Dag 3, Mongolia

Dag 3. Søndag  17. august 

Våkner til ok vær, men det har vært skikkelig med regn i natt. Det er jo nesten elv i gata nedenfor balkongen vår.. 

Vi skal kjøre kl 09. I går satt vi nesten fremst i bussen, bare KG og sjåføren foran oss. Da fikk jeg ikke med meg hvordan bagasjen ble fraktet.... Trodde vel det var "bagasjerom" bak i bussen... Nå VET jeg, for nå sitter vi på bakerste rad. Bakerste ledige rad iallfall. Aller bakerste rad (muligens to, vanskelig å se) blir nemlig nedlesset i kofferter. Ikke sikret på noe som helst vis.. HMS er nok ikke prioritert her, nei. Vel, vi får se hvordan det går... Men er vi på tur, så er vi på tur! :) (skal man dø (og det skal man jo), hvorfor ikke like gjerne på en spennende utenlandstur som i sin egen seng eller på sykehus?)

Skulle det bli bråstopp og koffertene fyker fremover, så er det i allfall våre egne kofferter vi får i hodet!! (den røde og den blå).. 😂

Veldig stor andel hvite og sølvgrå biler, enda mer enn i Norge. Og som sagt, mye japanske..

Hovedstaden vokser. Mye nokså ny og ny blokkbebyggelse i utkanten av byen.

Vi skal først besøke Mongolias viktigste tempelkompleks, Gandan-klosteret. Det ble bygget i 1809 og er et tibetansk buddhistkloster og i dag et aktivt tempel med hundrevis av munker.  

I Mongolia er halvparten av befolkningen tilhengere av tibetansk buddhisme, 40 % er uten religion, 4% er muslimer, 3% er sjamanister og 3% er kristne. Buddhisme er vel det opprinnelige, men mye er borte etter ateismen da de var under Sovjet.

I dag er dette sentrum for buddhismen i Mongolia.  Området består av flere templer og andre bygninger. Denne bygningen rommer også buddhistuniversitetet i tillegg til den store statuen (neste bilde).  

Her er den enorme statuen av Avalokiteshvara, den skal vissnok være 26 meter høy. Synes ikke det ser slik ut da, men.. Den er altså det i følge flere sikre kilder. 

 De troende går (alle i samme retning) og snurrer på disse "hjulene".  

Denne stolpen ble funnet nord i Mongolia ved ei utgraving, og flyttet hit. Den er ca 2000 år gammel. Noe mer info fikk jeg ikke med meg. Det er utrolig mange inntrykk og mye info som skal tas inn. Prøver notere stikkord (på mobilen), men det går ofte alt for fort for meg. Og når autokorrekturen tar over så skjønner jeg ofte ikke bæret av notatene mine i ettertid. Og teflonhjernen min husker iallfall ikke mye ørt'n uker etter hjemkomst! Google er god å ha i blant, men da må jeg jo vite hva jeg skal google! :)  

  Fine inngangsparti

 

 Nokså ensartet bekledning på munkene, ja! :) 

Også de litt eldre munkener har mobiltelefon nå for tiden. Mer opptatt av mobilen enn av bønnekjedet så det ut for. 

Gruppebilde på plassen foran tempelet. (Foto: Guiden med Marenos telefon)

Gruppebilde igjen. (Foto: Guiden med Rune Sigurd Bjørneviks mobil)

Vi kjører videre. Det blir noen timer i bussen før vi er framme i gerleiren. Det er jo kommet beskjed at kofferten til Lisa er ankommet flyplassen. Dit skal jo ikke vi, så den blir derfor sendt i vår retning med annen skyss og skal overleveres på et avtalt sted midt på dagen.  

Vi ankommer "koffert"-møtestedet først, og får tid til litt handling på butikken der. 

Får litt tid ute i sola også mens vi venter på koffertordonansen. Karl Gunnar nyter ei kald ei. (Foto: Astrid Gilberg)

Så ankommer kofferten. Sjåføren vår får den om bord i bussen. Gjett om ei som er glad. Ja, vi klapper alle sammen! :)  Så kjører vi videre.. 

Asfalten som ble dårligere og dårligere og smalere og smalere tar etter hvert slutt.. Her ser vi en gjeter til hest, innhegninger, en bil og noen kyr og hester..  

Neste stopp er lunch. Midt i det store "intet"! Men det er jo ganske flatt, så man kan jo bare kjøre av veien hvor man vil i grunn. Sjåføren og guiden plukker fram bord og stoler, og har  med mat og drikke i kjølebokser. (Foto: Mareno)

 

Overraskende god og omfattende lunch. Kaffe, te, ei fl vann, en matboks med lunch (wraps med kjempegodt innhold), så fikk vi frukt (eple) og hver vår sjokolade til dessert.  

En lunch av de sjeldne. I all enkelhet, men helt perfekt! Går den beste goutmetrestaurant en høy gang!! :) 

Ikke mye som gror her (vi er jo i utkanten av Gobiørkenen), men ved nærmere syn så er det et teppe så langt man kan se, med disse blomstene. En type asters, sier Google. 

Ja, det går det jo unna. Mongolske veier... Tror ikke statsbudsjetter her er veldig belastet mtp veibygging/-vedlikehold.. De kunne nok sikkert brukt litt mer på asfalt, men her er ikke mye fjell som krever spregning, bygging, tunneler. Eller brede elver, hav, vann, som krever broer, ferger osv. Man kjører bare der det er kortest eller best å kjøre. Vei eller ikke vei. Så blir det jo vei, av seg selv, sånn etter hvert :) 

Her i ødemarken bør man definitivt ha kjent sjåfør. Her går/krysser veier alle veier, og veiskilt bruker de i hvert fall ikke penger på! :) Og standaren er, ja, så som så.. Er vel regn i ny og ne' som ødelegger... 

Men helt øde er det ikke. Med ujevne mellomrom ser vi boplasser eller gjeting av budskap. Mye hester, mye kuer, mye sauer...  Jordbruk er det som tidligere nevnt lite (omtrent null) av. For tørt til å dyrke grønnsaker i stor skala. Det krever nok alt for mye vann.

Og gjeting av dyrene foregår tydeligvis både fra hesteryggen, med hund, fra moped og fra bil.. 

Utpå ettermiddagen dukker det opp et skilt! Det viser veien til ger-leiren vi skal til. Kanskje eierene som har satt det opp selv?  (Foto: Rune Sigurd Bjørnevik) 

Og så er vi plutselig framme.. 

Bagasjen leveres igjen ut bussvinduet... 

Så er det siste biten i denne farkosten. Her er sjefen sjøl og tar i mot oss (orange jakke).

Her har de kameler. Disse har to pukler, ikke noe dromedarer her! :) Har jo ridd på dromedar i WadiRom-ørkenen i Jordan, da satt man i en slags stol, surret fast på dyret. Flott tur, en stor opplevelse. Det gikk til tider fort og humpete når den måtte løpe ned små bakker, utfordrende å holde seg fast samtidig som man skulle ta bilder med mobil i hånden... En helt utrolig følelse å ri gjennom sanddynene i en slik ørken! 

Men hadde jo ønsket å få ri på kamel med to pukler også. Dét skal det vissnok bli mulighet til her! For her er det "skikkelige" kameler med to pukler!  Gleder meg! 

For de som lurer på en enkel beskrivelse av forskjellene på de med én og de med to pukler så er den største forskjellen mellom en dromedar og en kamel (som ofte refereres til som baktriakamel) at dromedaren har én pukkel, mens kamelen har to. Så har dromedaren kortere, tynnere pels og lengre ben, tilpasset varme ørkenområder, mens baktriakamelen har tykkere pels og er tilpasset kalde områder. Den røyter for sommeren. 

Det er en myte at puklene inneholder vann. De inneholder fett (for det meste iallfall) som brukes som energireserve når de skal gå lenge i ørkenen. Puklene er faste og fine når dyrene har gode reserver å kunne leve på og faller til siden når reservene minker.

 

 

Så her ser det ut som vi har en som er nokså "slank" 😄

Kamel finnes faktisk i vill tilstand også. Enn så lenge. Det er om lag 950 ville kameler igjen, og antallet synker. De fordeler seg på fire bestander i Kina og Mongolia. Den meste kjente lever i Gobiørkenen (som vi nå bor i utkanten av). Arten er regnet som kritisk truet av verdens naturvernunion, IUCN.  (Kilde: SNL)

Forventet levealder på en kamel er ca 30 år. Funfact som kan nevnes er at kamelen har doble øyenvipper. Dette for å holde sand og støv borte. Den kan også lukke neseborene av samme grunn. I tillegg til de to øyelokkene med øyevipper så har den et tredje øyelokk. Som den kan se gjennom. Det kan lukkes fra side til side som en vindusvisker og børste sand bort om der skulle komme noe inn. Og i sandstorm kan kamelen se (skimte) gjennom det øyelokket, slik at den kan fortsette å gå selv om det stormer..     Kamelens tre øyelokk

Vi får omvisning av sjefen sjøl på sanitæranlegget. Han er ganske så stolt av det. Det er ganske nytt, fra 2023. 

