mandag 8. mars 2010
2 uker igjen!
Nærmer seg! Begynner å føle at tida er kort...
Alle de gule markørene her viser stedene vi var i fjor, og de vi skal til nå. Bildet er klikkbart for å få det større. I fjor var vi i Mempis, Nashville, New Orleans, Progrezo og Cozumel. Resten blir i år. Pluss at vi skal tilbake til Cozumel.
Her ligger detaljprogrammet med bilder og omtale av det meste vi skal oppleve: http://www.komogdans.no/docs/hefte%20med%20detaljprogram%20tur%20a.pdf (pass på å få me HELE linken).
Dollaren er enda under 6 kr (5,889 i skrivende stund). Oppløftende. På forrige tur måtte vi gange med 8. Sparer jo 25% i forhold denne gangen da, hvis den holder seg. Og den har vært ganske stabil ei god stund nå.
Er i tvil om æ ska ta med minipc-en.. og gammel eller ny mobil.. Men har ikke wifi på den gamle...
Tar med linser, selv om æ va mye plaga med de sist. Har omtrent ikke hatt de på siden. Bare på dagtid på dansehelgene i Alta og Stavanger.. Planlegger å ta de av hver natt... Så får vi se, tar med briller og.. for sikkerhetsskyld.
tirsdag 16. mars 2010
Under 1 uke igjen!
Ja, nu har sommerfuglan formert sæ kraftig!! :) Det nærmer seg med stormskritt. Tiden føles knapp. Er jo så mye som skal gjøres. Pakkinga er jo igrunnen bare moro. Selv om det blir mye valgets kval. Men er så mye annet. Hadde vært moro å komme hjem til rent og ryddig hus, men det tror jeg nok ikke er veldig sannsynlig ;)
Så er vi veldig spent på om det ordner seg med sjåfør på bussen for Ove, eller om vi blir et noe amputert gjeng fra Vesterålen. Vi krysser fingre til krampa tar oss!! ;)
10-dagers-værmeldinga for Houston ser ikke verst ut.. melder full sol og 69 g F på mandag. 71 gr på tirsdag. Tilsvarer 20,5 og 21,6.
Hotellet vi skal bo på de to første nettene. Vi har iallfall ikke behov for TO sånne senger! Men er visst standard på hotellene der borte med to sånne, var iallfall sånn på alle hotellene vi bodde på i fjor :):)
Tilføyelse senere på dagen: Sjåførproblemet e løst, så da fer vi 5 stk fra Vesterålen!!!! Heldige Mareno som slepp å bli eneste hane i Vesteråls-kurven ;)!! ;)
Så er vi veldig spent på om det ordner seg med sjåfør på bussen for Ove, eller om vi blir et noe amputert gjeng fra Vesterålen. Vi krysser fingre til krampa tar oss!! ;)
10-dagers-værmeldinga for Houston ser ikke verst ut.. melder full sol og 69 g F på mandag. 71 gr på tirsdag. Tilsvarer 20,5 og 21,6.
Hotellet vi skal bo på de to første nettene. Vi har iallfall ikke behov for TO sånne senger! Men er visst standard på hotellene der borte med to sånne, var iallfall sånn på alle hotellene vi bodde på i fjor :):)
Tilføyelse senere på dagen: Sjåførproblemet e løst, så da fer vi 5 stk fra Vesterålen!!!! Heldige Mareno som slepp å bli eneste hane i Vesteråls-kurven ;)!! ;)
søndag 21. mars 2010
Underveis!
Kommet oss til ro på hotellrommet på Gardermoen. Turen hit gikk greit, reist ilage ho Elisabeth, kom fram i ettermiddag. Sjekket inn på hotellet og brukte div tid på nettet for å få sjekket inn på fly til Nederland og videre til Houston. Og få det utskrevet. Så var det litt mat på Gardermoen, der vi møttes med Sølvi og Ove som reiste ned i går allerede.
Opp i svinotta i morra, må sjekk inn i halvfemtia. Ska vær framme i titia på kvelden norsk tid... Men da e den bærre fire der borte, så blir nån tima t før vi kan få oss ei god natts søvn..
Spent på om vi treff mange kjente imorra...
Opp i svinotta i morra, må sjekk inn i halvfemtia. Ska vær framme i titia på kvelden norsk tid... Men da e den bærre fire der borte, så blir nån tima t før vi kan få oss ei god natts søvn..
Spent på om vi treff mange kjente imorra...
mandag 22. mars 2010
1. dag. Avreise Gardermoen, ankomst Houston
Opp ti på halv fire. På flyplassen ca halv fem. Gikk bedre enn fryktet. Kom oss gjennom innsjekking og sikkerhetskontrollen. Og «slusa» til Utlandet.. Der var det lite av butikker og kafeer som var åpnet så tidlig. Satte oss først på en kafe som ikke var åpnet, men oppdaget etter litt en annen lenger «ned» som var åpen og gikk dit. Så kom første tilfelle av den klassiske jeg:
Hvor er passet? Boardingkortet? Siste jeg husket var at jeg hadde det i hånden da jeg stod og skulle kle på og ordne etter sikkerhetskontrollen. Ups! Panikk!! Var vel ikke mulig å komme seg tilbake dit engang, hadde jo gått gjennom en sånn «enveis» etter det... Ok, gubben og jeg begynte labbe tilbake.. Kom forbi første kafeen vi hadde stoppet på. Der lå pass og boardingkortet på bordet der vi hadde sittet! Litt flaks skal man seff ha! :)
Fly til Schiphol i Nederland. Litt soving på flyet. Etpar timer på Sciphol, før avreise videre. På flyet over Dammen kjente vi igjen flere fjes fra forrige tur. Stort fly. 415 passasjerer., 3+4+3 i bredden, og toppetasje for Vipene!
Til maten ble det rødvin. Vi har tatt FERIE!! :)
Framme på hotellet på i halv ellevetida norsk tid, som tilsvarer ettermiddagen amerikansk tid. sommertemperatur og flott. Hotellrommet så ut akkurat som på bildet på nettet. Se tidligere innlegg.
Ut å spise, og ei øl på hotellet før vi tar kveld, ganske knekt de fleste. Imorgen skal vi på Nasa, romfartssenter. Blir nok skøy. Bla rommet de ledet Apollolandingen på månen fra.
For å ta med ei lita morsomhet (av alle de mange).. da var ute og skulle spise ble Ove tilbudt Bean soup..... Han lurte på hva det var? Bean Soup, gjentok damen... "Bee?" sa Ove og laget så summelyd samtidig som han "fløy" med handa i luften... :)) Joda, latteren sitter løst! :)Nå er kl 04 norsk tid, så senga har ropa lenge!
tirsdag 23. mars 2010
2. dag. Nasa og Wild West Houston
Frokost kl 08, avreise med buss til Nasa kl 09. Samme "innfødte" guide på bussen. Ei trivelig litt eldre dama, som var flink å guide. Utrolig viktig med proffe guider. Hver gang noen avslutter med å si at hvis det er noe mer man lurer på, så er d bare å spørre, så lurer Ove på hva rekeprisen er! :) ;)
På Johnsom Space Center ville nok mange funnet mye interessant. Var ei flott orientering i kontrollsenteret for den første måneladingen, av en som selv var med der den gangen. Jeg ble faktisk litt rørt underveis..
Space Senter Houston er nesten som en egen by, med strenge sikkerhetssjekker før man kommer inn. Både håndjern og pistol i beltet. Vi ble kjørt rundt i "byen" i et fire vogners "tog"...
Der er masse digre bygninger (store som et hele kvartal, masse gater, mye trafikk, og 10 000 mennesker jobber der!!!
Litt mer guiding i bussen og neste stopp på Goode's Armadillo Palace til lunch med ekte TexMex-mat. Og litt øl... 3 dollar for ei fl øl, dvs ca 18 kr... :) Maten og alkoholfri drikke var inkludert i reisa vår. Spisestedet var nesten som et museum. Innholdt masse gamle bilder, av indianere og tidlige innvandrere. Ting fra gammle dager, som indianske perlevesker, belter, ting av lær, bein, keramikk, horn, utstoppede dyr. Etter at vi hadde spist, var det en opplevelse å gå rundt å studere ting og tang.
Så tilbake til hotellet, tre timers pause, før vi dro til Wild West Houston. Et ekte countrysted me skikkelig dansegulv!! Der danset de "innfødte" Two Step og West Coast Swing... Noe vi ikke har lært oss. De fulgte danseretninga i et tempo som overgikk både Odd-Arnes tango og Svenskbugg-folkets rundetider! Men artig kveld, vi fikk danset litt swing/rock og, og det ble etpar gådanser og linedancer.
Tilbake til hotellet kl 22, i baren til litt sosialt samvær med godt drikke, og kveld ca kl 24. Tidlig opp i morra!! :)
På Johnsom Space Center ville nok mange funnet mye interessant. Var ei flott orientering i kontrollsenteret for den første måneladingen, av en som selv var med der den gangen. Jeg ble faktisk litt rørt underveis..
Space Senter Houston er nesten som en egen by, med strenge sikkerhetssjekker før man kommer inn. Både håndjern og pistol i beltet. Vi ble kjørt rundt i "byen" i et fire vogners "tog"...
Der er masse digre bygninger (store som et hele kvartal, masse gater, mye trafikk, og 10 000 mennesker jobber der!!!
Litt mer guiding i bussen og neste stopp på Goode's Armadillo Palace til lunch med ekte TexMex-mat. Og litt øl... 3 dollar for ei fl øl, dvs ca 18 kr... :) Maten og alkoholfri drikke var inkludert i reisa vår. Spisestedet var nesten som et museum. Innholdt masse gamle bilder, av indianere og tidlige innvandrere. Ting fra gammle dager, som indianske perlevesker, belter, ting av lær, bein, keramikk, horn, utstoppede dyr. Etter at vi hadde spist, var det en opplevelse å gå rundt å studere ting og tang.
Så tilbake til hotellet, tre timers pause, før vi dro til Wild West Houston. Et ekte countrysted me skikkelig dansegulv!! Der danset de "innfødte" Two Step og West Coast Swing... Noe vi ikke har lært oss. De fulgte danseretninga i et tempo som overgikk både Odd-Arnes tango og Svenskbugg-folkets rundetider! Men artig kveld, vi fikk danset litt swing/rock og, og det ble etpar gådanser og linedancer.
Tilbake til hotellet kl 22, i baren til litt sosialt samvær med godt drikke, og kveld ca kl 24. Tidlig opp i morra!! :)
torsdag 25. mars 2010
Dag 3. Houston til San Antonio
Bussavgang kl 08. Overskyet. Møtte regn/yr etter en times tid.
Artig å se igjen alle disse snutebilene. Lastebiler, trailere vogntog. Har ikke sett en eneste uten snute av disse, verken på forrige tur eller nå. Å jeg har sett ettter!! :)Eneste eksempler uten snute, er endel busser. Bla de to vi kjører i.
Mye moro også på bussen. Mange Toyotaer i USA, ser vi. Og det faller en del kommentarer. Er jo veldig aktuellt i disse dager, og siden vi har en (ei, hehe) i Vesterålsgjengen som kjører Prius, så får hun høre ett og annet..... ;)
Ellers er ikke Amerikanerne som oss nordmenn som reiser på ferie i bilen med campingvogna på slep. Her kjører de på ferie i campingbil, med bilden på slep! Da henger bilen i et slags oppheng/stag ca 50 cm etter campingbilen. I ett tilfelle hang det også ei vogn bakpå bilen igjen, med en motorsykkel i!
