Lisbeths reiseblogg: Kina 2011

KINATUR 2011

Bildene kan klikkes for å få de større. Opptil to ganger.

Ble ikke tid til skriving underveis... Så tar alt på en gang. Og begynner øverst med begynnelsen. Her kommer alt i ett innlegg og kan leses ovenfra og ned! Noe forvirrende oppsett, endret bredde og div på bloggen underveis, så mye kom på tull.. Tar forbehold om rot i tidspunkt, feilsiteringer mmm, men gi beskjed hvis dere oppdager sånne feil, så skal jeg prøve få rettet opp!

Forberedelser.. (skrevet før vi dro hjemmefra)

Denne gangen hadde jeg for en gangs skyld god tid i forkant av reisen til å planlegge og pakke og ordne. Trodde jeg. Nå er det under ett døgn til vi er underveis, ingenting er havnet i kofferten..

Men har jo fått gjort litt research å sånn....surfa på nett og lest og sett. Og ordnet i papirer. Tatt kopier. Har oppdatert minipc så den er klar til tur, ladet div batterier, hentet fram minnekort å anna tilbehør til alle mine elektroniske dippedutter. Hmm, har jo igrunn gjort en del... ;) Og mye planlegging foregår i hodet.. :)

Så må jeg huske å føre litt penger hit å dit, så jeg ikke blir stående fast... og huske levere tippinga, så jeg ikke går glipp av storgevinsten mens jeg er borte :) Kan jo gjøre det meste på mobilen og pc underveis hvis krise, men det kan jo fort bli dyrt...

Men pakking... Sko...SKO!!!!! Mine giktiske føtter. Vet jo at sko som kan være helt flott å gå i til vanlig, plutselig gir ondtheter når man skal gå i de en hel dag. Og flere dager.. Har kjøpt nye Eccosko, som skal være "god å gå i"..., men er usikker. Har ikke fått gått de inn. Må jo ta med flere par, men hvor mange? Sandaler? Det er jo scorpioner der nede...!!!! ;(

Så er det så masse rart som dukker opp under pakking... Tursekk som må repareres, knapper som mangler, skoreimer som må byttes.. Ting jeg ikke finner. Ting tar tid. Alltid.

13. april. Avreise hjemmefra (alt resten er skrevet etter hjemkomst, basert på litt stikkord notert på div lapper underveis)
Tja, ble ikke søvn på meg i natt. Ikke vært i senga en gang. Men har fått pakket ferdig..tror jeg.. Hjemmefra kl 07, Sortland kl 08 og Evenes i titida.. Fly 1045. Koffertene 13,8 og 16 kg. Gardermoen, sjekka inn på Radisson Blu og så rett inn til Oslo!
Så litt "senterliv". Shoppet ei T-shirt, d var alt.

Penger. Ja, hadde bestemt oss for å få ut kinesisk valuta i kontanter. Giddet ikke drasse på Euro eller Dollar (som lett kan veksles der), og som vi forsåvidt hadde litt av hjemme. Regner med å bruke kredittkortet der det er greit, og så ha kinesisk valuta til kontantkjøp. På Oslo S var det mulighet å få ut kinesisk valuta. Mareno og Ove strenet avgårde til automaten. Skulle jo være Piece of Cake å få ut litt penger... Joda. Men litt vel fort gikk det nok. Hadde ikke blitt enig om hvor stort beløp som skulle tas ut, så han var nå litt forsiktig.. Bestemte seg for 1500 (og tenkte da norske). Det resulterte i et uttak på 1500. - Dollar!!! Som vi ikke skulle ha i det hele tatt! :( Tja, tilsvarer ca 8500 norske kroner! Det har vi nå. I DOLLAR! Så kom det fram etterhvert at uttaket også ble gjort på Kredittkortet, ikke på Visakortet som jo er det billigste å lure å bruke til kontantuttak i utlandet. Jaja, fremdeles penger på Visakontoen da, så det ble et nytt uttak, denne gangen i riktig valuta og høvelig beløp :)

Tante Synnøve og Onkel Terje tok turen fra Tårnåsen og møtte oss til ei lita kaffestund. Kjempetrivelig. Vet ikke hvorfor jeg ikke husket å ta bilder... :( Så spiste vi middag på Egon, returnerte til hotellet. Ove hadde problem me iPhonen sin. Han fikk ikke meldinger eller hva det var.. Iallfall ringte han Telenor for å få hjelp. Ble en kort samtale. Og vi lurte på hva de sa. Han fikk beskjed om div valg på tast 1-5. " Æ trur æ tasta Z", sei Ove! :) Vel han fikk kontakt igjen og fikk fiksa biffen etterhvert! Så en liten en i baren og høvelig "tidlig" kveld.

14. april. Dag 1 på selve Kinaturen!
Frokost, så oppmøte på Flyplassen ca 1100. Traff fort igjen Randi og Tron, Irene og Gerd Inger, Britt og Rikarda. Per Arild kunne fortelle om frafall i siste liten av to stk til turen. Kona hans, min navnesøster, var blitt syk, og Nils Petter som vi ble kjent med på Lanzaroteturen i -97, døde plutselig et par dager før avreise. Trasig, men sånn er livet. Eller døden.

Innsjekk: Koffertene 13,9 og 16,9. Skal vel bli verre. Finnair flyr oss til Helsinki i Airbus 321. Fine fly. God benplass for de som trenger det. Hodestøtter med justerbar sidestøtte. Gikk helt greit å sove uten å ta i bruk min oppblåsbare! Men all info kom først på Finsk! Man gidda jo ikke høre etter til den kom på engelsk. Ja, mulig de også hadde på svensk husker ikke.. Betalinga ombord måtte iallfall være enten i Euro eller med kort. Vel, ser ikke bort fra at finske mark (bruker de det enda?) kanskje også kunne brukes..

