Gubben har 60-årsdag i mars... Vi bruker jo være "bortreist på dagen" på sånne runde dager. Eller iallfall deromkring... (æ reist nu t USA i januar det året æ hadde 50-årsdag i juni.., turen blir husket som 50-årsreisa), og 50-årsdagen til Mareno ble tilbrakt i Wien.
Nå tenker vi Peru. Det frister med Machu Picchu og Titicacasjøen med de flytende bebodde øyene. Og mye mer. Avreise Oslo 26. februar og ankomst Norge 7. mars. Hjemme ca ei ukes tid før bursdagen, men det får stå sin prøve. Fant ingen passende turer som gikk over den 17. Makter vel å bake ei kake etter hjemkomst til den 17. kanskje.. Forhåpentligvis.. ;)
22. november:
Betalt depositum! Tre dager på etterskudd. Den satt litt langt inne...dyr tur. Men nå er det igrunnen ingen vei tilbake. Kan ikke kaste 6000 ut vinduet! :)
6. desember:
Billetter fra Evenes kjøpt. Og billetter fra Gardermoen hjem igjen er kjøpt. Og så må vi ha hotellovernatting begge veier.. Kommer ned seint kvelden før avreise videre, som da er i svinotta neste morgen. Hjem ankommer vi Gardermoen to timer før siste fly hjem, så tør ikke ta sjansen på å miste det... Flyr heller videre hjem neste dag. Dyrere, men mye mer avslappende :) Koster å bo langt nord i landet. Vi får jo to ekstra flytrurer og to hotellovernattinger i tillegg til turprisen. Men kan kose oss med en laang hotellfrokost før vi sjekker ut og tar fly hjem godt ut på hjemreisedagen.
4. januar 2016
Betalte restbeløpet i dag. Nå MÅ vi bare reise!:) Skal jo bla få oppleve denne Inka-byen, Matchu Picchu, som ble (gjen-) oppdaget i 1911! (står på Verdensarvlista):
 |
| Bilde fra Wikipedia |
Sjekket litt på Google Earth.. Skikkelig "Trollstigvei" opp siste biten til Machu Picchu..Vi skal ta tog først og så buss opp "Trollstigen" :)
Var inne på siden til Norsk Tur sjekket og nå er turen fullbooket. Uten at jeg aner hvor mange det da er snakk om.. Håper det ikke blir ei veldig stor gruppe. 20, - maks 30, er passe tenker jeg.. Burde vel ha spurt om antallet for lenge siden, helst før jeg bestilte..
17. februar.
Billettene kom i posten her om dagen.. Irriterer meg at de ikke sendte de på mail. Nå må jeg scanne og lagre for å ha kopi som sikkerhet. Ikke har vi fått deltakerliste heller. Hadde vært mye lettere å holde styr på, og bli kjent med folk når man på forhånd får tilgang til navn og hvem som hører "i hop". Særlig for meg, med min minihusk!!! :) De skylder på taushetsplikt... er vel ikke snakk om å offentliggjøre navnene heller, vi skal jo alle på samme tur, tenker ingen er tenkt å opptre inkognito hele turen, så navnene får vi jo uansett etterhvert. Greit nok at de ikke opplyser full adresse, fødselsdato, tlfnr og lign. Linkene til hotellene vi skal bo på må vi SKRIVE inn i nettleseren, ble dette sendt på mail hadde det vært litt enklere, bare å klikke. Til og med feil i den ene linken, men jeg skjønte nå selv at det manglet en S.
Ja, og i brevet som fulgte med står det også opplyst at vår norske guide vil møte oss i Lima. LIMA! Jahah! Vi skal altså reise på egen hånd helt til Lima. Med flybytte i Nederland. Ja, dere vet jo hvordan det er når Lisbeth er "på tur". Og Gubben stoler jo (stort sett) på meg fremdeles, utrolig nok, så går jeg i fella så følger han etter. Spent på om vi lander i Lima eller om det blir Australia eller Kamerun! ;) Kan bli en spennende tur! :)
Har registert meg/oss på UDs reiseregistreringssider. I tilfelle jordskjelv, tsunami (i 3500 meters høyde!!!?) og lignende! Så vet de at vi er der iallfall! ;)
Også fått skrevet ut litt papirer: billetter, reservasjoner, info mm. Her skal vi bo underveis:
Hotell nr 1: Jose Antonio Hotel, Lima, fire stjerner
Hotell nr 2: Sacret Valley Hotel, fem stjerner
Hotell nr 3: Jose Antonio hotell, Cusco, 4 stjerner
Hotell nr 4: Jose Antonio Hotel, Puno, 4 stjerner
23. februar
To dager til avreise hjemmefra og jeg i full panikk. Skulle lete fram passene og legge de i reisemappene våre. Ingen pass der de skulle være! Bare de gamle, gjennomhullete lå der. HVOR ER PASSENE!!! KRISE!!! :( Panikk! Godt jeg var alene hjemme da det skjedde. Ble nærmest jordskjelv! Mente etter hvert å huske at det ikke var så lenge siden jeg hadde de, men hvor hadde jeg da gjort av de? Lette her og der, i skuffer og skap, under papirer, under puter og alle tenkelige og utenkelige steder.. Akkurat da jeg tenkte at jeg bare måtte innse at vi stod uten pass og at vi måtte innrette oss etter det og tenke ut "Hva nå?"..., så demret det etterhvert en liten tanke...den snek seg fram fra underbevisstheten når jeg så smått begynte roe meg ned.... jeg hadde jo tatt passkopier for å ha i bagasjen... kopier ja..... Sjekke..., og HURRA, når jeg lettet på lokket til scanneren, så lå begge passene der! :)
Gubben kommer hjem og jeg forteller han om episoden, og når jeg spør hvor han tror jeg fant passene, så er svaret: "- på reolen der resten av papirene ligger!" Ja, hadde ikke blitt forbauset jeg heller om så var. Finner jo som oftest det jeg har mistet akkurat der jeg er 100% sikker på at det ikke er.. der jeg har sjekket flere ganger.. når jeg har panikk! Men ellers så er jeg er altså steike god på å lete og FINNE det som andre ikke finner! Bare spør Gubben og Superdattera! :)
Penger. Liker jo helst å dra til EU-land. Eller Dollar-land. Da kan eventuelt overskytende penger som blir med hjem brukes senere. Peru bruker Nuevo Sol... Vi bør nok ikke ta ut mer enn vi blir å bruke, reiser neppe tilbake dit de første ti år! Alt som eventuellt er i kontanter ved avreise hjem MÅ jo bare brukes på Taxfree-en! :) En Sol er omtrent to norske kroner. Så vi finner norsk pris ved å gange antall Sol med to. Det må jeg vel klare huske på?! ;) Men blir ikke forbauset om jeg istedet deler med to. Eller blir stående helt fast og ikke aner pris, fordi jeg ikke husker om jeg skal gange eller dele...
Nå har jeg også fått mer medisin fra apoteket og ikke minst bekreftelse på hva jeg "går på", så det ikke blir noe tull i tollen/sikkerhetskontrollen :)
24. februar.
Siste innspurt i pakking... En ting... Æ like jo å ligg naken på natta.. Gjør jo alltid det hjemme. Har jo dyne (å gubben å varme mæ på om det skulle bli kaldt), ka skal æ da med klær under dyna? Men har jo tenkt at på hotell så kan jo brannalarmen plutselig gå, da er det ikke sikkert man rekker å ta på seg noe før man springer ut.. Så jeg kjøpte en gang en kort silke-nattkjole, til sånt ekskusivt bruk. Har vel hatt den med èn gang på tur (tror den lå i kofferten for det meste). Til USA muligens. Men nå husket jeg på den! Kjekt! :) Ikke like kjekt når jeg ikke finner den... Ok, da blir det å sove i bh og truse.. eller naken... Jaja, det blir som med jordskjelv, tsunami, terror og div, man innser at det KAN skje, men tar utgangspunkt i at det ikke skjer. Eller... at skjer det, så skjer det, livet skal uansett leves så lenge det varer.. På best mulig måte. Så da reiser jeg uten nattklær... som vanlig :)
Har igrunn større spekulasjoner om hva jeg vil få bruk for av klær på dagtid.. Tar sikkert som alltid med alt for mye, - og litt for lite.. Klær jeg IKKE trenger, og også klær jeg ABSOLUTT skulle hatt med som ikke er med.. Alt som normalt altså! :)
25. februar, hjemmefra
Absolutt siste innspurt i pakkinga. Vi kjører hjemmefra kl 1550. Dette er hva vi reiser fra...
Flyturen gikk greit. Ankom Gardermoen og ventet ved bagasjebåndet. Kom 76 kofferter på båndet (ja, jeg talte, uvisst av hvilken grunn, det er ikke noe jeg bruker) og så ble det stopp. Våre var ikke kommet. Selvfølgelig. Noen av de andre ventet også. Og vi ventet. Og ventet.....
Etter vel en halvtimes tid fikk vi beskjed over anlegget at det var en teknisk feil, de beklaget, men anslo at det ville ordne seg i løpet av en tyve minutters tid.. Mareno ringte hotellet for å si vi kom selv om vi ble sene, og han fikk da beskjed om at vi måtte gå en annen vei til hotellet (Radisson). Da vi endelig, etter mer enn de forventede ekstra 20 min, klokka ble faktisk 23, fikk koffertene, begynte vi på omveien.. Jeg hadde aldri funnet fram alene. Først i motsatt retning av hotellet, videre var det kronglete, mørkt, rundt et gjerde, gangvei som delte seg, over ei bro (togstasjonen under), annen inngang på hotellet.. Kom fram tilslutt. Drasse på sekker og kofferter. Må nok beregne litt bedre tid i morra tidlig enn planlagt..
Sjekket inn, opp på rommet med koffertene, snu seg og ned i baren for ei øl til kvelds. Fy f... den var god! (og dyr, men det er ei annen sak). Overhodet ikke trøtt da jeg la meg, så det ble lesing på senga frem til 0130. "Analfabeten som kunne regne" av Jonas Jonasson. Underholdende! :) Han skriver morsomt. Reiselektyren min er sjeldent noe annet enn krim eller humor. Klokka står på alarm 0345, vi har tidlig fly....
26. februar, avreise fra Norge (dag 1 i programmet)
Opp i svinotta.Vi har jo reist til Schipool med førsteflyet et par ganger før og det var samme gate denne gangen. Sånt liker jeg. Blir ikke problematisk før de plutselig endrer på det...
Men først var det innsjekking. Som en gang tidligere ville ikke maskinen ta refnr, men passet fungerte da jeg kom på å prøve dèt. Tok dette bildet, men registrerte kun at vi hadde seter ilag på siste flyvning (ellers kunne jeg jo prøvd å få byttet).. Eller mulig jeg bare sjekket at setene var ved siden av hverandre (E og F), ikke radnummeret...
Som det står her så kan det tolkes som at Schipool-Lima bare er seks og en halv times reise, men siden Lima ligger seks timer BAK oss, så er den reisa på nesten 13 timer. Fra Gardermoen med flybytte blir det seks timer til.. Og vi kom i tillegg helt fra Nordnorge..dagen før.. Litt av ei reise egentlig.. Glad jeg ikke tenkte for mye på akkurat dèt under planlegginga! ;)
Joda, gikk faktisk greit å finne veien på Schipool, selv uten reiseleder. Jeg hadde også fremdeles ombordstigningskortet, så alt vel så langt. Og ved gaten traff vi på det to damene igjen. Kjekt.
Flyr videre til Lima. Jeg HATER jo å måtte på do på fly. Så det lot jeg være. Ble 14-15 timer uten do, da er det greit å ha høvelig selskapsblære. Kan holde hardt i blant likevel, man drikker jo en del på en sånn flytur.. Kaffe, vin, vann, juice, vin, vann.. osv. Var forøvrig ikke opp av setet i annet ærend heller. Men prøvde strekke ut føttene og drive litt "fotgymnastikk" underveis...
Som til USA måtte papirer fylles ut underveis.
Almost there!
