Kina 2015, dag 11

Dag 11. Søndag 6. april.


Buss til Den kinesiske mur. Har vært der en gang før, men gleder meg likevel. Kjenner forventningene i magen.

En som har vært uheldig... Lasset bikka over.. Ikke så rart at sånt skjer, så høye og overlessa lass disse kineserene kjører med på hengere, lasteplan og sykler...

 Vi nærmer oss. Deler av muren til venstre i bildet..

Vi går opp et litt annet sted enn på forrige tur. Det bygges mer og mer, for å kunne ta imot fler og fler turister. Det trengs parkering, toaletter, butikker, mmm. Ganske så "folksomt" noen steder på Muren, det ser vi her

Gjenget klar for The Great Wall! Har lagt dette bildet ut i fullstørrelse så det er bare å forstørre opp (klikk i bildet et par gang) hvis dere vil se det bedre.. 

Beskjed før vi går: 

Vi gikk de bratteste bakkene også denne gangen. Ingen ville gå andre veien siden det ble sagt at den passet best for pensjonister... Var visst ingen som ville vedkjenne seg å være det ;)  Men i vårt gjeng var det iallfall bare spreke pensjonister, så det gikk bare godt. Noen spøkte med at det var røykerne som snudde først... men også noen av de holdt ut ganske så langt.

Rita og Unni

 Her er det bratt! Bare èn av de bratte bakkene! Hjelper med ei hånd på kneet!

 

Vel oppe DENNE bakken! Lettelse! Hehe :)

Vi gikk lenger denne gangen enn sist. Helt til siste tårnet som turistene fikk/kunne gå til her. Ikke hele muren er åpen for "publikum". Tror det var til tårn 14 eller 15... Men husker ikke helt...

 Litt fotografering..

Og litt til...

Mange som vil sette sitt "preg" på muren. Ikke godt å vite hvor gamle disse er.. Noen er eldre enn andre, vil jeg tro..

Kinerserene vil tydeligvis ikke ha oss opp i tårnene. Trappetrinnene er fjernet :)

Mareno bruker kikkerten flittig! 

Blir færre og færre mennesker jo lenger vi kommer fra utgangspunktet.. 

Og for de som fremdeles tror på den gamle påstanden at muren (som det eneste menneskeskapte) kan sees fra verdensrommet: Det kan den IKKE! Ikke med det blotte øye! Muren strekker seg flere tusen kilometer på tvers av det nordlige Kina. Men den er for smal og bygget av materialer for å gå i ett med landskapet rundt, så det er ikke mulig å få øye på den fra verdensommet. Når det er sagt, så vet man at muren er synlig på høyoppløste bilder fotografert med lang brennvidde. Men med slik teknologisk hjelp er det ikke bare det kinesiske underverket man kan se, så da holder ikke den gamle påstanden mål.
 
Mye lettere å gå NED igjen! Iallfall for mine føtter! :)  Mitt vonde tåledd får hvile, slipper bøye foten for hvert steg :) Og leggmusklene får hvile seg litt, så krampetendensene forsvinner..

Så greide jeg på uforståelig vis å "miste" bildene jeg tok med mobilen på muren. Tok heldigvis også bilder (de fleste) med kamera. Men mobilbildene var for det meste selfier jeg tenkte som profilbilde, og de inneholdt jo også muren i bakgrunnen, og der var noen andre mur-bilder også.. Trasig. Og som alltid, sånn i ettertid, så huskes sånne bilder som så veeeeldig bra! ;) Har litt vondt for å la være å ergre meg over den tabben... Ikke mulig å gjenopprette heller, for de kom aldri over på maskinen min, og de er forlatt mobilen..  Jeg burde vel lastet de opp til "skyen" etterhvert, men hadde ikke tjenesten på i Kina, og den forble av... Jeg som alltid ler av alle som har fått ødelagt mobilen og etterlyser nr..   - "Tar ikke folk backup? Hallo! Dèt gjør jo selv jeg!" Ja, av alt annet enn bildene.... :(

Mareno tok dette av meg, men her er jo muren i bakgrunnen blitt så uklar.. None ganger tror det er like greit å ta mobilbilder som å bruke disse dyre digre kameraene.. ;)

Da vi kom ned fra Muren, var vi inne en tur i butikken/kafeen ved inngangen. Fikk oss en kopp kaffe, og kunne handle souvernirer de som ville.

Angret litt på at jeg ikke kjøpte sånn kinesisk kuleramme. Men jeg kan jo ikke regne med de... Randi kan. Kunne jo fått henne til å lære meg..men tror jeg er for gammel for "skolebenken" :)

Da vi kom ut igjen spilte de vestlig musikk over høyttalerene, og danserene i gjenget fikk selvfølgelig trigget dansefoten. Vi hadde det moro og kineserene som så på hadde det også moro, tydeligvis. Det ble noen danser, men så måtte vi videre. (Videoen under sees nok best ved å klikke på denne linken og velge se i HD)

Etter å ha spist lunch var vi innom dette porselensutsalget. Masse vakre ting. Fantastisk håndtverk på disse vasene. Jeg er ikke så begeistret for sånne kinesiske motiver, så kjøpte et par mini-vaser helt uten dekor istedenfor.

Hvilket dyreår er DU født i? Jeg er født i Grisens år.

Mind your head...

  Mind your head... Joda, det er enkelte nokså åpenbare fordeler med å være lita :)

Videre til te-smaking. Vi fikk smake forskjellige sorter. Og blek fortalt forskjellig terelatert... :)

Der kunne vi også handle te og teserviser og annet tilbehør. Forrige tur kjøpte vi ingenting her. Men denne gangen handlet Mareno te og også en tekopp som forvandlet bilde når den ble fylt med varm te... Fra drage til den kinesiske mur. Jeg er begynt å lage meg ingefærte etter at vi kom hjem. Skjærer fersk ingefær i biter og har i teholderen, heller på varmt vann og lar stå og trekke ei tid. Tilsetter litt honning og nyter! Tenker meg tilbake til det hotellet der de hadde ingefærte i lobbyen :)

Ei av oss (heldigvis ikke jeg, merkelig..) var uheldig og rev ned og knuste ei porselensskje som hørte til en tekopp. Det ble mye styr, men jeg tror det endte med at hun kjøpte både koppen og skjeen.. muligens fikk hun halv pris.. jeg husker ikke..

Noe av det man kunne kjøpe her....

 

Så til Silkemarkedet. Pruteplassen. Noe som ikke ligger for meg. Definitivt IKKE! Jeg pruter ikke! Jeg vil gå i fred og se på ting. Og ha mulighet til å spørre hvis jeg trenger hjelp. Her er det motsatt. Man blir stadig vekk "hanket inn" bare man kaster et blikk på ett eller annet.Og da SKAL det prutes. DVS man må ABSOLUTT IKKE foreslå en pris, hvis man ikke allerede har bestemt seg for å kjøpe. Pruter/forhandler man, og så ikke kjøper, så er hundre og halv ett ute! Utrolig hvor rasende disse selgerene kan bli. Vel, jeg pruter ikke, sier NEI og stikker av fortere enn svint, handler ikke på sånne steder (da må Mareno trø til og prute for meg isåfall), så meg blir de ikke så sint på :)

Per Arild var i "diskusjon" om en ryggsekk... Den "andre part" var ikke særlig hyggelig... Per Arild kommenterte høyt og tydelig på norsk (moro for oss nordmenn): Hvis du hadde smilt så kanskje jeg hadde ville handle med deg!  :) Det ble ikke noe av den handelen :)

Var også skjedd forandringer her siden sist. Alle bodene (der de solgte kofferter, vesker truser og div) var nå blitt avdelt i små rom. Sist var det knapt skillevegger, og iallfall ikke frontvegger. I etasjene oppover, hadde de ordentlige butikker. NO BARGING stod det på de. Merker som er svindyre i Norge og som også var dyre her... Sånn 4000 for ei herreskjorte... :( Ble ikke handling på gubben og meg her. Men noen prutet ned prisen på ett og annet de kjøpte og andre "spurte" på Ekte Rolexklokker... Sånne som starter på 70 000. :) Ble ikke noe kjøp av det da.

Middag

Vi kjører tilbake til hotellet. Det er blitt mørkt.. 

Dali fortsetter å prate norsk: "Takk for i dag, sove godt norske venner! Takk, jeg liker deg, jeg liker Norge. I morgen er tirsdag. Jeg vil gjerne reise til Norge, med toget, med bil".

Også i kveld møtes vi noen stk nede i lobby/baren. Ikke så lenge, man blir trett etter en hel dag spekket med opplevelser. Men fler enn i går, og minst like trivelig. Tror ikke alle kom med på bildene, men her er noen iallfall  :)

Edle

Unni og Gregar

Arne og Turid

 Line

 

 Tron, Randi og Johan

Mareno og Arne

Per Arild

Bare èn dag igjen her i byen... Best å være uthvilt til i morgen! Vi tar kveld :)

Kina 2015, dag 10

Dag 10. Lørdag 5. april.
Skulle egentlig begynne med å fortelle om Per Arilds hendelser i løpet av natten. Syntes historien var fornøyelig! Men jeg husker ikke godt nok til å gjenfortelle, så han har lovet å skrive ned hendelsesforløpet sånn noenlunde og sende meg... (hint-hint, Per Arild, raska på!). Inntil videre får her stå tomt da...

Har fått historien, skrevet av Per Arild himself! Fornøyelig! Kommer her:

Per Arild Gjerde 26.6.2015

Beijing hotellet, et aldeles utmerket hotell .....

Rommet var stort nok for meg, og det hadde alt! Senga var ”stor nok”, et digert skrivebord, en flott sofagruppe, og - selfølgelig aircondtion og kjøleskap. Bra, men....  Temperaturen på rommet var 28 grader, så jeg justerte ned termostaten til 20, men intet skjedde, like lunka luft strømmet ut av ventilene. Selv om det var sent på kveld, tok  jeg turen ned til resepsjonen, som lovte å gjøre noe med det ganske straks. Og fem minutter senere banket det på døren. En definitivt ikke villt begeistret housekeeper kom inn, - og uten å si et ord, gikk hun bort til vindusrekka, åpnet balkongdøra ut til min 20 cm brede balkong og Beijings gatestøy, satte en sofastol inn til døra. Det burde være aircondition god nok mente nok den "smørblide" - og forsvant uten et ord...

Jaja.... Utpakking fortsatte.....

Jeg hadde med en bestillingsgave til vår sjefsguide Dali, kaviar og brunost fra Norge. Dette  skulle overleveres til ham siste dagen før hjemreise. Kjøleskapet var derfor viktig for meg, jeg åpnet det og konstaterte at det var varmt, selv om motoren gikk.... Jeg kontaktet resepsjonen igjen og ikke lenge etter banket det på døren og den "smørblide" kom inn, konstaterte at det var varmt. Klokken var over midnatt og jeg fortalte henne på min utmerkede engelsk med kinesisk aksent, at det var greit som det var og at det nok ble kaldere etterhvert.... Hun forlot rommet uten et ord og jeg gikk til sengs i min 2,5x2,5 m store seng hvor nok en av stjernene i det amerikanske basketball-laget hadde sovet under OL i 2008. Jeg var nesten sovnet, da det banket på døren igjen.... Den gikk opp og den "smørblide" kom marsjerende inn fulgt av en svær kar bærende  på et kjøleskap. Jeg prøvde igjen å fortelle dem at jeg satte pris på servicen, men at det strengt tatt ikke var nødvendig midt på natten.... Men de fortsatte med sitt ærend. Det varme kjøleskapet ble tømt, og etter en del demontering av omsluttende skap, ble et nytt kjøleskap installert. Det virket! Jeg takket og bukket og de forsvant ut som skygger på en overskyet dag..... Godt, tenkte jeg og fikk meg noen få timers søvn. 

Da jeg våknet neste morgen var kjøleskapet varmt..... men motoren gikk...

Ja ja, en skjebne verre enn dette for kaviar og brunost kunne knapt tenkes, og jeg gikk for å spise frokost – kanskje noen på kjøkkenet kunne låne meg litt plass i et kjøleskap...

På vei ut av rommet, tar jeg nøkkelkortet ut av hovedbryteren... Hmm.. det ble merkelig stille i rommet, kjøleskapmotoren stoppet.... Merkelig, men nøkkelkortet sto i om natten? Jeg gikk tilbake til senga og konstaterte etter litt testing at lysbryteren ved senga var koblet i parallell med hovedbryter ved døra, alt i rommet av elektrisk utstyr sluknet når lyset ble slukket... også kjøleskapet .... Duverden

Et "dummy" nøkkelkort ble installert i hovedbryteren - og jeg gikk til frokosten, full av ny viten, og lurte på hvordan jeg skulle fortelle dette til resepsjonen som nok også ville fortelle den "smørblide" om hvorfor kjøleskapet på 1107 ikke virket.... 

Temperaturen på rommet kom aldri under 28 grader de dagene vi bodde der, jeg hadde ikke hjerte til å gå videre med det.... 

Takk til Per Arild!



Ja, nå er vi i Beijing. Dalis hjemby. Vel 20 millioner innbyggere. Ca 8 millioner i selve bykjernen. Her er det Dali som er både lokalguide og nasjonalguide. Han skulle egentlig bli jernbaneingeniør, men endte opp som guide. Som guidet norske journalister og det norske kvinnehåndball-laget under OL i 2008. Som da sikret seg mange titalls (eller var det hundretalls?) norske flagg!! I alle størrelser. Som blir flinkere og flinkere i norsk: Denne vai mine norske venner, inn i bussen! Kom og spise! Kinesiske mor (mur)! Jai liker deg!

I går kveld fikk vi beskjed om å møte "hal aute" (halv åtte) på bussen i dag. Han lærer via kurs på nettet, men sier at "norske korset (kurset) er sjedeli!" Han "mener" at kinesisk er lett å lære, "beviset"  er jo de utallige millioner (milliarder) som snakker det, mens det er så få som har lært seg norsk! ;) :) Dali har iallfall lært seg mange nye ord siden sist. Bokstaven R er vanskelig for kineserene å uttale.

Høyhus, blokker, er det nok av i storbyene i Kina. Og blir fler og fler. Hutongene i Beijing jevnes med jorda og mange og store blokker overtar. Folk får erstatning fra staten for Hutonghusene, slik at de kan flytte inn i de nye blokkene. Naboskapet blir nok noe helt annet, og mange sliter med den nye måten å bo på.. Vet ikke om staten også dekker aircondition, men ser ut som de fleste har det... Jeg synes disse "vortene" på veggen ser like fæl ut her som hjemme. Nei, synes egentlig de ser verre ut hjemme. På eneboliger. For ikke å snakke om INNE i husene... Iallfall når de plasseres OPPE på veggen! Jeg skal ALDRI ha noe varmepumpe/aircondition i mitt hus! Iallfall ikke så lenge de er sånne iøyefallende installasjoner. Før skal jeg heller fryse!:(  (krysser fingre for at Eswaen i golv og tak holder mi tid...)

I Ritanparken fikk vi oppleve kinesisk allsang.. Kameraet mitt tuller med fokus når jeg filmer og zoomer, så jeg legger heller ut link til Johans video på Youtube.. her.. Kinesisk allsang 
Her er bilde fra opplevelsen. Dirigenten/forsangeren i fokus..

Foto: Mareno

Kineserene er nok mye flinkere enn oss til å benytte tiden til gammeldagse sysler slik som kortspill, brettspill, handarbeid og lignende.

Våren er ei fin tid, også i Kina :)

Foto: Mareno

Joda, kineserene liker å pynte seg... Matchende veske og sko.. Ikke sko for mine giktiske føtter det her ;)

Himmelens tempel fra 1420. Konstruert i tre, etter sigende uten en eneste spiker. Hvem sier at man ikke ser himmelen for smog i Beijing? ;)  (nå er det vår og varmt, så intet behov for ved-/kullfyring til oppvarming)

Foto: Mareno

Er jo blitt så glad i disse to. Som har et unikt vennskap. Noe vi andre nyter godt av. Gleder meg til ny tur med Dali og Per Arild om to-tre år! :)

Foto: Mareno

 Superguide Dali! :)

Enda ei brudeparfotografering

På denne plassen "annonserer" folk etter passende ektefeller til sine barn, barnebarn, nieser, nevøer osv... De legger ut "annonser" med beskrivelser av vedkommende slektning og ønskene de har for partner. Det er viktig at de unge blir gift. De "eldre" annonserer og samtaler og prøver finne "match" til sine unge slektninger. Så håper de på full klaff! :)

Her er to eldre tydeligvis i "forhandlinger" :) om hvorvidt deres respektive passer ihop. Kanskje få i stand et møte?

Her danser kineserene SWING!!

Og her tok jeg imot invitten til å danse med denne kinesere. Finns en video (eller kanskje fler..?) av "seansen", men ikke i mitt eie..

Foto: Mareno

Silkefabrikken. Her fortelles om prossessen fra kokong til silke..

Foto: Mareno

Og om enkle og doble kokonger. Vi fikk med oss hver vår, de som ville.. Den store inneholder to silkeormer. De med kun èn er avlange og mindre. Det er absolutt flest av de enkle. Når man rister på de så hører man at det er noe hardt (dødt) inni, det blir en sånn "hul" lyd. Man kan se tråden rundt konkongen. Dvs alt man ser er jo tråd, men ikke så lett å skjønne ved første øyekast. Nesten en kilometer tråd på den største, det er ganske imponerende. Men tråden er tynn-tynn-tynn, og spunnet ganske så kompakt. Løsner litt på yttersiden når de blir "handsamet" mye med.. se bildet

 
Wikipedia sier:
Silkeorm (Bombyx mori) er ein nattsvermar kjend for larven sin, som produserer naturleg silke. Silkeormader er dermed svært viktige økonomisk. Ein silkeorm et berre lauvet frå morbærtre. Dei stammar frå nordre Kina.

Silkeormlarve i eit morbærtre.

Silkeormen har fått namnet sitt fordi han spinn kokongen sin av råsilke. Kokongen er laga av ein samanhengande tråd av råsilke som er mellom 300 og 900 meter lang.
Silkeormar har god appetitt og et morbærlauv både dag og natt. Difor veks dei òg veldig fort. Når fargen på hovudet deira vert mørkare tyder det at det er tid for å skifte skinn. Når dei har skifta skinn fire gongar får dei ein meir gulaktig farge og skinnet deira blir mindre. Dette er teikn på at dei snart vil dekke seg sjølve med ein kokong av silke.

Utvaksen silkeorm på kokong.

Om larven et seg ut av kokongen sin på naturleg vis vert trådane forkorta og dermed av mindre verdi. For å forhindre dette vert kokongane lagt i kokandevatn, som drep larven men gjer det lettare å nøste opp kokongen. Sjølve larven vert ofte eten opp. Wikipedia-sitat slutt! De to små bildene til høyre er også fra Wikipedia.



På fabrikken har de silkeormer på sprit i alle stadier for å vise syklusen. Her fullt utvoksen som silkenattsvermer. 

  
Vi kjøpte jo silkedyner sist vi var i Kina, for 4 år siden. Da kjøpte vi sommerdyner og helårsdyner. Jeg ELSKER silkedyner! Nå ville jeg ha to dyner til. De tykkeste som er å få. Helårsdynene vi kjøpte sist var 200X140 og veide 2,0 kg hver. Nå kjøpte vi to til i samme størrelse, men 2,5 kg hver. Bare synd at det nå er flere måneder til vinteren! ;) Helårsdynene får holde inntil videre. Sommerdynene synes jeg er i tynneste laget, så på vinteren utgjør de ei gjeste-vinterdyne ved at de er knyttet sammen i hjørnene og ligger dobbel i dynetrekket :)

Hver dyne består av 50-70 lag med silke. Her kan dere se hvordan lagene legges og høre mer om det: Johans film Fortelleren supplerer med norske ord til kinesisk. Vi bruker ikke silkeputene vi kjøpte sist, vi foretrekker puter i memoryskum.

Sengetøysett (laken, dyne- og putetrekk) i silke vurderte vi ikke denne gangen. Kjøpte to sett sist, og de har vært på dynene kun èn gang. Nå tilbringer de (førtids-) pensjonisttilværelsen på øverste hylle i et skap.. Likte ikke at de "klistret" seg til kroppen, og at hard hud (på hælene f.eks) formelig "hekter" seg fast! Skjeggstubber er heller ikke snill med silken... Nei, vi holder oss til Høies fantastiske (sateng-) sengetøy.

Etter at dynene var kjøpt, gikk vi videre inn i salgslokalene der de selger div silke- og Kashmirprodukter. Mareno fant seg ikke skikkelig silkeskjorte eller kashmirgenser, de var så vide i fasongen alle. Minnet mye om 80-tallet. Jeg kjøpte meg to kashmir strikkejakker og en tynn kashmirgenser! Dyre, men så deilige og jeg vet jo at det er skikkelig kvalitet. Samme som den jakken jeg kjøpte sist, men som jeg glemte igjen i Las Palmas i fjor. Silkefabrikken ble nok største "lommepenge-sluket" også på denne Kinarturen! :( Men denne gangen avstedkom ikke handelen så mye "besvær" som sist :)

Litt mat igjen. Mat "må" man jo ha! Lunch. Bla kinesiske vårruller, som i Kina er bedre enn kinesiske vårruller alle andre steder! :)

Rita liker maten! :) 

Så til den Himmelske freds plass. Der var vi også sist gang.

Mao (den kinesiske Mao, ikke forkortelse for Mareno) er ikke glemt. Han er fremdeles tilstede både her og der :)  Her ved inngangen til Den forbudte by, bak Den himmelske freds plass.

Den forbudte by. Står på UNESCOs Verdensarvliste. Uendelig stort. Over 9000 rom og haller... Storslåtte bygninger. Nesten tusen (mer enn 980) i alt. Mye marmor, som i sin tid ble hentet ikke langt fra Beijing. Er nå under restaurering, ikke helt uten innsigelser.. I større grad enn hva vi er vant til, er kineserne villige til å erstatte gammelt med nytt.. UNESCO er ikke udelt begeistret..Vi rakk selvfølgelig ikke å se mer enn en liten brøkdel.
 
Her ser vi noe som ikke er "oppfarget", og til høyre noe som er "restaurert".. 

 Utrolige detaljer, de gjorde seg flid noen hundre år tilbake i tid..

Denne karen kunne snakke. Når Dali sa Ni Hao (god dag) til han så svarte han med det samme.Klart og tydelig! :)

Så ble det en spasertur rundt i en av de gamle hutongene som ennå gjenstår.

Her er det mange og trange gater, små portrom, koselige inngenger. Men dette er under oppussing virker det som, så antakelig skal denne hutongen bevares, kanskje pga turismen..

Så var det middag.  Ser ut som små mark dette her, men det er nok bare kjøttdeig.. god den, spises på noen "ark" som ikke smaker noe særlig. Mest papir kanskje.. ;)

Disse kjøttbollene var også gode, og ble enda bedre når de ble rullet i krydderet i skålen ved siden av :)

"Hete" sukkererter! Det røde er nok chila, ja! :)

Disse kjøttbollene er så store at de ble delt i to før servering. De små var bedre, men sausen til disse var god.

Tilbake på hotellet tar vi som fremdeles har lyst å være sosial ei samling i baren/lobbyen.. Ikke så lenge, men ei trivelig stund ble det.

I morgen er en ny dag :)