God tid ved flybytte i Helsinki. Vi fikk lagt inn en liten ØL for å feire at nå er ferien, den store turen, virkelig i gang! :)

7 timer i DC8 til Beijing. Fløy over Arkhangelsk bla. Ja, og Ulan Bator (-Jørgen!) ;) Gikk greit det. Litt lesing, litt spising, litt soving. Litt drikking. Fikk rødvin til maten, som jeg greide hvelve over, så jeg griset ut både bukse, skjorte og jakken. Heldigvis hadde jeg kun tatt èn liten munnfull, ellers ville det vel blitt brukt mot meg resten av turen! ;) Mareno og Ove lar som kjent ikke noen sjanser til "moro" gå fra seg.
Litt turbulens underveis. Setebeltelys kom på. Beskjed på høyttaler: Please sit down! Og litt etter (med adskillig strammere stemme): Sit down, PLEASE! Og: Don't use the toilets, RETURN from toilets! Tilslutt ble flyvertinnene beordret å ta plass å få på setebeltene! Hørtes faretruende ut, men ble ikke så ille som fryktet. Jeg overlevde! :)

Dag 2.
Ankomst Beijing kl 07 om morran kinesisk tid. Egentlig skulle det vært vanlig leggetid. Midnatt hjemme i Norge. Men nei, ingen sjans å sove nu. Natta er blitt borte! I luften. Nå er det morgen! ;)

Dali, som skal være vår faste guide på hele turen, møtte oss på flyplassen. Da vi kom ombord i bussen fikk vi Champagne. To hele flasker gikk!

Flott start på det vi forventer vil bli en fantastisk tur! Dali er er Kinas beste guide! Iallfall en av de. Har fått pris av staten for sitt guidearbeide. Og var guide for det norske håndballlandslaget under OL i 2008. Da de dro tigde han til seg alle de norske flaggene deres, så istedenfor flagget til reiseselskapet hadde han det norske flagget. Han var alltid lett å se blant alle de andre guidene på folksomme turiststeder! :) I bussen hadde han også ordnet et lite norsk flagg i frontruta.

Dis i luften, og vi tenkte jo forurensning som vi har hørt mye om. Men neida, ikke mye forurensning i Beijing lenger. Alt fikset til OL i 2008. "Disen" var støv i luften fra Gobiørkenen. Sandstorm der. Omtrent som Kalimaen på Gran Kanaria. Vinden besørget det.

Første stopp på turen er OL-parken Olympic Green. Der fikk vi tatt det første Gruppebildet! Ved Fugleredet (The Nest).
Deilig å være på Kinesisk jord. Ei evighet fra hjemme. Deilig temperatur, masse inntrykk å suge inn. Glemt er all jobbing, overtid og slit, korte dager, dårlig vær og annet man må holde ut en lang vinter nord i Norge. Føltes som å være i en annen verden! :)

Ikke så lett å huske rekkefølge på alt, når jeg ikke fikk skrevet noe som helst før etpar uker etter hjemkomst... Men var iallfall innom Beijing Planning Exhibition Hall, bymuseum som viser forvandlingen av byen gjennom 3000 år hva som skal skje de neste tiår. Flott laget til med alle bygninger i miniatyr. Byen er enorm (ca 8 millioner i selve byen) og de ytterste delene er bare foto under glassplater som man går på.. Så var vi innom det nyrenorverte handelsstrøket Dashalan. Innsjekk på hotellet og Velkomstmiddag på en populær restaurant.

Første måltid med pinner. Egentlig utrolig hvor fort vi mestret teknikken. Fikk jo ei lita innføring i holdeteknikk først da! ;) Glassplaten på bordet dreier rundt, så man lett kan få fatet man vil forsyne seg av, rett foran seg.

Kveld på hotellet og vi gikk avgårde for å finne et lite kjøpesenter som skulle ligge i nærheten. Buksa jeg reiste i var tilsølt med rødvin, og den andre jeg hadde med viste seg å ha en stor fettflekk midt på ene låret som ikke var gått av i vask. Hadde forlengst sett at Kineserne ikke gikk i shorts eller korte skjørt, så akkurat de plaggene ble liggende i kofferten hele turen. Aner ikke hvorfor jeg ikke hadde tatt med bukse sånn rett nedfor kneet! Vel, fant meg faktisk med god manns hjelp (takk til Sølvi og Randi!) ei helt ok dongeribukse og ei lys tynnere bukse, så ble høvelig hjelpen.

Ble stadig påpekt, både på flyplassen og ellers hvor man så en minibank, at "der har de Dollar...hvis noen behøver..!" Ove spurte stadig om noen skulle ta ut dollar. Men han var nå snill med oss, og tilbød seg å ta over halvparten av dollarene og overførte tilbake (i norske kroner) i nettbanken til oss. Da stod vi igjen med 750 dollar, tilsvarer vel 4000 i nkr. Det deltes vi om, Gubben og jeg.

Ei øl i baren før man tok kveld. Var godt å få legge seg, hadde vært lang reise og lang dag.

Dag 3.
Tidlig opp, frokost og avgårde til Morgengymnastikk i Himmelens Tempel. Her fant vi alle slags aktiviteter. Vi heiv oss med litt her og der, det ble en sakte dans på mæ å gubben, litt kinesisk "Linedance".. og litt til. Utrolig hvor ivrig kineserne er til å trene. Mange benyttet anledningen mens de gikk. Veivet med armene, klappet, strakte seg, løftet knærne osv. Dette så vi senere også andre steder, folk "trente" mens de gikk.

Himmelens Tempel er fra 1420, hovedbygningen er i sin helhet i tre, uten en eneste spiker. Ei lita omvisning der.

Silkebutikken Yuanlong. Det har jo vært målet mitt siden vi begynte planlegge turen, - å få kjøpt silkedyner! Laila Anita har skrytt så fælt av sine! Og så har jeg jo lest litt på nett og sett at kjøp av silkedyner nesten er et must når man er i Kina!

Uff, dumt å gå berserk allerede på dag 2, men var vel det vi gjorde! Gikk en del penger ja! Kjøpte 2 stk halvannakilosdyner, og 4 tokilos! Elleve kilo bare i dyner! Så ble det også to puter, og to sett med sengeklær i silke, pluss silkelaken! Skal komme tilbake til saken, men kan si med en gang at vi (jeg) ikke hadde tenkt helt igjennom hva dette ville bety for hjemreisen....både i kilo og i plass! ;)

Får litt innføring i både tradisjoner og språk på disse bussturene. Kinesisk er ikke vanskelig sier Dali. Vel, dette gjelder når det kommer til å snakke. Kinesisk er et av verdens letteste språk å lære å snakke. Lite grammatikk. Finnes ingen "tider". Men det er samtidig (et av?) verdens vanskeligste å skrive. Finnes 10 000 måter å skrive EN bokstav på!? Jeg har iallfall lært å si NI HAO!

