Kina 2015

Starter med bilde av "gjengen" på den Himmelske Freds Plass (klikk bildet, og klikk igjen, for å forstørre 2 ggr)



Så tar jeg turen helt fra begynnelsen:

28/1-2015
Vi hadde valget mellom USA, Vestkysten (San Fransisco, LA, Gran Canyen, Las Vegas mm) med Kom og Dans, eller Kina med Per Arild..  Vært i begge land tidligere, men begge turene nå går til nye steder. Kina vant! Mindre gruppe og billigere tur. Mindre køståing og mer utbytte! ;)  Kina i 2011 var fantastisk!!! (USA i 2009 og 2010 var opplevelser for livet de og, men blir ikke helt det samme når gruppen er så stor at det blir TRE busser.. )

Vi skal reise ilage naboen vår, Astrid, som er både nabo og venninne av meg og søskenbarnet til Mareno. Blir trivelig :) Fikk oss billige billetter t/r Gardermoen på nyttårssalget hos Norwegian.

Påmeldingsskjema og passkopier sendt 24. SEPTEMBER 2014. I dag, 28. JANUAR, kom det mail fra Hu Ying i reiseselskapet, Mitt Kina. Sitat: "Hei. Dere har meldt dere på overnevnt reise for en god stund siden. Det kreves depositum for å kunne beholde plassen, og depositumfakturaen ble sendt dere like etter påmeldingen var mottatt, se vedlegg.

Ifølge regnskapsføreren har vi per i dag ennå ikke ha mottatt innbetaling av fakturaen. Kan dere vennligst gi oss en rask tilbakemelding om dere fortsatt vil være med på turen? Om vi ikke hører fra dere før fredag, forstår vi slik at dere ikke lenger vil være med." Sitat slutt.

Ok, da er altså "Lisbeth på tur" i gang allerede, i god tid før avreise denne gangen. Avreise er 27. mars. Var 100% sikker på at depositum var betalt for tre måneder siden. Jeg som attpåtil drev og maste på Astrid at hun måtte betale, så jeg skulle være sikker på at hun ikke glemte det av... Men nå har jeg sjekket kontoutskrifter og kan ikke finne noe beløp som tilsvarer depositum ut av noen konto i det aktuelle tidsrom. Jeg har rett og slett ikke betalt depositumet!! Da var det bare å gå i nettbanken og betale ut "på nytt" :(  Føles som jeg har "mistet" noen tusenlapper nå ja :(  Jaja, bare to måneder igjen.

Foreløpig program, grovt skisset:


16/2-2015
Idag kom faktura på sluttbetalinga. Bare vel en måneds tid igjen. Astrid har vært og fått vaksiner opp og i mente. Hun er godt sikret. Både mot tyfoidfeber mm. Jeg (og gubben) har de vanligste. Harvix og trippelvaksinen (eller er vel muligens mix av 4 vaksiner nå). Er ikke KRAV om noen vaksiner til Kina, men kan man unngå å bli syk på tur, så er jo det det beste.

Nå skal nye scannere testes ut på Gardermoen. Kanskje vi må innom en slik? Denne er identisk med den vi ble avbildet i på Schipool da vi kom fra Sør-Afrika. Knips, ferdig!


Tenk vi skal nesten til Tibet også. Iallfall skal vi nokså nært. Shangri-la. Tibetansk område, men ikke innenfor grensa til landet Tibet. Og helt opp på 4500 meter over havet.

18. mars. Vi ble jo litt forskrekket her tidligere da vi fikk mail med beskjed at vi måtte sende passene våre til Mitt Kina (reiseselskapet). Kina krever nå originalpassene, det holder ikke med bare passkopi slik som forrige gang vi reiste, for å kunne gi oss gruppevisum til turen. Jeg sendte passene (rekomandert) i god tid før den 18., da Hu Jing skulle på ambassaden med de. Den 18. er i dag, og nå har han vært der. Vi fått ny mail, vi kunne ikke få gruppevium da det var feil i passnummer i "invitasjonen".. Tar tid å få ordnet ny "invitasjon" og få godkjent gruppevisum, så for sikkerhetsskyld er det besluttet å søke visum for hver enkelt av oss.. Så nå må vi sende inn en del opplysninger og foto av oss selv til det bruk. Det skal ikke være enkelt! :( Trodde "sinnet" etter Fredsprisen hadde lagt seg nå. Da vi reiste til Kina i 2011, ett år etter Fredsprisen, gikk det jo likevel greit med kopier. Husker vi var engstelig da pga at Mareno jobbet som journalist.. men alt gikk greit den gangen..

19. mars. Ny mail fra Per Arild hvor han bla skriver:
Kl. 0351 i natt kom ny invitasjon fra Kina, med korrigert informasjon!
Det betyr at Ying besøker den kinesiske ambassaden i dag og vårt gruppevisum vil bli utstedt. Vår Plan B trenger dermed ikke å fullføres (riktig ennå J ).
Takk og pris! Da er det bare å hive seg i pakkingen. 8 dager igjen! :)

23. mars. Først melding at "Invitasjonen" er kommet, og noe senere: Ambassaden sjekka infoen mens Ying venta og den ble godkjent.... VISUM HENTES TORSDAG!  Grunnen til feilen var at TO stk hadde fått nytt pass etter at de ved påmelding til turen sendte passkopi til Mitt Kina.. Dermed stemte ikke passnumrene som ble oppgitt til invitasjonen, lenger.


24. mars. Kjørte Astrid til legen i dag. Kraftig influensa. Tydeligvis ei vaksine som hun virkelig BURDE/SKULLE ha tatt! :(  Hun har hatt 40 i feber. Jeg tar ingen sjanser, så emballerte meg med tubehals om nese og munn. Hosting kan nok fort gi basselusker i fri flyt i en liten bil... Tenkte ikke helt over hvordan jeg så ut, før jeg måtte stoppe for noe veiarbeid og mannen som da ble stående rett ved siden av bilen min stirret på meg med store øyne!!! Gjett om ei som var rask å dra ned halskragen! :) (men den kom opp igjen da vi kjørte videre)

Legen frarådet Astrid å dra og skrev bekreftelse til forsikringsselskapet på at hun ikke kunne dra av helsemessige årsaker... Stakkars Astrid, sa Marian da hun hørte det. Ja, stakkars Astrid :( Hun er riktignok såpass syk at akkurat nå bryr hun seg ikke så mye, Første "Pri" er å bli FRISK, sier hun! Og heretter skal hun ta influensavaksine HVERT eneste år!! Men skikkelig trasig å uheldig å bli syk nå. Og Gubben og jeg krysser fingre og tær for at VI holder oss friske, både fram til, og i løpet av turen! :)

Så fikk vi kopi av gruppevisumet på mail i ettermiddag! Hurra, den saken ute av verden iallfall. Vi er fremdeles litt engstelige for hindringer på veien til Evenes natt til fredag. Tjeldsund Kro og Overnatting hadde fullt, så det nytter ikke å kjøre dagen før heller. I går var veien stengt i over to timer i Langvassbukt pga en trailer. Værmeldingene er heldigvis ganske bra...


26. mars. Mer spennende enn jeg liker dette her. Snøkaos i sør. Gjør at flyene fra Evenes er forsinket. Spent på morradagen, vi skal jo lande i Oslo, OG rekke flyet videre til Helsinki.. Spennende nok om vi kommer oss til Evenes til flyavgang.. Hengervelt i Langvassbukt i dag og stengt vei, og stadig vekk stengt i Kåringen pga utenlandske vogntog på kryss og tvers.. Krysser fingre..
"Ferdigpakka". Mareno 14 kg, jeg 14,80. Men selve kofferten MIN er et helt kilo tyngre enn hans (og tilsvarende større!), ergo har æ pakka mindre i vekt! :)  Å Æ e den som har med solkremen, plaster, smertestillende, kleenex, lesestoff, telys, mmm, å da har æ attpåtil kun med EI handveske!!!! :(  ;)
Skulle egentlig hatt med strikkinga, men blir neppe nok tid til strikking til å veie opp for vekt og plass..  Her teller all plass og alle gram.. Så gir avkall på strikkinga med tungt hjerte.. :( 
Kjørte hjemmefra med totalt en times margin. En halv time til parkering og en halv time til (normale) forsinkelser på veien. Definitivt for lite hvis et vogntog sperrer veien akkurat når vi kommer. Kan ta to til tre timer før det da er klar vei igjen. Vi lever livet farlig... tar sjanser.. det går som oftest godt.. Men kan fort koste oss noen ti-tusener.. hvis vi misser flyet..

Gubben har sovet et par timer, nå må han kjøre hele veien til Evenes. Ca tre timer. Æ har tatt mæ "flymedisin", som vanlig. Han påstår han er om mulig enda trøttere nå enn før han la seg.. jaja. Kina: Here we come! :)

SELVE TUREN: Tar som vanlig forbehold om "små feil". Slik som feil rekkefølge, glemte detaljer, overdrivelser, underdrivelser, tapte poeng, subjektiv oppfatning, litt "pynting" på ting, feile navn, feile stedsangivelser, feile personer, feil husk rett og slett! Hodet mitt er ikke helt på stasjonen for tiden.. Arrester meg gjerne! :)

Dag 1, fredag 27. mars, Avreise og reise
Kjørte hjemmefra  0130. GPS-en beregner ankomst 0400. Flyavgang er 0630. Stort sett bare vi og trailere/vogntog på veien. Jeg som ikke trodde de store bilene kjørte på natta! Trodde sjåførene sov da! Greie kjøreforhold. Tørre, bare veier. Frokost på Evenes. Med kakao! :)

Ankom noe forsinket Gardermoen og ble sittende i flyet. Der var ingen til å ta imot oss! Verken mannskap eller trapp! Mens vi venta kunne vi observere tilstandene... Tydelig at det hadde vært kaos dagen før, denne bagasjen har nok stått ute ei stund...

 Noen hadde jo tilbragt natta på flyplassen... og noen sover ennå! :)

TV2 har fremdeles kameramann og reporter på plass
Vi sjekka flyet til Helsinki og fant ut vi hadde innsjekk på D, stod lenge der og venta.. Foreløpig bare innsjekk til Emiratene der.. Men så hadde Per Arild stilt seg opp på H, aller nederst i hallen. Der det var stilt og rolig. Vi fant han tilslutt :) Da vi kom dit traff vi igjen flere kjente fra forrige tur og dansekjente. Åpna innsjekk 1115 (på D), boarding 40 min før avgang. Avgang ble en halv time sein fra Gardermoen, men vi tok det visst inn igjen.. Fikk oss en halv tallerken suppe og ei øl før vi måtte springe til boarding :)

Klar for avreise! Foto: Per Arild Gjerde

Jeg fikk jo ikke sjekka inn før vi dro hjemmefra. Mulig nettet var for tregt (ikke akkurat uvanlig hos oss), kom ikke inn på linken iallfall. I Oslo fikk vi sjekka inn helt fram, men fikk opplyst at vi kun kunne få sitte ilag fra Oslo til Helsinki, videre var det ikke mulig. Lengste biten... Høvelig panikk hos meg da... Takk og pris, fikk sete ved siden av Veronica, da var turen berga.

Prøvde få sove litt underveis, og sov nok litt. I små doser og ikke særlig behagelig. Men noe er bedre enn intet, alt teller når man er i underskudd.. 

 Nærmer oss målet..


Ankom Chongqing på morrakvisten. Kontroll av Visaet (gruppevisum), vi stiller opp alfabetisk!

Da Astrid besluttet å bli hjemme, tenkte jeg at JEG hadde nok reist uansett. Hun var jo på bedringens vei.. Men må nok innrømme at hun nok tok et klokt valg. Og hadde hun reist, så hadde hun antakelig ikke kommet inn i Kina. Vi måtte gå gjennom ei sluse hvor det stod skilt at man måtte gå saaakte, fordi det ble målt temperatur.. Og en i følget vårt ble tatt ut til egen sjekk, det ble oppdaget at han svettet litt i meste laget (i panna). Men han hadde heldigvis ikke feber, så han fikk fortsette. Ebolaredselen er nok fremdeles gjeldende..

Så var det noen som ikke fikk bagasjen sin.. Vi måtte tilslutt bare dra uten den..  Gregar og Turid bla.. Vår var heldigvis kommet riktig fram, men følte med de som stod uten.. Bank i bordet! Vi har til dd fått all bagasje dit den skulle og i tide.

Hjemme er det ennå kveld... Vi har fremdeles en hel dag med opplevelser foran oss før vi kan sove..

Dag 2, lørdag 28. mars
Dali, vår hovedguide som skal følge oss på hele turen, i tillegg til lokale guider rundt om, var kommet i forveien og møtte oss på flyplassen. SÅ kjekt å se ham igjen! Mulig han (også) er blitt 4 år eldre (50 nå), men helt lik seg. Rød jakke som sist, lett å få øye på! :) Fremdeles Kinas beste guide! Jeg kødder ikke! :) (kommer tilbake til saken senere i bloggen). Dali tilhører Han-folket, Kinas største folkegruppe, ca 92% av kineserene er Han.

Chongqing. Kinas største by, 33 millioner innbyggere. Verdens største by. Eller en av verdens største byer. Kommer litt an på hvordan man beregner innbyggertallet.. Om forstedene tas med... Definitivt stor by uansett! I Chongqing fikk vi lokalguiden Peter, som gjentok seg selv hele tiden. Noe irriterende må jeg innrømme... Men ikke verre enn at jeg stod det over :)

På sommeren blir temperaturen 40-45 grader celsius her. 30-35 på natta. Og kaldt på vinteren. Men det er sjelden sol her får vi opplyst..  Kvinnene er hvite i huden, forteller guiden. Nå er det vår, akkurat passe for oss nordboere. I Chongqing er det (omtrent) bare biler, ikke sykler og motorsykler.

I mathallen solgte de alt  mulig av kjøtt, fisk, grønnsaker, krydder og noe husholdningsartikler..
Kanskje ikke helt den "standaren" vi er vant til hjemme.. Her røykes det bak disken bla..

Foto: Mareno
Og folk tar på kjøttet og vurderer det, også uten å kjøpe... (og en av "våre" gjorde det samme...) Men som Mareno sier: Det har vel lite betydning når det skal steikes/grilles før bruk uansett...
Foto: Mareno

Det var utrolig mye flotte grønnsaker. Skikkelig fersk (rosa) ingefær f.eks.. Det får jeg ikke hjemme..
 

 Og frukt.

 Bakverk og div..

   Og alt mulig slags fugler og dyr...  

 Nevner ikke hva dette får meg til å tenke på.. Har lite peiling på "slakt" å sånn....så... ;)


Innsjekk på Days Inn Business Place Hotell. Husker ikke etasje- og romnr. De BLÅ bildene er bare sånt som skjer.... Jeg kommer stadig borti rullehjulet eller annet på kameraet, så plutselig er innstillingene helt på "avveie"...



Bryterpanel og kontakt på hver side av senga. Det viktigste nesten, på hotellrom nå til dags: Kontakter! Bør være (minst) en på hver side av senga, og et par til. Med to mobiler (tre hos oss da), to nettbrett, to -tre kameraer som skal lades... Smartklokka til mobilen og smartbandet la jeg faktisk hjemme.. Men Kina har skjønt det. 5-6 stikkontakter på rommene på alle hotell vi bodde på. Kontakter som var kompatible med våre støpsel.. Kina har ellers trepolet støpsel/kontakter. Vi opplevde det samme i Sør-Afrika i fjor. Og Cuba året før. Kompatible kontakter på hotellene, og 4-6 var regelen. Her har norske hoteller noe å leve opp til. Har ofte opplevd altfor få kontakter på norske hotell.. Og som oftest ingen eller maks èn ved senga..



En liten hvil på rommet før vi drar ut til lunch i halv-ett-tida..

Noen vinket til oss fra balkongen :)
Foto: Mareno
Etter lunch drar vi til Huangjuepeling Art Street. Et 1,25 km langt gammelt industriområde, malt om til et enormt kunstverk! Hele 37 bygninger! Går den blå byen Sortland en høy gang!:)




Spaserte langs gaten her og fikk mange inntrykk.


Vi spaserer litt rundt i byen. Roy Tore bruker fingerspråket, det går bare godt :)
Foto: Mareno

Joda, Hennes & Mauritz i Kina og. Tror ikke noen av oss gjorde noe handel..


Foto: Mareno





På lokalt marked. Masse spisendes... Krydder i tørre og "våte" varianter, fugl, fisk, tang, og "proteiner" (larver)!





Noe slags deig de "jobber" med her. Elting med digre klubber! :)

Morsomt innslag i gatebildet. Her kunne man slenge seg ned ilage "familien"


Middag i dag ble "Hot-Pot"!! Sterk mat. STERK mat!! Vi er ganske langt sør i Kina. Langt unna Beijing. Maten her er annerledes. De er mye mer glad i chili, ingefær og sterke krydder. Hot-Pot er ei gryte med chilikrydret olje. Den er delt i to med en vegg i midten. Ene siden er skikkelig sterk (den med all chilien i), oljen i den andre siden er noe mindre sterk. Man hiver oppi det som man vil ha, og lar det ligge til det er stekt. Blir ganske HOT bare av å steke i den oljen. Men så er det et helt bord med div sterke krydder og krydderblandinger, hvor man henter det man vil ha. Her ble det litt heftig brennefølelse i munnen for noen.. Jeg synes det var supert! Elsker sånt! :

Kjøtt og grønnsaker ligger klart. Bare å plukke i gryta!

Noen av oss ved middagen..
Foto: Mareno

Foto: Mareno


Foto: Mareno






Så til Folkets Plass, -People Square.. Square performance..

Er jo 28. mars i dag. Earth Hour 2015. Det foregikk vel sånn omtrent samtidig som vi var her og dansa, tenker jeg.. Vi var iallfall ikke på hotellrommet og hadde på lys!!! :) Men tenkte ikke på det akkurat da, så aner ikke om andre i Kina fulgte med på det heller...

Koste meg her, jeg! :) Takk for dansen Per Arild! :) Kinesere danser i bakgrunnen..


Tilbake på hotellrommet og "oppsummering" av dagens skader...
Mareno er blitt solbrent. Men er hvit der stroppen til kameraet har vært..

Jeg presteerte å stuke midterste tåa i en stolfot, så neglen sprakk.. Men det gikk høvelig bra.. Randi var nok mer uheldig, da hun gjorde omtrent samme stuntet... Hun traff MELLOM to tær, og fikk blå både tær og deler av foten... 


Tar tilslutt med noen "hverdagsbilder" fra dagen idag...




















Foto: Mareno


Første dag i Kina er over...

Dag 3. Søndag 29. mars.
Dagen til fri disposisjon. Eller... Man kunne velge å dra på opsjonstur. Vi så gjorde. Utflukt til Baisha. De fleste gjorde det. Et par stk valgte å stå over og heller tilbringe dagen på egen hånd.

Avgårde med bussen på morran. Til tross for alle mine dobbeltsjekkinger når jeg skal noe, så presterte jeg å glemme kamera på hotellrommet. Det stod på lading. Oppdaget det akkurat da det var for seint... :( Arghh!! Mareno er så vant med mine "hvor har æ..???!" at han ikke reagerer lenger.. han vet at i 99% av tilfellene så går det fem sekunder og så kommer det et "åh, der har æ det!", da er det gjerne i en annen lomme, i setet, på hodet (brillene) eller annen naturlig plass... Men kameraet VISSTE jeg stod i laderen da jeg kom på det.. Ingen andre enn meg selv å bli sint på heller... ;) Jaja, Marenos bilder og mobilbildene mine får duge..

Køkjøring ut av Chongqing. Regn i luften, men det gikk fort over og sola kom fram.
Foto: Mareno
På første "do-stopp" kom sola fram, nydelig vær resten av dagen. 

Framme i Baisha og vi starter vår spasertur.  Et lite gatemarked. De hadde bla litt utvalg i levende sjømat... Syntes litt synd i skilpadden... :(


Dette er tang

Foto: Mareno



Rotet litt på gårdagens blogging, så har flyttet over hit noen bilder som jeg hadde lagt til der, men som skulle være her.. :)


I gatene: Alle stirrer på oss. Vinker til oss. Vil ta bilder av oss. MED oss. Særlig med Håkon, som er tenåring og i tillegg til å være høy og ha "hvit" hud, har litt rødlig hår! Snakk om å være omsvermet! :) Jeg ble jo rent misunnelig ;)




   Håkon er populær også blant "gutta".. :)

Fikk bittelitt oppmerksomhet jeg og.. ;) (til tross for min lave høyde, mørke hår og brune øyne...) 
Foto: Mareno
 Og så måtte bildene sjekkes... ;)
Foto: Mareno
 Fersk ananas

 Noen av gruppa var tøffe og tok utfordringen fra kineserene, her testes ferdighetene! :)

Den største forskjellen jeg legger merke til siden forrige besøk i Kina for 4 år siden, er mobiltelefoner. Da var det ikke mange kinesere med mobiltelefon. Noen var det, men ikke mange. Nå har absolutt ALLE kineserene det. Ikke bare ungdommen, men godt voksne og tilogmed de eldre. Guiden forteller at her skifter de til ny mobil hver MÅNED!!! Hmm..skjønner ikke at de gidder. Men her går de med mobilene i handa hele tiden, taster mens de kjører, når de går, og de sitter OVERALT med mobil i hånda. Iallfall i byen. Tror faktisk de er verre enn meg... ;) 

Vi spaserte oss en lang tur og så på gammel bebyggelse. Den forsvinner fort nå etterhvert som byen ekspanderer.   Fint å rusle her.
Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno
Ganske morsomt å vandre oppover her... Mye mopedtrafikk her... Og vi ble jo lagt merke til.. Jeg observerte etterhvert at det var mopeder som kjørte opp og ned.. flere ganger.. Hehe. Og noen andre la merke til folk som stod klar på trappa og ventet på at vi skulle komme forbi.. ryktene om oss gikk tydeligvis fort! :)  Og folk smilte og vinket til oss. Noen sa Hello, og Bye, bye..  
Foto: Mareno






Foto: Mareno
Foto: Mareno
Først oppdaget jeg denne katten. Vel, finnes jo folk i Norge og som har katt i bånd. Iallfall når de går tur...

Føltes noe verre da jeg noen ti-meter senere oppdaget denne karen. Han er tydelig utviklingshemmet (heter det det ennå, eller blir jeg arrestert?), og han SITTER I BÅND!!! Det var flere av oss som reagerte på dette. Men vi er i Kina...



Foto: Mareno
 En liten pust i bakken. Og noe kaldt å drikke. Det tar på å gå og gå.. ;)



Byen vokser nærmere... 

Kan være riktig så idyllisk i Kina også. Takk til den som tok bildet med mobilen min, husker dessverre ikke hvem... :(


Denne karen var ikke redd for veps/bier... Jeg er (som de som kjenner meg vet..).., så jeg holdt meg på det jeg følte var trygg avstand.. Vet ikke helt hva han holdt på med, men han styra med de både da vi gikk opp og da vi kom på tilbaketuren..
Foto: Mareno

Foto: Mareno


Dette er "leke-penger" som selges for at folk skal ha å gi til sine døde... 

 

 

  Vet ikke hva situasjonen var, men tydelig at både Mareno og kineserene fikk seg en god latter.. :)

   Dette er vel Lunch.. Noen av gjenget..
Foto: Mareno
Foto: Mareno

Foto: Mareno
 Noen bilder langs elva...og tur tilbake til Chongqing
Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Fint plantet langs veiene

 Her er inngangen til en tunnell.

 Det bygges og bygges. Høyt og stort.













Små "Kjøkkenhager" var det overalt hvor det var plass. Bla i veiskråningene ved flerfeltsvei rett nedenfor høyblokkene..
Foto: Mareno
 Skoene blir jo litt småstøvete av all gategåingen... Skopuss må til! :)
Legg til bildetekst

I 16-tida i dag fikk vi beskjed at den savna bagasjen var dukket topp. Lettelse i leiren, både hos de som savnet bagasjen, og hos oss andre på deres vegne :)

Noen av oss avslutta kvelden med ei øl på uterestaurant. Scotch. Denne flasken greide jeg velte akkurat da servitrisen satte den på bordet. Helt på automatikken grep jeg tak i den igjen i samme øyeblikk som den smalt i glassbordet! Det smalt noe skikkelig! Men berga både flasken og bordet... Ikke mye øl som gikk tapt heller, utrolig nok :) Jeg vakte selvfølgelig litt oppmerksomhet, helt i vanlig Lisbeth-på-tur-ånd! :)

  Gutta koser seg! :)





 Tilbake på hotellet kl 22. Opp tidlig i morra, bagasjen skal leveres 0620, og vi reiser til Dazu.

 Noen fler "Hverdagsbilder" tilslutt i dag og..
Foto: Mareno

Foto: Dali
Foto: Mareno

Foto: Mareno
 Noen sjarmører..





Foto: Mareno

Foto: Mareno
 Kineserene spiser visst alltid ute... virker sånn iallfall.. alltid noen som spiser på gata..





 En som leker med skikkelig gammeldags hjemmelaget bue.. :)


 Ei som tar livet med ro...


Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno
Dag 4. Mandag 30. mars.
Min blodige tå fra noen dager tilbake, fikk friheten i går kveld.. jeg tok av plasteret. Og det så greit ut. Den hadde sikkert godt av å få litt frisk luft.. Trodde jeg. Men såret gikk opp igjen under dyna, og jeg fikk blod på dyna og lakenet... Greit nok i Norge kanskje, men her i Kina er forholdene annerledes... Får man flekker på sengklærne, blod, sæd osv, eller sminke på puten, så blir man mest sannsynlig belastet for rensing..! Nå var gode råd dyre. Blodflekker er jo ikke bare bare å få bort! Men jeg hadde jo fått en flekkfjernersaviett på Finnair-flyet. Kunne vel være verdt å prøve. Verre kunne det jo ikke bli. Og under over alle undere! Flekkene forsvant foran øynene mine på ett-to sekund! Hokus-pokus! Helt utrolig! Noen tipset om at Enkelere Liv har sånne engangs servietter, bør vel bestille meg noen å ha i håndveska.. Jeg griser og søler jo så snart jeg får muligheten, så de kommer garantert til nytte :)

Forresten ikke bare rensing av sengeklær man må påregne å bli belastet for på kinesiske hoteller... Sånne ting som vi er vant til er gratis på hoteller ellers rundt om, må man plutselig betale for her.. Man bør ikke ta i bruk noe som helst uten å sjekke om det står pris på det først.. Ikke bare varer fra minibaren, slik som hjemme. Neida, teposer ved vannkokeren, tannkrem og saker på badet..


30 Yuan, koster denne. Det betyr ca 38 nok..

Ups, - Non Free! 10 Yuan pr tepose... (de orange)

Ok, ny dag og vi skal først til Dazu. Koffertene er i bussen, vi skal jo videre med fly til Shangri-La senere på dagen. Starter kl 07 og får med oss soloppgangen. Nydelig lys og sola var diger i dag! :)
Foto: Mareno

Får litt info av guiden underveis. Pr nu så har ca 20% av familiene bil i Kina. Noe mindre i Chongqing. Forurensning: Ca 200 (..et eller annet, husker ikke måleenheten) er lett forurensning, 600 er mye. På det verste ser man ikke folk på 10 meters avstand, forteller han.. Idag er det 70. Exellent, sier guiden! :) Og, ja, helt fint. Luften er uansett mye bedre nå enn for 20 år siden. Nå fyrer de med naturgass.

Kina har fremdeles befolkningsproblemer. I dag også litt omvendt problemstilling. I Kina pensjoneres arbeiderkvinnene når de fyller 50! Statsansatte kvinner ved 55. Menn har en pensjonsalder på 60. Det vil gi problemer i 2018 allerede... 20% av befolkningen er over 60 år nå. Nesten tre av ti kinesere vil være eldre enn 60 innen 2040 (FN-prognose), noe som vil få konsekvenser for den sårt tiltrengte arbeidskraften i landet. Kinesiske myndigheter revurderer nå regelverket rundt pensjonsalderen for å kunne gi mer fleksibilitet til de som ønsker å bli værende lengre i yrkeslivet. Myndighetene har åpnet for to unger nå, men folk vil ikke ha fler. Den gratis skolen er dårlig, god skole er svindyrt. 2500 yuan er vanlig lønn pr md, en pianotime koster 200. Kineserene sier sier (sitat Guiden):  - "One is enough, - 2 oh, no! 0 is better!" Bare 2% takker ja til barn nr to..

Facebook er blokkert (ja, det har vi jo merket. Også nrk.no, Google, Tvitter mm). Men det finnes en "backdoor".. eller fler.. (ja, det finner vi og ut etterhvert).

Her ligger det litt morgentåke. Fint det også.
Foto: Mareno
Foto: Mareno
 En liten stopp her..

De gærne har det godt! :) 

Brostein av takstein! :) 


Dazu. Skulpturparken i Dazu står på UNESCOs verdensarvliste. Wikipedia skriver:
"Dazu-skulpturparken er en rekke kinesiske religiøse skulpturer og helleristninger, påbegynt tilbake til 600-tallet og utført Under Tang-dynastiet og påfølgende århundrer. Skulpturene er påvirket av buddhistisk, konfuciansk og taoistisk tro."

I shuttlebuss (bil) siste biten.

Hugget i fjellet. Mange fantastiske figurer, som tatt ut av et eventyr!
Foto: Mareno


Vi fikk selvfølgelig et foredrag om figurene, betydning, historie osv. Fikk lite med meg, hadde nok med å ta inn det jeg kunne se ;)

Foto: Mareno
 Ikke alle var der i samme ærend som oss, noen jobbet!
Foto: Mareno

Vi kjører videre..
Foto: Mareno
Facebook ja... Det kommer man ikke inn på verken på gprs eller wifi fra Kina..  Men det går via omveier. Appen fqrouter bla.. den går via en sånn vpn-greie.. Kjempekjekt å få vite. Bare å laste ned appen da.. Eller... Nei...  Vi som har Android må jo bruke Google Play Store... Og Google er blokkert i Kina. Ergo ingen app... Hmm..

