MONGOLIA AUGUST 2025

Hele gjenget som tok turen sammen (Foto: Lokalguiden med Marenos telefon)

 

Etter hjemkomst fra Mongolia er det mange som har lurt på hvordan vi kom på å reise akkurat dit, av alle steder... Noen mener også at vi er så tøffe.. 

 

Så tidlig at det var planlagt tur til Mongolia i august i år: Eventyrlige Mongolia  med Karl Gunnar som reiseleder. Det må jo være et spennende land, en spennende tur! Ikke hverdagskost akkurat. Der møter man nok ikke på naboen! :) Og vi liker jo opplevelsesferier. Greit med ordinære sydenturer også, for sol og avslapping, men vi vil jo gjerne ha noe mer innimellom også. Se og oppleve land og folk. Mye lærdom i det. Mark Twain skal ha sagt at: "Ingenting er mer ødeleggende for fordommer, intoleranse og trangsynthet enn reising." Mye sannhet i dét. 

Vi har reist med Karl Gunnar tidligere, både til Peru og til Vietnam og Kambodsja, så da visste vi jo at vi ville bli godt ivaretatt. Greit å slippe organisere tur selv, det er mye jobb og lett å bomme på ting.. Dette blir en liten gruppe, max 15 stk inkl reiseleder, passer oss perfekt! Veldig fristende. Dyrt. Eksotisk. Og spennende. 

Men dette må vi nok tenkte på ei stund. Vi bestiller time for å fornye passene, bare sånn i tilfelle. De må være gyldige i 6 md etter hjemkomst og våre går ut i oktober. Må jo uansett ha nye da. Bestiller også nasjonalt identitetskort. Kan være godt å ha sånn ellers, tenker vi. Varighet er hhv ti år og fem år...  

I april sendte jeg epost til reisearrangøren og spurte nærmere om turen..  Fire ledige plasser nå, får jeg til svar, men at de egentlig er avhengig av at alle plassene fylles opp for at turen skal gå.... Vi legger det litt på is... Vi har jo også for lengst bestilt opphold på Ærø i Danmark under dansecampen der i juli... (kan avbestilles inntil en md før). Valgets kval.... 

I mai fikk jeg mail fra reiseselskapet:  "Jeg ville bare informere deg om at vi i dag har bestemt oss for å gjennomføre denne turen til Mongolia 15/8-2025 med de som er påmeldt i dag. Dersom dette fortsatt er av interesse, har vi ledig plass til dere". 

Hmmmm... her ble det press!!!! Akkurat som med annonser på nettet/telefonsalg: "Kun i dag!" Man må bestemme seg FORT!!! Sånt man IKKE skal la seg lure av.... Men man (jeg!) kjenner jo på presset.... Lar man kanskje sjansen gå fra seg med å vente for lenge...? Jeg har jo kritisert gubben for at han gjerne lar tiden avgjøre når det er vanskelige avgjørelser. NEI, jeg vil ikke la tiden avgjøre.... Vil bestemme selv!!!!! 😀

Så tre dager senere bestilte vi (ja, ja, - JEG da..) reisen. Og betalte depositum ei uke senere. Ok, da blir det Mongolia! En opplevelse for livet, på godt eller vondt... Satser på det første!!! 😊 Og at det er verdt pengene! Aner jo ikke hva vi "går til"! Så litt skummelt er det jo.. Men den planlagte Danmarksferien blir altså ikke noe av i år. Får se om det blir danseferie i Danmark til neste år da.. 

Vaksiner. Ingen krav om det til Mongolia, kun anbefalinger. Men alle våre "vanlige" reisevaksiner er 14-15 år gamle så de bør oppdateres.. Greit å ha både stivkrampe og div.. Og så benytter vi muligheten for flåttvaksine. Jepp, koster penger. Både vaksiner og det å få de satt! Men de (fleste) varer i (minst) ti år, så da blir regnestykket litt bedre.. Så tar vi også meslingevaksinen. Meslinger er på frammars nå, og jeg aner ikke om jeg har hatt det. Mest sannsynlig, men liker å være sikker, så da tar jeg den og. Var ti år da vaksinen kom så fikk ikke den da. Har jeg ikke hatt sykdommen, så er vaksinen velkommen! Som dere skjønner, -ingen vaksinemotstandere i dette huset! 😊

Må vel lese oss opp litt på Mongolia nå.. 

 

"Mongolia er en av verdens største innlandsstater, og verdens høyest beliggende land. Halvparten av arealet ligger over 1400 meter, mens 85 prosent ligger over 1000 meter". Jeg frykter ikke høydesyke iallfall, siden det gikk helt greit i Kina på 4600 moh. Brukte ikke oksygen en gang, selv om vi hadde med. Mongolia har et tørt, kontinentalt klima, med store temperaturforskjeller og liten nedbørsmengde. Hovedstaden Ulan Bator, er verdens kaldeste hovedstad, med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader. Ser ut for at vi kan få varme dager og kalde netter. Må visst ha klær og fottøy for alle tenkelige forhold. 

Ja, vi har jo fått tilsendt pakkeliste! Den inneholder litt av hvert. Som f.eks pysj (kaldt om nettene), ullundertøy og varme klær, vindtette klær, vanntette klær, hatt, hansker, skjerf, buff, hodelykt, powerbank, batterier, solfaktor, solbriller, solhatt, mmm... Alt man behøver for både vinter og sommer virker det som.. Kun badetøy som mangler....  

 

 14. august, Torsdag.  Avreise hjemmefra.

Har hatt reisenerver i (mer enn) et par uker allerede. Da får jeg sånn "ut-av-kroppen"-følelse. Enda mer hjernetåke enn ellers, enda fler "uhell" og forglemmelser. "Lisbeth på tur" starter som vanlig allerede i god tid FØR selve reisren! 

 

Men vi har registrert oss på resiseregistrering.no. Har åpnet alle kort for både Europa og Asia i nettbanken (sjekket flere ganger). Jeg har lagt fram pass, dollar, kort og ekstrakort, vaksinebekreftelse, billetter, hotellreservasjon (Gardermoen), pakkeliste og div andre papirer. TROR jeg har noenlunde kontroll... 

Men alltid spent på hva jeg har glemt... eller rota med ellers... (som å ta med TO bagasjevekter olign).. 

 

Vi kjører hjemmefra 1030. Drivstoffylling underveis, masse veiarbeid med rødt lys og liten kaffestopp på Tjeldsundkroa, framme og godt parkert på Evenes 1440. 

 

Har jo veldig god tid på flyplassen. Da blir det jo litt "forfriskning" mens vi venter. Og vi må huske å gå på do før boarding. Gubben går først. Kommer tilbake og forteller om den kule påminnelsen på innsiden av dodøra som han så da han gikk ut igjen. "Husk smekken" stod det. Grei påminnelse. Tok du ikke bilde, spør jeg? Nei, det gjorde han ikke. 

Så var det min tur til å gå på do. Husk håndveska, stod det på "min" dør. Ja, det var jo tydelig hvem det var beregnet på. Sist (Færøyene) glemte jeg jo håndveska på flyet. Tok masse styr og lang tid før jeg (heldigvis) omsider fikk den tilbake. Passet (som lå i håndveska) tok enda lenger tid. Og powerbanken kunne ikke sendes fikk jeg beskjed om, så den mista jeg. Måtte jo da selvfølgelig ta bilde av døra her.

 

Så stakk jeg hodet inn døra på guttedoen (som stod på gløtt), - flaks, der var det ingen, så da åpnet jeg døra nok til at jeg fikk tatt dette bildet før jeg gikk tilbake til bordet vårt.  

 

Landet på Gardermoen 1840. Ankom hotellet og skulle betale ved innsjekk, jeg tappet masterkortet mitt men det ble ikke godkjent! What the f...?!? Det går ikke an! Fikk nytt kort for en måneds tid siden, men har jo åpnet det og brukt det, så det skal være i orden. Tror det er tredje gangen jeg får problemer med betalingen på dette hotellet, men det er nok ikke hotellets feil. Lisbeth er jo på tur! Prøvde to ganger nå, niks og nei. Gikk ikke. Ok, får ta reservekortet da. Men hvor har jeg det? Finner det ikke.... Må ha glemt det da. Ja, det er jo alltid noe som blir glemt igjen hjemme.. Ok, da må det bli Visa (debet-) kortet. Har jeg nok penger på kontoen? Hodet funker ikke, så aner ikke. Prøver... - og det går i orden 😊 Gubben sier at jeg kunne jo prøvd å stikke inn MC-kortet istedet for tapping, så kanskje det hadde funket.. OK, men nå har jeg i allfall fått betalt! Lettelse. Så har jo gubben også et par kort kommer jeg på etterpå, så vi hadde vel ikke blitt "uteliggere" uansett! Og vi fikk oppgradert rom uten å spørre eller betale ekstra! 😊 (han syntes kanskje synd i meg...😉)

 

Så ble det middag på hotellet. God mat. Gubben betaler. Går oss en liten tur ut etterpå og ser på "utsikten". Bla politiet som er og snakker med et par som er noe uenig... Ser ut som saken løser seg.. I allfall der og da! 😊

 

Etterpå er kvelden ennå ung, så vi bevilger oss for første gang noensinne noe fra minibaren på rommet. Det ble ei lita rødvin på deling. Den var ikke lilla altså, selv om fargen ser slik ut her.. 

 

 Dag 1 på selve Mongoliaturen, Fredag 15. august.   Avreise

 - Og jeg husket å betale rødvinen da dro fra hotellet!!! (også dét med debetkortet😄, turte ikke prøve det andre). 

 

Flyavgang kl 12, vi er ute i god tid. Totalt er beregnet 13,5 timer til Ulan Bator og og ca 15 timer på hjemreisa. Karl Gunnar (kort skrevet: KG) møter oss ved innsjekkinga. Trivelig gjensyn! Ni år, faktisk, siden sist! Hilser på Synne, Astrid og Lisa, de skal på samme turen. KG gleder seg enormt, mener det blir fantastisk. Han har nemlig vært der flere ganger, - på Google, You Tube og Lonely Planet!!! 😂 Ja, vi har nå i allfall sett Samen og Søringen i Mongolia, og Team Backhstad, på TV. Gikk vel noe med Jens Kvernmo i Mongolia også... Jeg har fått med meg at veiene der er dårlige..og slettene enorme 😊 

 

Tiden ved gaten går med til strikking, selfie og til å lure på hvem av alle de andre her som skal på tur med KG.  Flyturen til Istanbul går greit, skal bytte fly og der har vi lang vei til gaten så får dårlig tid forteller KG, så vi må springe. Men så kommer det beskjed at flyet videre er 25 minutt forsinket, FLAKS, sier KG, da har vi plutselig god tid. 

 

Neste etappe. Laaaang flytur. Verste jeg vet, nesten. Men overlevde som vanlig, selv om det var slitsomt. Vi fikk sitte sammen og det var seter med innbygd sidenakkepute, så behøvde ikke pakke ut memoryskumputa mi. Kunne vært verre. Fikk sove litt.

To minutter til landing viser skjermen! Endelig! Vi ankom Ulan Bator (som de "innfødte" bare kaller UB) tidlig morra på lørdag. UB ligger seks timer foran oss, så i Norge er dagen bare en time gammel. Vanlig sengetid nå altså! Egentlig. 😊 

 

Dag 2. Lørdag  16. august 

Men her i Mongolia starter altså dagen! Vi har landet trygt! Joda, det tok litt tid, men vi fikk koffertene også. Alle sammen. - Unntatt Lisa. Sånn mareritt i mitt hode. Takknemlig for at vi fikk våre, men føler veldig med henne. Sånn situasjon hvor jeg ville vært superglad for å ha med reiseleder.. Kofferten til Lisa blir registrert missing og vi kan endelig fortsette. 

 

Vi blir møtt på flyplassen av den lokale guiden vår, Bolermaa. Ei relativt ung kvinne som behersker engelsk noe bedre enn meg.. 😄

 

Så er det buss inn til Ulan Bator, hovedstaden. Brukbare veier så langt. 

Men oppdager at de fleste biler vi møter og de som kjører forbi oss har sjåføren/rattet på høyre side! 😲Vår busssjåfør sitter på venstre side, slik vi er vant med. Hva er greia? Det er jo ikke venstrekjøring her. Alle kjører på høyre side av veien/gata. Vi får forklaringa etter hvert. Dette er bruktbiler som er importert fra Japan, der de har venstrekjøring. I Japan bytter de gjerne til ny bil etter tre år, så det går utrolig mange brukte Toyotaer her i Mongolia nå. Ja, andre japanske merker og, men toyota er nok i flertall. Kan se fire-fem på rekke og rad. Litt skummelt å skulle foreta forbikjøring når man som sjåfør sitter til høyre og kjører på høyrekjørte veier. Dårlig sikt framover når man skal foreta forbikjøring da. Bra vi har buss med rattet på riktig side iallfall! 

 

Vi må ha kontanter! Alle må jo ha kontanter. Til tips og hvis man skal handle noe på markeder eller muligens i ger-leire oa. Vi blir tatt med til denne "Smart Kiosk"-en! KG som skal ordne tips fra oss alle, anslår et beløp i nkr pr stk i tips, men vil samle inn halvparten i første omg og så se det an. Ok da tar vi (gubben og jeg ) ut dobbelt så mye til hver i første omgang, så har vi litt ekstra.. Ei norsk krone er ca 360 mongolske tugrik så 1000 norske blir godt og vel 360 000 i mongolske tugrik. For tre tusen norske så er man millionær! 😄Vi tok ikke ut nok til dét! 😄

 

Frokost i restauranten på Bayangol hotell. Hotellet består av to bygninger, vi skal bo i den minste, innsjekking der blir senere. Mange fikk ikke spist på flyet, vi fikk nemlig frokosten ETTER at fest-setebelte-lyset var tent for landing. Sikkert noe forsinket pga en del turbulens litt tidligere, men likevel... Aldri opplevd slikt før. Vi rakk å spise vår, men bare såvidt, for da kom de springende (bokstavelig talt) med sorte søppesekker (ikke vogner) for å samle inn søppelet. Det viste seg at de som da sist (nettopp) hadde fått maten, bare måtte levere den fra seg igjen i samme farten, vi var i full gang med landing! - "Cabin crew, -be seated!" lød det over høyttalerene..

  

Vi er innom Zaisan-minnesmerket. Det ligger på toppen av en høyde sør i Ulaanbaatar, og vi må gå en del trappetrinn opp fra parkeringsplassen der bussen blir parkert. 

 

Det vises bedre på forrige bilde, hvor høy denne figuren er. 

 

Minnesmerket ble bygget for å feire mongolske og sovjetiske soldater som ble drept i andre verdenskrig. Et sirkulært veggmaleri viser scener av vennskap mellom folket i Mongolia og Sovjetunionen. 

Noen er også begravet her ser det ut for. Eller muligens bare minneplater... Døde i et par forskjellige tidsepoker. 1921-22 og 1939-41

 

 

Her har det nok vært en ubedt "kunstner" (nede til høyre i bildet) som har vist sitt budskap. Heldigvis ingen tagging på veggmaleriet på innsiden.  

 

 

Utsikt over byen. Ulan Bator ligger i en dal nær elven Tuul, ca 1350 meter over havet. Av befolkningen på ca 3,5 millioner bor ca 1,5 mill i UB (i 2017). Når skolene starter øker befolkningen til 1,8 mill i UB, da skoleelever og studenter flytter inn til byen for skolegang fortelles det. Mongolia er landet med lavest befolkningstetthet i verden. Mongolia er også et av verdens høyest beliggende land.

 

Her ser man tydelig disen (forurensning) som ligger over byen. "Luftforurensning er et av landets største miljøproblemer, sammen med jorderosjon og ørkendannelse. En ikke-miljøvennlig industri, samt bruk av kullkraft, har forurenset store deler av omgivelsene rundt hovedstaden Ulan Bator. Mongolia er også utsatt for jordskjelv, og er svært sårbart for ekstrem tørke om sommeren og ekstrem kulde om vinteren. Mongolia har et kontinentalt steppeklima med varme og korte somre og kalde og lange vintre. Vintrene er tørre og sommerhalvåret opplever lite regn. Ulan Bator er verdens kaldeste hovedstad med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader".  Kilde: Store Norske Leksikon (SNL).

 

Andre veien ser det "renere" ut og vi ser litt av landskapet rundt byen. 

  

  

Et oversiktsbilde av selve minnesmerket. Foto: By Quintin Soloviev - Own work, CC0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=164849410

 

Ja, det er selvfølgelig akkurat like mange trappetrinn ned igjen som det var opp! 😂 Men litt lettere å gå! 

 

Kjører inn til byen og så går vi videre til fots i nydelig vær.  

 

Fremfor Parlamentet tar vi det første gruppebildet på turen. I bakrunnen sitter "sjefen", Djengis Kahn, på tronen.  Foto: Lokalguiden Bolermaa med KGs tlf.

 

Hele bygget

 

Og Djengis i nokså-nær-bilde 

 

Jeg ble litt satt ut da jeg oppdaget skuldervesken til lokalguiden vår... Welcome to Mongolia hadde jo vært helt ok, men "Russia"? Selv om de er naboer og "venner" med Russland... Hun kan jo engelsk godt nok til at hun skjønner hva som står der. Hva tenker hun? Flott veske altså, men jeg likte ikke "budskapet". Lurer på om flere reagerte på dette?  

 

Lunch i byen. Morsomt sted hvor hver kuvert har egen induksjonsplate for å tilberede maten selv. Vel, ikke vår mat, vi fikk maten ferdig tilberedt. Men kul sak! Astrid er klar for mat! 

 

Vår første lokale øl i Mongolia. Ikke noe å utsette på den 😋Lurte først på om bildet var speilvendt, men de bruker jo ikke samme alfabet som oss her, de bruker det kyrilliske, så derfor noen "omvendte" bokstaver! 😊 

 

Vår første lunch her. Stort sett en liten salat som forrett både til lunch og middag erfarer vi etter hvert. Vi fikk is med krem til dessert her.  

 

På tilbaketur til bussen, blir det stopp for rødt lys. Mens vi venter på grønt oppdager jeg denne tiggersken. Ja, Ulan Bator er vel ikke annerledes enn andre store byer rundt om i verden. Skikkelig fattige finnes selvfølgelig her og, selv om byen virker moderne nok. Greit med slike påminnelser.. Leser meg litt opp etter hjemkomst og ser at nesten hver femte mongolier lever under fattigdomsgrensen. 

 

Innsjekk på Bayangol hotell. Minste bygget. Rom med balkong. Skal bare være her ei natt nå da, men skal tilbake hit å bo et par netter til før vi reiser hjem. 

 

Ikke store badekaret. Har jo med strikkingen og da også målebånd, så måtte selvfølgelig måle. 100 cm å "boltre" seg på. De visste nok at DU sku komme, sier Mareno 😄 

 

Har aldri bodd på et hotellrom med så mange stikkontakter. Ofte er det i minste laget når vi er to stk som skal lade hver våre duppeditter, klokker mobiler, nettbrett, powerbanker, batteri til fotoapparat, til selfiestang, og ja, har sikkert glemt noe :) Men på dette hotellrommet er det altså 23 vanlige kontakter (hvorav to er i bruk av lamper), pluss en Usb-A og 3 stk Usb-C. Flott å kunne ha alt toppladet når man skal ut i bushen, men hadde vært evig nok med halvparten så mange! 😊 

 

Møtes med alle 1845 i resepsjonen for å gå i samlet flokk til restauranten hvor vi får god mat. Salat til forrett. Og det ble et kakestykke til dessert. På hjemveien er vi noen stk som går innom Casablanca bar for ei øl. De kunne ikke servere Irish Coffee. Eller annen kaffe. Hadde ikke kaffe.

 

Ulan Bator by night, filmet fra verandan vår. Det har vært 29 grader i dag. Nå er det kveld og natt. 

 

I morgen starter det virkelige eventyret. Det virkelige Mongolia. Spent på hva vi møter... Vi skal forflytte oss til en ger-leir med 14 telt i morgen. Det blir nok noe helt annet enn byen vi er i nå. Avreise kl 09. 

 

Fortsettelse følger........