Dag 4 på Færøyene

Lørdag 12. oktober 2024  

I dag skal vi til Nólsøy. Skal møte ved fergeterminalen senest 1215. Men før det skal noen av damene en tur på butikkutsalget som Snældan har i byen. Jeg går ilage. Astrid er sliten og orker ikke, slapper av på hotellet.

Innom Snældanbutikken ilage de andre når den åpner, men jeg blir ganske rask. Er stort sett samme utvalg jeg allerede har sett på fabrikken, men får øye på en jakke med lommer som ikke er så åpne.. prøver den, kjøper den (kalles impulskjøp, jeg er nr to i kassa) og kommer meg raskt ut igjen.

Litt usikker på om det var på Snældan eller på Navia det ble fortalt at disse genserene var strikket med kun ett trådfeste... Vel, som nokså erfaren (selvgod?) strikker, så må jeg sette litt spørsmålstegn ved det. Når man strikker med to farger så må det nødvendigvis bli fire tråder å feste. Hver farge får en oppleggstråd og en avslutningstråd. Underveis kan man jo skjøte ved å "tove" trådene sammen, det gjør jeg alltid selv når jeg strikker i ren ull, -null knuter eller trådfester underveis. Ok, var sikkert det hun mente, at alle skjøt er totalt usynlige.

Jeg har sett i butikkvinduet til Gudrun og Gudrun på tur opp og bestemt at der skal jeg innom på tilbaketuren, nå er der åpnet. Kjekt å få gå helt alene igrunn, mere ro i hodet, og føler meg trygg på hvor jeg er, ingen frykt for å gå meg vill. Ekspeditrisa lar meg få gå i fred og ro, får prøve uten innblanding (hater sånn "Går det bra"-spørsmål når jeg er i prøverom) og koser meg.

Det ble et nokså dyrt besøk da.. Dette er nemlig designerklær og noen mer "normale" ullklær.. men dyrt.. Det blir såpass kjøp her at jeg får et par sokker på kjøpet! 

For å ha det sagt: Jeg angrer ikke på at jeg tok den turen! Fant meg plagg jeg er fornøyd med og som ikke alle andre har.

Godt fornøyd tilbake i retning hotellet. Hadde ingen som kunne ta bilde av meg på denne benken.. Men hørte etterpå at det var noen andre som skulle fotograferes i denne, men som ikke kom seg opp. Glad jeg ikke prøvde, måtte kanskje ha meldt pass jeg også da.. 

Ja, fant fram til hotellet og legger igjen "dagens kupp". Astrid er fremdeles ikke i form, hun vil slappe av i ro og mak mens vi andre er på øytur. Ja, skjønner henne godt, føler ofte for å ta sånn "timeout", men jeg klarer jo sjelden gå glipp av noe jeg har lyst til, så da får jeg heller ta det som kommer i ettertid..

Møter opp i god tid på terminalen. Guiden lurte på hvem som var pensjonister.. Jeg hadde vel regnet med at billettene var ordnet på forhånd, men hun skulle inn og kjøpe... Ja, hva er jeg da... Er jo uførerpensjonist, men hva er jeg i Danmark/Færøyene da?... Betalte full pris på ferga i Danmark i sommer (sikkert dumt) siden jeg ikke visste... 

Vet ikke helt hva jeg gav til kjenne her og slettes ikke hva som ble billetten, men jeg kom om bord i ferga og turen gikk uten billettproblem...  Tre biler ble med på overfarten.

Vi er på tur ut havnen.. Tinganes midt i bildet under flagget.

Plutselig ser jeg en båt med norsk flagg og som det står Sortland på!!! Navnet Sunderøy er ukjent for meg, men morsomt med norsk flagg og båt fra nabokommunen hjemme.

 

Morsomt med tegn hjemmefra som dukker opp her, ja. I går la jeg ut bilder herfra på Facebook og fikk kommentar fra ei jeg kjenner i samme nabokommunen: "Jøss, e du i Torshavn? Vi kommer dit i mårra" skrev Linn. Jeg tenkte at de var på ferietur og jeg svarte at vi skulle på tur til Nólsøy i dag og reiser hjem i morra, og hun ønsket oss god tur.. Liten mulighet for å treffes da, men moro at vi er her samtidig. 

 

Så oppdager jeg plutselig at hun (Linn) har lagt ut bilder fra Tórshavn på Facebook og hun skriver: "Bunkring i Tórshavn, og jaggu ble det tid til en liten sightseeingtur"

 

Jeg legger sammen to og to og får (for én gangs skyld) fire, dette må jo være båten hun jobber på! 😀 Jeg sender pm med bilde av båten og spør om det var den ho var med å bunkra? Joda, det var det. Jeg skriver at hun var vel neppe om bord da vi gikk forbi og hun lurer på nårtid det var. Jeg skriver 1230 og da svarer hun: "Da stod æ oppi rorhuset og kikka på ferga". Ja, da kunne vi jo ha vinket til hverandre, jeg stod jo ute på dekk og tok bilder, men da visste vi jo ikke det. Moro uansett! Hallo Linn! ("vink") 😊

 

Inn mot kai i Nólsøy. Litt mye flo så litt av det nederste (L-en) av navnet er litt under i hav.. 

Vi går i land.. Tove har opptelling. Vi mangler ei.... Tove går om bord igjen for å se etter henne.. Det viser seg å være ei som gikk på do rett før vi gikk i land, de kommer tilbake i lag. 

 

Så er det ei som plutselig oppdager at hun har glemt vesken (eller var det sekk?) om bord i ferga.. Oh, skitt! Ferga skal jo gå igjen nå!... Bilene er kjørt om bord og alt er klart for avgang. Klokka er vel egentlig over tiden..

 

Jeg ville fått full panikk! Dama haster om bord igjen.  ... og kommer tilbake med den gjenglemte eiendelen. Jeg kjenner jo situasjonen på kroppen, det der er jo så typisk "Lisbeth på tur". Jeg tør nesten ikke føle på lettelsen for at det ikke var meg, for haaar jeg nå kontroll på alt? Sjekker sekk og lommer (for ørtende gang), -det gikk visst bra denne gangen.. 

 

- Nólsøy. Den laveste øya på Færøyene, høyeste punkt er kun 372 moh. Et viktig fugleområde, med sine anslagsvis 90 000 par hekkende sjøfugl. Av disse er det rundt 50 000 par havsvaler – noe som gjør det til den største kolonien av sådanne i verden – 30 000 par lundefugler og 100 par teister. Nólsoy har også Færøyenes eneste kjente bestand av ville frosker. Verdens største havsvalekoloni hekker på øya.

Den eneste bebyggelsen ligger nordvest på øya. Den 10,3 km² store øya har ca 250 innbyggere. En stor del av befolkningen arbeider i Tórshavn. Nærheten til Tórshavn bidrog i siste halvdel av 1900-tallet til å holde folketallet nokså stabilt på Nólsoy, til tross for sterk industrialusering og sentralisering.

Ruten mellom Tórshavn og Nólsoy har tidligere vært trafikkert av passasjerferger, senest av MS «Ritan», men fra 2010 av bilfergen M/F «Ternan». Overfarten tar omtrent 25 minutter. Det er få veier og lite biltrafikk på øya. (Kilde: Wikipedia).

Vi er i land på Nólsøy, ferga er på tur tilbake til Torshavn. 

Iøyenefallende dører her... Under restaurering eller nytt? Huset er nok gammelt i alle fall.. 

Men fin bakgrunn for å ta bilde tenker flere.. "Familiebilde", søskentrio (til høyre) med kone/svigersøster

 til venstre.

Etter lunch vandrer vi videre.. Ikke vanskelig å finne fram med slike skilt 😊

 

Vi skal spise lunch her..

Forventningsfulle...

Blir ikke skuffet. Shepherds pie. Brød til og salat av grønnkål og, ja, var det eple? Noe jeg ikke tåler (allergi) i alle fall, så tok bare kålen, men knall godt! 

Desseten er rabarbrasuppe. Krem av fløte (ordentlig, ikke sprayboks) og kavringkrøntsj serverer man seg med selv fra skåler på bordet. Supergodt! På Færøyene KAN de rabarbra! Som hjemme på 60-tallet!

 

Vår færøyske guide Ann sier noen ord.. I fin genser også i dag 😊

 

Dette er vertskapet. Et ungt par som driver dette stedet. Da jeg gikk måtte jeg berømme de for at de utnytter rabarbraen, rabarbrasuppa var supergod! De dyrker det meste av grønnsaker og urter de bruker i hagen sin! 😊

Vi tusler videre og treffer på denne karen. En som guiden vår Ann kjenner forstår vi. Hennes kusines mann, faktisk (håper jeg husker riktig!). Jens-Kjeld. Han kan svare på spørsmål om treet/plantene i bedet ved veien.. Prater lett forståelig dansk.

Etterpå får vi høre mer om han, at han har bodd her på øya i over 40 år, han driver bla med utstopping av fugler, har eget verksted til dette formålet. Dette er han så erfaren i at han kan gjøre det "med bind for øynene". Ja, bokstavelig talt, vi får vite at han nå er praktisk talt blind, ser kun skygger. Noe ikke jeg la merke til, men han er nok på kjent område, og kjente sikkert guiden godt på stemmen. Han er fugleekspert, driver med ringmerking av fugler. Var konservator av yrke, er vel pensjonert nå. Også god på småkryp. Tar turister med på ringmerking og div opplevelser.

Når jeg nå skriver bloggen sjekker jeg litt mer om han. Og oppdager at han nok er en adskillig viktigere mann enn jeg skjønte da. Han fikk Nordisk råds miljøpris i 2020.  Les gjerne mer her: Nordisk råds miljøpris Artikkelen er vel verdt å lese! :)  I oktober i år ble det utgitt ei bok om sommerfuglene på Færøyene hvor han er en av forfatterene.

Skilt på veggen til Muséet på øya. Her skal vi inn. 

Men først forteller Ann om nabohuset hvor mor og bestemor hennes har bodd (det med blå mur). Da moren var lita likte hun å være i hønsehuset sammen med hønsene. Så når hun ble lenge borte så var det bare å lete der. Anne peker og viser oss. Ann har ikke bodd her.

Slekta har visst hatt noe eierskap til det huset som nå er museum også (til venstre i bildet over).

Ovnen som ble installert i 1858. Den første på øya. Den ble kalt "kokemaskin" i de dager.. . Krakken foran ovnen er en (rygg-?) hvirvel fra hval.

Mye gjenkjennbart her for oss som ble født på 50-tallet (eller tidligere).

Jeg går opp trappen igjen. Smal og morsom trapp, står på skrå! 😊 (Foto: Janne Lillian Jakobsen). 

 

 

En litt eldre utgave enn mine pfaff-maskiner (selv om min eldste er over 40 år). 

 

Vi rusler ivdere. 

 

Skjønner at vi er midt i slaktetida når vi kommer forbi dette på fortauet i gata... 

 

Enda tydeligere tegn her (Foto: Heidi Bollestad)

 

Spiser de smalahovde på Færøyene også? Dette kan vel tyde på det.. (Foto: Heidi Bollestad)

 

Byporten. Kalles også Æresporten. Guiden vår Ann blir "beordret" til å ta bilde av oss alle her med reiseleders mobil (og jeg spør om hun vil ta bilde med min mobil også, dette ble bildet, tusen takk!).  

 

"Portalen" har ei litt morsom historie,.. fra veldig gammelt av. En blåhval ble felt og brakt til land. Men hvem eide den da? Fiskerene som fanget den? Eller danskene som styrte? Tror det var fiskerene som vant til sist etter en lang rettssak, men da var uansett tiden gått så lenge at hvalen for lengst var gått i forråtnelse og ingen fikk spise eller få fortjeneste av den... Men beinene var selvsagt intakt og kjevebeinene ble mange år senere brukt her! Den ble satt opp midt på 1970-tallet, da dronning Ingrid besøkte Nólsoy. 

Litt "gatekunst" finnes også her. 

 

Litt mer...

 

Færøyenes mest kjente båt: Diana Victoria, bygget i Torshavn. Båten som Ove Joensen, på tredje forsøk, klarte å ro herfra og til Danmark med i 1986.  20 fot. Over 900 nautiske mil. Turen tok 41 dager. De to første forsøkene (1984 og 1985) hadde han med en kattunge på turen, måtte jo ha noen å prate med, fortalte han selv. Siste gang var han helt alene, måtte ta til takke med å prate med fuglene han traff på på turen.

Ove døde dessverre året etter i en drukningsulykke, 38 år gammel. Han ble funnet etter to dager. Han var visst glad i det sterke, periodedranker antydet guiden vår (hun kjente han), så det kunne muligens være medvirkende til drukningen som skjedde på hjemtur etter ei natt i bygda Runavik. Han hadde slått hodet (falt?) og var antakelig bevisstløs da han havnet i havet, var konklusjonen, han var ellers en god svømmer.

Fin artikkel om han her: One rower, two cats, 900 miles

 

 

Hvert år i august minnes folket i Nólsoy helten sin ved å feire Ove-festivalen (det færøyske ordet er Ovastevna). Den arrangeres andre helgen i august. Her er en minnestein. Ove ligger begravet på kirkegården her på Nólsøy. 

 

Så har vi ei skikkelig gammel historie. Litt grotesk, kanskje....   Skal ha skjedd her vi står nå... 

 

Iallfall: I sjørøvernes dager så hadde innbyggerene her alltid en mann på vakt opp i fjellet som kunne varsle i god tid når sjørøvere ble observert å nærme seg ute i havet. Da evakuerte alle til ei godt skjult hule et stykke opp i fjellet. 

 

Så var det en (vakker?) dag at det ble varslet: Nå kommer sjørøvere!!! Kona satt og strikket og mannen hennes sa at nå MÅ du komme, vi må dra opp i hulen! "Jada, skal bare gjør ferdig omgangen" svarte kjerringa (noen som har hørt dén før?). Gubben sprang avgårde mens hun fortsatte omgangen. Da omgangen var ferdig sprang hun med strikketøyet over gata og gjemte seg i kjelleren i et hus der. Sjørøverne kom, og en av dem oppdaget nøstet som lå igjen. Det var da bare å følge tråden over gata og til gjemmestedet. Kjerringa ble funnet og voldtatt og sjørøveren skar av henne det ene brystet som trofé. Kom stolt tilbake og viftet med troféet til de andre sjørøverene som ikke var like begeistret... De beordret han tilbake med brystet og ei krukke med "vidundersalve". Tross salven fikk kvinnen likevel betennelse/koldbrann og døde. 

Men historien er sann får vi vite, beviset er krukken med vidundersalven som nå står på muséet her på øya!!! 😃

Dette må vel kunne kalles gjenbruk? 

 

Til minne om Nólsoyar Páll, Færøyenes nasjonalhelt. Savnet på havet i 1809. Han var sjømann, båtbygger, oppfinner, bonde og nasjonalskald (Fuglakvæði). 

 

Vet ikke helt hva dette brukes til, måtte bare ta bilde! 😀

 

Ja, det går fortsatt i elinger. Og godt med vind.. Ikke uvant for oss nordlenninger. 

 

Sauer midt i "byen" (bygdesenteret) også. Kun en av de som verdiget meg et blikk! ;)

 

Mere "husdyr" i gatene! :)

Tilogmed denne høna med to unger :)  

 

Så flotte gamle steinbygninger i bakgrunnen der..

Vi har jo litt tid til overs... Siden sesongen for butikken med lokal kunst er over, så er den stengt... :( Vi starter på det som sikkert kunne bli en fin sightseeingtur.. Fin vei, kan jo gå et stykke.. Vel, det er kaldt, det er vind, og hvor langt kan man egentlig gå... på den tiden vi har.. hva kan vi se..?

Ok, da snur vi! 😊

 

De fleste går rett tilbake til venterommet på fergekaia. Jeg og et par stk til følger på guiden vår... til et annet utsiktspunkt. Nærmer oss steinbygningene vi så på et tidligere bilde..

Her ser vi det fra andre siden. Bygdesentrum i bakgrunnen, der tidligere bilde er tatt fra. 

 

Ann tar bilde av utsikten. Jeg tar bilde av henne.. Føler at vi er litt "ytterst" på en måte... 

 

Andre veien! Tar bilde inn mot bebyggelsen. Vindkraftverk her på øya også, ser jeg nå... Ja, ikke stor risiko for mangel på vind her..

 

Ann viser meg på sin mobil hvordan det var for få år siden, I dag er det rast helt sammen. Sterke krefter har vært i sving. Ikke mye som stopper havet. Akkurat som med vulkaner. Naturkreftene er vanskelige å kjempe mot... Det ser ikke ut som på bildet her lenger.. 

 

Alt er rast sammen, bare steinene ligger igjen som ei ur.. (rett under vindmøllen)

 

Men ok, fortsatt mye fasinerende å se. Havet jobber fremdeles..

 

Jeg tar veien videre til fergeventerommet alene når jeg skjønner at guiden tar i retning kirkegården der stien/veien deler seg igjen. Har jo fått vite i forkant av reiseleder at Ann ville ha ei stille stund der, med sine. Utrulig at jeg fremdeles føler meg trygg på hvor jeg er.. og hvor jeg skal! Hvis ikke hadde jeg nok uansett "hengt meg på" og ikke ikke sluppet guiden av syne ett sekund 😄

 

Litt ventetid på ferga. Ja, det ble fire biler i fergekøen når vi skal tilbake. Her rygger man inn i fergekøen, og rygger om bord. Og får kjøre framover ut! 😊

 

Tilbake på hotellet. Ordne seg til avslutningsmiddag. I morra er det hjemreise....

 

Middagen skal spises på det opprinnelige Hotell Djurhuus 😊

 

Ikke store lokalene.. Vi blir plassert ved to langbord nede og resten (meg inklusive) må opp trappa og eget bord der. Koselig der. Strikkegruppa er et flott gjeng hvor ingen "klikker", alle omgås alle. Sosiale og flotte folk alle som en! (kanskje unntatt meg da😉) 

Astrid reagerte på at hun fikk litt mindre rødvin i glasset enn dama før henne. Ville jeg også gjort.. Men hun sa fra (ville neppe JEG gjort!). Da fikk hun forklaring om at flasken hun fikk av i første glass gikk tom, og de hadde ikke mer av den sorten vin, .... - men hun kunne få en annen vin istedet...? Hun sa selvsagt JA, og fikk et nytt glass til! 

 

Stemnimgen er på topp! :) 

 

Helt klar for middag!

 

Åhhh. snakk om langtidsstekt fantastisk mat! :). Vi fikk riktignok servert ei tom mugge (!) med saus, men nok av saus hos de andre ved bordet, så intet problem. Nydelig servise i porselen, French Garden fra Villeroy & Boch!😊

 

Desserten! Noe rabarbragreier igjen! Men god krønsj! Gir meg ende over! Tenk for en ressurs vi har her hjemme! Rabarbra som vokser over alt, også her i nord! "Gratis og franko", hvis man bare har en liten plass i hagen. Ja, har jo alltid brukt den selv, men er så disapointed over at reiselivet ikke (iallfall knapt) bruker den i våre tre nordligste fylker. Rabarbra som jo kan vokse i alle hardhetssoner! :) 

Når middagen er over.. så blir det valgets kval... hjem til hotellet og ta kveld eller? Jeg tør som vanlig ikke risikere å gå glipp av noe... Kvelden er jo ennå ung (godt argument!). Men Astrid vil ta kveld og går hjem. Jeg vet (føler meg sikker på) veien hjem så tar sjansen på å gå rett over gata med noen av de andre til "neste stopp"! 

Ikke noe å si på utvalget... 

Tilbud!!! 😃 Nei, TO liter øl (billigste alternativet) blir nok i meste laget på lille meg :) Det ble en GT istedet. Egentlig en sommerdrikk i mitt hode, men den gikk i kroppen helt greit! 😉

Tove reiseleder, er selvsagt med. 

Ikke mange på denne turen som er fra nord for polarsirkelen. Men her har vi to av de 😊

Nei, er vel bare å ta kveld, hjemreise i morra.....