Å så flatt et landskap. Sletter (beiteland) så langt øyet ser.. Helt til horisonten. Okser med horn som må være minst to meter fra side til side. Har jo sett flatt landskap før, men aldri SÅ flatt. Helt til horisonten. Har ikke sett horisonten sånn før, unntatt over havet. Ubrutt horisontlinje. Også moro å se oljebrønner slik som man har sett på film. Trodde bare sånne fantes før i tiden. Men de var helt like, og de stod og pumpet. Ofte flere i gruppe.
De underjordiske grottene, Natural Bridge Cavern, like nord om San Antonio, gjorde inntrykk. En fantastisk opplevelse! :) Helt umulig å forklare hvor stort det var, hvor mangfoldig, hvor helt utrolig det var! Har jo sett dryppsteinsgrotter på TV, og hørte andre som hadde vært i grotter rundt om, bla i Frankrike, men ingenting kunne måle seg med disse. Tror nesten bare grotteturen er verdt hele turen! :)
Etterpå videre til Emily Morgan hotell i San Antonio. Kjempeflotte rom med Jacuzzi på alle bad, men internetttilgang var kun for betaling, og der var ikke kjøleskap.. Men ellers topp! Også på utsiden var bygningen kjempeflott. Nesten som et gammel slott, borg, eller no..
Vi bor sentralt, så halv seks gikk vi alle sammen samla til River Walk. Et flott nettverk av gangstier, med restauranter, barer og butikker, som ligger en etasje ned fra gateplan, langs San Antonio River, midt i sentrum. Blir litt en egen verden, skjermet fra støy fra gateplanet. En times elvecruise på San Antonio River. Vi har vært kjempeheldige med guidene våre, men elvebåtføreren var topp one! Selv om engelsken min langtfra er på topp, og hørselen forverrer problemet, sånn at jeg kanskje gikk glipp av ett og annet poeng, så følte jeg at jeg lo hele tiden. Han var flink og fortelle, og morsomhetene satt tett. I tillegg var han ung og ikke så verst kjekk (i motsetning til endel av de andre båtførerne). Man skulle nok vært noen tiår yngre.. ;)
Vi spiste middag på en nokså dyr restaurant, iallefall dyrere enn vi er vant til her borte. Flott plass med store trær som "tak" over oss. Dama ved nabobordet (også norske dansere) fikk en fugleskit i suppa. JA i SUPPA! Like etter fikk Elisabeth fugleskit på stolen og jakken sin... Ble mye moro av det og :) Utrolig hva man kan spøke med. Men vi fikk parasoll før amten kom, så vi spiste i høvelig trygghet for mer "guano":
Innom etpar butikker. Ble en skobutikk. Dama lurte på om hun kunne hjelpe oss. Do you have crown, spurte Ove. Jeg vet ikke om han lurte på om dama var ei prinsesse, om han ville kjøpe en krone, eller om han var ute etter norske kroner. Dama skjønte nok enda mindre. ... ;)
Vi brukte Apostlenes hester også tilbake til hotellet, og tok ei lita mellomlanding i baren på hotellet før vi fant senga. Det kan faktisk være slitsomt å være turist, så det ble ikke sein kveld! :) Og det er gode senger!
Artig å se igjen alle disse snutebilene. Lastebiler, trailere vogntog. Har ikke sett en eneste uten snute av disse, verken på forrige tur eller nå. Å jeg har sett ettter!! :)Eneste eksempler uten snute, er endel busser. Bla de to vi kjører i.
Mye moro også på bussen. Mange Toyotaer i USA, ser vi. Og det faller en del kommentarer. Er jo veldig aktuellt i disse dager, og siden vi har en (ei, hehe) i Vesterålsgjengen som kjører Prius, så får hun høre ett og annet..... ;)
Ellers er ikke Amerikanerne som oss nordmenn som reiser på ferie i bilen med campingvogna på slep. Her kjører de på ferie i campingbil, med bilden på slep! Da henger bilen i et slags oppheng/stag ca 50 cm etter campingbilen. I ett tilfelle hang det også ei vogn bakpå bilen igjen, med en motorsykkel i!
Å så flatt et landskap. Sletter (beiteland) så langt øyet ser.. Helt til horisonten. Okser med horn som må være minst to meter fra side til side. Har jo sett flatt landskap før, men aldri SÅ flatt. Helt til horisonten. Har ikke sett horisonten sånn før, unntatt over havet. Ubrutt horisontlinje. Også moro å se oljebrønner slik som man har sett på film. Trodde bare sånne fantes før i tiden. Men de var helt like, og de stod og pumpet. Ofte flere i gruppe.
De underjordiske grottene, Natural Bridge Cavern, like nord om San Antonio, gjorde inntrykk. En fantastisk opplevelse! :) Helt umulig å forklare hvor stort det var, hvor mangfoldig, hvor helt utrolig det var! Har jo sett dryppsteinsgrotter på TV, og hørte andre som hadde vært i grotter rundt om, bla i Frankrike, men ingenting kunne måle seg med disse. Tror nesten bare grotteturen er verdt hele turen! :)
Etterpå videre til Emily Morgan hotell i San Antonio. Kjempeflotte rom med Jacuzzi på alle bad, men internetttilgang var kun for betaling, og der var ikke kjøleskap.. Men ellers topp! Også på utsiden var bygningen kjempeflott. Nesten som et gammel slott, borg, eller no..
Vi bor sentralt, så halv seks gikk vi alle sammen samla til River Walk. Et flott nettverk av gangstier, med restauranter, barer og butikker, som ligger en etasje ned fra gateplan, langs San Antonio River, midt i sentrum. Blir litt en egen verden, skjermet fra støy fra gateplanet. En times elvecruise på San Antonio River. Vi har vært kjempeheldige med guidene våre, men elvebåtføreren var topp one! Selv om engelsken min langtfra er på topp, og hørselen forverrer problemet, sånn at jeg kanskje gikk glipp av ett og annet poeng, så følte jeg at jeg lo hele tiden. Han var flink og fortelle, og morsomhetene satt tett. I tillegg var han ung og ikke så verst kjekk (i motsetning til endel av de andre båtførerne). Man skulle nok vært noen tiår yngre.. ;)
Vi spiste middag på en nokså dyr restaurant, iallefall dyrere enn vi er vant til her borte. Flott plass med store trær som "tak" over oss. Dama ved nabobordet (også norske dansere) fikk en fugleskit i suppa. JA i SUPPA! Like etter fikk Elisabeth fugleskit på stolen og jakken sin... Ble mye moro av det og :) Utrolig hva man kan spøke med. Men vi fikk parasoll før amten kom, så vi spiste i høvelig trygghet for mer "guano":
Innom etpar butikker. Ble en skobutikk. Dama lurte på om hun kunne hjelpe oss. Do you have crown, spurte Ove. Jeg vet ikke om han lurte på om dama var ei prinsesse, om han ville kjøpe en krone, eller om han var ute etter norske kroner. Dama skjønte nok enda mindre. ... ;)
Vi brukte Apostlenes hester også tilbake til hotellet, og tok ei lita mellomlanding i baren på hotellet før vi fant senga. Det kan faktisk være slitsomt å være turist, så det ble ikke sein kveld! :) Og det er gode senger!
fredag 26. mars 2010
Dag 4. Gruene, Austin, The Broken Spoke
Bilder får komme senere. Lite tid til sånt her på ferie! :)
Jeg våkna kl 0630. Og fikk ikke sove igjen. Hæh? Joda, tro det eller ei. Den ene dagen man kunne sove så lenge man ville. Hele formiddagen frem til kl 1315 til fri disposisjon. Vi var i Tower of the Amerikas. Moro. Heisen med glassfront gikk på utsiden av bygget. Da vi var der lurte vi på hvor høyt det var. Mareno mente ca 60 meter, og jeg som var oppe i liften på Norges Brannskole under brannmannsutdanninga, mente at det sikkert kunne stemme. Men visste jo at når man kommer over en viss høyde mister man avstandsberegningen. Mareno sjekket da vi var tilbake på hotellet. Tårnet var 228 meter!!
Deretter innom Alamo, stedet som var avgjørende i krigen i hine hårde daga. Davy Crocket mfler. Mye historeie her.
Så luska vi alle ned til The Buckhorn Museum and Saloon til felles middag. Interessant det og. God mat, og masse å se da vi rusla rundt i museumsdelen etterpå. Bla over 4000 horn og gevirer, men egentlig alt mulig. På tur ut derfra spilte de fin musikk, så da stoppet vi opp og tok en dans like ved utgangen. Stod 4-5 stk i døra og de klappet da vi var ferdige. Moro å være impulsiv! :)
Halv fem buss til North Star Mall, kjøpesenter med over 200 butikker.... :)) Mat for mons :) Men tre timer, -hva er det? Gikk noen dollar, men angret ett kjøp som IKKE ble gjort, og skulle så gjerne hatt minst det doble i tid...
Kl 20 buss videre til Cowboys Dance Hall. Kom fram etter litt feilkjøring. GPS er ikke alltid til å stole på tydeligvis. Åh, vi måtte hatt sånne dansegulv i Norge!! Skikkelig god plass. Og ordentlig gulv. Her ble det danset alt mulig. Vi begynte med "kurs" i Two Step. Da jeg ikke fikk dansepartner, kom "demodokka" og ba meg opp. Moro. Han førte jo litt mer turer enn bare den ene som de andre lærte. Jeg "fucket" vel "up" litt innimellom, men det var gøy. Etterpå var det både levende og "død" musikk. Mest country, og noe disco. Electric Slide til discomusikk. Jeg danset og filmet samtidig, vi får se hva det resulterer i... Det ble danset både swing, bugg og linedance og div annet.. Bilder får komme etterhvert. Plutselig var klokken 23, og bussen gikk tilbake til hotellet. Noe tidlig spør du meg:) Oppdaget jo først da vi gikk den mekaniske oksen man kunne "ride" på... Litt i seneste laget. Mulig noen er glad for akkurat det.. ;)
Dette med frokost i USA er morsomt. Men vi har vært heldige så langt denne gangen. Dette hotellet har bacon, pølser, eggerøre, div hvite brødsorter og syltetøy (egentlig bare gele). Ost og kjøttpålegg finnes ikke. Heller ikke melk. Man får drikke kaffe, juice eller klorvann. Tilogmed isbitene i Texas er laget av klorvann, så de ødelegger det meste av drikke. Er nesten heslig å pusse tenner, men som Mareno sier, - man får jo hvite tenner!! ;)
Jeg våkna kl 0630. Og fikk ikke sove igjen. Hæh? Joda, tro det eller ei. Den ene dagen man kunne sove så lenge man ville. Hele formiddagen frem til kl 1315 til fri disposisjon. Vi var i Tower of the Amerikas. Moro. Heisen med glassfront gikk på utsiden av bygget. Da vi var der lurte vi på hvor høyt det var. Mareno mente ca 60 meter, og jeg som var oppe i liften på Norges Brannskole under brannmannsutdanninga, mente at det sikkert kunne stemme. Men visste jo at når man kommer over en viss høyde mister man avstandsberegningen. Mareno sjekket da vi var tilbake på hotellet. Tårnet var 228 meter!!
Deretter innom Alamo, stedet som var avgjørende i krigen i hine hårde daga. Davy Crocket mfler. Mye historeie her.