Trafikk: Er ikke bare sykler i Beijing lenger. Er bilene som dominerer. Det er faktisk så mange av de, at ikke alle får lov å kjøre samtidig. Kun i helgene, lørdag og søndag, får alle kjøre. Resten av uka er det kun biler med bestemte sluttsiffer i nummeret som får kjøre. Og så er det mange motorsykler. Ikke sånne som vi har i Norge. Disse er elektriske. Går ti mil på ei lading. Bensin og avgifter på disse syklene er drittdyrt så det vil ingen ha. I selve Beijing er de dessuten helt forbudt! Skulle gjerne sett at det ble slik i Norge og, at ingen ville ha (eller hadde råd til) disse bråkebøttene av motorsykler vi har her. Kanskje det ikke ble så "moro" å ha sånne heller, hvis de ikke bråker... ..Når de ikke får oppmerksomhet lenger... ;)

Så er det ikke bare sand i luften heller. Flying Cotton. Noe som kommer fra trærne. Omtrent som løvetanna eller geitramsen. I fjor var det ikke sånn, da sprøytet de mot det. Men sprøytinga virker bare det året, så den metoden ble lagt bort i år.

Lunch på en restaurant som serverer Beijingnudler på tradisjonelt vis. Kineserne spiser spaghettien med munnen nedi bollen omtrent. Putter spaghettien inn med pinnene. Ikke spesielt pent å se på...eller høre på... Men det er vel ikke vi heller når vi suuuger i oss spaghettien her hjemme! ;)

Så til Den Forbudte By. Fikk selvfølgelig bare med oss en brøkdel selv om vi gikk masse-masse-masse, men "byen" inneholder 800 bygninger med godt over 9000 rom og haller. Får høre om livet bak veggene her!

Det går mest på øl i Kina. Vin er det lite og dårlig utvalg i har vi lest og hørt. Men Per Arild sier vi MÅ kjøpe av de små grønne flaskene med Kinesisk "drikke". Noen og 40% hvis jeg husker rett. Grønne flasker!!! De egner seg best til å "skremme unna venner som er vanskelige" sier PA! ;)

Så kjører vi tur i Rickshaw. Ett av mange høydepunkt på turen. Gjennom trange, trange gater, her er det helt vanlige folk som bor. Besøker en familie. De har hund, fugl og fisk som kjæledyr. Det er vanlige kjæledyr i Kina er vi fortalt. Men alle hundene er små. Så ikke en eneste mellomstor eller stor hund. Vanlig liten puddel var vel av de største.

Dag 4

Klarvær. Litt regn har fått sanden fra Gobiørkenen til å legge seg. Den Kinesiske mur! Buss i en times tid eller så. Husker ikke helt.. Særlig Sølvi har gledet seg til Muren. På muren kunne vi velge hvilken vei vi ville gå. Ene veien lett å gå å masse folk, andre veien tyngre å gå og mindre folk. Vi valgte selvsagt den siste. Ikke noe dumt valg. Tungt til tider, veldig bratt, men flott! Og litt lettere å ta bilder siden det ikke var så folksomt. Vi gikk ganske langt (subjektiv vurdering selvsagt) og kom oss akkurat ned igjen og i ly i en suvernirbutikk før regnet hølja ned. Var kortvarig så vi fortsatte til den "svenske" butikk- og kafèen. Der ble det kjøpt litt T-shirts med "I've climbed the Great Wall" og litt kaffe og Cognac :)

Tilbake i byen innom et lite tesenter, til prøvesmaking og litt handel for de som ønsket. Her holdt vi pengeboka lukket, enda fornøyd etter dyne-handelen i går ;)

Så til Silkemarkedet. Også et "Must" når man er i Beijing. Ikke noe sted for meg, her SKAL det prutes. Og det er en kunst har jeg forstått. Man bør vel påregne en halvtime på en handel. Vi var innom døra såvidt, så besluttet vi å gå annet sted. Først innom et senter som bare var dyre greier og ikke folk, så gikk vi opp ei gate med mindre butikker.. Jeg på litt leting etter koffert...var begynt å tenke på hvordan jeg skulle få dynene hjem... Endte med at vi gikk innom Silkemarkedet igjen og kjøpte en koffert på første butikk vi fant (nr 1 da vi kom ned trappa, der lå antakelig minst 19 til, på rad og rekke!). 200 kr, og litt større enn "lovlig" som kabinbagasje...vi satser på at de ikke er så nøye på målene..

Bussen tilbake til hotellet. Noen avslutter kvelden med massasje. Akkurat det er ikke min greie, så vi tok oss heller ei øl igjen og roa ned litt. Storkosa oss! :)

Dag 5
Først frokost.

Ikke bare vår gruppe som var norsk i spisesalen. Fikk selskap ved bordet av ei dame som reiste med et annet norsk selskap, Kinareiser. Hun lurte på hva VI drev med... Nei, vi er ballettdansere hele gjengen, svarte Ove! :) Hun så noe sjokkert ut... Syntes vel ikke akkurat vi hadde "ballettkropper"... Kom vel fram etterhvert at vi danset swing.., men tror hun var usikker på om det og stemte.. ;)

Sølvi skulle ha seg hårshampo. Ove hjelper til som alltid. Ut å finne håpshampo. - Frisører, de har hårshampo! :) Joda først ble han geleidet til stolen for klipp (!!! sa han iallfall), så til vasken for vask, tilslutt måtte han gå i skapet og hente sjøl. Hårshampo fikk han! Man får til det meste selv om man ikke greier kommunisere verbalt! :)

Sommerpalasset!

Utrolig mange superflotte bygg. Flott område. Kunstig laget både vann og fjell. Kjempeflott! Etterpå besøkte vi en perlebutikk og fikk litt kunnskap om perler. Nå vet jeg hvordan jeg kan sjekke om det er EKTE perler! Mange brukte penger her.. Ble (heldigvis) bare etpar billige armbånd på meg.

Så tok vi ettermiddagstoget til Datong. Ca 6 timers tur. Vi nordmenn hadde ei hel vogn for oss selv. Spiste middag ombord (egen vogn til det), helt ok!

Ankomst Datong, innsjekk på hotellet, og avslapping.

Dag 6
Heldagsutflukt i dag. Først til Yun Gang Grottene. De står på Unescos kulturarvliste. Over 50 000 Buddistiske steinfigurer. Her gikk vi rundt i eget tempo. Ble også tatt gruppebilde av "fotograf" som kopierte opp til alle som ville kjøpe. Lurer på hvor jeg gjorde av det bildet...

Så fortsatte vi til De hengende Tempel. Litt nifst med disse byggene i tre som henger nesten i løse luften... Gikk gjennom hele, på smale "stier" og trapper.

Middag da vi kom tilbake til byen. Maten i Kina: Vi var jo halvveis forberedt på at Kinaturen ville bli en automatisk slankekur! ;) Både pga uvanlig mat, (hadde sett artikler/bilder/videoer om både rotte- og hundekjøtt, og ikke minst div kakkerlakker, åmer og andre insekter) og fordi vi skulle spise bare med pinner (ja, det var vi fast bestemt på i utgangspunktet, var vi i Kina så var vi i Kina, og forventer vi at utlendinger skal tilpasse seg våre skikker i Norge, så får iallfall vi gjøre det samme).. Heldigvis (jaja, ok, kanskje ikke bare heldigvis, slankekuren gikk til h.......), maten var topp! En eneste gang var det noe kjøtt jeg syntes smakte litt rart, men hva så? Rotte eller hund smaker vel ikke nødvendigvis rart, det kunne sikkert vært hva som helst annet som bare var behandlet på uvanlig måte for oss.. Dali forsikret at vi ikke ville bli servert verken rotte eller hund, og han stoler vi på!! :)

Jeg syntes maten var upåklagelig, elsket den! Ikke minst akkurat det at der var så mye å velge mellom, man kunne smake litt først og så forsyne seg opp igjen av det som var godt (som det meste jo var). I begynnelsen var intensjonen å smake på ABSOLUTT alt, gjorde det de første dagene, men det var jo grenser for hva man greide. Etterhvert kuttet jeg ut den soppen jeg ikke syntes var spesiellt god osv..

"Desserten" kom ikke alltid sist. Midt i måltidet fikk vi noe rare "klumper". Og ei skål med kaldt vann til å dyppe de i. Fikk forklart at det var fordi det var for varmt til å spise ellers. Det viste seg å være potetbiter som var sukkerglaserte, de stivnet og ble sprø av vannet. Helt nyyydelig! Et annet sted, senere, fikk vi bananbiter som var stekt på samme måte. Godt det og.

Fikk jo to sånne store måltider hver dag. Og vi spiste for harde livet! Gikk jo ikke så veldig fort alltid med pinnene, så det var bare å hive innpå. Eneste merkbare forskjellen på lunch og middag var at til Lunchen fikk vi alltid drikke (brus og øl) gratis, til middagen måtte vi betale for drikke selv. Ølet var uansett så billig at det ikke gjorde noe. Ølet var godt, men ikke sterkt. Omtrent som Mellanøl i Sverige, noe mellom lettøl og øl i Norge..

Så til hotellet igjen. Og vi ordner vår første dansekveld. Ble både linedance, swing og kinesisk dans.. Godt å få danse litt igjen.

Dag 7
Forlater Datong. Buss sørover. Lunch i landsbyen Hougou. Rundtur i landsbyen innenfor muren. Hovedgata og besøk på skolen. Dette var noe av det som gjorde mest inntrykk på turen. Her levde de som i en annen verden innenfor bymuren.

Landsbymuren, bør jeg vel si. Vet ikke hvor mange innbyggere, men noen skoleklasser var det iallfall på skolen. 3-4? Vi klager på skolebyggene i Norge. Her var det murbygg, dør fra klasserommene og rett ut. Dårlige vinduer. Avskallet mur. Pulter som for 50 år siden i Norge. Ikke stoler, men krakker av tre! Blekkhus. Kanskje ikke så ille på sommeren, men jeg tenkte på hvordan det måtte være på vinteren. Der er snø da. Men store hauger med kull utenfor vitnet om hva vintrene kunne være.. Vi Nordmenn burde nok skjemmes. Men de hadde vanlige kulepenner. Og det lå ei engelskbok i ene vinduet.. Tilfeldig? Ungene hadde tydeligvis staset seg opp til vi skulle komme. Særlig jentene. Og de kunne jo sjarmere en stein, alle ihop. SÅ søte. Sjenerte, blyge, flirfulle, oppmerksomme. Fikk sånn "vil-ha-med-hjem"-følelse! :)
Hengelås på porten inn til skolen. Rektor kom selv og låste opp da vi kom.

Så til Pingyao. Veldig glad for at turen var lagt opp hit. Ikke bare til Beijing og Xian som er de "nødvendige" stedene for turister å dra til. Flott å få med alle "must"-ene, men utrolig flott å få oppleve litt annet enn bare turistmaskinene.

Bussen parkerer rett utafor bymuren. Her blir vi møtt av et utall kinesiske damer som vil selge oss forskjellig. De fleste hadde kart eller kort å selge. De hang på alle som de fikk blikkkontakt med eller som svarte de. Mareno blei plaget. Han greier jo ikke holde munn. Men han visste råd etterhvert. Hadde jo kameraet for hånden, så han tok bare kamera opp til øret og lot som han snakket i mobiltelefonen! Det virket kjempebra, så det trikset benyttet han stadig vekk senere! :)

Fra bymuren blir vi kjørt i elektriske små åpne "biler" til hotellet inne i indre byen. I ei helsikes fart! Tuting i alle svingene! Koffertene i egne biler.

Hotellet var en opplevelse! Ikke mange stjernene her, men alt ble tatt igjen på sjarmen! Trange ganger, og vi som bodde innerst, gjennom matsalen, gjennom to-tre åpne "bakgårder", bort ganger, ned trapper, fikk jo en helt spesiell opplevelse. Rommene lengst inn omkranset en egen åpen "gård". Rommet er bittelite, dusjen er på toalettet som er ca 1 kvm. Dørlåsene er hengelås og kjetting!

Underveis har vi jo mye moro. Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva som først var så morsomt, men gubben driv som vanlig litt ap med meg, så jeg parerte: - Din Fjottpeis! Det syntes sørlendingene (les: Randi) var ustyrtelig moro. Dette avstedkom flere nordnorske ord, som ble leitet fram. Fjottkuk, tuillpeis, tuillkuk…. Høres ikke helt ut som ”tøysekopp” ;) Men vi har jo mange ord.

Tar oss ei lita sightseeing i området på egen hånd.

Var innom en liten "pub" hvor bartenderen faktisk snakket litt forståelig engelsk. I tillegg spilte Eric Clapton! Vestlig musikk, da MÅTTE vi jo inn. Tok oss ei pils.Vi er som vanlig Gubben og mæ, Sølvi og Ove. Etterhvert som vi så andre av gjenget vårt på tur forbi, hanket vi de inn! Ble en liten dans på Mareno og Susanne, bartenderen tenkte vel sitt ;)
Så ble det bestilt kaffe. Med melk. Og melka var til å spy av! Helt sant! (i glasset nede til høyre i bildet) Tre stk som var tøffe nok til å smake, fikk brekningsfornemmelse alle sammen. Vi lurte selvsagt på hva slags melk det var.. Var innom tanken på både geit og kamel... Var melk i pakke svarte servitøren. Ja, men fra hvilket dyr? Cow, svarte han. Kom promte fra Mareno: KILL that Cow!!!! :-D

Da vi skulle gå reiste Mareno og Ove seg samtidig for å gå å betale. Men Ove sa han skulle betale, så Mareno satte seg igjen. Utpå kvelden dagen etter, kom det fram at Ove visst likevel hadde betalt kun for seg og Sølvi. Så han tilbød seg (utrolig hva den mannen gjør for oss) å gå tilbake og gjøre opp. Der ble han jo gjenkjent tvert, de hadde ikke glemt gjenget med "hippien" som danset og uttalte "Kill that Cow"! :)

På kvelden er det middag, og så ryddet vi litt i spisesalen og danset litt. Ei av betjeninga og etpar gutter som kom innom var sporty og heiv seg med på dansen. Moro! Sånt setter spiss på opplevelsene! :)

Dag 8
Pingyao er en over 2000 år gammel by og står også på Unescos kulturarvliste. Vi starter dagen med litt morgengymnastikk. Artig å hive seg med litt, men neppe noe for meg i det daglige (latskapen lenge leve!)

Så en tur på bymuren, og litt omvisning i byen. På ettermiddagen en tur ut av byen for å besøke en gammel herregård fra 1800-tallet. Egentlig en hel liten by, som en hel familie med ansatte bodde i. Med masse hus. Og skole. Tilbake til Pingyao igjen, og vi utforsker byen på egen hånd på ettermiddagen. Felles middag på kvelden. Med strømbrudd. For mange som hadde koblet seg på nettet var det noen som sa. Iallfall hadde de agreggat som gav strøm til kjøkkenet så middagen ble laget, men vi spiste med kun levende lys på bordene. Og vi måtte avlyse dansinga vi hadde planlagt på kvelden. Men også sånne opplevelsa setter spiss på turen! Strømmen fikk vi ikke igjen før dagen etter. Ikke alle fikk den da heller.

Dag 9
Tidlig oppe igjen. Her må man få med seg alt! Etter frokost er det avgårde med formiddagsfly til Xian. China Southern Airlines. Flyturen tar en times tid.

Spiser lunch etter ankomst Xian og besøker et museum med masse rart! :) Får også en tur opp på bymuren her. Etter middag avslutter vi med en spasertur gjennom det eksotiske matmarkedet i det Muslimske Kvarter. Ja, vi tar oss nu en avstikkar den vi ble anbefalt å ikke gå.... Blei en minneverdig opplevelse det og. Vi var nok de eneste europeerne der. Fikk oss ei øl hver på et "ute-gatekjøkken" midt i et veikryss! Måtte peke på ølet på nabobordet for å "si" hva vi skulle ha, og da vi skulle betale gikk "ekspeditrisa" fra bord til bord for å finne noen som kunne engelsk som kunne formidle til oss hva vi skulle betale! :) Moro!

Her i Xian tar også allergien tak. Nys, Nys. Tenkte ikke da vi dro hjemmefra at det er vår også her. Men nå kom pollenet for fullt. Ble mye nysing og snufsing, alle allergimedisinene lå selvfølgelig hjemme! Men går utrolig bra med føttene og slitasjegikta! :)

Litt mer komfortabelt hotell her enn i Pingyao, så da ble det deilig karbad tilslutt. Ble etterhvert ei ”merkelig” farge på vannet ;)

Dag 10
Alt pakket og klart for avreise før vi går ned til forkost. Da vi kom opp igjen, stod døra til rommet oppe. Hmm, glemte jeg å lukke døren da jeg gikk ut..? Typisk meg når jeg stresser isåfall. Da vi kom inn på rommet stod skuffen i nattbordet utdratt....?!! Men koffertene stod nu der (husker ikke lenger nå om de var låst..), Pcen var fremdeles i ryggsekken, alt så ok ut. Jaja, regnet med det var vaskedamene som skulle fikse rommet, men hadde forlatt da de oppdaget at vi ikke var reist enda....

Terrakottahæren! Et absolutt "Must" på en Kinareise. Fantastisk. Utrolig! Fasinerende! En opplevelse! Mange som var overgitt over den GALE mannen som fikk laget dette. Men ut fra den tids tro, så var det jo en naturlig handling fra en mann som hadde muligheten til å få det gjort. Også i dag handler folk ut fra sin tro, enten de er muslimer, humanister eller kristne! Hvis du tror at du vil få behov for de tingene du har i dette livet i ditt neste, så vil du vel ta de med deg? Helt naturlig tanke, på den tiden.

Mannen som fant hæren, lever fremdeles og har som jobb å sitte i resepsjonen og signere bøker om Terrakottahæren som selges til turistene. Han er ganske så gammel nå..

Så reiser vi videre, tilbake til Beijing, med nattoget. Firesengers kupeèr. Sortlandsgjenget i felles kupè. Minner mye om lugarene på de aller gamleste hurtigrutene vi hadde hjemme. To senger i høyden på hver side, med en halvmeter til føttene i mellom. Koffertene plasseres under sengene, og Ove sin som er litt for tykk og ikke går under, måtte bukseres opp på ei hylle helt oppunder taket. Mareno og Ove trer støttende til for damer i andre kupeèr som ikke selv greier å løfte de oppunder taket.

Går ikke så lang tid før vi får beskjed om at den flotte middagen vi skulle spise i restaurantvogna, ikke blir noe av! :( Ingen vet hva som egentlig er årsaken, mulig at Restaurantvogna ikke rakk frem i tide til avgang, mulig den er blitt stående igjen av andre årsaker, mulig noe annet???? men middag får vi ikke. Restaurantvogna er ikke med toget. Alle tar det med godt humør. Er vi på tur, så er vi på tur! :) Vi får velge forskjellig fra salgsvogna som går gjennom toget, Per Arild og Dali har fått tak i ekstra vogn, så vi får nudelbokser ala mr. Lee, og Pringles (en med gyselig smak) og div anna. Pluss øl. Som Ove tilbød seg å åpne med øyelokka da vi ikke hadde åpner! Vi sultet ikke. Istedet ble det en del som ble stående igjen. uff.

Ble litt kortspill utover kvelden. Iselin kom og spilte Amerikaner ilage oss gamlingan. Kjempehyggelig. Så ble det litt soving, og vi våknet opp da vi nærmet oss Beijing. Som en liten påskehilsen kom "to damer" i døråpninga og sang "Påskemorgen slukker sorgen". Artig! Vi satte pris på den.

Det vi oppdaget etterhvert var at da vi våknet så gikk toget andre veien!! Lurte jo litt på om vi var på tur tilbake til Xian, men vi kom nå fram til Beijing en times tid etter oppvåkning! :)

Dag 11
Tilbake og sjekker inn på samme hotell som da vi kom første gang til Beijing, og spiser frokost. I dag må det pakkes. Og pakkes om.

Etter det tar vi bussen en liten tur til Zoo, er man i Kina bør man jo få med seg å se levende pandaer, mener Dali. Det stod ikke på programmet, så ble en fin overraskelse.

Vi har resten av dagen til fri disposisjon, men de fleste blir enige om å dra til Silkemarkedet, så vi hiver oss med bussen. Jeg har jo funnet ut at hvis Mareno tar den nye (stooore) kofferten som handbagasje, så kan jo jeg kjøpe en liiiiten koffert til min handbagasje. Fant en kjekk fin orange sak, som ble prutet ned til 200 kr (ikke jeg som prutet, men det er vel unødvendig å si). Såkalt Spinner! Sølvi likte den, så det endte med at hun kjøpte en likeens, men rosa, som Rebekka kunne få når de kommer hjem. Dog 50 kr dyrere. Men slik er det, prisene er ikke faste, man betaler for å ha dårlig tid, for å si det sånn.

Begynner få et visst utvalg av kofferter nå…. Men bare en eneste Spinner… Skulle gjerne hatt den største også med sånne hjul, men får vente til den blir skadet… Marian betegner allerede klesboden vår som ”koffertrommet”.. ;) Jeg burde vel iallfall hevet de som er ødelagte…

Så kom høydepunktet blant middagene, - avslutningsmiddag med Pekingand!! :) på en av Beijings Pekingandrestauranter. Dette var noe helt annet enn jeg hadde forestilt meg! Anda ble skåret i små biter. Vi fikk servert div innmat i små biter på fat. Nærmest som en aperitif. Til selve anda fikk vi noe syltynne "pannekaker", så tynne at de var nærmest fjennomsiktig. På de skulle man legge en bit and, litt agurk og noe annet (husker ikke lenger) og så ha på en saus som var til. Pakke inn, ta i handa og spise! Det var himmelsk! Den sausen gav en fantastisk smak. Hoisinsaus vissnok.. Anda var selvsagt også honningglasert.

Dag 12
Hjemreisedag. Vi møtes alle i resepsjonen. Dali sier at den største kofferten vi har kjøpt definitivt er for stor til å få med som cabinbagasje. Hvad nuh? Bortsett fra dynene, har vi bare etpar småting i kofferten, det får vi plass til i min nye lille knall orange fancy cabinkoffert. Men dynene? Blir Per Arild som berger oss. Han har med Gaffatape og taper dynepakkene i hop så de fire dynene blir som to store vesker. Er jo håndtak i posene så går bare godt! Den for store kofferten overtar Dali! Lettelse i leiren, alt under kontroll, - endelig! ;)

Ja, så var det jeg som ikke hadde fått navnet mitt skrevet på kinesisk av Dali enda. De fleste andre hadde fått han til å skrive det på navneskiltet vi fikk utlevert første dagen. Også Mareno!

Jeg hadde jo fort rotet vekk mitt, fant det ikke uansett hvor mye jeg lette (hehe, fant det langt nede i toalettveska etter hjemkomst). På flyplassen før hjemreise, tok panikken meg, måtte jo bare få han til å skrive det på noe annet da! Hadde ei blokk, og Dali skrev villig. Glup ide: Jeg ba han om også å skrive sitt eget navn i samme slengen, det hadde ingen andre bedt ham om. Dali snudde blokka og startet å tegne. Fikk denne flotte tegninga, og forklaring på hva tegnene som håret bestod av, betydde. Det var som et motto, noe om å finne/ha fred i sjela, eller noe sånt, men jeg glemte det altfor fort! Skitt! At jeg ikke skrev det ned med det samme. Jaja, har tegninga, setter stor pris på den uansett!

Dali har jo etterhvert lært seg en del norsk. Flink var han. Og morsom. Hadde sitt eget tonefall og aksent.
Schjempebra! Bånnscki! På do! Denne væi! Folkens! Han kunne mer, men jeg glemmer jo så fort! ;)

Tar med litt toalettbilder. Det varierte fra det beste (hvor man trykte på en knapp så kom det ut ny fin plast rundt toalettringen) til de mer primitive ;) På hotellene var det vanlige toalett som vi er vant med, men ellers var det så ymse. Nesten bare "ymse" ;) Regner med at det vil være store forbedringer på det området når vi reiser til Kina neste gang... ;) Var faktisk papir på et par av toalettene, men vi gikk jo alltid rundt med papir i lommene/veska for det var nok ikke regelen nei!

Bak "toalettet"... Det som havner i de rektangulære støypåpningene i "toalettet" kommer ut her....

Hjemturen gikk høvelig greit. Første ting som skjedde var at jeg ble stoppet i sikkerhetskontrollen. De oppdaget en boks Leverpostei i sekken min. Vi hadde jo tatt med liiitt mat hjemmefra i tilfelle behov... Det ble ikke spist mens vi var i Kina. Det ble mye gestikulering og prat, før de forstod at det var mat i boksen, og det fikk jeg ikke ta med meg selv om boksen var uåpnet! Neivel, greit nok, hadde nu bare tatt den med hjemover siden jeg hadde plass i sekken. Toalettpapir og knekkebrød var forlengst hevet for plassen i kofferten sin del. Det litt morsomme er jo at da jeg kom hjem og tømte sekken, så hadde jeg en boks Makrell i tomat i sekken. Den hadde de ikke brydd seg med :)

Hadde jo litt panikk (- litt? vil vel Mareno spørre), for om vi ville nå flyet videre nordover fra Gardermoen. Iom at avgangen fra Helsinki var flyttet to timer, så ble det knapt med tid. Og da vi skulle dra fra Helsinki, var det bagasje fra et menneske om bord, men vedkommende var ikke med. Dermed måtte vi taxe tilbake igjen, og ble yttterligere forsinket. Vel framme på Gardermoen fikk vi hjelp med bagasjen og stresset av gårde. Nådde flyet så akkurat, og var dermed på Evenes i 22-tida og hjemme i ettida om natta.

Etter hjemkomst og tømming av kofferten min, så oppdaget jeg at den pengeboka som jeg hadde min andel av dollar i, ikke var med hjem... Og diamantringen som jeg hadde fått skade på underveis og tatt av fingeren fordi den hang seg opp i alt mulig, lå antakelig også i pengeboka. Borte! Og ja, synd med pengeboka og, den kjøpte jeg i Alta da vi var på dansehelg der, den var i skinn og ganske så dyr, i tillegg til at jeg likte den så godt.. Etter opptelling viste det seg heldigvis at Mareno hadde størsteparten av dollaren, så det var ikke helt det økonomiske tapet jeg først fryktet. Ringen er nok største tapet. I pengeverdi. Men så er det det at jeg mener å huske at pengeboka var i kofferten da jeg pakket om dagen før hjemreise. Altså dagen etter at døra til rommet sto oppe. Tror rett og slett at jeg har latt den bli liggende på golvet da jeg pakket om. Tømte jo kofferten da. Mareno skrev etpar mail til hotellet, men fikk ingen respons, ikke uventet. Jeg har avskrevet både pengebok, dollar og ring. Og siden jeg ikke føler meg sikker på at den ble stjålet, så regner jeg det som min egen feil.

Kameraet fikk jeg jo ødelagt. Antakelig sankorn på linsa. Var jo sand fra Gobiørkenen i lufta første dagene, og når linsedekslet lukkes automastisk når jeg slår av kamera, så har det antakelig blitt et sandkorn imellom, og skrapet opp linsa. Det vises ikke like godt på alle bilder, men sees på linsa med det blotte øye, og det kjennes med neglen. Jeg prøvde meg på forsikringa, men det var blankt avslag. Jaja, sånne digitalkameraer er jo ikke så dyre for tiden, så med egenandelen fratrukket ville jeg nok ikke fått mye uansett. Har kjøpt meg nytt, samme kamera bare i annen farge og med GPS-merking (som jeg ikke bruker, det trekker for mye batteri).
Men uansett: - En fantastisk tur er over! Som Ove uttalte: Hva kan toppe dette? Må jo bli tur til månen neste gang! ;) Gubben og jeg er iallfall enige i at vi vil tilbake om noen år. Selv om jeg tenker at det kanskje blir "nedtur". Mye forsvinner, og forsvinner fort, der borte. Så får vi se

hvor vi drar i mellomtiden. Første utenlandsreise nå er iallfall booket, det blir to-ukers tur til Madeira. Ikke vært der heller før, så gleder oss til slutten av august!

For de som vil se fler bilder enn de jeg har postet her kan gå inn på linkene til mine to Facebookalbum:

Kinabilder 2011, Album 1

Kinabilder 2011, Album 2

Tusen takk til alle medreisende, en spesiell takk til Sølvi og Ove, og til Per Arild og Dali som hadde snekret ihop et supert opplegg. Stooor klem til hele reisefølget!! :-D

Lisbeth :)

Det ante meg nok at jeg ville komme på mer jeg skulle tatt med... Siden alt skulle skrives i ettertid ble det nesten viktigst å få med hvor vi hadde vært og hva vi hadde gjort. Mange inntrykk/tanker som da ble borte i skriveprossessen.

Ting som har falt meg inn etterpå...

At kineserne bare setter seg på huk når de ikke gidder stå.... Eller når de skal spise litt "gatekjøkken"-mat... eller drikke... eller bare lytter på musikk på øret, eller tar en røyk. Jeg mister blodomløpet i beina på et øyeblikk om jeg prøver på det samme..

Og apropos røyk. Syntes det var en del røyking der, spesiellt de unge....

Men gatene i Beijing var rene. Parkene, murene, OL-Byen", Himmelske Freds Plass osv.. Gikk jo folk hele tiden og feiet med koster, - "hele folket i arbeid". Ikke en eneste sneip. Men det som virkelig forbauset meg, var at det heller ikke fantes tyggegummiklusjer. På Karl Johan er jo gata dekket med sånne nedtrødde grå rundinger av tyggegummi. Rett nok er det strenge straffer i Kina for å hive søppel, men rart likevel.

Trafikken i Kina har jeg ikke skrevet mye om... Et kapittel for seg. I Hutongene, de lave boligområdene i Beijing var det knapt biler. Rickshawer, og sykler for det meste. Og små elektriske biler. Og mopeder. På de litt større gatene var det ei salig blanding av biler, sykler mopeder, traktorer, lastebiler. Utrolig mange "trehjulsmopeder" og "trehjuls-sykler" eller "trehjulsbiler", lastet det som var fysisk mulig både i bredde, høyde og gjerne også lengde. Vanlige sykler og de med tre hjul, både med og uten motor, snirklet hele tiden mellom biler, busser og lastebiler. Virket ikke særlig trygt å være myk trafikant, der nei!
Noen kjøredoninger:

På de store veiene, bla fra Beijing til Datong gikk tungtrafikken, store lastebiler/vogntog, men all slags last, men mest kull. Og livsfarlig kjøring. Et helt utrolig antall trafikkdrepte i Kina. Ikke bare i antall, men i prosent. Og etter all kjøringa vi bevitnet, er det et under at vi ikke registrerte flere ulykker hver dag. Mareno reagerte på at politiet stod parkert på veiskuldra uten å reagerte på livsfarlige forbikjøringer. Vi forstod jo hvorfor da vi senere så en politibil som gjorde samme manøver. Noen forbikjøringer:

Så var det politibilen sin tur...

Ikke noe å si på renslighet å sånn heller i Kina.. Ikke at jeg er så nøye på det, men tror ikke det er så mye bedre i Norge iallfall.. Bare sjekk denne karen! ;)

Skal likevel nevnes at maten de lagde på gata turte vi ikke spise. Men mest for sikkerhetsskyld, ville være trasig å bli syk underveis på en sånn tur.

Riktognok er det vel vitenskapelig bevist at renslighet er en fordel.. Men ofte er det følelsene som dreper matlysten. Ikke det at man VET at maten er uhygienisk. Iallfall registrerer jeg hos meg selv at jeg f.eks ikke greier spise ei brødskive hvis jeg har sett at ei flue har sittet på den. For ikke å snakke om ei veps! Men når jeg går i marka er det helt ok å spise bær, selv om jeg vet at både fluer og mark og maur og snegler har gått på dem...spist på dem, og tisset på dem.. Svært ofte er det følelser og fordommer som avgjør hva man greier spise og ikke. Hjelper litt på å vite det... ;)

Kan også nevne, siden jeg er så glad i mais.. At maisen de hadde i Kina ikke var så god som maisen hjemme. Vi fikk mais til middag iblant og så solgte de varm/grilla mais på spidd, på gatene. Maisen var nesten helt hvis og smaklaus. Syntes ikke det var helt rette konsistensen heller... Den så like blass ut i fargen som den var i smaken!

Men Vårrullene i Kina er bedre enn de vi får på Kinarestaurant i Norge! Definitivt! Mmmm!!!:))

Også til Frokost....

Ungene i bukser med skvett- og bæsjåpning! Har jo lest om det tidligere. Men trodde det stort sett var et tilbakelagt stadium. Hos noen kanskje, men vi så stadig vekk unger med åpning i buksa. Selv da vi var på Muren, og da var det ikke varmt! I tillegg var det ganske mye vind. Syntes synd i stakkaren som ellers var godt kledd, men med hull i buksa både foran å bak, så måtte der være god gjennomtrekk. Boblebukse med gratis aircondition! Greit hvis det var varmt.. Jeg kjente bare gufset av blærekatarren! ;)

Disse på bildene her fryser nok ikke..

Søte er de nå iallfall...

Har vel ikke sagt noe om nettet der borte. Der var jo forsåvidt nett. Men ved bruk av nettet på mobilen, fikk jeg allerede første dag, mld fra "Datakontroll Utland" om at jeg hadde brukt over grensen og måtte bekrefte for å bruke videre. Fornuftig som jeg er gjorde jeg ikke det :)

Hadde jo likevel mulighet for å bruke Wifien der det fantes. Hadde med MiniPC-en også. Hotellene bla. Men så var ikkeFacebook tilgjengelig. Heller ikke NRKs sider. Facebook er for farlig, og NRK er de sinte på etter Fredsprisen. Var egentlig bare å venne seg av med å være på nett. Fikk sjekka epost og lest bittelitt aviser en og annen gang i løpet av turen. Men var så mye å oppleve og lite tid til sånt uansett, så var ikke noe stort savn heller.

Så noen bilder av kinesere... De finns i alle varianter.. Sjarmerende...

Så kan det jo være ting jeg angrer på at jeg ikke kjøpte. Litt mer souvernirer kanskje. Klær i silke eller kasjmir. Jeg kjøpte kun en tynn strikket jakke i kasjmir, Mareno to korterma skjorter i silke. Men det ble igrunn litt lite tid på Silkefabrikken (ikke alle vil vel være enig med meg i det da;))..

Kunne nok kjøpt litt mer skjerf/sjal også. Både til meg selv og andre. Jaja. Penger spart osv..
Og så var det jo det der med bagasjeplass/vekt hjemover... ;)

Ja, så langt ble det denne gangen, nå kan jeg vel ikke komme på så mye mer... ;) Vi får se. Det var iallfall en super og uforglemmelig tur! Takk til dere som har gitt tilbakemeldinger på bloggen, det er kjekt at dere finner den leseverdig :)

Og ja, hvis noen lurer på de mye omtalte silkedynene...... ?? Joda vi ligger i de. Og angrer ikke på kjøpet. Når det gjelder sengeklærne i silke er jeg litt mer usikker. Silke er deilig mot kroppen, men samtidig "klistrer" det seg. Omtrent som statisk elektrisitet, uten at det er det. Men de klistrer seg til kroppen istedenfor å holde seg til dyna, så når jeg snur meg får jeg dynetrekket rundt foten el lign. Så var igrunn litt deilig å få på igjen Høye sine bomullssatengtrekk... Så pr dd er det silkedyner, og Høietrekk, ikke silketrekk :)

Kanskje vi møtes på en ny tur! :)
Klem fra Lisbeth