Dag 5 på Færøyene

 Dag 5 på Færøyene, hjemreise 

Siste frokost på Færøyene (for denne gang iallfall), så da blir det å nyte et siste par skiver med den gode rabarbrasylta!

Avgårde med bussen kl 10. En time tidligere enn først oppgitt, men vi skal være på flyplassen to timer før avreise, så da måtte det bli slik. Antakelig misforståelse nr tre med bakgrunn i tidsforskjellen hjemme i Norge (der turen ble planlagt) og her. Det tok jeg med i evalueringen til reiseselskapet da vi kom hjem..

Det har vært frost og is i natt så inngangen til hotellet er strødd med salt. Men ikke snø i selve Torshavn.

 Snø på veien underveis, vann på ruta, solen skinner!

Har ny busssjåfør i dag, vår vanlige sa vi hadet til i går, han skulle nemlig på sauesanking i dag. Guiden sa vi også hadet til i går.  Hun har fremdeles mye jobb. Hun guider her på øyene fra i mars til 15. november. Da er det ingen helgefri, men hard jobb hele tiden. På vinteren reiser hun derfor til Kanariøyene, tar igjen det "tapte". 

Været skifter også i dag. Her er det adskillig mindre snø..

Forlater jo straks dette flotte øyriket, må bare ta bilder så lenge jeg har muligheten.. Gjennom bussvindu, men bedre enn ingenting :) 

Speilbilde :) 

RUSK! Ja, det kan man jo forstå! :)

Nærmer oss flyplassen 

Framme på flyplassen! Liten flyplass. Veldig liten i grunnen. Her kan selv ikke jeg gå meg vill! :) Her kunne man (inne på "kiosken") få tilbake noen kroner ved å registrere varene man har kjøpt med Tax Free på øyene.. Ja flere stod i kø og det gikk visst veldig greit, men jeg hadde ikke fylt ut kvitteringene på forhånd så droppa det.. Kunne jo fått tilbake noen kroner på det da... Brukte heller noen kroner ekstra på å kjøpe ei kosebukse i ull....

Prøvde sjekke inn ganske tidlig. "Først i køen"! Neida, åpner ikke før om en halvtimes tid... Greit nok. Vi venter.. Åpner etter hvert. Baggage drop open! Kom litt bak i køen nå...

Og akkurat når jeg kommer fremst: gjett hva som skjer? Typisk Lisbeth. Her ble jeg stående. Ja, de bak meg og. Var en kø til på høyresiden, men den var også laang.. sikkert ikke lurt å gå bakerst der nå.. Vet ikke hvor lenge det stod stilt, men det tok tid før noen på andre siden reagerte og prøvde gjøre noe. Litt tlf og hente en annen og til slutt startet det opp igjen og jeg fikk levert kofferten. Takk. Senke skuldrene igjen. 

Så forlater vi Færøyene. Et siste syn av de flotte, spesielle, snødekte fjellene. Goodbye!

Lander på Gardermoen i 16-tida (klokken er en time fram igjen). Ut av flyet, følger strømmen, opp trappa, tar til høyre, går noen ti-meter og så..... plutselig... - Den vanlige "Lisbeth-sjekken", - har jeg alt? Joda mobilen i hånda og sekken på ryggen. Men håndveska da... Ligger den i sekken? NEEEEIIII!!! Husker at jeg plasserte den på golvet sammen med sekken, under setet foran meg. NÅ er det kriiise!!

Jeg utbryter til Astrid: Æ har glemt håndveska på flyet!!! Hun ser noe uforstående/forvirrende på meg.. Tror antakelig ikke sine egne ører. Ok, her må jeg bare ta affære. Gjøre noe. Hva som helst!!! Snur og løper MOT strømmen. Ned rulletrappa som går feil vei og som er full av folk på tur oppover... "Bøller" meg vei! Lisbeth mot strømmen. Men nå har panikken tatt meg og ingenting stopper meg!!! 😱 Synes turen tilbake nedover til flyet igjen, går i saktefilm, men kommer meg ned. Nesten blodsmak i munnen. Iallfall puls i maks og fri for pust. Jeg når flydøra i nesten samme sekund som sistemann ut kommer ut flyet. Igjen i åpningen står ei flyvertinne... Hun skjønner nok tegningen når hun ser denne "ville/desperate" personen komme mot strømmen i fullt firsprang med skrekk i øynene.. Har du glemt noe, ei håndveske? spør hun. JAAAA, svarer jeg og tror i et millisekund at nå har hun funnet håndvesken og har berget meg fra min verste skrekk.. Gid det var så vel.

Da forteller hun at ei annen flyvertinne har tatt den med, ja, sier hun og peker til toppen av rulletrappa (som vi ser gjennom vindu), hun som står der opp sammen med mannen i gul refleksvest. Ok. Ikke et sekund å miste, jeg snur på femøringen, spurter opp rulletrappa igejn. Litt enklere nå, trappa går jo rett vei, men passasjerene på tur opp står jo fremdeles i veien... Ikke vanlig at jeg baner meg vei, men nå gjør jeg det..

Når jeg kommer opp er både flyvertinna og mannen i gul vest totalt forsvunnet. Og spørsmålet blir: skal jeg ta til høyre eller venstre? 

Tok nok helt feil valg.. For jeg gikk (LØP) til venstre, som skiltene viste til bagasjebåndene og transfer.. Stod jo ingenting andre veien, bare en tom korridor. Det var nok total skivebom. Fant de ikke igjen. Men fant i all fall Astrid igjen etter langt og lenge. Til bagasjebåndet og vi fikk ut bagasjen. 

Så måtte jeg konsentrere meg om den "forsvunne" håndveske igjen. Den er "bittelita", men inneholder jo så mye viktig. Kortmappa min med visa- og kredittkort, sertifikat, passet, honnørkort, ledsagerkort, powerbanken, sikkert noe jeg ikke husker også... 

Hittegodskontor! Det må jo være dit de har brakt den. Og vi har jo god tid her. Heldigvis. Får en del timer her før fly videre til Evenes. Det går ikke før i 21-tida. 

Ok, hvor er hittegodskontoret? I andre etg. Ok. Astrid blir med opp. Joda, heeeelt innerst selvsagt.. Det ble noen ti-meter.. 

Blir nr to i kø. Mens jeg venter ser jeg på tavlen her... Vet ikke om det er oppløftende... "Påregn 24 timer..." 

Og enda verre:  "Pass og nasjonale ID-kort blir levert til politiet på Oslo Lufthavn". Hvor finner jeg de da? Men først må nu håndvesken dukke opp....

Ok, min tur. Hyggelig hittegodsmann, han prater litt gebrokkent, men ikke noe problem. Han spør hvordan vesken ser ut, farge, han skal sjekke om den er kommet inn der nylig.. Forsvinner og kommer tilbake, nei ingen brun håndveske.. Men jeg kan spørre igjen litt senere hvis jeg har mulighet..sier han. Med et fint smil.

Ok. vi returnerer ned igjen. Jeg har nok slappet litt for mye av på hjemturen. Bortsett fra den gjenglemte mobilen i gaten på tur sørover (som jeg heldigvis/utrulig nok) fant igjen, så har det jo ikke vært noen store "Lisbeth-på-tur"-hendelser. Regnet meg nok som trygg nå...  Ok, "note to self": ALDRI slapp av!!! Dette var nedtur altså!!! 

Ok, vi får sjekket inn og levert koffertene på bagdrop til Evenes og tar oss en liten butikkrunde. Vi i treffer Harstadgjengen, de skal med samme fly som oss. Vi går alle fem sammen på kafé og får oss litt mat. Det blir på Bølgen og Moi. Man kan jo faktisk kose seg på flyplasser. Ikke minst når man er flere i lag, og Harstadgjengen er kjekke folk. Det ble et par timer med mat og drikke og prat i lag.

Noen spiser pizza, noen lasagne og jeg lander på Chili Con Carne with nachos, cheese and sour cream. Evig nok mat til meg, godt var det og.

Jeg stikker opp en tur til Hittegodskontoret igjen, men fremdeles ikke kommet inn noe. Nå har jeg lett opp bilde på mobilen av håndveska så han får se og vet kva han skal se etter. Men neida. Ok. Jeg registrer mistet gjenstand på Missingx. Får mail med bekreftelse og referansenummer. Ikke noe mer jeg gjøre nå da, annet enn å vente i et døgns tid og håpe den dukker opp. 

Vi koser oss med Harstadværingene. Men alt har en slutt. Kan ikke sitte her i all evighet. Vi går fra bordet.. Kommer noen ti-meter, så er det ei som oppdager at Astrid har gått fra jakken på stolen.. (jeg fikk det ikke med meg), og hun spør: Astrid har du glemt nåkka? Nei, Astrid kikka i veska. Skjønte ikke helt hva som manglet.. Jeg var bare glad for at det ikke var jeg som hadde glemt jakken. Ville jo vært typisk. Astrid går tilbake etter jakken. 

Men jeg oppdaget jo da vi var kommet i flyet at farrisflaska jeg kjøpte på kaféen for å ha på flyet på hjemturen, nok står uåpnet igjen på bordet vi satt ved... Jaja, det er i hvert fall helt som "som normalt" 😂

Lander på Evenes i rute ca 2240. Når vi skal ut av flyet har Astrid en pose som ligger oppe i bagasjehylla, og spør en mann som står i midtgangen; " Kan du hjelpe meg å ta ned den plastveska der"? - Ka du betale? spør han. Astrid ser ut som et spørsmålstegn, mistet munn og mæle.  Ingenting er gratis! - fortsetter han med et stort gliiis mens han tar ned posen 😂

Får ut bagasjen ca 23. Det går buss til Sortland, men da må vi uansett bli hentet der.. I så fall fremdeles 6 mil igjen til vi er hjemme da. Like greit da (iallfall for oss) at gubben henter oss her da.. Det gjør han (vel to timer ekstra kjøring- hver vei). Dukker opp mens vi venter på bagasjen. Han kjører et par runder ut og inn av flyplassen mens han venter, for å slippe parkeringsavgift (maks gratis "henteparkering" er 10 min). Har brent seg på det før, men det skjer denne gangen også, blir fakturert 178 kr i ettertid i parkering..

Jaja vi er sjeleglad for å bli hentet. Og jeg er sjeleglad for å slippe å kjøre hjem selv, kjenner at hodet er helt tomt. Null energi til å stirre i mørket og se etter elg/rein.. Bare bare litt engstelig for om gubben er trøtt...

Kommer oss velberga heim, 0230 på natta. Var ok senger i Torshavn, men ingenting slår egen seng altså! :)  Veldig greit å dele seng med gubben også, uten forkleineslse for Astrid 😀

Hjemme igjen, 14. okt., dagen derpå

Så er ferieturen over. Eller ikke... Jeg har jo pass og kort og div i manko. Får lagt til bilde av håndvesken i savnetsaka. Tiden går... 

 

Kl 1825 får jeg mail.  Med beskjed om at den etterlyste gjenstanden er funnet og ligger på hittegodskontoret på Oslo Lufthavn. Og at: Pass er levert til Politiet på flyplassen.

 

Jeg får 3 alternativer ang håndvesken: 1: Hente selv (eller få noen til å hente). 2: Få den sendt. 3: selv bestille forsendelse med Jetpak

Ok. Jeg velger få den sendt. Sender mail tilbake med valget og regner med at nå er det bare å vente på pakke. 

Naiv? Selvsagt. Får ny mail med beskjed om at powebanken kan ikke sendes i posten.. Om noen kan hente alt, eller om de bare skal sende vesken. OK, jeg skriver ny mail tilbake at de kan kaste powerbanken og sende vesken, men jeg vil gjerne ha ledningene som står i powebanken hvis mulig... Får mail tilbake at da sender de bare vesken og jeg tror på ny at nå er det bare å vente på pakke.

Fremdeles naiv? Selvsagt. 

15. oktober

Jeg får ny mail. Jeg må bestille hjemsending. Selvfølgelig. Det er jo ikke noe gratistjeneste å få hittegods hjemsendt... Får en link jeg må følge og jeg må følge instruksjonene nøye, skriver de. Bestilling må skje innen 7 dager. Ok. Følger linken (mailen er svar på tidligere mail og adressenn ser ok ut, så det er nok trygt) og også der får jeg tre valg. Sende uten sporing, pakke med sporing eller pakke over natta. Tre forskjellige priser. Jeg tenker jeg bør ha sporing pga av innholdet i vesken (kort av div slag) så da blir det alternativ to og det koster meg 610 kroner.  Jaja, jeg står det nok over. 

Men så er det passet... Stod i første mail at passet er levert til politiet på Gardermoen og at jeg må kontakte de på telefon nr xxxx. Javel. Det ble mye styr med håndveska, blir det ny runde nå da? Ok, jeg ringer. Havner hos Tolletaten. Nei, de har ikke noe pass, det er ikke de som skal ha det, jeg må ringe politiet. Ok, trodde det var det jeg gjorde.. Neida, ny sjekk viser at jeg har ringt nummeret for de som savner Tax-free varer.. Finner riktig nr og ringer på ny. Har gjenstands-ID klar. Joda, etter en liten sjekk, -de har passet. Det kan hentes der... Nei, det kan jeg ikke. Har ikke noen som kan hente for meg heller og jeg bor i Nord-Norge!!!! Vel, Politiet sender ikke hittegods blir jeg orientert om...

Men igjen har jeg flaks! Dama er ekstra behjelpelig, hun skjønner situasjonen (jeg er jo et eldre menneske) og mener at dette er jo et unntakstilfelle... Hvor er nærmeste passkontor spør hun? Hmm.. litt usikker, men jeg fikk jo passet på Sortland for 9 år siden, så kanskje det er der fremdeles.... Hun sjekker litt, og kommer tilbake og sier at hun skal sende passet til Sortland polititstasjon, siden dette jo er et unntakstilfelle. Da kan jeg høre med de om ei ukes tid.. (eller to tenker jeg, postgangen går ikke fort fra sør til nord).  

21. oktober

Endelig!

Har vært og hentet pakken med håndveska som kom i dag! Måtte pakke den ut allerede på posten for å sjekke om alt innholdet var på plass. Dét var det. Til og med ledningene til powerbanken lå i. Så langt så vel 😊(Foto: Mareno Leonhardsen)

 

1. november

Fikk bekreftet på tlf i går at passet mitt er ankommet politistasjonen Sortland. Bare å komme innom mellom 10 og 14, var beskjeden, behøvde ikke bestille time.

Kølapp hos politiet på Sortland. Ankom ti på tolv, og da har de lunch! Åpent (for publikum) 10-14, og lunch mellom 11 og 12. Jaja. Vel, klarer vente i ti minutt. Det ble 15-20.... Men fikk igjen passet! Og det uten å betale ei eneste krone! Kostet litt drivstoff selvfølgelig å kjøre 12 mil for å få hentet det, men er superfornøyd. Da kan jeg vente ett år til før jeg MÅ ha nytt pass! Så nå kan jeg reise ut av landet hvis jeg vil. Men blir nok ikke mer utlandet i år. Vi har droppet den "vanlige" november- Gran Canariaturen i år. 

 

Her er litt av hva jeg sitter igjen med etter turen, i tillegg til mange gode minner, nye venner, flotte opplevelser og noen "uhell"... Husket heldigvis på å sikre meg kjøleskapmagnet fra Færøyene ganske tidlig, ville jo vært kriiiise om jeg hadde glemt det :)

 

De står ganske tett på kjøleskapet nå, magnetene fra mine/våre mange reiser. Ser de daglig og blir påminnet så mange flotte opplevelser. Færøyene er nå kommet med og er definitivt blandt topp ti!!  Takk for turen til alle medreisende! Vi var et flott gjeng! :)

Dag 4 på Færøyene

Lørdag 12. oktober 2024  

I dag skal vi til Nólsøy. Skal møte ved fergeterminalen senest 1215. Men før det skal noen av damene en tur på butikkutsalget som Snældan har i byen. Jeg går ilage. Astrid er sliten og orker ikke, slapper av på hotellet.

Innom Snældanbutikken ilage de andre når den åpner, men jeg blir ganske rask. Er stort sett samme utvalg jeg allerede har sett på fabrikken, men får øye på en jakke med lommer som ikke er så åpne.. prøver den, kjøper den (kalles impulskjøp, jeg er nr to i kassa) og kommer meg raskt ut igjen.

Litt usikker på om det var på Snældan eller på Navia det ble fortalt at disse genserene var strikket med kun ett trådfeste... Vel, som nokså erfaren (selvgod?) strikker, så må jeg sette litt spørsmålstegn ved det. Når man strikker med to farger så må det nødvendigvis bli fire tråder å feste. Hver farge får en oppleggstråd og en avslutningstråd. Underveis kan man jo skjøte ved å "tove" trådene sammen, det gjør jeg alltid selv når jeg strikker i ren ull, -null knuter eller trådfester underveis. Ok, var sikkert det hun mente, at alle skjøt er totalt usynlige.

Jeg har sett i butikkvinduet til Gudrun og Gudrun på tur opp og bestemt at der skal jeg innom på tilbaketuren, nå er der åpnet. Kjekt å få gå helt alene igrunn, mere ro i hodet, og føler meg trygg på hvor jeg er, ingen frykt for å gå meg vill. Ekspeditrisa lar meg få gå i fred og ro, får prøve uten innblanding (hater sånn "Går det bra"-spørsmål når jeg er i prøverom) og koser meg.

Det ble et nokså dyrt besøk da.. Dette er nemlig designerklær og noen mer "normale" ullklær.. men dyrt.. Det blir såpass kjøp her at jeg får et par sokker på kjøpet! 

For å ha det sagt: Jeg angrer ikke på at jeg tok den turen! Fant meg plagg jeg er fornøyd med og som ikke alle andre har.

Godt fornøyd tilbake i retning hotellet. Hadde ingen som kunne ta bilde av meg på denne benken.. Men hørte etterpå at det var noen andre som skulle fotograferes i denne, men som ikke kom seg opp. Glad jeg ikke prøvde, måtte kanskje ha meldt pass jeg også da.. 

Ja, fant fram til hotellet og legger igjen "dagens kupp". Astrid er fremdeles ikke i form, hun vil slappe av i ro og mak mens vi andre er på øytur. Ja, skjønner henne godt, føler ofte for å ta sånn "timeout", men jeg klarer jo sjelden gå glipp av noe jeg har lyst til, så da får jeg heller ta det som kommer i ettertid..

Møter opp i god tid på terminalen. Guiden lurte på hvem som var pensjonister.. Jeg hadde vel regnet med at billettene var ordnet på forhånd, men hun skulle inn og kjøpe... Ja, hva er jeg da... Er jo uførerpensjonist, men hva er jeg i Danmark/Færøyene da?... Betalte full pris på ferga i Danmark i sommer (sikkert dumt) siden jeg ikke visste... 

Vet ikke helt hva jeg gav til kjenne her og slettes ikke hva som ble billetten, men jeg kom om bord i ferga og turen gikk uten billettproblem...  Tre biler ble med på overfarten.

Vi er på tur ut havnen.. Tinganes midt i bildet under flagget.

Plutselig ser jeg en båt med norsk flagg og som det står Sortland på!!! Navnet Sunderøy er ukjent for meg, men morsomt med norsk flagg og båt fra nabokommunen hjemme.

 

Morsomt med tegn hjemmefra som dukker opp her, ja. I går la jeg ut bilder herfra på Facebook og fikk kommentar fra ei jeg kjenner i samme nabokommunen: "Jøss, e du i Torshavn? Vi kommer dit i mårra" skrev Linn. Jeg tenkte at de var på ferietur og jeg svarte at vi skulle på tur til Nólsøy i dag og reiser hjem i morra, og hun ønsket oss god tur.. Liten mulighet for å treffes da, men moro at vi er her samtidig. 

 

Så oppdager jeg plutselig at hun (Linn) har lagt ut bilder fra Tórshavn på Facebook og hun skriver: "Bunkring i Tórshavn, og jaggu ble det tid til en liten sightseeingtur"

 

Jeg legger sammen to og to og får (for én gangs skyld) fire, dette må jo være båten hun jobber på! 😀 Jeg sender pm med bilde av båten og spør om det var den ho var med å bunkra? Joda, det var det. Jeg skriver at hun var vel neppe om bord da vi gikk forbi og hun lurer på nårtid det var. Jeg skriver 1230 og da svarer hun: "Da stod æ oppi rorhuset og kikka på ferga". Ja, da kunne vi jo ha vinket til hverandre, jeg stod jo ute på dekk og tok bilder, men da visste vi jo ikke det. Moro uansett! Hallo Linn! ("vink") 😊

 

Inn mot kai i Nólsøy. Litt mye flo så litt av det nederste (L-en) av navnet er litt under i hav.. 

Vi går i land.. Tove har opptelling. Vi mangler ei.... Tove går om bord igjen for å se etter henne.. Det viser seg å være ei som gikk på do rett før vi gikk i land, de kommer tilbake i lag. 

 

Så er det ei som plutselig oppdager at hun har glemt vesken (eller var det sekk?) om bord i ferga.. Oh, skitt! Ferga skal jo gå igjen nå!... Bilene er kjørt om bord og alt er klart for avgang. Klokka er vel egentlig over tiden..

 

Jeg ville fått full panikk! Dama haster om bord igjen.  ... og kommer tilbake med den gjenglemte eiendelen. Jeg kjenner jo situasjonen på kroppen, det der er jo så typisk "Lisbeth på tur". Jeg tør nesten ikke føle på lettelsen for at det ikke var meg, for haaar jeg nå kontroll på alt? Sjekker sekk og lommer (for ørtende gang), -det gikk visst bra denne gangen.. 

 

- Nólsøy. Den laveste øya på Færøyene, høyeste punkt er kun 372 moh. Et viktig fugleområde, med sine anslagsvis 90 000 par hekkende sjøfugl. Av disse er det rundt 50 000 par havsvaler – noe som gjør det til den største kolonien av sådanne i verden – 30 000 par lundefugler og 100 par teister. Nólsoy har også Færøyenes eneste kjente bestand av ville frosker. Verdens største havsvalekoloni hekker på øya.

Den eneste bebyggelsen ligger nordvest på øya. Den 10,3 km² store øya har ca 250 innbyggere. En stor del av befolkningen arbeider i Tórshavn. Nærheten til Tórshavn bidrog i siste halvdel av 1900-tallet til å holde folketallet nokså stabilt på Nólsoy, til tross for sterk industrialusering og sentralisering.

Ruten mellom Tórshavn og Nólsoy har tidligere vært trafikkert av passasjerferger, senest av MS «Ritan», men fra 2010 av bilfergen M/F «Ternan». Overfarten tar omtrent 25 minutter. Det er få veier og lite biltrafikk på øya. (Kilde: Wikipedia).

Vi er i land på Nólsøy, ferga er på tur tilbake til Torshavn. 

Iøyenefallende dører her... Under restaurering eller nytt? Huset er nok gammelt i alle fall.. 

Men fin bakgrunn for å ta bilde tenker flere.. "Familiebilde", søskentrio (til høyre) med kone/svigersøster

 til venstre.

Etter lunch vandrer vi videre.. Ikke vanskelig å finne fram med slike skilt 😊

 

Vi skal spise lunch her..

Forventningsfulle...

Blir ikke skuffet. Shepherds pie. Brød til og salat av grønnkål og, ja, var det eple? Noe jeg ikke tåler (allergi) i alle fall, så tok bare kålen, men knall godt! 

Desseten er rabarbrasuppe. Krem av fløte (ordentlig, ikke sprayboks) og kavringkrøntsj serverer man seg med selv fra skåler på bordet. Supergodt! På Færøyene KAN de rabarbra! Som hjemme på 60-tallet!

 

Vår færøyske guide Ann sier noen ord.. I fin genser også i dag 😊

 

Dette er vertskapet. Et ungt par som driver dette stedet. Da jeg gikk måtte jeg berømme de for at de utnytter rabarbraen, rabarbrasuppa var supergod! De dyrker det meste av grønnsaker og urter de bruker i hagen sin! 😊

Vi tusler videre og treffer på denne karen. En som guiden vår Ann kjenner forstår vi. Hennes kusines mann, faktisk (håper jeg husker riktig!). Jens-Kjeld. Han kan svare på spørsmål om treet/plantene i bedet ved veien.. Prater lett forståelig dansk.

Etterpå får vi høre mer om han, at han har bodd her på øya i over 40 år, han driver bla med utstopping av fugler, har eget verksted til dette formålet. Dette er han så erfaren i at han kan gjøre det "med bind for øynene". Ja, bokstavelig talt, vi får vite at han nå er praktisk talt blind, ser kun skygger. Noe ikke jeg la merke til, men han er nok på kjent område, og kjente sikkert guiden godt på stemmen. Han er fugleekspert, driver med ringmerking av fugler. Var konservator av yrke, er vel pensjonert nå. Også god på småkryp. Tar turister med på ringmerking og div opplevelser.

Når jeg nå skriver bloggen sjekker jeg litt mer om han. Og oppdager at han nok er en adskillig viktigere mann enn jeg skjønte da. Han fikk Nordisk råds miljøpris i 2020.  Les gjerne mer her: Nordisk råds miljøpris Artikkelen er vel verdt å lese! :)  I oktober i år ble det utgitt ei bok om sommerfuglene på Færøyene hvor han er en av forfatterene.

Skilt på veggen til Muséet på øya. Her skal vi inn. 

Men først forteller Ann om nabohuset hvor mor og bestemor hennes har bodd (det med blå mur). Da moren var lita likte hun å være i hønsehuset sammen med hønsene. Så når hun ble lenge borte så var det bare å lete der. Anne peker og viser oss. Ann har ikke bodd her.

Slekta har visst hatt noe eierskap til det huset som nå er museum også (til venstre i bildet over).

Ovnen som ble installert i 1858. Den første på øya. Den ble kalt "kokemaskin" i de dager.. . Krakken foran ovnen er en (rygg-?) hvirvel fra hval.

Mye gjenkjennbart her for oss som ble født på 50-tallet (eller tidligere).

Jeg går opp trappen igjen. Smal og morsom trapp, står på skrå! 😊 (Foto: Janne Lillian Jakobsen). 

 

 

En litt eldre utgave enn mine pfaff-maskiner (selv om min eldste er over 40 år). 

 

Vi rusler ivdere. 

 

Skjønner at vi er midt i slaktetida når vi kommer forbi dette på fortauet i gata... 

 

Enda tydeligere tegn her (Foto: Heidi Bollestad)

 

Spiser de smalahovde på Færøyene også? Dette kan vel tyde på det.. (Foto: Heidi Bollestad)

 

Byporten. Kalles også Æresporten. Guiden vår Ann blir "beordret" til å ta bilde av oss alle her med reiseleders mobil (og jeg spør om hun vil ta bilde med min mobil også, dette ble bildet, tusen takk!).  

 

"Portalen" har ei litt morsom historie,.. fra veldig gammelt av. En blåhval ble felt og brakt til land. Men hvem eide den da? Fiskerene som fanget den? Eller danskene som styrte? Tror det var fiskerene som vant til sist etter en lang rettssak, men da var uansett tiden gått så lenge at hvalen for lengst var gått i forråtnelse og ingen fikk spise eller få fortjeneste av den... Men beinene var selvsagt intakt og kjevebeinene ble mange år senere brukt her! Den ble satt opp midt på 1970-tallet, da dronning Ingrid besøkte Nólsoy. 

Litt "gatekunst" finnes også her. 

 

Litt mer...

 

Færøyenes mest kjente båt: Diana Victoria, bygget i Torshavn. Båten som Ove Joensen, på tredje forsøk, klarte å ro herfra og til Danmark med i 1986.  20 fot. Over 900 nautiske mil. Turen tok 41 dager. De to første forsøkene (1984 og 1985) hadde han med en kattunge på turen, måtte jo ha noen å prate med, fortalte han selv. Siste gang var han helt alene, måtte ta til takke med å prate med fuglene han traff på på turen.

Ove døde dessverre året etter i en drukningsulykke, 38 år gammel. Han ble funnet etter to dager. Han var visst glad i det sterke, periodedranker antydet guiden vår (hun kjente han), så det kunne muligens være medvirkende til drukningen som skjedde på hjemtur etter ei natt i bygda Runavik. Han hadde slått hodet (falt?) og var antakelig bevisstløs da han havnet i havet, var konklusjonen, han var ellers en god svømmer.

Fin artikkel om han her: One rower, two cats, 900 miles

 

 

Hvert år i august minnes folket i Nólsoy helten sin ved å feire Ove-festivalen (det færøyske ordet er Ovastevna). Den arrangeres andre helgen i august. Her er en minnestein. Ove ligger begravet på kirkegården her på Nólsøy. 

 

Så har vi ei skikkelig gammel historie. Litt grotesk, kanskje....   Skal ha skjedd her vi står nå... 

 

Iallfall: I sjørøvernes dager så hadde innbyggerene her alltid en mann på vakt opp i fjellet som kunne varsle i god tid når sjørøvere ble observert å nærme seg ute i havet. Da evakuerte alle til ei godt skjult hule et stykke opp i fjellet. 

 

Så var det en (vakker?) dag at det ble varslet: Nå kommer sjørøvere!!! Kona satt og strikket og mannen hennes sa at nå MÅ du komme, vi må dra opp i hulen! "Jada, skal bare gjør ferdig omgangen" svarte kjerringa (noen som har hørt dén før?). Gubben sprang avgårde mens hun fortsatte omgangen. Da omgangen var ferdig sprang hun med strikketøyet over gata og gjemte seg i kjelleren i et hus der. Sjørøverne kom, og en av dem oppdaget nøstet som lå igjen. Det var da bare å følge tråden over gata og til gjemmestedet. Kjerringa ble funnet og voldtatt og sjørøveren skar av henne det ene brystet som trofé. Kom stolt tilbake og viftet med troféet til de andre sjørøverene som ikke var like begeistret... De beordret han tilbake med brystet og ei krukke med "vidundersalve". Tross salven fikk kvinnen likevel betennelse/koldbrann og døde. 

Men historien er sann får vi vite, beviset er krukken med vidundersalven som nå står på muséet her på øya!!! 😃

Dette må vel kunne kalles gjenbruk? 

 

Til minne om Nólsoyar Páll, Færøyenes nasjonalhelt. Savnet på havet i 1809. Han var sjømann, båtbygger, oppfinner, bonde og nasjonalskald (Fuglakvæði). 

 

Vet ikke helt hva dette brukes til, måtte bare ta bilde! 😀

 

Ja, det går fortsatt i elinger. Og godt med vind.. Ikke uvant for oss nordlenninger. 

 

Sauer midt i "byen" (bygdesenteret) også. Kun en av de som verdiget meg et blikk! ;)

 

Mere "husdyr" i gatene! :)

Tilogmed denne høna med to unger :)  

 

Så flotte gamle steinbygninger i bakgrunnen der..

Vi har jo litt tid til overs... Siden sesongen for butikken med lokal kunst er over, så er den stengt... :( Vi starter på det som sikkert kunne bli en fin sightseeingtur.. Fin vei, kan jo gå et stykke.. Vel, det er kaldt, det er vind, og hvor langt kan man egentlig gå... på den tiden vi har.. hva kan vi se..?

Ok, da snur vi! 😊

 

De fleste går rett tilbake til venterommet på fergekaia. Jeg og et par stk til følger på guiden vår... til et annet utsiktspunkt. Nærmer oss steinbygningene vi så på et tidligere bilde..

Her ser vi det fra andre siden. Bygdesentrum i bakgrunnen, der tidligere bilde er tatt fra. 

 

Ann tar bilde av utsikten. Jeg tar bilde av henne.. Føler at vi er litt "ytterst" på en måte... 

 

Andre veien! Tar bilde inn mot bebyggelsen. Vindkraftverk her på øya også, ser jeg nå... Ja, ikke stor risiko for mangel på vind her..

 

Ann viser meg på sin mobil hvordan det var for få år siden, I dag er det rast helt sammen. Sterke krefter har vært i sving. Ikke mye som stopper havet. Akkurat som med vulkaner. Naturkreftene er vanskelige å kjempe mot... Det ser ikke ut som på bildet her lenger.. 

 

Alt er rast sammen, bare steinene ligger igjen som ei ur.. (rett under vindmøllen)

 

Men ok, fortsatt mye fasinerende å se. Havet jobber fremdeles..

 

Jeg tar veien videre til fergeventerommet alene når jeg skjønner at guiden tar i retning kirkegården der stien/veien deler seg igjen. Har jo fått vite i forkant av reiseleder at Ann ville ha ei stille stund der, med sine. Utrulig at jeg fremdeles føler meg trygg på hvor jeg er.. og hvor jeg skal! Hvis ikke hadde jeg nok uansett "hengt meg på" og ikke ikke sluppet guiden av syne ett sekund 😄

 

Litt ventetid på ferga. Ja, det ble fire biler i fergekøen når vi skal tilbake. Her rygger man inn i fergekøen, og rygger om bord. Og får kjøre framover ut! 😊

 

Tilbake på hotellet. Ordne seg til avslutningsmiddag. I morra er det hjemreise....

 

Middagen skal spises på det opprinnelige Hotell Djurhuus 😊

 

Ikke store lokalene.. Vi blir plassert ved to langbord nede og resten (meg inklusive) må opp trappa og eget bord der. Koselig der. Strikkegruppa er et flott gjeng hvor ingen "klikker", alle omgås alle. Sosiale og flotte folk alle som en! (kanskje unntatt meg da😉) 

Astrid reagerte på at hun fikk litt mindre rødvin i glasset enn dama før henne. Ville jeg også gjort.. Men hun sa fra (ville neppe JEG gjort!). Da fikk hun forklaring om at flasken hun fikk av i første glass gikk tom, og de hadde ikke mer av den sorten vin, .... - men hun kunne få en annen vin istedet...? Hun sa selvsagt JA, og fikk et nytt glass til! 

 

Stemnimgen er på topp! :) 

 

Helt klar for middag! 

 

Ja, det var flere søskenpar med på turen! :) 

I starten virket jo alt "top notch".  De kom med varme tallerkener og satte på bordet. Men advarsel om at de var "farlig" varme.. Vel, tallerkenene var ikke varme lenger da maten (omsider) kom.

 

Men altså: klager ikke. Vi koste oss mens vi venta. Åhhh. snakk om langtidsstekt fantastisk mat! :). Vi fikk riktignok servert ei tom mugge (!) med saus, men nok av saus hos de andre ved bordet, så intet problem. Nydelig servise i porselen, French Garden fra Villeroy & Boch!😊

 

Desserten! Noe rabarbragreier igjen! Men god krønsj! Gir meg ende over! Tenk for en ressurs vi har her hjemme! Rabarbra som vokser over alt, også her i nord! "Gratis og franko", hvis man bare har en liten plass i hagen. Ja, har jo alltid brukt den selv, men er så disapointed over at reiselivet ikke (iallfall knapt) bruker den i våre tre nordligste fylker. Rabarbra som jo kan vokse i alle hardhetssoner! :) 

Når middagen er over.. så blir det valgets kval... hjem til hotellet og ta kveld eller? Jeg tør som vanlig ikke risikere å gå glipp av noe... Kvelden er jo ennå ung (godt argument!). Men Astrid vil ta kveld og går hjem. Jeg vet (føler meg sikker på) veien hjem så tar sjansen på å gå rett over gata med noen av de andre til "neste stopp"! 

Ikke noe å si på utvalget... 

Tilbud!!! 😃 Nei, TO liter øl (billigste alternativet) blir nok i meste laget på lille meg :) Det ble en GT istedet. Egentlig en sommerdrikk i mitt hode, men den gikk i kroppen helt greit! 😉

Tove reiseleder, er selvsagt med. 

Ikke mange på denne turen som er fra nord for polarsirkelen. Men her har vi to av de 😊 

Søskentrioen var også med! :) 

Nei, er vel bare å ta kveld, forlater Essebarr og går til hotellet igjen. Hjemreise i morra.....