Så luska vi alle ned til The Buckhorn Museum and Saloon til felles middag. Interessant det og. God mat, og masse å se da vi rusla rundt i museumsdelen etterpå. Bla over 4000 horn og gevirer, men egentlig alt mulig. På tur ut derfra spilte de fin musikk, så da stoppet vi opp og tok en dans like ved utgangen. Stod 4-5 stk i døra og de klappet da vi var ferdige. Moro å være impulsiv! :)
Halv fem buss til North Star Mall, kjøpesenter med over 200 butikker.... :)) Mat for mons :) Men tre timer, -hva er det? Gikk noen dollar, men angret ett kjøp som IKKE ble gjort, og skulle så gjerne hatt minst det doble i tid...
Kl 20 buss videre til Cowboys Dance Hall. Kom fram etter litt feilkjøring. GPS er ikke alltid til å stole på tydeligvis. Åh, vi måtte hatt sånne dansegulv i Norge!! Skikkelig god plass. Og ordentlig gulv. Her ble det danset alt mulig. Vi begynte med "kurs" i Two Step. Da jeg ikke fikk dansepartner, kom "demodokka" og ba meg opp. Moro. Han førte jo litt mer turer enn bare den ene som de andre lærte. Jeg "fucket" vel "up" litt innimellom, men det var gøy. Etterpå var det både levende og "død" musikk. Mest country, og noe disco. Electric Slide til discomusikk. Jeg danset og filmet samtidig, vi får se hva det resulterer i... Det ble danset både swing, bugg og linedance og div annet.. Bilder får komme etterhvert. Plutselig var klokken 23, og bussen gikk tilbake til hotellet. Noe tidlig spør du meg:) Oppdaget jo først da vi gikk den mekaniske oksen man kunne "ride" på... Litt i seneste laget. Mulig noen er glad for akkurat det.. ;)
Dette med frokost i USA er morsomt. Men vi har vært heldige så langt denne gangen. Dette hotellet har bacon, pølser, eggerøre, div hvite brødsorter og syltetøy (egentlig bare gele). Ost og kjøttpålegg finnes ikke. Heller ikke melk. Man får drikke kaffe, juice eller klorvann. Tilogmed isbitene i Texas er laget av klorvann, så de ødelegger det meste av drikke. Er nesten heslig å pusse tenner, men som Mareno sier, - man får jo hvite tenner!! ;)
lørdag 27. mars 2010
Dag 5. San Antonio til Austin, innom Gruene, The broken Spoke.
Bussen starta kl 09, en liten times kjøring til Gruene (uttales Green), hvor vi spiste lunsj (egentlig hel middag, salat først, så middag og tilslutt is med hjordbær) og var på Texas eldste dancehall, oppført i 1878. Her ble bla klipp til filmen Michael med John Travolta spilt inn.
Halvanna time kjøring til, så var vi framme på hotell Hampton Inn & Suites Downtown Austin.
Gikk en liten runde i gatene før vi kjørte til The Broken Spoke, det kanskje mest kjente stedet for Countrymusikk i hele Texas. Her ble det først kurs i Two Step. Grunnstegene er jo som man danser gådans på lokalet hjemme. Kort kort lang lang. Men så puttes det jo på noen "turer etterhvert.
Etterpå var det middag, og så ble det mere dans. Jeg fikk ikke tatt mange bilder derfra, fòr ifra kamera i jakken som lå igjen på hotellrommet.. Tok litt film med mobilen, men har ikke fått sett på den. Blir nok litt hakket når jeg filmer dansing.
Dro derfra halv elleve, og da vi kom tilbake til hotellet, gikk vi oss en liten tur på 6th Street og så på nattelivet. Masse musikksteder, men mest disco. Noe helt annet enn New Orleans, der det var bare kongemusikk. Overalt. Vi giddet ikke gå inn noensteder i kveld, så returnerte til hotellet, for å ta kveld. Og her sitter jeg..... ;)
Halvanna time kjøring til, så var vi framme på hotell Hampton Inn & Suites Downtown Austin.
Gikk en liten runde i gatene før vi kjørte til The Broken Spoke, det kanskje mest kjente stedet for Countrymusikk i hele Texas. Her ble det først kurs i Two Step. Grunnstegene er jo som man danser gådans på lokalet hjemme. Kort kort lang lang. Men så puttes det jo på noen "turer etterhvert.
Etterpå var det middag, og så ble det mere dans. Jeg fikk ikke tatt mange bilder derfra, fòr ifra kamera i jakken som lå igjen på hotellrommet.. Tok litt film med mobilen, men har ikke fått sett på den. Blir nok litt hakket når jeg filmer dansing.
Dro derfra halv elleve, og da vi kom tilbake til hotellet, gikk vi oss en liten tur på 6th Street og så på nattelivet. Masse musikksteder, men mest disco. Noe helt annet enn New Orleans, der det var bare kongemusikk. Overalt. Vi giddet ikke gå inn noensteder i kveld, så returnerte til hotellet, for å ta kveld. Og her sitter jeg..... ;)
søndag 28. mars 2010
Dag 6, Austin til Fort Worth, Stockyards
Avreise mot Fort Worth på morgenkvisten. 3 timer kjøring + pause. Så havnet vi på feil hotell... Kjekt med gps, hvis man husker på at det finnes fler enn bare ett Hyatt-hotell i Fort Worth! :) Sjåføren, Mark, skyldte på Amund... Det ble 20 min kjøring til. Men da var også alle rommene klare da vi kom fram (sist måtte æ å gubben vente i en halvtimes tid iallfall før vi fikk rommet). Igår ble det jo også feil pga GPSen. Da vi skulle og spise middag og danse.. Men da var det veien som var lagt om, eller no sånt. Amund som kjørte i forveien havnet også feil først.. Var ikke så lett å snu med bussen der.., men vi har jo suupersjåfør også!!
Som vanlig var Ledergjengen på plass og hadde ordnet alt før vi kom. Thomas møtte bussen vår, med romnøkler til alle. Innsjekking Ekspress! Og supert hotellrom her og! Digert! Hjørnesofa med bord, digert flat-tv, kunne gjerne bodd her noen dager til.
Kl 15 kjørte vi til Stockyards. Et område som inneholder masse!! Området er et tidligere kvegmarked. Spiste samlet middag på Billy Bobs Texas. Deretter litt rusling i den lille gata med noen få butikker (men fant meg kjole/tunika til Capteins Dinner på båten), så var det Rodeo kl 20.
Rodeoen starta på Amerikansk vis. Amerikanerne fornekter seg ikke. Først ei lang bønn på ekte amerikansk vis, om å ta vare på de som kjemper for USA og de som rir rodeoen, pluss, pluss, pluss, amen.. Så nasjonalsangen for Texas og så USAs nasjonalsang. Jaja. SÅ startet programmet...
Moro å se "in real", men Bullriding er vel ikke det jeg synes er mest interessant eller moro. Men som med opera, så blir det litt annet på "ordentlig" (har jeg hørt!). Gøy å ha fått det med seg. Syntes det ble litt langtekkelig (for mye prat, men de trengte vel tiden til å gjøre seg klar) til tider, men kunne vel også ha litt med at vi var ganske trøtte, å gjøre... ;)
Moro da de fikk alle ungene fra 7 -12 år ut på golvet, og så slapp ut en kalv som de skulle jage tilbake ut inngangen. Hele ungeflokken etter kalven, og så prøvde de å avskjære den hver gang den endret retning fra der den skulle ut.
Senere ble det de under sju, som fikk en sau de skulle jage ut. Moro for ungene og publikum, kanskje ikke så moro for dyrene.
De helt unge Cowboyene imponerte også. Ikke bare på bullriding, men også når de skulle fange oksekalver med lasso. En hev lassoen over hornene, og en annen rundt bakføttene. Kalven ble stoppet uten at de slet hode og føtter av den. Ganske effektivt.
De viste også hvordan en mann alene fanget kalven med lasso, hoppet av hesten og bort til kalven, og "surret" føttene på den, så den ikke kom no vei.
Okseridninga gikk ut på å holde seg på oksen i 8 sek, og det greide noen, andre ikke. Men alle ramlet av tilslutt, og iblant så det litt skummelt ut. Noen haltet og en annen hadde bandasje om arma, så det blir nok en og annen skade ja. Men alle drømmer vel om rikdom og berømmelse ikke minst, akkurat som alle fotballspirene!
Etterpå var det tilbake til Billy Bobs Texas. Josh Turner hadde konsert. Vi hadde billigste billetter som ikke gav adgang til der selve konserten var, men bygningen er et virvar av ganger, gjerder, trapper, rom, kriker og kroker, og de viste på TV-skjermer stort sett overalt hele konserten. Der vi stod først så vi tre skjermer samtidig, men etterhvert ble det helt sild i tønne, så vi gikk på en kafe i bygningen og fikk sitte litt. Var spiseplikt, så etter litt mat på enkelte, så fortrakk vi videre.
Utrolig hvor mange av "damene" som hadde boots. Ja, gutter og, men jentene gikk i boots til skjørt, kjole, bukser og mange i shorts! :) Tror ikke det var mange "innfødte" Texanere uten boots!
Tilbake til da vi spiste middag på Riverwalk i San Antonio.. Kom jo sånne musikere bort til bordet og ville spille for oss. Ville vite hvilken sang vi ville høre. Kan du "Rompa mi" kom det kontant fra Ove! Akkurat som en dag tidligere da ei servitrise ville vite hvor han kom fra. I'm Greek, kom svaret... Og han ser alltid like alvorlig å seriøs ut. Å vi andre brøler av latter.
Ja, Elisabeth, som er bussansvarlig på Buss 1 (oss, vi er 2 busser), fikk en kommentar fra sjåføren forleden på latteren han hørte. Ja, hun er ei venninne av meg, svarte hun. Han syntes visst synd på henne... ;) Dagen etter da jeg satt rett bak ham, fortalte hun ham at det var meg... Ble en latter til, på oss alle tre ;) Han er forresten en likendes kar, kan spøke han og. Og han har oppfattet vår shoppetilbøyelighet.. Så alle kjøpesenter vi kjører forbi blir kommentert. I tillegg kjører han godt og fint. Ikke i rykk og napp som hun som kjørte oss hjem i natt. Tror hun var litt opphengt i pumpebremsing. Mareno sier man aldri skal kritisere en kvinnelig sjåfør, men det er jo helt ok hvis det er berettiget, mener nå jeg! ;)
Som vanlig var Ledergjengen på plass og hadde ordnet alt før vi kom. Thomas møtte bussen vår, med romnøkler til alle. Innsjekking Ekspress! Og supert hotellrom her og! Digert! Hjørnesofa med bord, digert flat-tv, kunne gjerne bodd her noen dager til.
Kl 15 kjørte vi til Stockyards. Et område som inneholder masse!! Området er et tidligere kvegmarked. Spiste samlet middag på Billy Bobs Texas. Deretter litt rusling i den lille gata med noen få butikker (men fant meg kjole/tunika til Capteins Dinner på båten), så var det Rodeo kl 20.
Rodeoen starta på Amerikansk vis. Amerikanerne fornekter seg ikke. Først ei lang bønn på ekte amerikansk vis, om å ta vare på de som kjemper for USA og de som rir rodeoen, pluss, pluss, pluss, amen.. Så nasjonalsangen for Texas og så USAs nasjonalsang. Jaja. SÅ startet programmet...
Moro å se "in real", men Bullriding er vel ikke det jeg synes er mest interessant eller moro. Men som med opera, så blir det litt annet på "ordentlig" (har jeg hørt!). Gøy å ha fått det med seg. Syntes det ble litt langtekkelig (for mye prat, men de trengte vel tiden til å gjøre seg klar) til tider, men kunne vel også ha litt med at vi var ganske trøtte, å gjøre... ;)
Moro da de fikk alle ungene fra 7 -12 år ut på golvet, og så slapp ut en kalv som de skulle jage tilbake ut inngangen. Hele ungeflokken etter kalven, og så prøvde de å avskjære den hver gang den endret retning fra der den skulle ut.
Senere ble det de under sju, som fikk en sau de skulle jage ut. Moro for ungene og publikum, kanskje ikke så moro for dyrene.
De helt unge Cowboyene imponerte også. Ikke bare på bullriding, men også når de skulle fange oksekalver med lasso. En hev lassoen over hornene, og en annen rundt bakføttene. Kalven ble stoppet uten at de slet hode og føtter av den. Ganske effektivt.
De viste også hvordan en mann alene fanget kalven med lasso, hoppet av hesten og bort til kalven, og "surret" føttene på den, så den ikke kom no vei.
Okseridninga gikk ut på å holde seg på oksen i 8 sek, og det greide noen, andre ikke. Men alle ramlet av tilslutt, og iblant så det litt skummelt ut. Noen haltet og en annen hadde bandasje om arma, så det blir nok en og annen skade ja. Men alle drømmer vel om rikdom og berømmelse ikke minst, akkurat som alle fotballspirene!
Etterpå var det tilbake til Billy Bobs Texas. Josh Turner hadde konsert. Vi hadde billigste billetter som ikke gav adgang til der selve konserten var, men bygningen er et virvar av ganger, gjerder, trapper, rom, kriker og kroker, og de viste på TV-skjermer stort sett overalt hele konserten. Der vi stod først så vi tre skjermer samtidig, men etterhvert ble det helt sild i tønne, så vi gikk på en kafe i bygningen og fikk sitte litt. Var spiseplikt, så etter litt mat på enkelte, så fortrakk vi videre.
Utrolig hvor mange av "damene" som hadde boots. Ja, gutter og, men jentene gikk i boots til skjørt, kjole, bukser og mange i shorts! :) Tror ikke det var mange "innfødte" Texanere uten boots!
Tilbake til da vi spiste middag på Riverwalk i San Antonio.. Kom jo sånne musikere bort til bordet og ville spille for oss. Ville vite hvilken sang vi ville høre. Kan du "Rompa mi" kom det kontant fra Ove! Akkurat som en dag tidligere da ei servitrise ville vite hvor han kom fra. I'm Greek, kom svaret... Og han ser alltid like alvorlig å seriøs ut. Å vi andre brøler av latter.
Ja, Elisabeth, som er bussansvarlig på Buss 1 (oss, vi er 2 busser), fikk en kommentar fra sjåføren forleden på latteren han hørte. Ja, hun er ei venninne av meg, svarte hun. Han syntes visst synd på henne... ;) Dagen etter da jeg satt rett bak ham, fortalte hun ham at det var meg... Ble en latter til, på oss alle tre ;) Han er forresten en likendes kar, kan spøke han og. Og han har oppfattet vår shoppetilbøyelighet.. Så alle kjøpesenter vi kjører forbi blir kommentert. I tillegg kjører han godt og fint. Ikke i rykk og napp som hun som kjørte oss hjem i natt. Tror hun var litt opphengt i pumpebremsing. Mareno sier man aldri skal kritisere en kvinnelig sjåfør, men det er jo helt ok hvis det er berettiget, mener nå jeg! ;)
Dag 7. Fort Worth til Galveston og Cruise
Busstur med masse sleepy folk ombord... :) Belter finnes kun på de to forreste setene. Så skulle det skej noe, får man en horde folk i ryggen. Bussene er ellers helt ok, men folk klaget på at det var kaldere bak i bussen enn fremme. Buss-sjåføren skjønte ikke hvorfor noen frøs, - vi kom
jo fra Norge!! :)
Interessant å se områdene vi kjører forbi. Hvordan folk bor. De fleste husene ser ganske fraflytta ut, men jeg skjønte etterhvert (tok litt tid) at det er fordi de har rullegardinene nede, det blir jo varmt når sola steker på dagtid. På sommeren er det ille, men sterk varme og ekstrem høy luftfuktighet fortalte ene guiden oss. Vi er visst her på akkurat rette tiden! :)
Kom til Galveston ca halv ett, tok ca tre timer fra vi gikk av bussen på kaia, noen meter fra inngangen, til vi var ombord i båten. Først gjennom kontroll hvor vi måtte vise billett og ID, så måtte vi fylle ut helsekort og levere, vise pass og billett og få utlevert lugarnøkler/betalingskort, og vi måtte også gjennom sikkerhetsskjekk som på flyplassen, med gjennomlysning av håndbagasje og gjennom detektor. Joda ikke så rart at det tar tid når ca 3500 passasjerer skal gjennom alt dette. Denne gangen hadde ikke Sissel greid fikse Vip-inngang for oss, så vi brukte nok litt lenger tid enn i fjor.
Fikk ikke sett mye av Galveston, men der stod husene "på påler" omtrent uti vannet, som man ofte ser på amerikanske filmer. Moro. Mange er vel bygget slik også i New Orleans.
Deilig å komme på båten! :) Få pakke ut av kofferten, roe helt ned. Få tatt igjen litt søvn... ...håper.....;)
Men måtte jo ha med litt av nattelivet på båten før sengetid uansett.. Ble etpartrefire danser her og der på bar-runden vi la inn på hjemturen til lugaren etter middagen. Bli nok sein forkost i morgen. Linedanskursene på morran driter vi i! :) Tar kanskje et senere på dagen i morra..
Har vel tidligere nevt vannet i Texas. Vannet på båten er faktisk noe bedre. Føles ikke som om jeg pusse tennene i basssengvann, selv om det ikke er direkte godt. Er visst renset på anne måte enn med bare klor..
Nå blir det to dager i sjøen før vi når jamaica! :)
jo fra Norge!! :)
Interessant å se områdene vi kjører forbi. Hvordan folk bor. De fleste husene ser ganske fraflytta ut, men jeg skjønte etterhvert (tok litt tid) at det er fordi de har rullegardinene nede, det blir jo varmt når sola steker på dagtid. På sommeren er det ille, men sterk varme og ekstrem høy luftfuktighet fortalte ene guiden oss. Vi er visst her på akkurat rette tiden! :)
Kom til Galveston ca halv ett, tok ca tre timer fra vi gikk av bussen på kaia, noen meter fra inngangen, til vi var ombord i båten. Først gjennom kontroll hvor vi måtte vise billett og ID, så måtte vi fylle ut helsekort og levere, vise pass og billett og få utlevert lugarnøkler/betalingskort, og vi måtte også gjennom sikkerhetsskjekk som på flyplassen, med gjennomlysning av håndbagasje og gjennom detektor. Joda ikke så rart at det tar tid når ca 3500 passasjerer skal gjennom alt dette. Denne gangen hadde ikke Sissel greid fikse Vip-inngang for oss, så vi brukte nok litt lenger tid enn i fjor.
Fikk ikke sett mye av Galveston, men der stod husene "på påler" omtrent uti vannet, som man ofte ser på amerikanske filmer. Moro. Mange er vel bygget slik også i New Orleans.
Deilig å komme på båten! :) Få pakke ut av kofferten, roe helt ned. Få tatt igjen litt søvn... ...håper.....;)
Men måtte jo ha med litt av nattelivet på båten før sengetid uansett.. Ble etpartrefire danser her og der på bar-runden vi la inn på hjemturen til lugaren etter middagen. Bli nok sein forkost i morgen. Linedanskursene på morran driter vi i! :) Tar kanskje et senere på dagen i morra..
Har vel tidligere nevt vannet i Texas. Vannet på båten er faktisk noe bedre. Føles ikke som om jeg pusse tennene i basssengvann, selv om det ikke er direkte godt. Er visst renset på anne måte enn med bare klor..
Nå blir det to dager i sjøen før vi når jamaica! :)
Dag 8, 29.mars, i havet.
Sov som en stein i natt. Jeg sover aldri så godt som på havet. Aller best når det ruller. Så lenge jeg ikke faller ut av senga! :) Men kjenner ikke mye bevegelse så langt. Såvidt litt innimellom. Båten går i 21 knop, det er litt mer enn vår gamle holk som greier 7-8 på max! :) Stod over Linedancekursene i morrest, tok heller et repkurs senere på dagen.
Mer mat, litt shopping (sandaler og ei "jogge"-bukse), mer linedance. Salsakursene står vi over. Mareno sier at kroppen hans ikke er bygd for salsa, - han er mere breakdancetypen! ;)
Mat er det hele døgnet, men jeg har enda ikke vært i sushibaren... SKAL dit! Vi savnet forresten tomat ved frokosten... men det fantes på lunchbuffèn. Og registrerte at vi hadde igrunn omtrent ikke hadde fått tomat noensteder siden vi kom hit... I kveld fikk vi høre at Texas hadde hatt
katastrofeavling på tomatproduksjoen, derfor var det nesten ikke tomat å oppdrive.. Men hallo, det går vel an å importere! ?
Så var det "pynte"-middag i kveld 2015. Min USA-kjøpte og USA-produserte dyre nykjole fikk sin debut. Ikke hver dag man kan bruke sånt. Idag fikk KOD-folkene velge fritt blant noen bord i spisesalen, og Vesterålsgjengen pluss Harstad fikk bord ilag, ni stk. Og fikk reservert det for resten av uka. Vi er et kjempegjeng!! Stortrives ilag, og har det utrolig moro. Maten ombord kunne jeg skrevet side opp og ned om, skal nøye meg med å nevne at idag spiste jeg hummer til hovedrett. Jeg som ikke er glad i fisk annet enn heime (man er jo litt forvent) ble jo hekta på hummer på Island. Det har vi nemlig ikke i heimen! ;)
Etter middagen ble det dans på dekk med gruppa Streaples fra Sverige. Tenk å være ute midt på natta i kort kjole, og bare ermer, og bare ha det deilig!! Livet er skjønt! :) En liten stopp i baren for en GT før vi tok kveld.
Og føttene mine har det gått bra med til nå. Tar medisinen (dobbel dose), men den demper
jo bare smertene for det meste, det som er ødelagt av slitasjegikta er nu ødelagt. Det betyr at det skal lite til på disse trege golvene på skipet (man skal jo ikke skli ved sjøgang), før jeg får litt vridning og det blir smerter deluxe. Men denne gangen tok jeg med glattere sko, og har vært
forsiktig... men det legger jo litt demper på danseutfoldelsen... :( Er også litt vanskelig å velge hvilke sko man skal ta på, noen gulv er flisbelagt, noen er treplank, noen kurs går på teppegulv. Og må man ned på lugaren og skifte, går det som oftest minst ett kvarter, båten er stor! - og med min retningssans på toppen...sier ikke mer ;)
Slitasjen på beinet i leddet er det ikke annet å gjøre med enn å avstive leddet sier legen. Da blir det slutt på dansinga, så det er absolutt siste utvei!! Men jeg henger med så lenge jeg kan. Dansegleden overskygger så langt smertene!
Mer mat, litt shopping (sandaler og ei "jogge"-bukse), mer linedance. Salsakursene står vi over. Mareno sier at kroppen hans ikke er bygd for salsa, - han er mere breakdancetypen! ;)
Mat er det hele døgnet, men jeg har enda ikke vært i sushibaren... SKAL dit! Vi savnet forresten tomat ved frokosten... men det fantes på lunchbuffèn. Og registrerte at vi hadde igrunn omtrent ikke hadde fått tomat noensteder siden vi kom hit... I kveld fikk vi høre at Texas hadde hatt
katastrofeavling på tomatproduksjoen, derfor var det nesten ikke tomat å oppdrive.. Men hallo, det går vel an å importere! ?
Så var det "pynte"-middag i kveld 2015. Min USA-kjøpte og USA-produserte dyre nykjole fikk sin debut. Ikke hver dag man kan bruke sånt. Idag fikk KOD-folkene velge fritt blant noen bord i spisesalen, og Vesterålsgjengen pluss Harstad fikk bord ilag, ni stk. Og fikk reservert det for resten av uka. Vi er et kjempegjeng!! Stortrives ilag, og har det utrolig moro. Maten ombord kunne jeg skrevet side opp og ned om, skal nøye meg med å nevne at idag spiste jeg hummer til hovedrett. Jeg som ikke er glad i fisk annet enn heime (man er jo litt forvent) ble jo hekta på hummer på Island. Det har vi nemlig ikke i heimen! ;)
Etter middagen ble det dans på dekk med gruppa Streaples fra Sverige. Tenk å være ute midt på natta i kort kjole, og bare ermer, og bare ha det deilig!! Livet er skjønt! :) En liten stopp i baren for en GT før vi tok kveld.
Og føttene mine har det gått bra med til nå. Tar medisinen (dobbel dose), men den demper
jo bare smertene for det meste, det som er ødelagt av slitasjegikta er nu ødelagt. Det betyr at det skal lite til på disse trege golvene på skipet (man skal jo ikke skli ved sjøgang), før jeg får litt vridning og det blir smerter deluxe. Men denne gangen tok jeg med glattere sko, og har vært
forsiktig... men det legger jo litt demper på danseutfoldelsen... :( Er også litt vanskelig å velge hvilke sko man skal ta på, noen gulv er flisbelagt, noen er treplank, noen kurs går på teppegulv. Og må man ned på lugaren og skifte, går det som oftest minst ett kvarter, båten er stor! - og med min retningssans på toppen...sier ikke mer ;)
Slitasjen på beinet i leddet er det ikke annet å gjøre med enn å avstive leddet sier legen. Da blir det slutt på dansinga, så det er absolutt siste utvei!! Men jeg henger med så lenge jeg kan. Dansegleden overskygger så langt smertene!
Dag 9 (tirsdag) I havet
Sein frokost igjen. Idag gidder vi ikke kurs så det ble 3-4 timer på soldekket isteden. Litt mat innimellom. Ble noe solbrent... Så et lite show for oss spesiellt inviterte, siden vi har reis med Carnival Cruiselines tidligere.. Drinker og kanapeèr. Ikke no shopping ombord i dag. Selv om båten har 3400 passasjerer ombord, så er det bare noen få butikker her... Båten vi var med i fjord (også Carnival), var bare 2000 passasjerer, men hadde mange flere, både store og
små butikker. Var ikke mulig å finne seg ei vanlig tynnstrømpebukse her engang!
Middag som vanlig, og opp på dekk til musikk og dans. Ikke kom og dans-opplegg i kveld. En liten runde på båten etterpå med en GT i baren, så fullmånen, og gikk på lugaren i ett-tida.. Ove som ble mest rødstekt av sola i dag, ble uvel i kveld. Skalv, og følte seg ikke bra.. Mulig han fikk solstikk. Håper iallfall han er bra til i morgen vi skal på tur.
små butikker. Var ikke mulig å finne seg ei vanlig tynnstrømpebukse her engang!
Middag som vanlig, og opp på dekk til musikk og dans. Ikke kom og dans-opplegg i kveld. En liten runde på båten etterpå med en GT i baren, så fullmånen, og gikk på lugaren i ett-tida.. Ove som ble mest rødstekt av sola i dag, ble uvel i kveld. Skalv, og følte seg ikke bra.. Mulig han fikk solstikk. Håper iallfall han er bra til i morgen vi skal på tur.
Dag 10. (onsdag) Montigo Bay, Jamaica)
La til i Montigo Bay på Jamaica ca kl 09. Hadde bestilt tur på forhånd. Når vi først er på Jamaica vil jeg helst se litt mer enn bare stranda. Skjønner at noen nøyer seg med det, men siden vi ble ganske røde i går, så var det greit med busstur i dag. Alle vi fra Vesterålen i lag. 5,5 timers tur. Croydon Plantation, The Spirit of Jamica. Venstrekjøring. På Jamaica sier de at "Left Side is the Right Side, and Right side is suicide!" De fleste kjører midt på veien. Angret ikke på turen. På smale veier oppover/innover jamaica. Verre veier enn vi har i Bø!
Ett sted hvor ei lita elv rant OVER veien, stod en mann og vasket skapbilen sin. Vi måtte vente til han flyttet seg før vi kunne kjøre videre. Vi kjørte i to små busser, var ikke vei for større busser. Fasinerende å se hvordan folk bodde. Hus som var så stygge og egentlig så helt forfallent og fraflytta ut, gjerne uten glass i vinduene, -plutselig oppdaget man at det satt folk utenfor døra eller på verandaen. Innimellom var skikkelig rikmannshus, med gitter for vinduene og fine fasader. Men er nok de fattige det er flest av. Ungene langs veien vinket og smilte når vi kjørte forbi. Vi traff også på både geiter (de stod gjerne i bånd), hunder og høns som gikk langs veien.
I byene begraver de folk på kirkegårdene, men utenom så kan folk begraves i hagene hjemme.. Vi så mange graver rundt om. Iblant bare en, men også opptil 6-7 på det meste.
På plantasjen fikk vi omvisning og lunch, det morsomste med besøket der var da det begynte å regne. Nei, ikke regne. Flomme! :) Hadde visst ikke regnet der noen av de andre var på tur, men vi var jo høyt oppe i fjellene. Fikk smake på 5-6 forskjellige typer ananas, ingefærøl, kokos, sukkerrør, og litt til.
Drakk Rom i baren på busstasjonen da vi kom tilbake, og litt shopping av souvernirer før vi gikk i båten igjen. Avgang mot Grand Cayman. Middag as usual on board. Så gikk vi etterhvert på 9. dekk hvor Streaples og Scooter Lee spilte til dans. Ble noen danser, selv om det føles som man har tyggegummi under solene! Hmm..har registrert at enkelte har tatt sokker utenpå skoene for å minske tregheten...
En liten runde igjen etterpå, så er det natt, må vi opp før 06 imorra..
Ingen soling i dag, og det var bra. De fleste av oss ble solbrent i går, og trengte pause. Ove ble spesiellt brent på føttene, og var i dårlig form i går kveld, med skjelving og frysninger, vi tippet på (lettere)solstikk.
En liten tur innom smykkebutikken, og gubben kjøpte meg gullbelagt sølvring. Alt for å få meg ut av butikken. Gjett om det nyttet? ;))
Atter en flott dag!! Livet er herlig! Å æ nyt det!!! ::))
Ett sted hvor ei lita elv rant OVER veien, stod en mann og vasket skapbilen sin. Vi måtte vente til han flyttet seg før vi kunne kjøre videre. Vi kjørte i to små busser, var ikke vei for større busser. Fasinerende å se hvordan folk bodde. Hus som var så stygge og egentlig så helt forfallent og fraflytta ut, gjerne uten glass i vinduene, -plutselig oppdaget man at det satt folk utenfor døra eller på verandaen. Innimellom var skikkelig rikmannshus, med gitter for vinduene og fine fasader. Men er nok de fattige det er flest av. Ungene langs veien vinket og smilte når vi kjørte forbi. Vi traff også på både geiter (de stod gjerne i bånd), hunder og høns som gikk langs veien.
I byene begraver de folk på kirkegårdene, men utenom så kan folk begraves i hagene hjemme.. Vi så mange graver rundt om. Iblant bare en, men også opptil 6-7 på det meste.
På plantasjen fikk vi omvisning og lunch, det morsomste med besøket der var da det begynte å regne. Nei, ikke regne. Flomme! :) Hadde visst ikke regnet der noen av de andre var på tur, men vi var jo høyt oppe i fjellene. Fikk smake på 5-6 forskjellige typer ananas, ingefærøl, kokos, sukkerrør, og litt til.
Drakk Rom i baren på busstasjonen da vi kom tilbake, og litt shopping av souvernirer før vi gikk i båten igjen. Avgang mot Grand Cayman. Middag as usual on board. Så gikk vi etterhvert på 9. dekk hvor Streaples og Scooter Lee spilte til dans. Ble noen danser, selv om det føles som man har tyggegummi under solene! Hmm..har registrert at enkelte har tatt sokker utenpå skoene for å minske tregheten...
En liten runde igjen etterpå, så er det natt, må vi opp før 06 imorra..
Ingen soling i dag, og det var bra. De fleste av oss ble solbrent i går, og trengte pause. Ove ble spesiellt brent på føttene, og var i dårlig form i går kveld, med skjelving og frysninger, vi tippet på (lettere)solstikk.
En liten tur innom smykkebutikken, og gubben kjøpte meg gullbelagt sølvring. Alt for å få meg ut av butikken. Gjett om det nyttet? ;))
Atter en flott dag!! Livet er herlig! Å æ nyt det!!! ::))
Dag 11. (torsdag) Gran Cayman
Her måtte vi i båt for å komme i land. En tretimers guidet tur med buss og besøk på Turtle Farm. Hadde ikke forventet særlig store skillpadder, men mange var faktisk skikkelig store! 60-70 ca lange. Fikk holde de som var litt mindre. Artig å se hvordan de roet seg når man pusket de under haka! :)
Så var vi innom Hell. Trodde bare vi hadde det i Norge, men det finnes her og. Tilogmed eget poststempel..
Jeg satt litt bak i bussen, og lo godt av guiden vår, som snakket som en skikkelig innfødt Marihuanabruker, ..eller no sånt... Slepende... Yeah... Folks.... gjentok alltid siste del av setninga.. There is lovely white sand there, yeah, lovely white sand.. Yess sir...nynner...Hørtes rett og slett høvelig rusa ut. Greit nok, mest moro, helt inntil jeg oppdaga at det var samme mann som snakka som også KJØRTE bussen!!!! Vel, jeg sitter her og skriver, har altså overlevd ;) ...så langt...
Bebyggelsen vi kjørte gjennom viste seg fra en annen side enn Jamaica. Her var det ikke noe som minte om slum eller direkte fattigdom. Noen hus av ikke riktig så flott standard, men helt tydelig at det er enorm forskjell på de to øyene. Syntes det var trasig å se den fattige siden (Jamaica), men vet vi har så utrulig godt av det. Vet at mange som ser det ikke har evnen til å se hva de egentlig ser.. Eller bry seg om det... Vi har så utrulig mye å være taknemmlig for! Men veldig mange av oss nordmenn er jo noen store sytepaver! Rett og slett! Vi ser jo hvor store forskjellene er også i USA. Som vi egentlig ser på som et "rikt" land. Tenk at så masse folk lever av TIPS-en!! Grunnlønna er omtrent ingenting. Jeg gir tips med glede i USA pga akkurat det, men blir samtidig utrolig forbanna på systemet som gjør at slikt er nødvendig!! Folk bør ha ei fast lønn, å vite hva de har å rutte med! Eller er system som fanger de opp! Skal ikke nevne helseforsikringer, våpenlov, mmm...
