Jordan, mars 2023

 Jordan mars 2023

6. oktober 2022

Kjøpte et Allers for et par uker siden da jeg var alene på ei hotellovernatting og hadde glemt lesestoff. Og der ser jeg at Aller Travel kjører tur til Jordan den 17. mars til neste år. Jeg har jo ikke tatt 60-årsturen min ennå (korona og div), og 17. mars blir Mareno pensjonist. Ja, 67 år (enten han nå bestemmer seg for å fortsette å jobbe eller ei). Verdt å feire, både min -nå etterhvert flere år gamle 60-årsdag og gubbens "honnørbillett"-tilværelse!

 

Hadde jo vært skikkelig kult å fått se Petra på ekte! De frister også med "Verdens vakreste ørken", noe helt annet enn Maspalomas-"ørkenen" på Gran Canaria. Fristende. Sendte de mail og forhørte meg litt... Tilfredsstillende svar, - så da: Tur er bestilt!!! Depositum betalt!

5. mars

Under to uker til avreise. Reisenervene er kommet. Enda fler "Lisbeth-hendelser" enn til vanlig! Typisk at jeg skulle sette vaffeljernet i skapet etter bruk, så jeg åpner oppvaskmaskinen og putter det inn der. Så plutselig at dét ble helt feil, så da ble det latterkrampe ei stund! Gubben bare dro på smilebåndet, han er jo etter hvert blitt nokså vant til mine "bomullshjerneaktiviteter" :)

Har skrevet ut billetter, fått godkjent innreiseskjemaet, lastet ned koronasertifikat, utskrift på papir.. Må jo ha backup! Går ikke å bare ha ting på telefonen for hva hvis jeg blir fri for strøm, blir frastjålet mobilen eller annet uforutsatt? Trooor jeg har det meste under kontroll... Hentet opp koffert, dollar og euro (anbefalt til tips) og div andre kort og papirer... åpnet kort for bruk i utlandet.

Dette blir vår første reise til et muslinsk land. Måtte jo tenkte to ganger da akkurat dét gikk opp for meg.. Er jo mye kristendomshistorie i programmet. Jesus døpested, Mosesfjellet osv... "Historiske" steder.. Mye religion i Jordan, tror jeg. Har i minne en tidligere tur (Vietnam?) med en lokal guide som var overbevist buddist og ville formidle akkurat dét.. Ble nærmest rene forkynnelsen på både inn- og utpust i "timesvis".

 

Interessant med religioner, men hadde ikke tenkt tanken at det kan ha betydning for denne reisen. Men altså, landet Jordan er jo muslimsk. Vi (jeg) bør dekke skuldre og knær på offentlige steder (ikke like nøye på typiske turiststeder). Og vi skal selvfølgelig respektere landets regler og religion. Ble litt utfordrende å velge ut klær å ta med seg.. Men ok, tror jeg har litt å velge i! Haha! 

 

Gav gubben beskjed om å ta en størrelse større koffert enn den som han hadde hentet fram.. Hvem vet hva vi vil kjøpe med oss hjem? Godt å ha ekstra plass, isåfall! Oslo-Jordan kan hver ha med 30 kg innsjekket bagasje (Gardermoen-Evenes: kun 23 kg, så det blir limit).

Torsdag 16. mars.

Hjemmefra i 1430-tia på hver vår bil. Gubben setter igjen avisbilen på Sortland. Vi spiser middag på Tjeldsundkroa og er framme på Evenes 1830. Litt forsinket flyavgang, vi lander 2145.

Traff jo kjente på flyplassen på Evenes, Ingrid og Arvid. Kjekke folk. Søster til min tidligere sjef og mannen hennes som jobbet i kommunen og er en "grepa kar". De skal til Gran Canaria. 6 uker. De skal også overnatte på flyplassen først, men på et annet hotell enn oss.. Så vi tar farvel utenfor terminalen. Tenker at de gleder seg like mye som oss til sol, varme og opplevelser! :) Håper turen innfrir! :) 

Sjekka inn på hotellet og rakk en liten tur i baren før vi tok kveld. Nå er vi på tur!😀

Fredag 17. mars, dag 1 (av programmet)

Frokost på hotellet før flyavgang 1105. Mareno har bursdag, den tidligere nevnte 67-årsdagen.. men det blir jo ei nokså lunken feiring da, vi er jo på reise helt til sein kveld. Ny avgangstid kommer opp, 1215. Vi lettet ikke før 1319, vel to timer seint. Ble sittende ved siden av ei dame på flyet som var på samme tur som oss. Hun hadde vært i Jordan for 19 år siden, og var spent på om mye var forandret. Senere fikk jeg vite at hun heter Lisbeth, samme som meg :) 

 

Jeg sa neitakk til vin ombord i flyet, trodde vi måtte betale for det, og antok at Mareno (satt et par rader foran meg) kjøpte til oss begge som han bruker... Det var jo full skivebom. Vinen var gratis, han fikk og jeg forble fri. "Lisbeth på tur"! 😒

 

Mellomlanding i Istanbul. Jeg som alltid har sagt at til Tyrkia skal jeg ikke! Litt prinsippsak, bla pga behandlinga av kurderene der. Men et flybytte er jo langt fra det samme som å feriere der! ;) Rakk å få kjøpt meg en kjøleskapmagnet der da :) 

 

Så ble resten av ventetida her slått i hjel på en kafé. Bursdagsbarnet bestilte hvitvin, jeg et glass øl. Og da kom selvfølgelig den klassiske: Ved servering settes ølglasset foran Mareno og hvitvinen til meg! Det slår jo aldri feil!! - Damer drikker hvitvin, menn drikker øl! "Opplest og vedtatt!"! Servitrisa (ganske ung) oppdaget at vi byttet om da hun var på tur å gå, så hun kom tilbake til bordet og unnskyldte seg, lett rødmende.. Klappet meg på skuldra og sa sorry flere ganger! :) 

 

På neste fly fikk jeg plass ved siden av et par fra Skien (hvis jeg husker riktig). De hadde vært innom Bø på en ferie for noen år siden og husket at de var på kafé og spiste det de betegnet som verdens beste kanelboller (-snurrer?). Det må jo ha vært på bakeriet hos Jenny. Artig. Men synd at bakeriet/kaféen ikke eksisterer lenger.. (Jenny kan nå treffes på hotell Regine i Bø)

  

Vi lander i Amman, 2317, to timer før norsk tid (2117 hjemme). Er egentlig bare en time forskjell, men vi har jo ennå vintertid i Norge, det har de ikke i Jordan. Ting Tar Tid på flyplassen, visum, bagasje. Ja vi er jo i en politistat... sjekk her og sjekk der. Sjekker omsider inn på Bristol Amman Hotel*****, klar for opplevelser i morgen (tror vi!). Gratis internett, men noe ustabilt, iallfall på vårt rom. 

Vi tenker at det er lurt å få tatt ut jordanske dinarer allerede i kveld, det kan jo bli kø i minibanken og knapt med tid i morgen tidlig før bussen går. Flere andre hadde tenkt samme tanken. Lurt tenkt. Det viste seg at minibanken ved hotellet vårt var tom for penger, så vi måtte gå til et annet hotell i nærheten. Det ble litt leting, men vi fant fram. Der fikk vi heldigvis ut penger. La oss kl 04 (men bare 02 i Norge).

Lørdag 18. mars, dag 2

Teppegolv på hotellrommet, så jeg våkna noe tett.. Frokost sammen med Gunn og Berit fra Bergen, to fantastiske damer! :) Bare å håpe at man kan holde seg så godt både fysisk og mentalt når man blir 15 (+-) år eldre. Med min bommullshjerne spørs vel det.. Fysikken er jo allerede godt preget av polyartrosen og div. Men er iallfall testet for demens og frikjent! - Så lenge dét holder da! 😁 

 

I dag skal vi oppleve Amman. Byen ble en gang bygget på syv høyder, men har i dag vokst til godt over tjue. Det er en av de eldste byene i verden som fremdeles er bebodd. Byen ble en gang Kjører i bussen fra hotellet..

Settes av og rusler litt i gatene. Vår norske guide Tone og vår jordanske guide/tilrettelegger Hindi fremst (Foto: Mareno)

Vi besøker et lokalt grønnsakmarked. Mye folk. Og mye som kunne friste her. Litt annet enn grønnsakdisken på Spar hjemme! ;)

 

Dette er mandler! :) 

Dadler, oliven,  mmm... 

Tenk å kunne hatt slikt utvalg heime på landsbygda... Alt hva hjertet begjærer.... I mengder.

"Himmelrike" for meg som ikke spiser potet (til vanlig, men litt unntak når jeg er på opplevelsesreise). 

Vel, jeg husker noen ti-år tibake da vi plutselig fikk PAPRIKA på nærbutikken. Men ikke hadde råd til å kjøpe den... :( Her kunne jeg gått "amok" i dag! :) 

 

Hverdagsliv..

Nydelig blomstring. Dette er vel mandeltre. Blomstrer på bar kvist. 

 

Her ser vi bladene så smått begynner komme.. (Foto: Mareno)

 

Minareter er det mange av. Litt forskjellig utseende, men megafonene er vel like :)

 

Så står det romerske teateret på besøkslista. Teateret er ca 2000 år gammelt. "Golvet" er hellende og akustikken her er fantastisk!

 

Vi får prøve ekkoet når man står på dette merket. Bare å rope så får man ørt'n svar. 

 

Her ropes det! 

 

Og her står Mareno og lytter... etter et litt "forsiktig" rop.... :) Det høres veldig godt likevel :)

 

Vi orket ikke gå opp til toppen her, men prøvde se for meg alle radene fullstatt med folk. Plass til 6000. (ikke folk da, men personer, hehe)

 

Vi skal videre! Teateret i bakgrunnen. 

 

En liten stopp oppe på høyden hvor vi får utsyn over deler av byen og over teateret (Foto: Mareno)

 

Vi kjører videre mot Citadelhøyden. Her er svingen så skarp (og smal) at bussen måtte rygge for å komme seg rundt. Det skjedde et par ganger til i løpet av rundreisen vår i Jordan. Skøy!

 

Flott utsikt over deler av byen herfra. Amman er bygd på sju høyder. I Amman skal alle hus være sandsteinsfarget sier reglene. Husene har jo blitt bygget i sandstein fra gammelt av. Ved første øyekast tenkte jeg at byen så noe kjedelig ut, men ved nærmere ettertanke liker jeg det. Det gir en ro og behagelig følelse og er ikke noe kræsj av ørt'n forskjellige stilarter slik man ser i de fleste europeiske byer. Husene er heller ikke høye. 4-5 etasjer på de fleste blokkene, kanskje ei og anna på 7 etg. Ingen skyskrapere her nei! :) 

 

Her fires flagget på den digre flaggstangen i byen. Dette fordi det er meldt mye vind. Raghadan flaggstang er 126 meter høy, bygget i stål. Den var i noen tid den høyeste flaggstangen i verden, designet for å tåle jordskjelv og dårlig vær. Den er synlig fra hele byen Amman og opp til en avstand på 20 kilometer. 

Enda nærmere (Foto: Mareno)

 

Citadelhøyden er den aller eldste delen av byen. Arkeologiske utgravinger viser at Amman var bebodd for 9000 år siden.

 

Vår norske guide Tone er et oppkomme av kunnskap/historisk informasjon om alt vi ser og ellers om forholdene i Jordan. Jeg prøver notere litt, men skjønner lite av notatene når jeg kommer hjem, og husken er lite tilstede.. Så, -da blir det bildene og litt googling som får hjelpe meg med det meste av tekst her.. :) 

 

Besøk på det arkeologiske museet som huser en svært interessant utstilling med blant annet noen av verdens eldste menneskefigurer. Dette er funn fra en barnegrav. Samlingene her strekker seg helt tilbake til steinalderen.

 

Hadde jeg sett dette i Norge så hadde jeg anmeldt tvert! En liten gutt står med hodet ut av vinduet på førerplassen. Her suser bilene forbi i stor fart på venstre side. 

 

Her ser man hvordan ungen står på sjåførens venstre lår, vi ser baksiden/hælen av skoen.. (i den røde ringen)

Så også ei dame som kjørte med to små jenter i passasjersetet foran, de satt/stod løse, ikke noe sikkerhetsbelte eller pute/stol. Så også et utall sjåfører som kjørte mens de snakket i telefonen. Trafikkulykkene i Jordan er mange. Her kjøres stort sett uten lys, uten å bruke belter, mange kjøretøy er gamle og dårlige (så mange motorstopp langs veien). Vi hadde heldigvis en ok buss og en flink sjåfør. 

Bensinen her koster ca 28 nkr pr ltr. Lønningene til det store flertallet i Jordan er en brøkdel av hva vi har i Norge. Arbeidsledigheten er på 23%, ungdomsledigheten er 47-49%. Så hva klager og syter nordmenn for? Prisen hjemme er i skrivende stund 22nkr. De fleste som syter tåler jo godt å stramme livremmen litt. De som har det verst er nok ikke de som klager mest, de prøver vel heller å skjule at de har det ille.

Helt vanlig her å ha flagget hengende på husfasaden, blir vi fortalt. 

Ok da. Så finns det skyskrapere her også. Men de er altså ikke mange. Og de står i "Downtown" of Amman. Dette er Rotana hotel, 50 etasjer, 188 m høyt, byggearbeider startet i 2010 og det stod ferdig i 2016. (Foto: Mareno gjennom bussvindu)

Lunch i 14-tia. Mye god mat. Den grønne drikken ble vi anbefalt av Tone, den heter Lemon Mint og var kjempegod! Helt alkoholfri også. Kelnerne var veldig blide og ikke minst morsomme.

Lunchen var inkludert, men drikke må vi betale selv. Mareno skulle da betale for to Lemon Mint og en arabisk kaffe. Regninga var på 7 jordanske dinarer (ca 105 nkr). Mareno la til litt driks og skrev 8 JD. Kelneren skjønte nok at han mente at han ville betale 8 totalt, men han "la de 8 til" og sa "Fifteen! Thank you so much"! Lo veldig og blunket til meg. Vel, det ble med de åtte! :) 

Noen kommenterte at kelnerene var så morsomme... -Ja, vi er fra Egypt! hadde den ene kelneren sagt. - Det sier jo alt liksom, sier Tone. 

På hjemturen kjørte vi gjennom ambassadestrøket. Der ambassadene er og de rike bor.

Dårlige bilder, tatt gjennom bussvindu i fart, men de gir vel et inntrykk likevel.. 

Tilbake på rommet står nøkkelkortet i holderen. Merkelig, var så sikker på at jeg tok det med ut.. Nærmere sjekk og vi har TRE nøkkelkort. Enda merkeligere... Men ok. Kjekt med ekstra kort så vi kan ha ting på lading mens vi er ute på opplevelser!

Felles middag på kvelden. Det er buffet med  mye godt. Både hovedmåltidet og dessertene (mye gode kaker, -Sølvi ville gått berserk!). Vinen er jordansk. God den.

Vi tar (omsider) kveld. I morgen står bla Dødehavet på programmet. Det ble litt omrokkering pga værmeldingen.

Søndag 19. mars, dag 3

Opp nokså tidlig. Frokost sammen med Ann Kristin og Ingebjørg. Jeg er jo helt "teflon" på å huske og koble navn og ansikter. Ann Kristin var den første av våre medreisende som jeg husker navnet på og hvem hun var. Hun heter nemlig det samme som ei kjekk dame vi ble kjent med på Peruturen noen år tilbake, og hun var ikke så ulik i utseende heller. Kjekk dame, denne Ann Kristin også! :) Så da: - lett å huske! :)

Kokken står klar med stekepanna og tilbehør og steker omeletten med alle godsakene du ønsker å ha i. 

Vi kjører fra hotellet 0845. 

Sa jeg noe om bussen vår? En skikkelig VIP-buss! Sikkert beregnet på langturer hvor man vil sove underveis. Ja, seter av ekte skinn, mykt polstret, med hodestøtte, legg-bak-rygg-funksjon og fothviler som på en recliner-Stressless. Litt "sliten" her og der (en fothviler sto fast ute, og strikken på nettinglommen var ødelagt på et annet sete, -sånne ting), men helt ok. Ja, ikke belter heller, bortsett fra på fremste sete på hver side. Men det opplever man vel fremdeles i Norge også? (mange år siden jeg tok buss sist..., ikke ofte det går buss her på landsbygda). Eneste ulempe med denne bussen er at seteryggene er så høye (de gode nakkeputene) at man får lite, -og lille meg -INGEN- utsikt framover. Blir dårlig med bilder da, for når man ikke klarer se rett fram får man ikke forberede seg på motivene, og så er heller ikke rutene helt rene og uansett er det mye reflekser. Så bare å beklage for dårlige "buss-bilder", de motivene jeg rakk å få tatt. Som oftest kom motivet på så alt for raskt..  

 

Starter turen med moskébesøk. Avstandsbilde av Kong Abdullah moské. Gratis foto: Pixabay

 

Før vi kan gå inn må vi damene ta på hver vår heldekkende kappe. Gutta får gå inn som de er (anstendig kledd). Bildene som Mareno tok av oss damene (og meg) finnes ikke lenger, det kommer jeg tilbake til... Her er alle damene oppstilt til fotografering.  (Bildet tilsendt fra Ann Kristin)

 

 

Opp trappa til inngangen til selve moskéen. Der må alle ta av skoene før vi går inn, men vi får beholde sokkene på. Heldigvis :)   

Her skal det altså være plass til 10 000 bedende, sittende på rad og rekke etter møsteret i golvteppet. Dette teppet er supertykt, man synker mykt nedi, du kjenner ikke at det er fast golv under, føles som å gå på bomull. Nesten en "himmelsk" følelse ;)

Ikke sånn pomp og prakt som man ofte ser i kirker, særlig de katolske. Glemmer aldri Fransiskanerkirken i Wien, den gjorde større inntrykk enn Stephansdomen. Fransiskanerkirken var veldig unnsélig (som et vanlig murbygg) utvendig, men overdådig innvendig. Det var som å komme inn i en annen verden. Men ser man nøyere etter så er det jo mye fine detaljer her inne i moskéen også.

Her er detaljer fra taket. Tror de fleste moskéer har kuppel i taket..

Herfra sendes direkte TV-sendinger, så "budskapet" går ut til mange fler enn de ti tusen som rommes inne her.

Så er vi på tur ut igjen. Her lever religionene side om side. Eller på hver sin side av gata, bokstavelig talt. Ei katolsk kirke rett over veien! :) Ja, det er jo slik det burde være, to religioner som bygger på mye av det samme. Ikke like mye muslimfrykt her som i Norge..

Så kjører vi videre, skal til Dødehavet. Sauer har vi sett både her og der. Til og med midt inne i Amman by, men de fikk jeg ikke brukbare bilder av gjennom bussruta, så derfor disse her nå da :) Ikke veldig mye å spise her, men.. 

Liten pitstop. Ennå er det 18 kilometer igjen til Dødehavet. Men nå er vi på nullpunktet. Akkurat på havnivå. Normalt sett, altså. Dødehavet ligger jo mer enn 420 meter UNDER havnivå... Så herfra går det nedover..

Heidi S (vi har to Heidi i gruppa vår) poserer foran skiltet som viser havnivåforskjellene...  

 

Joda, mange som røyker fremdeles. Ikke så mange i vårt følge. To stk? Hva hver enkelt gjør med egen helse er jo deres sak (har jo vært der), men jeg synes uansett lite om å hive sneiper på denne måten... Håper og tror at "våre" tok vare på sneipene sine.. Det finnes jo små reiseaskebeger med lokk! :) (Foto: Mareno)

Et eller annet sted underveis skal man kunne se både Jeriko og Betlehem. Troooor kanskje at det er Jeriko nærmest på dette bildet, og at det er Jerusalem langt der bak og høyere opp... (Foto: Mareno ut bussvindu)

 

Men det blir flere stopp underveis. Bethany, stedet der døperen Johannes døpte Jesus. Stedet står på Unescos verdensarvliste.

Dette er Jordanelva! Hallo! Det vi ser i forgrunnen er GRESS og litt kratt, ikke noe stor skog.. Det sier noe om dimensjonene. Dette er jo ingen elv. Knapt nok en bekk eller noen liten "sike" som vi sier her i nord.. Skal liksom Israel være på andre siden? Hvor er grensekontrollen? (mulig jeg tar feil, er dette bare ei "bielv"?)

 

Så er vi ved Jesu døpested. En selvfølge å ta bilde her (Foto: Mareno)

 

Ja, dette er stedet hvor døperen Johannes døpte Jesus. Arkeologiske utgravinger og tekster stadfester dette stedet. Det er i dag stadfestet og godkjent av både kristne og muslimske ledere. Ikke mye vann igjen her nå. Stedet er på Unescos verdensarvliste fra 2015. 

 

 

 Kirkeruiner..

 

Denne står.

Området her, like før vi kommer ned til Dødehavet er "oversådd" med kirker. Langt ut i "ødemarka". Ser nesten ut som de er kastet ut i landskapet. Ei her og ei der.. Ca 25 stk ble det sagt.. Virker litt rart når man kan se flere kirker, men ingen bebyggelse i nærheten... (Foto: Mareno)

Vi kjører videre, retning Dødehavet. Men først en stopp her hvor vi har Israel på andre siden. Her driver israelerene med dåp og "bading". Ikke noe sånt på vår (jordansk) side. Men Ann Kristin og Ingebjørg måtte kjenne på vannet. Ikke langt over her som dere ser. Landegrensa mellom Jordan og Israel går vel midt i elva..

 

Mye mer "aktivitet" på andre siden. (Foto: Mareno)

 

 (Foto: Mareno)

 

Dette er nok sikkert en stor opplevelse for de det gjelder. En opplevelse å se på også :) (Foto: Mareno)

 

Ikke så lang stopp her da, ikke særlig mer å se på enn det som foregår på andre siden. Det israelske flagget troner i toppen av flaggstanga. Dette er jo opprinnelig palestinsk land, nå okkupert... 

 

  Her ser man hva som har skjedd med Palestina i løpet av noen tiår :(

Så innom her hvor det er utsalg av div jordanske produkter. Mosaikk og div og ikke minst dødehavsprodukter som inneholder masse mineraler og div godt for huden.

 

Ei hel avdeling med bare dødehavsprodukter. Ansiktsmasker, kroppsmasker, skrubbesåper, andre såper, kremer til ansikt og kropp mm. Sånn "leire" for å bruke i ansiktet eller på kroppen var det mange som kjøpte. Jeg har ikke så veldig trua på at det hjelper på min hud (og rynker) så var ikke veldig villig til å bruke penger på sånne dyre produkter som jeg tror virker best for de som tror på de :) Selv om de lokket med to-for-en-pris.. Jeg kjøpte likevel ansiktsmaske, må jo støtte lokalt næringsliv når man er på ferie! :D  Produktene er ikke (lenger?) i salg i Norge, opplyser Tone.

Keramikk var det mye av.

Mye fint faktisk

Store og fine påskeegg! :) 

Noen som trenger stolgruppe? Du kan få det meste shippet (gratis)..... Hmm, det sa de da vi var i Kina også... Da viste det seg i ettertid at et møbel som noen medreisende kjøpte der ble sendt til Oslo, så måtte de ordne og bekoste frakt resten av veien selv. Alle bor vel ikke i Oslo!!! Vel, jeg har møbler nok, så kjøpte heller min dyreste kjøleskapmagnet til nå: - en (bitte-) liten sak som kostet 75 nkr! 

 

Så er vi framme ved Dødehavet. Først lunch på hotellet her, da må ryggsekker og annet scannes igjen. Og vi må gå gjennom sånn metalldetektor. Det er akkurat som på norske flyplasser. Vi ble jo etter hvert ganske så vant til disse sjekkene på alle hotell. Hver gang man skal inn.

 

Dødehavet ja. Verdens laveste punkt. (så har vi vært der også). "Havet" som er så salt at (omtrent) intet kan leve i det, derav navnet. Noen (få?) microorganismer lever her.. Vel, egentlig en innsjø nå da. 😀 Vannet her kommer fra Genesaretsjøen via Jordanelven og har blitt benyttet for helse og skjønnhet i årtusener. Vi blir fortalt at vi ikke behøver solkrem siden luften her inneholder så mye mineraler at sola ikke får brenne oss. Og ja, i ettertid kan jeg iallfall konstatere at verken gubben eller jeg fikk antydning til rødfarge tross null solkrem. Om mineraler i lufta er årsaken kan jeg ikke dokumentere. Vi var jo ikke der hele dagen...og det var vel ikke akkurat helt klar himmel heller..

 

Dette skiltet står fast her. Beskytt øyne og nese, ikke ha hodet under vann, ikke prøv å dykke og man må kunne svømme for å kunne bade her.. 

 

Ble jo noe skeptisk når det var RØDT flagg. Det er veldig uvanlig forteller reiseleder Tone, men vi har jo bare denne ene muligheten, så man kan vel ikke klage heller... Og man kan vel tøye grensene bittelitt...?! Det må gå an å bare vasse litt, tenker jeg. Og mange med meg. Mulig jeg er for vant med badevakter i syden, så tok det for gitt at det er det også her.. Tydeligvis en falsk trygghet, jeg så ingen har jeg innsett i ettertid...

 

Havet ser ikke ille ut ved første øyekast. Ikke så store bølger nå, men kanskje skummelt likevel? Hvis man faller og får hodet under vann er det (livs?) farlig. Vanntemperaturen er helt OK. Ca 24 grader. Mye rullestein i kanten som ikke er den beste å gå på. Her har noen damer smurt seg inn med sånn dødehavsleire som skal gjøre godt for kroppen. Jeg trodde det var sånn som de hadde kjøpt der vi var innom, men det viste seg etterhvert at det stod en stor balje med sånn leire på stranda så det var visst bare å forsyne seg. Igrunnen godt jeg ikke oppdaget dét, tror ikke det var så enkelt å få alt av igjen i det "opprørte" havet.

Kine har smurt seg inn, nå er det bare å la det virke ei stund, før det må vaskes av igjen. Fikk ikke med meg hvordan det gikk... 😀 Hun har nå uansett dusj på hotellet! 😀

 

Å vasse viser seg også å bli litt vanskelig, iallfall der som jeg går ut. Det er masse stein på bunnen og for hver gang det kommer en bølge så "lever" hele bunnen under føttene på meg. Mye mer "drag" i sjøen enn man skulle tro. Neppe tilfeldig at det er rødt flagg..  Jeg holder meg i en stokk som står ved bredden og prøver komme meg liiiitt lenger ut.. 

 

Mareno synes mine forsøk, som alle ender med at jeg kjemper en hard kamp for å holde meg på beina, er ganske morsomme. Han har jo allerede kommet seg såpass langt ut at han er utenfor alle steinene, står på sandgrunn. Så han filmer meg, og tar bilder. Jeg ser jo at han sliter litt han også når bølgene kommer, men holder balansen. Vel, enn så lenge da.. For plutselig kommer det en enda større bølge, den treffer han helt uventet bakfra og nå fikk han evig nok med å klare holde seg på beina. Han danset på omtrent samme vis som jeg hadde gjort... Og dermed fløy mobilen sin egen vei... Og ble i neste øyeblikk slukt av Dødehavet. Der intet overlever. Mest sannsynlig heller ikke en mobil, selv om den skal være vanntett.. Og uansett er den ikke å finne.

Her flyter Mareno i Dødehavet. Med et håp om at mobilen plutselig dukker opp av intet?

Ja, nå er det jo jeg som trosser bølgene og filmer Mareno med mobilen min. Står litt lenger inn sånn at bølgene ikke er like "tunge", men minst like vanskelig å stå i mot når underlaget beveger seg.. Men har heldigvis to "handtak" på min mobil, så lettere å holde godt tak :)

Vannet er helt brunt, ikke så rart, med de bølgene som er her nå. Sand fra bunnen blir hvirvlet opp (men ingen mobil!). Antakelig ekstra mye mineraler og "godsaker" i vannet nå da! :) 

Vel, bortsett fra saltet da. Mulig saltet også gjør godt, men det er skummelt også. Saltinnholdet her er ca 33-34 % som jo er 10 ganger saltere en vanlig sjøvann. Fikk litt sprut på ene øyet og det lukket seg øyeblikkelig, helt automatisk. Det sved skikkelig! Umulig å åpne det igjen da det var saltvann rundt også så da kom det enda mer inn. Måtte springe opp på stranda, finne meg et håndkle og tørke. Da klarte jeg åpne det igjen etter ei stund. Tenkte med gru på hvis jeg hadde fått saltvann i BEGGE øynene ute i vannet, da hadde jeg jo blitt komplett blind, hvordan skulle jeg kommet meg på land da? 

Ann Kristin spør om jeg kan ta bilde når hun leser lokalavisen (hjemmefra) i Dødehavet. Selvsagt. Bilde ble tatt og oversendt. Jeg benytter muligheten og tar en liten videosnutt også...

 

Der var jeg endelig kommet meg utenfor den steinete bunnen, så litt mer kontroll når jeg stod. Men så var det jo det der obligatoriske "lese-avisen-bildet"... Nei, det hadde selvsagt ikke Lisbeth-på-tur tenkt på. Men det hadde jo Ann Kristin. Hun hadde både avis og ukeblad. Bare lån, sier hun. Jeg så gjør. Må jo benytte muligheten når jeg får den. Og Ann Kristin låner mobilen min for å ta bilde til/for meg. Ene tjenesten er den andre verdt! :) Situasjonen var enklere tenkt enn gjort! Hver gang jeg skulle legge/sette meg ned med avisen kom det en bølge og ville bikke meg sideveis. Måtte slippe bladet med ene hånda for å bruke andre til å stabilisere meg. Stakkars ukeblad. Det fikk gjennomgå. Var ikke mye leselig etterpå tror jeg. Men det resulterte jo i dette ene bildet som kunne brukes, om ikke helt som planlagt :) Mareno sitter fremdeles uti vannet og "leter" med hendene etter mobilen.... Her ser man litt bedre hvordan bølgene var....

Jaja, bare å innse at alle bilder og all film som Mareno har tatt med mobilen sin hittil på turen er gått fløyten. Jeg er igrunn litt stolt av meg selv for ikke å bli mer irritert/forbannet for akkurat det. Det kommer seg nok av den enkle grunn at det jo normalt er JEG som gjør sånt. Jeg har jo fått ødelagt mer enn ett kamera, og mer enn én mobil på våre turer tidligere. Har nærmest klippekort på slikt. Ikke en eneste tur uten noen tusener i tap.. :( Kan nærmest se ut som alt er snudd på hodet nå, at det er Mareno som er "på tur". Jeg vet jo hvordan dét er, så det er bare å si skitt happens og gå videre. Kan intet gjøre, da har det ingen hensikt å bruke energi på å irritere seg. Og Mareno bruker jo ha all verdens tålmodighet med alle mine "Lisbeth-på-tur-hendelser".... Når tror jeg at han ble litt mer irritert enn meg...Men var jo hans mobil da :)

Vannstanden i Dødehavet synker med ca en meter pr år nå, ble det sagt. Dødehavet har krympet med 30% de siste to tiårene. Det er jo ganske enormt, det blir et uhyrlig høyt tall med liter vann som fordamper/forsvinner... Mye av "svinnet" kommer jo av at vannet fra Jordanelva blir brukt til vanning så elva tilfrer mindre og mindre vann. Jordan og Israel samarbeider nå om flere ambisiøse planer for å hindre uttørkingen, blant annet å pumpe vann fra Rødehavet. Om det er en realistisk får tiden vise..

 

Saltinnholdet er 33-35% og det er ca ti ganger så mye som i verdenshavene. Og synker vannstanden, så øker vel saltinnholdet også.

 

Fra Dødehavsstiftelsen.no: "Det er flere faktorer som gjør luften ved Dødehavet unik. Siden området ligger 420 meter under havets overflate, har det verdens høyeste barometertrykk, slik at luften har 6-8 % høyere oksygenmetning enn luften ved sjønivå. Det tørre klimaet og en konstant høy fordampning fra Dødehavet gjør luften rik på ulike mineralsalter, spesielt magnesium og brom, som har avslappende virkning på nervesystem og muskulatur. Klimaet ved Dødehavet er tørt og komfortabelt året rundt, med mindre enn 45 millimeter nedbør i vintermånedene.

Luften er fri for forurensning og allergifremkallende partikler. Det er ingen CO2-produserende industri i området, og den sparsomme ørkenvegetasjonen gjør at luften er nærmest fri for pollen. Mennesker med astma, kols, cystisk fibrose og hjertesykdommer merker spesielt godt de gunstige luftforholdene ved Dødehavet". 

Etter ei passe tid (ikke noe stress) ved Dødehavet kjører vi i retning tilbake til hotellet i Amman igjen. Her en gatefeier vi så underveis.

Grønnsakselger ved veien (Foto: Mareno)

Grønnsakselger. Og kjøper! :) (Foto: Mareno)

Sauer og sauegjetere langs veien (Foto: Mareno)

Enda fler sauer og noen sauegjetere, neste PÅ veien! :) (Foto: Mareno)

Tilbake på hotellet så står det et nøkkelkort i holderen igjen. Vi forlot uten kort i holderen, det er jeg 99,99 % sikker på (tar alltid et lite forbehold, ikke lurt å være bastant!), men mulig de mener at det skal stå kort i holderen hele tiden!? Nå har vi iallfall 4 kort! Men kun to som funker i døra 😃 

Så er det middag.Vi blir med Tone til et spisested rett opp i gata. Kommer oss akkurat inn der før regnet braker løs..

Inne er det varmt og godt. God mat og god drikke.

 Her kommer biffene med "klar tale"! Medium på meg (bildet), og medium rare på gubben.

 Vet ikke hvorfor jeg tok disse med hjem. De blir nok neppe brukt noen gang. Bare å kaste da...

Dessertene var førsteklasses!

Tror nok Sølvi ville kost seg med dessertene her, ja! :) Synd for henne at hun ikke ble med! ;) 

 

 

Vi har et bursdagsbarn! Anne er i sin beste alder! :)

Her synger betjeningen bursdagssang på jordansk.. 

Og vi tar bursdagssangen på norsk! :) 

Og bursdagsbarnet fikk servert dessert med lys! 

 

Vet ikke om alle kjendisene som "hang på veggene" har vært innom her og spist, men det kunne jo tyde på det. Og navnet på restauranten er FAME! :)

Disse er bare et lite utvalg av alle portrettene som var her. Men så er det kveld. Kom oss tilbake til hotellet uten å bli våte. I morgen står tur til Jerash på tapeten! Best å få seg litt søvn først, så man er klar :)   

Dag 4, 20. mars, til Jerash

Det ser ut til å bli en regnfull dag... Jeg har ikke med regnjakke hjemmefra, Mareno har vært mer forutseende der..

Men ok, da må man finne løsninger! En Laundrypose fra skapet på hotellet blir til poncho og en plastpose Mareno hadde blir til hette. Når bussen er parkert er det ut i tåkehavet. Man ser ikke veldig langt her nå...

Mens vi venter på billetter og div for å entre området til Ajoun Castle, øker nedbøren. Det formelig PLASKER ned.. Jeg biter i det sure eplet og kjøper paraply av en av selgerene her. De har selvfølgelig paraplyer for salg når det regner!😀Vil tro at slike dager er nokså innbringende! Betalte 7 JD (ca 105 nkr) for en liten pikeparaply av dårlig kvalitet. Noen av paraplyene så brukte ut, slitt i spissen. Og én hadde en knekt spile! 

Disse regnbueparaplyene var det flere som kjøpte, den er jo super når man er to. Jeg syntes den ble alt for stor (og Mareno har jo regnjakke med hette) for jeg må jo drasse på den hele dagen enten jeg er ute eller inne eller i bussen..

 

Så er vi klare til å gå/springe!

Skal inn i denne festningen fra 1100-hundretallet. Fikk ikke med riktig all tekst nederst til høyre.. :(

Vi entrer festningen. Ajoun Castle.

Mareno lurer på å ta med seg ei kanonkule som suovernier... Kulene er i forskjellig størrelse, tenker at de største iallfall må være vanskelig for én mann å få på plass i en kanon... 

(Foto: Mareno)

Min "flotte" nye paraply foran et av skyteskårene

 Meg selv her.. (Foto: Mareno)

De noe større åpningene, slike som jeg lett kunne klart å smyge meg ut gjennom, er sperret med gitter. Nokså opplagt at det er lurt da ;)  

Vi får se kjøkkenet (med avtrekk) og lager og div. Her skulle folk kunne bo i uker- og månedsvis hvis/når de ble beleiret, så det var viktig å ha (nok) mat. 

Ute er det fremdeles tåke og regn.. (Foto: Mareno)

Så fortsetter vi turen. Kjører i vel en halvtime til dit vi skal spise lunch. 

Her blir man sulten enten man vil eller ikke, alt før man går inn. Her står de nemlig utenfor inngangen og steker disse kjempegode brødene, og de dufter minst like godt som de smaker. (Foto: Mareno)

 Ja, disse karene kan sitt håndverk! Men fikk ikke film av hvordan de håndterte leivene FØR steking. Dét var skikkelig profft! :)

 

Vi går inn og får oss mat. Husker ikke hva jeg spiste til lunch, men her er iallfall litt dessert! Det var nok buffét.

 

Så skal vi videre. Nå for å se på ruiner. Romerske ruiner. Ja, må bare innrømme at jeg er dårlig på å huske historie og historiske begivenheter. Men synes det er interessant å se på hva de klarte å bygge for tusener av år tilbake. Tenke på hvordan de levde.. Utrolig hvilke byggverk de fikk til. Men som med den kinesiske mur, så gikk det sikkert med noen (enormt mange) liv underveis.. Akkurat som i dag så går storhet/rikdom på bekostning av så mange andre.. Veldig rikdom til noen må gi fattigdom til (mange!) andre.

En som vil selge regnponcho til Mareno! Vel, regnet er over, mulig det er derfor han bare vil ha 5 jd pr stk.. og Mareno har jo uansett regnjakke! 

Ja, regnet er over. Men det har jo regnet. Høljet ned. Nå er det faktisk opphold! Dog litt av en balanseøvelse å kunne komme seg gjennom åpningen her og inn på området vi skal besøke... 

 

Her er oversikt over området.

 

Hadrianporten. Den midterste av de tre buegangene, lagt nøyaktig nord-sør, er 10,80 m høy og 5,70 m bred, de to sidebuene er hver 5,20 m høye og ca. 2,70 m brede.

En livskraftig plante har slått rot i en sprekk mellom steinene i denne muren.

Andre vokser (vilt) på bakken nedenfor.. 

Vi er fremme på første stopp her inne på området. Det ovale forum. Et offentlig ovalt "torg" som er 90 meter langt og 80 meter bredt. En utforming som er veldig sjelden i gamle romerske bygg/ruiner. Plassen er omkranset av 56 søyler. Dette offentlige torget ble bygget rundt 130 e.Kr. Opprinnelige joniske søyler fra slutten av 1. århundre e.Kr ble erstattet med denne imponerende korintiske søylegangen i løpet av det 2. århundre. På denne tiden hadde den også to altere i midten. I dag er plassen belagt med store kalksteinsblokker. Oval Forum var arena for sosiale og politiske aktiviteter. Folkemøter, markeder mmm.

 

Her ser vi Den ovale plass på litt avstand. Og Cardo Maximusgaten som går ut til venstre i bildet.

 

 Enda bedre oversikt over området her da: 

Ok. Videre på vår vandring. Lurer på hva dette er for slags tre? Har jo Plant app, men noen andre kom oss i forkjøpet! Pepper! Sjekker. Ja, det er det! Ja, vi kjøpte jo masse pepper i Vietnam (eller var det Kambodia?), men det vokser altså her også. Om det er produksjon for salg tviler jeg vel på... (Foto: Mareno)

South teatre. Tror jeg det var... Sekkepipe? Det var vel det siste vi tenkte vi ville oppleve i Jordan. Men her er vi altså, i Jerash, og så skjer dette! :) Flott oppvisning, en opplevelse å huske. Men mer selve situasjonen der og da som huskes enn det musikalske (men ingenting å utsette på det heller). Amazing Grace er jo en klassiker på sekkepipe! :) Vel, det ble ett nytt tilfelle hvor tips/dollar ble forventet.. Vi hadde fremdeles noen igjen... så samvittigheten er grei i ettertid :) 

The church of Saints Peter and Paul. 

Fantastisk mosaikkgolv som fremdeles er bevart store deler av.. 

Bilde litt nærmere (Foto: Mareno) 

Artemistempelet

Litt dimensjoner på søylene her.. 

  

 Temple of Artemist. Hindi hadde ei skje som han stakk skaftet inn under den store søylen/steinen..

Så rugget han på søyla...

Og resultatet ser vi her! Fantastisk! Skjeen beveget seg opp og ned. Skjønner ikke hvordan noen klarte finne ut at dette går an!! :)

Skikkelig kult bilde! Greia var: Ann Kristin og jeg ble kontaktet av en ung mann her ved Artemistempelet, han tilbød seg å ta bilde av oss... Jeg skjønte ikke "greia" først, men bildet ble jo skikkelig kult. Han tok bilde av oss, hver for oss, sittende med disse søylene i bakgrunnen, og søylene går ihop mot himmelen.. 

Nå er jeg skikkelig FORBANNA (unnskyld! - nordnorsk vanlig språk)... Finner ikke bildene jeg tok på samme måten etterpå da jeg skjønte hvordan det kunne gjøres.. Finner ikke noen av de bildene igjen, og jeg har sjekket alt av mapper jeg finner på mobildisken.. Og nå klarer jeg ikke ta slike bilder lenger heller... :( Mobilen vil ikke! Skjønner ingenting! :( Har jeg "tørna helt"? Bare noe jeg har drømt? Gir i allfall opp, bomullshjernen sier stopp... Har iallfall dette bildet! :)

I ettertid kom jeg også til å tenke på at gutten sikkert var ute etter en jordansk dinar eller to...  Eller dollar.. Dette med "betaling/tips" for dette og hint er noe jeg bare må innrømme at jeg ikke synes helt om.. Eller klarer ta som en selvfølge.. Takler det dårlig.. Det blir et stress når man er på tur og egentlig skal slappe av og kose seg. Dollar var supert til tips fikk vi vite.. Joda, vi har jo med dollar, men ikke veldig mange én-dollar.. Bare beholdninga vi hadde igjen fra vi var i USA i 2010.. Det meste er i større sedler.., ikke akkurat egnet for tips.. 

Skal sies at gutten var blid som solen, og ikke gav uttrykk for at at han ville ha noe i gjengjeld (etterpå), jeg tok det jo kun som en vennlig gest. Og angret litt i ettertid, da jeg fikk tenkt meg om. Men da tenkte jeg også at hvis jeg ble lurt til å la han ta bildet, så var det også ok at han ikke fikk tips... Men var det kun omtanke, så burde han jo fått noe... Om ikke annet så en klem :D

Vel. Noen av våre medreisende hadde jo kjøpt opp "lager" med én-dollare i forkant, det kan jo vi i distriktene bare drømme om. Kan ikke kjøpe én-dollar på postordre, det må gjøres direkte. Kan iallfall føle på tilfredshet med å tenke på at våre dollar vi nå gav i tips, nå var verdt omtrent det dobbelte av hva vi ervervet de for for mer enn ti år siden. For oss ble en dollar mye billigere enn en jordansk dinar. Vi står det nok over uansett. Problemet er å ha noe klart til en hver tid.. Man aner jo ikke når tid det forventes tips i "kæsh"... Tror vi kom høvelig ok ut av det.. Men savnet et estimat i forkant av reisen på hva tips til sjåfør og jordansk guide ville komme på...Et ca-tall ville vært greit og ikke vanskelig å anslå for reiseselskapet vil jeg tro..

Etter hvert går følget vårt videre litt hver for oss. Må bare passe tiden, så vi rekker bussen. Men intet stress, følte vi hadde akkurat passe med tid. 

 

Masse detaljer å ta bilde av.. Vet ikke hva alt er/symboliserer eller hvordan det opprinnelig har vært.. Noe steiner ligger bare der... Mønstrene er flotte uansett! 

 

 

 

 Sidegate til Cardo Maximusgaten

 

North teatre

North teatre

The north gate. Ikke mulig å gå gjennom her.. Og da er vi ved nordenden av Cardo Maximusgaten, og kan gå strake veien rett ned til den ovale plass igjen.

Den ovale plass er i enden langt der borte. Det er der vi kom inn og der vi skal ut fra området igjen. Nå har vi vært "runden". Vi rusler i sakte tempo nedover gata.

Så er vi kommet tilbake den ovale plass igjen. Ei av våre medreisende (husker ikke lenger hvem) tilbød seg å ta bilde av oss. Kjekt! Jeg gjemte paraplyen bak ryggen for å slippe å få den med på bildet. 

Vel, vi er snart tilbake ved inngangen igjen, og fortsetter ut. Da vi var kommet ut kom jeg plutselig til å tenke på paraplyen. Hvor er den? Borte vekk?! Litt tankevirksomhet og jeg kommer fram til at jeg nok må ha glemt den da bildet over var tatt. OK, jeg rekker å springe tilbake og hente den før bussen skal kjøre.. Jeg så gjør. Springer det føttene klarer og hører plutselig noen som roper høøyt, skjønner på et merkelig vis at det er til meg. Akkurat ja, det er mannen i billettluka som vil stoppe meg i entre området uten billett. Billett? Har jeg det? Husker ikke. 

Men stikker hånda i baklommen og der ER det en billett! Fantastisk! Merkelig at jeg hadde puttet den der, og enda merkeligere at det var første plassen jeg sjekket! Normalt ville jeg jo lagt den i veska. Jeg holder opp billetten og han vifter meg videre med et smil.

Joda, paraplyen ligger der fremdeles, så da er det bare å ta den med og haste tilbake igjen. (Foto: Mareno)

 Ja, det ble jo dagens trim! :) (Foto: Mareno)

Da er det tid for avgang igjen. Så en liten stopp og rusletur i byen før vi er tilbake på hotellet.

Flere av oss dropper innom her.. En liquor store. Nå starter nemlig Ramadan straks, og da er det er få steder det er mulig å få kjøpt drikke med alkohol har vi fått opplyst. Stort sett bare på turisthotellene. Det blir litt vin (som blir med hjem til Norge). 

Og så MÅ vi jo bare kjøpe to bokser med Petra øl som vi tar med til Petra. Prøver jo alltid å kjøpe/smake lokalt øl når vi er på tur. Dette var skikkelige saker 8%.. Sånt vi må på polet for å få hjemme (hvis de har så høy %, aner ikke!), får iallfall ikke på butikk i Norge. Så er det strake veien tilbake til hotellet..

Middag på hotellet. Trivelig selskap av Gunn og Berit. To spreke damer fra Bergen. Bereist og kunnskapsrike. Passert 80 (og vel så det) begge to! Håper jeg er like sprek i både kropp og sinn om 20 år! 😀

Litt mange fristelser på dessertbuffén.. 😊

Så er det bare å gå på rommet og pakke sakene. 

Sjekker i nattbordskuffene for sikkerhets skyld (selv om jeg/vi ikke har brukt de), så ikke noe skal bli glemt igjen. Der finner jeg Koranen i ene skuffen og Det nye testamente i den andre. Slikt kan jeg like! :) Men ville også vært fornøyd om skuffene var tomme! :)

I morgen etter frokost sjekker vi ut fra hotellet og kjører sørover fra Amman. Ankomst hotellet i Petra utpå kvelden sier programmet. Det blir nok noen stopp underveis.. 

Jordan, dag 5, tirsdag 21. mars. Til Petra

Har vekkerklokka (mobilen) på ringing 0545. Har konstant angst for å ikke ha kontroll.. bli akterutseilt.. (har jo erfaring med akkurat dét..). Tror at jeg har kontroll.. Frokost ved soloppgang (0630), sette ut koffertene for henting senest 0645. Avgang buss (senest!) 0730. Ja, det er harde bud! Ikke helt som heime! 😊 Men vi holder tidsplanen! 😄

Visste jo at vi hadde litt i meste laget med nøkkelkort... Fire trodde jeg... Men samler sammen alt og teller og teller. Har faktisk FEM nøkkelkort nå (glemte ta bilde)! Altså har vi fått enda ett nytt i går da! Vel, gidder ikke prøve hvilke som virker for "lys-/strømholderen" og hvilke som virker i døra, nå har vi ikke bruk for de lenger! Men lurer jo litt på om vi var de eneste som fikk (mange) ekstra nøkkelkort i løpet av døgnene på dette hotellet..? Godt vi sjekker ut nå, det kunne jo ha blitt et anseelig antall om vi skulle bodd her flere netter! 😊

Som sagt: vi holder tidsplanen, er på plass i bussen i tide! 

Vi tar på tur.. Første stopp blir etter en times kjøring. Mosesfjellet. Mount Nebo. Ca 800 meter høyt. Her har paven vært. I år 2000. Hvor mange ansikter ser dere her?  Og ser dere det skrå hullet der oppe i "formasjonenen"? Der skal solen gå gjennom og treffe bakken på akkurat.......

..... DETTE stedet den 31. desember (kl 1200?) hvert år

Fin kunst! 😊

Og utsikten er storslagen! Det var her Moses (etter Moseboken) stod og så utover Kaanan, det "forjettede land". Her kan man se både Dødehavet og Palestina. (Foto: Mareno)

 

Kunne nok vært klarere himmel, men utsikten er uansett flott!  (Foto: Mareno)

Her kan man se litt mer av utsikten på én gang.. 

Vår norske guide Tone og vår jordanske guide Hindi!

  

 Her (Mount Nebo) skal Moses også ligge begravet. Det er derfor i dag et pilgrimssted (Foto: Mareno)

Må ta med litt naturlig kunst også. Synes denne var så flott! 😊 (Foto: Mareno)

Memorial Church of Moses. Her er ruinene bygget inn på en flott måte. Enda finere inne enn ute. Men her er det tilrettelagt også for rullestoler eller de som er dårlig til beins.

 Her ser man hvordan mosaikk på golv og vegger og deler av gjenstående mur er bevart. 

Virkelig flott!

Så skal vi til byen Madaba hvor mosaikk er et håndtverk som har vært praktisert fra de første århundrer. 

Påbegynt arbeide

Forskjellige typer stein (farger)

Her får vi se på nært hold hvordan de jobber. Får forklart steg for steg. Prossesser og materialer. Ja, det er ikke bare å "pusle".. 

Tror det må være en tålmodighetsprøve å få fullført et egg som dette...

Vi får studere mosaikken med lupe

Og vi får kjenne på den helt jevne overflaten

Men vi skal videre. Tar Apostlenes hester" i bruk. Napoleon med sin hær... Eller Tone/Hindi/Aller Travel med sin hær! (Foto: Mareno)

Har vel nevnt tidligere at ikke all bilparken er like fin...

En butikk som selger Jordanske varianter av Barbiedukken. 

Gatebilde (mrk den gamle mannen med mobil)

Vi besøker St. Georgkirken, som har praktfull mosaikk i golvet (og litt vegger).

Wikapedia sier: "Madabakartet er en del av en gulvmosaikk i den tidlig bysantinske Sankt Georges kirke i Madaba, Jordan. Madabakartet er det eldste eksisterende originale kartografiske beskrivelse av Det hellige land og spesielt Jerusalem. Det skriver seg fra 500-tallet e.Kr".

Mosaikk i bøtter og spann i hele kirken

Brev/bønner som er stukket inn i rammen her..

Videre..

Usikker på hva dette kalles, eller er... Mosaikk i alle fall 😊

Vi kjører videre en times tid, og tar så liten stopp på et utsiktspunkt. 

Sånn ser det ut med turister på tur! 😊 Får litt sånn "japanske turister"-følelse av dette bildet, men vi hadde ikke det stresset som jeg har observert japanske turistgrupper har. Takk til Aller travel for godt med tid til det meste vi skulle ha med oss 😊

Mareno ser motiver i fleng! 😊Fasinerende landskap!

Og langt der nede oppdager man plutselig en gjeter med flokken sin.. Godt med litt zoom.. Her fikk vi følge gjeteren med sauene sine, eselet (eller var det et muldyr?) og hundene, mens han gikk seg sakte og sutelig oppover bakken med flokken.

Så er det pause for både gjeter og kreatur! 😊 Skjønner ikke egentlig hva dyrene finner å spise her... Nokså skrint landskap, ja!

Men det ser jo idyllisk ut. Misunnelsesverdig liv? Kan nok diskuteres..  (Foto: Mareno)

Nytt stopp etter en halvtimes tid.. Et nytt utsiktspunkt! Her ser vi dammen som var tom for vann i november. Og for to uker siden, forteller Hindi. Vann er viktig her, på en helt annen måte enn i Norge. Vi får litt dyrere strøm hvis det er lite vann i magasinene (ille nok for noen), men vannmangel (til å leve av) er ikke noe problem hos oss. 

Man blir takknemlig av å reise (iallfall jeg). Man får litt perspektiv på ting. Før i tiden hadde de dannelsesreiser (kun for overklassen selvfølgelig), jeg tror det kunne være noe for alle, også i dag.. Mange av mine "venner" som kunne ha noe å lære....

Her selges gammelt og nytt for de som føler for å bruke noen dinarer. Tror ikke de har det store salget, for å si det sånn.

 Behov for BH til selskapsbruk? Dét kan man få kjøpt her!! (de to øverste henger opp/ned!)

 

 Eller man kan ta seg en hvil i en stol. Med ryggen mot utsikten! 😄

Her lyttes det til musikk mens det gjetes! 😊

Mer hverdagsliv langs veien... Mobilen er med.. (Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

Fugleskremsel? (Foto: Mareno)

Damer (mobil er med) (Foto: Mareno)

Her var det grønt! Søsken (?) på ridetur (Foto: Mareno)

Ikke mange vi ser som er like tildekket som denne dama. De fleste dekker bare håret (Foto: Mareno)

HMS? Kanskje ikke helt som vi er vant med i Norge i dag (Foto: Mareno)

Ikke den fineste bopelen... (Foto: Mareno)

Ja, det er mange slike "hus" som dette langs veiene. Jordan har jo tatt imot ufattelig mange palestinske flyktninger. Mange av de ender opp i telt. Her er det ingen arbeidsledighetstrygd, ingen støtte til handicappede, lite av alt.

Hindi, vår lokale/jordanske guide. Han sier ikke så mye. Tone tar seg av det som skal sies for det meste. Veldig bra for meg som ikke er så stø i engelsk.. Hindi tar seg mer av tilrettelegging, billetter og div praktisk underveis, har kontroll på det meste. Men NÅR han først sier noe, så er han morsom. 

Som i dag, da vi kjørte mil etter mil... Alle ble jo litt trøtte etter hvert.. Men noen holdt jo "koken", pratet og var våkne (ganske lenge).. Etter en liten stopp, vi har satt oss i bussen og skal til å kjøre videre, reiser Hindi seg og tar ordet: "Keep quiet! The driver needs a nap! 😄

Vi fortsetter gjennom Wadi Mujib, dalen som er en del av den gamle kongeveien og regnes som verdens eldste kontinuerlig benyttede vei. Fasinerende landskap. 

Vi kjører gjennom et naturreservat. Består mest av tørr sandstein, man skulle jo ikke tro at mye kunne leve her. Men her finnes 300 forskjellige planter, fugler, bla ørn, falk, hauk, ugler, hyener, syriisk ulv mm. Jeg så ørn, Mareno så hauk og falk også. Men han har jo falkeblikk! 😄(hadde garantert sett elgen også, om det fantes der!)

Lunch underveis. Lunch er buffét igjen. Passer meg utmerket, da får jeg smakt på masse forskjellig. Og det er mye god mat her.

Vi ankommer byen Kerak (bussjåførenes skrekk!) og den imponerende borgen/festningen her fra 1100-tallet.

 

Imponerende tykke vegger her, ja! Vi får høre hvordan fienden ble behandlet i de "gode" gamle dager... 

De fikk en kasse fast rundt hodet før de ble kastet utenfor festningen. Da rullet de kast i kast nedover den steinlagte skråningen, og fikk "føle" på det. Hodet ble skjermet slik at de skulle lide mest mulig og lengst mulig...

 Og litt kunst (byste) i veggen!

Framme i Petra litt over kl 18. Innsjekk og middag på hotell Panorama hvor vi skal bo i to netter. 

Det ble ikke Petra Moon hotell som stod i programmet. Nei, de hadde overbooket (ikke uvanlig her, fortalte Tone), så vi havnet på Petra Panorama Hotel i stedet. Ikke alle var like begeistret for det. Det ligger jo et stykke opp fra "sentrum" hvor noen hadde sett fram til å gå kveldstur og føle på stemningen.. Vi var igrunnen heldige, sa Tone, andre har tidligere måtte reise helt til Aqaba for overnatting (eller telt i Wadi Rom (ørkenen), og da gikk det mye tid bort. Nå kan vi komme oss tidlig til Petra i morgen og slippe unna verste rushet! :) Hotellet her er helt ok for oss. Utsikten er fin og det blir godt å få slappe av på hotellet i kveld.

Vi kan jo tilogmed ta et bad i bassenget om vi ønsker (bilde fra hotellvinduet vårt). Det ønsker vi ikke! Ikke så rare temperaturen i luften, selv om været er ok. Melder ca 13 grader på dagen i morra.. 

Vi møtes ute/nede først, til en aperitif... Laila og min navnesøster Lisbeth 😊

 Stor øl: 8 jordanske dinarer, tilsvarer 120 N.kr ...

Så blir det felles middag i restauranten her. Mye skøy og latter..

Humøret er på topp!

Flere festlige og fornøyde medreisende! "Vel belåten"!

Etterpå er det baren! Vi rakk det akkurat innafor Happy Hour! To for en. Deretter er det kveld!

Ok. I morgen skal vi "innta" selveste Petra! 

Jordan, dag 6,onsdag 22. mars. PETRA  

I dag skal vi besøke oldtidsbyen Petra. Som jo var hovedgrunnen til at vi (jeg) booket denne reisen. Et UNESCO-verdensarvsted fra 1986. Et av verdens 7 nye underverk. Hugget i stein for nesten 3000 år siden. Bildet av Al Khazneh, skattekammeret, har jeg hatt i hodet i mange år. Det er liksom det som er Petra har jeg hatt inntrykk av. Fasadebildet som alle poster når de har vært der.. Signaturbildet. Har ikke helt sett for meg, eller tenkt over, hva det ellers er... Men jeg har tenkt at dét stedet kunne jeg tenkt meg å få oppleve i virkeligheten. I dag skal det skje! (Foto: Mareno)

Ok, bussen kjører oss ned til parkeringsplassen. Ihht programmet skal vi ta oss inn til fots gjennom den 200 meter dype og 2 km lange kløften Siq. Det er eneste vei inn til oldtidsbyen. Er beregnet ca tre timer inn.. (og vel én time ut). Ser at det opereres med litt forskjellig høyde og lengde på kløften alt etter hvor jeg leser, men den var uansett både lang og ikke minst høy!

Hva jeg hadde ventet meg..? En smal sti, kronglete, opp og ned, steiner, grus, sand og litt ala fjelltur heime... Ble jo anbefalt gode sko (hadde med Hookaskoene hjemmefra, kun til dette bruk). Nok klær..

Det var ikke helt som ventet. "Stien" var jo en flott vei, slett og lett å gå på. Kunne fint latt Hookaskoene blitt hjemme og brukt andre. Ikke behov for fjell-/tursko. Mere behov for gode spasér-/asfaltsko! Selve veien var nok ikke så slett og fin i odtiden, men er vel blitt fikset for å tåle turismen som er her i dag. "Veggene" i kløften er nok som de var den gang da.. Og det er faktisk (svakt) nedoverbakke inn gjennom kløfta, ikke oppover som jeg hadde sett for meg. Det blir litt stigning når vi skal ut igjen, men knapt merkbart vil jeg tro. Vi må regne med ca tre timer å gå inn, godt og vel en time ut.. (da går man raskere siden man går ut samme vei som inn og har sett "alt" allerede!")

Et stykke å gå fra parkeringen og til der selve kløften starter. 

Underveis er det tilbud om skyss, her hest..

..og her elektrisk bil.. 15 JD. 225 nkr. Vi blir advart mot å gi tips.. Tenker vi bruker føttene, blir det for ille får vi heller kjøpe skyss ut igjen.. (det må vel gå an?). Men så lenge jeg klarer krype "biter jeg nok ikke i gresset" 😂

 

Noen gjør litt reparasjoner/vedlikehold... 

Ja, alle er kanskje ikke like aktive, men noe nytte gjør de kanskje...

 Med spade i hånda..

At kløften var høy hadde jeg ikke akkurat sett for meg var på denne måten... Det er litt dimensjoner... Tenkte bare at det var berg på sidene og oppoverbakke å gå.. Fjellsidene her er helt utrulige! Står rett opp! Altså på det meste opptil 200 meter høyt! Kløften er kun tre meter bred på det smaleste. Jeg ble helt "bergtatt"! Jeg som elsker stein! Steinformasjoner! Ikke at jeg har kunnskap om stein (som Alf, en av våre medreisende, har), jeg er bare så fasinert av steinformasjoner. Fargene på stein, omrisset, "kurvene"..  Har alltid vært. Fra jeg klatret i bergene som unge. Eller lekte i fjæra. Er skikkelig sur for all skogen som vokser opp og dekker alle berg og fjellformasjoner i Norge nå. Det "flater ut" landskapet og tar bort en hel massa flotte stein-/fjellformasjoner man kan oppdage.. Ja, fine vann og fossefall blir også borte, selvfølgelig. Gremmes når vi kjører hjemme i Norge nå langs elver eller vann og det er ti meter mellom, og så skjules alt av skog som vokser og skjuler utsikten.. Steder hvor man et par tiår tilbake hadde full utsikt/overikt. Nå minner det meg om barndommens ferieturer i Finland, endeløse veier med skog på begge sider...

Men ok, tilbake til Petra! :) Helt utrolig å se fjellet her. Fargene, mønstrene, dimensjonene, de spektakulære formasjonene! Faller i staver gang på gang! (Foto: Mareno)

Så vidt vi klarer se et glimt av himmelen! Det er laaangt opp! Menneskene blir små. Vi gikk i flokk innover. Rolig tempo, mange små stopp hvor Tone fortalte dette og hint. Jeg fikk ikke med meg så mye av det (hørte på, men teflon-/bomullshjernen sendte det rett ut igjen!), men tok som vanlig ALTFOR mange bilder.... 

For dette var overveldende! Så mye stein! Berg! RETT OPP! Bokstavelig talt! (sorry om jeg gjentar meg selv) Jeg var fjetret! Ikke bare på ett sted, men hele veien! Fjellene går til himmels hele veien! Og så mange fine farger i berget! Et helt spesielt fargespill i røde, gule, blå og grønne farger i klippesteinene. Naturen er altså bare fantastisk. Helt utrulig hvordan slikt kan bli til! Nesten så man kan bli religiøs av å se dette! ;)

 Fint når det dukker opp noe grønt også, i alle rødfargene (steinen), selv om det nok bare er ugress :) 

Ser du elefanten?

Eller er det en fisk? (litt annen vinkel) Morsomt!

Akkurat her ble jeg litt betenkt... Oppdaget hvordan fjellet var "fortøyd" langt der oppe.

Tenker nettingen og bardunene skal ha en funksjon.. Holde fjellet på plass...? Men kan jeg stole på det da? Hvis det fjellet der ikke er stabilt i seg selv, klarer de tynne bardunene der å holde det på plass? Og hvor lenge??? Hmmm, skynder meg forbi!

 

Her sees hele "greia", fra veien og opp til toppen der netting og bardunene er.. Vil ikke ha den der i hodet, nei!!

 Mange med blikket "høyt hevet" eller med "nesa i sky", hehe!

Ja, dimensjonene... Mye folk. På et smalt område.. Men "folk" blir små... Prøv å tenk dere å stå her nede i kløfta og se oppover... opp bergveggene... og så se rett fram og se at der er det ei ny åpenbaring! Bare én ting å si: Fantastisk! (Foto: Mareno)

Så  er vi her! Plutselig åpner (omsider) kløften seg og skattekammeret, Al-Khazneh, dukker opp. Selve skattekammeret er ikke mulig å gå inn i. Det er 40 meter høyt med søyler og masse detaljer, hugget ut i sandsteinen for mer enn 2 000 år siden, og er det første møtet man får med oldtidsbyen når man kommer ut av kløften og landskapet åpner seg opp.

 

I sin helhet. Vi var jo tidlig ute (trodde vi), før verste rushet, men folk nok etter mitt syn. Her er skattekammeret! Og alle turistene! (oss inkludert!). Men slik er det jo på alle verdens severdigheter. Alltid mye mer folk enn på bildene man har sett i forkant. Ikke mulig å få bilde hvor det ser ut som at man er alene på stedet... Ok, det får tåles, opplevelsen er der likevel. Skattekammeret som åpenbarer seg! Ikke akkurat helt som på "reklamebildene", her er "litt" mer trengsel... Men sånn er det. Take it or leave it! Ville ikke unnvært opplevelsen! :) 

Her kan man for noen dinarer få sitte på en kamel mens det blir tatt bilde, men vi dropper den "seansen", vi skal jo på ridetur på kamel i ørkenen i morgen. Det blir nok mer gøy! 

Ser ut til at det kan være en liten balanseøvelse å sitte på når den reiser seg.... 

Vårt kongepar, Sonja og Harald, var her i 2020. Kongehusets egen posting kan sees her (klikk på linken): Kongeparets besøk i Petra

Herfra har vi resten av tiden her til fri disposisjon. Går hvor vi vil, i helt eget tempo. Må bare ha i bakhodet at vi må regne med en time til 5 kvarter på tilbaketuren. Men bussen henter to ganger så vi kan velge å være der halv fire eller kl 5. Tone anbefaler lunch (som er på egen hånd i dag) på Møvenpick Resort like ved parkeringen når vi kommer ut igjen. Vi får se hva tiden bringer.. 

Vel, som ved de fleste andre store turistattraksjoner er her noen fattige som prøver tjene noen slanter på turistene. Her er det vissnok ikke lov å drive slike utsalg, men det skjer likevel. "Butikkene" blir fjernet av politiet med jevne mellomrom, men det virker som det er umulig å holde kontroll. (Foto: Mareno)

Vi rusler sakte innover den gamle oldtidsbyen. 

Her lages det nytt "toaletthus". Fantastiske farger på vegger og tak der inne, men det er ikke helt ferdig ennå.

Det gjenstår nok litt ennå, men blir nok sikkert et spektakulært toalett. Fikk ikke tatt bedre bilde, ble jaget ut.. :)

Petra var ukjent for verden inntil det ble "gjenoppdaget" i 1812 av den sveitsiske reisende og oppdageren Johann Ludwig Burckhardt. Han hadde hørt om byen av  beduiner og fikk de til å vise vei (etter å ha erklært seg som troende muslim). Var kun de lokale beduinene som visste om den da.. Da var det 1000 år siden noen andre enn de helt lokale hadde vært der.

Det antas at byen i sin blomstringstid hadde opp mot 40 000 innbyggere (snl.no). Petra ble ødelagt av jordskjelv  og lagt i ruiner etter de islamske erobringene på 600-tallet. Det er disse ruinene som ble gjenoppdaget i 1812.

Vi får høre om mange som omkom i et uvær her i Petra for noen år siden. Dansk Radio, DR.dk skrev 10. november 2018: "12 personer har mistet livet og tusindvis af turister er blevet evakueret, efter voldsomme oversvømmelser har ramt en berømt turistattraktion i oldtidsbyen Petra i Jordan. Det skete, etter at kraftig regn i går skabte plutselige oversvømmelser i den gamle by. Oldtidsbyen forbliver lukket, indtil man har ryddet op, oplyser chefadministrator i Petra, Suleiman Farajat. Han har aldrig set lignende oversvømmelser i området. - Det var virkelig - jeg vil ikke sige skræmmende, men overraskende, hvor stor oversvømmelsen var, siger han til AP. Vandet steg i nogle områder af Petra med hele fire meter, og det forventes, at området vil blive ramt af mere voldsom regn i løbet af i dag. Man opfordrer derfor indbyggerne i de påvirkede områder til at evakuere." 

Dette er jo trasig lesning om hva som skjedde i en by som også er kjent for sine vannveier... Det er jo ofte flom her nå, og vi så jo resultater av det noen steder hvor de ikke hadde fått ryddet skikkelig opp ennå..

Vi har jo ikke hatt det beste været her til nå, men heldigvis verken storm eller styrtregn! :) Reiste på riktig tid av året! :)

Teateret. Hugget ut i sandstein. Her var det plass til 6-7000 tilskuere (Foto: Mareno)

Det forvitrer nok mer og mer, men ikke vanskelig å se hvordan det var..

Her ser man hvor vannet skal renne når det er flom.. Vi ser rester av siste flom flere steder, tar vel tid å få ryddet skikkelig opp.. De opprinnelige vannveiene ble også noe ødelagt i jordskjelv langt tilbake..

Etter hodeplaggene her å dømme, så skal han til høyre være europeer eller no (capsen), mens han til venstre er jordaner (rødt og hvitt hodeplagg) og han i midten er palestiner (sort og hvitt hodeplagg). Så har jeg lært dét! Lurer egentlig på at han til venstre bare er en forkledd europeer.... ser ikke ut som han har helt rette "looken" på danderinga av hodeplagget :D

Kan jo se en og annen grønn gressdott her og der, men veldig mye vegetasjon er det ikke til geitemat (Foto: Mareno)

Da må det letes også på de høye topper :) (Foto: Mareno)

Her er det noe annet underlag i gaten enn det var i kløfta (der var det bare støpt vei, i nyere tid tydeligvis) Kan vel kalle dette for "skikkelig" brostein! Anseelig størrelse! :) 

En litt flatere typer her, men like store! :)

 

 

Alt for mye å ta inn for meg, blir overveldet hele tiden.. Må bare prøve å ta inn mest mulig, få mest mulig "på tape", og håpe at jeg i ettertid kan klare å  koble hva det er jeg har på bilder og (uleselige) notater..

Bilde av boken Married to a beduin, for de som husker hva guiden fortalte og har lyst å lese den. Det er historien om om sykesøstra fra New Zeeland som traff den souvernirselgende beduinen i Petra i 1978 da hun reiste i Midtøsten. De ble gift (hun konverterte til Islam) og fikk 3 barn sammen. I boken forteller hun om sitt liv sammen med beduinstammen som bodde i huler i fjellene her, som så mange andre på den tiden. Boka er utgitt på svensk i serien "En sann historie". Jeg har tenkt å lese den (før eller senere) :)

På åttitallet (da Petra kom på Unescos verdensarvliste og turismen "tok av" ble de aller fleste beduinene tvangsflyttet til nybygde enkle murhus noe utenfor Petra. Men noen få ble fortsatt boende i huler i utkanten av Petra. Bla Marguerite og mannen.  

Vi ser over til noe av den nye bebyggelsen... (zoomet inn)

I huler i fjellet slik som dette bodde de... 

Her er det "lagt inn" størm (solcellepanel)..

The Great Temple

(Foto: Mareno)

 

Litt størrelse på disse elementene..

Her selges det litt forskjellig. Bla sjarmerende hjemmelagde beduindukker :)

Det sitter altså en mann i skyggen inni der...

Det viser litt størrelsen på "hula".. Fantastiske farger i fjellet, ikke så rart at Petra også går under navnet "Rosebyen", pga av fargene i fjellet den er hogd ut av. 

Synes vi fikk med oss mye, selv om man nok kunne gått rundt i byen i minst en dag til og fått med seg enda mye mer.

På tur ut igjen. Man blir litt små... (vel, enda mindre enn til vanlig da, for min del! ;) 

Helt utrulig! Dette er altså virkelig et minne for livet! Bokstavelig talt. Det som har gjort mest inntrykk hittil på Jordanturen vår! Ikke bare å toppe dette, vil jeg tro. Det lar seg liksom ikke fortelle. Verken med bilder eller ord. Det må bare oppleves! Intet annet å si: Helt fantastisk! :D 

 

Nå nærmer vi oss utgangen. Gikk noe fortere tilbake ja. Og det er ei stille tid på dagen, ikke mye folk. Tar bare noen få bilder underveis, ikke noe stopp som da vi gikk andre veien.

Her slappes det av litt..  (mobilen er kjekk å ha da, for disse også).

Når vi er kommet helt ut igjen, er det å finne restauranten vi er blitt anbefalt å spise lunch på. Den ligger ikke så langt unna, så vi finner fram etter hvert.. 

Møvenpick Resort Petra. 

Meget bra og ganske spesielt. Fantastiske vegger og tak! 

Her er baren

Traff flere kjente der (fra gruppa vår) og slo oss ned sammen med noen av de.  I innerste lokalet. Fikk oss god lunch (men husker ikke nå hva vi spiste). Og vi rakk bussen halv fire tilbake til hotellet. Kunne jo tatt oss enda bedre tid i Petra da og tatt fem-bussen, men det var i grunnen nok for meg. Hodet var overloaded! Det var godt å komme tilbake til hotellet og ha god tid å roe ned på før vi skulle spise middag på kvelden. 

Middag på hotellet der vi bor. Tok noen få bilder med mobilen uten blits. De ble overhodet ikke brukendes. Dette er vel det likeste...

Enda dårligere, men eneste bildet fra baren (etter middagen) før vi tok kveld

Så tar vi kveld. I morgen skal vi oppleve ørkenen! Ri på kamel bla... Utsikten fra rommet by night! :)

I dag sjekker vi ut av hotellet og kjører sørover. Skal til "Verdens vakreste ørken". Også det noe som jeg virkelig har gledet meg til, etter å ha sett bilder derfra i programmet for turen. Tror at det kan bli nok et høydepunkt! 

Jordan, dag 7, torsdag 23. mars. Wadi Rum, "Verdens vakreste ørken"!  

Bare for å illustrere hva vi kan glede oss til! (og fordi Blogger alltid tar første bildet i bloggen som illustrasjon for innlegget!) (Foto: Mareno)

Men aller først skal vi på skolebesøk. Bare en knapp times kjøring eller så, hvis jeg husker rett. Skole med 1.-6. kl pluss førskole.

Ser ut som det er huler i fjellet vi kjører forbi her. Bor det folk der?

Her bor det iallfall folk. Beduiner antar jeg. Eller flyktninger fra Palestina (nå Israel!).. Mest sannsynlig beduiner her tenker jeg..

Vi er framme ved skolen. Det er tydelig at TID ikke er helt det samme her som hjemme.. Når vi ankommer, så er ikke rektor som vi har avtale med, kommet ennå... Så vi må vente... Litt usikker på hvor lenge vi kan vente, vi har jo program/avtaler for resten av dagen.. Må vi bare kjøre videre?

Ungene er tydelig nyskjerrige og spente på oss.. Guiden forteller at de kommer hit både til fots, på esler og kameler, kan ha opptil to timer hver vei. Men skole er viktig, ellers hadde de vel ikke møtt fram. Å få lærere som har utdannelse er et problem ute på landet, muligens noe bedre i de store byene..

Så kommer også rektor. Som er ei dame. Vi blir invitert inn, først i skolegården hvor elevene tar oppstilling.

Et par av elevene leser en tekst.. Hva som leses (med mikrofon) her er uvisst... Kanskje "Fadervår"? :)

Så skal det synges. Det var alltid først en salme i klasserommet på morran i min skoletid (barneskolen).

Her synges det, noen med (veldig mye) mer innlevelse enn andre 😃

Synes det er litt rart at de virker så glade for å få et slikt besøk. Det er vel ikke første gang de får slike "rare" turister på besøk... ? (innbiller meg at Aller Travel med Tone har vært her før..). Men det er vel et avbrekk i en ellers kanskje kjedelig skolehverdag? Og vi er jo sikkert litt "eksotiske" i deres øyne..? I Norge ville det neppe blitt tillatt å slippe store grupper med utenlandske turister inn på skolen.

Dette er førskolen (Foto: Mareno)

Har pyntet seg med hårbøyle og klær med glitter på :) 

Bilde fra det ene klasserommet til de litt større elevene.. 

Annen vinkel....

Fra et annet klasserom...

Annen vinkel... 

Joda, de litt større lærer tydeligvis også litt engelsk! :)

Her også..

Ikke så veldig ulik en skole vi var på besøk på, på landsbygda i Kina for npen år siden... Men her fyrer de ikke med kull iallfall. Og helt uten "moderne" hjelpemidler er de heller ikke. Vanndispenser og en datamaskin ala min første... Den er nok kun til bruk for læreren, tenker jeg.. Om den er tilknyttet internett er uvisst..... Kan iallfall spille av musikk fra CD! (ser det ut som) :)

Da er det dags å kjøre videre. 

Litt hverdagsliv igjen.. En ekte jordaner :) 

Ser ut som vi nærmer oss ørken og kamel-land! :)

Vi kjører i ca to timer...

Så skal vi på tur ut i ørkenen. Først i bil (les: les bakpå bil!)

Vi blir fordelt i 5 biler. Ikke noe veltebøyle, ikke noe sikkerhetsseler, ikke hjelm eller andre sikkerhetstiltak. Flere av bilene, bla vår, har ikke nummerskilt en gang, verken foran eller bak... Men det må vel gå bra? Har jo opplevd div andre ting på tur i utlandet som jeg har oppfattet som ikke helt trygt... men likevel har tenkt at det er ok, dør jeg her og nå så er det ok! Overlever jeg så er det en fantastisk opplevelse! Yess! Noen sjanser må man ta i livet! (denne er vel ikke den verste da!?) Vi er klar!

Fjellet i bakgrunnen, Visdommens syv søyler som det heter, er ganske så spesielt.. Flott! Gubben og jeg sitter bakpå bilen som starter sist......  

Helt ok for meg. Men antakelig ikke for sjåføren... oppdager vi snart.. Han tror nemlig at han er med i Ralley Monte Carlo! Hvor HAN skal være først!!! Og vi som sitter bakpå er jo stuckt! Sitter jo her da... og kan bare holde oss fast... Vet ikke om hylene mine trigget han, men jeg hylte jo (naturlig nok, og mine hyl høres jo), og han gav mer gass!!! Redselen min kom nok mest til uttrykk når han kjørte forbi de andre ved å ta snarveier som gikk over humper og rundt stein.. krappe svinger, i altfor stor fart! 

Her kjører vi forbi visdommens syv søyler.

En liten stopp etter et kvarters tid. Noen tar turen opp til klippen, men det er tungt å gå i all sanden, særlig i oppoverbakke, så vi holder oss ved bilen og nøyer oss med å ta bilde av de som går opp bakken :) 

Vi kjører videre. Dette er jo turer som det går mange av, hver dag. Turister (ikke vi selvfølgelig!)  kaster/mister søppel ut fra bilene... Man så litt som lå her og der... 

Plutselig ser jeg en mobiltelefon (med etui) som ligger like ved "veien"! Sola skinte i glasset, så den var lett å få øye på! Etuiet lå oppslått. Når jeg roper opp EN MOBIL! ser de andre også den. Men ikke sjåføren... Jeg tenker at den har sikkert ligget der ei god stund, tom for strøm, eieren er nok for lengst reist videre... Så da dropper jeg å banke på vinduet for å alarmere sjåføren. 

Etter ei tid er vi framme der kamelene venter på oss. 

Det var selvfølgelig dumt å ikke alarmere sjåføren da jeg så den mobilen... For når vi kommer fram til der kamelene venter på oss, så viser det seg at det er ei i en av de andre bilene som har mistet mobilen sin! Hun trodde det hadde skjedd da hun klatret opp i bilen, men den jeg oppdaget lå et stykke etter der vi startet etter stoppen. Mareno har nok litt mer peiling enn meg på hvor den ligger, min retning-/orienteringssans er jo som kjent ikke-eksisterende. Men vi er jo av de som skal på ridetur på kamel nå, så da kan han ikke tilby seg å bli med tilbake. 

Ene sjåføren kjører likevel tilbake. Tror hun som mistet mobilen (Eirin) også ble med. De kommer tilbake etter ei tid, fant ikke mobilen. Rideturen er ikke startet ennå, så da kunne jo Mareno likevel blitt med.. dumt! De som ikke vil ri på kamel, fortsetter i bilene, de skal visst ha seg en liten runde som vi da går glipp av. Men kan ikke la sjansen til å ri på kamel gå fra meg, så jeg skal ri!! 

Aller først må vi beundre denne "helleristningen" som er skikkelig gammel, men husker ikke hvor gammel, 2-3000 år?

Men NÅ skal vi ri! Jeg har jo hørt om folk som har ridd i sanddynene på Maspalomas og snakket om den stygge lukten av kamelen... Kjenner over hodet ikke noe lukt av disse. Bare en positiv opplevelse!

Ble anvist å sette meg på kamelen, det gikk jo greit. Visste selvfølgelig at den måtte reise seg og at man da måtte holde seg godt fast og prøve holde balansen når den reiser seg, men det kom jo litt brått på nå. Den reiste seg jo nokså umiddelbart og jeg hadde hendene fulle med fotoapparat og mobil.. OK, det gikk greit, slapp kamera (som hang i rem rundt halsen), tok tak i ene "håndtaket" mens jeg putta mobilen i midjeveska med andre hånden, så var jeg berga. 

Vel oppe, på plass og klar for tur! Trodde jo faktisk at disse dyrene var kameler, ikke dromedarer. Der tok jeg feil gitt! 

Det gikk opp for meg da denne lille babyen dukket opp og ville ha litt melk hos moren sin. Den har bare én pukkel, ergo har også moren det. Det er nok måten salene vi sitter på er laget, som fikk meg til å tro at det var to pukler. Jaja, man kan vel kanskje si at en dromedar også er en kamel, iallfall tilhører den kamelslekten! :) 

Store norske leksikon om kamelslekten: " Den har to arter, kamel eller topuklet kamel, også kalt baktriakamel (Camelus bactrianus), og dromedar eller enpuklet kamel (Camelus dromedarius). Anatomisk er det ikke større forskjell mellom dem, bortsett fra fettpuklene, og de regnes av og til som underarter av samme art".   Så vi skal ri på enpuklet kamel, eller altså (på godt norsk): Dromedar :)

Ja, babyen ble med på turen også. Holdt seg stort sett ved moren, med noen små "avstikkere" innimellom...

 

En som slapper av. Her går nok tiden i sitt eget, langsomme tempo..

Litt ekstra moro når det var litt nedoverbakke, da gikk dyrene noe fortere og det ble mer bevegelser. Viktig å holde seg fast da, iallfall med én hånd. Fikk litt problemer med å håndtere mobilen et par ganger.. 

Mareno tar selfie! :) Ikke så helt enkelt på ryggen av en kamel i fart... :) 

Bedre? ;)

Så var rideturen over. Kjempeflott tur, akkurat passe lang. Fikk følelsen av at man har vært på ridetur (varte en halvtimes tid) og at vi forflyttet oss et godt stykke på den tiden. Dyrene har jo lange bein! :)(Foto: Mareno)

 

Godt å hvile seg litt etter ørkenturen!

Så var det i bil igjen den siste biten til der vi skal spise lunch. Hos beduinene.

Framme på lunchstedet. "Vår" bil og sjåfør. Rallykjøreren!!!

Bilen bakfra. Som tidligere nevnt, ikke noe nummer, verken foran eller bak. 

Så har vi de som fikk en så ung sjåfør. Ser ut som han er 12 år, sier Ann Kristin. Ja, jeg er enig. (Foto: Ann Kristin Vaksdal, jeg har beskåret bildet) 

Men tror at han kjørte noe finere enn vår sjåfør. Tror passasjerene hans var fornøyd :) 

Klokka viser 1255 (på min mobil..). Det er tid for bønn. 

Finnes flere sånne her "camper" i ørkenen hvor man kan overnatte hvis man vil.. Ser kanskje litt primitivt ut da, men... 

Lunch. Mye god mat. Rett og slett. Kanskje ikke helt hva jeg hadde ventet meg når det i programmet stod lunch hos beduinene.Her var det mye god mat, og god drikke. (Foto: Mareno)

'

Bare å "hive innpå"! 

Litt uvant å sitte uten noen på andre siden av bordet... Men helt ok. Dette er vel på "beduin-vis" da!) ;) 

Vet ikke om det ble noe mat på katten, men vi andre ble iallfall mette.

Og utørste. Nasjonaldrikken Arac. Litt ala Pernod... Blandet med vann så blir den hvit.. (jeg tok den bar...)

Søstrene Eirin og Lillian er vel fornøyde. Ikke minst fordi vi har fått vite at noen har vært/kjørt tilbake og lett etter mobilen til Eirin. Og at de har FUNNET den! Snakk om flaks. Helt utrulig! Her er mobilen kommet tilbake til eier igjen, like hel/fungerende og alt av kort og div på plass også! Fantastisk!!!

Etter maten kan man få røyke vannpipe. Det stod ikke i programmet og man måtte jo betale litt ekstra hvis man ville prøve. Det ville vi jo. Iallfall jeg! Mareno følger ofte på da...  Også en sjanse man ikke kunne la gå fra seg. Vi ble enige om å dele ei pipe. Ikke sikkert det blir flere sånne muligheter. 

Ja, det er jo ikke bare som å tenne en røyk. Først skal vannpipa gjøres klar. Nye og rene munnstykker og slanger monteres på. Her er det (grill) kull som skal komme i god nok forbrenning til at pipen fungerer som den skal. Det følger heldigvis med en mann som fikser alt klart.

Funnet av mobilen er såå vél verdt ei vannpipe på deling!

Det ble vannpipe på gubben og meg også. Meg først.. 

Så var det "gutten i røyken" sin tur! :) 

Det vi får røyke her er eple, uten nikotin/tobakk. Ikke noe rus av det da. Ikke at jeg kjente noe eplesmak/lukt heller da, men jeg kan skjønne at mange sitter på kafé med slike piper, det føles avslappende og beroligende kanskje. 

Vannpipe kan man kjøpe i utlandet og ta med til Norge, men vannpipetobakk er ikke lov å importere til Norge, verken av privatpersoner eller bedrifter. Røyker man vannpipe med fruktblanding (uten tobakk av noe slag) er aldersgrensen 18 år i Norge. 

Litt opplysende fra HelseNorge her: https://www.helsenorge.no/snus-og-roykeslutt/pipe-og-vannpipe/

En siste "blås" før vi går..

Vi skal nemlig videre. Husk å ta med alt! Ryggsekken (Marenos) er grei, lett å se at den står der... Kanskje verre med kortholderen min... (til venstre i bildet). Lurer på hvorfor/hvordan jeg har funnet på å legge den der. Helt utrulig at jeg oppdaget det, og fikk den med meg! Takk og lov, enda en gang! Jeg som ikke trodde jeg har flaks!!!!  :D

Toalettforhold i ørkenen! :)

Jeg har sett verre forhold, for å si det slik.. (ingenting slår de verste (vei-) toalettene i Kina!) 

Før vi kjører videre får vi ei lita omvisning i dette overnattingstilbudet. Ikke riktig så primitivt som det kan se ut, i hvert fall ikke dette her.. Mye plysj! :D Jeg kunne glatt overnattet her! :) 

Bussen står og venter for å kjøre oss til Aqaba hvor vi skal være de siste døgnene før hjemreise. Sol og avslapping!

Det ligger mange slike leirer hvor man kan overnatte her i utkanten av ørkenen. Litt forskjellig utseende på "hyttene". Spisse tak, igloolignende, firkantete kasser med flate tak osv.. 

Så er vi framme ved hotellet vi skal bo på resten av tiden. Sol og varme! Avslapping. Vi må ta farvel med Hindi (guide)..  (Foto: Mareno)

 

.... og bussjåføren :) (Foto: Mareno)

Middag i halv ni-tida. Tone ordner bestilling på drikke.. Hvor mange vil ha: Rødvin?, -hvitvin?, -øl?, -annet? Båtturen i yacht med bading, snorkling og lunch blir det dessverre ikke noe av, får vi vite. Den krevde et visst antall påmeldte og vi var ikke mange nok som ville bli med på det... Første gang reiseleder har opplevd akkurat dét. Noen foreslo å prøve få tak i en mindre båt og Tone prøvde, men det viste seg umulig. Synd, men litt penger spart da, det var nemlig ikke inklusiv i reisen.

Ramadan starter i dag. Men på vårt hotell har de alle rettigheter og holder åpent som ellers. Man kan bare ikke gå på byen/fortauskafe/annen restaurant og ta ei kald ei, eller alkoholholdig drikke til maten. Men her kan vi kose oss de siste dagene.. Kan vel bli noen opplevelser også hvis man er heldig ;)

Dag 8, fredag 24. mars

Våkner opp til sol og varme, som forventet :) Nå skal man ta seg litt igjen, har jo vært litt mer hektisk på reisen her enn hjemme til vanlig. Her skal vi bare nyyyte sol og varme. Her er man igrunnen garantert sol og iallfall varme. Hotellet ligger en liten spasertur opp fra stranda (hotellets strand), men hele området er samme anlegg, så etter en laaang frokost tusler vi oss nedover, forbi basseng og kafé og div.. 

Bildet tatt fra trappa ut fra hotellet (ikke hovedinngang, den er på øversiden).

 Fint med vannfallet like ved trappa

Vi tusler nedover... Fin gangvei, fine planter, mye å hvile øynene på.

Her er flere bassenger, men med egen privat strand så tar vi sikte på den. 

Dekorativ "elv" mellom bassengene..

Vi får oss håndklær i ei lita "bu" (tok ikke bilde av den), og det står utplassert flere kasser (towel drop off) hvor man bare hiver de oppi når man kommer på tilbaketur. Ikke noe styr med registrering/depositum og slikt som det ofte er i syden. 

30 grader i luften, 23-24 grader i vannet. Når man får servert ei kald ei i hånda, så stiger selvfølgelig formen!

På bordene her nede på stranda står menyen. Bare å scanne QR-koden. Og vi får 20 % avslag når vi sier at vi reiser med Tone! :)

 Mareno er ikke kommet seg i havet ennå...

 Men nå er det dags! :)

 Her har han bare hodet over vannet! 

På tur på land igjen. Snakk om glitrende vann! :) 

Jeg holder meg på det tørre. Tar en selfie med lifeguarden i bakgrunnen. (fikk ikke med Mareno i vannet her)

Jeg ligger nå stort sett som et slakt.. Rett over muren, bare ei lita trapp opp, ligger lunchrestauranten, man ser parasollene og og pergolaen til høyre i bildet. (Foto: Mareno)

Og oppafor muren, til venstre, er det yogatid. Jeg ble invitert med, men jeg skal jo slappe av. Har dårlig tro på at yogaøvelser er særlig godt for artroseleddene mine... gjør nok bare vondt... solsenga frister mer..

Ei lita jente som koser seg med å bygge sandslott... Og ei nysgjerrig kaie (tror jeg det er)...

Og ei til... Når jenta oppdager de fyller hun spaden med sand og kaster etter de... Jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde i rette øyeblikk! :( 

Ja, det ble jo lunch på den strandbaren/lunchrestauranten.. Quinoasalat på deling. Veldig god.

I halv femtida er vi fornøyd og tusler oss opp igjen. Flere av oss.

Andre foretrekker bassenget. Ikke akkurat veldig folksomt, men det er jo kanskje det beste. Dette er dog ikke noen av våre....

Vi har avtalt å møtes ute på hotellet kl 1845 hver kveld mens vi bor her. Da blir det en liten flytende aperitiff før middag... 

Middag i kveld er ikke inkludert.. Vi kan spise på hotellet, gå ut på egen hånd i byen, eller følge med Tone til et sted hun anbefaler. Vi velger siste alternativ. De fleste gjør det, men noen har googlet og sjekket og går til et annet sted som skal være bra. 

Men vi blir godt fornøyd! Masse forskjellig plasseres på bordet og alle tar litt forskjellig. Kjekk måte å få smake mest mulig nye ting på i ett måltid. Dette ble liksom forretten.. Jordanerne er gode på salater og div "småretter", ikke minst gode på hummus som stammer her fra midtøsten. Hummus er nytt for meg, men likte det.  :)

 Nokså enkelt kan det se ut som, men godt!

Usikker på hva de brune bollene bakerst er, kan ikke huske om jeg smakte på de heller... Igrunnen kunne jeg godt spist meg mett på bare disse smårettene/salatene, men her skal det serveres hovedrett også!

Hovedrett kunne vi velge mellom fire forskjellige retter:

Mixed sjømat

Hel grilla fisk (saiadia eller no) m brun ris

Mixed grill

Kylling m Sjampignonsaus

 

 Det ble mixed sjømat på Mareno. Fisk, reker og akkarringer. Ser ut som den smiler! Kan vel ikke glede seg til å bli spist ;)

 

Mixed grill på meg.Vi ble grådig mett og god. Men med (ei fl) vin og arac og kaffe ble det ikke den billigste middagen... Men billig i fht hva vi måtte ha betalt i Norge for noe lignende.

På hjemturen til hotellet, -"Gatekunst". Stilig! :)

Da var første dagen her over. Så får vi se hva morgendagen bringer :)

Dag 9, lørdag 25. mars

Ny dag til avslapping.. Etter frokost går vi en liten tur utenfor hotellområdet.. 

 

Like bortenfor hotellet står denne oversiktstavla. Jeg overlater til Mareno å få oversikt og holde seg orientert i gatene..

Love Aqaba! (Foto: Mareno)

Her har politiet parkert på ei "øy" midt i gata. Godt overblikk da! :) 

Ikke folk i butikken, da kan man sitte ute.. og mobilen er god å ha :) Helt vanlig syn her.

Produksjon og salg i samme lokaler. 

Pizza og div.. 

Her kan man kjøpe vannpipe. Og alt mulig slags "tobakk" og annet tilbehør. Vi gikk forbi :)

Fint å gå i gatene og kikke, lukte, føle på bylivet her. 

Men vi går tilbake til hotellet for å spise lunch. Det blir kyllingsalat med jordbær og jordbærdressing på meg! Litt uvanlig kombinasjon, men godt! (Foto: Mareno)

Andre nøyer seg med litt avkjølende drikke! 

Etter lunch går vi på stranda. Her bilde av (litt av) stranda og hotellet fra havsiden (ja, jeg var ute i vannet!)

KIaia er tilstede i dag også. Her har hun oversikten! 

Hmm.. Ser ut som jeg behøver litt avslapping...

Det blir litt mer avslapping på rommet  på ettermiddagen. Mareno setter seg i vindusåpningen. 

Vi får underholdning fra minaréten i nærheten... Naboene hjemme hadde vel nesten gått amok om de måtte høre på slikt flere ganger om dagen. Men det blir omtrent som ding-dong-klokka jeg har etter mormor, vi hører den ikke selv, blitt så vant med den. Men gjester på besøk reagerer alltid, så nå trekker vi den ikke opp lenger...Men dette (fra minaréten) er jo en del av ferieopplevelsen også! :) 

 

 Så møtes vi ute ved langbordet som avtalt.

Andre siden.

Og (nesten) hele langbordet..

Kjekt med en liten "aperitif" (og 50% siden det er Happy Hour). To gl hvitvin til 9 JD blir 135 nkr. Omtrent som en halvliter på Gardermoen.. Uten rabatten ville det nok vært mere "norske priser".... 

Men middag må man jo også ha. I matsalen på hotellet vårt i dag. Litt finere dekket her... 

Vet ikke foranledningen til dette da, bare et av Marenos innfall antakelig :) Siste bildet jeg tok den dagen, så det var nok på tur til rommet etter middagen. 

Dag 10, søndag 26. mars

Siste dag her.. Vi reiser hjem i kveld/natt.. Men først frokost. Disse var kjempegode, syntes jeg. Aner ikke hva det var, nå husker jeg ikke smakene lenger, bare at de var kjempegode. Noe slags urter tror jeg.. Og ost.

 

Disse var også gode! Spiser jo ikke sånt til vanlig, men her måtte jeg hente flere ganger.. Er man på ferie så er man på ferie! :)

Vet ikke hvor mange lengdemeter det var med div mat. Fantastisk utvalg. 

Ja her er det luxus. De kommer til frokostbordet og spør hva man vil ha å drikke. Kommer med kaffe, juice, melk hva som helst man vil ha. Kelnerene er overalt. Til en hver tid. Rydder, tørker, den minste ting blir fikset. Spør om alt er ok, ønsker du noe?

Og plutselig står denne karen her og tilbyr noe jeg ikke husker hva var, men iallfall godt, og en kjekk kar, som villig stilte opp til bilde da jeg spurte! :) 

Etter frokost går vi oss tur igjen. Nå for å se på gamle tufter... Disse fornminnene ligger ikke langt unna hotellet. Aqaba by er gammel...

Tavle med oversikt over første bygg vi kom til .. 

Og i virkeligheten..

Siden alle disse "klumpene" som ligger på bakken er nedfalne dadler.....

...så må vel dette være et daddeltre? 

Papegøye (eller no lign) i treet. Mange av de her. (Foto: Mareno)

Så kommer vi litt for nært, de flyr av sted.. (Foto: Mareno)

Papegøyer (eller hva det nå er). Det var mange av dem..

Ny tavle..

Mareno ser interessert på mur og div.. 

Fra annen vinkel

 Meg i den lille portalen (Foto: Mareno)

Var ikke så enkelt å få meg til å smile, så vi prøver litt ansiktsgymnastikk/mimikk først...

 Det hjelp jo litt... ;) (Foto: Mareno)

Forskjellig farget stein som er brukt her.. 

Området er ikke så stort, vet likevel ikke om vi fikk med oss alt, for vi beslutter å gå videre.. 

Her er vel minareten vi hørte i går. Finnes jo mange av de rundt om, mange av de er riktig fine. Kun megafonene som skjemmer! Men de er jo fast tilbehør siden det er de som formidler budskapet. Man skulle tro slikt kunne skjules i dag.

En som pusler med sitt...  

Og en som har pause... UTEN mobiltelefon!!! 

Litt usikker på hva han høster, men noe er det :)

Vi har som mål den store flaggstanga i Aqaba. Den rager nå som nummer seks (var verdens høyeste til 2008)) blant verdens høyeste, 130 m høy (noen steder står 137). 

Straks framme. I ettertid så vi jo at de som tok turen hit i går var heldigere enn oss. Da var nemlig flagget oppe. Det var det ikke i dag :( (Foto: Mareno)

Men bare flaggstanga var jo også imponerende. (Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

Litt større radius/diameter enn vi ser til vanlig på flaggstangfot... (Foto: Mareno)

Møtte på Berit og Per Egil, vet ikke akkurat hva som skjer her.. Trivelig å treffes da! :) (Foto: Mareno)

Vi må jo tilbake til stranda og litt mere sol på kroppen.. Innom hotellrommet først, men så går vi ned..

På tur ned til stranda. Bare en liten pitstop da! :)

Bilde tatt fra nedsiden. Hotellet vårt til venstre, "strandbaren/-restauranten til høyre. 

Strandryddegjengen i full jobb. Her skal stranda holdes ren. Faktisk en stor jobb. Kommer mye "mainnskjit" (som vi sei her nord) flytende inn og kommer i land.. 

Fleer som jobber mens vi ligger i sola og "drar oss", her er det vindusrekkverkvaskeren som driver på. 

Andre gjør som oss: Koser seg i sol og varme :) 

Det ble en dukkert på gubben.

Hver dag kl 15 er det gratis smaksprøver på sjokolade her.. I lunchrestauranten tror jeg det var.. Vi glemte det hver eneste dag. Andre spiste så mye sjokolade/-kaker at de droppet lunch... 

Det var egentlig ikke vanskelig å holde oversikt over hva som foregikk de forskjellige dagene... Bare synd vi ikke "oppdaget" (bet oss merke i) akkurat dét før heimreisa var neste steg på reisen... 

Ser uansett ut til at hotellregninga blir stor nok... Kun frivillig mat og drikke (overnatting er inkl). Men vi "står han á" regner jeg med... Deilig å kunne bruke litt ekstra på ferie. Blir sikkert overrasket uansett når kredittkortregninga kommer... At det er SÅ mye... :( 

Koffertene skal settes utenfor rommet kl 2245 hvor de blir hentet, så må man ned i resepsjonen 2315 for å peke ut egne kofferter, vi møtes i resepsjonen 2320, avreise 2330. 

Her er koffertene satt ut i vente på å bli lastet i bussen, vi ser de (også våre) fra hotellrommet vårt.  

Vi kjører 2330. Litt uvant med disse kontrollpostene på veien, hvor alt skal sjekkes. Omtrent som jeg ville ventet meg det i Russland. Her må man søke om tillatelse til å forlate hotellet med bussen også. På et oppgitt tidspunkt. Men vi kommer nå fram til den lille flyplassen til slutt.. Bruker opp våre siste jordanske dinearer på flyplassen (og noen dollar, -Mareno kjøper to frosker!) og tar nattfly hjem (avgang 02), via Istanbul.

Dag 11. 27. mars. Hjemreise og hjemkomst 

Framme på Gardermoen i 11-tia. Får litt tid her da, flyavgang videre først kl 1755.

Da må man iallfall ha litt mat først.. Unner oss litt sushi til lunch i dag.

Ikke mye i en slik boks, og heller ikke direkte billig.. Men smakte godt! :)

Vel landet på Evenes. Heldigvis ikke så veldig nedsnya og frossen bil.. Gubben gikk selvfølgelig og gjorde klar bilen mens æ ventet på og tok meg av bagasjen. 

Og uten startproblemer denne gang, forrige hjemreise fra Evenes endte jo med heimtur på/med bergingsbil... (andre bilen da). Denne gangen er vi hjemme i 2230-tida på kvelden.

Ikke så verst å komme hjem når man våkner til dette her neste morgen! 

Naboen har frest vei til vi kom hjem

 og elgen har vært på besøk.

På øversiden av huset (hovedinngangen..) måtte Mareno til med snøskufla for å komme fram til inngangen! :) Litt forskjell fra dagene ved Rødehavet!! Men vi lever lenge på de, og har sommer i nord å se fram til! 

Noen ord i etterkant... 

Vanligvis er det jo JEG som har utur på tur. Sjelden vi er på utenlandsreise uten at jeg knuser mobilen, kamera eller noe som koster oss noen tusener ekstra.. :( At jeg så lett kan sette meg inn i en slik situasjon gjør jo at jeg klarer forholde meg (uventet?) rolig når det nå var hans tur.. Kunne jo vært verre.. (kunne jo vært meg), osv... Jeg er veldig forståelsesfull :D 

Vil uansett så absolutt advare ALLE mot å miste mobilen i Dødehavet! (eller andre hav) :( Alle bildene hans så langt på reisen var tapt (godt det skjedde relativt tidlig på reisen). Han hadde jo heldigvis jobbmobilen i bakhand til å ta bilder på resten av reisen, være nett og div etterpå..) 

Men vel hjemme måtte Mareno bestille ny mobil. Og nytt sim-kort. Det skulle ikke være enkelt! Han fikk ikke lest SMSer. Eller bestilt nytt simkort... Alt med innloggingskode/totrinnsautentisering ble sendt til mobilnummeret hans. Som jo ligger på bunnen av Dødehavet. Smser og andre varsel også. Ikke mulig å komme inn verken her eller der... Fikk omsider logga inn på Telenor. Og bestilt nytt simkort.

Som jo tok ei uke før det dukket opp i postkassen..Han fikk ikke tilgang til Vipps eller mobilbank. Ja, til litt forskjellig.. Kjekt!? :(

Husker ikke alt trøbblet, men det var nokså omfattende...... (mye frustrasjon), men så kom jo omsider simkortet som da bare skulle aktiveres. Så da var vel alt ok igjen?

Nei. Ikke uten trøbbel det heller. Siden vi har abonnement som inkluderer at han administrerer mitt abonnement, så skjedde det at da han aktiverte det nye simkortet, så fikk JEG beskjed om at MITT nr var deaktivert! Gjett om ei som reagerte da sms-en ploppa inn på tlf min!!!! - "RING Telenor ØYEBLIKKELIG!" var beskjeden (ropt) fra stua til kjøkkenet (der han satt)! 

Han responderte relativt kjapt! (tusen takk!), ba de aktivere nummeret mitt igjen, og det ordna seg "i tøvinga" som vi si her nord. Etter noe om og men fikk også han aktivert sitt nummer. Jeg senka skuldrene igjen "relativt" kjapt. Omsider var vi begge "oppe å gå". 

Mat: Likte jo hummusen vi fikk til de fleste måltider i Jordan. Typisk mat fra Midtøsten. Ikke smakt før. Måtte jo bare prøve å lage selv etter hjemkomst. Googlet oppskrifter. Oppdaget at da trengs det tahini, - ok så får man prøve lage det også selv. Syntes det ble ganske så vellykket, har laget hummus mange ganger nå. Godt til salat i allfall.

Tilfeldigheter: Alltid noen som kjenner noen vi også kjenner. Eller andre tilfeldigheter. Ei av våre medreisende oppdaget at vi hadde en felles venn på Facebook. En av våre gode dansevenner, artig. Et annet par hadde familiære forbindelser til Øksnes og det var felles (be-) kjente. Et annet par hadde faktisk feriert i Bø, de husket det godt, særlig kanelbollene til Jenny på bakeriet (som nå er nedlagt, dessverre).

Ja, man finner ofte forbindelser når man møter nye folk på reise. Veldig kjekt! :)

Helsa: Jeg var jo forberedt på å være helt "kake" etter en slik tur. Vet at da er spesielt hodet helt utslitt. Men trodde jo at vel hjemme så kunne jeg jo slappe av igjen, roe ned... Men dagen etter hjemkomst tikket følgende mld fra min faste frisør inn: "Hei Lisbeth! Kan du sjekke timekort katid æ skreiv dæ opp? Du sto kl 14:00 idag i boka mi

Ja, jeg hadde jo frisørtime. Lappen stod godt synlig på kjøleskapdøra, nettopp fordi jeg ikke skulle glemme det... Ikke første gang det har gått meg "hus forbi" heller. Takk og pris for å bo på landsbygda, der alle kjenner alle. Frisøren er datter til min tidligere kollega og snill som hun er fant hun et innsmett til ny time til meg

Realiteter: Gikk opp to kg på turen. Ikke uventet da. En del prinsipper må vike når man er på ferie og skal oppleve andre skikker og matretter.. Mye god drikke også! Ok, får være strix på karbohydratene fremover.. 

Noen ord om reise:   

«Ingenting er mer ødeleggende for fordommer og trangsynthet enn reising.»– Mark Twain

«Det finnes ingen fremmede land. Det er bare den reisende som er fremmed.» – Robert Louis Stevenson 

«Å reise er å leve!» – Hans Christian Andersen

Til sist: Takk til alle medreisende som gjorde turen så trivelig! Takk til Tone for god og interessant guiding. Jeg har storkost meg! Ha en fortsatt flott sommer, alle! :)