Lunch.. Ikke alltid risen kommer tidlig på bordet. Rettene kommer en etter en. Risen kommer ofte langt ut i måltidet. Men ikke be om/etterlys ris i Kina, det gir signal om at den andre maten er så dårlig at man vil ha ris istedenfor.. Jeg skippet risen stort sett hele tiden, hva skal man med den? Bare karbohydrater og volum som tar opp plass i magen for all den andre gode maten! :) ;)


Så til flyplassen. Og fly til Shangri-La. Må ha solbriller i 3200 moh får vi beskjed om. Mine solbriller (med styrke) ligger hjemme. På benken på badet, hvis jeg husker riktig.. ;)

Dali er klar med passene våre. 


Vel ombord :)


 Meget gode veier noen steder. Skal noe til å holde tritt med veksten i bilparken.. 
Foto: Mareno
 Høye fjell. Ja vi skal jo lande på over 3000 meters høyde over havet.

Sangri-La ligger på ei enorm høyslette.Fantastisk syn fra flyet. Men ikke like fantastisk å gå ned og lande der... Mye turbulens mellom fjellene tydeligvis. Var visst noen som ble dårlig av all hoppingen. Jeg likte meg ikke, men overlevde!

Framme på flyplassen i Shangri-La.

Shangri-La. 3200 moh. Ny guide. Djossi Nima heter han. Vi oppdager fort at han er (veldig) troende buddist! :) Han vil SVÆRT GJERNE fortelle oss om buddismen. Og gjør det. Hele tiden. Men han er en likanes fyr :)

Vi ser fort at befolkningen er annerledes her. De ser ikke ut som kineserene i Chongqing eller i Beijing. De ser mongolske ut. Tibetansk. De aller fleste iallfall. Litt Sightseeing først. Pr buss og føtter.

Her har de fått mange hilsninger fra (forhåpentligvis) fornøyde kunder :) 
Foto: Mareno



Foto: Mareno
Middag. Maten i dag skal være tilpasset våre sarte mager inntil vi har tilpasset oss høyden. Ja, vi er jo alle spente på hvordan vi takler høyden. Skal jo helt opp til 4500 moh er planen etterhvert.. I morgen blir det Yak-mat blir vi fortalt.. Høydesyken kan merkes på mange måter fortelles det hodebank, kvalme, dogåing, neseblod. Kan hjelpe å hyperventilere eller ta oksygen.. Vi vil få kjøpt oksygen før viskal opp på 4500 moh.. Kan muligens også hjelpe å hyperventilere litt som forebyggende.... hmm..

Gaflene var kun til å forsyne seg av fatene med... Vi spiste kun med pinner fra vi kom til Kina og til vi dro hjem igjen! :) 

Utsikten fra hotellrommet vårt.

Shangri-la Old Hotel:

Vi gikk oss en liten kveldstur. Carina, Randi og Tron og Mareno og meg. Innom noen butikker. Gutta handlet nødvendigheter som snacks og drikke, mens vi jentene gikk innom et antall skjerfbutikker... Mye fine skjerf/sjal i Kina. Ull, Kashmirull, silke og billigere stoffer. Flotte både til oss selv, men også som gaver til de hjemme..  Carina endte opp med å kjøpe muffe. Den passet jo helt utmerket til jakken hennes. Men Tron ble kald på hendene etterhvert, så han fikk låne :)

Det ble etterhvert seint og mørkt. Vi ruslet gjennom nokså døde gater hvor de drev og bygde opp igjen etter brannen på nyåret. Men så tempelet i det fjerne.

Kom til tempelet og knipset noen bilder før vi gikk videre. Nå var det kveld og på tide å returnere til hotellet..
Foto: Mareno


Alle som kjenner meg, kjenner min orienteringssans. Så mulig min opplevelse av denne hendelsen blir noe feil i forhold til hva som reellt skjedde.. Men min opplevelse er som følger:

Vi gikk "nedover" mot elva og tok av i retning hotellet. Trodde vi. Og, ja, det var vel forsåvidt riktig, bare at vi var ei gate lenger ned enn vi (de) trodde.. Skjønte etterhvert at vi gikk i parallellgata, men det var jo bare å ta av i tide.. Vi gikk og gikk. Skjønte etterhvert at vi nok hadde gått for langt uten å ta av ei gate opp igjen der hotellet var.. Randi og jeg var kommet et godt stykke forbi de andre (skulle sjekke neste kryss) da de andre fikk kontakt med ei ung kineserdama... Vi ble ropt tilbake! Det endte med at hun fulgte oss hele veien tilbake til hotellet! Snakk om service!


Tilbake på hotellet åpnet jeg døra til rommet vårt, og varmen slo imot meg! Skikkelig varmebølge som traff meg i fjeset allerede før jeg gikk inn i rommet. Opp med vinduet og lufte, samtidig som Mareno prøvde stille om temperaturen.

Godt å ta kveld. Måtte litt på nett (wifi, men ikke FB) først, sjekke epost å aviser, så slengte meg ned på senga. Og oppdaget at den "bølget"! Wtf? Jordskjelv? Nei, det gikk over etter noen få sekund... Nei, ikke jordskjelv. Gubben merket ingenting.. I ettertid, etter at andre nevnte at de ble sjøsyke, skjønte jeg at det nok var en reaksjon på høyden. 5 sekunder "bølging". Var ikke ubehag en gang, bare så rart at det "gynget", og det var så kort at jeg knapt registrerte det. Spent på fortsettelsen....

Stod forresten skilt med røyking forbudt, samtidig som det stod askebeger og ei eska med fyrstikker på bodret. Men skiltet stod på nattbordet, så mulig at de bare mente at det er forbudt å røyke på senga... ?

Noen ekstrabilder tilslutt i dag og..
Foto: Mareno

Foto: Mareno
Foto: Mareno
Foto: Mareno

Dette er ledninger for kommunikasjon, fortalte ene guiden da noen spurte om en lignende "krøll" her tidligere.. .... 

Det var dag 4..

Dag 5. Tirsdag 31. mars.

Har over 200 bilder også fra denne dagen.. Pluss Gubben sine... Ikke enkelt å få til blogg.. Særlig ikke når man heller ikke kan skrive kort... Misunner de som har evnen til å få sagt ALT med så få ord.. :( ..  Erfarte tidlig i livet at å referere ikke ligger for meg.. Hvis jeg ikke rekker å skrive ned ordrett ALT som blir sagt, så faller jeg ut.... Har overhodet ikke evnen til å sammenfatte.. Prøver skrive notater/stikkord når vi er på tur... kommer hjem og skjønner ikke "bæra" av hva ordene betyr... Og når mobilen i tillegg benytter seg av stavekontrollen så blir mine notater der totalt uforståelig... Vel, bare å gjøre det beste ut av det.. Her kommer dag 5, slik jeg greier sammenfatte det... ut fra "uforståelige" notater.. og bilder.

Tidlig opp i dag og. Ikke mye søvn i natt, vi hadde det glohett på rommet hele natta (ikke tenk koffert!)! Mareno gav beskjed i resepsjonen, de skulle sende en mann og se på det.. Får vite at Randi og Tron hadde det tvert motsatt, de holdt på å fryse "ihjel"! :( Var visst noen fler også som hadde problemer med temperaturen..

Kumlokket rett ved hotellet som jeg holdt på å havne nedi da vi gikk av bussen første dagen. Jeg så det ikke, og trådte med hælen rett på kanten av hullet, resten av foten bikket ned i hullet da jeg fortsatte steget... Greit at men ennå er sånn høvelig snop...  Lokket ligger på samme måte fremdeles.. 

Vi er første utenlandske gruppe i Shangri-La i år. Rart. Vi blir lagt merke til. Burma ligger "rett borti hugget her"...

Etter at Dali påpekte at man trengte solbriller i denne høyden, så måtte jeg jo kjøpe solbriller. Det ble handleoppgaven i går. Ikke mulig å få tak i med styrke (og slettes ikke progressive) så de måtte enten være så store at de gikk utenpå mine vanlige briller, eller så måtte det bli slike til å hekte på. Det ble det siste. UV-beskyttelse stod det på noen, andre ikke, men prisen tilsa vel at man ikke burde stole på dette uansett.. Men Dali mente at disse til å hekte på som jeg kjøpte, var ok... Jeg ser jo ut som et romvesen, men det får så være.. 

Etter frokost er det ut-på-tur. Utrolig mye å se underveis på disse bussturene våre. Men omtrent umulig å ta bilder fra bussen. Iallfall gjennom siderutene. Ofte er de skitne, eller det regner, og hvis ikke så blir det iallfall så utrolig masse reflekser. Og iallfall med sånt lommekamera som jeg har. Motivene blir også altfor fort borte når man kun ser ut sideruta.. Man får ikke tid til å forberede seg, slå på kameraet, før motivene er forbi. Litt lettere å få brukbare bilder gjennom frontruta, men det fordrer at man sitter fremst.. Og det er det jo flere som vil..

Forskjellig som krysser veien underveis.. 
Foto: Mareno
Foto: Mareno

Nasjonalparken først. Siste biten inn til området går i shuttlebusser. De står klare.

Vi fikk akkurat plass til alle i denne bussen. Midterste sete på hver rad er sånn "kino-sete" som man må ta ned for å sette seg, og som slår seg opp  (til siden) når man reiser seg, slik at det blir plass å gå bakover.. (sitter noen lenger fram i bussen også, som ikke kom med på bildet)



Her skal det finnes både brunbjørn og denne utryddingstruede røde pandaen.
Vi fikk ikke sett noen av dem. Ruslet langs ene innsjøen og tittet på blomster, trær, fugler og dyr.

Mareno hadde kikkerten med. Det var lurt. Da kunne jeg låne.. ;)
Foto: Mareno
 Og her er de jeg kikket på...
Foto: Mareno


Mareno er ikke helt i form.. Hodepine.. kvalme.. Han tilsier det at han ikke har fått skikkelig kaffe på ei stund... Kaffeabstinens har han jo hatt før..  Samme symptomer som høydesyke kan ha, men vil ikke ta oksygen.. Vi kjøpte to flasker i går, så jeg ville nå prøvd var jeg han. Åkke som, han får nå bare lide da.. :(   Tron er heller ikke helt i form, men han er litt mer usikker på om det er kaffemangel eller høyden..

Foto: Mareno
Foto: Meg
Foto: Mareno

 Størrelse over dette her.. treet altså :)
Foto: Mareno
 Info om treet..




 Dette treet er fullt av lav.. Stilig! :)

 Utstyret er i orden..

 Også hos "Sjefen" ;)

 Sola må nytes til fulle! Godt vi har tid til å stoppe opp når vi føler for det..

Vi rusler til enden av innsjøen, og tar bussen tilbake til vår egen buss..Ganske hasardiøs kjøring av sjåførene på shuttlebussene. De tuter før svingene for å advare, men iblant får de seg en overaskelse likevel. Som da det kom en buss i (like) stor fart imot i svingen. Eller da en flokk med hester plutselig dukket opp og skulle over veien.. Ble litt hard bremsing da..

Husene er fint dekorert på og rundt vinduer og under takskjegg.. 


Hesjene her er ikke helt som de vi har vært vant til hjemme.. her er ei uten høy...

På tilbaketuren til Shangri-la tar vi noen stopp. Først i en liten landsby langs veien for å se på dagliglivet til de lokale. 
Foto: Mareno
Foto: Mareno

Så må vi ha lunch
 
 Husdyr av forskjellig slag..


Så drar vi på besøk til en familie.. Dette er riktignok en av de mer velstående familier, Dali sier at huset deres koster 4 millioner Yuan.. Men her bidrar staten med store summer for å bygge hus. Og det bor store familier i de..
 Velkommen inn!
Foto: Mareno
Kona i huset byr oss på kake. Et stykke til hver. Jeg smaker på den, men synes ikke den er spesiellt god.. tror det er noe slags natronkake.. jeg lurer resten av biten ned i lommen etter ei stund.. Like etterpå kommer dama og byr meg et nytt stykke, hun trodde vel at jeg syntes den var kjempegod siden den ble borte så fort! Jeg takket nei, prøvde å vise at jeg hadde både fått og spist, og håper hun ikke ble fornærmet.

 "Vaskemaskin" i "forgården"..

Her har de  ikke lintøyskap, men silketøy-skap! :)

 Ikke akkurat minimalistisk stil.. ;)

Ildsted og kokeplass er på golvet midt i disse husene.. Det er åpent opp. Helt opp. "Løftet" tak midt på huset for sirkulasjon. De har ikke egne soverom, alle ligger på benkene rundt ildstedet..

Slik ser det ut på loftet. 


Så til klosteret Songzanlisi..

 Området er en liten by i seg selv med murer rundt. Alle husene innenfor er munkene sine.

 



Denne bilen ble kjørt av en av munkene.. De kinesiske tegnene til høyre over 2.0 T viser at bilen er produsert i Kina (Shanghai).. Mange reagerer uansett på at munkene har sånne luksusting..


Her er det trapper... Trapper er tungt. Leggene mine liker ikke trapper. Korte trapper er OK, da kan jeg springe. Men å GÅ trapper er et slit. Får nesten krampe i leggene. Det verker. Men går fort over med en liten stopp. Så jeg går trapper i etapper :)
Foto: Mareno

På turen i dag har vi vært oppe i en høyde på ca 3900 meter (3887).. Så vi akklimatiseres vel litt etter litt..

Så  var det middag, mat må til



Etter middagen tok vi turen til Torget for å se på byens innbyggere som danset.. I Kina er det dans eller annen gymnastikk både morgen og kveld. Musikk spilles over høyttalere. De tøffeste av oss heiv seg med på det viset vi fikk til...
Foto: Mareno
Det er jo swingdansere vi er (noen av oss iallfall), så vi måtte jo praktisere det også litt. Tror noen filmet, men jeg danset så har ikke film av det..