...Ble vel en liten digresjon fra det superpositive reisebrevet, men måtte bare få det ut!! Synes faktisk slike ting er med på å berike en ferietur. Jeg vil gjerne lære noe, få bedre forståelse av hvordan andre mennesker har det. Det øker også min dårlige samvittighet, men det er jo egentlig bare bra! Skal man få en bedre verden MÅ man ha evne til empati, og være vilig til å yte noe.. Utfordringen er å finne den gylne middelvei mellom å nyte livet og å føle at man bidrar i tilstrekkelig grad..
Tilbake til ferien:
Så gikk vi i souvernirbutikker og på italiensk restaurant. Og badet i fjæra! Var ikke på noen strand, men badet rett nedenfor den italienske restauranten. Deilig. Og gikk på bar! Returnerte til båten i 15-tida, avgang mot Mexico kl 16.
Middag, idag igjen ekstra fin aften.... valgets kval, - hva tar man på? Sommerkjole denne gangen! Og så smakte jeg snegler for første gang. Ikke direkte stygt, ikke direkte godt.. bedre konsistens enn forventet.. kan vel vennes som mye annet...og kan muligers ende opp som delikatesse...som bla lutefisken gjorde ... ;) Jeg har iallfall SMAKT!!! :)
Etterpå dans til Streaplers på dekk ni, akter. Fikk etpar danser med Thomas, kjekt!
Men var forsiktig med dansinga pga det trege golvet..sa faktisk NEI til å danse.. Det skjer ikke ofte!!
Så var vi innom Hell. Trodde bare vi hadde det i Norge, men det finnes her og. Tilogmed eget poststempel..
Jeg satt litt bak i bussen, og lo godt av guiden vår, som snakket som en skikkelig innfødt Marihuanabruker, ..eller no sånt... Slepende... Yeah... Folks.... gjentok alltid siste del av setninga.. There is lovely white sand there, yeah, lovely white sand.. Yess sir...nynner...Hørtes rett og slett høvelig rusa ut. Greit nok, mest moro, helt inntil jeg oppdaga at det var samme mann som snakka som også KJØRTE bussen!!!! Vel, jeg sitter her og skriver, har altså overlevd ;) ...så langt...
Bebyggelsen vi kjørte gjennom viste seg fra en annen side enn Jamaica. Her var det ikke noe som minte om slum eller direkte fattigdom. Noen hus av ikke riktig så flott standard, men helt tydelig at det er enorm forskjell på de to øyene. Syntes det var trasig å se den fattige siden (Jamaica), men vet vi har så utrulig godt av det. Vet at mange som ser det ikke har evnen til å se hva de egentlig ser.. Eller bry seg om det... Vi har så utrulig mye å være taknemmlig for! Men veldig mange av oss nordmenn er jo noen store sytepaver! Rett og slett! Vi ser jo hvor store forskjellene er også i USA. Som vi egentlig ser på som et "rikt" land. Tenk at så masse folk lever av TIPS-en!! Grunnlønna er omtrent ingenting. Jeg gir tips med glede i USA pga akkurat det, men blir samtidig utrolig forbanna på systemet som gjør at slikt er nødvendig!! Folk bør ha ei fast lønn, å vite hva de har å rutte med! Eller er system som fanger de opp! Skal ikke nevne helseforsikringer, våpenlov, mmm...
...Ble vel en liten digresjon fra det superpositive reisebrevet, men måtte bare få det ut!! Synes faktisk slike ting er med på å berike en ferietur. Jeg vil gjerne lære noe, få bedre forståelse av hvordan andre mennesker har det. Det øker også min dårlige samvittighet, men det er jo egentlig bare bra! Skal man få en bedre verden MÅ man ha evne til empati, og være vilig til å yte noe.. Utfordringen er å finne den gylne middelvei mellom å nyte livet og å føle at man bidrar i tilstrekkelig grad..
Tilbake til ferien:
Så gikk vi i souvernirbutikker og på italiensk restaurant. Og badet i fjæra! Var ikke på noen strand, men badet rett nedenfor den italienske restauranten. Deilig. Og gikk på bar! Returnerte til båten i 15-tida, avgang mot Mexico kl 16.
Middag, idag igjen ekstra fin aften.... valgets kval, - hva tar man på? Sommerkjole denne gangen! Og så smakte jeg snegler for første gang. Ikke direkte stygt, ikke direkte godt.. bedre konsistens enn forventet.. kan vel vennes som mye annet...og kan muligers ende opp som delikatesse...som bla lutefisken gjorde ... ;) Jeg har iallfall SMAKT!!! :)
Etterpå dans til Streaplers på dekk ni, akter. Fikk etpar danser med Thomas, kjekt!
Men var forsiktig med dansinga pga det trege golvet..sa faktisk NEI til å danse.. Det skjer ikke ofte!!
Dag 12. (fredag) Cozumel, Mexico
Ove er fremdeles solbrent. Faktisk så mye at han har fått blodig sår i hodet, og flasser i hele fjeset.. Føttene er visst verst. Vondt for å gå. Mareno mente han var blitt reptil, og bare skiftet ham! ;)
La til land kl 10, og gikk i land en times tide etterpå. Tok taxi inn til "Downtown" og tilbrakte noen timer på shopping og spasering og litt mat. Var og spiste på samme spisested som i fjor, der vi da fikk en uforglemmelig Margerhita og hjemmelgde tacochips med guacamole og tomatsalsa. Nå drakk vi på nytt Margerhitas og spiste en tapastallerken slik at vi fikk smake på litt forskjellig. Deilig mat. Drittsterk saus i skål, ikke alle syntes like mye om den, men jeg liker synes det er topp! Kelneren måtte ta bilder med fire -fem forskjellige kamera, før vi ble førnøyd. Og han ville ikke at vi skulle si cheese, men Tequila eller Margerithas! :)
Ble også ei øl og en Tequila på piren før vi gikk ombord i båten igjen (same prosedure (nesten) as last year!!. I år sølte jeg ikke ut Tequilaen slik som i fjor..:) Kelneren på den plassen skrev på klistremerker som han satte på hver av oss. Ove ble "sex machine" , Sølvi ... Jeg ble Diva, passet perfekt mente Mareno. De flelste butikkene i Cozmel tok ikke kredittkort. Dvs de gjorde det, men våre norske funket ikke når vi tastet koden, og de godtok ikke signering, ville vel bare ha "online", og det funcket ikke!
Sølvi sliter med ryggen, og spiser Ibux og giktmedisinen min, og det hjelper sånn halvveis..Hun ble med i land, og det gikk nu bra. Gikk ombord igje halv seks, og Mareno og jeg var innom Suchibaren i halvsjutida igjen, og så var det til middag kl 20. Vi sulter ikke nei. Tørster ikke heller :) På båten jobber 140 kokker for at vi skal kunne spise hele døgnet, og at vi ikke skal måtte vente for lenge.
Dans på dekk fra 22- 0030 med Streaples. Går fremdeles høvelig bra med gikta og føttene, til tross for trege gulv. Jeg er veldig forsiktig, danser ikke mye og til "feil" musikk (men takk for dansen Amund!, - var kjempemoro!!)
Men pga av gåinga på land i dag, endte jeg opp med diger vannblemme på lilletåa. Sølvi slet med ryggen, og måtte gi tapt... De tok tidlig kveld.
JAJA. I morgen er båten i havet, så det blir vel ikke så mye gåing. Kursene står jeg over.
Begynner å bli litt kjent med folk.. og vi i Vesterålsgjengen har et flott samhold. Harstadgjenen gir ytterligere positiv input. Men man skal jo ikke danne klikker heller.. Vi prøver være inkluderende..
Fingerspråket er et flott språk har jeg funnet ut. Hvis man tør... Ove sier han kan alle språk, foruten Swahili, og at gresk er Swahili for ham... ;)
La til land kl 10, og gikk i land en times tide etterpå. Tok taxi inn til "Downtown" og tilbrakte noen timer på shopping og spasering og litt mat. Var og spiste på samme spisested som i fjor, der vi da fikk en uforglemmelig Margerhita og hjemmelgde tacochips med guacamole og tomatsalsa. Nå drakk vi på nytt Margerhitas og spiste en tapastallerken slik at vi fikk smake på litt forskjellig. Deilig mat. Drittsterk saus i skål, ikke alle syntes like mye om den, men jeg liker synes det er topp! Kelneren måtte ta bilder med fire -fem forskjellige kamera, før vi ble førnøyd. Og han ville ikke at vi skulle si cheese, men Tequila eller Margerithas! :)
Ble også ei øl og en Tequila på piren før vi gikk ombord i båten igjen (same prosedure (nesten) as last year!!. I år sølte jeg ikke ut Tequilaen slik som i fjor..:) Kelneren på den plassen skrev på klistremerker som han satte på hver av oss. Ove ble "sex machine" , Sølvi ... Jeg ble Diva, passet perfekt mente Mareno. De flelste butikkene i Cozmel tok ikke kredittkort. Dvs de gjorde det, men våre norske funket ikke når vi tastet koden, og de godtok ikke signering, ville vel bare ha "online", og det funcket ikke!
Sølvi sliter med ryggen, og spiser Ibux og giktmedisinen min, og det hjelper sånn halvveis..Hun ble med i land, og det gikk nu bra. Gikk ombord igje halv seks, og Mareno og jeg var innom Suchibaren i halvsjutida igjen, og så var det til middag kl 20. Vi sulter ikke nei. Tørster ikke heller :) På båten jobber 140 kokker for at vi skal kunne spise hele døgnet, og at vi ikke skal måtte vente for lenge.
Dans på dekk fra 22- 0030 med Streaples. Går fremdeles høvelig bra med gikta og føttene, til tross for trege gulv. Jeg er veldig forsiktig, danser ikke mye og til "feil" musikk (men takk for dansen Amund!, - var kjempemoro!!)
Men pga av gåinga på land i dag, endte jeg opp med diger vannblemme på lilletåa. Sølvi slet med ryggen, og måtte gi tapt... De tok tidlig kveld.
JAJA. I morgen er båten i havet, så det blir vel ikke så mye gåing. Kursene står jeg over.
Begynner å bli litt kjent med folk.. og vi i Vesterålsgjengen har et flott samhold. Harstadgjenen gir ytterligere positiv input. Men man skal jo ikke danne klikker heller.. Vi prøver være inkluderende..
Fingerspråket er et flott språk har jeg funnet ut. Hvis man tør... Ove sier han kan alle språk, foruten Swahili, og at gresk er Swahili for ham... ;)
Dag 13 (lrødag) I havet...
Bare sløvedag. Frokost i halv 10-tia. Soling i tre-fire timer. Mat innimellom. Jeg lå bare på magen, fronten fikk nok sol sist vi sola oss! Leste krim. Flasser på skulder, nese, og brystet.. Last day offer i butikkene (de to-tre som er!), ble etpar sølvsmykker for tils halvanna 100 kr. . Vi gasset oss i kaker.. Så var det en drink i baren før middag. Elisabeth slo ut håret!!! ;) Ho drakk tom vin til middagen etterpå. Men som vanlig tok hun tidligst kveld...De gamle er eldst!. :)
Etter middag ble det pakking. 22,05 og 22,15 kg på hhv min og gubbens koffert. De ble påført nye spesielle adresselapper (fått av gruppeleder tidligere i dag) og plassert utfor døra 2230 og ble umiddelbart hentet...