Da landing nærmet seg skulle skoene på igjen. Det viste seg å ikke være så enkelt.. Skoene hadde visst krympet! :) Hadde selvfølgelig ikke husket støttestrømpene (som jeg egentlig bare syntes var noe tull å ha med) og føttene var altså så hovnet at jeg måtte kjempe for å få på skoene. Ok, får prøve huske strømpene neste gang :)
Ankomst Lima. Bare å finne et do nå ja. Bingo! Bildet tatt fra INNSIDEN! :)
Her skulle vår reiseleder Karl Gunnar ta imot oss. Hadde jo sett bilde av han på siden til Norsk Tur, i tillegg hadde jeg lett han opp på Facebook, så var ganske sikker på at jeg skulle kjenne han igjen ut fra bilder. Dessuten regna jeg med at han ville ha skilt med Norsk Tur. Piece of cake regnet jeg med.... men.... Lisbeth på tur selvfølgelig... Det innhenter meg som oftest når jeg minst venter det...
Etter å ha fått begge koffertene, noe som tok sin tid, var det nemlig videre for å finne reiseselskapet vårt og KG. Damene vi visste vi skulle på tur ilage var allerede gått, så vi hadde ingen å følge etter. I ankomsthallen kunne vi ikke finne noen som lignet på Karl Gunnar, ingen med skilt "Norsk Tur" og heller ikke de to damene "våre"... Andre skilt var det derimot nok av. Både med egenavn og med reiseselskapsnavn.. Vi gikk lenge (iallfall føltes det sånn) rundt der inne, lette etter "våre".. Mareno var utenfor og lette etter bussen, men stod visst ingen i nærheten.. Jeg kjente panikken nærme seg.... Hvor hadde jeg noe nummer vi kunne ringe? Hva het hotellet vi skulle til? Jeg husket ingenting, eller hvor jeg hadde noenting. Mareno er flinkere til å beholde roen, men han blir lett irritert når han merker at jeg har mistet min... (vil han nok neppe innrømme, men sånn er det altså, iallfall i blant :) )
Men SÅ, plutselig! Der kommer Karl Gunnar imot oss med et stort smil! FOR en lettelse!! Alle de andre var forlengst på plass i bussen. Slik jeg forstod det etterpå, så hadde han som skulle telle oss (en annen enn KG) antakelig talt to andre enn oss, og trodde at alle var kommet. Dermed gikk alle de andre til bussen og vi fant ingen som ventet på oss. Men vi ble altså ikke helt akterutseilt denne gangen. KG fant oss og viste vei til bussen mens praten gikk. Vi er 23 stk på turen inklusive KG. Passelig tenker jeg. Og, OK, nå har vi allerede brukt opp "kvota" vår for å komme sist! Bare å passe tiden heretter...
Med (som vanlig) forbehold om faktiske feil, uregelmessigheter, unøyaktigheter, overdrivelser, underdrivelser, dårlig geografi- og historiekunnskap og elendig hukommelse, fortsetter jeg "min versjon" av Peruturen. Håper dog at det blir så nært opp til sannheten som mulig :) Det er lov å gi tilbakemeldinger hvis dere føler for det... enten det er ros eller ris. Eller rettelser :)
Lima, hovedstaden i Peru, 9,7 millioner innbyggere. 37 mill i hele Peru. KG guidet på tur med bussen til hotellet og fortalte at været her hadde vært helt "kokeliko" den siste tiden, pga El Ninjo. Mer enn 30 grader i over to måneder. Og vi er vel ennå i regntiden. Lima ligger i ørkenområde, men det er veldig fuktig luft pga havet. Stillehavet. Det ligger som oftest dis over hele byen, mye av det er forurensning. 70% av Amasonas ligger i Peru.
Trafikken er forferdelig. Peru er ei gullgruve, har all verdens rikdommer, mineraler av alle slag. Men som KG sier (at noen andre har sagt, men hvem har jeg glemt!): De sitter på ei gullkiste og tigger! Tross alt skjer det liiit med trafikken, bla prøver de å få i gang statlig transportnett, busser og sånt... Temperaturen i havet er ikke høy her, 12-13 grader, men i år har den vært oppe i 21, det er unormalt.
Vi skal bo i Miraflores, den mest fornemme bydelen, oppe på klippen. Ankomst hotellet (litt over midt på dagen, Peruansk tid, kveld hjemme) og fikk rom nr 808.
Ikke verst? Er dette representativt for standaren på resten av turen så kan man i all fall ikke klage ;) (Og til Jørgen: Her er det HEL seng, hel madrass, hel dyne, ingen madrasser eller senger som sklir fra hverandre!!! Ingen behov for skistropper nei!)
Utenom bildet er det dobbelt skap, men både stang og skuffer og safe. Og badet har bla badekar med vannmassasje.
Nydelig vær i Lima. Ettermiddagen til fri disposisjon, felles middag på kvelden. KG hadde fortalt masse på bussen. Bla om hvor vi kunne gå på ettermiddagen. Det ble til at Gubben og jeg gikk en tur på egen hånd til et mindre kjøpesenter (Wong) og handlet litt. Fin spasertur, bla over ei fin bro over ei lita elv. Utvalget på denne dagligvarebutikken var det ingenting å si på. Butikken lignet mye på vår Coop OBS. Her er godt utvalg i det meste... bla tannkrem...De andre butikkene i senteret overså vi glatt! Seriøst altså!
Senere var det felles middag på hotellet, og vi begynner kjenne igjen noen ansikter og et par navn... Virker som et trivelig gjeng! Så tar vi "tidlig" kveld, nokså utslått etter ei kjempelang reise, mye info og vi skal relativt tidlig opp i morgen... Da står bysightseeing i Lima på programmet, både med buss og til fots..
Kveldsstemning sett fra hotellrommet
27. februar, dag 2, bysightseeing
Stod opp til flott vær! Lokal guide i Lima er Amalia. Sjåfør på bussen er Edgar.Vi får høre mye historie underveis. Om spanjolenes herjinger i landet. Om opprinnelig byggeskikk og spanjolenes bygninger som ikke tålte jordskjelv i dette veldig aktive jordskjelvområdet.
Ikke rart at det er få eller ingen "ekte" indianere igjen i dag. Spanjolene på 15-hundretallet, utryddet de fleste i løpet av ti års tid. Effektivt. Grotesk. De drap alle menn og gutter. Bla ved å hive guttebarn til hundene :( De gjenværenede kvinnene var vel til fri forlystelse tenker jeg, iallfall hadde ikke kvinnene annet valg enn spanjoler hvis de skulle finne seg partner og få barn... Resultatet ble Mestisere, spanjol+indianer. I tillegg innførte europeerene masse sykdommer som tok livet av urbefolkningen, spesiellt kopper tok mange liv. Etterhvert er landet blitt multietnisk. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter at Peru fikk uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.
Befolkningen er nå ca 80% katolikker. Sterkt sammenblandet med tidligere lokal tro...
Området her ved kysten er egentlig ørken. I 2013 var verste stormen her, hele 5 mm regn på ett døgn! :) Det må vannes her to ganger pr uke på sommeren, en gang pr uke på vinteren ellers blir det ørken igjen! Vann kommer jo i elver fra Andesfjellene, men akkurat nå er det lite vann pga El Ninjo.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Den som hadde husket hva alle hus var/er/inneholder... Disse kjørte vi forbi.. 
Her
var vi ikke inne, tror jeg.. Guide Amalia og Karl G nederst i bildet.
Vi for vår deler søker gjerne sola, mens de "innfødte" bruker paraply
for å unngå den. Ja, vi er forskjellige! :)
Eneste kakkerlakk jeg så i Peru. Mellom to brostein. Og den var heldigvis DØD! :)
Noen har plassert kunsten sin på "terrassen" sin...
Portabel slipstein (tror jeg...)
Spanjolene fjernet jo det meste av inkaenes bygninger og "stil". De malte over all inkadekorasjonen her, men etter et jordskjelv noen år tilbake, falt malingen av her og der og den opprinnelige dekoren avslørte seg. Her ser vi ei dør som fremdeles er overmalt og ei hvor de nå har fjernet all malingen slik at den igjen står som den en gang var. Litt forskjell? Tenk å male over all gullmalingen og mønster med stygg brunfarge! :(
Også veggene var blitt overmalte, her har de fjernet en liten flekk, slik at vi kan se gullmalingen under
Klosteret med bein og biblioteket, og masse selgere utenfor. Ikke lov å ta bilder her inne, men jeg fikk sneket meg til å ta dette, uten blits selvsagt. Biblioteket skulle jeg gjerne hatt bilder fra. Det var fatntastisk. Bøker skrevet for hånd, lærinnbundet. Galleri oppe. Egen følbar stemning i det rommet.
Lunch. Her har de dekorert med lokale masker og krukker på veggen.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Tilbake til hotellet og ettermiddagen til fri disposisjon.. Bomma visst litt, for turen jeg skrev om til kjøpesenteret Wong i går, tok vi visst denne dagen....
Solen nettopp gått ned..
Utpå kvelden sparserer vi i samlet gjeng til restauranten hvor vi skal spise middag. La Tiendecita Blanca. Drikke får vi også nok av. Får servert gratis Pisco Sour som velkomst til de fleste måltider, både lunch og middag. Det er nasjonaldrikken i Peru, lages på Piscobrennevin (grape?) og inneholder eggehvite og lime (eller sitron) og en dråpe (eller to-tre) Angostura bitter. Noen steder iskrystaller i den piska eggehviten, friskt og godt! :) Annen drikke enn vann og brus til måltidene kjøper vi selv. Ei øl koster fra 8-9 soles, ca 20-25 kr.. KG sier som hans far sa, at vi får "Skikkelig summetone" etter noen drinker :)
Tro om det ikke var her vi fikk servert hjerte fra okse. Noe jeg ikke har spist før, men det var jo faktisk ganske så godt. Bare fått god mat så langt, og riktig så lekker også. Ikke koker de i hjel grønnsakene heller!
Peru er jo kjent for potet. Landet har over 3000 sorter. Vi får etterhvert smake utallige sorter, og måter å tilberede på. Potetmos i mange forskjellige fargevarianter. Varm og også kald. Som underlag for forrett f.eks. Og fylt potetmos! Kjempegodt alt sammen :)
Tilbake på hotellet og nokså klar for senga. Imorra må vi opp tidlig og sette ut koffertene kl 06, spise frokost og avreise kl 07. Vi reiser videre, sørøstover til Cusco, en "liten" by (halv million innb.) lenger inn i landet og mye høyere opp. Ca 3200 meter. Aranwa Hotel Sacred Valley. I overgangen til regnskogen. Iallfall nokså nært, så ble betegnet som det. Klimaet er annerledes enn i Lima.
Glemte vel nevne at jeg for første gang har opplevd et toalett som er så lavt at jeg kan sitte på det og nå med hele fotbladet i golvet uten å belaste lårene.. Slipper miste blodomløpet etter noen minutter fordi belastningen på lårene blir for stor når føttene henger i løse luften.....
Man må huske på at papiret ikke skal i toalettet her. Ikke alltid like lett, men det vennes og går automatikk i det etter noen dager, har jeg erfart andre steder. Også at jeg fortsetter å hive i søppelbøtta når jeg kommer hjem :) Papiret her er uansett så tynt og fint at det omtrent går i oppløsning i hendene,.. så er vel neppe den store katastrofen om man skulle glemme bøtta en gang eller to...
Dag 3, 28. februar, Cusco og til den Hellige dal.
Heldigvis ferdigpakket i går kveld/natt. Bare å putte toalettmappa i kofferten etter bruk og så sette kofferten (-e) utfor døra kl 06. Så behøver vi ikke tenke mer på de. Her blir nemlig koffertene hentet utfor døra, sjekket inn og hentet ut på flyplassene, transportert og plassert ved døra på vårt neste hotell :)
Mye å se langs veien..
Vi forlater Lima....
Landet
i Cusco! Tidligere hovedstad i Peru. 3400 meter over havet. Byvåpenet
er ei sol med en pumas ansikt i midten. Pumaen finnes i fjellene her,
den er fredet nå og bestanden på tur opp.
På tur til bussen. Klar for høyden, og nye og enda større opplevelser! Vi trenger kun å tenke på håndbagasjen.. Litt kjøligere og annerledes klima. Godt og vel 20 på dagen, men adskillig kaldere enn i Lima på kveld og nattestid.. og tidlig morgen fikk vi erfare.
Buss videre til hotellet. Karl Gunnar tar et lite skråblikk... :)
 |
| Foto: Mareno |
 | |
| Foto: Mareno |
Vi passerer høyeste punkt mellom flyplassen og hotellet, 3800 meter.
Bussjåføren fant et sted å stoppe for tissepause, og vi fant et lite marked som guiden ikke visste om. Masse fint, men vi hadde jo bare tissepause (noen gikk på do altså), så vi gikk bare rundt og så, kjøpte ingenting. Kanskje dumt, for her var det ikke noe sånt kjøpepress, vi gikk rundt i fred og ro (for det meste iallfall). Mye fint, ikke minst i alpakka og kashmir. Alpakka finners forresten i mange kvaliteter. Alpakka, "Real" alpakka (som antakelig ikke er veldig "real"), babyalpakka (det beste, uten de lange hårene) og pure alpakka. Alpakkavarene på hotellene er de dyreste, men da er man sikret ekte vare og skikkelig god kvalitet.
Idealkvinnen her er" rund og deilig"... For å blir ekstra rund kler de seg i skjørt på skjørt med masse vidde slik at de virker bredere over hofter/bak. Og de bærer alt på ryggen i slike sjal. Varer og unger. Man ser bare en bylt, pluselig begynner det å skrike! Da ligger det en baby inni der :) Man vet aldri hva ..
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Plastposene på stang (en eller flere): Det er tegn på at serveringsstedet har inne av det lokale ølet. Tsjitsja. Det produseres, og varer bare noen dager, så flagget viser når de har :)
Flott busstur nedover dalen..
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Vi blir ønsket velkommen :)
Glassdører rett ut til vår egen uteplass.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Per Svein Liland |
Det ble suppe til lunch. Nå skal vi venne oss til høyden, drikke vann, slappe av...
Men her var jo basseng! I godt over 3000 meters høyde. SÅ høyt har jeg aldri bada før.. Ei av de andre hadde alt vært uti da jeg kom bort utpå ettermiddagen. Her var det bare å komme seg uti. Badet i halternecktopp og shorts.
Etter badingen var det tilbake til rommet og jeg "ranget" meg naken, måtte ha på tørre klær. Det hadde jeg jo i kofferten. Stod naken "på hodet" over kofferten da jeg ble oppmerksom på folk som pratet, og oppdaget at det kom noen gående rett utafor vinduet vårt! Jeg skvatt til, hoppet til sides og huket meg ned bak en stol! Mareno hørte utropet mitt ("ka i faen" eller lign...) og så at jeg hoppet bak stolen og ble sittende der på huk, han holdt på å le seg ihjel! :) Etterpå lo jeg og. Er jo ikke vant med innsyn, men skjønner jo nå at det kan jo være en tanke å ha i bakhodet, at jeg ikke er hjemme i ødemarka lenger...
Senere banket det på døra og der stod det ei dama og overrakte en sjokoladekonfekt. Har jo opplevd å finne sånt på puta andre steder, men her ble det personlig overrakt. Ny opplevelse! :)
Middag i åttetida. Vi fikk beskjed av KG på forhånd om å ikke røre serviettene. De skulle kelneren personlig plassere på fanget vårt. Vi fikk servert lama til middag og fylt potetmos! :)
Hadde med telys og planla kose meg ute her med litt lesestoff før jeg fant senga, men det var noe kjøligere her enn i Lima, så satt ikke ute spesiellt lenge... :)
Barbermaskinen til gubben streiket jo allerede på hotellet på Gardermoen. Dvs den viste plutselig en hengelås i displayet og nekter å starte. Fulladet som den var. Heldigvis hadde han en liten høvel med, og fikk kjøpt barberskum på flylassen, så han berget seg. I går kveld fikk han tid til å surfe litt og på You Tube fant han løsningen. Enkelt som fot i hose: bare å holde knappen inne lenge nok, husker ikke antall sekunder. Yess, det problemet ute av verden! :) Nå barberes det med maskin igjen :)
Også her toalett tilpasset MIN høyde! Kanskje ikke så rart, ser jo at veldig stor del av befolkningen her er små av vekst. Mange som er mindre enn meg. Også menn. Ikke dagligdags hjemme akkurat. Men opplevde det i Kina også, kanskje derfor jeg likte meg så godt der. Jeg kunne jo se NED på folk! ;) :)
På badet er det både badekar og dusj i taket ved siden av.. Badekaret hadde et "platå" i øverste ende på ca 20 cm (det som var igjen til veggen). Jeg skulle dusje, og ville få riktig temperatur på vannet før jeg gikk under, så jeg stod på "platået" ved siden av dusjen, og regulerte temperaturen.. Inntil jeg skled..... Boms! Ble liggende rak ut i badekaret og kjenne på alle vondtene. Oppskrapet på venstre albu og underarm og en skikkelig smell i høyre side av baken som traff badekarkanten. Der fikk jeg etterhvert (ganske fort) en gedigen blåflekk, ca ti cm i diameter. Det gikk jo heldigvis bare godt, men hadde jeg truffet litt mer forkjært, så hadde jeg vel i verste fall knekt ryggen og iallfall kunne det spøket for resten av turen... Første tanken var hva ambulansepersonellet ville tenkt om de ble tilkalt og fant meg liggende naken med knekt rygg i et tørt badekar! :) Jaja. det gikk som sagt bra. Har bilder av blåflekken, men de egner seg ikke til å legge ut... dekker jo nesten hele baken.. ;)
På tide å ta kveld tenker jeg ;)
Har jeg nevnt at de fleste bildene i bloggen kan forstørres ved å klikke på de? Hvis man vil se litt nærmere på de..
Gikk til frokost kl 08. Vi har jo lagt merke til alt fugle- og dyreliv rundt her. Masse fugler i trærne/buskene/gresset/blomstene/luften, og dyr rundt omkring. Noen ville, noen tamme. Som papegøyene og påfugl. En eller annen fikk visst tatt et flott bilde av påfugelen med utslåtte vinger og fjærpryd. Det fikk ikke vi. Men vi fikk brukbare bilder av papegøyene i går ettermiddag. Og jeg fikk tilogmed klø den ene på hodet. Fuglepasseren som skulle hente de inn for natta, som viste meg hvordan, og lot meg få komme til og klø. Var ingen andre der da. Men var vanskelig å ta bilde med kun ei hånd, så greide ikke få knipset før fuglen var blitt lei av kløing og gjorde et lite attack! Derfor "uklar i hodet". Ikke jeg, -fuglen!
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Den blå var mest sky og holdt seg mer inne mellom trærne. Den røde var mye mer menneskevant tydeligvis, og den var flink til å snakke/herme. Vi hadde mye moro med det :)
Men altså, til hovedpoenget ved frokosten. Annefi ankom med et egg i hånda. Et STORT egg. Og kunne fortelle at de hadde hørt et voldsomt "rabalder" utafor hotellrommet, og det viste seg at påfuglen hadde lagt et egg. Både Annefi og kokken var sporty, han stekte egget (omelett) til henne og hun spiste det! :) Artig med sånne opplevelser :)
 |
| Foto Kari Naustdal |
Synderen!
 |
| Foto: Kari Naustdal |
"Synderen"!
Selv forsøkte vi oss på å tygge kokablader. Det smaker rett og slett høy! Ikke godt, og ikke gir det noen rus heller. Men å tygge kokablader, eller drikke koka-te skal vissnok være godt for ikke å få (forebyggende) høydesyke.. Noen tror iallfall det ;) Siden det overhodet ikke er godt, så velger jeg å ikke tro (på dette heller!). Kokablader og/eller te står framme ved alle frokoster og litt ellers..
Kaffen her er forresten aldeles bra. Til tross den merkelige måten de lager den på. De koker et ganske tykt ekstrakt som man da blander ut med vann. Ved frokosten står det ei kanne med (varmt) ekstrakt og ei kanne med varmt vann. Så blander man som man vil. Tror vi fant ut at ca halvt om halvt ble bra. Smaker ikke beskt selv om man kunne tro det. God kaffe.
Ellers er det ikke uvanlig her at både agurk og tomat er "skrellet" før de skjæres i skiver til frokosten. Skiver uten skall på altså.
Så avgårde på utflukt. Sjåfør Gregorio og vår lokale guide Miguel. Sistnevnte med tydelige indianske trekk og indianer (-inspirert?) hatt.
Spanjolene har jo sin Siesta i Spania, men det har de ikke i Peru. Nokså vanlige åpningstider på alt.
Vi får høre om Naskalinjene. Tegninger i ørkenen som kun vises fra fly. Sitat Wikipedia: "Nazcalinjene er «geoglyfar», store figurar laga som riss i ørkenoverflata på pampasen ved byen Nazca i Peru. Dei strekkjer seg ut frå Nazca mot byen Palpa over ein distanse på nær 60 km. Området er ekstremt tørt og sjeldan utsett for vind, delar av området med flest figurar er flatt. Figurane (geoglyfane) er avteikningar av plantar, dyr, fuglar og eit stort knippe geometriske former, ofte sett saman av lange rette linjer som i trapesfigurane. Dei naturalistiske teikningane inkluderer ein kolibri, ein apekatt, ei vevkjerring og ein blekksprut, for å nemne nokre av dei meir enn 300 teikningane. Dateringa av figurane ligg mellom år 200 og 600.
Figurane vart først oppdaga då det kom i gang flyruter over den peruanske ørkenen i 1920-åra. Passasjerar hevda då at dei observerte primitive «landingsstriper» på bakken. Toribio Mejia Xesspe, ein peruansk arkeolog var den første vitskapsmann som frå 1927 synte interesse for det som han kalla «stor inkaseremoniell kunst»". Sitat slutt.
Jeg lurer litt på om der var blekksprut i ørkenen i de dager....? ;)
 |
| Foto: Arkeolog Maria Reiche, bildet er tatt i 1953 |
 | ||||||
| Bilde lånt fra http://www.peru.travel/?internacional |
Fra Wikipedia: "Ollantaytambo er en landsby og et arkeologisk sted fra Inkariket i det sørlige Peru. Den befinner seg i en høyde av 2 792 moh, rundt 60 km nordvest for Cusco, på veien opp mot Machu Picchu. Landsbyen er administrasjonssentrum i distriktet Ollantaytambo i provinsen Urubamba.
Ollantaytambo blei oppført av herskeren Pachacuti på midten av 1400-tallet. Byen blei betydelig ombygd i kolonitida, men har følger fremdeles den opprinnelige byplanen. Flere byggverk rundt byen ligger i ruiner og er populære turistmål. Den mest iøyenfallende konstruksjonen er de store terrassene som blei brukt til jordbruk".
Inkaene kunne dette med legging av mur...
Alltid så mange trapper på disse turene våre...
Disse trives også godt her ser det ut for
Lunch igjen. Buffet. På Hacienda Huayoccari, hos en velstående familie, som også har en stor kunstsamling.
 |
| Foto: Mareno |
Flotte gladioluser. Og meg.. ;)
Spaertur og avslapping i uteområdet etter Lunch. Fine omgivelser og mye fine planter.
Antakelig en liten gutt (eller jente, hvis det er ei sånn som jeg var da jeg var lita) som har "parkert" bilene sine.
Håper det ikke var meg han ønsket å brennmerke...
Han ville nærmest mulig linsa da jeg skulle ta bilde... Fikk ikke noe bedre bilde enn dette... :)
Markedet i Pisac. Det er planlagt i programmet. Mye mer "aggresivt" salg her. Sånt som jeg ikke liker.. Det blei likevel ei t-shirt på hver av oss og Mareno kjøpte en ensfarget genser i "real" alpakka..Ikke minialpakka, men ok dog.. :)
Her var bla et "mas" av kvinner og barn med alpakka-lam på armen, kledd opp i fargerike inka-klær som svært gjerne ville la seg avbilde for penger.. Syntes det var trasig å se hvordan ungene var lært opp til by seg fram og også å spille "skuffet og lei seg" når de ble avvist. Dårlig skjult skuespill. Har egentlig som prinsipp å ikke betale for å få ta bilder, men sånn som her ble jeg ikke fristet en gang. Blir nærmest provosert av slikt. Sneik meg til bilder uten den minste dårlige samvittighet. Selv om jeg kanskje burde hatt det...
Mye eukalyptustrær er plantet i/rundt Pisac by. Samme sak som i Sør-Afrika, de tar fullstendig over etterhvert. Ble jo plantet fordi de vokste fort, men plutselig ble det i meste laget.. Tror ikke de driver målrettet fjerning her, men vi ser allmektig digre trerøtter ligge "slengt" her og der. Ser ut som de brenner de til døde...
På bussturen tilbake til hotellet får vi "servert" bananer.. Kan vel minne om kanaribananer, små i størrelsen i allfall.
Innom hotellbutikkene før vi gikk til rommet.. Mareno prøver litt klær...Ekte alpakka av fineste sort! Lue og hals :) Det ble ikke noe kjøp... ;)
Middag på hotellet. Innholdsrik dag, blir ikke mindre innholdsrik i morgen. For i morgen skal vi til Macchu Picchu! Bittelitt buss, så tog, for det er ikke lov å kjøre bil/buss innover dalen der. Finnes vel faktisk ikke kjørevei, dalen er så trang at det var ikke plass til både tog og vei... Så er det buss siste biten. Den der "Trollstig-veien". Blir spennende å se den i virkeligheten! :)
Vi tar en GT i baren, pakker kofferter og sekker og tar kveld... Zzzzzzz
Machu Picchu i dag! Dèt har vi sett fram til! Høydepunktet på turen, tror vi! Noe vi har gledet oss til siden vi bestemte oss for denne reisen! :) Vi blir vekket kl 0530. Koffertene skal plasseres utfor hotellromsdøra 0615, spise frokost, vi reiser 0645! Harde bud! Men vi gleder oss! Er forventningsfulle.
Billett til toget. Æ har kontroll! (SÅ langt...) :)
Nå glemmer vi alt av hverdagens "slit og møye". Dette er kun ren opplevelse, bare fantastiske inntrykk som overstiger hverdagens kjas og mas og sånt som sliter/tynger ned.. Dette opplever vi kun èn gang i livet! :) Lise for sjela! :) Litt rus på en måte.. Føles fantastisk å være på tur dit.. nå! NÅ! :) NÅ!!!! Det ÈR faktisk reellt, JEG er straks i MACHU PICCHU!!! Utrolig! Fantastisk! Drømmer jeg? ;)
Litt "morsomt" underveis på bussen.... MARENO utbryter plutselig: " Korr faen e passet?!"... Så høyt at de fleste får det med seg.. Okei, ikke så morsomt akkurat da, for meg heller, jeg kjente jo panikken, visste at vi MÅTTE jo ha passet for å komme til Machu Picchu..skulle Gubben måtte bli igjen? Men det var jo som å høre meg selv, høre "Lisbeth på tur"! Vel, situasjonen ble ganske raskt avklart: Ikke i håndvesken hans, men "Åhhh, DÈR er det!", -i topplommen på sekken hans! :) Krise avverget! :)
Togstasjonen. Bussjåføren skal vente her til vi er tilbake, ca i 17-tida. Han skal spille fotball med kollegene, forteller KG :)
Her selges det bla hatter og sekker... ;)
Togturen går langs Urumbambaelven. Macchu Picchu ligger ved enden av den Hellige dal, ved inngangen til junglen. Fra Cusco tar turen med toget ca 4 timer, men siden vi bor et stykke videre så tar det bare halvannen time.
Foreløpig går det helt greit for alle på gruppa vår... Ingen alvorlige tilfeller av høydesyke. Et par stk ble litt dårlige på hotellet i går, men kom seg med litt ekstra oksygen, og er "fit for fight" i dag! :)
Siste biten er går med schuttlebuss på grusvei i "Trollstigen"-svinger. Ca 25 minutters tur.
Herfra er det alle bildene man ser på nettet fra Machu Picchu er tatt... Ser ut som "byen" er langt unna, i bakgrunnen, men det er den ikke.
Hadde nok svært skøy og også komme seg på toppen i bakrunnen også, den turen tar halvannen time, men den må bestilles i forkant og har også begrensninger.
 |
| Foto: Mareno |
Nærbilde av den toppen lengst i bakgrunnen på forrige bilde..
Ikke bare tobeinte som trives her oppe :)
Heldigvis er turen vår utenom selve turistsesongen .Vi er på slutten av regntiden her nå. Passer oss flott. Passe temperatur, heldigvis ikke regn, og ikke minst viktig: "lite" turister. Tenker at i turistsesongen så går folk som sild i tønne her.. Det er satt begrensninger på Inkastien (de som vil GÅ hit, en firedagers tur) pga slitasje.
Vi tok gruppebilde her oppe. Iallfall de som var kommet opp hit da. Ikke alle orket gå så langt, og gikk heller bare rundt nede i det man ser i bakgrunnen.
Alexander stakk for å ta bilde selv, så han ble ikke med på bildet av den grunn... :(
Vi gikk enda lenger opp, gubben og jeg, og fant et "veiskille" med et skilt hvor det stod "Inka bridge" og pil ene veien. Bakover over toppen og litt ned på baksiden virket det som.. Det hørtes spennende ut. Vi spurte en "vaktmann" som stod der hvor langt det var å gå dit.. Ca 15 min sa han.. Vi hadde jo begrenset tid, men mente at det burde vi rekke, og også få oss en liten tur rundt i selve "byen" etterpå... Vi tok fatt på veien.
Etter ei lita stund kom vi til ei "bu", der det satt en vaktmann. Der måtte vi skrive oss inn før vi fikk gå videre.
Her er det folk fra all verdens kanter. Korea, Chile, Peru, Canada, Russland, Armenia, Colombia, India, Frankrike, Tyskland... Alle disse bare på den siste timen...
Vi vandrer innover stien..
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Hit, men ikke lenger! Litt for farlig å gå resten.
Inkaene kunne selvfølgelig laget sånn oppbygd sti hele veien, også det stykket hvor de trebjelkene/stokkene ligger... Men med skumle fiender så var det jo et smart trekk å ha de stokkene, bare å fjerne de, så ble fienden avskåret fra å ta seg videre.
 |
| Foto: Mareno |
Var litt usikker på hvor lang tid vi hadde, husket ikke nårtid vi skulle møtes og hvor... så vi peilet oss inn på tilbaketur etterhvert. Traff på ei av "våre", hun som var dårlig i en fot, og hadde gått ilage guiden og fått fatastisk guiding. Hun var superfornøyd, han hadde støttet og hjulpet og fortalt og underholdt og gitt henne en super opplevelse. Vi gikk etterhvert nedover igjen, og kom vel ned som noen av de første..
Og snakk om hell! Like før bussen skulle gå, og bringe oss ned til "byen" der togstasjonen var, hvor vi skulle spise lunch, så begynte det så smått å regne.. Og etterhvert å regne skikkelig. Tenk at man kan ha slikt hell, og det uten å tro på noe som helst. Annet enn at det "ordner seg for snille piker"! :D
Regnet gikk over, men gatene er enda våte...
Viktig å kle seg, det tar seg ikke ut å gå naken! ;)
 |
| Foto: Mareno |
Litt etter at vi var gått av toget kom KG springende og gav meg notatboka mi. "Her kunne bloggen ha stoppet!" uttalte Mareno. Ja iallfall kunne alt jeg hadde skrevet så langt vært borte. Halve turen sånn ca. Boka hadde visst falt i gulvet der jeg satt på toget og Terje hadde lagt merke til den. Tusen takk! :)
Etter endt togtur venter bussjåføren på oss. Hørte ikke noe om hvordan det hadde gått med "fotballkampen" :) Nå har vi to timers kjøring til Cusco.
Framme i åttetida på kvelden. I dag er eneste dagen uten innlagt middag i programmet. Men etter å ha installert oss på hotellet går vi etterhvert, som de fleste andre, rett over gata der KG har anbefalt oss å spise. Vi var litt seint ute så de fleste andre var straks på tur og gå. Vi ble sittende ilage KG som også var litt sein.. Trivelig stund. Innom "kolonialhandelen" etterpå og fikk kjøpt frimerker og litt snacks.
Så var det kveld etter en innholdsrik dag. Klar for nye opplevelser i morgen.
Avreise fra hotellet kl 09. Joda, vi har forsåvidt fremdeles "morran me oss"! Får flott utsyn over Cusco by mens vi kjører dit vi skal. Cusco, ligger om lag 3400 moh. og har rundt 500 000 innbyggere. Navnet Cuzco betyr navle (verdens navle). Cuzco var hovedstaden og det kulturelle og religiøse sentrum i inkariket.
Fikk ikke sete fremst i bussen idag heller og kunne ta bra bilder, så da var det jo forsåvidt det samme hvor vi satt. Så i morrest trakk jeg helt bak. Bakerste rad. Tenkte at da kunne jeg ta bilder rett bakover når vi var kjørt forbi et fotoobjekt. Å ta bilder ut sideveis er omtrent umulig, man oppdager motivet for sent, og det blir uansett så mye reflekser i vinduene at eventuelle bilder blir ubrukelige. Sitter man fremst ser man motivene tidlig og kan zoome inn slik at man ikke får med annet enn det som skjer fremme på veien. Mindre reflekser også. Vel, bakerst viste seg å ikke være så veldig smart likevel, vinduene satt for høyt, for langt bak bakerste sete, og jeg var for lita... nyttet ikke å strekke seg i setet.. Fikk ikke tatt et eneste bilde bakover..
Men jeg slo hodet i bussen. Det ble et høyt "Helvete!" Uff, vet jeg burde passe dette språket mitt, men håper og tror at jeg/vi blir litt tilgitt siden vi er nordlenninger... Nordlenninger er vel kjent for å være litt "rå i kjeften"! Er bare litt redd for at jeg er mer beryktet enn kjent for, akkurat det... :( Traff hattehylla, som på et merkelig vis endte akkurat litt foran bakerste sete. Den endte med hjørnet rett over der jeg satt. Så når jeg kom og skulle sette meg inn i setet så smalt hodet mitt rett i hjørnet. Skjedde attpåtil TO ganger før jeg tok hintet og ble forsiktig.. Ja, skjønner jo at om jeg hadde vært høyere hadde det antakelig ikke skjedd.. da ville jeg ha måttet bøye meg allerede før jeg kunne sette meg.. Helvete! Ikke vant til sånt. Slå hodet! Jeg! Som er 152 høy! :) Jaja, ny lærdom :)
Skal innrømme at ikke ALT kommer med her i bloggen. Noe husker jeg for dårlig, eller har glemt helt (iallfall hvis jeg har glemt å skrive det i notatboka), og noen steder fikk vi ikke lov og fotografere, og uten bilder å støtte meg på så har jeg ingen husk.
Det samme gjelder for morsomme hendelser og kommentarer. Og i blant lurer jeg på om jeg har skrevet samme episode på to forskjellige dager... Nei, ikke helt lett å holde styr på alt.
Men har notert at jeg tok gnagsårplaster på idag. Selv i mine gode Eccosandaler får jeg gnagsår på høyre hælen. Hadde jo glemt de andre "air"-skoene som jeg skulle ha å bytte med.. de ligger hjemme i god ro i skapet.. Slippersene er gode å gå i på flat asfalt, og litt kortere spaserturer, men ikke egnet til slik gåing som vi hadde i går i Machu Picchu. Prøvde tappe vannblemma i går, men det hjalp lite.Går ellers ganske greit med føttene og slitasjegikta. Tar medisin og "dop" og prøver gå uten å bøye fotsålen så mye, det betyr korte steg. Ble jo litt belastning med den der dansinga, men ikke verre enn at det gikk over ganske raskt.
Digresjon over, tilbake til dagens utflukt:
Fra Wikipedia: "Saksaywaman er en seremoniell festning fra Inkariket på en høyde to kilometer nord for den peruanske byen Cusco, inkaenes tidligere hovedstad. Den består av høye vegger bygd av polerte steiner, noen svært store, som ble satt sammen uten noen form for mørtel. På inkaenes tid hadde Cusco form som en stor puma hvis man så den fra lufta. Saksaywaman utgjorde hodet på pumaen, og veggene går derfor i sikk-sakk, for å ligne på pumaens værhår. Komplekset ble påbegynt under Pachacutis styre på 1400-tallet, og ble ferdigstilt under Huayna Càpac på 1500-tallet.
Stedet brukes i dag til å feire Inti Rami, inkaenes solfest, hvert år ved vintersolhverv 24. juni." Stedet står på Unescos verdensarvliste.
Det
er helt fantastisk å se disse byggverkene. Spanjolene ødela jo så mye,
men vi ser jo tydelig hvor stort det har vært, for en fantastisk
byggeskikk og byggemetoder de hadde. Største steinen her er ca 125 tonn
(tallene varierer litt alt etter hvem som snakker, er vel ingen som har
veid de..) Her var i sin tid tre tårn, det minste var 80 meter høyt, de
var fylt med vann (vannreservoar). Spanjolene ødela og rev ned, og
bygde så på ruinene igjen. I Cusco bygde de hele 16 kirker på
inkaruiner! :( 
Her jobbes det litt..
Seriøst store steiner ja! :)
 | |||
| Så har jo også Cusco en slik kristusfigur, alà Rio de Janeiro. Her fikk gubben den med i bildet.. Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Haha, har jo fått med Kristusfiguren jeg og! |
De fleste andre selgerene holdt til nede på parkeringsplassen der bussene skulle plukke opp turistene etter at vi har gått gjennom området. De som solgte figurer der, solgte for det meste trefigurer, disse vi kjøpte var av stein. Vi var igrunn relativt tidlig nede der også. Fikk god tid til å gå rundt å se og ta bilder. Og handle hvis vi ville. Masse, masse selgere og slike som var pyntet for å bli tatt bilde av mot betaling. Jeg betaler som sagt ikke, men sneik meg et par bilder her og... (huff, føler meg stygg når jeg skriver dette!)
Her kjøpte Mareno tre smykker hos ei dama... Egentlig ganske kule. Og ikke kostet de all verden heller. Jeg så meg ut det lilla tvert til meg selv! :) Flere som kjøpte av disse. Vel, vet ikke hvor kule de er når jeg kommer hjem, men passet fint når vi skulle ut til middag her! :) Ja, og så en bitteliten lama, sånn som jeg kunne henge på sekken til pynt! Den var kul. Men jeg mistet den to ganger, fant den heldigvis igjen begge gangene så fikk den med meg helt hjem! :) Og denne gutten var jo så skjønn, søkte kontakt, ville visst også selge ;), men Mareno var visst litt for opptatt...
Tilbake på bussen ble det dram igjen. Flaska til KG var ikke tom. Ble ikke tom nå heller, så flaska med siste skvetten fikk guiden da vi dro videre fra Cusco! :)
Så til Soltempelet. Det ble som det meste annet rasert av spanjolene. Som etterpå bygde sitt eget verk oppå ruinene. Men mye inkamur står ennå som fundament.
Her "møtes" inkamur og spansk mur.. Litt forskjell på byggemetodene. De spanske murene raser ved hvert jordskjelv, inkamurene står.
Inkamur
Paparazzien må også ha bilde..
Så spaserer vi til katedralen. Jeg er ikke så fan av sånne kirkelige bygg. Særlig ikke de katolske. Selv om de er imponerende og av den grunn er verdt å se. Alt for mye gull og glitter og relikvier og tøv. Og disse her vitner jo virkelig om alt det gale spanierene gjorde her. Alt gull og sølv var nok tjyvgods. Religion, rikdom (som de i dette tilfellet stjal fra indianerene) og makt er vel det som alle kriger handler om. Som KG sier, vi lærer aldri, dessverre! :( Likevel litt spesielt i denne katedralen, mye historie i "veggene". Maleriet av den siste nattverden har en farget Judas og maten de spiser er marsvin og lokale frukter.. Var ikke lov å ta bilder i kirka, så da hopper jeg glatt videre! :)
Så spaserer vi til katedralen. Jeg er ikke så fan av sånne kirkelige bygg. Særlig ikke de katolske. Selv om de er imponerende og av den grunn er verdt å se. Alt for mye gull og glitter og relikvier og tøv. Og disse her vitner jo virkelig om alt det gale spanierene gjorde her. Alt gull og sølv var nok tjyvgods. Religion, rikdom (som de i dette tilfellet stjal fra indianerene) og makt er vel det som alle kriger handler om. Som KG sier, vi lærer aldri, dessverre! :( Likevel litt spesielt i denne katedralen, mye historie i "veggene". Maleriet av den siste nattverden har en farget Judas og maten de spiser er marsvin og lokale frukter.. Var ikke lov å ta bilder i kirka, så da hopper jeg glatt videre! :)
 |
| Her tar vi farvel med guiden vår Miguel. I morgen reiser vi videre til Titikakasjøen og ny lokal guide. |
Lunchbuffèt på restaurant La Retama.
Iallfall, vi FIKK smake ceviche, og det var kjempegodt! Må prøve å lage selv hjemme. Det som er i den fiskeskåla oppe til høyre i bildet. Fisk som er "kokt"/marinert i lime/sitrus. Kjempegodt! Når fisken var spist drakk jeg sausen. Det var det flere som gjorde, gav merskmak, så jeg hentet meg mer :)
Jeg likte også den chilisausen vi ofte fikk servert til maten. Ganske sterk, men jeg liker jo det. Og man behøver ikke ta like mye som meg hvis man ikke er vant med sterk chili. Får google litt etter oppskrift på den også. :)
Vi traff på en kar som solgte bilder/malerier. Nei, Mareno skulle ikke ha! "Maybe next year" trøstet han med. Maybe next year, sa selgeren og lo! :) I'm Johnny Cash presenterte selgeren seg som. Jeg ventet øyeblikkelig at Mareno skulle svare "I'm Mick Jagger!" Han får jo alltid høre når han er i utlandet hvor lik Mick Jagger han er. Jeg ble litt paff da det isteden promte kom fra Mareno: "I'm Clinton!" Selgeren motsa han ikke heller ;)
Mye fint å se på. Ettermiddagen var fri, så vi kunne følge innfallsmetoden. Vi lette etter en uterestaurant hvor vi kunne få litt drikke mens vi så på folkelivet, men sånt er visst ikke vanlig her. Her søker de jo skygge hele tiden, og helst inne ser det ut for. Til slutt oppdaget vi denne plassen med ett eneste utebord. Hvor det allerede satt noen av "våre". Vi joinet de, og fikk ut et par innestoler slik at vi også fikk sitte. Tenkte selvfølgelig ikke på å ta bilde før vi hadde båret inn stolene igjen og var på tur å gå..
På kvelden er det avgårde til middag på restaurant Tunupa. Her er det buffetmiddag. En helt overdådig en også. Alt mulig. Ikke minst masse suchi! :)
Under middagen er det underholdning. Indianerene spiller, synger og innimellom opptrer også dansere. Plutselig kommer en og byr meg opp! Jeg fikk jo totalt sjokk og sier nei. Ann Kristin er sporty og sider ja. Så kommer nr to og byr meg opp. En ung gutt med dèt fine smilet. Da MÅ jeg jo bare si ja. Både Ann Kristin og jeg oppdaget vedldig raskt at vi er på godt og vel 3000 meters høyde... Jeg pustet og peste som et lokomotiv etter ti sekunder! :) Men moro var det! Dansepartneren min hadde god takt og førte slik at jeg ikke hadde problemer med å følge med, enten det var under arm eller rundt i ring. Kjempemoro!
Liten filmsnutt her: Her danser Lisbeth med indianer
 |
| I slipperser! |
Litt skopuss. Og skoene ble flotte! :) Vi registrerte da vi kom på hotellet noe senere at ved nabodøra vår stod det et par sko utenfor døra. Virket litt rart, men ok (vi visste ikke hvem som bodde på det rommet da). Dagen etter fikk vi høre at det var fordi skoene luktet så av pussemiddel at de ikke klarte ha de på rommet! :)
Merkelig nok følte jeg meg ikke så "skutt" i kveld. Ble ferdigpakka kl 0040 og hoppa i senga 01. I morgen reiser vi med fly til Titikakasjøen. Så får vi håpe at vi tåler høyden. Vannflata er 3810 moh og vi skal vel enda litt høyere opp. Ca 4000 meter på det meste. Zzzz..
Har ikke flyavgang før litt utpå formiddagen i dag, så god tid på morran. Måtte i minibanken igjen siden alle minibankene går tomme akkurat når VI skal ha ut penger (har visst hoppet over et par av de historiene). Har vært mye prat om det... Flere av "våre" satt i resepsjonen, allerede reiseklare, så de sa vi kunne bare sette sekkene der mens vi gikk i minibanken, de skulle ta vare på de.. Mareno satte sekken igjen, med beskjed om at "Ja dokker vet jo at vi er blakk!" :)
I går la Ann Kristin ut bilde av Gubben og meg på Facebook og lurte på om noen av slekta hennes kjente oss? Vi hadde jo fortalt hvor vi kom fra og Ann Kristin hadde slekt/aner fra Bø. Synes beskrivelsen hun la ut av oss var morsom: "Kjenner dere dette journalistekteparet fra Bø i Vesterålen. De lurer på den her slekta mi og ønsker stedsnavn og personnavn og æ e jo helt grønn og trenger oppdatering. De er også av det skrivende slaget. Han påstår han har fri, men fotograferer som den reneste paparazzi. Hun har ikke fri for hun blogger, noterer og tar bilder hele tiden. De er like sleivkjefta som meg og resten av familien i nord. Vi har definitivt funnet summetonen og latteren runger over hele Peru. Drar dere kjensel på de her send meg en melding".
Har ikke fått tid å forske nærmere på dette ennå, jobber iherdig for å få bloggen ferdig så jeg kan slappe av litt.. :( Slekta hennes er fra Røsnes/Vassvika, og min farfar kom jo fra Guvåg, det er jo samme området. Samme skolekrets iallfall. Dengang. Men spørs vel om det er slekt likevel. Var vel min farfar eller var det oldfar som kom flyttende til Guvåg fra Lofoten..
Vi fikk litt tid på flyplassen... da ble det litt shopping på meg. En tynn genser i minialpakka, og en flott dobbelspent jakke med skinnbesetning og alpakka ullkrave på. Antakelig mine to beste kjøp i Peru. Ikke fordi de var billige, men begge kommer til å bli brukt både ofte og lenge. Tidløse begge to. Superfornøyd! :)
Vi fikk boardingkortene på flyplassen og lurte litt på hvor mange seter det var på hver rad i det flyet. Vi hadde nemlig fått seteplasser på alt fra A og C, og noen hadde fått på K og L.. Det viste seg at det var seks seter på hver rad. Sete a-b-c på ene siden og j-k-l på andre siden av midtgangen. Vi hadde fått seter "hulter-til-bulter", men ble noe bytting, så fikk nå vindusplass ved siden av gubben.
Nå flyr vi opp i høyden... Ok, Cusco er jo høyt nok. Ca 3400 meter. Galdhøpiggen er 2469 eller no sånt (var 2468 da jeg gikk på skolen, ble øket med en meter, og mulig den er øket en meter til etterhvert, er jo isbre..). Cusco er høyere enn noe sted i Norge iallfall. Nå skal vi enda høyere. Ca 3800... Her er vi kommet i "snø-på-fjellene"-høyde!
Da vi landet i Puno var det ei som ble høydesyk med en gang. Heldigvis ikke ei av våre, men ille for ho som ble syk uansett. Så snart hun fant nærmeste gresskant, var det rett fram og spydde. Senere inne i ankomsthallen, måtte hun få oksygen, hun så helt kaputt ut! :( Går fremdeles helt fint med alle oss. Noen har kanskje merket litt vondt i hodet, men ingen har blitt skikkelig (vedvarende) dårlig.
Puno. En fin by, forteller KG. Folk er ikke utpreget rike, ikke utpreget fattige. Sånn midt i laget. Slik det burde være overalt, antakelig. Mindre turister her. Ikke så mange drar hit (Titikaka) som til Cusco (Machu Picchu).. Kvinnene her er runde, gode, deilige..og plusser på med enda fler vide skjørt over hoftene for å understreke dette.. (jma silikonrumper/pupper (og tights-/rumpeinnlegg) hos oss nå)..
I puno har de et språkskille. Det går i hovedgata midt i byen. På ene siden snakker de ett språk, på andre siden ett annet. Så har de spansk som fellesspråk hvis de møtes midt i gata! :D Så enkelt! :)
Litt dagligliv... "hverdagsbilder"...
De gamle konene holder på hårtradisjonene....
 |
| Foto: Mareno |
Vi ankommer hotellet tidlig på ettermiddagen. Flott sted. Egen brygge, hvor vi skal bli hentet med båt i morgen tidlig. Vi, Gubben og jeg, gikk oss en tur på ettermiddagen. Flott utsikt, beroligende sted, mye fugleliv og roe-ned-følelse..
Hotellet vårt! Tatt fra bryggen! :)
Mareno bruker kikkerten flittig...
Fikk oss en times tid på øret også på ettermiddagen. Gull verdt.
Middag på hotellet og Åse fortalte at hun hadde hørt latteren min i går kveld... Antakelig den episoden i heisen. Jeg hørtes nok helt sikkert over hele den etasjen da, ja :)
I morgen er det Titicacasjøen og de flytende øyene. Det har jeg gledet meg til fra jeg så turprogrammet. Ikke like kjent og besøkt som Machu Picchu, men veldig spesiellt kan jeg tenke meg. Blir nok deilig å komme ut på vannet!
Her i Titicacaområdet har det vært to dager med ustoppelig regn blir vi fortalt, men godværet kom akkurat i tide til vi kom, nå er det DET flotte været! Tror vi har noen gode "ånder" over oss. Nei, dèt tror jeg jo ikke, men er superfornøyd med været iallfall! :)
Ja, dette blir nok en spennende dag. Ikke minst for Alexander. Vår yngste medreisende, som vi har fått vite er født i Peru og adoptert til Norge for ca 25 år siden. Slik jeg oppfattet det var han var i utgangspunktet påmeldt denne turen uten annen plan enn feriereise (og kanskje for å se landet han kommer fra?). Men kort tid før avreise begynte de å undersøke om hvorvidt det kanskje var mulig å få treffe sin biologiske mor/familie. Via ei dame fra barnehjemmet der han ble adoptert, fikk de vite hvem hans biologoske mor var. Hun bodde ikke langt fra Puno, der vi bor på hotellet nå. Det ble avtalt et møte, så når vi andre i dag drar ut på Titikakasjøen, så skal han og hans norske mamma dra og møte den biologiske moren. Vi er alle spente på hvordan det går. Sånt er ikke alltid like rosenrødt som reportasjer i media kan gi inntrykk av. Vi håper det blir en positiv opplevelse for han. Og flott at mamma blir med :) Tenker det er noen sommerfugler i magen på alle involverte nå... når vi som bare er medreisende er så spent på dette som vi er..
Etter frokost har vi andre pakket sekkene våre og går i samlet flokk ned til brygga hvor båten med skipper Alfonso venter på oss. Vår guide her er ei kvinne som heter Toola. Vi går ombord!
 |
| Foto: Mareno |
Ikke bare turister som er på sjøen i dag.
 |
| Foto: Mareno |
 |
Vi skal først til Urosøyene. De flytende sivøyene. Øyene flyter, som ei flåte av torv, dekket med siv. De er nå forankret så de ikke skal flyte bort. Urosindianerene sies å ha svart blod og at de ikke kan drukne. Svømme må de jo iallfall lære seg tidlig, siden de gjerne svømmer til toalettet som ligger på ei annen øy! :)
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Vi får ei grundig innføring i hvordan øyene er bygget, også vist med eksempler i minifomat.
Og vi får vite at de bygde sine egne rifler (og lager kuler).. som denne som vi fikk se og holde og kjenne på....Jeg trooor ikke den var ladd! ;) :)
De fisker med garn, og bruker to meter lange båter beregnet på to personer.
Vår flotte og flinke guide! :)
Skal sies at vi nok tar litt av det vi hører med ei klype salt. Dette er jo tross alt turisme. Det er vel det de lever av nå. Alt håndarbeidet vi blir tilbudt å kjøpe vitner om det. Og skuespillet vi får når de skal vise hva som skjer på "markedet". Når de "tilfeldig" sitter og tygger siv (som også benyttes som mat/snacks).Vi skjønner jo at det er "til ære" for oss turister. Men det viser jo hva som har vært. Og ja, vi spiste jo rå rabarbra da vi var små! :) Klærne de har på er nok tradisjonelle, iallfall tilnærmet, men alle går nok ikke akkurat slik til daglig. Det blir vel litt som med samene hos oss. Litt tradisjonelle i klesveien til daglig liv på vidda, som oss andre når de bor i byen, men til høytid og festlige begivenheter, samt for turistene, så kler de seg i skikkelige tradisjonelle drakter.. Iallfall vil vi gjerne tro det er tradisjonelle drakter.. Bunadene våre er vel heller ikke akkurat det nordmenn gikk i til daglig i Norge i gamle dager. Neppe MIN (nordlands-) bunad iallfall :)
Blir et sånt mikroklima her som gjør at innsjøen ikke fryser selv om det blir opptil 20 grader minus. Grønnsaker dyrkes på sivøyene, ikke inne i Puno. Øya vi er på nå er 17 år gammel. Det tar et år å lage basen til ei sånn øy, så må husene lages. Øya lages av en meter torv, så en meter (?) gress/siv oppå. Gresset slites etterhvert og må ha jevnlig påfyll. "Vår" øy flyter på 18 meters dyp. Øyene må ikke flyte på for stort dyp, men heller ikke for grunt. Hvis det blir bare to meter dypt så er det fare på ferde, så da får de hjelp av de andre og så flytter de øye til dypere vann. Vår øy er nå forankret, så den er sikret mot å reke av.
Det finnes 87 sånne øyer her nå (tallet vil jo variere) og tilsammen ca 3000 mennesker bor på øyene. Hver øy har sin "president", og alle presidentene møtes en gang pr uke. Markedet er stedet for det sosiale livet. De har egen kirkegård på fastlandet. Barna drar alene i båt til øya hvor skolen er (tom 7. kl). Og til toalettet (100 m). Nå for tiden bruker de nylontau som de får på markedet i bytte for fisk.Før lagde de også tau av gress. Vi får høre om hvordan de frysetørrer, potet f.eks. Det var inkaene som "oppfant" frysetørringen! (Kommer bilde lenger ut i bloggen!)
De har sine egne healere og jordmødre. Men trenger de operasjon f.eks må de inn til fastlandet. Og det koster penger. Turismen skaffer penger til det mest nødvendige. Men helsen er stort sett god og de kan bli over 100 år.
Må vel zoome inn litt... for å vise at her rynker de skjørtene på samme måte som det blir gjort i Nordlandsbunaden..
Bare sjekk skjørtet på bunaden jeg sydde til meg selv for tre år siden (her ferdig rynket, men ikke festet til overdelen.
Vi fikk også komme inn i husene deres og se. Er jo klar over at disse menneskene som tar i mot oss her lever av det. De har hvert sitt hus som de tar med to-tre stk turister til. Jeg og Gubben ble "invitert" til samme hus ilage et par andre.. (da noen av våre medreisende prøvde gå til et annet hus enn de tydeligvis var utsett til, så ble de "hentet inn")
Lurer litt på om de tingene som finnes i disse hyttene/husene er plassert der bevisst eller ikke...
Ja, "kona i huset" forteller at hun har to barn og at hun er på utkikk etter en ektemann... Men hun er enke får vi vite, så da er det vel greit... ;)
 |
| Foto: Mareno |
De innfødte sang til oss da vi dro.
Dealen var at VI måtte synge en sang til de igjen som takk. Vi sang TO sanger. Vi gikk en tur på stien. Den andre husker jeg ikke hva var....
Her er Kari i aksjon! :)
På neste øy var vi innom butikken/kafèen. Det var her vi fikk stempel i passet. Et par soles eller hva det kostet.
 |
| Foto: Mareno |
Så går turen videre, vi skal til Taquileøya. En times tur. Vi er fire turistbåter som etterhvert følges ut "kanalen" mellom alt sivet som vokser her. Sivet stikker ca en meter over overflaten, men da er det fire meter til UNDER overflaten fortelles det.
 |
| Foto: Mareno |
Gubben og jeg sitter på taket stort sett hele turen, må bare nyte sola mens vi kan, hehe. Litt mye vind, så ikke spesiellt varmt, men ok nok. Og fin utsikt. Jeg gikk nedenunder siste biten.
Taquileøya. Ei av de mest kjente øyene i Titicacasjøen. Øya hvor alle mennene strikker. Morsom sak i seg selv, men enda mer interessant når vi damer som kan strikke, ser nøyere på teknikken. Her var en, iallfall for meg, ukjent teknikk. Og jeg har nå strikket et helt liv, med utallige teknikker. De strikker "bakover", feil vei, holder strikketøyet fra seg, ikke mot seg, og trådene har de om halsen, og kaster med tomlene. Attpåtil har de strikkepinner som er som en heklekrok i ene enden. Tror jeg må studere dette når jeg får bedre tid.. Noen (i koftegruppa) kaller dette for Portugisisk strikking, jeg får google litt og sjekke om det stemmer. En annen gang :) Fint blir det hvertfall! :)
Familien stod klare da vi kom og de håndhilste på oss alle sammen. Det er skikken de har når de møter fremmede/bekjente. Er de derimot nære venner så utveksler mennene kokablader. De har en pose i beltet med blad som de bytter..
Dette må være strikket med strikkepinner tynne som synåler! Har aldri sett så tett strikking med så tynn tråd, uten at det har vært maskinstrikk! Dette er luen til en gift mann! Poenget med at den er så finmasket og tett er at når en mann skal gifte seg, så må han strikke ei sånn lue som må godkjennes av svigerfaren først. Den må nemlig være så tett strikket at den holder på vannet, ellers lar ikke den potensielle svigerfaren datteren gifte seg! De ugifte mennene har en noe enklere lue med hvit bunn.Som de har strikket selv.
Damene her er kjent som Sør-Amerikas beste vevere. Kona lager beltet til mannen, vevd på sitt eget avklipte hår!
 |
| Foto: Mareno |
 | |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 | |
| Foto: Mareno |
Flere av oss som "måtte" delta i dansen. Resten tok bilder/filmet! :)
Vet ikke om jeg burde ta denne med.. Men da vi fikk øl servert til middagen... i flasker... så drakk Gubben rett fra flaska... Jeg tenkte meg ikke helt om, det kom bare spontant med et blikk til siden.. og nokså HØYT: -Her è glass, - vi e blant folk nu!" ... Allmenn latter, men æ skjemtes litt etterpå....
 |
| Foto: Mareno |
Retten og vrange. Ingen lange trådsprang.
 |
| Foto: Mareno |
Så er det avreise hverfra. Vi kan velge å ta båten til andre siden av øye eller gå over åsen og ned til der båten da vil hente oss på andre siden. Øya er 5X3 km, så vi velger å gå. Flott tur over øya i fint vær.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Da presser badelysten seg frem. Jeg har bikinien på under klærne, så bare å hive av seg. Da er jo valget lett! :)
 |
| Foto: Mareno |
Noen nøyde seg med å vasse litt, som Kari og Inger
 |
| Foto: Mareno |
På båtturen tilbake er det bare avslapping. Har vært mye inntrykk i dag også, så kjenner jeg er sliten. Tilbake på hotellet er det avslapping frem til middag 1930.
Så er det senga, vi har avreise fra hotellet i morgen kl 0510, det blir vekking kl 0400 :(
Dag 9, 5. mars, fra Puno til Lima
Tidlig vekking, 0400. Har vært våken ørten ganger i natt. Frokost 0430, til flyplassen, flyet går 0810. KG forteller at Peruanerene står opp kl 04 hver dag, og de spiser suppe til frokost.. Vel.. Bussturen til flyplassen tar en time.
Jeg har tidligere etterlyst navneliste over deltakerene på turen, både hos Norsk Tur før vi reise (fikk taushetsplikt til svar) og hos KG nå på turen. Etter å ha spurt om noen motsatte seg det, sendte han nå rundt liste med alle navnene slik at vi kunne ta bilde av den, og ha oversikten. Synes det er litt sent å få oversikt over navnene på våre medreisende når turen snart er slutt, men bedre sent enn aldri... Litt merkelig at vi fikk deltakerliste før vi dro på de to forrige turene med Norsk Tur, men da var det Spb Nord-Norge som bestilte gruppereisen gjennom Norsk Tur. Og de hadde tydelgivis ikke taushetsplikt. Merkelig synes jeg uansett, er jo ikke snakk om å offentliggjøre listen, bare dele den intert med de medreisende. Så mye lettere å lære seg hvem er hvem og navnene på de medreisende da. Ingen navneskilt heller, slik vi også har opplevd på andre gruppereiser. Det som nå skjedde på dag 9 nå, kunne iallfall vært gjennomført på dag en eller to. Min mening. Og et tips til Norsk Tur! Men jeg har iallfall en plan... videre.. ;)
På bussturen underveis får vi noen frysetørrede poteter. Sånne som jeg nevnte da vi var på Titicacasjøen. Mor til Alexander hadde fått en hel pose av den biologiske mora hans, og delte velvillig ut på bussen.
Artig. De veier "ingenting"! Vet ikke om jeg har råd til å prøve tilberede og prøve spise de... Får prøve med èn kanskje...
Senere fikk jeg bilde fra Kari, hun og søstra hadde fått disse. Og hun skulle lage gryte med de i, var planen.
På flyplassen her (i Juliaca) har de manuell gjennomsøking av koffertene. Har kun gjennomlysing av håndbagasjen i sikkerhetskontrollen. Det betyr at alle kofferter åpnes, de "roter" gjennom for å se etter "ulovlige" ting. KG forteller at skopussekremen hans ble sett på som ulovlig en gang han reiste her. Batterier er også fy-fy. Huff, at de skal gå gjennom kofferten manuellt får mange tanker til å rase i hodet mitt. Hva har jeg der? Skitne truser er jo ikke særlig morsomt f.eks.. Og med alt mulig som jeg har nedi der, så må det jo bli fullstendig kaos hvis de begynner rote i det... Ikke sikkert kofferten blir mulig å lukke igjen etterpå... uten å hoppe på den! :(
Mareno vurderte (sa han) å legge alle skittenklærne øverst i kofferten slik at når de åpnet så ville odøren få de til å smekke lokket igjen fortere enn svint! :) :) Kan iallfall fortelle at de gikk ganske så fort gjennom kofferten hans! ;)
Koffertene ble åpnet på et langt bord, et par-tre i slengen. Lettelse, - min ble IKKE gått særlig nøye etter i sømmene, dama lettet på noen få ting, kikket litt imellom andre ting, stilte et par spørsmål og var fornøyd. Det var jammen jeg også! :) Et av spørsmålene var bla om jeg hadde fyrstikker. Nei, sa jeg. Tenkte ikke på det, men visste vel egentlig at jeg hadde ei fyrstikkeske i toalettmappen (til å tenne telys), og da jeg kom hjem oppdaget jeg at der tilogmed var to esker! :) :)
Min koffert veide 21,4 og Marenos 20,85. Begge altså innafor vektgrensa som gjelder helt frem til Oslo, men derfra og hjem (Norwegian) må nok noe plukkes ut....20 kg grense.. Og vi er neppe ferdighandlet ennå!! :) :)
Ble litt shopping på flyplassen her, ja. En genser med løs hals, og en jakke med skinnbesetning på. Ja, jeg har visst skrevet det i bloggen på flyturen andre veien, men hodet er slitent nå etter mye reising, så da går det fort litt i tull. Hjelper lite at jeg har noen rotete og ofte lite forståelige notater.. :)
Ble litt setebytte på flyet igjen. Liv bytta gladelig plass med meg, supert! :) Setene hadde bokstav A-B-C og D-E-K.. merkelig.. Mulig designeren har en snev av dysleksi..
Fin landing i Lima og KG forteller om ho gamle dama som var ute og fløy for første gang og ble spurt etter landing, hvordan turen gikk. Joda, alt gikk fint, men hun syntes det var nå helt unødvendig med den råkjøringa på rullebanen! :)
Vi kjører i buss videre mot Lima og hotellet..
I Lima stopper vi først ved Larcomuseet. Guide Amalia. Det er et privat museum som åpnet i 1950, med ting som går fire
tusen år tilbake i tiden. Her var det noe for en hver smak...
Museet
ligger i ei herskapsbygning fra det 18. århundre, bygget på tuftene av
et tempelkompleks. Noen mener visst det var en pyramide (nokså
usikkert?) fra det syvende århundre. Uansett historie i alt her.
Her finnes mye forskjellig. Masse gjenstander i keramikk, tekstil og edelt metall. Det er også mumier som viser forskjellige måter gamle kulturer, inkludert inkaene, bevart sine døde.
Gamle dagers leker?
Og så ser vi eksempler på skikkelig gammeldags "selvangivelse" eller "regnskap"... Inkaene hadde jo ikke skriftspråk (slik vi kjenner det iallfall) men de hadde måter å føre regnskap på. Knuter og farger, lengde på trådene og antall og avstand på knutene...
Her et slikt eksempel
Her er en med litt mindre budsjett antakeligvis.. ;)
Alt som finnes her er funnet i graver. Slikt som ikke ble funnet og ødelagt under spanjolenes herjinger..
Fiskegarn, ca 4500 år gammelt... Eldste tingen her..
Museet er kanskje mest kjent for sin erotiske keramikk.. Mye erotisk kunst fra skikkelig gamle dager.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
De drev med litt av hvert i den tiden også, tydeligvis. Men ok, menneskeheten skal jo videreføres. Like greit å ha det litt moro underveis! ;) :) Kama Sutra i keramikk! :) De fleste av disse figurene er laget som krukker, hvorfor vet jeg ikke..
Vi spiste også lunch her. Cafè del Museo.
Bare glade fjes! Gjett om vi har det supert?!
Et flott sted, med trillingblomst (Bougainvillea) i alle de obligatoriske fagene! Noe man må ha vil man ha en komplett hage, forteller KG. :) Fantastisk blomsterprakt. Får tankene mine til å gå til svigermor som "alltid" hadde lilla trillingblomst i kjøkkenvinduet. Hun kunne nok neppe forestille seg slikt som dette :) Fargene her: rød, orange hvit, lilla, rosa og nyanser ) Her var iallfall mange farger representert!
Gutten i det grønne! :)
Før vi kjører videre ble det også litt shopping.. Alpakka er "tingen" her i Peru
Så kjører vi videre til hotellet. Samme hotellet som vi bodde på da vi ankom Peru. Hotel Josè Antonio, Lima. Vi fikk tilogmed samme rommet også.
Lima. Stor by. Ingen elbiler her nei. Er masse eksos. Men jeg reagerer ikke merkbart på det, så da bryr jeg meg lite. Går jo helt greit en dag eller to. Verre for de som bor her tenker jeg. Blir som da vi var i Kina. Som turist syntes jeg jo nesten det var moro å oppleve skikkelig smog..å ikke se himmelen. Rette sort pollen derimot kunne satt meg nokså ut. Slik jeg opplevde i Xian i fjor.
Noen timer fri tid før middag.
Tilbake på hotellet. Heisen opp. Ilage en fremmed fyr. Når heisen stopper er jeg (som vanlig) på tur ut.. "Nei, vi skal ikke ut her, sier Mareno, det er han som skal ut!" Da vi litt senere kom opp i riktig etasje og jeg skulle ut, så registrerte jeg at jeg så feil vei i det jeg gikk ut, tydeligvis på vei til å gå samme veien, men greide ta meg inn igjen å endre retning uten at Mareno merket det. Lurer på hvorfor jeg alltid skal være så utålmodig og rask og ikke heller vente og la Mareno gå først!? :)
Etter middag har Alexander med PCen med bilder fra dagen han tilbrakte med sine biologiske slektninger. Vi får høre litt om hvordan det har gått.. I tillegg til å møte mamma og mormor så har han vært sammen med de ute på Urosøyene. Superkjekt synes vi, da har han jo fått både i pose og sekk! :) Han hadde også fått se bilder av sine to halvbrødre. Veldig sterkt, å få være nesten tilstede i et sånt møte. Sterkt at han vil dele opplevelsen med oss. Bestemora snakket ikke spansk eller engelsk så det måtte tolk til. Mora kunne litt spansk så de kunne snakke litt sammen.
 |
| Mobilfoto: Mareno |
Etter en GT i baren skulle vi ta heisen opp igjen. Mareno gikk inn i heisen ilage flere. Jeg kom hastende litt etter og da jeg skulle gå inn gikk døra igjen rett foran nesen på meg. Jeg holdt på å kræsje rett i den! Da kom et av Lisbeth-hylene. Jaja, det måtte jo komme.. Heldigvis ikke av de høyeste og ikke så mange som kunne høre det :)
Etter at vi kom opp ble det litt styr i gangen utenfor rommet vårt. Hørte noen av "våre", så måtte jo ut og se. Det viste seg at de som hadde rom på andre siden av gangen ville inn og se rommet til Inger Marie og Hugo som bor vegg i vegg med oss, for de fortalte at det var så stort og fint. Vi måtte jo også inn å se da... Og det viste seg at de hadde maken rom som oss. Rommene på andre siden av gangen var bare vanlig små hotellrom. Og jeg som trodde alle rommene var lik. For èn gangs skyld har vi fått flottere rom enn de fleste. Misunnelig de på andre siden av gangen, ja! :) Vi har soveavdeling, spiseplass, kosekrok, skrivebord.. Juniorsuite antakelig. Men det er jo selvfølgelig siden Sølvi og Ove ikke er med ;) Mulig jeg ikke kan reise på tur ilage de flere ganger, får jo bare dårlige rom da ;)
Dag 10, 6. mars. Fra Lima til flyplassen og avreise
Sein avreise i dag, så vi har litt tid til en liten tur på byen hvis vi vil. Og det vil vi jo. Som vanlig har vi jo for mye bagasje når vi skal hjem. Iallfall fra Oslo til Evenes, Norwegian er jo et problem sånn sett. Men jeg har nå bestilt et kolli ekstra siste biten, og vi må da ha noe å pakke det kolliet i... Flere kofferter er uaktuellt, jeg kan jo snart starte koffertbutikk med de jeg allerede har. Men de selger jo sånne bager i "Inkastoff" her. Den går i kofferen til vi kommer til Oslo. Må bare finne en butikk som har sånne..
Lettere sagt enn gjort. Vi er jo ikke kjent her. Aner ikke hvilken retning vi bør gå i. Treffer ei av "våre" langt oppi ei gate. Hun har akkurat vært og kjøpt en sånn bag. Fikk prutet den ned ganske mye.. Hun forklarer veien, opp til rundkjøringen og så sånn og sånn. Ja, jeg overlot til Mareno å legge seg veien på minne, vet jo at jeg klusser det til uansett.
Fin dekorasjon utenfor biblioteket.
Vi fant faktisk fram. Og fikk kjøpt oss en bag. Ikke like stor som hennes, vi har ikke så mye som skal i, bare klær for å få ned vekta i koffertene litt. Fikk prutet ned vi og, så godt fornøyde da vi gikk tilbake. Var litt usikre på veien etterhvert, og jeg ville iallfall aldri funnet tilbake til hotellet. Mareno har jo litt sånn "oversikts-orienteringsevne", så han skjønte hvor hotellet sånn ca måtte ligge når vi antakelig hadde tatt av ei gate for tidlig (eller var det for seint?).. Vi fant fram i tide! :)
Utenfor hotellet, venter på avreise
Jeg gjorde klar ei liste på papir i går kveld, med navnene på, slik at alle deltakerene på turen kunne skrive opp epostadressene sine. De som ville selvsagt. Jeg vil jo gjerne ha muligheten for å gi beskjed når bloggen er ferdig (ikke alle som er på Facebook og får det med seg der) i tillegg til å ha mulighet å spørre om tillatelse hvis det er bilder jeg er usikker på om jeg tør legge ut.. Så sendte lista rundt på bussen. Alle skrev epostadressene sine på, supert! De andre ville og ha alle adressene så jeg lovte å videresende de når jeg kom hjem. (det er nå forlengst i boks) :)
Vi tar en stopp i Barranco, en tidligere bohembydel med pene parkanlegg og hyggelige kafeer på gatehjørnene. Bebyggelsen vitner om forgangen velstand og eleganse, men er i dag heller litt forfallen, men dog veldig trivelig.
Morsom pynt
 | |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Vi får også tatt gruppebilde
Lunch på Piren. Bussen parkert på parkereingsplassen, og vi går til fots utover piren til restauranten.
Vi får servert Pisco Saur til velkomst, og Mareno kommenterer at vi har gleda oss såå til Pisco Saur. Jadda. Ble litt latter igjen.. I dag får vi inkludert et glass vin til maten får vi beskjed om. Kjekt. Men er jo siste måltidet her...
Super plass å spise. Bølgene slår rundt og under oss. Kommer en skikkelig storbølge en og annen gangen, da er det nesten som hele restauranten "letter", det smeller skikkelig. Nesten jordskjelv. Jeg var ganske nært et sånt Lisbeth-rop et par ganger.. Særlig da bølgen var så stor og det slo så hardt at jeg fikk sjøsprut på meg, inne i restauranten! Tror det var Aslaug som fikk et skikkelig drefs! :)
Fjellsidene her er belagt med netting så det ikke skal rase ned småstein og slikt på veien ved jordskjelv f.eks. Så er det sådd noe slags plante for å dekke. Litt spesiellt med den høye "kanten" hele veien langs havet her..
Inkaternene liker seg her. Sitter også rett ved hodene våre.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Mareno tok jo noen fine "par"-bilder mens vi satt ved bordet... (bildene kan klikkes større)
Her fikk vi servert vaktelegg i forretten. Da har jeg altså spist også det. Alltid moro å spise ting vi ikke har spist før.
Kaffen etterpå var ganske så svart, ja.. (men god). Kari mente at Pisco Sour gikk greit, men kaffen var sterk! Noen ba om melk i kaffen. Fikk opplyst at det var ikke inkludert, da måtte man betale ekstra!!!!
 |
| Foto: Mareno |
God og mett, humøret på topp! :)
Så reiser vi videre. Til Callao, den viktigste havnebyen i Peru. Den ligger omkring 15 km vest for Lima. Den har 773 700 innbyggere (i år 2000).
Vi har stopp i havnen der hvor Thor Heyerdahl reiste ut fra med Kon-Tiki. Bronseplaketten hvor det stod om nettopp dette er borte, bare en tom firkant i muren er igjen.. Bronse kan sikkert brukes til noe, og noen har tydeligvis funnet nytte i den. Eller så har de bare hatt det "moro" med å fjerne den.. Borte er den nå iallfall :) Og neppe så mange andre enn de få normenn som kommer hit som savner den.. Peruanerene aner ikke hvem Thor Hererdahl var, men det er nå hans skyld at vi er her nå. Ingen andre turister kommer akkurat hit, så vi vekker litt oppsikt! :)
 |
| Foto: Mareno |
Vi forflytter oss til et mer sentralt sted.. Havnepromenaden eller hva jeg skal kalle det. Fremdeles i byen Callao. Husker ikke hva det het der.. Minner meg litt om Malecòn i Havana..
Flere sjarmører..
Og en "stor" sjarmør! "Pilsen" var nok ikke dumt nei! :)
Videre til flyplassen. Ett og annet og se på underveis.
På flyplassen har vi egen "snarvei" inn med bussen..
Flyavgang satt til 2110. Lang kø ved boarding. Tok sin tid å komme ombord. Ble noe forsinket avgang.
Tar etpar timer før man blir trøtt. Så blir litt lesing, film, litt drikke, mat, snacks og div ei stund.. Men greit å fly om natta, så får man sove bort noen timer. Forhåpentligvis...
Når vi er godt og vel kommet i "marshøyde", skal jeg gå på do og skifte
til lang bukse. Mareno som kjenner meg og som nettopp har vært der
selv, forteller i det jeg skal til å gå,
hvordan jeg åpner døra for å komme inn. Det går jo selvfølgelig helt
greit, piece of cake! :) Verre er det når jeg skal ut igjen... Her må
det tankevirksomhet til... Jeg blir jo fort panisk når ting ikke er helt
opplagt... Men altså, på bildet her har jeg funnet ut av det! Slapp å
sitte på do resten av flyturen. Kunne fort blitt kjedelig når turen til
Schiphol tar ca tolv og en halv time.. Å gå på do på fly er reine skjære
hjernetrimmen
har jeg funnet ut. Iallfall for min sløve hjerne...Ikke rart jeg prøver
unngå det i det lengste...Får vel bare ta med også at når jeg i ettertid hjemme sitter og skriver dette og forteller Mareno om denne do-episoden, så kommenterer han at han skjønner ikke hvor jeg har fått den hårfarga mi fra.. -hvordan jeg er blitt så mørk i håret?... ;) Moroklumpen! :)
Dag 11, 7. mars
Har vel nevnt mine noe ofte forvirrende og til tider helt uforståelige notater tidligere... Her er ett: "Hagløfssekkene, glemte hva jeg skulle notere".. Ja, det var sikkert noe som jeg tenkte kunne gjort seg i bloggen, men det hadde jeg altså glemt allerede før jeg fikk notert det.. Og notatet får meg ikke til å komme på det... Merkelig.. ;)
Ankomst Schiphol.. Atter en gang har jeg glemt at samme boardingkortet skal brukes på reisen videre til Gardermoen.. Kunne atter en gang glatt ha hevet det. Noe panikk når det går opp for meg at jeg trenger det, og ikke vet hvor det er, men det dukker heldigvis opp før panikken tar helt overhånd...
Her tar vi farvel med mange...
Mareno får ekstra sjekk av håndbagasjen når vi skal videre mot Oslo. Han har jo masse kamerautstyr og stuff.. Alt ble godkjent! :)
Knapt to timers flytur til Gardermoen. Beregnet ankomst 1815. Framme der så ringer vi Gardermoen Bed&breakfast når vi har fått bagasjen, de er raskt på plass og henter oss i sin gule (kule) bil.. Godt å komme på rommet å ha ennå ha tid før det er leggetid. Vi går ned og spiser middag i 20-tida. Laks er jo grei mat når man er hjemme i gamlelandet igjen, så det ble det! )
Har oppdaget at Mareno glemte en pose på flyet fra Lima til Schipool. Alt vi kjøpte på flyplassen i Lima før avreise. Min kule lilla T-shirt med V-hals og "Peru-signaturen" på, Quinoafrøene, peruansk kaffe og ikke minst gave til Gudbarnet vårt... og litt til... Skikkelig ergelig. Sint på meg selv som ikke "passet på" at han fikk alt med seg.. Men også NESTEN som jeg fryder meg! Føler meg jo litt ovenpå (samtidig som jeg har all medfølelse, vet jo hvordan det føles) når det for èn gangs skyld er HAN som opplever sånt! ;) :) Normalt skulle det vært JEG som gjorde noe sånt. Typisk "Lisbeth på tur"! :)
Mareno lurer på nårtid jeg skal begynne å hive papiret i do igjen. Jeg som ikke turte drite i Peru, sier han. Ja, det var nesten sånn, jeg hadde jo fortalt han om da jeg satt på do i Peru, og plutselig skvatt til da det kom et lite "plask".. Det gikk liksom kaldt gjennom meg i et tiendedels sekund, at - Åh, det skulle jo ikke i do! :) Men det var jo heldigvis ikke papiret,så alt ok! :)
Så blir det litt ompakking før vi tar kveld. Den nye Peru-bagen blir fylt med klær, tunge ting i ryggsekkene, all bagasje veid og vi (jeg!) har ting under kontroll! :)
Hjem til Vesterålen, 8. mars
Vi har ikke fly hjem før 1325 så vi koser oss med laaang frokost før vi sjekker ut og blir kjørt til flyplassen og tar fly til Evenes.
Vi får forklart ved avgang til Evenes hvorfor vi må trekke ned for vinduene på flyet.. Mareno mener det er fordi vi ikke skal se fly på kollisjonskurs...
På Evenes i halv fire-tida.
Var engstelig for å finne bilen i ei "isblokk" eller totalt "nedsnya", men dette skal man overhodet ikke klage på! Bare å hive koffertene i bagasjerommet og starte å kjøre! :)
Etter hjemkomst. Pakke ut. Sortere. Legge på plass.
Det gikk et døgn. Så oppdaget jeg at i kortholderen min hadde jeg Visakortet, sertifikatet og de andre jeg vanligvis hadde, men istedenfor mitt vanlige Mastercard, så lå mitt LO Favør Mastercard der. OK, det hadde jeg jo med på turen som sånt reservekort. I tilfelle mitt "vanlige" MC skulle bli ødelagt/stjælt. Oppbevart hver for seg for sikkerhetsskyld...
Men hvor var da mitt "vanlige" Spb Mastercard? Tok det ikke så tungt til å begynne med. Visste jeg hadde "om-møblert" div kort og penger underveis.. Lå sikkert i den mappen jeg hadde passet og div i, når vi reiste med fly... Men da jeg sjekket der, var der ingenting annet enn passet. Prøvde tenke etter. Hvor var f.eks reiseforsikringskortet mitt? Det var òg borte!!!! Sjekket ryggsekken, håndvesken, kofferten, de to oppbevaringsboksene i kjelleren hvor jeg hadde lagt de andre reisesakene etter hjemkomst. Niks, nei, ingenting. De to kortene er og blir borte. Mulig jeg mangler fler, det aner jeg ikke, teflonhusk som jeg har.. Dèr kom iallfall Lisbeth på tur fram igjen! :)
Om turen oppfylte forventningene? Så til fulle! Og mer til. Macchu Picchu. Badinga i Titicacasjøen vil jeg aldri glemme. Men rekken av store opplevelser er lang. Naturen, menneskene, historien, den gamle kulturen, alle fornminner, lukter, smaker, stemninger, alt har gjort inntrykk.
Det eneste var at vi ikke fikk smakt på Marsvin...
 |
| Foto: Mareno |
Vi har snakket om det. Gubben og jeg. Om tur med reiseselskap, ferdig opplagt program, slik som nå. Kontra å legge opp tur på egen hånd. Men mitt behov for å ha kontroll og å vite at alt er under kontroll (i tillegg til å ta høyde for alle "normale" komplikasjoner med "Lisbeth-på-tur"), så vil det å reise på egen hånd innebære utrolig mye forarbeid.. Og arbeid underveis. Men vi har jo gjort det og. Det har jo gått høvelig greit. Iallfall ei sånn langhelg eller en liten ukestur. Og vi har hatt frihet på destinasjonen.
Men det vi også har erfart er at vi da bruker veldig lang tid på de stedene vi er. Ingen som pusher på, -nå drar vi videre! Skulle vi tatt en slik tur som denne på egen hånd, ville den enten vart i dobbelt så mange dager eller så ville vi bare fått med oss noen få av attraksjonene.. Og det er befriende å ha en reiseleder hvis noe går "galt". En som snakker språket. I dette tilfellet spansk. Et reiseselskap i ryggen.. Takk til Karl Gunnar (som "fant" oss på flyplassen i Lima og senere hjalp oss (Mareno) med minibank..) og takk til Norsk Tur! Super tur! Opplevelse for livet! :)
Neste tur? Vel, det blir en liten "sommerferiesologvarmetur" i september ilage gode venner. Og så begynner programmet å bli klart til Kinatur påsken 2017. Planen er jo at vi skal på den. Men så har jo jeg fått så lyst på turen til Vietnam og Kambodsja i november.. Med Karl Gunnar.. Men Marenos ferie for hele 2016 er fastsatt og det er ikke i november.. I tillegg blir det dyrt med to langturer i løpet av fire måneder..
Nevnte for Mareno, de kortene vi sendte. 10 stk. Ingen som har fått kort til nå.., vårt eget er heller ikke kommet. Det er laaaang tid, lenger enn det tok fra Kina. "Kanskje de hadde vært kommet hvis vi hadde hevet de i en postkasse istedenfor søppelkassen?", lurer Mareno... ? (vi postet de i en "postkasse" på et av hotellene vi bodde på, tror det var i Cusco. Kanskje frimerkene ikke var store nok? Vi kjøpte de et annet sted enn kortene.... Ok, dere som har ventet på kort, dere var iallfall ikke glemt! Vi har gjort det vi kunne :)
Hvis noen finner tekst om, eller bilder av seg selv som de ikke føler seg komfortabel med, så får dere gi beskjed så skal jeg fikse det. Men håper jeg har holdt meg innafor hva som er akseptabelt.. ?
Gi gjerne også beskjed om det er ting jeg husker feil, ting som ikke stemmer, feil sted, navn osv... så skal jeg prøve rette opp så godt jeg kan.
Da sier jeg takk for turen til alle medreisende! Det var et kjekt gjeng :) Supert å ha Facebook, så man kan holde seg ajour/ holde kontakten, hvis man vil.
Det var mørkt ute da vi kom hjem, men dagen etter så det slik ut. Noe kaldere enn vi har vært vant til ei stund, men flott vær! Greit å komme hjem også :) Nå ser vi fram til nye turer :)
Legger til noen ekstra bilder som dukket opp.. :)
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Må bare føye til litt til... For i dag kom det kort i posten... Det tok sin tid.. Ca 8 uker... Postet det på hotellet vi bodde på fra 3. til 5. mars... Kom i postkassen vår i dag... Ser ikke ut som hotellet sender post hver uke akkurat, knapt hver måned.., selv om de hadde egen postkasse for at gjestene kunne poste.. Skulle vel ikke vært så positiv i gjesteboka!
Stemplet av posten fem og ei halv uke etter at vi postet det på hotellet.. da blir det to og ei halv uke på selve postgangen, det er jo akseptabelt for postgangen :) Ikke så positivt for hotellet da...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar