Dag 3, 28. februar, Cusco og til den Hellige dal.

Dag 3, 28. februar, Cusco og til den Hellige dal.
Heldigvis ferdigpakket i går kveld/natt. Bare å putte toalettmappa i kofferten etter bruk og så sette kofferten (-e) utfor døra kl 06. Så behøver vi ikke tenke mer på de. Her blir nemlig koffertene hentet utfor døra, sjekket inn og hentet ut på flyplassene, transportert og plassert ved døra på vårt neste hotell :)

Mye å se langs veien..

Vi forlater Lima....

Landet i Cusco! Tidligere hovedstad i Peru. 3400 meter over havet. Byvåpenet er ei sol med en pumas ansikt i midten. Pumaen finnes i fjellene her, den er fredet nå og bestanden på tur opp. 

På tur til bussen. Klar for høyden, og nye og enda større opplevelser! Vi trenger kun å tenke på håndbagasjen.. Litt kjøligere og annerledes klima. Godt og vel 20 på dagen, men adskillig kaldere enn i Lima på kveld og nattestid.. og tidlig morgen fikk vi erfare.

Buss videre til hotellet.  Karl Gunnar tar et lite skråblikk... :)

Foto: Mareno

Ved ombordstiging på bussen kom selgerene løpende til... Vi fikk ut peruanske Soles i går, og nå "måtte" Mareno kjøpe seg hatt. Det resulterte i rene hatte-manien! Ikke mange som IKKE kjøpte :)

Foto: Mareno

Sånne okser som dette står på masse tak rundt om her. Alltid to stk. Og gjerne et kors, men ikke alltid. Oksene skal ialllfall beskytte, bringe lykke og hell tror jeg det var..

Vi passerer høyeste punkt mellom flyplassen og hotellet, 3800 meter.

Bussjåføren fant et sted å stoppe for tissepause, og vi fant et lite marked som guiden ikke visste om. Masse fint, men vi hadde jo bare tissepause (noen gikk på do altså), så vi gikk bare rundt og så, kjøpte ingenting. Kanskje dumt, for her var det ikke noe sånt kjøpepress, vi gikk rundt i fred og ro (for det meste iallfall). Mye fint, ikke minst i alpakka og kashmir. Alpakka finners forresten i mange kvaliteter. Alpakka, "Real" alpakka (som antakelig ikke er veldig "real"), babyalpakka (det beste, uten de lange hårene) og pure alpakka. Alpakkavarene på hotellene er de dyreste, men da er man sikret ekte vare og skikkelig god kvalitet.

Idealkvinnen her er" rund og deilig"... For å blir ekstra rund kler de seg i skjørt på skjørt med masse vidde slik at de virker bredere over hofter/bak. Og de bærer alt på ryggen i slike sjal. Varer og unger. Man ser bare en bylt, pluselig begynner det å skrike! Da ligger det en baby inni der :) Man vet aldri hva ..

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Plastposene på stang (en eller flere): Det er tegn på at serveringsstedet har inne av det lokale ølet. Tsjitsja. Det produseres, og varer bare noen dager, så flagget viser når de har :)
Flott busstur nedover dalen..

Her utnyttes det som utnyttes kan...

Og fjellene benyttes også til reklame av forskjellig slag, lages i vegetasjonen, for skoler, f.eks...

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Framme på hotellet mellom fire og fem..

Vi blir ønsket velkommen :)

  Ikke noe å si på dette rommet heller! Vårt eneste 5-stjernes hotell på turen.

Glassdører rett ut til vår egen uteplass.  

Og mye dyre- og fugleliv i området. Så mange kolibrier, både små og store, finnes 16 forskjellige sorter her, den største 21 cm lang.

Foto: Mareno

Denne greide Mareno å fange  med linsa. Riktignok ikke når den stod stille i luften, det greide bare Per Svein Liland! Og jeg har fått lov til å bruke bildet hans, så her ser vi det og :)

Foto: Per Svein Liland

Hotellet er ca ti år gammelt. Virkelig flott hotell og hotellområde. Minner litt om hotellet vi bodde på ved nasjonalparken i Sør-Afrika. (bare flodhesten som mangler). Prisene her er fra 350 Dollar, til 1200 dollar pr natt pr rom, forteller KG. Norsk Tur har nok forhandlet fram noe bedre priser tenker jeg, men det sier jo litt om standaren. Dollaren står i ca ti norske kroner nå... Altså fra 3500 nkr pr natt! Luksus vi ikke ville hatt råd til om vi skulle lagt opp turen selv og betalt ordinær pris.

Det ble suppe til lunch. Nå skal vi venne oss til høyden, drikke vann, slappe av...

Men her var jo basseng! I godt over 3000 meters høyde. SÅ høyt har jeg aldri bada før.. Ei av de andre hadde alt vært uti da jeg kom bort utpå ettermiddagen. Her var det bare å komme seg uti. Badet i halternecktopp og shorts.

Etter badingen var det tilbake til rommet og jeg "ranget" meg naken, måtte ha på tørre klær. Det hadde jeg jo i kofferten. Stod naken "på hodet" over kofferten da æ ble oppmerksom på folk som pratet, og oppdaget at det kom noen gående rett utafor vinduet vårt! Jeg skvatt til, hoppet til sides og huket meg ned bak en stol! Mareno hørte utropet mitt ("ka i faen" eller lign...) og så reaksjonen, han holdt på å le seg ihjel! :) Etterpå lo jeg og. Er jo ikke vant med innsyn, men skjønner jo nå at det kan jo være en ide å tenke på at jeg ikke er hjemme i ødemarka lenger...

Senere banket det på døra og der stod det ei dama og overrakte en sjokoladekonfekt. Har jo opplevd å finne sånt på puta andre steder, men her ble det personlig overrakt. Ny opplevelse! :)

Middag i åttetida. Vi fikk beskjed av KG på forhånd om å ikke røre serviettene. De skulle kelneren personlig plassere på fanget vårt. Vi fikk servert lama til middag og fylt potetmos! :)
 
Hadde med telys og planla kose meg ute her med litt lesestoff før jeg fant senga, men det var noe kjøligere her enn i Lima, så satt ikke ute spesiellt lenge... :)


Barbermaskinen til gubben streiket jo allerede på hotellet på Gardermoen. Dvs den viste plutselig en hengelås i displayet og nekter å starte. Fulladet som den var. Heldigvis hadde han en liten høvel med, og fikk kjøpt barberskum på flylassen, så han berget seg. I går kveld fikk han tid til å surfe litt og på You Tube fant han løsningen. Enkelt som fot i hose: bare å holde knappen inne lenge nok, husker ikke antall sekunder. Yess, det problemet ute av verden! :) Nå barberes det med maskin igjen :)

Også her toalett tilpasset MIN høyde! Kanskje ikke så rart, ser jo at veldig stor del av befolkningen her er små av vekst. Mange som er mindre enn meg. Også menn. Ikke dagligdags hjemme akkurat. Men opplevde det i Kina også, kanskje derfor jeg likte meg så godt der. Jeg kunne jo se NED på folk! ;) :)

På badet er det både badekar og dusj i taket ved siden av.. Badekaret hadde et "platå" i øverste ende på ca 20 cm (det som var igjen til veggen). Jeg skulle dusje, og ville få riktig temperatur på vannet før jeg gikk under, så jeg stod på "platået" ved siden av dusjen, og regulerte temperaturen.. Inntil jeg skled..... Boms! Ble liggende rak ut i badekaret og kjenne på alle vondtene. Oppskrapet på venstre albu og underarm og en skikkelig smell i høyre side av baken som traff badekarkanten. Der fikk jeg etterhvert (ganske fort) en gedigen blåflekk, ca ti cm i diameter. Det gikk jo heldigvis bare godt, men hadde jeg truffet litt mer forkjært, så hadde jeg vel i verste fall knekt ryggen og iallfall kunne det spøket for resten av turen... Første tanken var hva ambulansepersonellet ville tenkt om de ble tilkalt og fant meg liggende naken med knekt rygg i et tørt badekar! :) Jaja. det gikk som sagt bra. Har bilder av blåflekken, men de egner seg ikke til å legge ut... dekker jo nesten hele baken.. ;)

På tide å ta kveld tenker jeg ;)

Dag 2. 27. febr, Lima

27. februar, dag 2, bysightseeing
Stod opp til flott vær! Lokal guide i Lima er Amalia. Sjåfør på bussen er Edgar.Vi får høre mye historie underveis. Om spanjolenes herjinger i landet. Om opprinnelig byggeskikk og spanjolenes bygninger som ikke tålte jordskjelv i dette veldig aktive jordskjelvområdet.

Ikke rart at det er få eller ingen "ekte" indianere igjen i dag. Spanjolene på 15-hundretallet, utryddet de fleste i løpet av ti års tid. Effektivt. Grotesk. De drap alle menn og gutter. Bla ved å hive guttebarn til hundene :( De gjenværenede kvinnene var vel til fri forlystelse tenker jeg, iallfall hadde ikke kvinnene annet valg enn spanjoler hvis de skulle finne seg partner og få barn... Resultatet ble Mestisere, spanjol+indianer. I tillegg innførte europeerene masse sykdommer som tok livet av urbefolkningen, spesiellt kopper tok mange liv. Etterhvert er landet blitt multietnisk. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter at Peru fikk uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.

Befolkningen er nå ca 80% katolikker. Sterkt sammenblandet med tidligere lokal tro... 

Området her ved kysten er egentlig ørken. I 2013 var verste stormen her, hele 5 mm regn på ett døgn! :) Det må vannes her to ganger pr uke på sommeren, en gang pr uke på vinteren ellers blir det ørken igjen! Vann kommer jo i elver fra Andesfjellene, men akkurat nå er det lite vann pga El Ninjo.

 

Et multikulturellt samfunn med spansk som fellesspråk. De fleste er tospråklig. Arbeidsløsheten er på 9%.

Oppå ei bru vi kjører over, sitter denne jenta, som ser ut som hun har både dukken og alle sine andre eiendeler der....

Vi kjører også forbi denne "pyramiden", Huaca Pucllana, bygd av en innfødt sivilisasjon kjent som Lima-kulturen. Den ble bygd rundt år 500 som et viktig møtested for seremonielle og politiske aktiviteter for stammen. Den er laget av leire og soltørket leirstein, som er en naturlig blanding av sand, leire og vann. Leirsteinene er stablet oppå hverandre på en broket måte i et fascinerende oppsett. Som bøker i ei bokhylle, flere steder. På slutten av Limakulturens eksistens ble tempelet påbygd av Warikulturen. Bildene tatt fra bussen..

Var innom en kafè (KGs yndlingskafè?) og fikk litt å drikke. Og latteren sitter løst! Det var her Åse oppdaget at vannet på vannflasken hennes var blitt gult... Så ut som piss.. Men det gjør jo også Inka-kola, og det var det det luktet. Men hvordan "forbyttelsen" hadde skjedd lurer vi ennå på..

 Litt forskjellige kjøretøy i gatene her.. 

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Den som hadde husket hva alle hus var/er/inneholder... Disse kjørte vi forbi..

Her var vi ikke inne, tror jeg.. Guide Amalia og Karl G nederst i bildet. Vi for vår deler søker gjerne sola, mens de "innfødte" bruker paraply for å unngå den. Ja, vi er forskjellige! :)  

 Eneste kakkerlakk jeg så i Peru. Mellom to brostein. Og den var heldigvis DØD! :)

                                        Noen har plassert kunsten sin på "terrassen" sin...

Portabel slipstein (tror jeg...)

Spanjolene fjernet jo det meste av inkaenes bygninger og "stil". De malte over all inkadekorasjonen her, men etter et jordskjelv noen år tilbake, falt malingen av her og der og den opprinnelige dekoren avslørte seg. Her ser vi ei dør som fremdeles er overmalt og ei hvor de nå har fjernet all malingen slik at den igjen står som den en gang var. Litt forskjell? Tenk å male over all gullmalingen og mønster med stygg brunfarge! :( 

Også veggene var blitt overmalte, her har de fjernet en liten flekk, slik at vi kan se gullmalingen under

Klosteret med bein og biblioteket, og masse selgere utenfor. Ikke lov å ta bilder her inne, men jeg fikk sneket meg til å ta dette, uten blits selvsagt. Biblioteket skulle jeg gjerne hatt bilder fra. Det var fatntastisk. Bøker skrevet for hånd, lærinnbundet. Galleri oppe. Egen følbar stemning i det rommet.

Lunch. Her har de dekorert med lokale masker og krukker på veggen.

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Lunchen ble innledet med Peruansk drikk: Pisco Sour

Tilbake til hotellet og ettermiddagen til fri disposisjon.. Bomma visst litt, for turen jeg skrev om til kjøpesenteret Wong i går, tok vi visst denne dagen....

Solen nettopp gått ned..

Utpå kvelden sparserer vi i samlet gjeng til restauranten hvor vi skal spise middag. La Tiendecita Blanca. Drikke får vi også nok av. Får servert gratis Pisco Sour som velkomst til de fleste måltider, både lunch og middag. Det er nasjonaldrikken i Peru, lages på Piscobrennevin (grape?) og inneholder eggehvite og lime (eller sitron) og en dråpe (eller to-tre) Angostura bitter. Noen steder iskrystaller i den piska eggehviten, friskt og godt! :) Annen drikke enn vann og brus til måltidene kjøper vi selv. Ei øl koster fra 8-9 soles, ca 20-25 kr..  KG sier som hans far sa, at vi får "Skikkelig summetone" etter noen drinker :)

Tro om det ikke var her vi fikk servert hjerte fra okse. Noe jeg ikke har spist før, men det var jo faktisk ganske så godt. Bare fått god mat så langt, og riktig så lekker også. Ikke koker de i hjel grønnsakene heller!

Peru er jo kjent for potet. Landet har over 3000 sorter. Vi får etterhvert smake utallige sorter, og måter å tilberede på. Potetmos i mange forskjellige fargevarianter. Varm og også kald. Som underlag for forrett f.eks. Og fylt potetmos! Kjempegodt alt sammen :)

Tilbake på hotellet og nokså klar for senga. Imorra må vi opp tidlig og sette ut koffertene kl 06, spise frokost og avreise kl 07. Vi reiser videre, sørøstover til Cusco, en "liten" by (halv million innb.) lenger inn i landet og mye høyere opp. Ca 3200 meter. Aranwa Hotel Sacred Valley. I overgangen til regnskogen. Iallfall nokså nært, så ble betegnet som det. Klimaet er annerledes enn i Lima.

Glemte vel nevne at jeg for første gang har opplevd et toalett som er så lavt at jeg kan sitte på det og nå med hele fotbladet i golvet uten å belaste lårene.. Slipper miste blodomløpet etter noen minutter fordi belastningen på lårene blir for stor når føttene henger i løse luften.....

Man må huske på at papiret ikke skal i toalettet her. Ikke alltid like lett, men det vennes og går automatikk i det etter noen dager, har jeg erfart andre steder. Også at jeg fortsetter å hive i søppelbøtta når jeg kommer hjem :) Papiret her er uansett så tynt og fint at det omtrent går i oppløsning i hendene,.. så er vel neppe den store katastrofen om man skulle glemme bøtta en gang eller to...

Peru 2016, del 2 (hjemmefra og dag 1 av selve Peruturen, 25. og 26. febr)

25. februar, hjemmefra
Absolutt siste innspurt i pakkinga. Vi kjører hjemmefra kl 1550. Dette er hva vi reiser fra...

Har ca 3 timers kjøring til Evenes, men har beregnet tid til stopp for å spise middag på Tjeldsundkroa, 20 min før flyplassen. Ble kjøttkaker igjen. Heilnorsk mat, siden det blir ei stund til neste gang :)

Flyturen gikk greit. Ankom Gardermoen og ventet ved bagasjebåndet. Kom 76 kofferter på båndet (ja, jeg talte, uvisst av hvilken grunn, det er ikke noe jeg bruker) og så ble det stopp. Våre var ikke kommet. Selvfølgelig. Noen av de andre ventet også. Og vi ventet. Og ventet.....

Etter vel en halvtimes tid fikk vi beskjed over anlegget at det var en teknisk feil, de beklaget, men anslo at det ville ordne seg i løpet av en tyve minutters tid.. Mareno ringte hotellet for å si vi kom selv om vi ble sene, og han fikk da beskjed om at vi måtte gå en annen vei til hotellet (Radisson). Da vi endelig, etter mer enn de forventede ekstra 20 min, klokka ble faktisk 23, fikk koffertene, begynte vi på omveien.. Jeg hadde aldri funnet fram alene. Først i motsatt retning av hotellet, videre var det kronglete, mørkt, rundt et gjerde, gangvei som delte seg, over ei bro (togstasjonen under), annen inngang på hotellet.. Kom fram tilslutt. Drasse på sekker og kofferter. Må nok beregne litt bedre tid i morra tidlig enn planlagt..

Sjekket inn, opp på rommet med koffertene, snu seg og ned i baren for ei øl til kvelds. Fy f... den var god! (og dyr, men det er ei annen sak). Overhodet ikke trøtt da jeg la meg, så det ble lesing på senga frem til 0130. "Analfabeten som kunne regne" av Jonas Jonasson. Underholdende! :) Han skriver morsomt. Reiselektyren min er sjeldent noe annet enn krim eller humor. Klokka står på alarm 0345, vi har tidlig fly....

26. februar, avreise fra Norge (dag 1 i programmet)
Opp i svinotta.Vi har jo reist til Schipool med førsteflyet et par ganger før og det var samme gate denne gangen. Sånt liker jeg. Blir ikke problematisk før de plutselig endrer på det...

Men først var det innsjekking. Som en gang tidligere ville ikke maskinen ta refnr, men passet fungerte da jeg kom på å prøve dèt. Tok dette bildet, men registrerte kun at vi hadde seter ilag på siste flyvning (ellers kunne jeg jo prøvd å få byttet).. Eller mulig jeg bare sjekket at setene var ved siden av hverandre (E og F), ikke radnummeret...

Ja, jeg vet ikke om jeg i det hele tatt fikk med meg at begge flyvningene var på samme innsjekking, så jeg kunne glatt hevet ombordstigningskortet på Schipool. Oppdaget da vi kom på flyet at vi jo skulle sitte på hver vår rekke. Heldigvis var det noen andre som og gjorde det. På samme rekkene, og de skulle også til Peru. Samme tur som oss. Utrolig! Det ble bytting av seter og vi fikk alle sitte ilage den vi reiste ilage. OK, alt vel så langt! Nå har vi også "peiling" på hvem to av de vi skal på tur ilage er :)

Som det står her så kan det tolkes som at Schipool-Lima bare er seks og en halv times reise, men siden Lima ligger seks timer BAK oss, så er den reisa på nesten 13 timer. Fra Gardermoen med flybytte blir det seks timer til.. Og vi kom i tillegg helt fra Nordnorge..dagen før.. Litt av ei reise egentlig.. Glad jeg ikke tenkte for mye på akkurat dèt under planlegginga! ;)

Joda, gikk faktisk greit å finne veien på Schipool, selv uten reiseleder. Jeg hadde også fremdeles ombordstigningskortet, så alt vel så langt. Og ved gaten traff vi på det to damene igjen. Kjekt.

Flyr videre til Lima. Jeg HATER jo å måtte på do på fly. Så det lot jeg være. Ble 14-15 timer uten do, da er det greit å ha høvelig selskapsblære. Kan holde hardt i blant likevel, man drikker jo en del på en sånn flytur.. Kaffe, vin, vann, juice, vin, vann.. osv. Var forøvrig ikke opp av setet i annet ærend heller. Men prøvde strekke ut føttene og drive litt "fotgymnastikk" underveis...

Som til USA måtte papirer fylles ut underveis. 

Almost there!

Da landing nærmet seg skulle skoene på igjen. Det viste seg å ikke være så enkelt.. Skoene hadde visst krympet! :) Hadde selvfølgelig ikke husket støttestrømpene (som jeg egentlig bare syntes var noe tull å ha med) og føttene var altså så hovnet at jeg måtte kjempe for å få på skoene. Ok, får prøve huske strømpene neste gang :)

Ankomst Lima. Bare å finne et do nå ja. Bingo! Bildet tatt fra INNSIDEN! :)

Her skulle vår reiseleder Karl Gunnar ta imot oss. Hadde jo sett bilde av han på siden til Norsk Tur, i tillegg hadde jeg lett han opp på Facebook, så var ganske sikker på at jeg skulle kjenne han igjen ut fra bilder. Dessuten regna jeg med at han ville ha skilt med Norsk Tur. Piece of cake regnet jeg med.... men....  Lisbeth på tur selvfølgelig... Det innhenter meg som oftest når jeg minst venter det...

Etter å ha fått begge koffertene, noe som tok sin tid, var det nemlig videre for å finne reiseselskapet vårt og KG. Damene vi visste vi skulle på tur ilage var allerede gått, så vi hadde ingen å følge etter. I ankomsthallen kunne vi ikke finne noen som lignet på Karl Gunnar, ingen med skilt "Norsk Tur" og heller ikke de to damene "våre"...  Andre skilt var det derimot nok av. Både med egenavn og med reiseselskapsnavn.. Vi gikk lenge (iallfall føltes det sånn) rundt der inne, lette etter "våre".. Mareno var utenfor og lette etter bussen, men stod visst ingen i nærheten.. Jeg kjente panikken nærme seg.... Hvor hadde jeg noe nummer vi kunne ringe? Hva het hotellet vi skulle til? Jeg husket ingenting, eller hvor jeg hadde noenting. Mareno er flinkere til å beholde roen, men han blir lett irritert når han merker at jeg har mistet min... (vil han nok neppe innrømme, men sånn er det altså, iallfall i blant :) )

Men SÅ, plutselig! Der kommer Karl Gunnar imot oss med et stort smil! FOR en lettelse!! Alle de andre var forlengst på plass i bussen. Slik jeg forstod det etterpå, så hadde han som skulle telle oss (en annen enn KG) antakelig talt to andre enn oss, og trodde at alle var kommet. Dermed gikk alle de andre til bussen og vi fant ingen som ventet på oss. Men vi ble altså ikke helt akterutseilt denne gangen. KG fant oss og viste vei til bussen mens praten gikk. Vi er 23 stk på turen inklusive KG. Passelig tenker jeg. Og, OK, nå har vi allerede brukt opp "kvota" vår for å komme sist! Bare å passe tiden heretter...


Med (som vanlig) forbehold om faktiske feil, uregelmessigheter, unøyaktigheter, overdrivelser, underdrivelser, dårlig geografi- og historiekunnskap og elendig hukommelse, fortsetter jeg "min versjon" av Peruturen. Håper dog at det blir så nært opp til sannheten som mulig :) Det er lov å gi tilbakemeldinger hvis dere føler for det... enten det er ros eller ris. Eller rettelser :)

Lima, hovedstaden i Peru, 9,7 millioner innbyggere. 37 mill i hele Peru. KG guidet på tur med bussen til hotellet og fortalte at været her hadde vært helt "kokeliko" den siste tiden, pga El Ninjo. Mer enn 30 grader i over to måneder. Og vi er vel ennå i regntiden. Lima ligger i ørkenområde, men det er veldig fuktig luft pga havet. Stillehavet. Det ligger som oftest dis over hele byen, mye av det er forurensning. 70% av Amasonas ligger i Peru.

Trafikken er forferdelig. Peru er ei gullgruve, har all verdens rikdommer, mineraler av alle slag. Men som KG sier (at noen andre har sagt, men hvem har jeg glemt!): De sitter på ei gullkiste og tigger! Tross alt skjer det liiit med trafikken, bla prøver de å få i gang statlig transportnett, busser og sånt... Temperaturen i havet er ikke høy her, 12-13 grader, men i år har den vært oppe i 21, det er unormalt.

Vi skal bo i Miraflores, den mest fornemme bydelen, oppe på klippen. Ankomst hotellet (litt over midt på dagen, Peruansk tid, kveld hjemme) og fikk rom nr 808.

Ikke verst? Er dette representativt for standaren på resten av turen så kan man i all fall ikke klage ;) (Og til Jørgen: Her er det HEL seng, hel madrass, hel dyne, ingen madrasser eller senger som sklir fra hverandre!!! Ingen behov for skistropper nei!)

Utenom bildet er det dobbelt skap, men både stang og skuffer og safe. Og badet har bla badekar med vannmassasje.

Nydelig vær i Lima. Ettermiddagen til fri disposisjon, felles middag på kvelden. KG hadde fortalt masse på bussen. Bla om hvor vi kunne gå på ettermiddagen. Det ble til at Gubben og jeg gikk en tur på egen hånd til et mindre kjøpesenter (Wong) og handlet litt. Fin spasertur, bla over ei fin bro over ei lita elv. Utvalget på denne dagligvarebutikken var det ingenting å si på. Butikken lignet mye på vår Coop OBS. Her er godt utvalg i det meste... bla tannkrem...De andre butikkene i senteret overså vi glatt! Seriøst altså!

Inngangen til hotellet,  Hotel Josè Antonio, Lima

Senere var det felles middag på hotellet, og vi begynner kjenne igjen noen ansikter og et par navn... Virker som et trivelig gjeng! Så tar vi "tidlig" kveld, nokså utslått etter ei kjempelang reise, mye info og vi skal relativt tidlig opp i morgen... Da står bysightseeing i Lima på programmet, både med buss og til fots..

Kveldsstemning sett fra hotellrommet

Flere episoder kommer..... etterhvert.... :)