Jordan, dag 4, mandag 20. mars. Jerash

Dag 4, til Jerash

Det ser ut til å bli en regnfull dag... Jeg har ikke med regnjakke hjemmefra, Mareno har vært mer forutseende der..

Men ok, da må man finne løsninger! En Laundrypose fra skapet på hotellet blir til poncho og en plastpose Mareno hadde blir til hette. Når bussen er parkert er det ut i tåkehavet. Man ser ikke veldig langt her nå...

Mens vi venter på billetter og div for å entre området til Ajoun Castle, øker nedbøren. Det formelig PLASKER ned.. Jeg biter i det sure eplet og kjøper paraply av en av selgerene her. De har selvfølgelig paraplyer for salg når det regner!😀Vil tro at slike dager er nokså innbringende! Betalte 7 JD (ca 105 nkr) for en liten pikeparaply av dårlig kvalitet. Noen av paraplyene så brukte ut, slitt i spissen. Og én hadde en knekt spile! 

Disse regnbueparaplyene var det flere som kjøpte, den er jo super når man er to. Jeg syntes den ble alt for stor (og Mareno har jo regnjakke med hette) for jeg må jo drasse på den hele dagen enten jeg er ute eller inne eller i bussen..

 

Så er vi klare til å gå/springe!

Skal inn i denne festningen fra 1100-hundretallet. Fikk ikke med riktig all tekst nederst til høyre.. :(

Vi entrer festningen. Ajoun Castle.

Mareno lurer på å ta med seg ei kanonkule som suovernier... Kulene er i forskjellig størrelse, tenker at de største iallfall må være vanskelig for én mann å få på plass i en kanon... 

(Foto: Mareno)

Min "flotte" nye paraply foran et av skyteskårene

 Meg selv her.. (Foto: Mareno)

De noe større åpningene, slike som jeg lett kunne klart å smyge meg ut gjennom, er sperret med gitter. Nokså opplagt at det er lurt da ;)  

Vi får se kjøkkenet (med avtrekk) og lager og div. Her skulle folk kunne bo i uker- og månedsvis hvis/når de ble beleiret, så det var viktig å ha (nok) mat. 

Ute er det fremdeles tåke og regn.. (Foto: Mareno)

Så fortsetter vi turen. Kjører i vel en halvtime til dit vi skal spise lunch. 

Her blir man sulten enten man vil eller ikke, alt før man går inn. Her står de nemlig utenfor inngangen og steker disse kjempegode brødene, og de dufter minst like godt som de smaker. (Foto: Mareno)

 Ja, disse karene kan sitt håndverk! Men fikk ikke film av hvordan de håndterte leivene FØR steking. Dét var skikkelig profft! :)

 

Vi går inn og får oss mat. Husker ikke hva jeg spiste til lunch, men her er iallfall litt dessert! Det var nok buffét.

 

Så skal vi videre. Nå for å se på ruiner. Romerske ruiner. Ja, må bare innrømme at jeg er dårlig på å huske historie og historiske begivenheter. Men synes det er interessant å se på hva de klarte å bygge for tusener av år tilbake. Tenke på hvordan de levde.. Utrolig hvilke byggverk de fikk til. Men som med den kinesiske mur, så gikk det sikkert med noen (enormt mange) liv underveis.. Akkurat som i dag så går storhet/rikdom på bekostning av så mange andre.. Veldig rikdom til noen må gi fattigdom til (mange!) andre.

En som vil selge regnponcho til Mareno! Vel, regnet er over, mulig det er derfor han bare vil ha 5 jd pr stk.. og Mareno har jo uansett regnjakke! 

Ja, regnet er over. Men det har jo regnet. Høljet ned. Nå er det faktisk opphold! Dog litt av en balanseøvelse å kunne komme seg gjennom åpningen her og inn på området vi skal besøke... 

 

Her er oversikt over området.

 

Hadrianporten. Den midterste av de tre buegangene, lagt nøyaktig nord-sør, er 10,80 m høy og 5,70 m bred, de to sidebuene er hver 5,20 m høye og ca. 2,70 m brede.

En livskraftig plante har slått rot i en sprekk mellom steinene i denne muren.

Andre vokser (vilt) på bakken nedenfor.. 

Vi er fremme på første stopp her inne på området. Det ovale forum. Et offentlig ovalt "torg" som er 90 meter langt og 80 meter bredt. En utforming som er veldig sjelden i gamle romerske bygg/ruiner. Plassen er omkranset av 56 søyler. Dette offentlige torget ble bygget rundt 130 e.Kr. Opprinnelige joniske søyler fra slutten av 1. århundre e.Kr ble erstattet med denne imponerende korintiske søylegangen i løpet av det 2. århundre. På denne tiden hadde den også to altere i midten. I dag er plassen belagt med store kalksteinsblokker. Oval Forum var arena for sosiale og politiske aktiviteter. Folkemøter, markeder mmm.

 

Her ser vi Den ovale plass på litt avstand. Og Cardo Maximusgaten som går ut til venstre i bildet.

 

 Enda bedre oversikt over området her da: 

Ok. Videre på vår vandring. Lurer på hva dette er for slags tre? Har jo Plant app, men noen andre kom oss i forkjøpet! Pepper! Sjekker. Ja, det er det! Ja, vi kjøpte jo masse pepper i Vietnam (eller var det Kambodia?), men det vokser altså her også. Om det er produksjon for salg tviler jeg vel på... (Foto: Mareno)

South teatre. Tror jeg det var... Sekkepipe? Det var vel det siste vi tenkte vi ville oppleve i Jordan. Men her er vi altså, i Jerash, og så skjer dette! :) Flott oppvisning, en opplevelse å huske. Men mer selve situasjonen der og da som huskes enn det musikalske (men ingenting å utsette på det heller). Amazing Grace er jo en klassiker på sekkepipe! :) Vel, det ble ett nytt tilfelle hvor tips/dollar ble forventet.. Vi hadde fremdeles noen igjen... så samvittigheten er grei i ettertid :) 

The church of Saints Peter and Paul. 

Fantastisk mosaikkgolv som fremdeles er bevart store deler av.. 

Bilde litt nærmere (Foto: Mareno) 

Artemistempelet

Litt dimensjoner på søylene her.. 

  

 Temple of Artemist. Hindi hadde ei skje som han stakk skaftet inn under den store søylen/steinen..

Så rugget han på søyla...

Og resultatet ser vi her! Fantastisk! Skjeen beveget seg opp og ned. Skjønner ikke hvordan noen klarte finne ut at dette går an!! :)

Og her har jeg mistet et bilde.. Vet ikke om det var da PC-en min kollapset/døde eller noe med mobilen.. Hadde jo kopiert over alle bildene. Trodde jeg. Men bildet jeg tenker på er borte! Fra både mobil og PC. Og det var jo et skikkelig kult bilde!

Greia var: Ann Kristin og jeg ble kontaktet av en ung mann her ved Artemistempelet, han tilbød seg å ta bilde av oss... Jeg skjønte ikke "greia" først, men bildet ble jo skikkelig kult. Han tok bilde av oss, hver for oss, sittende med disse søylene i bakgrunnen , og søylen liksom gikk ihop mot himmelen.. Vanskelig å forklare, men skikkelig kult og nå er jeg skikkelig FORBANNA (unnskyld! nordnorsk vanlig språk)... Bildet er nemlig borte fra min mobil. Forsvunnet i det store intet! Ja, det gjelder også bildene jeg tok på samme måten i ettertid da jeg skjønte hvordan det kunne gjøres.. Finner ikke noen av de bildene igjen, og jeg har sjekket alt av mapper jeg finner på mobildisken.. Og nå klarer jeg ikke ta slike bilder lenger heller... :( Mobilen vil ikke! Skjønner ingenting! :( Har jeg "tørna helt"? Bare noe jeg har drømt? Gir i allfall opp, bomullshjernen sier stopp... 

Og i ettertid kom jeg også til å tenke på at gutten sikkert var ute etter en jordansk dinar eller to...  Eller dollar.. Dette med "betaling/tips" for dette og hint er noe jeg bare må innrømme at jeg ikke synes helt om.. Eller klarer ta som en selvfølge.. Takler det dårlig.. Det blir et stress når man er på tur og egentlig skal slappe av og kose seg. Dollar var supert til tips fikk vi vite.. Joda, vi har jo med dollar, men ikke veldig mange én-dollar.. Bare beholdninga vi hadde igjen fra vi var i USA i 2010.. Det meste er i større sedler.., ikke akkurat egnet for tips.. 

Skal sies at gutten var blid som solen, og ikke gav uttrykk for at at han ville ha noe i gjengjeld (etterpå), jeg tok det jo kun som en vennlig gest. Og angret litt i ettertid, da jeg fikk tenkt meg om. Men da tenkte jeg også at hvis jeg ble lurt til å la han ta bildet, så var det også ok at han ikke fikk tips... Men var det kun omtanke, så burde han jo fått noe... Om ikke annet så en klem :D

Vel. Noen av våre medreisende hadde jo kjøpt opp "lager" med én-dollare i forkant, det kan jo vi i distriktene bare drømme om. Kan ikke kjøpe én-dollar på postordre, det må gjøres direkte. Kan iallfall føle på tilfredshet med å tenke på at våre dollar vi nå gav i tips, var verdt omtrent det dobbelte av hva vi ervervet de for for mer enn ti år siden. For oss ble en dollar mye billigere enn en jordansk dinar. Vi står det nok over uansett. Problemet er å ha noe klart til en hver tid.. Man aner jo ikke når tid det forventes tips i "kæsh"... Tror vi kom høvelig ok ut av det.. Og savnet et estimat i forkant av reisen på hva tips til sjåfør og jordansk guide ville komme på...

Etter hvert går følget vårt videre litt hver for oss. Må bare passe tiden, så vi rekker bussen. Men intet stress, følte vi hadde akkurat passe med tid. 

 

Masse detaljer å ta bilde av.. Vet ikke hva alt er/symboliserer eller hvordan det opprinnelig har vært.. Noe steiner ligger bare der... Mønstrene er flotte uansett! 

 

 

 

 Sidegate til Cardo Maximusgaten

 

North teatre

North teatre

The north gate. Ikke mulig å gå gjennom her.. Og da er vi ved nordenden av Cardo Maximusgaten, og kan gå strake veien rett ned til den ovale plass igjen.

Den ovale plass er i enden langt der borte. Det er der vi kom inn og der vi skal ut fra området igjen. Nå har vi vært "runden". Vi rusler i sakte tempo nedover gata.

Så er vi kommet tilbake den ovale plass igjen. Ei av våre medreisende (husker ikke lenger hvem) tilbød seg å ta bilde av oss. Kjekt! Jeg gjemte paraplyen bak ryggen for å slippe å få den med på bildet. 

Vel, vi er snart tilbake ved inngangen igjen, og fortsetter ut. Da vi var kommet ut kom jeg plutselig til å tenke på paraplyen. Hvor er den? Borte vekk?! Litt tankevirksomhet og jeg kommer fram til at jeg nok må ha glemt den da bildet over var tatt. OK, jeg rekker å springe tilbake og hente den før bussen skal kjøre.. Jeg så gjør. Springer det føttene klarer og hører plutselig noen som roper høøyt, skjønner på et merkelig vis at det er til meg. Akkurat ja, det er mannen i billettluka som vil stoppe meg i entre området uten billett. Billett? Har jeg det? Husker ikke. 

Men stikker hånda i baklommen og der ER det en billett! Fantastisk! Merkelig at jeg hadde puttet den der, og enda merkeligere at det var første plassen jeg sjekket! Normalt ville jeg jo lagt den i veska. Jeg holder opp billetten og han vifter meg videre med et smil.

Joda, paraplyen ligger der fremdeles, så da er det bare å ta den med og haste tilbake igjen. (Foto: Mareno)

 Ja, det ble jo dagens trim! :) (Foto: Mareno)

Da er det tid for avgang igjen. Så en liten stopp og rusletur i byen før vi er tilbake på hotellet.

Flere av oss dropper innom her.. En liquor store. Nå starter nemlig Ramadan straks, og da er det er få steder det er mulig å få kjøpt drikke med alkohol har vi fått opplyst. Stort sett bare på turisthotellene. Det blir litt vin (som blir med hjem til Norge). 

Og så MÅ vi jo bare kjøpe to bokser med Petra øl som vi tar med til Petra. Prøver jo alltid å kjøpe/smake lokalt øl når vi er på tur. Dette var skikkelige saker 8%.. Sånt vi må på polet for å få hjemme (hvis de har så høy %, aner ikke!), får iallfall ikke på butikk i Norge. Så er det strake veien tilbake til hotellet..

Middag på hotellet. Trivelig selskap av Gunn og Berit. To spreke damer fra Bergen. Bereist og kunnskapsrike. Passert 80 (og vel så det) begge to! Håper jeg er like sprek i både kropp og sinn om 20 år! 😀

Litt mange fristelser på dessertbuffén.. 😊

Så er det bare å gå på rommet og pakke sakene. 

Sjekker i nattbordskuffene for sikkerhets skyld (selv om jeg/vi ikke har brukt de), så ikke noe skal bli glemt igjen. Der finner jeg Koranen i ene skuffen og Det nye testamente i den andre. Slikt kan jeg like! :) Men ville også vært fornøyd om skuffene var tomme! :)

I morgen etter frokost sjekker vi ut fra hotellet og kjører sørover fra Amman. Ankomst hotellet i Petra utpå kvelden sier programmet. Det blir nok noen stopp underveis..