Har fylt ut tolldeklarasjonsskjema og ordnet tips til hovmesteren. Fått tilbake de grønne kortene vi må ha ilage passene for å komme inn i USA igjen. Nå har vi kun det vi går å står i, pluss de små ryggsekkene med papirer, kort, pc, mobiler og annet nødv.. -Har tannbørsta og tannkremen!! :)
I-landlappene som var levert på lugaren sa at vi skulle av båten i pulje 28!!! Heldigvis reiser vi i største gruppa ombord, og får visse fordeler. Gruppeleder har delt ut lapper som gir oss landgang som gruppe nr 2!! (lederne og de 7 bussansv. er i gr 1) I fjor var vi gruppe 3, så det er
framgang :) Er spent på om vi finner bagasjen på kaia under nr to, eller om det skjer som sist at noen av oss finner den på etpar nr mer eller mindre når vårt nummer er tomt...Bussen til Houston går når alle er på plass...Vil helst ikke være den som sinker bussen! De som ikke har sikra seg avgangslapp med nr 2 på, kan bli sein av båten, ja... ;) Da blir vi andre litt sure... :(
Så opp igjen til en drink sammens med Harstadgjengen. Og etterhvert selskap av Thomas, Amund Og Henriette. Men en gang må man vel ta kveld... Skal møte i Loungen kl 0830 imorgen for avgang skipet... Hvis æ huska rett.... E et styr å hold rede på alt dette. Særlig for en som meg, som er høvelig bortreist uansett. .
Hmmm, tro om vi har "landfast" nett snart... så æ kan gå på nettet Har iallfall, - etter to sånne her turer, funnet ut at dette er opplevelsesturer! Så masse opplevelser, - inntrykk, på kort tid! Forsåvidt nok tid, men mulighetene for å få tatt gode bilder blir borte. Har sett så mange motiver jeg kunne tenkt meg, men man rekker det ikke. Fra buss-setet blir det dårlige bilder. Full fart og skitne vinduer. Og ellers også blir det ikke tid til noe planlegging og tilordning. Føler meg nesten som en japaner på chartertur! :) Ikke kan jeg fotografere og ikke har jeg skikkelig
kamera heller (ok, hva skal man med det når man ikke kan bruke sånt?) Men vil gjerne ha "instantkamera" med HD-film til neste STORE tur!!!
Vi (Sølvi og jeg) lurer allerede på Kinatur til neste år...........
Nu er kl halv tre..skal opp tidlig i morra...huff!!! :)
Etter middag ble det pakking. 22,05 og 22,15 kg på hhv min og gubbens koffert. De ble påført nye spesielle adresselapper (fått av gruppeleder tidligere i dag) og plassert utfor døra 2230 og ble umiddelbart hentet...
Har fylt ut tolldeklarasjonsskjema og ordnet tips til hovmesteren. Fått tilbake de grønne kortene vi må ha ilage passene for å komme inn i USA igjen. Nå har vi kun det vi går å står i, pluss de små ryggsekkene med papirer, kort, pc, mobiler og annet nødv.. -Har tannbørsta og tannkremen!! :)
I-landlappene som var levert på lugaren sa at vi skulle av båten i pulje 28!!! Heldigvis reiser vi i største gruppa ombord, og får visse fordeler. Gruppeleder har delt ut lapper som gir oss landgang som gruppe nr 2!! (lederne og de 7 bussansv. er i gr 1) I fjor var vi gruppe 3, så det er
framgang :) Er spent på om vi finner bagasjen på kaia under nr to, eller om det skjer som sist at noen av oss finner den på etpar nr mer eller mindre når vårt nummer er tomt...Bussen til Houston går når alle er på plass...Vil helst ikke være den som sinker bussen! De som ikke har sikra seg avgangslapp med nr 2 på, kan bli sein av båten, ja... ;) Da blir vi andre litt sure... :(
Så opp igjen til en drink sammens med Harstadgjengen. Og etterhvert selskap av Thomas, Amund Og Henriette. Men en gang må man vel ta kveld... Skal møte i Loungen kl 0830 imorgen for avgang skipet... Hvis æ huska rett.... E et styr å hold rede på alt dette. Særlig for en som meg, som er høvelig bortreist uansett. .
Hmmm, tro om vi har "landfast" nett snart... så æ kan gå på nettet Har iallfall, - etter to sånne her turer, funnet ut at dette er opplevelsesturer! Så masse opplevelser, - inntrykk, på kort tid! Forsåvidt nok tid, men mulighetene for å få tatt gode bilder blir borte. Har sett så mange motiver jeg kunne tenkt meg, men man rekker det ikke. Fra buss-setet blir det dårlige bilder. Full fart og skitne vinduer. Og ellers også blir det ikke tid til noe planlegging og tilordning. Føler meg nesten som en japaner på chartertur! :) Ikke kan jeg fotografere og ikke har jeg skikkelig
kamera heller (ok, hva skal man med det når man ikke kan bruke sånt?) Men vil gjerne ha "instantkamera" med HD-film til neste STORE tur!!!
Vi (Sølvi og jeg) lurer allerede på Kinatur til neste år...........
Nu er kl halv tre..skal opp tidlig i morra...huff!!! :)
Dag 14. (søndag) I land av båten, buss til Houston igjen'
Skulle gå i land kl 0800. Våkna 0615 av masse bråk. Kl 0700 kom beskjeden over høyttaleranlegget at det var sånn tåke at havnemyndighetene ikke ville la noen båter gå inn til kai. Vi lå derfor for anker ved begynnelsen til innseilingsleia, en time og 20 min fra Galveston. ar tåke i går og, men mest bare sånn at det var litt disig i horisonten. Og ute i åpent hav betyr det vel ikke så mye heller. Vi lå to store cruisebåter på vent ved Galveston. Tilsammen måtte over 1000 båter ligge i ro i tåka... Og vente. Og vente. Og vente. Kl 1630 la vi til kai, men først skulle alle passasjerer som selv tok bagasjen sin i land. Immigrasjonsmyndighetene var var visst sure for å måtte jobbe 1.påskedag, så de satte stopp i landgangen. Halv sju var enda ikke gruppe 1 klargjort for ågå i land. Vi spradet litt rundt, spiste mere mat, var på orienteringsmøte hos KOD. De som skulle reise direkte hjem i dag, vel 100 stk, nådde selvfølgelig ikke flyet. De får iallfall ei ekstra natt i Houston. Vi som ikke skal reise før i morgen, greier holde ruta uansett, men vi gikk glipp av SHOPPINGEN i dag!!!!
Ett er at 3500 passajerer skulle av båten, men samme antall skulle jo ombord for avgang kl 16. Spørs om de kom seg avgårde i det hele tatt, tåka tiltok nemlig igjen. Er iallfall glad at vi fikk denne ventinga og forskyvelse i programmet på slutten av turen.. De som skulle videre til New Orleans, kom ikke fram før i 8-9 tia på morran. Vi som ikke skulle videre før neste dag, mistet shoppinga i Houston denne ettermiddagen, men var fremme i høvelig leggetid på hotellet likevel. Hele dagen gikk riktognok i dass. Skulle ha hele ettermiddagen til fri disp, men var jo seinkveld før vi ankom hotellet.
Spiste på bussturen inn til Houston, et lite stopp, så det ble ganske rett i seng da vi kom fram. Prøvde sjekke inn flyene hjem dagen etter, men det funket ikke.... :(
Ett er at 3500 passajerer skulle av båten, men samme antall skulle jo ombord for avgang kl 16. Spørs om de kom seg avgårde i det hele tatt, tåka tiltok nemlig igjen. Er iallfall glad at vi fikk denne ventinga og forskyvelse i programmet på slutten av turen.. De som skulle videre til New Orleans, kom ikke fram før i 8-9 tia på morran. Vi som ikke skulle videre før neste dag, mistet shoppinga i Houston denne ettermiddagen, men var fremme i høvelig leggetid på hotellet likevel. Hele dagen gikk riktognok i dass. Skulle ha hele ettermiddagen til fri disp, men var jo seinkveld før vi ankom hotellet.
Spiste på bussturen inn til Houston, et lite stopp, så det ble ganske rett i seng da vi kom fram. Prøvde sjekke inn flyene hjem dagen etter, men det funket ikke.... :(
Dag 15. (mandag/tirsdag), Houston, avreise hjemover.
Nå var gode råd dyre! Bokstavelig talt! Siste timer i Houston før vi reiser hjem. Siste sjanse til skikkelgi shopping! Drosje til det STORE, SKIKKELIGE shoppingsenteret 7 min unna. Hadde bare en times tid på oss, før bussen skulle gå til flyplassen. Jeg som var så stolt over ikke å ha handlet håndvesker i løpet av to ukers ferie, måtte gi tapt! Håndtaket på den ene av de to jeg hadde med hjemmefra, var gått i stykker, så jeg havnet på veskebutikk. DEN butikken. Største veskeutvalg JEG har sett, det sier vel ikke så lite. Endte opp med tre vesker! Ikke helt billige, men ekte skinn og skikkelig kvalitet, koster nok flesk i Norge! På tur ut av senteret i full fart for å rekke utsjekking fra hotellet og bussen, så mistet jeg låsen på den andre veska jeg hadde med hjemmefra. Så alt i alt, sitter jeg bare igjen med EI veska mer enn før ;)
Nå resier vi fra sola. Noen kropper har nok godt av det. Ove har flassa i flere dager, Mareno flasser, Sølvi flasser, og jeg flasser og har fått kraftig soleksem igjen for føste gang på masse år. Flasse i digre flak. Blemmer og åpne sår.. Eneste som har berget seg høvelig bra er Elisabeth, men hun har stort sett holdt seg unna sola. Flere burde nok vært så fornuftig. Ikke er vi blitt særlig brune heller.
På flyplassen i Houston ble det mistet ei pengebok. Gjett hvem sin? NEI, IKKE MIN!!! ;) Sølvi mistet "Elvis-pungen" sin. Heldigvis inneholdt den ikke mer enn Visakortet og litt småtteri. Kortet fikk vi sperret, kontoen sjekket, og alt er ok.
Jeg har selvfølgelig som alltid hatt flere "panikktilfeller". Hvor er kamera, hvor er billettene, har jeg kortet, hvor er jeg...osv, osv.. Skulle på en utflukt en dag, husker ikke hvor, men ble helt fortvilt da jeg satt i bussen og konstaterte at jeg hadde glemt kamera på hotellet. Hadde jo forsåvidt mobilen, men 12 MP hjelper ikke så mye på innebilder, selv med Xenonblits, og hastigheten og optisk Zoom er jo fraværende. Etter et kvarters tid, fant jeg plutselig fotoapparatet i setet mellom lårene mine! :o
Orienteringssansen min er overhodet ikke-eksisterende. Det vet alle som kjenner meg. Går meg vill overalt. Bare å finne tilbake fra do på båten, eller tilbake fra kakebordet eller lunchbufeen på båten. Da jeg og Sølvi var i bufeèn etter mat en dag, måtte hun "hanke" meg inn to ganger på tilbaketuren, for jeg tok helt feil retning. Må nevnes at der er flere buffeèr i samme restautant, så det er lett å forveksle... Jeg greide etterhvert å finne ut av dekkene, hvilket jeg var på og hva som var ned og opp. Foran og akter var verre. Ble mye løping og prøving. Mye bortkasta tid.