Nå tok noen kveld, med det var liiit tidlig syntes vi.. Så vi gikk på pub ilage Gregar, Unni og Margareth var det vel. Gregar var den første som bestilte (han hadde jo vært der kvelden før og visste hva han skulle ha). Han bestilte og gikk så på toalettet. Så bestilte vi andre, men vi betalte med det samme... Vi ble nok sittende i lengste laget.. de skulle sikkert stenge kl 22, men det tenkte ikke vi på. Og kineserene er ekstremt høflige, de stenger ikke før siste gjest er gått.. Da vi (endelig) skulle gå hadde ekstpeditrisa som var der da vi kom, forlatt, og ei anna  hadde tatt over. Antakelig eieren. Gregar gikk til disken og skulle betale for seg. Da tok hun betalt for alt som alle hadde kjøpt, hun forstod ikke at vi andre hadde betalt. Gregar forstod lite og ingenting av det store beløpet. Mareno som skjønte hva som hadde skjedd, ilte til unnsetning. Men dama forstod ikke et ord engelsk selvfølgelig, så Mareno måtte hente "tomgodset" etter Gregar for å forklare at det var kun dèt han skulle betale for. Vet ikke helt hvordan han fikk fram av alle vi andre HADDE betalt, men det løste seg iallfall som det skulle, Gregar fikk betale for kun seg selv :)

Ok, da er det bare å finne senga. På hotellrommet er det fremdeles badstu! :( Opp med vindu og denne gangen får det stå vidåpent hele natta. Noe som resulterer i at vi hører alt som skjer ute og søvnen blir minimal også denne natta... Rommet har golvvarme og den er så sterk at på enkelte steder greier man knapt å stå i ro.. Det gjør at også senga varmes fra undersiden. Nytter ikke så mye med åpent vindu heller da... Tydeligvis ingen hjelp i han hotellmannen som skulle fikse dette.. I tillegg er senga HARD!!! :(


Dag 6. Tirsdag 1. april.
Idag skal vi opp til de store høyder! Det hellige snøfjellet Shika. 4500 meter over havet!Tar på tur etter frokost. Randi og Tron blir igjen på hotellet, formen er ikke bra. Vi kjører buss oppover i høyden, men kan selvfølgelig ikke kjøre til topps. Det blir tur med kabelbane. Først med en, så blir det en liten stopp og overgang til ny bane som tar oss enda høyere. Og ja, det er høyt og bratt.

Har parkert bussen og på tur til første kabelbanetur.

 Er vel noe buddhistisk disse her "greiene" som folk går og "ruller" på..

Vel ombord i kabelbanevogna. Det var litt kaotisk da man skulle ombord, vi måtte nemlig hoppe på i fart.. Samme saken da vi skulle av, men da var vi forberedt, så hadde avtalt rekkefølgen vi skulle hoppe av i..

 Hver vogn tok 8 stk, men vi ble bare sju på tur opp, nr åtte ble nok med neste vogn istedet..

 Måtte gå litt opp til neste avsats hvor neste kabelbane startet.  Denne karen trivdes i høyden..

Det er ennå langt igjen, men det går oppover...

 På tur opp siste kabelbanebiten..

 Det er høyt og det er bratt...

Siste biten må vi nok gå til fots..  Og så jeg som er så glad i trapper...   ;)

 På andre siden av denne stammen står det 4500 moh! Oppdaget ikke det da jeg satt der...

Var vel verdt alle trappene når man var på toppen! Heldig med været også, så utsikten var flott! Jippi!


Gått ned alle trappene igjen, ankommer øverste kabelbane for å ta på tur ned igjen. Snø ved inngangen..

Og i trappa... Det har tydeligvis vært noe gjennomtrekk i gangen her...

Og inn til selve venterommet/kafeen/butikken... (hvor det selges alt fra varm mat til snacks, oksygenflasker og div..

Carina er iallfall varm på hendene!! :) :)


Vi tok en liten stopp i "venterommet" der, hvor man fikk kjøpt kaffe og div..Så var det på tur ned igjen. Mareno er godt fornøyd med turen tydeligvis! :)

Snart nede...
Foto: Mareno

Hilser på "lokalbefolkninga"..
 
Og vi nyter litt "gatemat" mens vi venter på at alle skal komme ned, og bussen skal kjøre tilbake. Disse spydene med kjøtt er bare supergode! Vil ha sånt krydder, men aner jo ikke hva slags blanding det er..

Lunch.. Mye rart som dukker opp i suppen, her benyttes alt på dyret  (skal sies at der var mye annen mat å velge i også). Det sies at suppen var god! :)




Tilbake på hotellet nevner Mareno for Dali den ekstreme varmen på rommet vårt. Dali vil se på saken og blir med opp på rommet og viser Mareno hvordan han skal komme varmen til livs.. Hvis intet annet nytter så skal han bare koble ut sikringen, Dali viser hvor..

På ettermiddagen var det spasertur i gamlebyen.  Her bygges det opp igjen etter brannen i januar i 2014 hvor ca 200 hus brant ned.


I Shangri-La er det ca 1000 hoteller forteller guiden, det er for lite på sommeren. På vinteren er det ikke turister her, da er det for kaldt. På sommeren kommer det ca 3-4 millioner turister (høres utrolig ut, men er det jeg har notert), men et fåtall av de er hvite eller utenlandske. Derfor vi blir så lagt merke til.

Vi bsøker tempelet. Og mange hiver seg med i å holde det store "tårnet" i drift (hvis det stopper må det mange personer og ekstra krefter til for å få det i gang igjen)







 Litt butikker ble frekventert... Munnbind finnes i mange varianter, noen finere enn andre..



Det ble litt handling på noen...

Roy Tore har prøvd jakke :)  Ja, det ble visst kjøp på han også! :)
 

Tron har pynta seg :)  
 

Liten pause i gamlebyen..

 Slapper av og koser oss

 Godt å få vite at hakekorset betyr noe helt annet på kinesisk (men husker ikke om vi fikk vite hva..)

 Fine utsmykninger

 Så er middagen over.. Arne og Turid her

I kveld ble det tur på samme pub som i går. Der var jo trivelig. Fyr i peisen tilogmed. Ikveld gikk vi ilage Randi og Tron som var blitt i bedre form etterhvert. Senere kom også Anne Grethe og Roger. I tilknytning til puben var et rom med litt salgsvarer. Skjerf og div andre souvernirer.. Jeg kjøpte meg aper..

Tilbake på hotellet og kveld.. Litt internett før soving. Fikk jo appen fq-router sent på blåtann fra Håkon, så da går det å komme seg på Facebook også. Vel å merke når wifi-nettet funker. Ikke like bra alltid..

Har gått høvelig greit med tåa mi disse dagene, men den er nok blitt litt betent.. Rød og varm og øm når jeg tar på den, men ikke sånn at det har vært problem å gå. Så har jeg kjent litt irritasjon på venstreøyet i ettermiddag/kveld..

Tar med noen ekstrabilder i dag og..
Foto: Mareno


Foto: Mareno
Foto: Mareno
Foto: Mareno



 
 End of day 6

Dag 7. Onsdag 2. april.
Antakelig første natta siden et døgn før vi dro hjemmefra at jeg har sovet høvelig godt. Dalis hjelp med varmen fungerte! Synd at vi nå skal forlate dette hotellet! Begynner jo så smått å bli "kjent", både på hotellet og i omegnen! :)

Første gang jeg har opplevd firkantig toalett! Vi hadde det på badet her! Gikk helt greit å bruke det og! :) (men jeg håper rompa mi ikke kan defineres som "firkantig" riktig ennå...) ;) 

Bagasjen leveres i resepsjonen før 0730, avreise 0800. Vi kjører til Lijang.

Fikk sitte fremst i bussen ilage Dali i dag. Han er som Mareno, omtenksom og kommenterer og gir opplysninger, selv om han ikke får den store responsen... Jeg er dårlig i engelsk og ikke god på tilbakemeldinger uansett, så det blir mye mm, yes, ok.. (eller ingen synlig/hørbar reaksjon i det hele tatt), så jeg er veldig takknemlig for at han gidder fortsette å prate til meg.. Men det er en av grunnene til at jeg allerede på forrige tur tok Dali til mitt hjerte. Han ser det andre ikke ser... (iallfall føles det slik)..

Øyet mitt er mye verre. Det svir og stikker og det renner. Lyset gjør det utålelig. Hoven på begge øynene. Antakelig var det null UV-beskyttelse på de solbrillene... Og med mørke briller åpner pupillene seg mer enn uten solbriller i sterkt lys, så øynene fikk antakelig for mye sol på fjellet i går. Etterhvert blir det såpass ille at jeg river en bit av en serviett og taper over høyreøyet med et plaster. Mye bedre når jeg slipper bruke musklene for å holde øyet igjen, og det andre øyet får slappe mer av.. Men ser jo ut som jeg kommer fra en annen planet!

Mange fotomotiver underveis..

Også ved små stopp på turen..



Så står også Hutiaoxia på programmet. Tigersprangkløften. 16 km lang. Her får vi oss en flott spasertur. Ikke no stress. Slappe av, nyte, prate, ta bilder, kose oss.

Da vi gikk av bussen kom vi først forbi denne dama som bla solgte appelsiner... Det ble litt handel også :)



Vi tar på gåtur langs kløfta...

For de som ikke orket å gå fantes det andre muligheter... Men den turen ble dyr... (husker ikke lenger prisen (200?), men den var RÅ!!!)



Flotte omgivelser og veldig fin gangvei med tunneller gjennom fjellet der rasfaren er for stor..
Foto: Dali

Foto: Mareno

Foto: Mareno
 Noen steder var rasfaren stor..

Mere trapper... Jeg får skikkelig trening på denne turen.. :)

Så har vi jentene som har tenkt på alt! En liten en på "lomma" (lommelerke). Og vi fikk en liten smak :) Tusen takk, det gav et ekstra pluss til turen :) 

Fossen
Foto: Mareno

Foto: Mareno
 


Vi kjører videre mot Lijiang. Tar så en stopp ved det øvre løpet til Yangtse-elven der den gjør sin første store sving. Her er bygd et tårn slik at man kan få bedre utsyn. Trapper igjen. Kjenner det fort...  Siste biten måtte man betale for å komme opp, noen (få) av oss gjorde det. 230 trinn totalt. Kan jo ikke nøye seg med nest best! :)

"Betalingsbiten" utgjorde 105 trinn, inkl vindeltrappa som alene var på 43 trinn! Catrine på tur opp! :)

Og vi kom opp!

Utsikt!


 Gregar og Per Arild gikk også til topps!


Ny stopp på turen. Is har ikke akkurat vært hverdagskost på turen, så det smakte godt :)

 Ragnhild spiller musikk på mobilen, Carina og Per Arild tar en liten swingom! )

 Kineserene vil fortsatt avbildes ilage lyse nordmen :)



På ettermiddagen ankommer vi Lijiang og vårt nye hotell. Vi skal bo i gamlebyen, der er det ikke tillatt med biltrafikk så vi må gå av bussen et stykke unna, og gå siste biten med bagasjen. Gikk greit det.

 Et sjarmerende hotell på 2400 moh. Her fra uteområdet på hotellet, dette er mellom "husene/leilighetene" til hotellet. 

Fra rommet hadde vi skyvedør rett ut til "hagen" :) 

Hoveddøra gikk ut mot felles "bakgård".. Også det et koselig område, felles for alle rommene som omkranset den.

Her er noen av "naboene" samlet til en prat og en kopp kaffe. Vi fikk oss instantkaffe hos Line, hun hadde med et helt glass hjemmefra. Supert! Da er kaffe for resten av turen berget! :) Sofa-gyngen i bakgrunnen kunne jeg godt tenkt meg å ta med hjem, men den henger nok der ennå ;)

Likte også at det bare var å hente seg te i resepsjonen! Benyttet meg av det mange ganger. Ingefærteen var supergod! Ikke alltid like varm, men det fikk så være... Supert tilbud! :)

Rhodiola skal også være helsebringende, men jeg elsket ingefærteen og holdt meg til den! Den gjorde bare godt! :) :)

Mot kvelden rusler vi en liten tur i gamlebyen. Randi innom sjal/skjerfbutikker igjen.. ;) Men her finnes alt mulig.. Vi går mest og bare ser..






Mere skjerf og sjal...  og noen hatter..

På turen til Lijiang oppdaget Roy Tore på at han ikke hadde passet med seg. Det lå mest sannsynlig igjen i nattbordskuffen på hotellrommet i Shangri-La. Egentlig merkelig at det ikke var mitt pass som lå igjen, det ville jo vært typisk Lisbeth-på-tur. Jeg fikk jo stor medfølelse med ham, var ikke vanskelig å forestille seg hvordan det måtte føles å oppdage noe sånt. Å skulle miste passet er min store skrekk! Per Arild og Dali satte i gang redningsaksjon. Guiden vi hadde i Shangri-La (Djossi (eller hvordan det skrives) Nima, etnisk tibetaner) ble jo igjen der, vi får ny guide i Lijang (James Chang som er av Naxifolket). Det endte med at guiden kom helt til Lijang med passet!!! Snakk om å yte service! Og det var en lettet og glad Roy Tore som fikk passet i handa igjen! :)

Lappen over øyet ble fjernet på kvelden. Røsket den av i sinne da jeg hadde skallet hodet i ei hylle på hotellrommet. Gikk rundt som i svime med den lappen. Får jo ikke til å koordinere kroppen når man bare ser med ett øye. Alle avstandsvurderinger blir totalt feil. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg holdt på å tryne når jeg gikk i trapper i dag. Men virket som det går bra med øyet, så langt i allfall, etter at lappen er borte. Det har nok vært godt for øyet å få ro og mørke i hele dag. 

Noen bilder tilslutt i dag og..  I morgen er en ny dag :)

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno



Dag 8. Torsdag 3. april.
Glemte ta med i går at jeg fikk spurt Dali om den tegningen jeg fikk hos han på forrige tur (4 år siden). Husket at håret beskrev hans motto, men ikke hva det var.. Hadde med kopi av tegningen i sekken min, så benyttet anledninga å spørre da vi satt ilag på bussturen.

Teksten i håret er følgende: When you know everything of the world, your heart become quiet. Godt motto det, for man lærer så lenge man lever, hvis man vil iallfall.

Får kanskje også ta med at Dali skrev navnet mitt med kinesiske tegn.. og slik de sier/leser det.. Jeg skrev Lisbeth, så oversatte han..


Hotellrommet hadde dårlig nett i går kveld. Mareno sa fra i resepsjonen og fikk en sånn forsterker å sette på. Det fungerer ok. 

Heldags utflukt til Julong, Jadedragens fjell i dag. Fjellet det ligger snø på hele året. Glemte lade kamera i går, så jeg får være litt restriktiv på å sitte/gå med kamera påslått.. Kan miste noen øyeblikksbilder på det, men det får så være..

Hektisk aktivitetpå morran, både i og ved gata.. 


Her er politiet tilstede, i ett av sine mange forskjellige kjøretøy.  Denne gang med ei samling overvåkingskamera på taket! :)

Fint langs gatene på denne årstiden

 Vi kjører inn i nasjonalparken.
 
Jeg er jo lita, men kommer nok ikke inn under de som er kortere enn 1,2 m... mangler etpar-tre decimeter.. I Norge har vi vel heller ikke gratis adgang for minoritetsgrupper noen steder.. Det kunne jo kommet samene til gode.. Gubben liker antyde at jeg er same (fordi jeg er liten?), men det er jeg jo IKKE.. såvidt jeg vet.... så måtte ok betalt uansett :)



Det ble tur med shuttlebuss her og. Mange kinesere bærer munnbindet rundt håndleddet når de ikke har det på seg. Da har de det med seg :)

Vi måtte ta korteste og kjedeligste kabelbanen til fjells. Det var for mye vind i høyden til å ta den tøffeste og høyeste. Vi stopper på samme høyde over havet som i Shangri-La, ca 3200.

Så fikk vi oss en fin spasertur i flotte omgivelser. Det var veldig mye av disse på trær og gjerder rundt om.. Har visst noe med kjærlighet å gjøre.. Litt ala disse hengelåsene på hengelåsbroen i Riga. Disse "uroene" selges i boder her.. Og man skriver hilsninger på...


Her var bla mye sauer. Ikke de mest veloppdragne akkurat. De oppførse seg igrunnen mer som geiter... Og få av turistene her så ut til å være "dus" med dyra.. Denne dama har akkurat oppdaget at det ikke var særlig lurt å sette fra seg en pose med mat et lite øyeblikk.... Sauene heiv seg over posen øyeblikkelig. Dama sprang til og skulle prøve å redde den, men turte ikke komme i nærkontakt med dyra, så hun dro seg unna og overlot noe oppgitt, innholdet til sauene.


Ikke særlig bra å spise pølser med plast rundt... Men her gikk visst det meste ned på høykant..


Vi hadde jo også med matpakker, det var visst ganske vanlig at man spiste lunch i parken her, medbrakt fra hotellet. Vi gikk noe lenger før vi bestemte oss for å spise. Men sauer var det overalt. Var moro å se reaksjonene til folk. Denne karen prøver komme seg unna med maten.

Noen av turistene stod med hendene i brysthøyde og delte ut (kastet) brød og annet til sauene, og så ble de overrasket over at sauene fulgte etter de etterpå og fremdeles prøvde stjele mat...

Da var det annet til oppførsel på oss når vi ville ha matro. Her ble sauene jaget med harde tramp, klapp, fart og tilrop. Det var de nok ikke vant til. De kom selvfølgelig tilbake igjen noen ganger.. men de ble etterhvert mer forsiktig og stilte seg opp noen meter unna og bare SÅ på oss... Her har Tron fått fart i dyret! :) Jagingen vår vakte også oppmerksomhet, spesiellt hos de asiatiske turistene. De fleste av dem har vel kun sett dyr på TV tidligere.. :)

Klar for mat

Turid og Arne kom og holdt oss med selskap
 
 Randi fyller på med litt Oksygen til dessert :) Og holder seg i god form :)

Jeg var ikke så heldig å ha kamera klar da Jadedragen avslørte selve toppen, Shanzidou (扇子陡) på 5,596 moh. - Men Per Arild var! :) Har "stjelt" bildet hans... Neida, fikk lov :) Det er tatt fra foten av kabelbanen. Vi var adskillig høyere, men da var det tåke/skyer over toppen hele tiden..

Foto: Per Arild Gjerde


 Et brudepar gjør klart til fotografering.. 

Så var det banen ned igjen. Og til Den blå sjøen. Dette var da også et idyllisk sted å ta en liten rast.. og litt å spise.




Så til Beisha Village. Fødestedet for  Naxi-kulturen. Naxi’ene nedstammer fra et tibetansk stammefolk og er viden kjent for sitt håndarbeide som blomstret helt frem til kulturevolusjonen. Der besøkte vi først en skole/fabrikk for silkebroderi. Jeg sydde jo i yngre år noe jeg trodde var Japansk kunstbroderi.. Tenker at kunstbroderi i Kina og Japan ikke er så ulikt.. Men dette var iallfall noe helt annet enn det jeg sydde på 80-tallet! (det var nok neppe broderi slik japanerene syr det heller). Disse burde vel strengt tatt gått i søpla nå etter over 30 år, men når man ikke flytter er det ikke så enkelt å hive noe heller.. Syntes jeg var veldig flink den gang... :)


Nå forsøker naxiene å bygge opp igjen den gamle folkekunsten som ble ødelagt etter kulturrevolusjonens herjinger. De syr på silke med ekte silketråd i forskjellige tykkelser. Noe blir sydd med helt utrolig tynn tråd. Her er ei ung jente som er elev, det hun syr er av den "billige" typen.. Uansett er det et helt fantastisk flott arbeide! 


De hadde broderier i forskjellige størrelser, laget av syersker i forskjellige stadier. De delte de inn i tre, Lærlinger, Erfarne og Lærere.

Vi kjøpte oss et lite broderi. Ca 1000 nkr uten ramme. Sydd av Chen Ji om har 16 års erfaring. Ekspeditøren skrev opp detaljene til oss. Syersken var selvfølgelig Naxi. Jeg likte det kjempegodt, og vi fikk forklart hva det forestilte og at det står et tilhørende dikt i venstre billedkant (de kinesiske tegnene). Bildet symboliserer at hvis mann og kvinne samarbeider, illustrert ved åkeren på bildet, så vil de bli/være lykkelige. 

Dette kunne jeg tenkt meg, men prisen fikk meg fra det.. det kostet 6600 Yuan med ramme.. Kunne jo fått det uten ramme, men rammen utgjorde ca 30% av den totale prisen, så ble dyrt nok uansett..


Etterpå fant jeg et broderi jeg likte enda bedre, og med sølvfarget ramme som hadde passet perfekt over brantmuren hos oss! Men det var ENDA større, og det stod ikke pris på det, så antar det virkelig kostet flesk! :(  


Tenkte der og da at kanskje vi kunne bestille på nett i ettertid hvis vi ville, vi fikk adressen til nettsiden deres.. Vel, den har jeg selvfølgelig klart å rote bort. Vet ikke om man kan bestille derfra på nett heller. Fornøyd med det broderiet som vi kjøpte uten ramme iallfall. Kan jo kanskje kjøpe et dyrere på neste tur? Per Arild kan jo hjelpe oss å prute? ;) Har skjønt at han kan kunsten! :) 

Så litt tid på egnehånd i Baisha, gå litt rundt og se, føle, lukte, og kjøpe seg litt tørstevann. Sitte ned og nyte inntrykkene. Se på naxifolket, eller naxidamene, som satt og kulte og så på "livet".. Her i sin typiske hverdagsdrakt.



Vi ble fortalt om de store firkantige hattene som enkelte kvinner bar, og som vi kunne få øye på hvis vi var heldige.. Hattene kunne være en meter i bredde.  Jeg fikk kun sett en, og var nok for sein til å få noe brukbart bilde. Dette var det hele... Et lite uklart glimt bakfra... :(
Vil ikke stjele bildet til noen andre, så linker heller til et bilde på en åpen blogg, som viser både hatten og resten av antrekket. Hatten tilsier en plass høyerer i hierarkiet enn de fleste andre. Hatt og antrekk for høyt rangert Naxikvinne

Spising pågår overalt hele tiden... 




 Liten sjåfør :)


Naxifolket har mongolske/tibetanske trekk...


Mareno benyttet anledningen til å ta en "Ove"! I dette tilfellet å bare hoppe til å innta plass midt i ei gruppe hvor han overhodet ikke hører hjemme. Men jeg fikk jo et bra bilde, og ikke minst en god latter! :) Hva damene tenkte vites ei :)
 
Og jeg "snakket" med de! Ei gammel naxidame kom bort til meg og gestikulerte no veldig. Og smilte skjelmsk. Jeg skjønte at det hadde noe med mannfolk å gjøre... hun pekte til gutta vi hadde ilage oss.. Jeg skjønte ikke helt, treg som jeg er, prøvde forklare at jeg hadde mann og hvem det var (peke, peke)... Så prøvde jeg gestikulere, om jeg kunne få ta bilde av henne? Holdt opp kamera, spørrende...? Hun hadde et fantastisk flott gammel-dame-fjes, og lo og smilte og var full av liv.. Men hun responderte "no-no" og gjorde noe bevegelser med fingrene foran fjeset... Jeg skjønte ikke annet enn at hun ikke ville det... Noen sa etterpå at hun nok mente at hun var for rynket/skrukkete i fjeset og derfor ikke ville avbildes... Skulle så gjerne skjønt det da, og strøket henne på kinnet... prøvd å vise at det ikke gjorde noe, at hun var perfekt som hun var..

Apropos den hendelsen, så har jo Naxifolket en noe spesiell holdning til sex og samliv/ekteskap.. Denne artikkelen beskriver det godt: I kvinnenes kongedømme

Kort fortalt: De har en noe fri tilnærming til seksuelle forhold, som kvinnene styrer. Kvinnene har høyest rang og arverett, om enn ikke all makt. Barn tilhører mor og blir hos mor.

Tilbake i Lijiang spaserer vi til middag. Et par-tre kilometer. Tilbake gikk turen gjennom handlegatene i gamlebyen, for det meste ilage Per Arild, Randi og Tron. Jeg fant noen fine krus, men kjøpte ikke.. Randi var stadig innom skjerf/sjals-butikker.. ;) Mye interessant å se..

Lijiang ligger på et platå ca 2400m over havet. Den sørlige breddegraden og høyden over havet gir et mildt subtropisk høylandsklima. Gamlebyen i Lijiang står på Unesco sin liste over verneverdige steder. Historien går mer enn 800 år tilbake i tid og den ligger på den gamle te og silkeruten. Gatene er trange og brosteinslagte. Byen har vannveier som ledet vann til byens befolkning. Disse ble brukt til drikkevann, vasking av grønnsaker og vasking klær, et rom til hvert bruk. Denne karen vasker grønnsaker..
Etter turen møttes vi fem hos Randi og Tron for å hjelpe dem å bli kvitt litt akevitt :) Ganske så "laid-back" her..

Etterpå pakket vi koffertene og tok kveld i 0130-tida. Siden vi ikke gidder trille koffertene selv til bussen, må vi levere de i resepsjonen før 09, selv om vi ikke skal reise før etter lunch. Skal møtes til Lunch kl 12.

Har gått helt fint med øyet i dag, uten lapp og uten solbriller! :)

Noen ekstrabilder...
Foto: Mareno
 Det er fremdeles ganske vanlig å bare sitte på huk. Enten man røyker, spiser, venter eller bare slapper av..

Tisse-/bæsjåpning i buksen på småbarna er heller ikke helt uvanlig. Denne karen (ikke Morten altså! - han bare sneik seg med på bildet) har både bleie på og supermanndrakt med åpning! :) ;)


Vi koser oss mens vi rusler i gatene. Bare holde styr på hvor vi er og hvor vi skal... Det overlater jeg til de andre.. :)



Dag 9. Fredag 4. april.

For 10 Yuan slipper vi å dra på koffertene selv, hvis vi leverer bagasjen i resepsjonen før ni. Vi leverer de før frokost. Og Mareno rekker ta bilde før de tar på tur til bussen. Våre to kofferter, og noen til.
Mobilfoto: Mareno


Vi har så formiddagen til egen disposisjon. Ved siden av og rett bortfor hotellet vårt, pågår det litt "veiarbeid".. Bilfritt i gamlebyen som tidligere nevnt, så da fungerer dette greit :)
Foto: Mareno
Foto: Mareno



Jeg og Mareno gikk først til den sjalbutikken som Randi fant like ved hotellet vårt i går. Jeg hadde sett på et sjal der som jeg ville ha. Den var heldigvis åpen, selv om klokken bare var ni. Endte opp med å kjøpt to stk. Ett i ull og ett i Chasmirull. Godt fornøyd. 
Foto: Mareno

Gatene i gamlebyen er finest FØR alle butikkene åpner på morran. Når dørene er for, og det er lite folk i gatene. Her har noen få av butikkene åpnet.
 

Her foregår tilogmed tannpussen på gata, mens hun venter på kunder i butikken.

Mange slags matvarer å få kjøpt på morran..

Egg, kokt i ? Husker ikke... Kaffe? Te? Eller hva?


Så tok vi en rusletur ilage Randi og Tron etterpå. Trond og meg her, mens Randi "spøker i bakgrunnen" ;)
Foto: Mareno
Først måtte vi finne igjen butikken hvor jeg hadde sett noen krus jeg ville ha. Vi fant butikken, og både jeg og Randi kjøpte krus. Mareno skulle betale for ALLE krusene, vi fikk rabatt når vi kjøpte så mange. De tok heldigvis kort. Vel, heldigvis og heldigvis. Mareno dro kredittkortet, tastet koden, og så kom det opp at transaksjonen ikke ble godkjent. Noe stod med rødt iallfall. Hm, hva nå? Fyren i butikken snakket som så mange andre, ikke et ord engelsk. Eller "ville" ikke snakke engelsk, vi kunne jo ikke vite sikkert... Mareno var redd for at han kanskje ville bli belastet to ganger hvis han trakk kortet på nytt... Han betalte med cash tilslutt, men var fortsatt usikker på om kortet ville bli belastet, så han ba om å få kvittering på at varene var betalt. Randi, "tegnspråkeksperten", gjorde en stor innsats, og fikk etterhvert hjelp av to unge kinesiske jenter som prøvde gi hjelp ved å oversette kinesisk/engelsk/kinesisk/engelsk på mobilene sine... De burde nok alle hatt premie for innsatsen! :)
Fyren forstod sånn høvelig etter mye om og men...  Så Mareno fikk tilslutt ei slags kvittering, skrevet for hånd. Noen kinesiske tegn på en avrevet bit papir fra ei blokk/bok... Mareno som nå var kommet i slaget,  mente at han måtte også få underskrift (han ante riktignok ikke hva som allerede stod på lappen i det hele tatt, om der var kvittert med navn eller ikke). Men her måtte man være bevisst, og få ting "på stell"! :) Etter mye om og men, skrev fyren noen ekstra kinesiske tegn til på lappen. Mareno så på den, vurderte, nikket, viste den til Tron som også nikket og sa seg fornøyd. Deal OK! Vi holdt på å le oss fordervet etterpå! :)  Slik så "kvitteringen" ut etter at selgeren tilslutt hadde "kvittert" med navn(?) under! :)

Ikke mindre morsomt ble det da vi oppdaget baksiden av kvitteringen! :)  Får håpe det ikke var viktige notater han hadde på denne siden :)

SÅ fint langs kanaler i gamlebyen. 

Vi rusler videre langs vannkanalen..





Nå begynner vi jo få oversikt og bli "kjent" her også, så kan beregne tiden vi trenger tilbake til hotellet. Alle skal møtes i resepsjonen kl 12 for utsjekking og avreise til Lunch. Vi rusler litt rundt, mye fint å se på i gamlebyen (hovedgata går forbi like bak hotellet vårt).Vi fant oss en fin plass å sette oss ned ei stund ved kanalen.
Foto: Mareno
Det var på dette stedet. Her rydder hun opp etter oss i det vi går..

Etter lunch er det sightseeingtur til bla den vakre Heilongtanparken. Der var jo mange andre turistfølger med guide. En fransk guide (dame) ble gående ved siden av oss, og kom i prat med Mareno. Hun guidet et følge på 20 stk. "You look like an artist!" sa hun. Ja, det måtte jo skje denne gangen og. Han fikk jo høre det samme sist vi var i Kina også. I Europa får han ofte høre at han ligner på Mick Jagger (ikke pga håret). I Kina er det visst bare popstjerner og kunstnere som har langt hår hvis de er menn. Og de kjenner kanskje ikke så mye til Mick Jagger ;)  Så skjedde omtrent det samme på nytt igjen med vår egen guide ikke lenge etterpå! :)

Foto: Mareno
I parken så jeg en liten gutt, 3-4 år antakelig,  som tydelig ikke var helt som han skulle være.. Han hadde ikke Downs, men hadde klare trekk som indikerte at noe var galt.. Jeg gikk ilage Dali da, som med et nikk kommenterte at den gutten der har problemer. Det er det mange barn her som har, forklarte han, fordi foreldrene bruker drugs... Ja, de slipper vel ikke unna sånt i Kina heller.

Unni går gatelangs.. :) 

 Mye som skjer i parken..

Brudefotografering igjen. Synes selv jeg fikk et brukbart bilde ;) :)  (ikke gjort noe med det, ikke beskåret det en gang)




Sjarmerende barn er det nok av






Selgere var det også noen av... Ble nok litt handel også, men ikke på meg (her hadde blitz vært på sin plass, men jeg jeg vil ho helst ta bildene uten at det legges merke til..)

Innom et kombinert naxi-museum/utstilling.. og kunstutsalg..

... hovedsaklig keramikk/porselen.. Kjøpte hver vår figur av dyret vi er født i etter kinesisk kalender. Mareno Apens år, jeg i grisens år. Apen står for "Clever" og grisen for "Nice life" sier dama jeg kjøper av. Så ble det en hest til Marian. Hesten står for "Success".

På tilbaketuren til møtepunktet var det også mye og se. Kanskje ikke for sarte sjeler..  ;)
 
 

Foto: Mareno
 Mac Donalds finnes vel overalt nå for tiden. Vi var ikke inne her.
 
På plassen her skulle vi møtes igjen hele gjenget. Da ble det opptelling ved Per Arild igjen. Klappeteknikken. Dvs at han står og holder opp hånda, vi går alle sammen forbi og klapper handa hans mens han teller klapsene! :)



Etter middag reiser vi til flyplassen og tar fly til Beijing. 3,5 times flytur. Det er faktisk ganske langt. Vi bruker ca halvannen time fra Evenes til Gardermoen. Skal bo på samme hotell i Beijing som vi gjorde for 4 år siden. Park Plaza Beijing West. Er nok en fordel for meg, som klarer gå meg vill på hvilket som helst hotell.. uansett størrelse... NOE må jeg vel kjenne igjen? ;)

Framme i Beijing må vi huske å ta ut penger. Jeg har lånt 500 hos Dali, og Mareno har lånt 500 hos Per Arild. Vi fant ikke minibank i Lijiang og hadde behov for kontanter, og gutta lånte velvillig ut.. (de pengene var gode å ha da Marenos kortbetaling ble avvist). -Æ e impregnert, som han sa kaill'n..  ;)

Og JA; vel framme og jeg kjenner igjen NOE iallfall! Vinduet mellom rommet og badet! :) Er rullegardin på badet som man kan ta for hvis man vil være i fred :)

Ekstrabilder igjen

"Alle" kineserene sitter/går med mobiltelefoner...



Og mange av de sitter med mobilene på kinesisk vis.. på huk




Sitter på huk, også når han sitter på en benk beregnet til å sitte på! :)

Dag 10. Lørdag 5. april.
Skulle egentlig begynne med å fortelle om Per Arilds hendelser i løpet av natten. Syntes historien var fornøyelig! Men jeg husker ikke godt nok til å gjenfortelle, så han har lovet å skrive ned hendelsesforløpet sånn noenlunde og sende meg... (hint-hint, Per Arild, raska på!). Inntil videre får her stå tomt da...

Har fått historien, skrevet av Per Arild himself! Fornøyelig! Kommer her:


Per Arild Gjerde 26.6.2015
Beijing hotellet, et aldeles utmerket hotell .....
Rommet var stort nok for meg, og det hadde alt! Senga var ”stor nok”, et digert skrivebord, en flott sofagruppe, og - selfølgelig aircondtion og kjøleskap. Bra, men....  Temperaturen på rommet var 28 grader, så jeg justerte ned termostaten til 20, men intet skjedde, like lunka luft strømmet ut av ventilene. Selv om det var sent på kveld, tok  jeg turen ned til resepsjonen, som lovte å gjøre noe med det ganske straks. Og fem minutter senere banket det på døren. En definitivt ikke villt begeistret housekeeper kom inn, - og uten å si et ord, gikk hun bort til vindusrekka, åpnet balkongdøra ut til min 20 cm brede balkong og Beijings gatestøy, satte en sofastol inn til døra. Det burde være aircondition god nok mente nok den "smørblide" - og forsvant uten et ord...
Jaja.... Utpakking fortsatte.....

Jeg hadde med en bestillingsgave til vår sjefsguide Dali, kaviar og brunost fra Norge. Dette  skulle overleveres til ham siste dagen før hjemreise. Kjøleskapet var derfor viktig for meg, jeg åpnet det og konstaterte at det var varmt, selv om motoren gikk.... Jeg kontaktet resepsjonen igjen og ikke lenge etter banket det på døren og den "smørblide" kom inn, konstaterte at det var varmt. Klokken var over midnatt og jeg fortalte henne på min utmerkede engelsk med kinesisk aksent, at det var greit som det var og at det nok ble kaldere etterhvert.... Hun forlot rommet uten et ord og jeg gikk til sengs i min 2,5x2,5 m store seng hvor nok en av stjernene i det amerikanske basketball-laget hadde sovet under OL i 2008. Jeg var nesten sovnet, da det banket på døren igjen.... Den gikk opp og den "smørblide" kom marsjerende inn fulgt av en svær kar bærende  på et kjøleskap. Jeg prøvde igjen å fortelle dem at jeg satte pris på servicen, men at det strengt tatt ikke var nødvendig midt på natten.... Men de fortsatte med sitt ærend. Det varme kjøleskapet ble tømt, og etter en del demontering av omsluttende skap, ble et nytt kjøleskap installert. Det virket! Jeg takket og bukket og de forsvant ut som skygger på en overskyet dag..... Godt, tenkte jeg og fikk meg noen få timers søvn. 
Da jeg våknet neste morgen var kjøleskapet varmt..... men motoren gikk...
Ja ja, en skjebne verre enn dette for kaviar og brunost kunne knapt tenkes, og jeg gikk for å spise frokost – kanskje noen på kjøkkenet kunne låne meg litt plass i et kjøleskap...
På vei ut av rommet, tar jeg nøkkelkortet ut av hovedbryteren... Hmm.. det ble merkelig stille i rommet, kjøleskapmotoren stoppet.... Merkelig, men nøkkelkortet sto i om natten? Jeg gikk tilbake til senga og konstaterte etter litt testing at lysbryteren ved senga var koblet i parallell med hovedbryter ved døra, alt i rommet av elektrisk utstyr sluknet når lyset ble slukket... også kjøleskapet .... Duverden
Et "dummy" nøkkelkort ble installert i hovedbryteren - og jeg gikk til frokosten, full av ny viten, og lurte på hvordan jeg skulle fortelle dette til resepsjonen som nok også ville fortelle den "smørblide" om hvorfor kjøleskapet på 1107 ikke virket.... 
Temperaturen på rommet kom aldri under 28 grader de dagene vi bodde der, jeg hadde ikke hjerte til å gå videre med det.... 

Takk til Per Arild!


Ja, nå er vi i Beijing. Dalis hjemby. Vel 20 millioner innbyggere. Ca 8 millioner i selve bykjernen. Her er det Dali som er både lokalguide og nasjonalguide. Han skulle egentlig bli jernbaneingeniør, men endte opp som guide. Som guidet norske journalister og det norske kvinnehåndball-laget under OL i 2008. Som da sikret seg mange titalls (eller var det hundretalls?) norske flagg!! I alle størrelser. Som blir flinkere og flinkere i norsk: Denne vai mine norske venner, inn i bussen! Kom og spise! Kinesiske mor (mur)! Jai liker deg!

I går kveld fikk vi beskjed om å møte "hal aute" (halv åtte) på bussen i dag. Han lærer via kurs på nettet, men sier at "norske korset (kurset) er sjedeli!" Han "mener" at kinesisk er lett å lære, "beviset"  er jo de utallige millioner (milliarder) som snakker det, mens det er så få som har lært seg norsk! ;) :) Dali har iallfall lært seg mange nye ord siden sist. Bokstaven R er vanskelig for kineserene å uttale.

Høyhus, blokker, er det nok av i storbyene i Kina. Og blir fler og fler. Hutongene i Beijing jevnes med jorda og mange og store blokker overtar. Folk får erstatning fra staten for Hutonghusene, slik at de kan flytte inn i de nye blokkene. Naboskapet blir nok noe helt annet, og mange sliter med den nye måten å bo på.. Vet ikke om staten også dekker aircondition, men ser ut som de fleste har det... Jeg synes disse "vortene" på veggen ser like fæl ut her som hjemme. Nei, synes egentlig de ser verre ut hjemme. På eneboliger. For ikke å snakke om INNE i husene... Iallfall når de plasseres OPPE på veggen! Jeg skal ALDRI ha noe varmepumpe/aircondition i mitt hus! Iallfall ikke så lenge de er sånne iøyefallende installasjoner. Før skal jeg heller fryse!:(  (krysser fingre for at Eswaen i golv og tak holder mi tid...)

I Ritanparken fikk vi oppleve kinesisk allsang.. Kameraet mitt tuller med fokus når jeg filmer og zoomer, så jeg legger heller ut link til Johans video på Youtube.. her.. Kinesisk allsang 
Her er bilde fra opplevelsen. Dirigenten/forsangeren i fokus..
Foto: Mareno
Kineserene er nok mye flinkere enn oss til å benytte tiden til gammeldagse sysler slik som kortspill, brettspill, handarbeid og lignende.









Våren er ei fin tid, også i Kina :)


Foto: Mareno
Joda, kineserene liker å pynte seg... Matchende veske og sko.. Ikke sko for mine giktiske føtter det her ;)

Himmelens tempel fra 1420. Konstruert i tre, etter sigende uten en eneste spiker. Hvem sier at man ikke ser himmelen for smog i Beijing? ;)  (nå er det vår og varmt, så intet behov for ved-/kullfyring til oppvarming)
Foto: Mareno
Er jo blitt så glad i disse to. Som har et unikt vennskap. Noe vi andre nyter godt av. Gleder meg til ny tur med Dali og Per Arild om to-tre år! :)
Foto: Mareno
 Superguide Dali! :)

Enda ei brudeparfotografering

På denne plassen, kalt the Family Marked,  "annonserer" folk etter passende ektefeller til sine barn, barnebarn, nieser, nevøer osv... De legger ut "annonser" med beskrivelser av vedkommende slektning og ønskene de har for partner. Det er viktig at de unge blir gift. De "eldre" annonserer og samtaler og prøver finne "match" til sine unge slektninger. Så håper de på full klaff! :)


Her er to eldre tydeligvis i "forhandlinger" :) om hvorvidt deres respektive passer ihop. Kanskje få i stand et møte?


Her tok jeg imot invitten til å danse med denne kinesere. Finns en video (eller kanskje fler..?) av "seansen", men ikke i mitt eie..
Foto: Mareno
Silkefabrikken. Her fortelles om prossessen fra kokong til silke..
Foto: Mareno
Og om enkle og doble kokonger. Vi fikk med oss hver vår, de som ville.. Den store inneholder to silkeormer. De med kun èn er avlange og mindre. Det er absolutt flest av de enkle. Når man rister på de så hører man at det er noe hardt (dødt) inni, det blir en sånn "hul" lyd. Man kan se tråden rundt konkongen. Dvs alt man ser er jo tråd, men ikke så lett å skjønne ved første øyekast. Nesten en kilometer tråd på den største, det er ganske imponerende. Men tråden er tynn-tynn-tynn, og spunnet ganske så kompakt. Løsner litt på yttersiden når de blir "handsamet" mye med.. se bildet

 
Wikipedia sier:
Silkeorm (Bombyx mori) er ein nattsvermar kjend for larven sin, som produserer naturleg silke. Silkeormader er dermed svært viktige økonomisk. Ein silkeorm et berre lauvet frå morbærtre. Dei stammar frå nordre Kina.
Silkeormlarve i eit morbærtre.
Silkeormen har fått namnet sitt fordi han spinn kokongen sin av råsilke. Kokongen er laga av ein samanhengande tråd av råsilke som er mellom 300 og 900 meter lang.
Silkeormar har god appetitt og et morbærlauv både dag og natt. Difor veks dei òg veldig fort. Når fargen på hovudet deira vert mørkare tyder det at det er tid for å skifte skinn. Når dei har skifta skinn fire gongar får dei ein meir gulaktig farge og skinnet deira blir mindre. Dette er teikn på at dei snart vil dekke seg sjølve med ein kokong av silke.
Utvaksen silkeorm på kokong.
Om larven et seg ut av kokongen sin på naturleg vis vert trådane forkorta og dermed av mindre verdi. For å forhindre dette vert kokongane lagt i kokandevatn, som drep larven men gjer det lettare å nøste opp kokongen. Sjølve larven vert ofte eten opp. Wikipedia-sitat slutt! De to små bildene til høyre er også fra Wikipedia.



På fabrikken har de silkeormer på sprit i alle stadier for å vise syklusen. Her fullt utvoksen som silkenattsvermer.
  
Vi kjøpte jo silkedyner sist vi var i Kina, for 4 år siden. Da kjøpte vi sommerdyner og helårsdyner. Jeg ELSKER silkedyner! Nå ville jeg ha to dyner til. De tykkeste som er å få. Helårsdynene vi kjøpte sist var 200X140 og veide 2,0 kg hver. Nå kjøpte vi to til i samme størrelse, men 2,5 kg hver. Bare synd at det nå er flere måneder til vinteren! ;) Helårsdynene får holde inntil videre. Sommerdynene synes jeg er i tynneste laget, så på vinteren utgjør de ei gjeste-vinterdyne ved at de er knyttet sammen i hjørnene og ligger dobbel i dynetrekket :)

Hver dyne består av 50-70 lag med silke. Her kan dere se hvordan lagene legges og høre mer om det: Johans film Fortelleren supplerer med norske ord til kinesisk. Vi bruker ikke silkeputene vi kjøpte sist, vi foretrekker puter i memoryskum.

Sengetøysett (laken, dyne- og putetrekk) i silke vurderte vi ikke denne gangen. Kjøpte to sett sist, og de har vært på dynene kun èn gang. Nå tilbringer de (førtids-) pensjonisttilværelsen på øverste hylle i et skap.. Likte ikke at de "klistret" seg til kroppen, og at hard hud (på hælene f.eks) formelig "hekter" seg fast! Skjeggstubber er heller ikke snill med silken... Nei, vi holder oss til Høies fantastiske (sateng-) sengetøy.

Etter at dynene var kjøpt, gikk vi videre inn i salgslokalene der de selger div silke- og Kashmirprodukter. Mareno fant seg ikke skikkelig silkeskjorte eller kashmirgenser, de var så vide i fasongen alle. Minnet mye om 80-tallet. Jeg kjøpte meg to kashmir strikkejakker og en tynn kashmirgenser! Dyre, men deilige og jeg vet jo at det er skikkelig kvalitet. Samme som den jakken jeg kjøpte sist, men som jeg glemte igjen i Las Palmas i fjor. Silkefabrikken ble nok største "lommepenge-sluket" også på denne Kinarturen! :( Men denne gangen avstedkom ikke handelen så mye "besvær" som sist :)

Litt mat igjen. Mat "må" man jo ha! Lunch. Bla kinesiske vårruller, som i Kina er bedre enn kinesiske vårruller alle andre steder! :)


Rita liker maten! :) 

Så til den Himmelske freds plass. Der var vi også sist gang.

Mao (den kinesiske Mao, ikke forkortelse for Mareno) er ikke glemt. Han er fremdeles tilstede både her og der :)  Her ved inngangen til Den forbudte by, bak Den himmelske freds plass.

Den forbudte by. Står på UNESCOs Verdensarvliste. Uendelig stort. Over 9000 rom og haller... Storslåtte bygninger. Nesten tusen (mer enn 980) i alt. Mye marmor, som i sin tid ble hentet ikke langt fra Beijing. Er nå under restaurering, ikke helt uten innsigelser.. I større grad enn hva vi er vant til, er kineserne villige til å erstatte gammelt med nytt.. UNESCO er ikke udelt begeistret..Vi rakk selvfølgelig ikke å se mer enn en liten brøkdel.
 
Her ser vi noe som ikke er "oppfarget", og til høyre noe som er "restaurert".. 


 Utrolige detaljer, de gjorde seg flid noen hundre år tilbake i tid..




Denne karen kunne snakke. Når Dali sa Ni Hao (god dag) til han så svarte han med det samme.Klart og tydelig! :)

Så ble det en spasertur rundt i en av de gamle hutongene som ennå gjenstår.


Her er det mange og trange gater, små portrom, koselige inngenger. Men dette er under oppussing virker det som, så antakelig skal denne hutongen bevares, kanskje pga turismen..












Så var det middag.  Ser ut som små mark dette her, men det er nok bare kjøttdeig.. god den, spises på noen "ark" som ikke smaker noe særlig. Mest papir kanskje.. ;)

Disse kjøttbollene var også gode, og ble enda bedre når de ble rullet i krydderet i skålen ved siden av :)

"Hete" sukkererter! Det røde er nok chila, ja! :)

Disse kjøttbollene er så store at de ble delt i to før servering. De små var bedre, men sausen til disse var god.

Tilbake på hotellet tar vi som fremdeles har lyst å være sosial ei samling i baren/lobbyen.. Ikke så lenge, men ei trivelig stund ble det.

I morgen er en ny dag :)

Dag 11. Søndag 6. april.


Buss til Den kinesiske mur. Har vært der en gang før, men gleder meg likevel. Kjenner forventningene i magen.

En som har vært uheldig... Lasset bikka over.. Ikke så rart at sånt skjer, så høye og overlessa lass disse kineserene kjører med på hengere, lasteplan og sykler...

 Vi nærmer oss. Deler av muren til venstre i bildet..

Vi går opp et litt annet sted enn på forrige tur. Det bygges mer og mer, for å kunne ta imot fler og fler turister. Det trengs parkering, toaletter, butikker, mmm. Ganske så "folksomt" noen steder på Muren, det ser vi her

Gjenget klar for The Great Wall! Har lagt dette bildet ut i fullstørrelse så det er bare å forstørre opp (klikk i bildet et par gang) hvis dere vil se det bedre.. 


Beskjed før vi går: 

Vi gikk de bratteste bakkene også denne gangen. Ingen ville gå andre veien siden det ble sagt at den passet best for pensjonister... Var visst ingen som ville vedkjenne seg å være det ;)  Men i vårt gjeng var det iallfall bare spreke pensjonister, så det gikk bare godt. Noen spøkte med at det var røykerne som snudde først... men også noen av de holdt ut ganske så langt.

Rita og Unni

 Her er det bratt! Bare èn av de bratte bakkene! Hjelper med ei hånd på kneet!
 
Vel oppe DENNE bakken! Lettelse! Hehe :)

Vi gikk lenger denne gangen enn sist. Helt til siste tårnet som turistene fikk/kunne gå til her. Ikke hele muren er åpen for "publikum". Tror det var til tårn 14 eller 15... Men husker ikke helt...

 Litt fotografering..

Og litt til...

Mange som vil sette sitt "preg" på muren. Ikke godt å vite hvor gamle disse er.. Noen er eldre enn andre, vil jeg tro..

Kinerserene vil tydeligvis ikke ha oss opp i tårnene. Trappetrinnene er fjernet :)

Mareno bruker kikkerten flittig! 

Blir færre og færre mennesker jo lenger vi kommer fra utgangspunktet.. 

Og for de som fremdeles tror på den gamle påstanden at muren (som det eneste menneskeskapte) kan sees fra verdensrommet: Det kan den IKKE! Ikke med det blotte øye! Muren strekker seg flere tusen kilometer på tvers av det nordlige Kina. Men den er for smal og bygget av materialer for å gå i ett med landskapet rundt, så det er ikke mulig å få øye på den fra verdensommet. Når det er sagt, så vet man at muren er synlig på høyoppløste bilder fotografert med lang brennvidde. Men med slik teknologisk hjelp er det ikke bare det kinesiske underverket man kan se, så da holder ikke den gamle påstanden mål.
 
Mye lettere å gå NED igjen! Iallfall for mine føtter! :)  Mitt vonde tåledd får hvile, slipper bøye foten for hvert steg :) Og leggmusklene får hvile seg litt, så krampetendensene forsvinner..

Så greide jeg på uforståelig vis å "miste" bildene jeg tok med mobilen på muren. Tok heldigvis også bilder (de fleste) med kamera. Men mobilbildene var for det meste selfier jeg tenkte som profilbilde, og de inneholdt jo også muren i bakgrunnen, og der var noen andre mur-bilder også.. Trasig. Og som alltid, sånn i ettertid, så huskes sånne bilder som så veeeeldig bra! ;) Har litt vondt for å la være å ergre meg over den tabben... Ikke mulig å gjenopprette heller, for de kom aldri over på maskinen min, og de er forlatt mobilen..  Jeg burde vel lastet de opp til "skyen" etterhvert, men hadde ikke tjenesten på i Kina, og den forble av... Jeg som alltid ler av alle som har fått ødelagt mobilen og etterlyser nr..   - "Tar ikke folk backup? Hallo! Dèt gjør jo selv jeg!" Ja, av alt annet enn bildene.... :(

Mareno tok dette av meg, men her er jo muren i bakgrunnen blitt så uklar.. None ganger tror det er like greit å ta mobilbilder som å bruke disse dyre digre kameraene.. ;)

Da vi kom ned fra Muren, var vi inne en tur i butikken/kafeen ved inngangen. Fikk oss en kopp kaffe, og kunne handle souvernirer de som ville.

Angret litt på at jeg ikke kjøpte sånn kinesisk kuleramme. Men jeg kan jo ikke regne med de... Randi kan. Kunne jo fått henne til å lære meg..men tror jeg er for gammel for "skolebenken" :)

Da vi kom ut igjen spilte de vestlig musikk over høyttalerene, og danserene i gjenget fikk selvfølgelig trigget dansefoten. Vi hadde det moro og kineserene som så på hadde det også moro, tydeligvis. Det ble noen danser, men så måtte vi videre. (Videoen under sees nok best ved å klikke på denne linken og velge se i HD)



Etter å ha spist lunch var vi innom dette porselensutsalget. Masse vakre ting. Fantastisk håndtverk på disse vasene. Jeg er ikke så begeistret for sånne kinesiske motiver, så kjøpte et par mini-vaser helt uten dekor istedenfor.



Hvilket dyreår er DU født i? Jeg er født i Grisens år.

Mind your head...

  Mind your head... Joda, det er enkelte nokså åpenbare fordeler med å være lita :)

Videre til te-smaking. Vi fikk smake forskjellige sorter. Og blek fortalt forskjellig terelatert... :)

Der kunne vi også handle te og teserviser og annet tilbehør. Forrige tur kjøpte vi ingenting her. Men denne gangen handlet Mareno te og også en tekopp som forvandlet bilde når den ble fylt med varm te... Fra drage til den kinesiske mur. Jeg er begynt å lage meg ingefærte etter at vi kom hjem. Skjærer fersk ingefær i biter og har i teholderen, heller på varmt vann og lar stå og trekke ei tid. Tilsetter litt honning og nyter! Tenker meg tilbake til det hotellet der de hadde ingefærte i lobbyen :)

Ei av oss (heldigvis ikke jeg, merkelig..) var uheldig og rev ned og knuste ei porselensskje som hørte til en tekopp. Det ble mye styr, men jeg tror det endte med at hun kjøpte både koppen og skjeen.. muligens fikk hun halv pris.. jeg husker ikke..

Noe av det man kunne kjøpe her....
 


Så til Silkemarkedet. Pruteplassen. Noe som ikke ligger for meg. Definitivt IKKE! Jeg pruter ikke! Jeg vil gå i fred og se på ting. Og ha mulighet til å spørre hvis jeg trenger hjelp. Her er det motsatt. Man blir stadig vekk "hanket inn" bare man kaster et blikk på ett eller annet.Og da SKAL det prutes. DVS man må ABSOLUTT IKKE foreslå en pris, hvis man ikke allerede har bestemt seg for å kjøpe. Pruter/forhandler man, og så ikke kjøper, så er hundre og halv ett ute! Utrolig hvor rasende disse selgerene kan bli. Vel, jeg pruter ikke, sier NEI og stikker av fortere enn svint, handler ikke på sånne steder (da må Mareno trø til og prute for meg isåfall), så meg blir de ikke så sint på :)

Per Arild var i "diskusjon" om en ryggsekk... Den "andre part" var ikke særlig hyggelig... Per Arild kommenterte høyt og tydelig på norsk (moro for oss nordmenn): Hvis du hadde smilt så kanskje jeg hadde ville handle med deg!  :) Det ble ikke noe av den handelen :)

Var også skjedd forandringer her siden sist. Alle bodene (der de solgte kofferter, vesker truser og div) var nå blitt avdelt i små rom. Sist var det knapt skillevegger, og iallfall ikke frontvegger. I etasjene oppover, hadde de ordentlige butikker. NO BARGING stod det på de. Merker som er svindyre i Norge og som også var dyre her... Sånn 4000 for ei herreskjorte... :( Ble ikke handling på gubben og meg her. Men noen prutet ned prisen på ett og annet de kjøpte og andre "spurte" på Ekte Rolexklokker... Sånne som starter på 70 000. :) Ble ikke noe kjøp av det da.

Middag






Vi kjører tilbake til hotellet. Det er blitt mørkt.. 

Dali fortsetter å prate norsk: "Takk for i dag, sove godt norske venner! Takk, jeg liker deg, jeg liker Norge. I morgen er tirsdag. Jeg vil gjerne reise til Norge, med toget, med bil".

Også i kveld møtes vi noen stk nede i lobby/baren. Ikke så lenge, man blir trett etter en hel dag spekket med opplevelser. Men fler enn i går, og minst like trivelig. Tror ikke alle kom med på bildene, men her er noen iallfall  :)

Edle

Unni og Gregar

Arne og Turid

 Line
 

 Tron, Randi og Johan

Mareno og Arne

Per Arild
Bare èn dag igjen her i byen... Best å være uthvilt til i morgen! Vi tar kveld :)

Dag 12. Mandag 7. april.

Siste dag i Kina. :( Vil egentlig ikke reise hjem. Trives jo så godt! Men innser at alt må ha en ende.. Og med alle opplevelser og inntrykk vi har hatt til nå, så er det ikke særlig mye mer den utbrente hjernen min greier å ta inn... Takk og pris at jeg kan "notere" underveis på blokka, på note-appen på mobilen og via bildene jeg tar. Så er det å få det nedskrevet i bloggen ved hjemkomst mens jeg ennå har hjelp av notatene og bildene. Husken er ikke som den en gang var.. Og ofte dukker det opp notater jeg ikke forstår "bæra" av etter hjemkomst... Godt "hjulpet" av en stavekontroll, ikke helt til å stole på.. Mange rare setninger som kan dukke opp...

Men ok: Siste dagen. Først skal vi til Sommerpalasset. Var også her for fire år siden. Da kan jeg ta det mer med ro og "slappe av" denne gangen. Me like! :)

Vi kjører buss til Sommerpalasset. Her kjører vi forbi blokker på blokker. Men litt grønt innimellom.

Man kan lett tro at storbyene i Kina er bare teknologi, rasering av alt gammelt, nye blokker/høyhus og alt for mye folk på alt for få kvadratmeter, og at på landet er alt fremdeles på steinalderstadiet. Det er nokså riktig, slik jeg har opplevd det, - kontrastene er store! Mye av det gamle, særlig i Beijing (hutongene), som vi europeere synes bør tas vare på, blir utslettet til fordel for boliger (blokker) til en øket bybefolkning. Men "den nye byen" gjøres også fin, med grønt og beplantning mellom blokker og langs veier. Likevel trasig å tenke på alt det gamle, opprinnelige, som blir borte ved moderniseringen som på en måte er uunngåelig pga av alle som må ha et sted å bo..

Noen bilder langs veien...



Sitat fra programmet: "Sommerpalasset, keiserfamiliens tidligere sommersted. Her finnes kunstige fjell, innsjøer, paviljonger og broer. Den over 700 meter lange og nydelig dekorerte "galleriet", Changlang, binder seksjonene og hagene sammen".  (skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tatt bilder av galleriet.. flott vandringsvei med utsmykninger og malerier i taket..)


I går var det 85 000 besøkende til Sommerpalasset! Når vi ankommer relativt tidlig på formiddagen i dag, har det allerede vært 51 000 registrerte! :)

Vi tok først "båten" et stykke. Det gjorde vi ikke sist, så en ny opplevelse :) 

Dali forteller og viser hvor... 

Marmorbåten...  Her var det viktigste å vise at man kunne få bygd en båt i marmor! At den ikke kunne flyte var underordnet! :)

Både Per Arild og Mareno var fasinert av trær og blomster... Per Arild slites litt mellom å beundre og å fotografere..

  Mareno nøyer seg med å lukte... (siden JEG tar bilde, så..!) ;)


Mye interessant her.. Johan får med seg det meste.. Her kommer han opp en liten "gjennomgang/tunnell"...

 I parken pågår det også div kinesiske aktiviteter. Morgengymnastikk eller bare trim. Her noe slags "ballsjonglering". Et par av "våre" var sporty og heiv seg med, men jeg har ikke film av det.. Sorry!