Ja, vi har jo vært litt spent på sanitærforholdene bla. Selv om vi har opplevd litt av hvert på tidligere reiser (bla i Kina), men dette er bedre enn vi turte håpe på. 

(Screenshot fra Facebooksiden til Arburd Sands Camp) Her er det flotte "japanske" toalett. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at det også var spyleknapp som vanlig i toppen av sisterna, fjernkontroll er litt vel avansert! ;) Ganske så eksklusivt her ute i villmarken! Hakket opp fra hva vi har hjemme! :)  

Her er det rent og pent, fire dusjer. Hver med egen inngang og et bittelite "for-rom" til avkledning og så en like stor dusj i bakkant.  

Vi oppdaget etter hvert at de nærmest "stod vakt" og var utrulig raskt inne og tørket og ordnet når noen hadde benyttet dusjen.  

Teltene blir fordelt. To rekker med "bibliotek" og restauranttelt i midten. Vår rekke. Noen reiser alene og skal bo alene, parene får et telt hver. Vi får teltet (til venstre i bildet) nærmest restaurantteltet og toalettene noe jeg setter stor pris på. Hadde sikkert ellers garantert klart å gå inn i feil telt etter do-besøk i mørket (hvis jeg først hadde funnet doen!). Selv om jeg har med hodelykt. Min ikke-tilstedeværende orienteringsevne, selv i dagslys, er jo etter hvert velkjent :)  

Strøm i ødemarken? Det får de fra solcellepanelene på taket her. Lys i taket på teltet vårt, og lys og ladeuttak (USB-C) på nattbordene ved senga. Får ladet mobilen på natta da.  

Internett? Ok på hotellet i Ulan Bator, men har jo vært uten nett i hele dag, på tur. Ikke dekning for å ringe en gang. Bare å slå på flymodus hvis man ikke skulle tappe batteriet på søking etter nett hele tiden. Uten strøm blir det jo ikke mulig å ta bilder! Og heller ingen blogg da! 😀

Men den 26. juni 2024 annonserte Arburd Sands Ger camp på Facebooksiden sin at:  "We are happy to announce that we have officially connected to the “Starlink” network, which provides average speed of 38mbps." Tenker det var et stort framskritt! Så her får man jo oppdatert seg litt på hva som skjer hjemme også. 

Tid for litt avslapping før middag. Mareno tar en liten prat med våre nærmeste naboer her, Linda og Ståle.  

 Som alltid er reise-kikkerten med. Hadde nok vært ganske krise om den ble glemt igjen hjemme..  

  

 Her er ordnet til for å sitte og kose seg. 

Så er det tid for middag i restaurantteltet. Nasjonalretten, får vi opplyst. Buuz - noe slags dumplings med kjøttfyll. Helt grei mat! :) 

Mongolia importerer faktisk 70 % av matvareproduktene. Dyrket mark utgjør mindre enn én prosent av arealet. Men Mongolia har et større antall tamdyr per innbygger enn noe annet land i verden. Viktigst er gjeting med storfe, sauer, hester og kameler. (Kilde SNL) 

 

Drikke til maten? Bare å forsyne seg. Vel, drikke er ikke inkludert, men det ligger et skjema på bordet ved siden av, hvor man skriver navn og hva man har "tatt". Så gjøres det hele opp før vi reiser. Dette er jo som på landsbygda hjemme, man stoler på folk! :)  

Ja, drikke-prisene er det ikke noe å si på heller. 30-40 nkr for en halvliter øl. 

 

Plutselig må vi alle ut for å se på og ta bilder av solnedgangen. Det er noe helt spesielt her ute på steppene. Leiren vår heter Arburd Sands (Mareno lo godt da jeg gjentatte ganger sa Absurd Sands!). (Foto: Mareno)

 

Dette var jo ekstra kult da! 😊 Kamel i solnedgang. (Foto: Ståle Martin Dyrstad).

 

Senere sitter vi ute i mørket (det er stille og fin temperatur) og ser det lyne langt i det fjerne. Ikke noe "uvær" som når oss heldigvis..  Kun noen få dråper, kunne knapt merkes. 

 

Måneskinn også.  

 

Men man bør vel ta kveld... Oppdager at jeg må ha glemt tannbørsten på hotellet i Ulan Bator. Skitt! Jaja, kunne sikkert vært verre, men det går nok noen dager (ei uke?) før man kommer seg på noe butikk her... UPS!!! Kan vel bli litt dårlig ånde.... 

 

Men når jeg går på do neste morgen oppdager jeg at det står ubrukte tannbørster (pakket i plast) i et glass på benken ved vaskene. Snakk om flaks, da er jeg berget. Hell i uhell altså! :) 

 

----- Kan vel nå i ettertid nevne at jeg etter noen dager oppdager min egen tannbørste i toalettmappen likevel. Ja, det er jo også ganske typisk. Panikk og mye styr for noe jeg har "glemt", og så viser det seg senere at jeg har det med likevel!!! Lisbeth på tur!!! 

 

 

Så er det tid for å ta kveld... Tilbake i teltet vårt. Nå er det mørkt ute og vi har på lys inne, og jeg oppdager et insekt på sengeteppet som ligger på senga. Det viser deg at de kryr fram fra under bjelkene i taket og ramler ned derfra... 

 

Skal jeg legge meg under dette.... ????? Så snart én er fjernet fra sengeteppet, kommer det en ny.. 

 

Nei. Mareno må dermed på "jakt"! Får bort de vi ser, og så tenker jeg at når lyset slukkes så tar de sikkert kveld igjen! :) Er uansett så sliten og trøtt at jeg klarer fortrenge (nesten) all insektfrykt...  

 

Mareno tar en siste sjekk før jeg kler av meg og hopper under dyna :) 

 

Nevnte jeg at døren i ger-teltene alltid er vendt mot sør? Og at man alltid skal ligge med føttene mot døren. Sies det iallfall. Og det stemmer visst her 😄Døren er ellers så lav at til og med JEG må bøye meg for å gå inn!!!! 

 

I morgen skal vi på utflukt noen mil over steppene.  Men nå er det natta! 

MONGOLIA AUGUST 2025

Hele gjenget som tok turen sammen (Foto: Lokalguiden med Marenos telefon)

 

Etter hjemkomst fra Mongolia er det mange som har lurt på hvordan vi kom på å reise akkurat dit, av alle steder... Noen mener også at vi er så tøffe.. 

 

Så tidlig at det var planlagt tur til Mongolia i august i år: Eventyrlige Mongolia  med Karl Gunnar som reiseleder. Det må jo være et spennende land, en spennende tur! Ikke hverdagskost akkurat. Der møter man nok ikke på naboen! :) Og vi liker jo opplevelsesferier. Greit med ordinære sydenturer også, for sol og avslapping, men vi vil jo gjerne ha noe mer innimellom også. Se og oppleve land og folk. Mye lærdom i det. Mark Twain skal ha sagt at: "Ingenting er mer ødeleggende for fordommer, intoleranse og trangsynthet enn reising." Mye sannhet i dét. 

Vi har reist med Karl Gunnar tidligere, både til Peru og til Vietnam og Kambodsja, så da visste vi jo at vi ville bli godt ivaretatt. Greit å slippe organisere tur selv, det er mye jobb og lett å bomme på ting.. Dette blir en liten gruppe, max 15 stk inkl reiseleder, passer oss perfekt! Veldig fristende. Dyrt. Eksotisk. Og spennende. 

Men dette må vi nok tenkte på ei stund. Vi bestiller time for å fornye passene, bare sånn i tilfelle. De må være gyldige i 6 md etter hjemkomst og våre går ut i oktober. Må jo uansett ha nye da. Bestiller også nasjonalt identitetskort. Kan være godt å ha sånn ellers, tenker vi. Varighet er hhv ti år og fem år...  

I april sendte jeg epost til reisearrangøren og spurte nærmere om turen..  Fire ledige plasser nå, får jeg til svar, men at de egentlig er avhengig av at alle plassene fylles opp for at turen skal gå.... Vi legger det litt på is... Vi har jo også for lengst bestilt opphold på Ærø i Danmark under dansecampen der i juli... (kan avbestilles inntil en md før). Valgets kval.... 

I mai fikk jeg mail fra reiseselskapet:  "Jeg ville bare informere deg om at vi i dag har bestemt oss for å gjennomføre denne turen til Mongolia 15/8-2025 med de som er påmeldt i dag. Dersom dette fortsatt er av interesse, har vi ledig plass til dere". 

Hmmmm... her ble det press!!!! Akkurat som med annonser på nettet/telefonsalg: "Kun i dag!" Man må bestemme seg FORT!!! Sånt man IKKE skal la seg lure av.... Men man (jeg!) kjenner jo på presset.... Lar man kanskje sjansen gå fra seg med å vente for lenge...? Jeg har jo kritisert gubben for at han gjerne lar tiden avgjøre når det er vanskelige avgjørelser. NEI, jeg vil ikke la tiden avgjøre.... Vil bestemme selv!!!!! 😀

Så tre dager senere bestilte vi (ja, ja, - JEG da..) reisen. Og betalte depositum ei uke senere. Ok, da blir det Mongolia! En opplevelse for livet, på godt eller vondt... Satser på det første!!! 😊 Og at det er verdt pengene! Aner jo ikke hva vi "går til"! Så litt skummelt er det jo.. Men den planlagte Danmarksferien blir altså ikke noe av i år. Får se om det blir danseferie i Danmark til neste år da.. 

Vaksiner. Ingen krav om det til Mongolia, kun anbefalinger. Men alle våre "vanlige" reisevaksiner er 14-15 år gamle så de bør oppdateres.. Greit å ha både stivkrampe og div.. Og så benytter vi muligheten for flåttvaksine. Jepp, koster penger. Både vaksiner og det å få de satt! Men de (fleste) varer i (minst) ti år, så da blir regnestykket litt bedre.. Så tar vi også meslingevaksinen. Meslinger er på frammars nå, og jeg aner ikke om jeg har hatt det. Mest sannsynlig, men liker å være sikker, så da tar jeg den og. Var ti år da vaksinen kom så fikk ikke den da. Har jeg ikke hatt sykdommen, så er vaksinen velkommen! Som dere skjønner, -ingen vaksinemotstandere i dette huset! 😊

Må vel lese oss opp litt på Mongolia nå.. 

 

"Mongolia er en av verdens største innlandsstater, og verdens høyest beliggende land. Halvparten av arealet ligger over 1400 meter, mens 85 prosent ligger over 1000 meter". Jeg frykter ikke høydesyke iallfall, siden det gikk helt greit i Kina på 4600 moh. Brukte ikke oksygen en gang, selv om vi hadde med. Mongolia har et tørt, kontinentalt klima, med store temperaturforskjeller og liten nedbørsmengde. Hovedstaden Ulan Bator, er verdens kaldeste hovedstad, med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader. Ser ut for at vi kan få varme dager og kalde netter. Må visst ha klær og fottøy for alle tenkelige forhold. 

Ja, vi har jo fått tilsendt pakkeliste! Den inneholder litt av hvert. Som f.eks pysj (kaldt om nettene), ullundertøy og varme klær, vindtette klær, vanntette klær, hatt, hansker, skjerf, buff, hodelykt, powerbank, batterier, solfaktor, solbriller, solhatt, mmm... Alt man behøver for både vinter og sommer virker det som.. Kun badetøy som mangler....  

 

 14. august, Torsdag.  Avreise hjemmefra.

Har hatt reisenerver i (mer enn) et par uker allerede. Da får jeg sånn "ut-av-kroppen"-følelse. Enda mer hjernetåke enn ellers, enda fler "uhell" og forglemmelser. "Lisbeth på tur" starter som vanlig allerede i god tid FØR selve reisren! 

 

Men vi har registrert oss på resiseregistrering.no. Har åpnet alle kort for både Europa og Asia i nettbanken (sjekket flere ganger). Jeg har lagt fram pass, dollar, kort og ekstrakort, vaksinebekreftelse, billetter, hotellreservasjon (Gardermoen), pakkeliste og div andre papirer. TROR jeg har noenlunde kontroll... 

Men alltid spent på hva jeg har glemt... eller rota med ellers... (som å ta med TO bagasjevekter olign).. 

 

Vi kjører hjemmefra 1030. Drivstoffylling underveis, masse veiarbeid med rødt lys og liten kaffestopp på Tjeldsundkroa, framme og godt parkert på Evenes 1440. 

 

Har jo veldig god tid på flyplassen. Da blir det jo litt "forfriskning" mens vi venter. Og vi må huske å gå på do før boarding. Gubben går først. Kommer tilbake og forteller om den kule påminnelsen på innsiden av dodøra som han så da han gikk ut igjen. "Husk smekken" stod det. Grei påminnelse. Tok du ikke bilde, spør jeg? Nei, det gjorde han ikke. 

Så var det min tur til å gå på do. Husk håndveska, stod det på "min" dør. Ja, det var jo tydelig hvem det var beregnet på. Sist (Færøyene) glemte jeg jo håndveska på flyet. Tok masse styr og lang tid før jeg (heldigvis) omsider fikk den tilbake. Passet (som lå i håndveska) tok enda lenger tid. Og powerbanken kunne ikke sendes fikk jeg beskjed om, så den mista jeg. Måtte jo da selvfølgelig ta bilde av døra her.

 

Så stakk jeg hodet inn døra på guttedoen (som stod på gløtt), - flaks, der var det ingen, så da åpnet jeg døra nok til at jeg fikk tatt dette bildet før jeg gikk tilbake til bordet vårt.  

 

Landet på Gardermoen 1840. Ankom hotellet og skulle betale ved innsjekk, jeg tappet masterkortet mitt men det ble ikke godkjent! What the f...?!? Det går ikke an! Fikk nytt kort for en måneds tid siden, men har jo åpnet det og brukt det, så det skal være i orden. Tror det er tredje gangen jeg får problemer med betalingen på dette hotellet, men det er nok ikke hotellets feil. Lisbeth er jo på tur! Prøvde to ganger nå, niks og nei. Gikk ikke. Ok, får ta reservekortet da. Men hvor har jeg det? Finner det ikke.... Må ha glemt det da. Ja, det er jo alltid noe som blir glemt igjen hjemme.. Ok, da må det bli Visa (debet-) kortet. Har jeg nok penger på kontoen? Hodet funker ikke, så aner ikke. Prøver... - og det går i orden 😊 Gubben sier at jeg kunne jo prøvd å stikke inn MC-kortet istedet for tapping, så kanskje det hadde funket.. OK, men nå har jeg i allfall fått betalt! Lettelse. Så har jo gubben også et par kort kommer jeg på etterpå, så vi hadde vel ikke blitt "uteliggere" uansett! Og vi fikk oppgradert rom uten å spørre eller betale ekstra! 😊 (han syntes kanskje synd i meg...😉)

 

Så ble det middag på hotellet. God mat. Gubben betaler. Går oss en liten tur ut etterpå og ser på "utsikten". Bla politiet som er og snakker med et par som er noe uenig... Ser ut som saken løser seg.. I allfall der og da! 😊

 

Etterpå er kvelden ennå ung, så vi bevilger oss for første gang noensinne noe fra minibaren på rommet. Det ble ei lita rødvin på deling. Den var ikke lilla altså, selv om fargen ser slik ut her.. 

 

 Dag 1 på selve Mongoliaturen, Fredag 15. august.   Avreise

 - Og jeg husket å betale rødvinen da dro fra hotellet!!! (også dét med debetkortet😄, turte ikke prøve det andre). 

 

Flyavgang kl 12, vi er ute i god tid. Totalt er beregnet 13,5 timer til Ulan Bator og og ca 15 timer på hjemreisa. Karl Gunnar (kort skrevet: KG) møter oss ved innsjekkinga. Trivelig gjensyn! Ni år, faktisk, siden sist! Hilser på Synne, Astrid og Lisa, de skal på samme turen. KG gleder seg enormt, mener det blir fantastisk. Han har nemlig vært der flere ganger, - på Google, You Tube og Lonely Planet!!! 😂 Ja, vi har nå i allfall sett Samen og Søringen i Mongolia, og Team Backhstad, på TV. Gikk vel noe med Jens Kvernmo i Mongolia også... Jeg har fått med meg at veiene der er dårlige..og slettene enorme 😊 

 

Tiden ved gaten går med til strikking, selfie og til å lure på hvem av alle de andre her som skal på tur med KG.  Flyturen til Istanbul går greit, skal bytte fly og der har vi lang vei til gaten så får dårlig tid forteller KG, så vi må springe. Men så kommer det beskjed at flyet videre er 25 minutt forsinket, FLAKS, sier KG, da har vi plutselig god tid. 

 

Neste etappe. Laaaang flytur. Verste jeg vet, nesten. Men overlevde som vanlig, selv om det var slitsomt. Vi fikk sitte sammen og det var seter med innbygd sidenakkepute, så behøvde ikke pakke ut memoryskumputa mi. Kunne vært verre. Fikk sove litt.

To minutter til landing viser skjermen! Endelig! Vi ankom Ulan Bator (som de "innfødte" bare kaller UB) tidlig morra på lørdag. UB ligger seks timer foran oss, så i Norge er dagen bare en time gammel. Vanlig sengetid nå altså! Egentlig. 😊 

 

Dag 2. Lørdag  16. august 

Men her i Mongolia starter altså dagen! Vi har landet trygt! Joda, det tok litt tid, men vi fikk koffertene også. Alle sammen. - Unntatt Lisa. Sånn mareritt i mitt hode. Takknemlig for at vi fikk våre, men føler veldig med henne. Sånn situasjon hvor jeg ville vært superglad for å ha med reiseleder.. Kofferten til Lisa blir registrert missing og vi kan endelig fortsette. 

 

Vi blir møtt på flyplassen av den lokale guiden vår, Bolermaa. Ei relativt ung kvinne som behersker engelsk noe bedre enn meg.. 😄

 

Så er det buss inn til Ulan Bator, hovedstaden. Brukbare veier så langt. 

Men oppdager at de fleste biler vi møter og de som kjører forbi oss har sjåføren/rattet på høyre side! 😲Vår busssjåfør sitter på venstre side, slik vi er vant med. Hva er greia? Det er jo ikke venstrekjøring her. Alle kjører på høyre side av veien/gata. Vi får forklaringa etter hvert. Dette er bruktbiler som er importert fra Japan, der de har venstrekjøring. I Japan bytter de gjerne til ny bil etter tre år, så det går utrolig mange brukte Toyotaer her i Mongolia nå. Ja, andre japanske merker og, men toyota er nok i flertall. Kan se fire-fem på rekke og rad. Litt skummelt å skulle foreta forbikjøring når man som sjåfør sitter til høyre og kjører på høyrekjørte veier. Dårlig sikt framover når man skal foreta forbikjøring da. Bra vi har buss med rattet på riktig side iallfall! 

 

Vi må ha kontanter! Alle må jo ha kontanter. Til tips og hvis man skal handle noe på markeder eller muligens i ger-leire oa. Vi blir tatt med til denne "Smart Kiosk"-en! KG som skal ordne tips fra oss alle, anslår et beløp i nkr pr stk i tips, men vil samle inn halvparten i første omg og så se det an. Ok da tar vi (gubben og jeg ) ut dobbelt så mye til hver i første omgang, så har vi litt ekstra.. Ei norsk krone er ca 360 mongolske tugrik så 1000 norske blir godt og vel 360 000 i mongolske tugrik. For tre tusen norske så er man millionær! 😄Vi tok ikke ut nok til dét! 😄

 

Frokost i restauranten på Bayangol hotell. Hotellet består av to bygninger, vi skal bo i den minste, innsjekking der blir senere. Mange fikk ikke spist på flyet, vi fikk nemlig frokosten ETTER at fest-setebelte-lyset var tent for landing. Sikkert noe forsinket pga en del turbulens litt tidligere, men likevel... Aldri opplevd slikt før. Vi rakk å spise vår, men bare såvidt, for da kom de springende (bokstavelig talt) med sorte søppesekker (ikke vogner) for å samle inn søppelet. Det viste seg at de som da sist (nettopp) hadde fått maten, bare måtte levere den fra seg igjen i samme farten, vi var i full gang med landing! - "Cabin crew, -be seated!" lød det over høyttalerene..

  

Vi er innom Zaisan-minnesmerket. Det ligger på toppen av en høyde sør i Ulaanbaatar, og vi må gå en del trappetrinn opp fra parkeringsplassen der bussen blir parkert. 

 

Det vises bedre på forrige bilde, hvor høy denne figuren er. 

 

Minnesmerket ble bygget for å feire mongolske og sovjetiske soldater som ble drept i andre verdenskrig. Et sirkulært veggmaleri viser scener av vennskap mellom folket i Mongolia og Sovjetunionen. 

Noen er også begravet her ser det ut for. Eller muligens bare minneplater... Døde i et par forskjellige tidsepoker. 1921-22 og 1939-41

 

 

Her har det nok vært en ubedt "kunstner" (nede til høyre i bildet) som har vist sitt budskap. Heldigvis ingen tagging på veggmaleriet på innsiden.  

 

 

Utsikt over byen. Ulan Bator ligger i en dal nær elven Tuul, ca 1350 meter over havet. Av befolkningen på ca 3,5 millioner bor ca 1,5 mill i UB (i 2017). Når skolene starter øker befolkningen til 1,8 mill i UB, da skoleelever og studenter flytter inn til byen for skolegang fortelles det. Mongolia er landet med lavest befolkningstetthet i verden. Mongolia er også et av verdens høyest beliggende land.

 

Her ser man tydelig disen (forurensning) som ligger over byen. "Luftforurensning er et av landets største miljøproblemer, sammen med jorderosjon og ørkendannelse. En ikke-miljøvennlig industri, samt bruk av kullkraft, har forurenset store deler av omgivelsene rundt hovedstaden Ulan Bator. Mongolia er også utsatt for jordskjelv, og er svært sårbart for ekstrem tørke om sommeren og ekstrem kulde om vinteren. Mongolia har et kontinentalt steppeklima med varme og korte somre og kalde og lange vintre. Vintrene er tørre og sommerhalvåret opplever lite regn. Ulan Bator er verdens kaldeste hovedstad med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader".  Kilde: Store Norske Leksikon (SNL).

 

Andre veien ser det "renere" ut og vi ser litt av landskapet rundt byen. 

  

  

Et oversiktsbilde av selve minnesmerket. Foto: By Quintin Soloviev - Own work, CC0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=164849410

 

Ja, det er selvfølgelig akkurat like mange trappetrinn ned igjen som det var opp! 😂 Men litt lettere å gå! 

 

Kjører inn til byen og så går vi videre til fots i nydelig vær.  

 

Fremfor Parlamentet tar vi det første gruppebildet på turen. I bakrunnen sitter "sjefen", Djengis Kahn, på tronen.  Foto: Lokalguiden Bolermaa med KGs tlf.

 

Hele bygget

 

Og Djengis i nokså-nær-bilde 

 

Jeg ble litt satt ut da jeg oppdaget skuldervesken til lokalguiden vår... Welcome to Mongolia hadde jo vært helt ok, men "Russia"? Selv om de er naboer og "venner" med Russland... Hun kan jo engelsk godt nok til at hun skjønner hva som står der. Hva tenker hun? Flott veske altså, men jeg likte ikke "budskapet". Lurer på om flere reagerte på dette?  

 

Lunch i byen. Morsomt sted hvor hver kuvert har egen induksjonsplate for å tilberede maten selv. Vel, ikke vår mat, vi fikk maten ferdig tilberedt. Men kul sak! Astrid er klar for mat! 

 

Vår første lokale øl i Mongolia. Ikke noe å utsette på den 😋Lurte først på om bildet var speilvendt, men de bruker jo ikke samme alfabet som oss her, de bruker det kyrilliske, så derfor noen "omvendte" bokstaver! 😊 

 

Vår første lunch her. Stort sett en liten salat som forrett både til lunch og middag erfarer vi etter hvert. Vi fikk is med krem til dessert her.  

 

På tilbaketur til bussen, blir det stopp for rødt lys. Mens vi venter på grønt oppdager jeg denne tiggersken. Ja, Ulan Bator er vel ikke annerledes enn andre store byer rundt om i verden. Skikkelig fattige finnes selvfølgelig her og, selv om byen virker moderne nok. Greit med slike påminnelser.. Leser meg litt opp etter hjemkomst og ser at nesten hver femte mongolier lever under fattigdomsgrensen. 

 

Innsjekk på Bayangol hotell. Minste bygget. Rom med balkong. Skal bare være her ei natt nå da, men skal tilbake hit å bo et par netter til før vi reiser hjem. 

 

Ikke store badekaret. Har jo med strikkingen og da også målebånd, så måtte selvfølgelig måle. 100 cm å "boltre" seg på. De visste nok at DU sku komme, sier Mareno 😄 

 

Har aldri bodd på et hotellrom med så mange stikkontakter. Ofte er det i minste laget når vi er to stk som skal lade hver våre duppeditter, klokker mobiler, nettbrett, powerbanker, batteri til fotoapparat, til selfiestang, og ja, har sikkert glemt noe :) Men på dette hotellrommet er det altså 23 vanlige kontakter (hvorav to er i bruk av lamper), pluss en Usb-A og 3 stk Usb-C. Flott å kunne ha alt toppladet når man skal ut i bushen, men hadde vært evig nok med halvparten så mange! 😊 

 

Møtes med alle 1845 i resepsjonen for å gå i samlet flokk til restauranten hvor vi får god mat. Salat til forrett. Og det ble et kakestykke til dessert. På hjemveien er vi noen stk som går innom Casablanca bar for ei øl. De kunne ikke servere Irish Coffee. Eller annen kaffe. Hadde ikke kaffe.

 

Ulan Bator by night, filmet fra verandan vår. Det har vært 29 grader i dag. Nå er det kveld og natt. 

 

I morgen starter det virkelige eventyret. Det virkelige Mongolia. Spent på hva vi møter... Vi skal forflytte oss til en ger-leir med 14 telt i morgen. Det blir nok noe helt annet enn byen vi er i nå. Avreise kl 09. 

 

Fortsettelse følger........