På kjøpesenter MÅ jeg alltid ha noen ilage til å vite hvor vi er. Blir jeg alene, tør jeg ikke gå mer enn til nærmeste butikk på hver side. Blir uansett alltid mye moro ut av det, enten der og da, eller i ettertid! :)
Såfremst jeg ikke blir helt "lost"...... :(
Fløy til Shiphol, videre til Gardermoen og til Evenes, til Sortland med den Kvite Bussen, og en times kjøring til. Hjemme i halv ellevetida.
På Gardermoen hadde vi flere timers venting. Skulle ha oss mat, og Sølvi gikk og spurte etter menyen. På ENGELSK! Tenk at vi er på hjemtur akkurat når vi begynner bli akklimatisert!! ;)
Og jeg har visst fremdeles Amerikansk tid i kroppen...kl er 0534 norsk tid...bør vel legge meg... jobb om bare et døgns tid....
Nå resier vi fra sola. Noen kropper har nok godt av det. Ove har flassa i flere dager, Mareno flasser, Sølvi flasser, og jeg flasser og har fått kraftig soleksem igjen for føste gang på masse år. Flasse i digre flak. Blemmer og åpne sår.. Eneste som har berget seg høvelig bra er Elisabeth, men hun har stort sett holdt seg unna sola. Flere burde nok vært så fornuftig. Ikke er vi blitt særlig brune heller.
På flyplassen i Houston ble det mistet ei pengebok. Gjett hvem sin? NEI, IKKE MIN!!! ;) Sølvi mistet "Elvis-pungen" sin. Heldigvis inneholdt den ikke mer enn Visakortet og litt småtteri. Kortet fikk vi sperret, kontoen sjekket, og alt er ok.
Jeg har selvfølgelig som alltid hatt flere "panikktilfeller". Hvor er kamera, hvor er billettene, har jeg kortet, hvor er jeg...osv, osv.. Skulle på en utflukt en dag, husker ikke hvor, men ble helt fortvilt da jeg satt i bussen og konstaterte at jeg hadde glemt kamera på hotellet. Hadde jo forsåvidt mobilen, men 12 MP hjelper ikke så mye på innebilder, selv med Xenonblits, og hastigheten og optisk Zoom er jo fraværende. Etter et kvarters tid, fant jeg plutselig fotoapparatet i setet mellom lårene mine! :o
Orienteringssansen min er overhodet ikke-eksisterende. Det vet alle som kjenner meg. Går meg vill overalt. Bare å finne tilbake fra do på båten, eller tilbake fra kakebordet eller lunchbufeen på båten. Da jeg og Sølvi var i bufeèn etter mat en dag, måtte hun "hanke" meg inn to ganger på tilbaketuren, for jeg tok helt feil retning. Må nevnes at der er flere buffeèr i samme restautant, så det er lett å forveksle... Jeg greide etterhvert å finne ut av dekkene, hvilket jeg var på og hva som var ned og opp. Foran og akter var verre. Ble mye løping og prøving. Mye bortkasta tid.
På kjøpesenter MÅ jeg alltid ha noen ilage til å vite hvor vi er. Blir jeg alene, tør jeg ikke gå mer enn til nærmeste butikk på hver side. Blir uansett alltid mye moro ut av det, enten der og da, eller i ettertid! :)
Såfremst jeg ikke blir helt "lost"...... :(
Fløy til Shiphol, videre til Gardermoen og til Evenes, til Sortland med den Kvite Bussen, og en times kjøring til. Hjemme i halv ellevetida.
På Gardermoen hadde vi flere timers venting. Skulle ha oss mat, og Sølvi gikk og spurte etter menyen. På ENGELSK! Tenk at vi er på hjemtur akkurat når vi begynner bli akklimatisert!! ;)
Og jeg har visst fremdeles Amerikansk tid i kroppen...kl er 0534 norsk tid...bør vel legge meg... jobb om bare et døgns tid....
onsdag 7. april 2010
Oppsummering USA/Cruise
Alle bilder kan klikkes på for å store, så man ser litt bedre.
Suuuper tur!!! Frister til gjentakelse, men to år på rad til USA får være nok. Blir nok noe annet til neste år.
Alle innlegg fra turen er skrevet i full fart, så ser ikke bort fra at det kan forekomme feil. Enten i rekkefølgen på hvor vi var, eller at sted er blitt forvekslet eller annet. Kan også ha glemt viktige ting som burde vært med. Har rettet opp etpar misser, håper der ikke er for mange igjen. Dere får si fra hvis dere oppdager noe mer.
Mye er jo annerledes der borte. Også månen. Den stod på hodet. Har aldri tenkt over akkurat det før.
Synes vi var et herlig gjeng som var på tur A. To busser med mange glade dansere! Kjempeartig å få danse med nye man ikke har danset med før, og også artig å treffe igjen å få danse med gode dansere man kjenner fra før, som Gunnar feks.! Takk for dansen alle sammen! Ble gjensyn med noen fra turen i fjor, å så ble man kjent med mange nye.
På Cruiset kom det jo til enda flere nye. Nordmenn som skulle på bare cruiset, eller være med på cruiset og turen etter cruiset. Det samme med en diger gjeng svensker, og også ei gruppe linedansere fra USA. I tillegg til Streaplers fra Sverige (ikke helt min musikk, men de spiller bra, så ok), og artisten Scooter Lee fra USA.
Svenskene tok litt over dansegolvet med buggen sin, men nå danser jo mange av "våre" også svenskbugg. Jeg har ikke helt sansen for den danseformen, så gidder ikke gå kurs i det. Synes det ødelegger balanseringa hos mange dansere. De blir mindre gode å danse swing og rock med etterpå.
Fikk siste dagen litt ødelagt, siden tåka gjorde at vi ikke kom i land av båten på formiddagen som planlagt, men det ble sein kveld istedet. Shoppinga vi skulle gjøre hele den ettermiddagen, måtte vi ta på knapt halvanna time på formiddagen dagen etter før vi reiste hjem. Bør vel nevnes at det var det 4. største i hele USA!!! Verd litt mer tid enn halvanna time. Inneholdt både skøytebane, strrikkhopp (med trampoline under) mmm.
Har igrunn fått shoppa nok.. Ble litt innspurt på slutten. Har ikke vært inne og sett på kontoen, men det tar vel tid før alt er kommet inn og. På båten ble det omtrent som forventet. Ikke mye mer enn i fjor enda vi var to dager mer nu (men dollarn står i 6 kr nu, var hele 8 i fjor).
Mareno har ikke shoppa annet enn ei t-shirt i USA, så da ble det ei svindyr Moods of Norwaybukse på Gardermoen. Men den va meget bra, stod påsydd hhv Right Dancefoot og Left dancefoot på hvert av buksebeina! :) Da ble det bare "MÅ HA"! :)
På flyet fra Nederland kjente jeg at jeg ble tett, og at halsen kjentes sår. Halsen er fremdeles sår. Mere sår.. Nesen snufser. Og nyser. Håper jeg ikke blir syk. Er glad jeg har frihelg førstkommende. Men om jeg skulle bli syk, så var turen uansett absolutt verdt det!!!
Spesiell takk til våre reisevenner fra Vesterålen, uten dere ville turen vært noe helt annet og mye mindre morsom! ;) Også takk til dere fra Harstad (inkl Britt og Gunnar), som bidro med masse under middagene og ellers når vi møttes. Og takk til lederne, som var kjempeflinke og trivelige! Og ellers alle andre hyggelige mennesker som bidro til å gjøre ferien minneverdig!
Håper vi sees igjen (det er NÅ Sølvi ville nevnt VESTERÅLSROCKEN!)! ;)
Stor Klem til alle fra Lisbeth :)
Suuuper tur!!! Frister til gjentakelse, men to år på rad til USA får være nok. Blir nok noe annet til neste år.
Alle innlegg fra turen er skrevet i full fart, så ser ikke bort fra at det kan forekomme feil. Enten i rekkefølgen på hvor vi var, eller at sted er blitt forvekslet eller annet. Kan også ha glemt viktige ting som burde vært med. Har rettet opp etpar misser, håper der ikke er for mange igjen. Dere får si fra hvis dere oppdager noe mer.
Mye er jo annerledes der borte. Også månen. Den stod på hodet. Har aldri tenkt over akkurat det før.
Synes vi var et herlig gjeng som var på tur A. To busser med mange glade dansere! Kjempeartig å få danse med nye man ikke har danset med før, og også artig å treffe igjen å få danse med gode dansere man kjenner fra før, som Gunnar feks.! Takk for dansen alle sammen! Ble gjensyn med noen fra turen i fjor, å så ble man kjent med mange nye.
På Cruiset kom det jo til enda flere nye. Nordmenn som skulle på bare cruiset, eller være med på cruiset og turen etter cruiset. Det samme med en diger gjeng svensker, og også ei gruppe linedansere fra USA. I tillegg til Streaplers fra Sverige (ikke helt min musikk, men de spiller bra, så ok), og artisten Scooter Lee fra USA.
Svenskene tok litt over dansegolvet med buggen sin, men nå danser jo mange av "våre" også svenskbugg. Jeg har ikke helt sansen for den danseformen, så gidder ikke gå kurs i det. Synes det ødelegger balanseringa hos mange dansere. De blir mindre gode å danse swing og rock med etterpå.
Fikk siste dagen litt ødelagt, siden tåka gjorde at vi ikke kom i land av båten på formiddagen som planlagt, men det ble sein kveld istedet. Shoppinga vi skulle gjøre hele den ettermiddagen, måtte vi ta på knapt halvanna time på formiddagen dagen etter før vi reiste hjem. Bør vel nevnes at det var det 4. største i hele USA!!! Verd litt mer tid enn halvanna time. Inneholdt både skøytebane, strrikkhopp (med trampoline under) mmm.
Har igrunn fått shoppa nok.. Ble litt innspurt på slutten. Har ikke vært inne og sett på kontoen, men det tar vel tid før alt er kommet inn og. På båten ble det omtrent som forventet. Ikke mye mer enn i fjor enda vi var to dager mer nu (men dollarn står i 6 kr nu, var hele 8 i fjor).
Mareno har ikke shoppa annet enn ei t-shirt i USA, så da ble det ei svindyr Moods of Norwaybukse på Gardermoen. Men den va meget bra, stod påsydd hhv Right Dancefoot og Left dancefoot på hvert av buksebeina! :) Da ble det bare "MÅ HA"! :)
På flyet fra Nederland kjente jeg at jeg ble tett, og at halsen kjentes sår. Halsen er fremdeles sår. Mere sår.. Nesen snufser. Og nyser. Håper jeg ikke blir syk. Er glad jeg har frihelg førstkommende. Men om jeg skulle bli syk, så var turen uansett absolutt verdt det!!!
Spesiell takk til våre reisevenner fra Vesterålen, uten dere ville turen vært noe helt annet og mye mindre morsom! ;) Også takk til dere fra Harstad (inkl Britt og Gunnar), som bidro med masse under middagene og ellers når vi møttes. Og takk til lederne, som var kjempeflinke og trivelige! Og ellers alle andre hyggelige mennesker som bidro til å gjøre ferien minneverdig!
Håper vi sees igjen (det er NÅ Sølvi ville nevnt VESTERÅLSROCKEN!)! ;)
Stor Klem til alle fra Lisbeth :)