Langs vår vandring mellom bebyggelsen i Sommerpalassparken hadde våre omtenksomme medreisende atter en gang med seg flaska med en liten snaps :)
Foto: Mareno

Per Arild takker ikke nei! 

Han glemmer dog ikke å fotografere div interessante "buskevekster" :) 

Denne karen var på jobb... I kina er det jo alle mann i arbeid ... Er det ikke noe å gjøre, så kan man ta en liten blund! :)   Vi så flere sånne/lignende tilfeller... :)

"Innkapslet" i netting. Hvorfor vites ikke.. 

Fremdeles en og annen som ser "ekte" kinesisk ut.. Den "gamle garde" :)

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno
 Roger og Anne Grethe
Foto: Mareno

Edle foran ei av bygningene i Sommerpalassparken

Politiet er "overalt". I de merkeligste framkomstmidler og i transportable "kontorer". Her i ett av dem :)

Innom Perlefabrikken. Kjøpte ingenting, var der sist (der og!). Tok heller ikke bilder der...


Etter lunch tar vi turen til Olympic Green. Vært der før! ;)

Alle vinnere i alle øvelser står inngravert på denne veggen. Det norske kvinnehåndball-laget tok GULL!

Olav Tufte tok gull i roing

Alexander Dale Oen tok Sølv i svømming. Husker ikke om vi hadde flere vinnere, men Dali hadde iallfall oversikten :)

Noen kinesere vil ta bilde ilage Veronica..

Hver sin tur..

Sistemann!

The Nest, Beijings nasjonale stadion, Fugleredet på norsk. Mer info (på norsk) om bygget her: Fugleredet i Beijing

Beijings nasjonale vannsportssenter til høyre. Til venstre er IBM STG Executive Briefing Center. Ei ganske iøyefallende bygning. Drageinspirert. Hører ikke til Olympic Green-området.  


Kina har jo søkt om nytt OL i 2022. Alle arenaene og hele OL i 2008 ble bygd med tanke på å søke nytt OL. Gjenbruk av det meste, med noe oppgradering og noe nytt vil spare penger og arbeid. Oslo ville nok fått problemer i den kampen, men nå er jo ikke det noe tema lenger. Heldigvis, mener nå jeg. Med risiko for å terge på meg alle sør om Trondheim :) Etter at Oslo trakk seg er det kun to byer igjen som konkurrerer om OL i -22, det er Beijing i Kina og Almaty i Kasakhstan. Dali har stor tro på at Kina vinner den kampen.

Ved bussen står selgere klare. Johan vurderer kjøp av sykkel ;)

Litt salg ble det for noen selgerene..

Nytt busstopp. Fri til å gå på egnhånd. Vi to, pluss Randi og Tron valgte å gå å få oss kaffe og is på Hotell Beijing. Vel, hotellet var der fremdeles, men ikke noe kafè der vi kunne få det vi ønsket. Så etter noe leting  begynte vi på tilbaketuren til bussen. Her kom vi forbi ordentlige (men nokså dyre) butikker hvor jeg plutselig fant meg en silkekjole. En dyr en, men fin en. Vi hadde nå kort tid til bussen skulle gå igjen, så jeg betalte raskt, og på tur ut derfra så jeg minst EN kjole til som jeg kunne tenkt meg. Kanskje enda mer... Men ok, deal is done.

Tilbake til bussen gikk vi mellom/forbi alle bodene hvor de solgte forskjellig mat. Eller, mange vil vel ikke kalle det mat, men det er jo faktisk det. Bare vi som har så masse fordommer at vi ikke tør smake en gang. Skorpioner, og andre insekter tør ikke jeg prøve meg på. Ikke enda iallfall. Synes jeg har strukket meg langt med skjell, blekksprut, snegler olign.. Har ikke smakt frosk ennå, men det er jeg og innstilt på å prøve. Iallefall å SMAKE .. :)

Skal det være en grillet skorpion? Her er de FØR grilling. Levende! Antakelig limt fast i pinnene.

 Sjømat

Biller og larver/"pupper"



Dette så ut som mer normal føde... Potetgull på kinesisk vis :)

Og litt fugl...

Siste dagen i dag. Da er det avslutningsmiddag. Selvsagt pekingandmiddag. Beijing Roast Duck. På en god restaurant. Samme vi var på for 4 år siden.

Vi tar bussen igjen, omtrent samtidig som sola går ned.. 

Der hadde Per Arild også denne gang fått ordnet slik at ho dama (som var guide første gangen Per Arild var reiseleder til Kina i 1989), ms Rand, også møtte der. Pluss ei dama til.. Og Dali selvfølgelig. De hadde eget bord lengst inne i lokalet. Randi ble også "hanket" inn dit, hun var jo også med på den føste turen. Ms Rand hadde ansvaret for danserene under OL i Beijing. Hun har også vært i regjeringen en periode. Noe slags minister hvis jeg husker riktig..?


Dermed ble Tron fri for partner ved bordet.. Tror han greide seg fint likevel (jeg satt jo på stolen ved siden av den Randi først hadde satt seg på) :)

Drikke til middagen må vi betale selv. I kveld bevilget vi oss for første gang ei flaske rødvin. Kinesisk rødvin. Har ellers bare drukket kinesisk øl til maten. Det kinesiske ølet er som en mellomting av det norske lettølet og norskt vanlig øl. Ligger på 2-3%. Lyst øl, men godt på smak. Godt til mat. I dag ble det altså rødvin. 240 kr. Greatwall dry red wine. OK vin. Og kjempegod and. 

Fikk først litt annen mat.. pekinganda serveres til slutt.. Fatene var flott pyntet.  

 Pekingand, biter av agurk og vårløk og Hoisinsaus

Dette legges på ei sånn tynn "pannekake", som så brettes ihop
 Rett og slett NAM-NAM-NAM!!!!

Så tilbake til hotellet og en "lyn"-tur i baren.

Johan tropper opp i baren med kofferten. Trenger hjelp til å få den igjen.. Randi og Ragnhild trår til. 

Med god manns hjelp kan Johan ta kveld med kofferten lukket og låst! :) 

 



Moro også i kveld


Sjekket tåa før sengetid. Gjorde jo omtrent som Randi, omtrent på samme tid (dag 3), sparket rett inn i et stolbein. Hun traff vel mellom tærne og fikk litt annen og vondere skade enn meg. Jeg traff med selve tåa. Den fikk seg en støkk, og jeg regnet med blånegl som etterhvert ville falle av... Ble nok litt betent, men ser ikke ille ut her, og etter hjemkomst kan jeg bekrefte at tåa (og neglen) er leget uten mèn :)

Så er det natta! Vi blir vekket kl 0545 i morra, hjemreisedag, så må ha litt tid på puta først. 

Dag 13. Hjemreise
Ble vekket 0545. Check out mellom 0620-0630 (koffertene skal plasseres i resepsjonen for anbringelse i bussen), så spise frokost og vi reiser fra hotellet 0700.

Vi kjører til flyplassen. Sandstorm er på vei får vi vite. Ser jo bittelitt disig ut i horisonten... Hadde jo dèt, sandstorm, sist vi var her. Alà kalimaen på Gran Kanaria. Det er faktisk sand som kommer fra ....ja, hvor var nå det? Husker ikke.. Viste seg i ettertid at den denne gangen kom for fullt først noen dager etter at vi har forlatt Beijing. Bilder på denne linken fra den 15. april: Sandstorm i Beijing april 2015 Verste sandstormen på 13 år stod det et sted..

Vi er underveis til flyplassen.. andre er på tur på jobb, det er tidlig morgen.. sola står opp
Foto: Mareno
Foto: Mareno
Foto: Mareno
Foto: Mareno

Foto: Mareno
Har jo nevnt at Dali er kåret til Kinas beste guide. I år 2000. Det hørte vi jo allerede da vi vi var her for 4 år siden. Han har tydeligvis fått den utmerkelsen mer enn èn gang. Nå fikk vi se bevis. Her er medaljen fra 2011. Han hadde fått noe mer og, men husker ikke hva... (hjelp meg gjerne de som kan!)

Og så fikk vi sang av Dali. Jeg ble så rørt at tårene presset seg fram. Han må jo føle seg utrolig vel og trygg på oss når han gjør noe sånt. Det er jo ikke noe han MÅ gjøre ihht jobben som guide. Men noe han ønsker å gi oss. En ekstra gave! En liten bit av sin private verden som han vil dele med oss. Får jo klump i halsen igjen bare av å skrive dette. Men Dali har for lengst (forrige tur) tatt bolig i en bit av hjertet mitt, og når jeg da er nokså emosjonell for tiden, så skal det ikke så mye til før tårene spretter! :)   


Mange "fine" biler i Beijing. De aller fleste produsert i Kina på lisens. De kinesiske tegnene (til høyre for nummerskiltet) viser det. Pluss at det kan være andre betegnelser på modellene enn det vi har i Europa.. A6L er kinsesisk Audi..  "L" står for Long Wheelbase og den produseres ved den kinesiske Changchun-fabrikken. Den er lengre enn de som går i Norge. Bedre bakseteplass. Det finnes også importerte biler, men ikke så mange. Av Audier så gjelder det TT, Quattro, A8 og cabriolet-modeller.


Står "Welcome to Beijing" her, men vi forlater Beijing nå. Vemodig. Men ikke umulig at vi kommer igjen, atter en gang.. Time will show...




Måtte på do på flyplassen... Woman and Men...  relativt forståelig.. ;)

Og ei oppfordring... Ja, det er ikke alle do i Kina hvor man KAN lukke døren..  eller at der i det hele tatt ER dør...

Sikkerhetskontrollen på tur ut fra Kina. På forrige tur tok de leverposteien min, uåpnet boks (og lot meg beholde boksen med makrell i tomat). Nå måtte jeg opp med buddafiguren min (Mareno mente det ikke var det minste merkelig, den ser jo ut som en handgranat!).

Så er det de siste etappene.. vi er høvelig klare til å ta av fra Beijing...
Ved nærmere titt på bildet over her, så synes jeg det ser litt skummelt ut... Et fly på tvers rett foran det som står foran oss.. tror det tar av...

I Helsinki spurte de om jeg hadde noe flytende i sekken, NEI, det hadde jeg selvfølgelig ikke, det var jeg sikker på.. Men..... Mareno hadde plassert vannflaska si i ytterlommen på sekken min, uten at jeg visste det... så jeg ble stoppet... Og ja, så fant de også tekruset (som Mareno hadde kjøpt) mistenkelig, jeg måtte pakke opp.. Merkelig at det alltid må være noe med meg! Vel, jeg slapp videre, så slapp å bli igjen alene ...

Ved ankomst Gardermoen hadde kofferten til Mareno fått innslått ene hjørnet (egentlig min den og, men han har fått låne den). Det er jo en Samsonite i sånt materiale som skal tåle at en traktor kjører over den.. Video på Youtube beviser jo det! ;) De kostet flesk, men jeg var jo lei av drittkofferter som ikke holder. Så jeg mente at "skaden" ikke var noe å bry seg med.. Mareno insisterte på å melde skade... Har forsvant med kofferten, og etter ei tid kom han tilbake og kunne fortelle at hjørnet var rettet ut igjen. Uten skade. OK, kofferten var tydeligvis verdt pengene! :) Me like! :


Hva er det jeg ikke har nevnt tidligere og som jeg bør ta med her..  som er spesiellt for Kina... hmm... ? Slikt som guidene har fortalt underveis..Med fobehold om feil i husken min..

Pensjon. Pensjon er større for de som bor i byene. Men staten kan ikke garantere nok i pensjoner til alle. Forsikring ble tilgjengelig for (noen) for ca 25 år siden. Folk flest må arbeide hardt og spare til de blir pensjonister.. Da er det kanskje ikke like kjekt å være kvinne og bli pensjonist som 50-åring.. Vet ikke om de kan velge å fortsette i jobben, etter at de har oppnådd pensjonsalder...


Sykepenger. Ved sykdom betaler bedriften halv lønn, staten betaler resten, og den syke må betale tilbake etterpå... Finnes visst ei ordning til hjelp hvis de blir varig uføre og ikke kommer seg i jobb igjen.. Men kineserene prøver å utvikle og få syke- og pensjonsordningene til å fungere bedre, og de har vårt nordiske system som et  forbilde, forteller Dali.

Sertifikat. Tibetanerene "KJØPER" sertifikat. Finns forskjellige nivåer av sertifikat. For tibetanerene er det nok at de viser at de kan kjøre bilen. De vet ikke hvor de kan parkere olign. Er noe høyere krav til sertifikat i Beijing f.eks.

Naxifolket. Kan ikke lese, det er det kun prestene som kan.

Det installeres ikke heis i blokker under ti etasjer. Blokker som kan bygges i hellninger får gjerne inngang på oversiden, i tiende etg, da går det heis til de øverste etasjene derfra..

Kina er stort og spenner over flere tidssoner. Det er tre timers forskjell på det meste, men de gjør ikke som i USA hvor det også er flere tidssoner..  Kina har Beijingtid "all over".

Må kanskje også ta med at vi på et sted ble spurt om hvor vi kom fra... Med erfaring for at få vet hvor Norge ligger, så svarte vi Europa. "Nice country" ble kommentaren tilbake da! :)

Hva jeg ellers kjøpte i Kina..
Jeg vil ikke se, høre, snakke (sladre)...

Sjal/pledd i 100% ull (merino) 130 X 130

Sjal vevd med omvendte farger på hver side, i ekte Kashmirull. Tynnere og enda mykere enn det andre. 140 X 140

Silkekjole (pluss 5% elastan så den er kjempebehagelig)

Flott "smykke" påsydd langs halsringningen framme.

Lomme i sidene, men de er bare JUKS! :)



 Kjøpte noen porselenskrus i denne serien. Noen til gaver og noen til oss selv..
 
Så tar jeg med gruppebildet fra Tian Men Square. Legger det i fullformat, så bare å forstørre opp hvis dere vil se hver enkelt nærmere.. ;)


Hiver med noen ekstra bilder til helt på slutten..
Tissehull i buksa



Sukkerglaserte bær

Foto: Mareno







Foto: Mareno
Foto: Morten Nordmyr
Flott beplantning langs veien




Turen hjem gikk greit. Vi hadde beregnet god tid på Gardermoen for sikkerhetsskyld, så var ikke hjemme før i ettida om natta.

Må til sist si TUSEN TAKK til alle medreisende! Synes vi var et suuupert gjeng! En tur jeg ALDRI glemmer! (har riktignok ikke SÅ mange år igjen å huske på da...hehe).  Så mange fantastiske opplevelser, så mange flotte folk (jada, vet at det ikke heter "folk", for det er jo noe helt annet, men personer da) å bli kjent med.. En berikelse å ta med seg videre. Tusen takk for laget alle sammen, håper vi sees igjen! Og, ja, Per Arild og Dali er kanskje allerede i gang med planlegging av neste tur... Jeg har "booket" plass! (regner med at jeg er selvskreven!) :)

Klem fra mæ

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar