Fjorårets tur til Gran Canaria var i november. For første gang i vårt liv ble det 4 uker i strekk. Året før var vi 3 uker, for første gang i vårt liv! Vi begynner nok å bli gamle. Prøver ut pensjonisttilværelsen? Det føles ganske OK, altså ;)
I fjor ankom vi øya den 13. november. Og 5-10 minutt etter at vi var innsjekket og kommet oss på hotellrommet, ringte det på døra! Vi fikk vi totalt overraskende besøk/hakeslepp, - tante Synnøve og onkel Terje stod utenfor!! (den turen kan du lese her:
Dette overraskende "besøket" fikk meg jo fort på ideen ; "Kor artig hadde det ikke vært å gjøre gjengjeld?" De skal jo være på GC 4 uker i februar, da kan jo VI ta ei uke! Slik de gjorde nå!? Eller?
Mareno var ikke avvisende til tanken, så jeg gikk på nett en kveld og sjekket priser. Og fant billig chartertur. Supertilbud! -3000 i rabatt
pluss 100 i nettrabatt pr stk! Hotell Green Beach i Patalavaca! (under bakkenivå, men vi skal jo bare SOVE der!).Bare å slå til! Der har tante og onkel bodd flere ganger tidligere, vi har vært der og danset flere ganger, så da regner jeg med det er helt ok å bo i ei uke. Før jeg visst ordet av det, så var plutselig ei uke i februar bestilt! Check! (krysser fingre for at gubben får fikset ferie den uka, når vi kommer hjem!)
Vi kommer ned et par dager ETTER dem da, men desto mer overraskende, håper jeg! :) Regner med at de har ganske "fullbooket" program allerede når vi kommer ned (de kjenner jo "ALLE" og gjør avtaler i hytt og pine, sikkert full "avtalebok"!), men hovedtanken vår er å overraske dem, ikke å beslaglegge tiden deres. Vi skal nok finne på nok å gjøre (eller bare sole oss og slappe av) den korte uka vi skal være der. Overraske Bjørg og Tormod også tenker vi! :)
Avreisedag. Joda, det ordnet seg med ferie for gubben (takk og pris). Vi er klar. Jeg er klar. Tror jeg.. Haha! :)
Meldte uvær også denne gangen når vi skal reise. Mildvær, nedbør (betyr is/holke) og kuling/storm. Jaja, bare vi kommer oss
Reiser med Ving (Thomas Cook) fra Evenes kl 1600. Ikke no stress. Har dagen for oss. Det blir nok (nokså) rett i seng når vi kommer fram ved midnatt, og i stedet tidlig opp til ny dag i morra! :) Ulempen med Ving er at vi egentlig mister en hel dag....i forhold til Tui som vi reiste med sist. Reiser senere på torsdag hjemmefra, og kommer (adskillig) tidligere hjem på torsdag... Ja, da burde det jo være litt billigere...
Ok. Kjører hjemmefra kl 0905. Best å legge inn skikkelig slingringsmonn i tilfelle stengt vei.. Er meldt dårlig vær.. Bare noen dager siden veien til Evenes var stengt i 5 timer pga trailer på tvers...
Rett og slett JÆVLIG føre (ja, æ e nordlenning, men når æ bruke sånne ord skriftlig, så E det skikkelig JÆVLIG!)!). Vanligvis kjører vi på en knapp time til Sortland hjemmefra. Nå kjørte vi på hver vår bil, Gubben skulle ha med jobb-bilen til Sortland (avisen). Jeg kjørte fremst, i MITT tempo. Det gikk i 40-50-bittelitt 60.. var kanskje opp i 70 på de beste strekningene.. Tenker at jeg kjører i mitt tempo, gubben får henge på, eller kjøre forbi..
Etter 25 minutters kjøring RINGER gubben.. Skitt! Svare telefon samtidig som man kjører, og det på sporete holkevei! :( Ok, jeg tar samtalen og prøver stille om på høyttaler. Mobilen ligger i passasjersetet på lading, ledninga er kort (15 cm fra laderen), så ikke enkelt å betjene den.. Hører gubben sier hallo i det fjerne...
Farta mi går ned og ned.. stopper tilslutt i veikanten på ei rett strekning, ingen biler å se.. Gubben kjører opp på siden.. Ned med vinduene.. Nei, han ville nå bare vite om det går greit!? -Greit? Joda, så fremst jeg ikke må besvare mobilsamtaler samtidig som jeg kjører!, så! :( Ok, vi fortsetter.
Tok ingen bilder mellom Bø Og Sortland, da satt jeg jo ved rattet selv, og hadde nok med kjøringa... Så føret på den strekninga er ikke dokumentert, men det var ille.......
Framme på Sortland etter nesten halvanna time, parkerer han avisbilen, og jeg overlater rattet til ham. Jeg har for lengst nesten krampe i hele kroppen av anspenthet. - Men hvorfor trodde jeg det skulle bli bedre av å la HAN kjøre! ;)
Han oppdager at han har tatt med nøklene til gammelaudien, ikke Quattroen, så nå må han låne mine. Hvor speil- og seteinnstillingene mine er lagret. Jaja, han overlever å stille inn selv.. bare han klarer å presse seg inn mellom rattet og setet først.. (kan sies i ettertid at han fant nøklene til Quattroen senere i sekken eller hvor det nå var...) :)
Han nevner i det samme at han også har glemt solbrillene.. Ja, gjett hva jeg kommer på da!? Solbriller? Hva er vel mer naturlig på sydenferie? Burde være... Noe er det nå alltid, så håper bare at ikke enda viktigere ting er glemt..
Føret er utfordrende. Storm er jo en ting, men kombinert med sporete speilholke, sørpe og masse vann så blir det skummelt. Godt vi kjører diesel, sier gubben, ellers ville vi vel ha hatt overslag for lenge siden.. Ikke alle er like godt skodd, eller kjører like forsiktig.. Da nytter det ofte lite hvor forsiktig man selv kjører... Vinden spiller jo også inn.
Skikkelig holkeføre blir det også. Og ikke like godt strødd over alt. Eller så er det frosset på over grusingen.. eller grusen er "regnet" eller "kjørt" vekk..
Og her ligger bilene "strødd". Denne hendelsen ble omtalt i avisen etterpå som at "greide ikke telle", og det stemte. Jeg greide helle ikke telle. Men det var vanskelig å se hvem som var i grøfta, hvem som bare hadde stoppet, og hvem som hadde kræsjet..
Flybussen hadde også havnet i grøfta.. Moro den snutten som en busspassasjer filmet av rekken med biler i grøfta, før bussen vedkommende sitter i også blir blåst av veien... Alt "på tape"! Se den her:
Tjeldsundbrua, som vi gruet for... Fryktet stenging pga av sterk vind. No problem! :) Da vi kom hit var det kun 17/m pr sek. Regna med vi var berga da vi var over, så vi stoppet og spiste lunch på Tjeldsundkroa. Omelett på meg, karbonade på gubben. Vel framme på Evenes i halv totida.
Der skjønte vi etter hvert at vi langt fra var "berget"... Mareno så (i appen) at flyet vårt som kom fra GC og skulle lande, gjorde U-sving og fløy sørover igjen. Til Gardermoen. Ja, vi fikk snart beskjed at det ble kansellert, de skulle prøve med ny avgang i morra kl 1140, og de som trengte det skulle få overnatting på hotell.
Så også at Tjeldsundbrua ble stengt... vinden har øket på.. opp i 31m/sek. Åpen i perioder..
Hotell i Harstad ble først nevnt, men nei. Får etter hvert opplyst at i Harstadområdet er det nå nedlagt forbud mot kjøring med busser..
Narvik ble det så sagt. Grand. Alle måtte i laaaang kø for å registeres.. Vi og. Og vi oppgav at vi behøvde hotell, men hadde bil, og kunne kjøre selv..
Dumt. Tenkte vi i ettertid. Vil ikke kjøre mer nå under disse forholdene. Nå er det jo mørkt også. Vi vil ta buss. Til tross for at jeg ikke er begeistret for å kjøre i høy buss i disse vindkastene heller...
Møtte Vivian og Jan Eirik på Evenes. Er dere HER? lurte jeg på.. Jeg hadde jo sett på FB at de skulle til Tromsø på Votterock neste helg. Joda, det skal de også, men først skal de ei uke til Gran Canaria! Samme fly som oss!
Treffer også Torill, en tidligere kollega av meg, og Skjalg. Jeg visste de skulle reise til GC i dag, men visste ikke hvilket fly.. Hun visste ikke at VI skulle reise, jeg har jo holdt det hemmelig, så ikke tante skulle oppdage noe.
Vivian og Jan Eirik har på egen hånd bestilt hotell i Harstad, da de fikk vite at flyet vårt ble innstilt. De stiller i kø og får bekreftelse på at det er helt greit. Etter ei tid kjører de avgårde. Tjeldsundbrua er stengt innimellom, så de er nok spent på om de kommer seg over ..
Vi måtte da stille på nytt i kø på nytt for å høre om det var greit å få være med bussen likevel. Kl 16 er vi klar for å dra, men da er to busser allerede kjørt til Narvik, og den siste lar vente på seg. Torill og Skjalg er dratt med en av de to, mens vi stod i kø..
Det blir mer og mer folksomt på flyplassen, fly på fly blir innstilt.. Har ikke opplevd makan på lille Evenes flyplass til nå..
Kl 17 kom beskjed om at vi (Thomas Cook sine passasjerer) får buss om en time. Litt etterpå beskjed (generell) at det er problem å skaffe busser, både selskap og sjåfører nekter å kjøre.. De forbereder passasjerer på at det kan bli overnatting på flyplassen (det vil bli bevertning, får vi til trøst..).... Jeg ser for meg ei laaaang natt...
Men så kommer det plutselig beskjed at det nå er en buss som skal til Narvik som har plass til 24 av Thomas Cooks passasjerer. Gjett om
VI var på spranget på øyeblikket!? Det viser seg å være en ordinær flybuss som bare er halvfull av andre passasjerer. Da ble det avgang Evenes i buss litt før kl 18 og framme i Narvik 1900.
Sikkert mange som er misfornøyd med med infoen underveis. Hadde TV vært der, ville sikkert noen gått ut og klaget høylytt! :( Jeg klager
IKKE! Været kan ingen gjøre noe med, og jeg skjønte jo at alle gjorde så godt de kunne. Hadde skikkelig medfølelse med de som var på jobb og stod på! Som gjentok og gjentok, tålmodig, for passasjer etter passasjer (i kø).. Svarte på samme spørsmål gang etter gang, like tålmodig. Blide og hyggelige. Andre som jobbet "ræva av seg" for å finne busser, hotell, andre muligheter.. Hvordan løser vi dette? Hvilke alternativer finnes? Hvordan finner vi de? Vet hvordan det kan koke når man skal finne løsninger på uforutsette hendelser, og det hele tiden dukker opp mer trøbbel som vanskeliggjør. Har jo jobbet på nødnummer 110 i noen år...
Framme i Narvik akkurat når middagsbuffeen starter på Quality Hotel, Grand Royal.. Vi er nesten sist i køen for innsjekking.. Får beskjed at det ikke er flere dobbeltrom ledig.. "Kan vi få hvert vårt enkeltrom da" spør jeg. Jada, det går greit. No problem! Vi får de to siste enkeltrommene! Takk og pris! Og "side by side" tilogmed! Bare en vegg i mellom! Jeg sover gjerne alene, hvis jeg bare slipper å gå med kofferten på speilholka til Scandic (som noen FØR oss måtte gjøre fordi de absolutt ville ha dobbeltrom!). Og så slipper jeg jo snorkinga til gubben i natt! ) Aldri så galt at det ikke er godt for noe! :)
Bare opp på rommene, levne koffertene, og ned igjen til middag.
Vi fikk plass ved bordet i lage Torill og Skjalg, det ble ei trivelig stund. Ikke så ofte Torill og jeg snakkes nå når vi ikke lenger jobber i lag.
Deretter nyhetene på rommet og vi besluttet så å gå ned og sjekke baren! :) Nå starter vi ferien uansett! :D
Jeg gikk ut av rommet, kjente på om døra låste seg, det gjorde den. Mareno kom ut fra sitt rom, og også han kjente på MIN dør (jada, han kjenner meg!). Da ÅPNET døra seg!! Merkelig, jeg VET at den var helt låst, dørhandtaket var helt låst, gikk ikke å ta det NED en gang.Vel, han sikret seg at døra låste før vi gikk ned.. Og jeg (på min vanlige automatikk) sjekket om jeg hadde dørkortet. Noe jeg ikke hadde, kun futterealet jeg fikk det utlevert i.. Kortet ligger nok på rommet. Som Mareno nu har sørget for er utilgjengelig..
Jaja, fikk nytt kort i resepsjonen. Men nokså flaut altså! :(
Gikk på Rallaren Kro (i tilknytning til Grand) og tok ei øl.
Mens vi sitter der i "Bjørnestua" (oppkalt etter Svarta Bjørn), må jeg på toalettet. Opp ei trapp og kommer så til døra hvor det står stellerom.. Jaja, er vel beregnet på de med babyer da..
Men ser bare ei dør til, den har et "menneskeskilt" på. Ok, da er det vel felles for damer og herrer da... ?
Går inn og oppdager urinalen på veggen, det bærer nokså fort ut igjen (måtte bare ta bilde først!). Var heldigvis ingen å se der inne... Da ble det stellerommet på meg! :) Er vel vi damer som skal stelle oss der da! ;) I ettertid ser jeg jo at "Stellerom" står i TILLEGG til damefiguren..
Gubben trøtner nokså fort til, så vi går opp igjen.
Siden det jo er Valentines dag i dag, så ber jeg han med på rommet mitt! :) Er vel slikt man gjør på en sånn dag? ;) Eller? Det kan jo bli spennende! ;)
Eller ikke. Det ble ikke mye ut av den daten... Ikke særlig vellykket kan man vel si, når han finner sin egen seng/rom mer interessant, og sier godnatt og forsvinner i halv tolv-tida (og her sitter jeg!)
Jeg fikser alt klart til i morgen, div duppeditter på lading, skrive litt på bloggen, lese litt, roe ned, sove.. Håper jeg.. ZZzzz
Fredag 15. februar
Mobilen på ringing 0700. Våkna halv sju og 0645 ringte gubben for å vekke meg. Påstod jeg hadde sagt halv sju. Ja, hadde sikkert det da. Går litt på autopilot.. Frokost halv åtte. Slo oss deretter ned i lobbyen i lage Torill og Skjalg mens vi venta på bussen som skal gå 0830. Kom to busser, innleid fra Borkenes, vi fikk plass lengst framme (nesten da, guide-setene ble også tatt i bruk). Ca 20 stk fikk ikke plass (takknemlig at det ikke var oss denne gangen), men resepsjonsdama kom til slutt ut til bussene og gav beskjed at de siste skulle få være med Flybussen som kommer om litt.
Bussjåføren vår spurte om vi nå hadde med noen som IKKE skulle til syden? Nei, det hadde vi ikke, -"Alle skal til Syden", konkluderte han. "Ja, og de som E kommet INN her nu, skal ikke bli lett å få ut igjen", sier Mareno, til mye latter i de fremste rekkene. Avgang 0834.
Veien er bar i dag, men mye vann..
Kjørte jo over Hålogalandsbrua på tur til Narvik i går, men da var det jo mørkt. Brua er 1533 meter lang, det er Norges lengste hengebru. Den ble åpnet i desember 2018, så er ganske så ny!
Evenes igjen, sjekka inn bagasjen, kjøpte lesestoff, feriepils og roa ned (tilsynelatende), skrev litt blogg.
Tilsynelatende klar til avgang. Som vanlig med håndveska åpen.. Kom oss avgårde litt over 12..
I Lufta. Gått noen timer. Plutselig oppdager Mareno at det er et annet fly under oss. Og jeg klarer faktisk å røske opp mobilen og få tatt bilde av det ut flyvinduet. Klarer dere se det?
Et lite utsnitt forstørret opp, så vises det litt bedre! :)
Jeg har visst dormet av litt ei stund.. Våkner igjen, og oppdager at Mareno tydeligvis har kost seg mens jeg sov... "Ka du har spist? Potetgull? Du ser jo ikke ut!" sier jeg. Fullt av sånne små "flak" nedover brystet og magen.. "Nei, æ vet
ikke... Kanskje det kom da vi fløy igjennom en maisåker i sted. I Portugal en
plass...? svarer Mareno :)
Så lander vi i samme øyeblikk som et annet fly tar av. Et Tui-fly.
Etter seks-sju timers flyreise, er det bare å vente på bagasje og så en knapp times busstur.
Det ble mørkt før vi var framme på hotellet.
Sjekket inn og fikk rom 111. "Rom 111, va det du som ba om det, for at du sku klar å husk
det?" Spør Mareno. Vi får nå se om jeg klarer å huske det ;)
Etter innsjekk på Green Beach, gikk vi en tur på Spar og handlet inn litt mat og div. Tilbake i leiligheta med det, og så gikk vi til Maravilla for å spise middag.
De hadde tapasbuffet i dag, passet oss ypperlig. Vi hørte musikken fra utestedet Jukebox da vi gikk forbi, og holdt utkikk etter onkel og tante, men vi giddet ikke gå opp trappa for å kikke inn...nå var middag første-pri! :)
Kanskje vi kan danse litt når vi kommer tilbake på hotellet, lurer jeg på. Kor lenge sku de spille, spør Mareno? Til elleve, svarer jeg. Ka slags elleve, "Lisbeth-11" eller anna elleve?, undrer han.
På tilbaketuren holdt vi øynene oppe.. Så etter det hvite håret til onkel blant hodene som var synlig fra gata, men gikk ikke opp og tok overblikk nå heller..
På tur hjemover fra restauranten fikk æ mld fra Marian (dattera vår): "Fikk dokker overraska de?".. Æ svarte, "Nei, vi har vært ute og handla, og spist.. Vet ikke helt korsn vi ska grip det an.. de bor i et leilighetskompleks med stengt port/dør. Og vi vet ikke korsn nr de bor i.. Eller om de e "heime"... Får se ka vi gjør i morra.. Vurderer faktisk å sette oss på trappa utenfor på morran, og vente til de går ut..." Svar fra dattera: "Håp dokker får treff de før det e avreise heimover då!" :D
Gikk en liten runde ved rundkjøringa.
De bor i dette leilighetskomplekset rett over gata.. Satte oss litt på en benk i busskuret. Etter litt kom det en buss. "Kor artig hadde det ikke vært om de kom med den bussen og gikk av her nå", sier jeg. Det er jo nokså seint så har de vært noen steder, er det jo tiden for å komme hjem nå... Ja, Mareno var enig. Men de kom ikke med den bussen nei. SKITT! :( Vi holdt utkikk opp mot leilighetene der de bor, om vi skulle se de på en av verandaene. Døra inn til leilighetskomplekset er selvfølgelig stengt. Og vi aner ikke nummeret på leiligheta de leier..
Hva gjør vi hvis vi ser de på verandaen da, kanskje bare rope Synnøve..lurer jeg. Hvis sant skal sies, trur æ du kjæm lenger med å overraske de hvis du hoill kjæft, er Marenos kommentar.. :D
Men så ser Mareno noen mennesker som komme nedover bakken, i retning oss. Kan ikke det der ligne på onkel Terje? Jo, det gjør jo det. De kom litt i skjul ei stund, men så kommer 4 stk over gata mot der vi sitter. Nei, det er IKKE de... Men jo......der er jo fler, noen stykker til står fremdeles oppe i gata.. Mareno synes han hører tantes stemme.... Vi går mot gjenget.. Og det stemmer. Det ER de!!! (og de har vært på Jukebox!). Som står og tar farvel med to andre par, de fire vi så krysse gata hadde også vært sammen med de, men tatt farvel først..
Tante fikk altså helt hakeslepp! Tror ikke hun trodde sine egne øyne. Ka i
HÆLVETTA?! Sei ho når vi kommer mot henne. På KAV NORDLENNING! Nordlenningen i ho kom virkelig fram fra dypet der, etter over 50 år i sør. Det virket virkelig som om hun trodde hun så syner. Hun ble helt satt ut. Tror ikke tårene var langt unna. Men vi brøt jo inn i avskjeden med vennene, så det ble nok litt mye å forholde seg til.. (vennene ble nok glemt ei lita stund). Dette var helt tydelig totalt uventet! SJOKK! Ja, trur onkel Terje også ble både overrasket og glad! :)
Æ sendte litt senere følgende mld til Marian: - "Ho sa KA I HÆLVETTA!" - Fikk tommel opp i retur! :)
Vi ble invitert på besøk til de, og tante satt stadig og ristet på hodet og var helt satt ut! Skikkelig skøy, snakk om at fikk vi overrasket de! Følte virkelig at "overraskelsen" svarte til forventningene (våre) og VEL SÅ DET!!! Hadde ikke forventet så sterk reaksjon! :)
Jeg har jo mye og fortelle, og er ivrig.. Da blir jeg gjerne litt gestikulerende... Og noe sliten i hodet som jeg jo er etter et par hektiske døgn, er ikke kontrollen på lemmene helt som de skal. Og plutselig "sveiver" jeg til vinglasset.. Jaja, det meste kom visst på asjetten som stod der, men likevel.. :(
Vi koser oss iallefall, og begivenheten/overraskelsen må jo foreviges og postes på Face! Nå er katta ute av sekken!
Blei ei trivelig stund på verandaen hos de, og vi har planlagt spasertur i lag i morgen. Gleder meg til morgendagen når jeg legger meg.
Og tante poster kommentar på Face neste morgen: - "Skikkelig fin overraskelse.. Lå lenge og smilte for meg selv etter vi hadde lagt oss. Gleder meg til tur sammen i dag".
Lørdag 16. februar
Stod opp tidlig. Trodde jeg lå til kl 08, men den var bare 07. Klokka som skal oppdatere seg etter telefonen, kødder visst noe fryktelig. Eller, det er vel egentlig telefonen som kødder. Selv om den er innstilt på å oppdatere seg etter nettverket. Er sikkert ei annen innstilling som overstyrer da.. Klokka oppdaterer seg ikke øyeblikkelig, så til tider hadde jeg forskjellig tid på tlf og klokke. NÅ har jeg låst klokka på mobilen!
Tante og onkel kom i halv ellevetida. Cava hos oss først (vi fikk ikke tatt den i går), og Mareno kødder med spretting av flaska.. Forteller om han som skulle slå halsen av med sverd..
Og illustrerer med brødkniven. Men han bruker nå ikke den metoden. Han kan jo sprette "shampis"-flaske på "normal" måte.. Jeg står en meter fra han da korka spretter... og sneier panna og håret mitt! Ja, det var IKKE bare vinddraget som Mareno trodde, korka sneiet øverste del av panna mi på tur opp i retning taket. Jeg ble skremt da det gikk opp for meg hva som kunne skjedd. Ble nesten forbannet, Hallo! Kunne jo mistet et øye f.eks! Og han er jeger! Burde vite at man ikke holder et "ladd våpen" i retning mennesker! Vel, tror han blir å være mer forsiktig neste gang....
Så gikk vi tur, retning "Sementen".
Var ganske mye "sjøgang" i dag, store dønninger... Vi gikk langs strandpromenaden/havkanten, og enkelte steder kommer havet ganske langt opp når det er flo sjø.. Jeg stoppet litt opp for å ta dette bildet..
Og feilberegnet ganske så kraftig...Det ble en bølge som resulterte i et skikkelig Lisbeth-hyl! Var ikke bare de jeg gikk sammen med som skvatt! Jeg ble våt helt opp til knærne, og skoene fyltes med hav.. Surkle-surkle når jeg gikk videre. Vi ble borte i flere time, skoene var fremdeles søkk våte da vi kom hjem..
Mareno setter inn turboen mellom bølgene...
Tante holder mobilen høyt for sikker hetsskyld!
Her har vi han som bor her hver vinter.. Her, i "fjæra" altså. Har alle sine ting her. Kan jo ved første øyekast se ut som han nyter "det gode liv", men det er nok neppe det... Brun blir han iallfall :)
Veldig mange surfere ute i dag. Flotte bølger. Her ligger de "på vent".
Denne karen surfet ganske lenge......
Men alt har en ende....
Litt av den opprinnelige bebyggelsen i Arguineguin. Ikke mye igjen av den nå, og dette skal vel også vekk. Dessverre.
Synes disse palmene er så fasinerende. De er nemlig ikke "frisert". Palmer slik vi er vant med å se i gatene og på turistanlegg, er jo blitt pyntet på, alle det visne er fjernet, stammene er helt rene. Men slik som dette ser de altså ut når de får vokse fritt! Området de står i er jo under utbygging nå, vet ikke helt hva som skal bli der, men veldig aktivitet med maskiner og slikt.. Håpe (iallfall noen av) palmene får stå!
Bystranda i Arguineguin
Lunch, det ble Canarisuppe på restauranten oppi bakken. Bar Terraza, La Caña. Kjempegod suppe i år også. Nå i nytt lokale, men samme sted egentlig. Anbefales. Gikk innom SolyMar på heimveien og reserverte bord til middag i kveld kl 19.
Rusla videre. Retning hjemover.
Traff "kjente" utenfor Hong-kinaen... Noen av de som var i lage tante og onkel da vi traff de i går kveld.. Slo oss ned ei lita stund her da, før vi går videre mot Patalavaca :)
Møtte Odd Olaf på hjemturen! Ja, Bøfjerdinger treffer man jo overalt! Nå er han jo blitt pensjonist, men holder seg fortsatt godt, den karen! :)
Hjemom i et par timer. Slik ser det ut når man har leilighet "under bakkenivå". Klager ikke, har det fint her! :)
Da vi kom tilbake til hotellet i ettermiddag og skulle gå til rommet, påpekte Mareno at nå minte jeg ham om Toya på tur (en hund vi hadde for mange år siden). Hvordan da, lurer jeg? Jo, jeg går foran, og kikker meg hele tiden over skuldra for å sjekke om han kommer etter.. :) (for hvis han ikke er der, så har jeg antakelig gått feil :)
Skoene er fremdeles våte når vi kommer hjem. Bare å sette til tørk i sola! Det er jo god skotørk! :)
Så rusla vi til SolyMar for middag ilage tante og onkel. Bla buffet på menyen der idag, det tok vi alle fire.
Ble sittende ganske lenge, det ble jo litt dans også etter middagen.
Så gikk vi videre til Norberto hvor det også var dans. Kelneren som selv var på dansegolvet ei stund, skrøt av oss da vi betalte: You are very good dansers! Måtte jo bare svare, You too! :)
Nesten hjemme, så gikk vi innom Jukebox. Ble visst bittelitt dans der og...
Og da vi skiltes ved trappa til leilighetskomplekset deres, tok tante og Mareno en avskjedsdans! :) Sprek og sporty tante jeg har! :)
Siden skoene mine var for trege til å danse i, ble det til at jeg danset på sokkelesten. Slik så sokkene ut da jeg kom hjem :)
Det ble en ganske sen kveld.. Men steike så flott en dag vi har hatt! :)
Søndag 17. februar
Opp kl 09, etter Mareno.. ;)
Har jeg skrevet noe om leiligheta vår? Den er jo forsåvidt ok. Var greit fornøyd da vi var sjekka inn. Var det vi trengte, ikke noe luksus, men ikke noe vesentlig som manglet heller.
Men vi hadde leieboere... Neida, det var ikke kakkerlakker! Kakkerlakker opplevde jeg på vår første sydentur da jeg kom inn i leiligheta på Lanzarote, en STOR kakkerlakk midt på veggen i oppholdsrommet. Jeg ante ikke at det var en kakkelakk en gang. Bare beordret Gubben å få den vekk, før jeg gikk inn!
Nei, problemet denne gangen er på badet. Og de var bitte små. Gikk litt tid før jeg oppdaget de.. Maur. Små maur. Halvparten så stor som de vi har hjemme. Det var de største. Noen var halvparten av det igjen. Bare et par millimeter lange. Eller kanskje bare halvannen.. Og det var nokså mange av de.. Mange. På badet.
Først trodde vi de kun var på badegolvet. Men dagen etter oppdaget vi noen også på kjøkkenbenken... Godt maten var skikkelig oppbevart. I kjøleskapet eller i plast eller tett boks. Men ingen på soverommet heldigvis!
Mareno foretok "opprrydding" på badegolvet flere ganger (tok de i dopapir) i løpet av oppholdet, da roet det seg litt ei stund, men tok seg så opp igjen. Jeg klarte ikke gå inn på badet uten sko på.. Satt likevel på do med føttene i luften.. Så heldigvis ikke maur inne i selve dusjen..de bodde UNDER dusjen..
Usj, liker ikke slikt. Litt heslig.. Men vi innså fort at å klage antakelig bare ville resultere i at hotellets ansatte kom og sprøytet gift, og det er jo enda verre. Maurene er jo fredsommelige og gjør tross alt ingen harm, vi kan nok leve med dette i noen dager :)
Jaja, opplevelser som gir minner! Aldri så galt at det ikke er godt for noe! :) Blir å huske dette. Leilighet på bakkenivå kan vel gi større risiko for u-/dyr, men tror ikke det var årsaken her.. Mer forholdene på badet, fuktighet, varme, løst belegg, og åpenrom under dusjen... Vi så jo hvor de kravlet fram..
Ja, vi har jo dokumentasjon også. Jeg tok flere bilder, men det beste "beviset" er nok denne videosnutten som Mareno tok kvelden før hjemreise: Sjekk denne!
(Videosnutt: Mareno)
Usj!!! Hørte senere at leilighetenene i 3. etg nylig var pusset opp. Vår var iallfall IKKE pusset opp.
Verre er det at vi glemte (eller ikke fikk tid) til å fylle ut skjema som lå på hotellrommet, hvor man kunne fylle ut div man var fornøyd/misfornøyd med, før hjemreise.. Der hadde jeg jo planlagt å nevne maurene...
Og kunne også nevnt at da jeg sølte vann på kjøkkengolvet første dagen, og tørket det opp med tørkepapir, så ble papiret SVART! Golvet var skikkelig skittent! Vet ikke når tid der kunne ha vært vasket sist. Hvorfor tok jeg ikke bilde av tørkepapiret etter opptørking? Vel, vi gikk ikke på bærføttene inne! :)
Okei, langt ut på formiddagen gikk vi oss en tur ut.. Strandpromenaden i retning Amfi. Plutselig traff vi på tante og onkel igjen. De var på hjemtur etter å ha gått tur. Prata bare litt før vi fortsatte hver vår vei. Vi tenkte å se innom minigolfbanen ved Amfi, det KUNNE jo være at Bjørg og Tormod er der og spiller..
Og det ER de! Er knapt så jeg tror det, men det er uten tvil Bjørg og Tormod, sammen med et annet par.
Vi går sakte framover. Og plutselig får Tormod øye på oss.. Vises ikke så godt her, så putter på et lite utsnitt....
HER vises det at han har oppdaget oss! Etterpå tok han tak i hodet til Bjørg med begge hender, for å skulle snu hodet hennes slik at hun også ser oss. Men Bjørg setter seg til motverge. Skjønte ikke helt hva han ville. Jeg husker ikke helt, men tror han ble nødt til å be henne se i vår retning til slutt.
Det ble iallfall (enda en) stor overraskelse, de ante ikke at vi var her nå. Vi pratet litt og gikk i lag heimover. Vi tok farvel ved hotellet vårt, etter å ha gjort middagsavtale for kvelden. En italiensk restaurant de kjenner, som vi ikke har vært på. Blir spennende! :)
Lunchen i dag, ble inntatt i bassengbaren, hver vår salat. Hhv med laks og tunfisk.
Vi går til middag. Restauranten ligger like ved Los Canarios1, så vi treffes med Bjørg og Tormod ved Ancorasenteret og går videre sammen.
Langs veien vokser det orkidetre, gjør Bjørg oss oppmerksom på. En hel allè. Ganske store trær. To forskjellige farger, denne mørke og så noen som var mere hvit, men litt rosa aning bare.. Nydelige blomster!
Ristorante Italiano, La Rucola. Her bestiller Mareno Ossobuko, som jeg måtte google for å finne ut hva det egentlig er. Jeg visste det var noe slags gryte med tomat, men that's all. Joda, hovedgreia med Ossobuko er at det er med margbein!!
Wikipedia sier:
Ossobuco er en kjent matrett fra Piemonte samt fra Lombardia i Italia. Navnet ossobuco henviser til det hull som er midt i benet, der hvor margen sitter. Margen er vesentlig for at ossobuco får den rette smak. Rettens hovedingrediens er kalveskank skåret på tvers av benet i skiver på et par centimeters tykkelse.
"Pass på at ho Lisbeth ikke legg igjen nåkka"! sier Tormod når vi forlater restauranten. Ja, han husker vel at jeg glemte kameraet hos de, og han har vel lest/hørt om alle mine andre "glemsomheter". Men denne gangen hadde jeg kontroll! :)
Da har vi fått nok en restaurant som er på pluss-lista, tusen takk til Bjørg og Tormod. Og Tormod gjør oss oppmerksom på appen som plasserer alle viner, hvis man tar bilde av etiketten.. Kjekt, skal prøves ut. Den heter Vivino
Mandag 18. februar
I dag blir det en liten fjelltur. Jeg har lyst å se om steinen jeg plasserte i varden på "Våres plass" i november (Boo!!), fremdeles ligger der.. Den var jo der ei stund etter at vi var kommet hjem iallfall, for Hulda sendte meg bilde av den.. Men vet ikke om jeg orker å gå så langt i dag, så foreslår i første omgang å gå opp til Korset.
Vi går innom butikken for å kjøpe vann, og jeg kjøper meg samtidig en hatt med bred brem, siden jeg ikke har solbriller. De hadde ikke solbriller som passet utenpå mine vanlige briller, så derfor. Så tar vi på tur i halv ellevetida.
Kjennes godt at det er lenge siden jeg har utfordret oppoverbakkene.. Og at jeg har spist masse "junk"... Sliter tungt, men opp skal jeg.
Vel oppe er det en kar som velvillig tar bilde av oss.
(Foto med min mobil: Ukjent nordmann)
Dette er det gubben min som tok. Føler meg litt "Harry" med solhatt på fjellet, men synes jo igrunn det ble et kult bilde også! :)
(Foto: Mareno)
Vel, oppe er det jo bare å gå bortover... mye bortover, og bare litt opp her og der... tre-fire km, før vi er på Sukkertoppen. Så da gjør vi det. Og tro det eller ei, jeg finner en til av de malte steinene (Shropshire rocks) igjen! Ser ut som det kan ha vært svensker som har lagt den ut, men jeg tar den nå med likevel. Får"rehide" den senere.. Kanskje på "Våres plass", hvis "min" stein er borte...?
Fra Sukkertoppen er det jo ikke så langt til der hvor man tar av til "Våres plass". Joda, det skal jeg vel klare. Ikke sikkert det blir flere fjellturer denne korte uka, så da er det like greit å ta hele turen i dag.
Sist vi gikk forbi den store gården som ligger etter at vi har tatt av i krysset til "Våres plass", holdt de på å ta opp poteter. Det var storproduksjon. Enormt "potetland"! Nå har de tydeligvis satt potet på nytt, her spirer det. Ja, de kan nok sikkert høste både 2-3, kanskje 4, ganger pr år her. Men skjønner at de må ha vanningsanlegg i dette tørre klimaet.
Og vi erfarte jo i november at Canaripotetene ikke er akkurat som potetene hjemme. De trenger uvanlig lang koketid selv om de er små. Tror det var onkel og tante som også hadde oppdaget det. Trodde aldri de skulle bli kokt!!!
Framme på "Våres plass" ligger fremdeles steinen "min" der og venter på meg! Så kult! Hadde selvfølgelig vært enda kulere om noen hadde funnet den og postet bilde på Facebookgruppen Shropshire Rocks og gjemt den på nytt, men nå kan jeg jo bytte den ut med den siste jeg fant! "Svenskesteinen!" Så får vi se hvor jeg plasserer "Boo-steinen" ut neste gang... I fjellet i Norge kanskje? Time will show...
Vet ikke hvorfor, men mange av bildene mine i dag, ble så veldig blå... Prøvde endre program, men funker litt, funker ikke...
Et blått et til..
Her er litt mer naturlige farger. Kaktusene kan vær skikkelig fine når de blomstrer. Denne her er nok minst to-tre meter høy.
Så jo nesten ut som astronaut denne karen, men er nok en som går og sprøyter.. ett eller annet.. gift antakelig.. Vil jo anta at Spania har omtrent samme regler for sprøyting som vi har i Norge (EU/EØS), men vet ikke. Tviler på at de er mer resstriktive med gift enn oss iallfall (men tror jo at også Norge bruker alt for mye).
Geitefarmen er fremdeles i drift. Men nesten ikke kje her nå. I november var det "tusenvis" av geitekillinger. Antakelig er de fleste nå sendt til slakting...
På hjemturen oppdager vi et helikopter. Ikke helt uvanlig, så jeg reagerer ikke noe. Men Mareno følger med på type og hvor de blir av, og mener det er noen som blir hentet i fjellet.... ..
Lenger ned (en times tid etterpå) møter vi ei dame på tur opp i fjellet. Hun er tydelig rystet, det har vært ei ulykke, og noen er blitt hentet med helikopter... Hun har visst sett det på nokså lang avstand og vet ikke noe mer.. Ja, man får jo en litt guffen følelse...
Politiet har også vært tilstede, ser et ut for.. Her på vei ned..
Vi kommer ned igjen i passe tid til litt sein lunch og tar direkte peiling på strandpromenaden og restaurantene der... I undergangen i Patalavaca møter vi et par stykker.. Ja, ser jo ikke veldig nøye på de, der går jo folk hele tiden... Men plutselig: HEI! Det er jo Hulda og Inge!!!
Meg, Inge og Hulda! (mrk: fargeforskjell!!!, æ som trodde æ hadde litt farge!)
Så moro! Har jo tenkt tanken at vi jo faktisk KUNNE slumpe på å treffe på de her, men hvor stor var sjansen for det? Ikke særlig stor hadde jeg konkludert med. Men her er de!!! Kjempeartig! Ja, vi måtte jo bare ta et bilde til bloggen da! :) Og vi har jo også funnet ut at vi har flere felles kjente. Ikke bare Lillian (søstera til Hulda) og Håkon, men også tante Hjørdis og onkel Asle.. De har vel kanskje blitt kjent her nede, da de har vært vinterfastboende alle fire. Artig!
Ingen gnagsår på meg i dag, men ei lita (1/2 cm) vannblemme ble det på stortåa. Gjør ikke vesentlig vondt.
Gikk en liten tur til Arguineguin etterpå.
Møtte tante og onkel på turen. De hadde gått tur i lage noen andre. Vært og sett på flyktningebåtene som lå fortøyd ytterst i havna..
Da ble det til at vi også gjorde turen innom der.
Her ligger fiskebåter..
Og en katamaran.., og ei ferge går forbi..
Litt usikker på hva dette egentlig er... Fiskeutsalg eller? Det er iallfall fint pyntet og gjort veldig koselig.. Vi gikk ikke bortom og sjekket..
Helt ytterst, der de færreste går, ligger flyktningebåtene. Ikke noe lystig syn å se. To-tre som fremdeles flyter, med innhold som forteller sin historie. Trasig å se. Et par båter som antakelig har ligget her nokså lenge, er slitt i stykker mot steinene..ligger under vann..
Dette gir mange tanker. Og jeg blir trist og litt motløs.. Samtidig som jeg kjenner på egen takknemlighet. Vi er heldig som er født og oppvokst, og bor i Norge. Og kan reise til Gran Canaria på ferie. Eller være vinterbofast her. Det er jo KUN flaks! Kunne jo blitt født i et hvilket som helst krigsrammet/fattig/underutviklet land...
Oki, må bare kaste slike tanker fra meg, gjør lite nytte å bli deprimert her og nå.. Vi går tilbake....
Fiskerestauranten som ligger her ved havna har stengt på mandager ser vi. Det er jo mandag i dag.. Vi har snakket om å gå hit noen ganger, men det har ikke blitt. Jeg er jo ganske skeptisk til fisk i utlandet... Men må vel bli en gang før eller siden, tenker jeg..
Shopping? Innom de tre butikkene jeg hadde på lista. Vi kjøpte klær for 300 kr hver, gubben og jeg (og det ble ALT som ble brukt på klær på hele denne turen. -Måtte bare si det!), og så kjøpte vi (gubben) en frosk...
Spiste middag på El Guanche i dag. Mange retter, både billige og dyre.. Kunne velge mellom chips, bakt potet og Canaripotet. Mareno spiste biff med bacon, jeg snitsel (dog ikke av kalvekjøtt) med Rockeforsaus. God mat! :)
Tilbake til Green Beach. Litt dans. Noe tregt golv med mine sko, men fikk nå til noen danser. Samme trubadur som sist, dårlig engelsk, middels sangstemme. Men på tur så er det meste til å leve med! :) Vi fikk danse! :)
Syntes litt synd i ho dama som hadde gipset arm.. høyrearmen.. Hun hadde brukket armen to dager etter ankomst, og de skal være i tre uker. Tre uker her med gips.. Jeg hadde nok neppe taklet noe slikt veldig bra... :(
Vi tar kveld..
Marmor er jo litt in igjen, men kanskje ikke på denne måten.. Det virker nok litt "too much" her.. Litt for mye åttitall..
Lunch. Siste mulighet. Og endelig fikk Mareno sardinene han hadde ventet på! Bilde ute av fokus, men bevis uansett! :)
Jeg spiste dumplings. Visste jo at dette er stort sett bare mel... med bittelitt kjøtt i midten.. Men tenkte at innholdet "sikkert" var (SÅ) bra, og jeg kunne jo ikke vite uten å prøve...
Note to self: Dumplings i syden er som forventet, alt for mye "melrøre", bestill noe annet neste gang!
Mareno mente vi måtte gå for Sangria siste dagen (også denne gangen). Ja, "Queen av Sangria" som jeg var på Lanzarote på nittitallet engang, var med på den! Og Sangriaen her var god! :)
Det ble ikke bading på noen av oss denne uka, men Mareno tar seg tid til å vasse litt iallfall :)
Her er porten inn til hotellet vårt, fra strandsiden.. Ankommer man via hovedveien, går man inn i resepsjonen og så tar man heisen ned 7 etasjer til bakkenivå, der vi bor. Her går vi rett inn! :)
Selvutløser er tingen! :)
.
.
