Gran Kanaria 2018

Gran Kanaria 2018

Årets sydentur ble bestilt allerede i januar. Fire uker på Gran Kanaria i november. Så får vi se om jeg husker ta med modem (og ikke minst simkortet!) denne gangen, slik at jeg kanskje kan få skrevet/kladdet/notert/stikkord til litt blogg underveis... Ja, må selvfølgelig også huske den lille bærbare pc-en, ledninger, lader osv..

Skal bo på samme hotell som sist, Villa Del Mar, i Patalavaca, i utkanten av Arguineguin. Rett under fjellturterreng, og passe trim ned til sentrum i Arguineguin. Eller veien langs havet til Puerto Rico. Veldig bra leilighetshotell, men leilighet uten fritt utsyn. De beste koster nok flesk!

Tirsdag 13. november 
Torsdagsmorran i svinotta reiser vi. Da blir det pakking i dag. Og siste "finpuss" på pakkinga i morra, onsdag. Mareno starter også pakkinga. Leter fram div klær, så senga er full. Men han tar heldigvis ikke alt i kofferten. Og så forsvinner han ut...litt som må gjøres ute også før avreise.

Mens jeg fortsetter å pakke. Her er det mye å huske på. Klær er vel nesten det minst viktige. Der er jo klesbutikker i Argueineguin! :)

Men: ladere, ledninger, minnekort, ekstra batterier til kamera, powerbank, euro, selfiestang?, reise-pc m tilbehør, kortleser, tur-saker, solbriller, solkremer, (gnagsår-) plaster, medisin, bekreftelse på medisinbruk (apotek/lege), billetter, briller, brilleseddel, linser, vaksinedokumentasjon,  ja, listen er visst uendelig!

Går i kjelleren for å hente Eurobeholdninga som er igjen fra sist, i safen, og passene. Finner Eurobeholdninga. Har antakelig det vi trenger av kontanter. Resten får gå på kort. Men finner kun Marenos pass. Hallo!? Hvor er MITT pass da? Hjertet hopper i brystet! Krisefølelse! Hvorfor MÅ det alltid være sånn? Alltid skjer det noe helt uforutsett, selv om jeg prøver å være så godt forberedt som overhodet mulig. Har jo laget liste, nettopp for å være sikker på å få med alt som "trengs"....

Og hvorfor pakket jeg ikke tidligere? Når hadde jeg passet sist? Jo, det var da jeg var i Danmark i sommer. Hvor har jeg så gjort av det da jeg kom hjem? Sjekker både kofferten, sekken og håndveska jeg brukte da. Nei, intet pass. Sjekka så skuffen der jeg brukte ha passene før. Der fant jeg kun de gamle makulerte (gjennomhullete) passene våre. Sjekka konvolutten med alle papirene fra Danmarksturen (kart, billetter, reservasjoner, visittkort, mmm... ) Nei, intet pass der heller. Kunne jeg ha mista det på hjemturen..?

Panikken slår inn. Mareno er ute, selvfølgelig, akkurat når jeg trenger han! :( Må jo ha noen å la frustrasjonen gå ut over. Men nei, nå er altså alt utgjort! "Lisbeth-på-tur", atter en gang! Allerede to dager før avreise!

Ok, tar meg litt vin i et glass, her må det "medisin" til! Ser for meg at hele sydenturen går i vasken. Noen (ti-) tusener i dass. Eller... i verste fall så får Mareno reise alene. Da går jo bare halve beløpet i dass... Men da kommer jo jeg til å gå på veggene i ren frustrasjon. Noe jeg allerede gjør uansett, innser jeg... (går iallfall, -bokstavelig talt, i ring på golvet, registrerer jeg).

Sjekker i safen på nytt, endevender skuffen (får hevet en del gamle papirer som ikke har noe der å gjøre lenger), sjekker div vesker igjen, sjekker et par andre skuffer (jada jeg har utrolig mange sånne roteskuffer med papirer og div).

Nei, bare å innse at løpet er kjørt, aner ikke flere steder å lete.. :(

Hvordan var det der med nødpass? Vet at man kan få det på Gardermoen (når det ikke er kø iallfall), men vi reiser jo direkte fra Evenes.. Bare en dag igjen til avreise..

Inn på nettet, googler "Nødpass"! - Ok, kaaaaanskje ei mulighet for å få nødpass på Sortland.. Må ringe i morra tidlig da, og kjøre til Sortland hvis de gir meg time. Da går det jo minst tre timer bort, men ok, må man så må man, bare jeg får pass, så får det meste stå sin prøve... Bare å håpe at de kan ta i mot meg i morgen da... Men da kan jeg jo ikke drikke (mer) vin heller nå da.. :( Må være "kjørbar" på tidlig morra da..


Starter skrive mld til Sølvi for å fortelle..  Det er jo bare å innse nederlaget.. Og jeg må bare "få det ut"!! "Lisbeth-på-tur!"

Så tenker jeg at jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det må jo uansett bli ei historie i bloggen av dette. Da er det bare å hente kamera og ta bilde av meldingen jeg er klar til å sende Sølvi.. Kameraet ja, hvor har jeg det? Jo, det har jeg allerede lagt i vesken som jeg skal ha reise-pc-en i når vi reiser... Den står i stolen ved stuedøra... Jeg går bort dit...

I det samme som jeg tar kamera opp fra hovedrommet i vesken, ser jeg noe i den ene av de to små lommene på fronten. Den til høyre. Hva stikker opp der?
 PASSET! 

Passet ja! Skjønner virkelig ingenting! Når har jeg lagt det der? Jo, må jo ha tatt det fra skuffen i stua og lagt det der. Tenkt at når jeg har DEN vesken, hvor lommene er lett tilgjengelig, trenger jeg ikke ha passet i passholderen jeg ellers bruker ha rundt halsen (dèt futterealet lå i skuffen i stua, men tomt). Jaja, skitt!, driter i hvordan det havnet der, vet jo at når jeg er stresset (reisenerver er vel stress?) lever hjernen sitt eget liv, og alt går på "autopilot". Jeg hadde tydeligvis sikret meg at passet skulle jeg i hvertfall ikke glemme!! Haha!

Iallfall: Krise over! Nå er jeg litt "ajour" igjen! Og meldingen til Sølvi ble ikke sendt! :) Kan fortsette pakking, med sydentur å glede meg til!

Da Mareno kom inn igjen var jo krisen avverget. Han fikk fortsette sin pakking uten å måtte hanskes med ei hysterisk kjerring! :) Da han var sånn noenlunde ferdigpakket prøveveide han. 19,2 kg. Akkurat under de 20 kg han kan ha. Vel, vi kan jo ha to stk gratis innsjekket bagasje hver. Frynsegode når man reiser charter som benytter Norwegian og er borte tre uker eller mer! Men gubben nekter å ha mer enn en koffert. Så da er jeg spent på hjemreisa, det bruker jo bli en del ekstra da.. :)

Onsdag 14. november
Siste innspurt. I morgen er avreise. Jeg veier kofferten min. 17,5 kg. Da kan jeg jo ta med litt til! :) Tar med en liten koffert med ryggsekken nedi. Den kan jeg sjekke inn på hjemturen og ha sekken som håndbagasje.

I halv sjutida blir det ny leteaksjon. Sjekker at jeg har alle kortene jeg skal ha med, i kortmappa mi. Det har jeg jo IKKE oppdager jeg. Europeisk Helsetrygdkort skal være der. - Er ikke der. Åh, ny endevendelse av skuffer, safen, vesker og alle tenkelige steder. Mareno har sitt helsetrygdkort, det gav jeg ham her om dagen. Jeg finner det gamle mitt, men det gikk ut i juni i år.. Ikke gagnbart altså. Vet jo at jeg har et nytt, det bestilte og fikk jeg jo før jeg reiste til Danmark i juli. Nei, jeg gir rett og slett opp til slutt. Må vel slippe å havne på sykehus den måneden vi er der... Isåfall får jeg nå bare ta det som det blir. Har iallfall reiseforsikringskortet i kortholderen! :) Og dette er jo uansett bare "barnemat" i forhold til hvis passet ikke hadde dukket opp.

Går istedet i badekaret og roer ned i halvannen time! :) Nokså "skrukkete" etterpå, men ganske så avslappet. Tror jeg iallfall...


Torsdag 15. november... Avreisedag
Opp klokka 0255.  Jeg har sovet i underkant av tre timer, Mareno en halv times tid mer. Kjører hjemmefra på hver vår bil kl 0334. Jeg plukker opp Mareno på Sortland etter en time, når han har satt fra seg avisbilen på jobben der. Klarer holde meg våken helt fram til Evenes, framme 0625. Finner parkering på den private parkeringa, da sparer vi ca 600 kr i forhold til den billigste til Avinor. Mareno forhåndsbetaler og vi går for å sjekke inn på flyplassen.

To trøtte tryner. Men så forventningsfulle. Da blir ventetiden bare kosetid! :) Kjøper et par ukeblader, og ikke minst; hver vår "feriestart-øl"! Må nok innom wc før avgang, men slikt hører med!

Lander straks.... Flyturen gikk helt greit. Men var ikke Wi-Fi på flyet. Men Norwegian da! :(  Som himmelen viser her, litt blå himmel, litt lette skyer, og noen mørke skyer som ser litt skumle ut...

Måtte vente ganske lenge på bagasjen.. Det ble nemlig stopp da de fleste hadde fått sitt, da stod vi der og noen til og ventet og ventet..

Den kom omsider, men vi ble selvfølgelig sist i bussen vi skulle med..

Liten buss, med enkeltseter på høyre side og doble på venstre.

Sjekker inn på hotellet, finner leiligheta, sjekker bad, soverom, utsikten fra balkongen.. Har fått rom en etg. lenger opp og litt lenger fram enn i fjor, så litt bedre utsikt og mer sol.

Det er nok ikke gått mer enn 5-10 minutter... Så banker det på døra...

 Mareno åpner og der står Tante Synnøve og onkel Terje!
Snakk om surprise! Så artig! Det hadde vi ikke ventet altså. Vet jo at de skal til Gran Kanaria i februar, en hel måned. Hadde det ikke vært for det så hadde vi vel prøvd å overtale de til å reise hit slik at vi fikk litt tid samtidig her. Men nå er de altså her, de kom i går og skal være i ei uke. Før de går igjen, avtaler vi spasertur i lag i morra. Gleder oss! :)

Sjekk av sengene, vil IKKE ha noe veggdyr med oss hjem. Ingenting å se i sømmene her. Madrassene ser helt nye og rene og fine ut. Slikt liker vi! :) Det lå litt tykkere beskyttelseslaken under det vanlige lakenet. Oppå der igjen det lakenet som skal være teppe, og i tillegg er det også tynne sommerdyner her. Fritt valg hva man vil bruke, laken eller dyne. Kan jo være kjølig her på nettene på denne tiden.

Ikke dekning med Telia på rommet, så liten vits i modemet jeg har med da (det er vel typisk når jeg faktisk har husket å ta det med!), så må bruke hotellets nett. Går forsåvidt greit det, men er jo ikke like sikkert da..

Så ble det en liten tur på butikken, den lokale Spar-butikken. Som har masse norsk mat også. Noe dyrere enn i Norge selvfølgelig, men da vet man iallfall hva man kjøper.

Ellers er det jo moro når jeg f.eks kjøper det jeg tror er ferdig saus i en pakke og så viser det seg å være aspargessuppe... (det oppdaget vi noen dager senere). Mareno lurte på om det var oppvaskmiddel og oppvaskbørste på hotellet...? Ingen av oss husket (eller hadde sjekket). Ok vi kjøpte ei lita flaske oppvaskmiddel, og ei mikrofibertue. Lot oppvaskkost vente, kan jo bruke tua inntil videre hvis kost mangler...

Da vi kom til leiligheta igjen, var der både oppvaskmiddel og -kost! Så nå har vi to flasker oppvaskmiddel! :)

Vi (iallfall jeg) er slitne etter turen så vi spiser middag på hotellet, gidda ikke gå ut igjen. Ble en mangosorbèt til dessert. Jeg "smakte" bare noen skjeer, den er jo ikke særlig Lavkarbovennlig :) :) :)

Ja, med fatique er det å reise veldig belastende.. Koster så mye energi. Stadige (små) episoder som koster enormt mye energi. Som å føle at man er "dødsens" stadig vekk.. hele tiden.. Hjerte og hjerne i høygir konstant. "Autopilot". Resultatet viser seg ofte ikke skikkelig før etterpå, når jeg skal prøve å roe ned igjen.... Foreløpig "står jeg han av", det betyr nok at jeg går på "autopilot". Til et visst punkt. Smartklokka som også viser stress sier:

Synes nu egentlig det gikk nokså greit. Ca to timer totalt med skikkelig høyt stress i dag (helt fra kl 04-23) er jo "akseptabelt". Har opplevd det adskillig verre. Konstant stress. Dag etter dag over tid..  Nå er jo reise av de ting som sliter meg ut.. men det er jo ei begrensa belastning.. ;)

Litt data på verandaen/rommet før vi tar kveld, så er vi klar til å starte ferien for fullt i morgen tidlig! :)

Gran Kanaria 2018. - Sorry: Canaria med C! :)
Ja, da har jeg gjort det helt store. Akkurat nå mens jeg skriver blogg.. Slettet notatene jeg hadde på mobilen... for alle dagene fom 16. nov tom 21. nov. Har jo bildene som minner meg på hva vi gjorde, men alle morsomhetene, hendelsene og kommentarene som bare ble notert ned på mobilen er borte. Kan bli en kjedelig blogg... Hadde en del personlige notat også, som husketing til neste tur.. Jaja. 

Men fortsetter med...
Dag 2, fredag 16. november.
Vi har avtalt å møte tante og onkel i rundkjøringa her i Patalavaca. Så skal vi gå ilag langs havet via Puerto Rico, Amadores og helt til Playa del Cura. Har hvitløksrekene på Restaurante Vistamar som mål, men vi får se hvor langt vi orker å gå.. 

Ved Amfi (på Hjerteøya) står bysten av Bjørn Lyng. Som bygde timeshare-anlegget. Han er jo død nå. Anlegget ble solgt i 2016 for 41,3 millioner Euro. Tilsvarer ca 400 millioner norske kroner. Det er nå flere tiår siden Amfi ble bygget, men det er nå et imponerende anlegg fremdeles.

Jeg så ikke krabbene her før tante gjorde meg oppmerksom på de. Nokså kamuflasjefarga ja. Men vi stod jo ganske langt unna, har zooma godt inn her :)

Så går vi over "Åsen" der ho norske dama bor... Plaza de la Cueva. Før vi kommer til Nydalen.. Hun lager smykker og div for salg. Ligger mye oppå denne store steinen, med prislapper på. Kan vel kanskje bare ta det man vil ha, og legge pengene igjen..


Hun har lagt ned mye arbeid her. Mye flytting og bæring av stein.

 Mye steinmurer.. Tenker det ligger noen timers arbeid bak.. Men sikkert moro! :)

Nå er visst mora hennes også flyttet hit, eller mulig hun bare er/var på besøk.. Hun har visst iallfall bygget et "hus" til, som mora kan bo i.

Minnested hun har laget for samboeren som døde og som opprinnelig var fra samme kommune som oss, -Bø i Vesterålen. Moren hans, som er en bekjent av tante Synnøve var her og besøkte stedet (for første gang) for et års tid siden. Da var det gått et par år siden han døde.. Måtte nok bli mye følelser i sving da..

Nå er hun samboer med en ny mann, en nederlender vissnok! :)

Dama selv (og event mora) var ikke hjemme i dag, men katta holdt "fortet". Fulgte med oss "inntrengere"! :)

 Flotte steinformasjoner. Jeg elsker jo stein, berg, fjell! :) Nakent og slitt! Flott! :)

Hotellet som har pynta seg på taket! Ser ut som understellet på en kjelke synes jeg, men det skal antakelig bare være dekorativt. Var to eller tre slike på taket, husker ikke helt..

Flotte planter både her og der. Trillingblomsten har jo fantastiske farger. Denne i rosa var jo nesten selvlysende i sola.
 Her var det at jeg ropte ut: "Åhhh, en HEST!" På fjellkammen langt der borte.

Ved nærmere øyesyn så jeg jo at det var en okse. Og at den ikke var levende heller. Jeg ble mobbet lenge for den... Alt vi så av fugler og dyr ble av Mareno benevnt som "hest"! :)

Den snarveien vi gikk i fjor over Taurostranda, er det ikke mulig å gå lenger. Det er stengt med gjerder og det går vakt i gulvest og passer på at ingen uvedkommende kommer gjennom. Det vil si at vi må gå den lange veien rundt det hele for å komme ned til restaurantene som ligger på Playa del Curo. Jaja, vi er jo på tur, så greit nok med noen ekstra skritt på skrittelleren! :)

Liten "hyttelandsby" for de innfødte. Tante forteller at det meste av hyttene som opprinnelig var her er fjernet, men noen står fremdeles igjen. Hytter eller hus, iallfall spartansk og interessant "møblert". Moro å se hvordan de opprinnelige beboerne bor..

Været er litt vekslende. Klar himmel, lette skyer, mørke skyer. Vi unngikk regnet! :)

Det var litt vind også i dag, men som Mareno sa så må det ha vært mye vind her lenge. Iallfall har dette flagget hengt lenge...
 Et overkjørt pinnsvin. Ikke noe moro å se, men tror vi har godt av slike påminnelser..

Var ganske fullt da vi kom, men noen forlot dette bordet så det "kapret" vi, selv om det ikke var ryddet og rengjort. Tante tar en første "vask"! :)

Rekene var akkurat som sist vi var her; digre, "gloheite", og kjempegode! :) Masse hvitløk!

Her er ruta vi gikk. Ca 6 kilometer.

Vi har planlagt å ta bussen tilbake. Men hvor i all verden går veien til "sentrum"? Hvor er bussholdeplassen? Onkel Terje mener å huske veien... Vi trodde ei stund at vi gikk feil, men etter hvert viser det seg at vi har gått riktig, og vi kommer i siste minutt til bussen! Småløp siste meterene, så den ikke skulle gå fra oss.

Blir invitert med til tante og onkel, så vi går av på stoppet ved Dorado Beach og blir med opp i leiligheta.
Litt øl og øl og fiken og dadler.. før solnedgangen.. Topp tur, topp kveld.

Gubben min fikk kommentara på at han ble ti år yngre da han klippet seg (svett sydensol-frisyre her da), men sjekk den tanta mi! Skulle jo tro hun var yngre enn meg! (hun er 12 år eldre, tro det eller ei). Og så er hun veldig ung i hodet, akkurat som mormor var.  "Æ e bare 18 inni her", sa alltid mormor (også da hun var passert de 90), og pekte på hodet! :) Kan bare håpe jeg har litt samme genene... ;)

Utsikten i retning mot Amfi.. Dorado Beach har vi også bodd på en gang i tiden. Antakelig i 1997 hvis jeg husker riktig.

(bilde "lånt" fra nettet)  Da var det ikke glassinnramming av balkongene, det var smijernstakitt. Dette bildet er omtrent samme som det over, men her med smijern på balkongene.

Så rusler vi hjemover i mørket.. Jeg hadde jo sagt jeg var mett, så Mareno avbestilte middag! Kjekt med noen kroner spart, og jeg hadde iallfall ikke behov for mer mat!

Istedet ble det en avslappende kveld på hotellet. På et tidspunkt syntes Mareno musikken fra restauranten var interessant, så vi gikk ned... Nei, ikke interessant lenger, vi gikk opp igjen.

Men da fikk jeg iallfall sjekka bokhylla. Her kan man sette det man er ferdig med, bøker og blad, og så kan man finne seg noe man ikke har lest. Her kan man finne godbiter!

Gubbben har tatt kveld og her sitter jeg. Tyder på at det kan bli en "slakk" dag i morra. :)


Dag 3. Lørdag 17. november 
I natt har det regnet. Tar en lang frokost...

Vi går oss etter hvert en tur opp til korset mens vi venter på sola. Ikke det beste "sydenværet", men nokså varmt og godt (iallfall i forhold til alternativet hjemme) selv om mørke skyer truer.. Vel oppe der, så fortsetter vi.. mot Sukkertoppen. Ikke noe vær til å ligge ved bassenget som jo egentlig var planen i dag. Litt regn men mest yr innimellom..

Man kan jo være skeptisk til at "alle" absolutt skal lage varder når de går i fjellet... men på en måte er det jo litt fasinerende også.. Fine former.. Noe å oppdage, hvile blikket på, og litt "balansekunst" :)

 Her er det litt mer kjedelig....

Men så finner jeg disse to steinene. Ikke så langt fra hverandre. I hver sin "varde". Må innrømme at jeg var litt på utkikk etter slike, fant nemlig to sånne i fjor.

Baksiden. Opprinnelsen til disse er ei Facebookside som heter Shropshire rocks (fra England). Man legger ut slike fint dekorerte steiner, og den som finner en slik stein poster bilde på facebooksiden, og lar den enten ligge, eller gjemmer den igjen et annet sted.. Skriver hvor man har funnet den.Tydeligvis noen engelskmenn som har vært her først. De fleste plasseres nok ut i England, i Shropshireområdet :) Jeg tok disse to med hjem (til hotellet), skal friske opp fargene litt og så gjemme de et annet sted i fjellet her senere.

Forbi geitefarmen. Gikk her mange ganger i fjor, men får ta et bilde likevel! Geiter er morsomme, og her finnes de i alle farger og størrelser. Mange kje så nylig født at de går rundt med navlestrengen hengende under magen (ikke akkurat denne da).

Så kommer disse "firhjulingene". Ei kolonne på iallfall sju stk... Kan ikke si jeg liker de.. Blir masse ulyd og masse sandstøv.. Men de som har leid de, og kjører (guiden fremst), synes sikkert det er fine greier.. Føler seg tøffe.. :( Hadde heldigvis regnet litt i dag, så ble ikke så mye støv.

Sukkertoppen. Vi var her i fjor også. Passe utfordrende tur for en sofalsliter som meg. Regn og blåst, bare forfriskende! Puerto Rico i bakgrunnen :) Kjekt å være her. Stod ikke på ønskelista mi for noen år siden å gå på slike topper.. Toppers i dag! :) Men hvorfor skal nordmenn gjøre toppen til "sin"? Den har vel et spansk navn vil jeg tro.. Hva synes den spanske befolkningen om vår "fornorsking" her?

Skjønner at det er fint for nordmenn å "leve livet" her, et sted hvor det tilogmed finnes "Norskebutikken", (og jeg setter selv pris på norske varer fordi jeg kan nada spansk, -knapt nok engelsk) men synes kanskje vi kan vise litt mer respekt på enkelte områder..

Ikke noe spansk veiskilt dette! Men det gir oss uansett en innskytelse; - gå en vei vi ikke har gått før! Vi tar veien ned til Arguineguin istedenfor Patalavaca! Litt omvei, men vi kan jo spise lunch der da, før vi fortsetter hjem!

 Fint med en sti/vei vi ikke har gått før...

Og her er det nokså bratt ned.. Til venstre. Men ikke slik at høydeskrekken min tar overhånd, stien virker sikker nok.. Men faller man først utfor, så faller man nok langt... kull om kull.. over stein og kaktus...grøss..

 Stadig vekk interessante formasjoner å se..

 Her har noen laget et mønster av noe slag.. Umulig å skjønne hva eller hvorfor..

 Sånn som her... for eksempel... hva står på det gule skiltet?

Ok. Noen som rett og slett har hatt det moro. - Sin egen allè! :) (bare et par-tre meter lang, men moro lell, vil jeg tro! :)

 Fint og lett å gå her..

Ny "formasjon" som jeg ikke helt skjønner hensikten med.. Ly for dyra? Virker ikke helt sannsynlig det heller...
Hulen her er det nok naturen som har sørget for. Gubben min "stakk av", så jeg kunne ikke få han til å ta bilde med meg i åpningen. Men åpningen er relativt stor altså, iallfall stor nok til meg! :)

 Så krysser vi motorveien.

 Og det dukker opp fjellmalerier! (til venstre i bildet) :)

Det dukket opp enda ett ei stund senere. Nærmere stien. Da ble Gubben plutselig veldig kreativ! :) Jeg må glatt innrømme at den der ikke var så dum! :)

 Mission completed! :)
Så kommer vi (endelig) ned til Arguineguin!

Gikk til Ancorasenteret og SolYMar der vi spiste lunch. Kanarisuppen jeg fikk var kjempegod! :)

Så slo tilfeldighetene inn igjen. Tante Synnøve og onkel kom helt tilfeldig forbi... Slo seg (selvsagt) ned ei lita stund.

Så oppdaget jeg at Britt Bergheim (dansevenn fra Finnsnes) for en halv time siden skrev på Facebook at hun var på "Busters". Det er jo "vegg-i-vegg" med her vi er nå! Jeg ropte ut i ekstase, og Mareno gikk for å se. Og kom tilbake med Britt! Så moro! ( moro faktisk, at jeg glemte å ta bilder)

Etterpå startet vi hjemover. Men fant så ut at kanskje vi skulle ringe på hos Bjørg og Thormod (også dansevenner, de bor her fast på vinteren) og høre om de var hjemme. Og det var de. Det ble et par timer der... Fikk både kaffe og krumkaker og vin til!

Så skal vi (igjen!) gå hjem. Men sportsbutikken og avdelinga vegg-i-vegg (merkevarer) har jo åpent. Vi går innom for å se.. Og ender opp med to pikèskjorter til Mareno til halv pris og ei langermet finskjorte til halv pris, og til sist en tynn-tynn jakke i ren ull til meg (halv pris!)... :)

Men da er det altså blitt kveld. Rusler hjem i mørket.. Har jo aldri vært mørkredd, så koser meg. Så avslappende og beroligende.. At det er mørkt gir jo fred og ro.. Ingen forstyrrende synsinntrykk/bilder.. Man blir så mye mer fokusert på å nyte akkurat nu... Deilig kveld, selv om det har regnet og er vått her og der. Temperaturen er fin. Og vi har unngått de verste elingene i dag. Går ikke snarveien over "bakkan" siden det er så mørkt.

Morsomt at de har supplert med masse "trimapparater" langs gangveien "hjem".. Sånt skulle vi hatt i Bø også! Ser du Sture?!

Når til og med JEG kan bli fristet..! ;) (som aldri noensinne har satt min fot på et helse-/treningsstudio!)

 Denne var jo morsom iallfall! :) Jeg likte den (og følte jeg taklet den, hehe!) :)

Mareno vurderte denne, men avsto. - Skjønner den! Ka kan vel være kjedeligere enn å sykle uten å komme en eneste meter fram?

Jaja, omsider kom vi oss hjem. Ble en ganske så lang tur "til korset"! :)

Vi startet ved hotellet (grønn trekant).  21598 skritt siden da, sier smartklokka! :) Usikker på om jeg skal tro den, har jo testet med å gå i ring i leiligheta, og sett at den faktisk registrerer mindre enn antall gåtte steg.. Og jeg gikk jo enda mer i dag, for jeg pauset/stoppet klokka i Arguineguin og glemte starte den igjen, så hele hjemturen langs havet er ikke med. Ikke testet om det samme gjelder kilometer.. det er det vel GPS-en som måler..

Opp til korset er det bare en knapp kilometer, men der er det bratt! Fire km til geitefarmen, fem til Sukkertoppen. Da har vi gått 12 km når vi er kommet ned til Arguineguin. Så mangler det rød strek på de ca to km vi gikk hjem igjen på kvelden. 14 kilometer anser jeg som godkjent for en slapp sofasliterkropp. Men må jo prøve å rettferdiggjøre all karbohydratene jeg tyller i meg her nede... :(

Ja, det har jo "tikket" inn ei melding i løpet av kvelden..... :)

Da passer det jo ypperlig at flaska med sprudlevann var ankommet på rommet! Samme sort som i fjor. Stod på bordet med de to hvitvinsglassene i kryss foran da vi kom hjem. Den er veldig god, men vi sparer den til senere. Jeg reagerte jo på at vi ikke fikk noe velkomstflaske da vi kom i år. Det gjorde vi nemlig i fjor. Og da hadde vi IKKE bodd her før! Kanskje den kommer senere, mente tante. Jeg tvilte på det.. Men nå føles alt perfekt! :) Tusen takk til hotell Villa Del Mar! :)

Så da avsluttet vi kvelden med middag på VillaMar restaurant (hotellets restaurant, superb mat), med både forrett (på deling), hver vår hovedrett, og dessert (på deling). Ble litt dyrt, men føltes fortjent! :)

Og jeg som trodde dagen i dag skulle bli en "slækk" dag! ;)  Men nå er det God natt! ZZzzz


Dag 4, søndag 18. november

Egg og bacon til frokost. Mareno er kokk! Jeg bare nyter! :) Han har prestert å knuse en asjett, så det har vi bare tre stk av. Vi klarer oss godt med det, men vi burde vel kanskje gå og si fra..?

Bedre vær i dag, så vi går til bassenget i halv tolvtida. Holdt oss der et par timer med soling, lesing, hekling og avslapping..

Hadde jo avtalt med Britt, dansevenninna vår fra Senja, at vi skulle ta oss en tur en ettermiddag... Hvorfor ikke i dag da? Hun reiser jo hjem igjen straks (i overmorra?).

På tur ut av hotellet sjekker jeg statusen i bok-bytte-hylla i resepsjonen. Her kan man finne bøker å lese, man kan avlevere leste bøker, og det samme gjelder for ukeblader o-lign.. mange forskjellige språk her da, men mest norske, truuuur eg... ;) Hadde bare noen få sider igjen i ei bok jeg hadde med hit, så den er satt inn her, og så fant jeg både bok og noen ukeblader istedet.. Kjekt! :)

Vi tok buss til Playa del Ingles i to-tida eller noe sånt.. .

Usikker på om vi gikk av på riktig stoppested igjen. Og hvor vi så skulle gå. Rota mye rundt i Playa ja. Tiden gikk... Så etter et hotell i regnbuefargene. Skulle være godt synlig. Men nei! Vi fant ikke noe slikt hotell..

Etter hvert tok jeg ta mobilen i bruk. Googla hotellet hennes og fikk sånn noenlunde stedsangivelse.. men det stemte liksom ikke helt med noe... Men vi kom litt mer i riktig område iallfall. I nærheten av Jumbosenteret... Gikk nok og rota bort minst en time.

Mareno ringte til sist til Britt. Forklarte hvor vi var, og hun kom og hentet oss. Her har vi hotellet ja! :)

Litt ettermiddagskos på balkongen hos Britt før vi går ilag til "Femkaffen" som Britt bruker være på. Det viktige med Femkaffen er Cognacen til! :) 26-27 grader, men stort sett skyet.

Britt slik vi kjenner henne. Full fart og latterdøra på vid vegg! )



Ja, menyen her kl 17 er visst obligatorisk, forstod vi :) Vi tok i på den! :) Husker ikke hva stedet het (navnet er nok forsvunnet sammen med de notatene som jeg slettet)..

Litt detektivarbeid, så fant jeg dette bildet innimellom de andre, så da var det vel på Ola Nordmann!

Så vandra vi videre. For å spise middag. Vi spiste indrefilet innbakt i salt, med 5 sauser. Britt som anbefalte den, og hun kan ikke bestille det når hun er alene, man måtte være min to. God mat. Medium pluss, tilsvarer medium minus må vi visst bare lære oss.. :)

Her legges midddagen vår opp. Vi spiste på Barbados. Ja, husket det ikke, og har ikke notatene.. (Britt vet nok). Men etter enda mer detektivarbeid fant Mareno tilslutt ut at det måtte være Barbados... (kan til nød leses bakvent på vinduet lengst til høyre, på øverste bildet av svinefileen)

"Sausen" til venstre var vel egentlig (tyttebær) sylte...

Så gikk vi til Geminis Music Bar. Der var vi og danset i fjor. Ble litt dansing nå også. Iallfall på Britt og Mareno!  Deretter gikk vi videre til Benny Hills Bar..



Det dukka jo plutselig opp en video også, av Britt og Mareno! 

Litt mørkt dette, men humøret og dansegleden vises vel! :)


Bussen hjem skal gå halv tolv, vi er der i tida. Den kom 2355, akkurat som i fjor. Vi gikk av i Patalavaca, i rundkjøringa, da var vi jo straks hjemme.

PS.
Ja, jeg har jo problemer med å komme på ord i blant. Det skjer ofte når jeg sitter og skal skrive på bloggen. Samme skjedde når jeg her og nå skulle skrive om dag fire... Jeg sier ofte noen litt stygge ord i frustrasjon, og avslutter gjerne bønnlig, henvendt til Mareno, "Hjelp mæ!"

Og Mareno prøver så godt han kan (uten den minste peiling på hva jeg skriver om): - Rabarbragrøt! Nei, sier jeg. Han foreslår videre... Tidevann? Forløsende? Ettervekst?

Det virkelig morsomme var jo den gangen han traff nesten 100%, var bare en bitteliten forskjell på ordet han sa og ordet jeg manglet, og når han sa det så kom jeg jo på det riktige ordet. Men siden jeg fremdeles har samme husken nå sm da, så husker jeg ikke hva det ordet var :)

Dag 5. Mandag 19. november
Opp i vanlig tid. Sånn ca åttetida. Butikken og handla matvarer, shampoo og kaffe. Så ble det litt soling ved bassenget igjen. Må jo prøve få litt farge på de litt mer bortgjemte steder på kroppen også:)

Himmelen er variert i dag også. Ikke helt perfekt for soling ved bassenget. Så vi gikk oss etter hvert en snartur opp til korset.
Flere slike lapper som denne var lagt ut langs stien opp.. Ja, her må jo virkelig være potensial for et slikt firma å få kunder, mener Mareno.

Ca halvveis her. Her tar vi av fra den brede "veien" og følger åskammen videre opp et stykke, før det blir litt sikk-sakk..

God oversikt herfra over hotellet vårt (i rød ring). Leiligheta vår der pila viser.. Ikke fritt utsyn da... men vi er ikke mye der på dagtid :) Her ser vi også hvor mye masse de har fjernet ved siden av hotellet. Der vi i fjor gikk opp når vi skulle gå i fjellet. Nå må vi gå ned til parkeringsplassen (like) nedenfor svingen og gå sti derfra.

Slik så det ut i fjor. Da klatret vi opp i tau ved lysstolpen her som vi også ser på bildet over, i svingen rett ved veggen til hotellet.

Ser at jeg gjør litt framskritt på farta opp dit.. Brukte visst over halvtimen første gang.

Så kommer tante og onkel. Vi har avtalt å spise middag sammen på hotellet her. Restaurant Maravilla. Jeg spiste superdeilig Spareribs her den dagen vi kom, og anbefaler den. Men jeg blir litt skuffet denne gangen, den var i minste laget stekt.. Bittelitt for tungtygd, rett og slett.. Men en trivelig kveld. Moromhetene som servertes ved bordet er gått i glemmeboka. Men vi lo mye! :)

Etterpå tar vi en liten en i leiligheta. Dvs onkel ville nå helst ha en litt større, så han prøver å bli servert i den store (tomme) blomstervasen! :)

Vi fikk også planlagt å gå fra San Augustin til Maspalomas i morra. Satser på skikkelig sol!

Dag 6. Tirsdag 20. november
Har avtalt  møtes (på busstoppen?) ved Dorado Beach. På ett eller annet vis (ikke MIN feil) kom vi oss avgårde i seneste laget. Da stresser jeg ekstra og kan fort få panikk!.. Gikk/løp til Dorado Beach det raskeste jeg klarte, med Mareno hengende litt bakpå. HAN har jo ikke dårlig tid! Måtte hele tiden kikke meg bak og følge med om han hang med. Vel, vi rakk noenlunde avtalt tid, og vi rakk bussen! :)

Som kjører oss til San Augustin. I aldeles nydelig vær. Må være fineste dagen siden vi kom.

Vandretur til Maspalomas. Her kommer vi ned til stranda etter å ha gått av bussen.

Kommer på at jeg ikke tatt medisin i dag. Har tabletter i veska, men ikke noe å svelge de ned med... God grunn for en ølstopp altså! Kjekt å sitte i sola og bare nyte.

Men glemte selvfølgelig å ta tablettene jeg skulle ta. God grunn for en ny ølstopp da, mener Mareno! Vi venter til vi er framme i Maspalomas.

 Rene folkevandringa! :) Men noen bader også. Fantastisk vær i dag, altså! :)

Ja, så var vi her da... Greit nok å sole seg naken, men må si meg enig med tante som reagerer på de som så helt tydelig står/går og "viser seg fram".. Sorry: Jeg legger ikke ut bilde av dere!

Ja, det drives arbeid her.. Både med maskiner og med planting. Sanden her blåser jo bort, så det pågår en "redningsaksjon" for å prøve berge stranda. Det plantes vegetasjon, bla. De områdene er sperret for turistene, for å spare områdene for slitasje.

 Her vises sperringene litt bedre..

 Dette er visst ei strand for å gå på, her er alle i forflytning...

Bortsett fra ei lita jente som avkjøler seg i denne lille "innsjøen"..

 Hvor det da IKKE er lov og bade...

 Men mange benytter iallfall muligheten til å vasse litt...

Kunst? Bare noen glattslipte sorte steiner (ligner ikke lava, det er vel mer porøst?) Men flott overflate på steinene og sanden (fra Sahara) har mye innslag av sort her...

 Sanddynene er fristende for mange...

 Og "toppene" gir god oversikt og utsyn...

Hvis man da ikke sitter opptatt med mobilen.. Luer på hvor de skyene kom fra? Vi hadde stort sett blå himmel hele dagen! :)

Og glitrende blått og hvitt hav! Det formelig LYSER! Gir skikkelig feriefølelse altså! :)

 Mange lar seg friste til et bad. Ikke vi. Å vasse holder lenge.

 Framme i Maspalomas får vi temperaturen. Skal ikke klage på den! :)

 Kjekt å få vasket/skylt føttene når man kommer opp fra stranda :)

 DA er det tid for å slå seg ned på en uterestaurant igjen! Kjekk kar? :)

 Litt mer usjenert her enn på nudiststranda..

Trillingblomst igjen. Her i variert fargeutvalg. Nydelig. Svigermor hadde den som potteplante, hun ville nok blitt "overgitt" om hun så denne/disse
!
Tante Synnøve har også sansen for de.. Hun tok bilde av den, så da måtte jo jeg ta bilde av henne her! :) "Sett deg der!" :)

Så tok vi bussen hjem igjen. Dvs, vi gikk av i Arguineguin.

Innom og kikka på Busters Bar. Er jo After Marked der. Med dans... Der var ganske så fullt, og vi så ingen kjente så vi gikk igjen. Var bare en halvtimes tid til det var slutt uansett.

Gikk gangveien hjem. Her står skiltet til Patalavaca, straks i rundkjøringa.

Innom Spar, handla litt kolonial. Hjem. Og lagde middag i leiligheta selv. Kjøttboller. Verandan, dusj, avslapping, bok og i seng rundt elleve (ja, tro det eller ei, nokså knekt!). Det tar på å feriere! Å verre skal det vel bli! :) Men skal nok "stå han av" til jeg er hjemme igjen! Bortsett fra litt Lisbeth-på-tur før avreise og litt på reisen, så har det jo gått ganske så bra her nede til nå. Vel, siden notatene mine ble borte, så kan det nok være tinge jeg ikke husker :)

Ja, her er ruta vi gikk i dag.. Ca fire timer på 9 kilometer. Ikke racerfart akkurat.. Men da er det inkludert et par uterestaurantstopp :)

Dag 7. Onsdag 21. november
Slow morgen. "Drog" han litt utover.. Godt å ligge litt selv om man er våken.. Kjenne på feriefølelsen..

Kubbelyset i glasset jeg hadde på bordet på verandan i går kveld/natt (bilde fra i går) brant fremdeles da Mareno stod opp i dag. Vet ikke helt hvem av oss som sist forlot verandaen i går kveld, men det er kanskje ikke så vanskelig å tippe, tenker jeg.. ;)

En annen ting.. Jeg bruker jo stort sett bare kort. Ikke kontanter. Også på ferie.

Kortene oppbevares i denne kjekke saken. Bare skyver den svarte hendelen til høyre, så kommer kortene opp. Men jeg bruker jo alltid ha noen sedler i seddelholderen som finnes inni når jeg åpner trykknappen og bretter den ut.. Nå skulle jeg gi Mareno en 50-Euro..

Og åpnet opp. Hva ser jeg da? Jo, - HELSETRYGDKORTET som jeg hadde leteaksjon etter før jeg reiste hjemmefra, og gav opp å finne. Hadde helt glemt at jeg hadde et par kortlommer bak her også. OK, da er det vel greit om jeg havner på sykehus i ferien også :)

Ja, det er jo iallfall typisk Lisbeth-på-tur. Sette himmel og jord i bevegelse fordi jeg ikke finner et eller annet; billetter, pass, hva som helst, og så dukker det opp igjen likevel etter ei tid... Ofte for sent, gjerne etter hjemkomst..

Som f.eks i London da jeg ikke fant de forhåndsbestilte musicalbillettene (gode plasser) og det ble et helt styr for å få tak i nye..med samme setenummer.. Da vi pakket noen dager senere for å dra hjem, fant jeg de blant noe andre papirer! Turte ikke fortelle det til de vi reiste sammen med før etter hjemkomst. Men Sølvi og Ove som hadde naborommet lurte veldig på da vi reiste hjem, hva jeg hadde ledd så høyt av siste natta. Ja, jeg har vel en tendens til å høres når latteren tar meg! :) Reiselederen som påtok seg all ekstrajobben med å skaffe nye billetter, fikk aldri vite det.. håper jeg.. :)

Etter en kjapp frokost går vi til Dorado Beach for å ta farvel med tante Synnøve og onkel Terje. De reiser hjem i dag. Vi kommer nok litt overraskende, måtte jo gjøre litt gjengjeld! ;)

 Vi går strandveien bortover i dag.

 Dorado Beach fra sjøsiden!

Og den "nye" stranda sett fra Dorado Beach. Den var ikke der da vi bodde der for et par ti-år siden..

Etter å ha tatt farvel med tante og onkel gikk vi videre til Arguineguin langs havet. Noen prøver fiskelykken..

 Skulptur av en mann med fiskegarn..

Motiv som får meg til å tenke på Per Arild.. siden treet her minner meg om en Bonsai... Kan ikke tagge han her i bloggen, men kanskje han ser dette likevel. Tenker på deg nu Per Arild! :)

Mareno har jo en viss "forkjærlighet" for sardiner.. Litt opphengt i det i hvertfall.. Noe som for han er obligatorisk på sydenferie! Her tror jeg ikke at han fikk helt det han håpet på... Ikke veldig sprøstekt og "crunchy".. Intet tilbehør. Men han sa seg fornøyd, det var visst Ok.. :)

Husker ikke restauranten, men finner dette bildet fra den dagen, så mulig det var her..

Tilbake til hotellet. Snarveien. Hadde kontakt med Carina i går. Hun og Andrè er på besøk hos mora Kirsten, og Frode. Alle fire inngår i danse- og reisevenner. Da blir det til Playa del Ingles senere i dag og treffe de.

Vi tar buss til Playa. Fant restaurant Reno hvor vi planlegger å spise middag.

Fikk bord til seks... ... og det går ikke så lange tiden før de andre ankommer. Vi er klar for god middag! :)

Og maten er like god som i fjor. Det blir dessert også...på noen av oss.. Her er regninga servert! :)

 Så til Geminis for litt dans!

 Et par dårlige mobilbilder..


Så ble det jo et par filmsnutter med dansing også: Carina og Mareno.

Og denne hvor jeg og Andrè danser.. Klikk linken her: Andrè og meg  (film: Carina Nes)


Ja, i fjor på denne tid fikk vi være med på forlovelsesmiddagen. Nå er de gift! 💞 Kjærligheten lenge leve! Vær snill med hverandre! :)

Det regnet da vi kom ut igjen. Ganske mye.. Buss hjem 2240 ca. Vi kom noen få min før.. Gikk antakelig en buss til, men godt å ha backup. Tok bussen helt til Patalavaca. Hjemme ca 2330.

Avslutning på kvelden på verandan, PC og bok. Satt oppe ei god stund etter at gubben var lagt seg.  Jeg SLUKKET lyset da jeg tok kveld i kveld, haha!  :) La meg 0315, og leste litt..

Har vært her ei uka nå... Den har gått fort altså! :)


Dag 8. Torsdag 22. november

Stod opp kl 08 (før Mareno) og da hadde æ ligget våken i over en time etter å ikke lagt meg før kl 03. :)  Går fort ut over søvnen når jeg blir mentalt sliten.

Regn fram til i ett-tia. Bare slappa av, leste bok, var på nett. Mareno lagde lunch. Da sola kom fram ble det steikvarmt med en gang. Til bassenget et par timer.

"Pass dæ for trinnet!" Ja, Mareno har jo ikke glemt den blå stortåa mi i fjor, da jeg ramla i trappa her.. Han sier det hver eneste gang vi går ned den trappa! Men den har et sånt "halvtrinn" som ikke burde vært der, så ikke rart om man ramler..

Ja, jeg skled jo og ramlet på ræv i ene bakken på snarveien/stien til Arguineguin for et par dager siden også. Fikk litt blåflekk.. Men skal ikke mye til før jeg får blåflekker, så det var ikke så ille akkurat. Svei litt der der jeg ble litt oppskrapt, ellers kjente jeg ikke noe. Men går litt mer forsiktig heretter.

Lagde lunch i leiligheta (Mareno).

Så går vi oss en liten ettermiddagstur til korset. Se oppå fjellet der! E det en okse? Mareno synes det er veldig moro å "mobbe" meg etter den hest/okse-historia..

 Fler enn oss som har tatt turen. Her er nesten alltid folk, sånn passe kort tur med trim :)

Når vi kommer halvveis ned, og skal krysse veien som går på langs og ned på andre siden, mot Amfi, så får vi en innskytelse og bestemmer oss for å gå ned den veien. Ikke kommet lange stykket før jeg fikk øye på dette nøkkelknippet. De har nok ligget ei stund, siden det er litt rust på, men det har jo regnet, så det trenger ikke være SÅ lenge heller.. Jeg lar de ligge, men tenker at det mest sannsynlig er noen norske som har mistet de, det er jo nesten bare nordmenn som går her (iallfall som skriver seg i boka på toppen). Kanskje etterlyse eier på Facebook? Så tar bilde..

 Her er vi på tur ned..

 En sort katt! Får håpe den ikke krysser veien...

 Hmmmm, hvor skal du?

Bare sjekke hva Mareno er slags kar... Så stakk den av.


Og så gikk vi langs stranda tilbake. Her ligger hotellene på rekke og rad.

Ruta vi gikk, jeg starta vel klokka utenfor hotellet og avsluttet tilbake på rommet.

I kveldinga gikk vi til Los Canarios 1 og spiste middag. Mange år siden vi var der sist, men stedet er ikke mye forandret. Om noe. De serverte visst bakt potet til alt som en selvfølge, men maten var god!

 Og noen fikk spesialbehandlet dessert..




De er jo kjent for sin Mexikanske kaffe... Flambering er jo alltid et sikkert stikk! :)

Mareno nøyde seg med papayadessert (med jordbær). Jeg stod over dessert og smakte bare så vidt på hans.

Rusla hjem. Jobb på verandaen, bilder og sånn.. Nyheter. Litt chatting..


Dag 9. Fredag 23. november

Sola oss ved bassenget igjen et par timer. Ikke så verst å ligge her. Men bittelitt kjølig hver gang sola forsvinner bak skyene. Går ned etter et par timer og lager lunch i leiligheta.

Litt sol på verandaen og ei bok. Tur i butikken. Kjøper inn ei julestjerne for å pynte litt i leiligheta og hårbøyler med julepynt for å kunne ta julehilsenbilde senere...

Men må vel ha en liten trimtur i fjellet i dag og... Da må jeg skifte først.. Går på soverommet, finner truse og shorts jeg skal ta på. Drar trusa ned på knærne og setter meg på enden av senga i bare bikinioverdelen, for å dra bikinitrusa helt av og så dra på den nye trusa.

Ser til sides der vaskedama har trukket fra gardinene og ser en mann som akkurat kommer ned trappa og forbi. Og han har helt tydelig sett meg da jeg satte meg i bare "stumpen", det ser jeg på "gliset" i ansiktet hans! Ropte jeg? Mulig det, husker ikke, bare at jeg SPRATT opp igjen i ei faderlig fart og kom meg i skjul inntil veggen og dro opp trusa... Mareno som akkurat kom inn like før synes det var veldig moro! :) Han hadde et par kommentarer jeg dessverre ikke husker lenger. At det ikke følger med noe bilde av selve hendelsen håper jeg det er forståelse for! ;) (men Sylvi klarer nok se hendelsen for seg!). Jaja, det blir nok litt flaut når jeg treffer mannen igjen, han er en av de som jobber her på hotellet! :)

Vi kommer oss avgårde. Går til korset og beslutter å ta en liten omvei hjem igjen. Men korteste vei vi kan ta hvis vi ikke går samme vei tilbake som opp..

 Her kan vi gå enten over eller under veien for å krysse den. I dag går vi under..

 Andre siden. Flott mur.

 Straks nede. Her har det vært mye vann ei tid tilbake. Ikke nå lenger..







































Dagens runde. Totalt 4 km. Hadde vi gått ned samme rute som opp, ville det kun blitt 1,6 km..

Laga middag i leiligheta i dag. Stekte snitzel. "Ferdig-sausen" jeg hadde kjøpt for å ha til, viste seg å være aspargessuppe. Ikke god en gang! :(

Dusj og Idol. Ser jo ikke på TV i feriene normalt, men Idol ville jeg ha med meg. Starta og se det på Tv-en, men måtte gå over til mobil, da lyden og bildet viste seg å være helt fullstendig usynkron på TV. Bildet hakket stadig vekk også.

Seinere gikk vi opp på taket for å se på månen. På tur ut gir Mareno meg nøkkelkortet som står i holderen innafor døra. Og jeg som tror jeg har mitt kort i veska, spør om det er mitt kort? Ja, trur du æ finn det lurt å gi  mitt kort? svarer han. Forståelig nok. Han ville nok ikke funnet dèt lurt nei. ;)

Så prøver jeg ta bilde av månen. Plages, får ikke noe bra bilde. Uklar alle. - Ikke rart at det er uklart, sier Mareno, -du har jo tatt av dæ brillan. Ja, hadde jo det, men de var nå like uklare når jeg tok på brillene igjen også da! :)

Mer nett før jeg tar kveld. Etterlyser eier til nøklene jeg fant i Facebookgruppa "Vi som trives på Gran Canaria".

Og poster bilde av steinene jeg fant tidligere, i gruppa til Shropshire Rocks. La meg i halv to-tida.


Dag 10. Lørdag 24. november
Frokost og så soling ved bassenget. Kjempeflott dag, varmt og godt.

Så fikk jeg mld på Facebook. Ei (norsk) dame, Hulda, som savner nøklene sine! Det går vel ikke an? At jeg får "napp" så fort? Det hadde jeg jo aldri trodd, selv om jeg tenkte det kunne være et forsøk verdt. Men hun bor her, har mistet sine (uten å ane hvor) med "dame-viking" for ei tid tilbake, hun har gått mange ganger til korset, så det høres ikke usannsynlig ut. Var ei venninne av henne som hadde sett etterlysningen min.

Hun skjønner ikke helt når jeg prøver forklare hvor de ligger, så jeg finner ut at jeg (og gubben) kan jo gå og hente de. Bør jo ta en liten trimtur uansett.

Så da går vi til korset igjen. Nøklene ligger der fremdeles, denne gangen tar vi de med oss. Går samme runden som i går, 4 kilometer. Sender henne mld at vi har hentet nøklene og får mld tilbake at de vil gjerne spandere et glas vin på oss. Og forklarer hvor de bor. Egentlig rett bort i "høgget" her!

Her ser man den lille solcellepanelboksen som gir strøm til led-lyslenka som gjør at vi ser korset i mørket på kveldene.
 Mareno har det morsomt igjen! :)


På nedtur.

Laga salat på rommet til lunch. Senere går vi for å avlevere nøklene. Ja, vi er allerede blitt invitert på et glass vin for hjelpen.

Da går vi for å avlevere nøklene før vi går til middag. Blir overstrømmende tatt i mot! Vi er jo alle like overrasket og overgitt over at vi hadde funnet nøklene, at det ble oppdaget da jeg postet det i den Facebookgruppen. Facebook ble redningen atter en gang! Har fått mye hjelp der.  :) Og så heldig at vi bodde så nært. Blir stående litt i døra og prate.

Så sier plutselig Inge (som mannen heter), at hun kan jo prøve nøkkelen i døra for sikkerhets skyld.. Hun så gjør. Og så passer den...IKKE!!!! Enda mer overrasket blir vi jo. Det blir på en måte enda mer utrolig! Men Inge sier nå at han hadde en liten mistanke, for han syntes "tennene" på nøkkelen så litt annerledes ut på bildet enn hans, men det var jo en for utrolig tanke at noen andre også hadde mistet sånn nøkkel med akkurat samme anheng. Enda et sammentreff altså, denne gangen ikke like positivt..


Ja, passer ikke nøklene så har vi jo ikke fortjent noe vin heller...  Joda, vin har vi fortjent uansett blir vi forsikret, og vi får ei veldig trivelig ettermiddagsstund. Vi måtte jo bare ta bilde også!
Det viser seg at Hulda har opprinnelse i Vesterålen, født her og tilbrakte barn- og tidlig ungdom i Sortland kommune. Vi har iallfall felles bekjente. Ikke før vi var på tur å gå nevnte hun søstra som bor på Stokmarknes. Lillian, gift med Håkon.  HALLO! SURPRISE igjen! De kjenner vi jo godt! Var tilogmed i sølvbryllupet deres! Og nå SER jeg jo det. De er jo så like, nesten som  tvillinger! Kjempemoro! :) 

Etter ei fin stund der, så går vi igjen, med sikte på å spise middag. Var innom Green Beach etter middagen for å se om der var dans og liv, men gikk igjen.

Og da gikk jeg FEIL vei når jeg skulle ut. Selvfølgelig :) Mareno lo.  -Kan du slutt å flir av mæ?, spør jeg... -Æ kan nu PRØV, va svaret! :)

Hjemme igjen halv elleve, da er det 18 grader.. Ja, så oppdager jeg at jeg har mistet ene ørepynten min... Jaja, den er vel forsvunnet i dusjen da, der er ganske store hull i nedløpet. Evig stort nok for ørepynten min.. Skitt!

Men tenker det blir en fin dag i morra og! :)


Dag 11. Søndag 25. november
Frokost. Og soling ved bassenget. Bjørg ringte i ettida, de kommer innom her om en halvtimes tid hvis vi er hjemme. Det er vi jo! :) Det ble trivelig besøk i et par timer. Og vi avtaler litt minigolf på Amfi i morra.

Så får jeg mld fra Ninni. Vi avtaler å gå ut middag sammen i kveld. I kveldinga får jeg mld fra Hulda (ho som savna nøklene). Sitat: Letingen etter vikingdamen startet i dag, tanken slo oss, kan den ligge i safen uten døren..Riktig tenkt, der lå den!. Sitat slutt.
Nøklene som jeg fant
Huldas nøkler, gjenfunnet i safen :) 





















Ja, hun sender bilde også, av de riktige nøklene hennes. Fantastisk! Aldri så galt det ikke er godt for noe!:) På sett og vis føler jeg at jeg bidro til at nøklene hennes kom til rette igjen, likevel! :)

Spiste på Fernando, da vi fant "Grotta"stengt (på søndager). Og da ble det dessert med full fyr, på enkelte! Ikke så farlig, jeg er jo utdannet brannmann og satt rett over bordet!  :)

Ingenting å si på humøret! Vi hadde en topp kveld!

Etter middagen gikk vi til Green Beach på litt dans. Kjekt å få danse litt igjen. Bra med folk og god stemning! :)

Noen som har levd i Twistens dager. Disse kunne kunsten! :) Come on, let's twist again! :)

Ja, oppdaget jo at jeg har video av Twistdanserne også (men innslag av Tore på slutten!)

Hjem og vaske litt klær igjen.


Dag 12. Mandag 26. november
Minigolf på Amfi sammen med Bjørg og Thormod i dag.

Bjørg og Tormod er jo rene "ræserene", de spiller jo skikkelig golf også og kan dette her. Vi kan jo ikke reglene i minigolf en gang. Men de er nå snille med oss og tilpasser spillet til oss har jeg inntrykk av..
 Mareno begynner jo få "svung" på det, iallfall i mine øyne..

 Selv føler jeg meg nokså ubehjelpelig, men det hjelper jo på med litt flaks innimellom..


 Oversikt over banen. Sånn noenlunde korrekt kart...

Firfirsler er det en del av her på øya. Denne var sånn middels stor. Men en dag vi var på tur ned fra fjellet oppdaget jeg ei kjempestor! Jeg ropte ut, og skremte den, selvfølgelig, før jeg fikk tatt bilde. Skitt og, den var jo så STOR, sier jeg til Mareno, -"sa brura", fullfører han :)

Etter Minigolfen finner vi ut av vi skal spise lunch før vi går hjem. Endelig ble det gode sardiner på Mareno. Til lunch. Jeg "smakte" et par-tre stk.. De VAR gode! :)

Tore som kjenner Bjørg og Tormod fra før sa i går at han hadde lyst å treffe de, så da fikk vi avtalt i formiddag at vi møter Ninni og Tore på gangbrua ved Ancorasenteret (siden de ikke vet hvor B+T bor), og så går vi ilag til Bjørg og Tormod i halv femtida, for så å gå ut og spise middag sammen alle 6.
 Et veldig hyggelig lite "vorspiel" her! :)

Og ble veldig hyggelig på Kinaen også. 100-retters (tapas-) meny, bestill og spis så mange retter man orker for et nokså rimelig beløp (tror det var 13-14 Euro). Starter med å bestille tre-fire retter pr stk, så bestiller vi mer hvis vi orker etterpå. Lurt å bestille forskjellig og så dele retter når man er et par, så får man smakt på dobbelt så mye.

Ninni hadde visst ikke prøvd å spise med pinner før... Jeg synes hun taklet det fint :)




 Det gikk jo bare godt! :)

I "spis-spis-mye-du-orker-menyen" inngår også dessert. Variert utvalg. Alt fra sukkertøy til gode frukter, karamellpudding, lichi mmm

Opp og dusje og vaske litt småklær igjen før sengetid.


Dag 13. Tirsdag 27. november
Bassenget. Mareno tar en tur og holder onkel Asle med selskap mens tante Hjørdis er hos legen.

Vi er bedt til Ninni og Tore på tapas i ettermiddag. Joda, vi fant fram... Jeg hadde nok ikke greid det alene! :)

Hadde følge med Ninni og Tore et stykke da vi gikk hjem i kveldinga, de skulle møte et annet par.

Mulig det er refleksen til Mareno Tore er imponert over.... Mareno mener han skremmer vettet av spanjolene med den! :)
En god latter ble det iallfall :)

Hjem og i seng litt over kl 22!


Dag 14. Onsdag 28. november
Våkna 0610, stod opp litt før sju. Sov i 7 tima, 40 min. Ny ferierekord. Gjennomsnittet på 5 tima 56 min siste uke. Ja, det er jo  helt ok i forhold til den tida jeg bare sov 3-4 tima pr døgn.

Gikk ned til Arguineguin på litt shopping i dag. Kjøpte kun ei rød knebukse.

Innom den der butikken som har masse forskjellig, og masse kunst og håndarbeidsvarer. Mye her jeg kunne ha lyst på, men det fineste er jamt over også veldig dyrt.
Bare titter her i dag, da! :)

Innom Den norske sjømannskirken. Koselig. Faktisk ikke vært der før.

Do-reglene her er jo veldig greie, kan nok være en påminnelse for noen. Flest menn, tenker jeg... ;) :)

De hadde de største vaflene jeg noen gang har sett. Ser ut likeens som mine i Wilfa-jernet, men mye større. Gode var de også, med rømme og syltetøy. Sikkert bare jeg som kunne tenkt meg litt mindre sukker i... Vaflene her i Sjømannskirka i Arguineguin er kåret til verdens beste både i 2017 og 2018. Sjømannskirken har siden 2002 kåret verdens beste vaffeloppskrift. Det er lesere av Hjem, samt besøkende på Sjømannskirkens nettside og Facebookside som hvert år stemmer fram sin vaffelfavoritt!
Mett! :) Før vi går sier Mareno at vi må vel gå å skrive oss "inn i kirkeboka" :) Det gjør vi, dvs vi skriver oss inn i gjeste-boka.

Ei som nyter solen, varmen og havet..

Til middag senere lagde vi oss ertesuppe med pølsebiter i leiligheta. Og oppdaga at det manglet ei vanlig spiseskje i skuffen. Der er plutselig bare tre stk...

Oppdager også at et tefat mangler. Dette begynner jo bli litt skummelt... Og ei teskje! Åh, heldigvis, husker jo plutselig hvor teskjeen er. Jeg hadde brukt den til å samle opp noe "sminkegreier" på badet og latt den ligge der.

Etter et par timer går det jo opp for meg hvor tefatet også er, når jeg ser julestjerna på salongbordet. Den måtte jo ha fat under seg, så der har jeg plassert tefatet. Ok, da mangler vi bare den asjetten som ble knust, og ei vanlig spiseskje....

Slow ettermiddag/kveld. Hekla litt, leste. Mareno la seg halv elleve, jeg halv to.. Sengeklærne føltes klamme (er det sengeklærne eller er det meg?), så ble liggende våken ei tid..


Dag 15. Torsdag 29. november
Må bare først og fremst ta forbehold om rekkefølgen på bildene..  Har ikke hode for å kryss-sjekke alle veier.. og skriver etter innfallsmetoden.. så mulig ting kan bli feil. Gi beskjed hvis noe er feil, jeg tar imot rettelser med takknemlighet og retter gjerne opp! :)

I dag skal vi til Roque Nublo. Ninni og Tore, som har leiebil her, kommer og henter oss kl 10.

Mareno er klar!

En liten todørs bil. Skoda, tror jeg.. Jeg går inn i baksetet bak sjåførplassen, og tar på beltet. Klikker det i låsen.
Men det kjennes ikke helt riktig....Tar tak for å stramme det...og oppdager at jeg har tatt beltet som hører til framme hos sjåføren. Men i og med at forsetet var skjøvet helt fram for at jeg skulle komme meg inn i baksetet, så fikk jeg jo sjåførbeltet bare litt foran meg på siden.. og sjåførens sete stod lenger fram enn beltefestet på siden.

Godt vi har sjåfør som er litt kjent her på øya. Som kan stoppe på fine utsiktspunkt. Flott å se litt mer enn bare den sørvestlige delen av øya. Eller bare langs kysten til Las Palmas.. Roque Nublo ligger nokså midt på øya. Det er en stor steinblokk eller hva jeg skal kalle det, 80 meter høy, og ligger på ca 1800 moh. Må vel være perfekt for meg som er "steinfrelst"! :)

Vi kjører sørover til San Augustin før vi tar retning nordover og mot midten av øya.

Ett (kort) av stoppene på veien er denne "leiren" hvor man kan se forskjellig fra livet til de "innfødte" fra gammelt av. Er kafè her og noen salgsboder. Man kan betale inngang og gå ei slik "løype" hvor man får se forskjellig. Vi gjorde ikke det, bare kikket oss litt rundt utenfor selve løypa. Bare en kort stopp før vi fortsatte kjøreturen.

"Gutta boys" utenfor kafèen! :)

Neste stopp. Utsiktspunkt. Salg av smykker og div.. mm.. Fin papegøye. Bilde tatt i smug... Poenget er, som vi jo opplevde både på Cuba og flere andre steder, at man får ta bilde mot betaling. Slikt byr meg imot, det blir litt prinsipp, - jeg betaler ikke for å få ta (oppstilte) bilder. Jeg gir gjerne til veldedig formål, men det blir på egent initiativ.

Vel, går man ikke med på slike "krav" kan man heller ikke vente å få stille opp og komponere bildene selv, de må tas i skjul... Da blir det slik som dette... (jupp, tatt helt i skjul, det forble uoppdaget!) Mannen til høyre betalte nok for "seansen" og en annen tok bilde... (pluss meg!)

 Bitteliten stopp på et annet utsiktspunkt..

Og en liten stopp til, litt utsikt og kiosk hvor vi unner oss is.

Og Ninni får prøvesmake et eller annet, husker ikke hva... Det ble dog ikke noe kjøp av "flytende" :)

Vi finner ledig plass på parkeringsplassen der hvor stien til Roque Nublo starter. Hadde flaks, for mange, mange, mange biler, står allerede parkert langs veien. Både nedenfor parkeringsplassen og ovenfor.. Herfra og opp til Roque Nublo er det ca halvannen kilometer å gå. Passe liten gåtur.

Heretter blir det mest bilder, ...var så mye å ta bilde av, det ble tilsammen over 200 totalt på dagen i dag... Jeg får vel kutte ut noen ;) :) Mareno tok også bilder.. Han som omtrent ikke har tatt et eneste bilde (mulig noen få med mobilen) til nå på ferien.

Dette er nok ikke stedet man går til hvis man vil være alene i naturen. Men i blant er det kjekt å være mange påtur også! :) Man veksler noen ord, også med andre utlendinger.. Trivelig, hvis man ikke dyrker eremittlivet :)

Mareno er klar til avgang, tar selfie med lommekamera. (Foto: Mareno)

Fantastisk vær for en slik tur. Humøret er på topp! :) (Foto: Mareno)

 Vi nærmer oss... Ikke en sky på himmelen! ) (Foto: Mareno)


Her ser vi jo allerede målet vårt! Blir bare så fasinert av slik natur. Og tenker på hvordan det ville sett ut om dette var hjemme.. hvor skogen vokser opp overalt og gjemmer det meste.. Her ville vi vel bare sett det tre steinformasjonene, og ellers bare skog.. Kjedelig spør du meg, selv om de tre steinformasjonene er kule som bare det!

Dette er slikt jeg liker: Kule klipper/steinformasjoner. Som merker seg ut. Sjekk den tøffe der i bakgrunnen med hull i! :) (Foto: Mareno)

Det er så godt i ettertid å se på sånne bilder! Når formen ikke er på topp eller livet butter. Mimre, kjenne på gleden, opplevelsene. Tusen takk Ninni og Tore for at dere tok oss med! :) (Foto: Mareno)


Vi nærmer oss målet! :) Kan jo tenke på hvordan slike formasjoner kan oppstå.. Dette er jo ganske fantastisk! Og jeg innser at jeg nok var alt for lite til stede i geologitimene på skolen.. Særlig på videregående.. :(  I dag er det adskillig mer interessant! .. Men nå er jo hodet mitt "borte"! Lar meg uansett fasinere! :)

Ja, vi er ikke alene her. Men det er helt greit. Alternativet er vel å ikke få oppleve dette stedet :)

Her fikk Mareno ei fransk (tror jeg) jente til å ta bilde av oss fire sammen. Det er jo veldig greit da vi ellers ikke blir fler enn tre på bildet..


Ninni og Tore.

Ikke noe å si på utsikten.. 
Ser man nærmere etter ser man de som er på tur opp til topps her. Har tau og sikring heldigvis. De var fire stykker som nådde toppen! (den ene er i skjul i det store skyggepartiet)
 
Her er vi kommet nesten helt opp til målet. Og vi ser Teide i det fjerne! Kunne vel ikke vært heldigere med været og sikten! Det må selvfølgelig foreviges! :)

 Og så er det jo tøft med hull i fjellet! Jeg liker slikt! Tore og Ninni tar bilde av Mareno. (Foto: Mareno) 
Og Mareno tar av meg. Her har jeg klatret opp! (var i utgangspunktet for liten til å nå skikkelig opp i åpningen.. Ble bare nesen...  (Foto: Mareno)


 Tore og Mareno tar bilde av hverandre... Jeg tar bilde av dem.. :)

Her tar jeg bilde av Mareno gjennom hullet. Fotoapparatet "låste" seg på turen, og blitsen funker ikke... Men jeg synes nå at det også kan bli litt kult bilde, uten blits.. (flere andre motlysbilder fra turen måtte kasseres for det var umulig å se det som var i skygge).



Her kan man går RUNDT selve Rocke Nublo... Ei strekning på ca 150 meter hvis jeg husker det jeg hat lest riktig... Ikke lange turen, men skummel... Som jeg jo likevel hadde veldig lyst til. Men jeg meldte pass. Selv om det føltes som et nederlag. Men ingen av de andre turte heller. Selv ikke mannfolka. Man måtte rundt den "nubben" og mot høyre. Og stien var smal, antakelig maks 30-40 cm og siden det var overheng så måtte man nok krype forbi..kunne ikke "lene" seg mot fjellveggen. Nei, jeg avlyste. Glad ingen av mannfolka gikk ;) Det veide opp for nederlaget ;)

Hadde Gubben og jeg vært alene (TOTALT alene, ingen andre i mils omkrets) så hadde jeg kanskje kunne klart "manne meg opp" og prøvd. Men innser at det like gjerne kunne endt katastrofalt i så tilfelle. Når høydeangsten/panikken tar meg, blir jeg jo totalt urasjonell, og bare det å legge seg ned (urinnstinktet) kan også bli feil.. Resultatet kan bli at jeg enten faller i dypet, eller blir liggende til redningsmannskaper må hente meg.. Føler meg ikke komfortabel med noen av delene ;) :) Så nei, jeg snudde.

På tur ned igjen..

Skikkelig kult med det hullet i formasjonen midt i bildet.. 




På nærmere hold.... Litt ala Torghatten, men her kan man nok neppe GÅ gjennom hullet..

Noen er på tur ned fra toppen her, denne lå litt for langt fra "løypa vår" til at det fristet å gå via den... 


Har du sett? Jammen er det ikke HULL i denne også! Ikke nøye hvor mange andre turister det er her (det er uansett ikke SÅ mange!). Jeg får se slike tinge jeg ønsker å se. Og får god-følelsen! Minner jeg tar med hjem! :) :)

Så er vi nede på parkeringsplassen og kjører igjen. Vi tar sikte på å kjøre videre over øya til østkysten og langs kysten hjemover.
En ny stopp. Og her ser vi Roque Nublo på litt avstand. Fasinerende formasjon. Og Teide (Spanisas høyeste fjell, inkludert fastlandet) på Tenerife lengst i bakgrunnen.

 Vi klatrer litt høyere opp enn parkeringsplassen her..
"Fotograf" fotograferer fotograf som fotograferer fotograf som ikke fotograferer.. Sistnevnte kan benevnes fotomodell, objekt, journalist... eller bare Mareno :) Førstnevnte er meg selv (derav gåseøynene på fotograf). Så har vi Tore i midten som vi ser fotograferer.. Henger dere med? :) :) :)

Snur vi oss her, har vi utsikten andre veien! Aner ikke hva disse installasjonene er for noe.. Master i søkk og kav, med div utstyr. Men det står altså ikke noe fotoforbudt-skilt, så da er det vel greit at jeg tok bilde. Vi kjører litt videre..

Og tar en liten stopp ved dette vulkankrateret.

Slik ser naturreservatet ut i virkeligheten. "Caldera de los Marteles er et spektakulært freatomagmatisk krater     som oppsto i øyens siste eruptive syklus, i en svært eksplosiv fase. Faktisk skyldes formasjonen magmaens kontakt med grunnvannet. Det er spesielt den flate bunnen som vekker oppmerksomhet. Caldera de los Marteles har historisk vært utnyttet til jordbruk, noe som skaper en eiendommelig kontrast mellom veggene og den dyrkede marken i bunnen". Kilde/sitat: https://www.heikanarioyene.com/turstier/gran-canaria/tenteniguada-caldera-de-los-marteles/

Vi finner fram til en liten lokal restaurant/taverna. Lunchtid, så her vil vi ha oss mat! :) Tydelig en familierestaurant, med gamle familiebilder  på veggene. Jeg tenkte spørre om han var et av de to barna som var avbildet med foreldrene på et skikkelig gammelt sort/hvitt-bilde før vi gikk, men da kom han ikke tilbake mer... Tror han stod på kjøkkenet og tok oppvasken! :)

Ja, han kunne ikke mye (om noe) engelsk gamlegubben her (far i huset), men han greide iallfall å få forklart at dette brødet er bakt av mais. Ninni var i himmelen; hun tåler jo ikke gluten, dette kan hun spise! Og det var kjempegodt (på Lavkarbo er jo heller ikke maismel "innafor", men nå er jeg på ferie og spiser akkurat hva jeg vil!). Ninni prøvde å be om oppskrifta: Recipe? Pleace? Nei, han skjønte nok ikke den. Uansett er vel oppskrifta ei familieoppskrift som er hemmelig :) Jeg prøvde google etter oppskrift på maisbrød senere og fant mange oppskrifter, men ingen som var helt fri for hvetemel....

Bestilte bare litt tapasretter, jeg fikk skikkelig god grillet choritzo, med frisk og god "sauerkraut" (fermentert kål, i dette tilfellet iblandet gulrot) til.

Fin gammel dør inn til neste rom. Dårlig fotograf da, som ikke klarte få med hele døra! :) Men poenget var at den jo går helt inn i kråa. Ikke med hengslene, men man må åpne den fra kråsiden.. Virket veldig rart på meg.. Mulig det bare er meg... :)

Mett og god kjører vi hjemover. Tror det var fler enn meg som duppa av på hjemturen. Heldigvis hadde vi stødig sjåfør som holdt seg våken, takk Tore! :)

Hjemme litt før halv seks. Alt mørkt.

Avslapping i leiligheta til vi gikk ned i restauranten, nokså sent. Hamburgermiddag (på oss begge) og èn dans i restauranten på hotellet vårt, før vi roer ned i leiligheta (jaja, litt klesvask igjen da) og etterhvert tar kveld. Har ingen planer for morradagen.... :)

Fikk resatt kameraet, så nå funker blitsen igjen. Sånn låsing av blitsen har skjedd før også, og det måtte reset til for å rette det. Det dumme er jo at så lenge blitsen spretter opp så tror jeg jo at den også går av. Må visst venne meg til å spørre når jeg tar bilder i motlys om den gikk av, for i sterk sol så ser jeg det jo ikke selv..

At jeg på slutten av kvelden lurer på hvor mobilen er, etter å ha sett meg grundig rundt...  Vel, ikke så rart kanskje når jeg også har lagt fra meg brillene... da ser jeg jo ikke særlig godt..? Likevel litt teit når jeg står rett ved bordet hvor begge deler ligger, samtidig som jeg spør... På tide å ta kveld? Natti-natt! :)


Dag 16. Fredag 30. nov.
Vi tenker gå i fjellet i dag. Litt lenger enn til korset... Ok, tror likevel jeg bare tar midjeveska hvis Mareno tar sekken sin. Men div som jeg behøver ligger i sekken min, solkrem mm.. Så jeg går og finner sekken i skapet på soverommet for å hente det jeg trenger... Åpner sekken.. (litt usikker på om glidelåsen var lukket eller ikke..) og HYLER!!!!! (skikkelig Lisbeth-hyl, ja!) Det er noe beveger seg nedi der!!! Noe STORT!  7-8 cm langt!

Der hadde denne skapningen tatt tilhold! Neida, en fredelig type skjønte vi etter hvert. Rolig og ikke redd oss.

 Han hadde funnet sitt "drømmehjem" tydeligvis, ville overhodet ikke ut av sekken.


Mareno bar sekken ut på verandaen, holdt den opp/ned, og banket på den. Dyret klamret seg fast: her ville den bo!
Langt om lenge, etter mange forskjellige forsøk på "overtalelse", -kan du PLEASE fly eller GÅ ut av sekken og over på noe annet? så fikk han den til slutt over på rekkverket på verandaen. Der holdt den seg helt fremdeles da vi forlot og gikk på tur.. Litt senere enn først planlagt, men denne hendelsen gav jo litt tidheft. Jeg måtte jo google for å finne ut hva slags skapning dette var. Og svaret fant jeg jo.

Det var en kneler. Overhodet ikke farlig. Fant bla denne artikkelen.. Kneler på besøk. Morsomt. Og den er iallfall ikke farlig, stikker ikke en gang! :) Det finnes 2300-2400 forskjellige arter knelere i verden, men ingen i Norge. Denne her må være en av de fineste! Og  virker den jo nesten menneskelig, når den snur hodet og "kikker" på deg! :) Ser ut som den ser deg (meg) rett i øynene! Eller kanskje den minner meg litt om E.T. :)

I ellevetida kom vi oss omsider av gårde. Jeg har med meg de to dekorerte steinene jeg fant i fjellet her tidligere, har planlagt å plassere de ut igjen i dag. Har "frisket opp" den hvite "skremmesteinen" som var ganske så solbleket. Nå ser den nymalt ut igjen!

Plasserer marihønesteinen i den lille varden på den lille toppen rett nedenfor Sukkertoppen. Ja, da blir det spennende om noen finner den...

På vår tur videre oppover til Sukkertoppen ser vi at det kommer noen ungdommer etter oss. Jeg prøver følge med om de oppdager marihønesteinen som jeg la der.. Zoomer inn og det virker ikke som de oppdager den, selv om de tar en pause der, setter seg ned og nyter utsikten. Den vises nok ikke uten at de går en meter eller mer på nedsiden av varden og ser oppover..

Sukkertoppen (Foto: Mareno)

Vi går videre. (Foto: Mareno)

Til "Våres" plass. Der kikker vi litt i boken, før vi selv skriver oss inn.. Så ingen kjente.. men nok av nordmenn! :)
Der plasserer jeg ut den andre steinen. Skremmesteinen! BØØØØØ (som vi sier på norsk,- og i BØ)!!! :)

Denne må vel bli oppdaget. Har plassert den på baksiden (motsatt side av hullet der boksen med boka har fast plass), så går man ikke rundt varden, så ser man den nok ikke.

Her tar vi oss også en liten pause. Og Mareno overrasker med alkoholfritt øl. Smaker utmerket! :)

Kunne nå gått samme løypa tilbake hjem igjen, da ville det bli 14 km totalt. Men vi setter kursen for Karpedammen, da blir det ei lita sløyfe i tillegg før vi er inne på stien tilbake igjen.

Ser dere insektet midt i bildet ca? Det var massevis av disse oppi fjellet. Veldig kamuflasjefarget. De aller fleste hadde akkurat samme fargen også når de hoppet eller fløy... Men oppdaget et par som så hvite ut mens de fløy og gikk i ett med stein fort de landet.. Og så oppdaget jeg ei som så RØD ut når den fløy. Eller når den stod i ro, men plutselig laget lyd/slo ut med vingene. Var ikke bare-bare å prøve få tatt bilde i rette øyeblikk. ....

Tok 30 bilder, fikk dette ene hvor fargen vises! :) (burde vel brukt noe seriebildemodus, det har jeg sikkert! ;) )
Flotte kaktuser. Kaktuser er vel stort sett grønne hele året, men vegetasjonen ellers var mye grønnere her i år enn det var i fjor. Det slo vi ganske fort fast da vi kom hit i år.

Jeg fant denne vaskekluten eller lille håndduken i microfiber. Noen har nok mistet den, så la den oppå her med en stein på, så kanskje rette vedkommende finner den igjen :)

 Mye fisk i Karpedammen.

Måtte bare gå bortom den lille toppen på tilbaketuren også, for å se om none hadde funnet (og tatt med) marihønesteinen. Den lå fint på plass fremdeles.

 Mareno måtte hilse på geitekillingene denne gangen også. De er nå bra søte da :)

Påfyll av væske kreves når man går langt og lengre enn langt i såpass varme som nå. Men nå er vi snart hjemme.
Kneleren var fremdeles på verandaen da vi kom hjem, det hadde jeg ikke trodd. Hei kompis! :)

Det ble altså langtur i dag. 16 kilometer. Tre vannblemmer!!! Ikke verst at jeg har klart meg halve ferien før jeg fikk første vannblemme.

Mareno lagde lunch i leiligheta.

Så hadde vi jo avtalt besøk hos (Marenos) tante Hjørdis og onkel Asle i dag. Tror vi hadde sagt at vi skulle komme i fem-seks-tida, så når vi kommer dit kl 18 er bordet dekket, klar til (noe sein) ettermiddagskaffe. Det ble ei trivelig stund, som alltid når vi treffes.

Etter besøket blir det rolig resten av kvelden. Kneleren var borte når vi nå kom hjem igjen. Nesten litt lei meg.. :'(

Middag i grotta (Cueva Pirata). Ingen planer for morradagen. Vi tar kveld etter hvert..


Dag 17. 1. desember lørdag
Slapp og kjedelig dag i dag. Deilig det også. Det ble iallfall bassenget fra kl 10 til ca 14. Gikk til på Sparbutikken en tur først, hjemom og så til Arguineguin. Gikk snarveien og på tur ned bakkene går jeg først.. Plutselig sklir Mareno på grusen bak meg. Neida, han roper ikke, husker ikke om han falt en gang. Jeg ser det jo ikke, det er bak ryggen min, men hører jo lyden, og roper himmelhøyt! Nytt Lisbeth-vræl! Tror Mareno skjemmes i blant.. Men jeg kan jo ikke for det. Det bare kommer fra det dypeste indre. Sånn skikkelig primalbrøl! Ja, det gikk bare godt med gubben, om noen lurer. Mulig det var jeg som fikk største støkken.

Jada, traver avgårde videre, fremst. Som alltid ikke helt sikker på hvor jeg skal når jeg kommer i veikryss f.eks.. Mareno, kor du går nu? Og jeg innser at han går jo bak meg (igjen.). Sier det til han at jeg akkurat innså det når jeg spurte. Et sjeldent tilfelle av selvransakelse, mener han :)

Litt rusling i et par butikker før vi går til SolYMar og spiser ribbe. Det er jo 1. desember. Advent. Ribbe, potet, surkål, brun saus og tyttebær. Vi ble mett og det smakte godt.

Måtte jo ta bilde med "Rudolf" som står på SolYMar. Når vi skal betale drar Mareno fram kredittkortet. Unnskyld, vi har ikke terminal, sier dama.. Inga problem, sier Mareno, og dama nærmest jubler, bryter ut: Du har masse penga! (ja, de snakker litt norsk her):)

Innom Kinabutikk på tilbaketuren. Mareno har det moro... (han er jo glad i frosker...)

Man KAN jo finne nyttige ting her også.. men handleveske har jeg med i håndveska, trenger ikke! Mareno så veldig mye han lurte på om jeg ikke trenger... det gjør jeg ikke... Men jeg fikk iallfall kjøpt sånne kliper for å holde hånddukene fast på solsengene. Kjekke greier! :)

 Ja, shopping tok vel på... ;) :)

En liten hvil så er formen på topp igjen. Men nå er det hjem..

Vi (jeg) har jo tatt med adventskalender... Vi har hver vår til støtte for Røde Kors. Men ingen gevinst i dag iallfall :(

Etter å ha kjøpt inn litt julepynt måtte vi jo ta julebilde.. Ble ikke rare greiene, men ok, det er nå et bilde, om ikke et GODT bilde. Så det hjelper vel på minnet i ettertid i det minste. Men blir neppe julekort som tanken var..


Dag 18. Søndag 2. desember
Rakk litt soling ved bassenget før vi ble hentet av Ninni og Tore igjen 1330. Las Palmas står på programmet i dag.
Vi kjører via Mogan og videre nordover langs kysten og rundt til Las Palmas (dårlig bilde gjennom bilruta).

Fantastisk farge på fjellet her! Ikke bare jeg som blir fasinert! :)


Liten stopp på et sted Ninni og Tore har stoppet før.. Et lite privat "museum".. Litt av hvert.. Hummer og kanari? Ja, morsomt iallfall.


Antakelig et helt unødvendig bilde (som mange andre jeg poster her), men trillingblomsten er altså bare så flott! :) Skulle så gjerne fått opplevd at svigermor (som hadde trillingblomst som potteplante og fikk den i blomst år etter år) fikk sett slikt som dette i virkeligheten. Nå er det dessverre forlengst for sent :(

Framme i La Palmas. Går til Canterasstranden. Finner oss en uterestaurant og slår oss ned.

Jeg elsker slikt som dette. Følelsen av å leve. Virkelig! :) (Foto: Mareno)

Tror vi alle kjenner på go'følelsen! :)

 Koser oss..

 Mye moro! Vitser og morsomme kommentara!

Ikke tvil: Vi er på bølgelengde, - har det skikkelig gøy! Gir meg over (Tore)! :)

Ferie, solnedgang, avslapping på strandkafè med gode venner! Hva kan vel bli bedre.. Teide i bakgrunnen. Ble litt kommentarer... Hva Teide lignet på.. ;) Ja, bare gjett på hva den ble sammenlignet med! Og hvem som lanserte sammenligningen! ;) :)

Kvelden kommer sigende... Ikke bare vi som nyter den varme fine overgangen fra lys til mørke...

Går oss en tur langs strandpromenaden

Ser på strandkunsten. Utrulig hva de får til. Noen ligger langs stranda bortover.

Vi stiller oss i kø for å komme inn og se på de skulpturene som har "regulert" tilgang. Der er det mange skulpturer på et lite område. Man slipper inn i puljer. Ikke noe betaling heldigvis! ;) :) Jeg liker ikke å betale for å stå i kø! :( Men ikke Jesu nattverdsmåltid" her heller, hadde jo et lite håp om det da..

Men savner (faktisk) Jesus siste måltid med de tolv disiplene... trodde det var "obligatorisk" på stranda her. Liksom viktigste av alle de flotte sandkunstverkene! Jeg har sett det flere år her tidligere. Nå var det ikke her.. De andre skulpturene er som sandskulpturer andre steder på øya.. Flotte, bevares, men ikke akkurat det som gir rette "julefølelsen"! Men ok, jeg er jo ikke ute etter julefølelse en gang. Vil helst ikke tenke på jul. Vil jo bare slappe av og kose meg. Og det går faktisk ganske greit. Tror jeg. :)

(Foto: Mareno)
Og vi fikk utdelt Gofio-kaker da vi gikk ut igjen. Sånn kjeks-julekake-aktig. Smakte helt ok. Ikke som den Gofioen Sølvi og jeg fikk til dessert (eller var det forrett) for noen år siden. Da var det hakket før vi spydde. Har googlet litt og i ettertid funnet ut at det nok måtte være den der fiskevarianten vi fikk.. Disse kakene var iallfall spiselige. Sikkert gode med melk til. Men det har jeg jo ikke. Helt ok uten også :)
Kveld.... Vi begynner bli middagssulten... Går tilbake i retninga vi kom fra. Og går enda litt lenger...

Til "Grise-restauranten! (Resturant El Cerdo Que Rie). Vårt forslag, vi har spist her minst et par ganger før. Her er det griser over alt! På alle tilgjengelige hyller og utspring inne i lokalet. Og de er ikke få.
Er plassert hyller der det er er mulighet i grunn. Er en gris på skiltet utenfor restauranten også hvis jeg ikke husker feil...

Maten var god, selv om vi denne gang ikke fikk helt etter menyen. Men da Tore etterlyste grønnsakene (som vi andre heller ikke hadde fått) så kom det øyeblikkelig et fat med grønnsaker til oss alle fire.
Husker ikke hvem sin dessert dette var, men den ser allfall god ut! :) Var sikkert det også! :)

Vi ber om regninga og blir litt overraska når de kommer med kun EN regning, vi hadde jo gjort tydelig klart at den skulle deles: Family one, og Family two da vi bestilte. Vel, mulig det er en annen som ordnet regninga da. Ninni foreslår at vi bare høyner opp, deler regninga i to og betaler halvparten hver, vi har jo spist stort sett det samme (bortsett fra at sjåfør Tore bare drakk vann, det gjorde ikke vi andre). Vi så gjør, og jeg kommenterer at det ble jo en rimelig middag. Vi har spist adskillig dyrere her..

Hentet bilen og starter på tur ut fra Las Palmas: Flott fontene i mørket. Vi MÅTTE bare stoppe her (litt ulovlig parkering da, men sen kveld nu, så ingen bryr seg håper vi). Og så ta bilde.. (Foto: Mareno)

Disse trærne som hadde fått røde lys (sorry uklart bilde) kan jeg styre min begeistring for. Ja, hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg nok nedlagt veto! Dette blir alt for amerikansk, alt for glorete og totalt usmakelig...etter mitt syn..  Men smaken er som baken... eller?

Vel, nå ble det nokså strake veien hjem, langs kysten. Hjemme halv elleve ca.. En flott dag er over. 


Dag 19. Mandag 3. desember
Ingen planer for dagen i dag, så vi går til bassenget ei stund etter frokost.

 Mareno tar seg et bad!  Og sparker godt fra:)
Mer soling.  Mareno hadde av en eller annen grunn tanken på den der regninga vi fikk på restauranten i går, i bakhodet... Nå bruker jo han ofte å ta bilder av av regningen når vi er ute og spiser (der står jo navnet til restauranten bla, og hva vi har spist og sånn). SÅ også denne gangen. Så han plukker plutselig opp mobilen og leter gjennom bildene. Joda, han tok  jo bilde av regninga.

Og se nøyere på den..... Joda, her er det altså to middager, 1 fl vann, ett glass vin, 2 desserter og en kopp kaffe. Altså KUN det som Ninni og Tore har spist og drukket! Det tok litt tid før det sank inn hos meg. Vi har altså deltes om regninga til Ninni og Tore! Ikke rart jeg syntes det ble billig!! Og vi har reist oss og gått alle fire før Mareno og jeg hadde fått VÅR regning! VI HAR RETT OG SLETT STUKKET FRA REGNINGA!!!!!! Samtidig som vi smilte, hilste og sa Hadet til betjeninga da vi gikk :)

Jaja, det er vel liten sjanse for at de finner tak i oss, selv om Mareno spøker med at helikopteret vi ser på himmelen er på leting etter oss. 

Vi blir liggende ved bassenget til i ettia. Men vi greier nå ikke helt slippe hendelsen.. Den blir liggende i bakhodet. Helt til Mareno foreslår at vi kanskje skal ta bussen til Las Palmas og gjøre opp for oss. Jeg er nok litt treg, tenker at da skulle vi dratt for lengst, slik at vi fikk dagen i Las Palmas (shopping?), så kanskje i morgen heller?

Men etter ei stund bestemmer vi oss. Tar bussen som kom 1450 (skulle gå 1443). Kosta 150 kr (14,9 Euro) for oss begge èn vei. Framme ved Catalinaparkern 1545. Trodde vi. Jeg kjente meg ikke igjen. Der e' Catalinaparken, sa Mareno og pekte. Jeg kjente meg fremdeles ikke igjen. Vi har jo bodd like ved den parken en gang tidligere, så den husket jeg jo ganske godt. Og det viser seg at jeg har rett, vi har gått av bussen for tidlig. Ved feil park. Vi starter og gå. Det viser seg at det er langt å gå, og vi vet ikke helt hvor vi skal gå. Finner ved hjelp av mobilen ut at det blir for langt å gå. Vannblemmene mine er ikke helt ok ennu heller.

Så vi praier ei drosje. Det ble 6 Euro, men da ble vi satt av så å si rett på stranda. Vi rusla bort til restauranten.

Så ikke kelneren "vår", men Mareno gikk bort til dama bak (bar-) disken og forklarte at vi hadde gått uten å betale i går, og nå ville gjøre opp. Ja, hun hadde hørt om det, sa hun.. Hun lette fram en bunke regninger i kassa og begynte bla gjennom. "Thank you for coming back, we don't see that every day!" Og Mareno fortalte at vi var kommet fra Arguineguin for å gjøre opp for oss. From Arguineguin? All the way?" Hun ble enda mer imponert! :)

Etterpå gikk vi til den kinarestautanten ved den riktige Catalinaparken der vi brukte kjøpe vårruller da vi bodde like borti her. Kjøpte vårruller (på deling) og de var fremdeles både store og gode!

Her er hotellet vi bodde på for noen år siden. Basseng på taket. Og lett å finne tilbake til for sånne som meg, uten retningssans. Dette var lett å få øye på, også på litt avstand.

Så bestemte vi oss for å dra hjem uten å bruke mer tid her. Det ble 18-bussen hjem. Fra bussholdeplassen ved den riktige Catalinaparken. Smart å gå på der, på neste holdeplass var det lang kø og bussen fyltes opp.

Vi går av i Arguineguin. Tenker vi kan spise middag der, før vi rusler hjem. Et ektepar går av bussen sammen med oss. Foran oss. Gubben sier til kona når hun er kommet ned på fortauet og begynner å gå: Nei, det er ikke den veien, det er den veien. Gubben og jeg smiler "i skjegget" til hverandre, "Det høres kjent ut", sier Mareno :)

Gående oppover gata, så humrer plutselig Mareno for seg selv. Ka du kom på nù? spør æ. "At d va så rimelig mat i går!!!" Jaja, den har nu kosta oss 1000 kr ekstra i dag da, så vet ikke om jeg er så enig, men moro var det jo.

Bestiller middag på SolYMar. Sånn  middag inkludert drikke og dessert for fast pris. Da desserten var spist lurer Mareno på om han skal bestille mer dessert.. Og kake... han tror han vil ha tre runder.. Ja, sier jeg, og stikke fra regninga! Ja, det e jo derfor det er uvesentlig kor mye æ bestill, meine han! Jaja.

Så kommer jeg på at Solymar ikke tar kort, og spør om Mareno har nok kontanter. Hvis vi skal stikke fra regninga, så har det jo ikke betydning, mener han..

Ferdigspist på SolYMar, så sier Mareno plutselig: Neeei, æ veit ikkje..... Ka du ikke veit? spør nyskjerrige meg.. -Om vi sku stikk fra regninga, svarer han. :)

Og, tro det eller ei, mens vi ennå sitter der (med desserten) kommer Ninni og Tore tilfeldigvis forbi. Ja, helt tilfeldig. De ante jo ikke at vi var her nå, eller at vi hadde dratt til Las Palmas for å gjøre rett og sjel for oss. Ja, de visste jo ikke en gang at vi hadde "stukket fra regninga" i går før vi nå fortalte det! Og de trodde oss ikke da vi fortalte at vi hadde dratt ens ærend til Las Palmas for å gjøre opp. De trodde vel det var en av Marenos vanlige spøker. Men vi fikk jo overbevist de til slutt! :) De slår seg ned ei stund, så vi da ble det litt sosialt også i dag! Kjekt! :)
(Foto: Ninni Tharaldsteen)


Dag 20. Tirsdag 4. desember
Tante Hjørdis sendte mld, ho venta på sykebil.. hadde vært dårlig i natt igjen. Mareno tok seg en tur til Onkel Asle. Jeg til bassenget.

Mareno kom tilbake litt etter 13..

Jeg får melding fra Ninni, -om jeg savner denne? Jaa! Borte fra ytterlommen i veska mi, men jeg hadde jo en til i toalettmappa så det ble ingen krise. Men kjekt at hun fant den. Jeg hadde nok mistet den da vi var på besøk i leiligheta deres her. De er på hjemtur nå (står i innsjekkinga) så hun tar vare på den, hvis hun husker det så får jeg den igjen på Nyttårsrocken i januar! :)

Utpå ettermiddagen går jeg til Arguineguin for litt shopping, mens Mao tar seg en tur til onkel Asle igjen, for å holde han litt med selskap. Jeg tar snarveien som vanlig.

Sånn her ser altså den ene bakken ut. Fort gjort å skli på grusen her, særlig på nedtur, slik Mareno gjorde her om dagen, og som jeg gjorde da jeg fikk blåflekken rett etter at vi var kommet til øya.

Håndvesken jeg hadde sett for noen dager siden, som var nedsatt fra 1200 til 200 Kr, var nå SOLGT!!! SKITT! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke kjøpte den der og da!! :( Da blir det vel ikke håndveske denne gangen :(

Men jeg berget meg Welcome-kula, og litt klær. Mareno kommer også etter hvert og vi spiser middag på  SolYMar. Vi tok taxi hjem fra Arguineguin, for første gang.

Så ble det litt klesvask og avslapping før vi tok kveld.


Dag 21. Onsdag 5. desember  
Opp i åttetida. Melding fra Hjørdis, hun ble innlagt på sykehuset i går, blir nok noen dager. Mareno tar en tur til Asle, jeg går til bassenget, passer meg ypperlig med litt alenetid nå :)

Ikke noe problem å finne ledige senger her. Ikke en eneste dag. Men vi foretrekker  ligge lengst fra bassenget (blir bakerst på bildet her), for de setter på et par sånne vannkanoner i bassenget med jevne mellomrom og det er et Helv... bråk! :(

Mareno kom tilbake rundt ett, og vi går ned til strandpromenaden for lunch.

Da vi akkurat hadde bestilt kom Tormod og Bjørg som hadde vært og spilt minigolf. Slo seg ned og vi fikk oss ei fin pratestund.

Avtalte at vi må ut og spise middag en dag før vi drar (det blir på mandag). 

Her er "hula" i fjellet hvor han gamlingen bor.. Døra står oppe så han er nok hjemme. Ja, han var og kikket i døra også, men da turte jeg ikke ta bilde.

Innom Sparbutikken på heimtur. Her har de iallfall posemat fra Toro.

Og Vesterålens fiskeboller. Det meste er nok nokså dyrt, det koster å få sendt hit til øya. Men like dyrt som i hotellbutikken på hotellet vi bor er det nok ikke.

Hjem igjen, og vi lagde oss middag i leiligheta utpå kveldinga. Betasuppe med ekstra grønnsaker og pølsebiter i. Betasuppeposen medbrakt hjemmefra, ikke kjøpt her! Og knekkebrød duger fint istedet for flatbrød! :)


Dag 22. Torsdag 6. desember


Til bassenget og litt soling. Jeg er heldigvis ikke blitt brent denne gangen, men som vanlig har Mareno fått mye mer farge enn meg, enda jeg nok har solt meg litt mer enn han.

Holder oss ved bassenget fram til lunch, da gikk vi og spiste dagens suppe (Kanarisuppe) på strandpromenaden.


Der kan vi sitte og nyte sol og mat og se på de som leker seg i bølgene like nedenfor. Etterpå er det opp og dusje, gjøre litt data og div.

Så en tur for å se om Asle og Anita (dattera) var kommet hjem.. Anita kom til øya i går, og hun og Asle har vært og besøkt tante Hjørdis på sykehuset i formiddag. Første gang jeg treffer Anita. Koselig stund der. Hjem for middag.

Diverse småting fram til leggetid. Skrev ti-elleve kort bla. De ble postet neste dag, 7. desember. Kan jo opplyse at idag 10. januar har jeg fremdeles ikke fått det vi sendte til oss sjøl.. Tror ikke noen andre heller har fått.. Ting tar tid! :)

That's all for today! :) 


Dag 23. Fredag 7. desember
Våkna klokka 07. Ut på verandan og sjekker været. Og Kalimaen. Det var jo meldt Kalima i går (link til Wikipedia). Vi så ingenting i luften i går. Har jo opplevd skikkelig Kalima en gang tidligere. Da vi ikke klarte se sola, den var bare en litt lysere flekk på himmelen.. Da vi om kvelden kunne skrive på verandabordet akkurat slik vi heime skriver i rimet på bilrutene. Nå så vi ikke disen på himmelen, heller ikke noe tykt støvlag på bord og sånn.

Men når jeg nå strøk pekefingeren bortover gelenderet på verandaen et par ganger, så ble resultatet slik! Så litt Kalima har det nok vært. Sikkert nok til å gi plager til de som har luftveisproblemer :(

OK. I dag har vi bestemt oss for å ta en liten utflukt. Busstur til Venegueta. Vi så jo avkjørselen dit da vi kjørte med Tore og Ninni til Las Palmas.. Tenkte det kunne være interessant å besøke en sånn liten lokal plass..

Mareno spør når vi går ut døra: "Har du nu me dæ alt?"  Jada, har mobilen, kamera og kortholderen. Alt ok. Går noen meter fra døra: Kanskje æ burde ha med solbrillan...? Inn igjen. Mareno bare rister på hodet.. :)

Vi tar bussen til Puerto Mogan. 26 grader kl 0955 når vi venter på bussen. Klager ikke på det! :) Buss nr 91 kom 1013. Vel framme i Puerto Mogan (kl 1045) ser vi at bussen videre ikke går før om en times tid (kl 1140), så da tar vi oss en tur på markedet, som ligger vegg-i-vegg med busstasjonen.

Som på de fleste markeder her er det mye av de samme tingene som man finner i disse kinabutikkene i Arguineguin, men gjerne dyrere på marked.. Man kan kanskje prute på markedet, men det ligger ikke for meg, så da blir det ikke kjøp av slikt.

Men så er det jo noen boder som selger lokal mat f.eks.

 Eller lokalt håndtverk.

Det siste frister litt mer, og det ender med at vi kjøper to frosker. Jeg kjøpte visst den første frosken til hagen (på Kreta), senere er det Mareno som har latt seg friste av frosker. Det er faktisk blitt noen etter hvert...

Så gikk turen med buss videre til Venegueta. Godt at gubben skjønner seg på disse tabellene på busstasjonen om når og hvilken buss nr og hvor man finne riktig buss oppstilt. Jeg skjønte ikke bæra!  Han fant riktig buss. Godt man (les:jeg) har ledsager! ;) :)

Vi kjører forbi Mogan, med den iøynefallende vindmølla

 Så går vi av i Venegueta. En liten sjarmerende landsby (Foto: Mareno)
Hvor går vi nå?

Jo, vi slår oss ned på den ene av de to restaurantene vi finner. Tror der bare er to. Fikk iallfall det inntrykket av noen nordmenn som satt på den ene der.

De sier begge er bra, men denne (på bildet) er best. Det var den nederste av de to. Vi bestiller hvitløksreker her. Setter oss ute i sola selvfølgelig. Og nordmennene forteller om turen man kan gå over fjellet tilbake til Mogan.. De har gått både den og andre turer herfra tidligere. Vi forstår at det er en helt ok tur. Så kan man ta bussen derfra og videre hjem. De ville ikke gått i sandaler, men det er en gammel "kjerrevei", hvor de brukte muldyr (eller var det esler?) i gamle dager for å frakte gods til Mogan..

Vel, jeg har jo verken fjellsko eller mine terrengjoggesko på, men har jo ok "by-sko", -tross alt ti ganger bedre enn sandaler, så vi beslutter å prøve. Ca fire kilometer skal det være, og det er jo ingen skam å snu... Vi beslutter starte å gå, så får vi se.... Tross alt mye mer interessant å gå over fjellet enn å bare ta bussen tilbake helt samme vei som vi kom..

Så snart hvitløksrekene kommer på bordet strømmer det til med små fluer over maten. En sverm av det jeg hjemme ville kalt "blomsterfluer".

Vi samler sammen alle eiendeler pluss mat og drikke og trekker inn i lokalet, der de lokale sitter. De søker skygge for sola, når vi søker sola! :)

Ja, det var mindre fluer inne, men ikke fritt. Det flyr noen i ring over maten... men når rekene blir mer avkjølt bryr de seg ikke, da forsvinner de... Merkelige greier... egentlig...

Etter hvitløksrekene stikker vi over gata til butikken der og kjøper hver vår pinneis til "dessert". Mmm.. jeg spiser ikke mange slike i løpet av året, så det smakte! :)

Jeg hadde nok fort havnet på "ville veier" her hvis jeg gikk alene. Men Mareno hadde jo skjønt at man måtte følge pålene med gult på! :)


Så er vi klar til å gå. Følger veien ut av Venegeta mot en kaktusfarm som ligger i utkanten. Masse kaktus. Fascinerende.

Ikke bred sti her, så man får kaktuspiggene nokså nært.. Men virker så de holder selve stien ren. Går bare godt! :)

 Kaktusfrukt. Ja, disse er faktisk spiselige! :)

Her har det vært brann. Men greit med sånne steinbygninger, det er jo bare å lage nytt tak. Likevel er det ikke blitt gjort her..
Lenger bort finnes masse andre frukter. Papaya, mango, avokado, sitrus, appelsin, brødfrukt, aubergine, fiken, mmm...


 Fine sommerfugler også. Men ikke lett å få tatt bilde av. Denne hadde et bittelite stopp iallfall.

 Og duene finnes jo over alt her.

 Synes nå de  er skikkelig fine de og.
 Utrolig glans i fjærene!Sånn perlemor-glans! :)

 Litt opp i høyden blir utsikten bedre..

 Helt greit å gå her, men det går an å skli på grusen hvis man ikke er litt forsiktig.

 Her er det mer stein, lavastein, solid å gå på..


 Nokså karrig område, men en og annen plante klamrer seg nå fast! :)

 Nesten oppe på toppen er det bygd opp flere slike "gruer". I de fleste er det en (nyplantet?) plante (tre) i midten og ei stor kanne med vann som står på hodet sammen med planten. I denne var det bare en halvdød plante og ingen vannkanne. Men da jeg kikket oppi så jeg noe knall lysende blått! Ikke noe plastbit nei. Så ut som en slange! Da jeg strakk meg enda litt nærmere og samtidig prøvde ta opp kamera så forsvant den i full fart inn under steinene. Var ikke mulig å få øye på den igjen. Men farga glemmer jeg aldri!

Så da ble det mye googling etter at vi kom hjem til leiligheta igjen. Og jeg fant, jeg fant! Ikke noe slange, men ei firfirsle. Kan være blå eller grønn.

Siden jeg ikke selv greide ta bilde av den, så får jeg prøve å "låne" et bilde fra nettet... tok foto av skjermen.. Flott kar, ikke sant? The blue-tailed skink, Chalcides Sexlineatus. Voksne eksemplarer blir 16-18 cm, hvor halen utgjør 50% av lengden. De søker kun partner i parrringsperioden, hunnene går gravide i 3 md og føder da 2-4 babyer. Arten finnes kun her på Gran Canaria (endemisk).

Ja, må vel tilføye at den (selvfølgelig) er fredet. Den er mye raskere enn andre firfirsler, og kan kaste/miste halen sin når den blir truet, da kan den bevege seg enda raskere, kanskje..

Dette korset står på høyeste punktet på veien vi går, herfra bærer det nedover. Men på toppen vi kan skimte i sollyset til høyre i bildet står det et kors til. Det vises bare ikke så godt i sollyset. Men gå opp dit skal vi IKKE!
Her står også dette skiltet. 434 meter over havet. Men vi startet jo ikke på havnivå, så vi har nok ikke gått over 400 høydemeter.. Vi skal følge pilen som viser vei ned til Mogan.. (Foto: Mareno)

Kortere og lettere vei ned..

Her har vi nådd sivilisasjonen igjen.. 

Vi setter oss ute på en restaurant og venter på bussen som skal komme om ei stund.

Her er ruta vi gikk. Fra Venegueta og helt fram til restauranten i Mogan der vi venta på bussen ble det 4,2 km som vi gikk på 1 time og 50 minutter inkl stopp. Tenker det er passe tur-tempo :)

Fin utsikt her mot fjellryggen vi kom over i sted.

Så bussen videre til Puerto Mogan igjen.

Der spiste vi lunch på en restaurant ved strandpromenaden, deilig tapasbrett.

Godt med litt avslapping i sola...

Mr. Handsome! :) 

Fin denne med lys i når det blir mørkt vil jeg tro.

Tilbake i Patalavaca i sekstida, innom Spar og kjøpte løk, smør og potet!

Så er det Idol i leiligheta med føttene høyt!! (uten mat på bordet og på ferie så må det vel være lov...?)!! Denne gangen funka TV-en uten brudd i bildet og forsinkelse i lyden.

Skulle se på noen bilder jeg hadde på kamera senere på kvelden... Og fant ikke kamera! Trodde jeg hadde mistet det. Kunne ikke huske når jeg hadde det sist! Panikk! Alle bildene!!! Har jo ikke ført noe over til pc eller annet sted... Men etter første panikken og litt leting; -lettelse, det stod på lading! :) (merkelig at det bare kan sette seg selv på lading på den måten uten å gi beskjed, bare for å gi meg panikk,- utspekulerte trollting!!)


Dag 24. Lørdag 8. desember
Våkna i svinotta. Stod opp kl 07 da gidda jeg ikke ligge lenger.

Gikk til bassenget i nitida, men ble ikke så lenge, sola holdt seg i skjul.. Gikk istedet en tur opp til korset igjen. Jeg brukte 16 minutt, 15 sekund opp bratta til korset. Det er nok ny rekord! Kanskje jeg kan klare å presse meg til 15 min blank? Gikk den lille rundturen tilbake, 4 km.

Morsomt når tørket jord blir slik som dette. Her har det stått vann tidligere.

Går greit å gå på overflata nå. Kjenner at det nok er litt "mykt" lenger ned.

Så går vi til bassenget igjen, klokka er blitt elleve og sola skinner fra skyfri himmel!

På ettermiddagen går vi en tur til Arguineguin bare for turen sin skyld og for å se solnedgangen. Måtte "lette" lenge før jeg fikk øye på denne papegøyen som satt oppi treet og sang. Der var flere i de andre trærne også, men ikke lette å få øye på, og slettes ikke få på bilde.

Noen slapper av med fiskestanga, andre ligger flat ut mens de nyter sola!

Hjemme igjen i halv sjutida, og da lager vi gourmèmiddagen vi har ventet med i over tre uker.. BOKNAFESK!!!

Ikke så mye mer å skrive om i dag. Nett, nett, nett. Ting tar tid. Oppdateringer og litt aviser osv..


Dag 25. Søndag 9. desember
Bassenget fram til lunch-tid.

Må jo ta bilde av Gubben! ;) (som tar bilde av meg) (Foto: Mareno) 


 Sjømat-tallerken, med sardiner. Sardinmannen er fornøyd! :)

Dette er mer i min stil! :)

Feriens første og siste Sangria på tilbaketuren noe senere... Minnes litt vår første sydentur på nittitallet da jeg gikk under navnet "Mrs Sangria"! (Foto: Mareno)

Denne var knallgod! :) Ikke for søt (som mange er), men gode smaker av frukt og vin.. Så fantastisk å sitte sånn! Bølgeskvulp, sol, varme, koble ut, slappe av, bare å nyte.. (dog litt dårlig samvittighet for de som ikke har samme muligheten).  Koser meg og tenker at dette kan jeg leve lenge på også etter hjemkomst. Vet at det blir slitsomt når jeg kommer hjem, det vil nok ta uker å komme tilbake til "normal" status,, både med mat og mentalt,  men dette er slikt som veier opp! En nedtur i ettertid er vel verdt de positive minnene! :) (Foto: Mareno)

Så ble det is på Spar.

Bassenget en liten snartur til sola går ned. Leiligheta resten av dagen, nett og bok, dusj og div, pluss restemiddag av boknafisken fra i går.

Farmen på TV. Blir litt sen kveld etterhvert...

Og jeg knuste glasset jeg drakk rødvin av... Joda, det har jo sin "naturlige" forklaring...  Som jeg ikke lenger husker... (et plutselig innfall?) Men kan helt sikkert karakteriseres under "hendelig uhell"... ;) ) (og Mareno har jo for lengst knust en asjett, så da er vi jo skuls!") ;)    Har altså ei spiseskje, en asjett og et vinglass i manko siden vi kom...

Oki, da er det kveld, nå med VANN i glasset! :)


Dag 26. Mandag 10. desember
Opp og frokost. Fire timer ved bassenget. Innser at vi begynner nærme oss hjemreise, så skal vi ha skikkelig brunfarge må vi gjøre en innspurt.

Etter å ha kledd oss litt om i leiligheta går vi ned til Stranda for å få oss litt lunch. På tur ut hoveddøra fra hotellet stopper Mareno opp: Tok du med nøkkelkortet ditt? NEI!! sier jeg... Ikke så farlig, æ tok me mitt, sier Mareno.
Sildetallerken er kjekk mat i varmen.

Denne dua sitter på en stein en knapp halvmeter fra der jeg sitter, og følger nøye med på om vi skal miste ned noe interessant. Vet ikke om den liker sild, men mister ikke ned noe, så det fikk jeg aldri testet:..

Oi! Ganske stor denne her som satt å en parkeringsautomat vi gikk forbi på tur hjem igjen. 

Har middagsavtale med Bjørg og Tormod i dag, og vi går ned til Arguineguin i god tid, så vi får en liten rundtur i sentrum først. Møtes ved brua til Ancorasenteret..

Valget falt på en restaurant nede ved havna, Bahia Restaurante. Koser oss i trivelig selskap! :)

Egentlig blir det alt for mye god mat her nede. Og god drikke. Bare å forberede seg på innstramming om noen få dager..

Etter middagen blir vi invitert på kaffe og karamellpudding til dessert hjemme hos Bjørg og Tormod. Ble en liten akevitt også (og pepperkaker)! :)

Vi går gangveien langs hovedveien hjem, og stikker innom Green Beach og dansa bittelitt.


Dag 27. Tirsdag 11. desember
Det er tirsdag og markedsdag i dag. Og dermed også After Marked på Buster Bar. Musikk og dansemulighet! Er jo siste tirsdagen vår her og vi har ikke vært å dansa på Buster Bar siden vi kom. Da MÅ vi jo bare i dag. Forlater bassenget ved ettida, ordner oss og går til Solymar og spiser kanarisk suppe til lunch, før vi går til Buster når de starter.

På Buster får vi danset. Og etter ei stund kommer en kar og byr meg opp. Jeg ble jo bra spent på om det er en sånn som hadde drukket seg til mot, og var flinkere til å snofle enn å danse... Men han var jo flink å danse. Når jeg forteller at jeg er fra Vesterålen, lurer han på om det er vi som arrangerer Vesterålsrocken, han er blitt anbefalt den av en annen som danser....

Det viser seg jo etter hvert at vi har felles kjente! Han heter Gunnar og bor i Kristiansand. I stripete skjorte her.
Ikke mange sekundene Gubben filmet her.. men det gikk jo litt fortere!

Heisann, hoppsann, fallerallerallera, på julekvelden da skal alle sammen være glad!

Så er det hjem og roe litt ned, før vi går ut til middag.

I kveld har vi bestemt å gå på Palm Garden og spise middag. Like oppi "høgget" her. MÅ jo ha oss en middag der før hjemreise, og i morgen blir det sikkert litt stress med pakking og sånn på kvelden.

Bevilger oss forrett i dag, på deling. Kanarisk geitekjøtt, i deilig saus med små grønnsakbiter og potet.

Hovedrett blir andebryst i appelsinsaus på meg. Med ingefær, hjemmelaget potetkroketter, surkål (rød) og mandelbrokkoli. Skal innrømme at anden kunne vært bittelitt mer stekt for å bli perfekt for meg, men den var så mør og sausen så fantastisk god at det var ren nytelse! :)















Mareno spiste Breiflabb ala Champagne i kremet saus med krydder, reker, muslinger og rogn servert med potetmos med trøfler i to små "paprika".
Bilder fra begge sider. Flatbrødet skjulte jo hva som var bak :)

Dessert: Mareno er fornøyd med sin! Den heter "Hot Love"! :) Jeg spiste Karamell iskrem med eggelikør, rosiner og sjokoladedryss. Nam-nam! :)

Ja, dette ble feriens dyreste middag. Men det var det verdt! :) Mareno spøker nu igjen med at det er jo bare å gå fra regninga! -Det er jo ikke så langt å gå hit i morgen for å betale! :)

Nå er det kveld, så er vi klar for siste hele dagen her i morgen!


Dag 28. Onsdag 12. desember
Overskyet i dag. Vi tar en siste fjelltur. Mareno er klar til å gå, men jeg må vente på at klokka får ladet seg litt. -Husk å skrive det i bloggen, sier Mareno. Så nå har jeg gjort det! :)

Vi går den vanlige ruta opp til korset og fortsetter i retning Sukkertoppen. Kjente stier nå, så tar ikke  så mye bilder (heldigvis vil vel noen si!)!

Fin kar denne! Synes han sikkert selv iallfall, mens han sprader så stolt rundt oss! Dette er oppe ved geitefarmen.
Denne karen tror nok han er ganske usynlig der den ligger og slikker sol! No, no! :) 

Må innom å sjekke om steinen jeg plasserte ut nedenfor Sukkertoppen ligger der fremdeles. Det gjør den IKKE! Noen må ha funnet den! Får sjekke på nettsiden til Shropshire Rocks senere om noen har lagt ut bilde!

 Utsikt mot Norskeplassen. Der har vi ikke vært i år..

 Og så finner jeg plutselig en ny stein! Moro! :)

Baksiden!

Innom Sukkertoppen og vi fortsetter innover fjellet. Går mot Våres plass for å se om "skremmesteinen" ligger der fremdeles!

 Har tatt av og går stien mot Våres plass!


Måtte stikke litt av fra stien og gå ned og se på denne muren som stod her.. Usikker på om dette er noe som har vært hus, eller om det kanskje har har vært noe slags "sommerfjøs"..... Nokså falleferdig nå iallfall.

Framme på Våres plass så ligger steinen "min" der fremdeles. Er sikkert mange som har sett den, men hvis de ikke tar den fram og kikker på baksiden, så får de jo ikke vite poenget med den!

 Her er det bratt ned ja!

Mareno og kikkerten...


Så langt som hit kjører disse firhjulingene. Har vel sagt tidligere hva jeg synes om de....

Nei, det blir ikke noe tur ned dalen til El Pinillo denne gangen heller, vi fortsetter mot Karpedammen. Får ta El Pinillo en annen gang, når vi går tidlig og har hele dagen for oss. Vet ikke hvor ofte det går buss fra den avsidesliggende dalen og tilbake til Arguineguin.. Og det blir litt langt å gå tilbake over fjellet igjen.. Neste sydentur kanskje? Når tid nå dèt kan bli, nå har vi jo vært her to år på rad. Må jo reise litt andre steder også :)

Typisk Canari-fjellsti! :) Fremdeles nokså overskyet, flott vær for fjelltur! :)

Tilbake tar vi runden rundt Karpedammen. Da ble turen på vel halvanna mil ca. Siden klokka mi bare fikk pittelitt lading før vi gikk, så stoppa den logginga etter 12 kilometer :(

Hjem og Mareno lagde lunch i leiligheta.

Så går vi innom tante Hjørdis og onkel Asle for å si hadet. Ja, Anita, dattera er der fremdeles. Fra venstre: Anita, Asle, Hjørdis og meg selv. Nå blir det nok ei stund til vi treffes igjen. (Foto: Mareno)

Middag spiser her på hotellet i kveld, skal jo pakke, så gidder ikke kaste bort tid på å gå ut noe annet sted for å spise.
Unner meg dessert i dag også! :) 

På tur opp i leiligheta igjen etter middagen kommer jeg plutselig på handveska. Jeg hadde jo husket jakken og mobilen så trodde alt var ok. Vel, bare å springe tilbake, mens Mareno ventet i trappa. Vi satt jo ute og spiste, så jeg var jo spent på om den hang over stolryggen min fremdeles. Det gjorde den heldigvis! :) Ei glad Lisbeth som sprang opp igjen! :)

Ja, for å få pakket på en noenlunde ordentlig måte, er det likest å bare tømme kofferten helt, og så starte på nytt... Og gjett hva som dukker opp når jeg plukker mer og mer ut av kofferten? -Ørepynten som jeg trodde jeg hadde mistet!!! Å så supert! Ikke noe sånn superdyr greie, men gullbelagt sølv iallfall. Og siden jeg har likt i begge ørene, så det litt rart ut uten.. Nå er jeg superhappy! :)

Ja, jeg har vel ikke nevnt noe om klosettet i leiligheta vår. Det bråkte noe infernalsk hver gang vi har skylt ned. Står liksom å renner hele tiden, virker som vannet går nesten rett gjennom. Og så kan det plutselig begynne og hyyle skikkelig. Sånn gjennomtrengende lyd. Og stå sånn i lang tid, iallfall opptil en time! før det til sist blir stille. Mareno har hatt oppe og sett på saker og ting, men fant ikke ut av noe.. Vi har ikke klaget, jeg bare stengte vanntilførselen (var en sånn hendel på røret) når vi skulle legge oss..
Så fant jeg en 15-sekunders snutt hvor man kan høre lyden slik den kunne stå i timesvis..(før den tilslutt eskalerte og endte i creschendo!)

Men igår, på vår nest siste dag, hadde de tydeligvis gjort noe med det men vi var ute, nå er det plutselig helt ok. Og da har vi slitt med det i snart fire uker! Jaja, bedre for de neste som kommer da! :)

Så er det leggetid. I morgen reiser vi hjem!

Dag 29. Torsdag 13. desember
Hjemreisedag. Egg og bacon til frokost. Kjøleskapet må tømmes. Vanskelig å få spist opp absolutt alt, men vi har jo spist med tanke på tømming de siste dagene, så ikke så mye som må kastes. Noe av det vi har kjøpt får stå igjen, kanskje vaskedamene eller de nye som flytter inn vil ha det. Oppvaskmiddel, kaffefilter, servietter, saltboks f.eks.

En liten snartur til bassenget før vi sjekker ut kl 12. Slapp å betale for den tiden vi brukte safen på rommet, selv om det stod plakat på disken om hva det kostet pr dag.... Venter på bussen som skal komme 1310, vi er anbefalt å møte opp 15 min før, og det viser seg at bussen kommer 7-8 minutt før "ruta".

Siden Tui flyr med Norwegian er det Norwegian sine bagasjeregler som skal gjelde. Jeg har sjekket de og når vi er 3 uker eller mer, kan vi ha med to kolli hver. Ja, i fjor var vi jo 3 uker, og fikk to kolli hver. Da vi reiste ned denne gangen hadde jeg med en kabinkoffert som håndbagasje jeg nå er tenkt å sjekke inn og så heller ha ryggsekken (som lå i kabinkofferten på nedturen) som håndbagasje+pc-vesken.

Tui har nå innført betaling for alle kolli, men vi bestilte så tidlig at de gamle reglene skal gjelde. Vel, dama i innsjekkinga sa at vi kun hadde betalt for TO kolli. Jeg "kranglet" litt, men to stk (hvorav jeg er den ene) som er omtrent like dårlig i engelsk, så gav jeg fort opp.. Og sa at det er greit, da tar jeg den som håndbagasje! Ville bli mye å drasse på inn og ut av flyet, og jeg kunne risikere at de ville stoppe meg pga to håndbagasjer (+pc), men fikk ta den sjansen.

Men da lot dama godviljen få overtaket. Jeg skulle få den med i lasterommet likevel (gratis), for det var så mye håndbagasje i dag! :) Litt flaks skal man ha! :) Åh, tusen takk! :)

Den største kofferten (røde) min på tur inn i lasterommet! :)

 Bye, bye, Gran Canaria!

Kvelden siger på...   Landa på Evenes 25 minutt sein pga motvind. Kjørte derfra 01 og var hjemme 0350.

Ja, da er vi hjemme igjen med all bagasjen.

I Norge er det JUL som gjelder nå. Det så vi mye av på hjemturen, lys i alle regnbuens farger...i vinduer, på verandaer, tak, trær, flaggstenger, pluss, pluss. Veldig amerikansk hos mange, både farger og blinking. Kan styre min begeistring for det. Var befriende lite julestyr på Gran Canaria. Iallfall sånn glorete. Men nå er det bare 10 dager til jul så må nok forvente det meste fremover.. Kø i butikkene ikke minst! :(

Godt å vite at vi har ny tur å se fram til. Nyttårsrock på Hamar, andre helga i januar! Bare å glede seg! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar