Oppsummering USA/Cruise

Alle bilder kan klikkes på for å store, så man ser litt bedre.

Suuuper tur!!! Frister til gjentakelse, men to år på rad til USA får være nok. Blir nok noe annet til neste år.

Alle innlegg fra turen er skrevet i full fart, så ser ikke bort fra at det kan forekomme feil. Enten i rekkefølgen på hvor vi var, eller at sted er blitt forvekslet eller annet. Kan også ha glemt viktige ting som burde vært med. Har rettet opp etpar misser, håper der ikke er for mange igjen. Dere får si fra hvis dere oppdager noe mer.


Mye er jo annerledes der borte. Også månen. Den stod på hodet. Har aldri tenkt over akkurat det før.


Synes vi var et herlig gjeng som var på tur A. To busser med mange glade dansere! Kjempeartig å få danse med nye man ikke har danset med før, og også artig å treffe igjen å få danse med gode dansere man kjenner fra før, som Gunnar feks.! Takk for dansen alle sammen! Ble gjensyn med noen fra turen i fjor, å så ble man kjent med mange nye.
På Cruiset kom det jo til enda flere nye. Nordmenn som skulle på bare cruiset, eller være med på cruiset og turen etter cruiset. Det samme med en diger gjeng svensker, og også ei gruppe linedansere fra USA. I tillegg til Streaplers fra Sverige (ikke helt min musikk, men de spiller bra, så ok), og artisten Scooter Lee fra USA.

Svenskene tok litt over dansegolvet med buggen sin, men nå danser jo mange av "våre" også svenskbugg. Jeg har ikke helt sansen for den danseformen, så gidder ikke gå kurs i det. Synes det ødelegger balanseringa hos mange dansere. De blir mindre gode å danse swing og rock med etterpå.

Fikk siste dagen litt ødelagt, siden tåka gjorde at vi ikke kom i land av båten på formiddagen som planlagt, men det ble sein kveld istedet. Shoppinga vi skulle gjøre hele den ettermiddagen, måtte vi ta på knapt halvanna time på formiddagen dagen etter før vi reiste hjem. Bør vel nevnes at det var det 4. største i hele USA!!! Verd litt mer tid enn halvanna time. Inneholdt både skøytebane, strrikkhopp (med trampoline under) mmm.

Har igrunn fått shoppa nok.. Ble litt innspurt på slutten. Har ikke vært inne og sett på kontoen, men det tar vel tid før alt er kommet inn og. På båten ble det omtrent som forventet. Ikke mye mer enn i fjor enda vi var to dager mer nu (men dollarn står i 6 kr nu, var hele 8 i fjor).

Mareno har ikke shoppa annet enn ei t-shirt i USA, så da ble det ei svindyr Moods of Norwaybukse på Gardermoen. Men den va meget bra, stod påsydd hhv Right Dancefoot og Left dancefoot på hvert av buksebeina! :) Da ble det bare "MÅ HA"! :)

På flyet fra Nederland kjente jeg at jeg ble tett, og at halsen kjentes sår. Halsen er fremdeles sår. Mere sår.. Nesen snufser. Og nyser. Håper jeg ikke blir syk. Er glad jeg har frihelg førstkommende. Men om jeg skulle bli syk, så var turen uansett absolutt verdt det!!!

Spesiell takk til våre reisevenner fra Vesterålen, uten dere ville turen vært noe helt annet og mye mindre morsom! ;) Også takk til dere fra Harstad (inkl Britt og Gunnar), som bidro med masse under middagene og ellers når vi møttes. Og takk til lederne, som var kjempeflinke og trivelige! Og ellers alle andre hyggelige mennesker som bidro til å gjøre ferien minneverdig!
Håper vi sees igjen (det er NÅ Sølvi ville nevnt VESTERÅLSROCKEN!)! ;)

Stor Klem til alle fra Lisbeth :)

PS. Etter dette innlegget er det best å begynne med første innlegg som er nederst.... (8. mars)

Dag 15. (mandag/tirsdag), Houston, avreise hjemover.

Nå var gode råd dyre! Bokstavelig talt! Siste timer i Houston før vi reiser hjem. Siste sjanse til skikkelgi shopping! Drosje til det STORE, SKIKKELIGE shoppingsenteret 7 min unna. Hadde bare en times tid på oss, før bussen skulle gå til flyplassen. Jeg som var så stolt over ikke å ha handlet håndvesker i løpet av to ukers ferie, måtte gi tapt! Håndtaket på den ene av de to jeg hadde med hjemmefra, var gått i stykker, så jeg havnet på veskebutikk. DEN butikken. Største veskeutvalg JEG har sett, det sier vel ikke så lite. Endte opp med tre vesker! Ikke helt billige, men ekte skinn og skikkelig kvalitet, koster nok flesk i Norge! På tur ut av senteret i full fart for å rekke utsjekking fra hotellet og bussen, så mistet jeg låsen på den andre veska jeg hadde med hjemmefra. Så alt i alt, sitter jeg bare igjen med EI veska mer enn før ;)

Nå resier vi fra sola. Noen kropper har nok godt av det. Ove har flassa i flere dager, Mareno flasser, Sølvi flasser, og jeg flasser og har fått kraftig soleksem igjen for føste gang på masse år. Flasse i digre flak. Blemmer og åpne sår.. Eneste som har berget seg høvelig bra er Elisabeth, men hun har stort sett holdt seg unna sola. Flere burde nok vært så fornuftig. Ikke er vi blitt særlig brune heller.

På flyplassen i Houston ble det mistet ei pengebok. Gjett hvem sin? NEI, IKKE MIN!!! ;) Sølvi mistet "Elvis-pungen" sin. Heldigvis inneholdt den ikke mer enn Visakortet og litt småtteri. Kortet fikk vi sperret, kontoen sjekket, og alt er ok.

Jeg har selvfølgelig som alltid hatt flere "panikktilfeller". Hvor er kamera, hvor er billettene, har jeg kortet, hvor er jeg...osv, osv.. Skulle på en utflukt en dag, husker ikke hvor, men ble helt fortvilt da jeg satt i bussen og konstaterte at jeg hadde glemt kamera på hotellet. Hadde jo forsåvidt mobilen, men 12 MP hjelper ikke så mye på innebilder, selv med Xenonblits, og hastigheten og optisk Zoom er jo fraværende. Etter et kvarters tid, fant jeg plutselig fotoapparatet i setet mellom lårene mine! :o

Orienteringssansen min er overhodet ikke-eksisterende. Det vet alle som kjenner meg. Går meg vill overalt. Bare å finne tilbake fra do på båten, eller tilbake fra kakebordet eller lunchbufeen på båten. Da jeg og Sølvi var i bufeèn etter mat en dag, måtte hun "hanke" meg inn to ganger på tilbaketuren, for jeg tok helt feil retning. Må nevnes at der er flere buffeèr i samme restautant, så det er lett å forveksle... Jeg greide etterhvert å finne ut av dekkene, hvilket jeg var på og hva som var ned og opp. Foran og akter var verre. Ble mye løping og prøving. Mye bortkasta tid.
På kjøpesenter MÅ jeg alltid ha noen ilage til å vite hvor vi er. Blir jeg alene, tør jeg ikke gå mer enn til nærmeste butikk på hver side. Blir uansett alltid mye moro ut av det, enten der og da, eller i ettertid! :)
Såfremst jeg ikke blir helt "lost"...... :(

Fløy til Shiphol, videre til Gardermoen og til Evenes, til Sortland med den Kvite Bussen, og en times kjøring til. Hjemme i halv ellevetida.

På Gardermoen hadde vi flere timers venting. Skulle ha oss mat, og Sølvi gikk og spurte etter menyen. På ENGELSK! Tenk at vi er på hjemtur akkurat når vi begynner bli akklimatisert!! ;)

Og jeg har visst fremdeles Amerikansk tid i kroppen...kl er 0534 norsk tid...bør vel legge meg... jobb om bare et døgns tid....

Dag 14. (søndag) I land av båten, buss til Houston igjen'

Skulle gå i land kl 0800. Våkna 0615 av masse bråk. Kl 0700 kom beskjeden over høyttaleranlegget at det var sånn tåke at havnemyndighetene ikke ville la noen båter gå inn til kai. Vi lå derfor for anker ved begynnelsen til innseilingsleia, en time og 20 min fra Galveston. ar tåke i går og, men mest bare sånn at det var litt disig i horisonten. Og ute i åpent hav betyr det vel ikke så mye heller. Vi lå to store cruisebåter på vent ved Galveston. Tilsammen måtte over 1000 båter ligge i ro i tåka... Og vente. Og vente. Og vente. Kl 1630 la vi til kai, men først skulle alle passasjerer som selv tok bagasjen sin i land. Immigrasjonsmyndighetene var var visst sure for å måtte jobbe 1.påskedag, så de satte stopp i landgangen. Halv sju var enda ikke gruppe 1 klargjort for ågå i land. Vi spradet litt rundt, spiste mere mat, var på orienteringsmøte hos KOD. De som skulle reise direkte hjem i dag, vel 100 stk, nådde selvfølgelig ikke flyet. De får iallfall ei ekstra natt i Houston. Vi som ikke skal reise før i morgen, greier holde ruta uansett, men vi gikk glipp av SHOPPINGEN i dag!!!!

Ett er at 3500 passajerer skulle av båten, men samme antall skulle jo ombord for avgang kl 16. Spørs om de kom seg avgårde i det hele tatt, tåka tiltok nemlig igjen. Er iallfall glad at vi fikk denne ventinga og forskyvelse i programmet på slutten av turen.. De som skulle videre til New Orleans, kom ikke fram før i 8-9 tia på morran. Vi som ikke skulle videre før neste dag, mistet shoppinga i Houston denne ettermiddagen, men var fremme i høvelig leggetid på hotellet likevel. Hele dagen gikk riktognok i dass. Skulle ha hele ettermiddagen til fri disp, men var jo seinkveld før vi ankom hotellet.
Spiste på bussturen inn til Houston, et lite stopp, så det ble ganske rett i seng da vi kom fram. Prøvde sjekke inn flyene hjem dagen etter, men det funket ikke.... :(

Dag 13 (lrødag) I havet...

Bare sløvedag. Frokost i halv 10-tia. Soling i tre-fire timer. Mat innimellom. Jeg lå bare på magen, fronten fikk nok sol sist vi sola oss! Leste krim. Flasser på skulder, nese, og brystet.. Last day offer i butikkene (de to-tre som er!), ble etpar sølvsmykker for tils halvanna 100 kr. . Vi gasset oss i kaker.. Så var det en drink i baren før middag. Elisabeth slo ut håret!!! ;) Ho drakk tom vin til middagen etterpå. Men som vanlig tok hun tidligst kveld...De gamle er eldst!. :)
Etter middag ble det pakking. 22,05 og 22,15 kg på hhv min og gubbens koffert. De ble påført nye spesielle adresselapper (fått av gruppeleder tidligere i dag) og plassert utfor døra 2230 og ble umiddelbart hentet...
Har fylt ut tolldeklarasjonsskjema og ordnet tips til hovmesteren. Fått tilbake de grønne kortene vi må ha ilage passene for å komme inn i USA igjen. Nå har vi kun det vi går å står i, pluss de små ryggsekkene med papirer, kort, pc, mobiler og annet nødv.. -Har tannbørsta og tannkremen!! :)

I-landlappene som var levert på lugaren sa at vi skulle av båten i pulje 28!!! Heldigvis reiser vi i største gruppa ombord, og får visse fordeler. Gruppeleder har delt ut lapper som gir oss landgang som gruppe nr 2!! (lederne og de 7 bussansv. er i gr 1) I fjor var vi gruppe 3, så det er
framgang :) Er spent på om vi finner bagasjen på kaia under nr to, eller om det skjer som sist at noen av oss finner den på etpar nr mer eller mindre når vårt nummer er tomt...Bussen til Houston går når alle er på plass...Vil helst ikke være den som sinker bussen! De som ikke har sikra seg avgangslapp med nr 2 på, kan bli sein av båten, ja... ;) Da blir vi andre litt sure... :(

Så opp igjen til en drink sammens med Harstadgjengen. Og etterhvert selskap av Thomas, Amund Og Henriette. Men en gang må man vel ta kveld... Skal møte i Loungen kl 0830 imorgen for avgang skipet... Hvis æ huska rett.... E et styr å hold rede på alt dette. Særlig for en som meg, som er høvelig bortreist uansett. .
Hmmm, tro om vi har "landfast" nett snart... så æ kan gå på nettet Har iallfall, - etter to sånne her turer, funnet ut at dette er opplevelsesturer! Så masse opplevelser, - inntrykk, på kort tid! Forsåvidt nok tid, men mulighetene for å få tatt gode bilder blir borte. Har sett så mange motiver jeg kunne tenkt meg, men man rekker det ikke. Fra buss-setet blir det dårlige bilder. Full fart og skitne vinduer. Og ellers også blir det ikke tid til noe planlegging og tilordning. Føler meg nesten som en japaner på chartertur! :) Ikke kan jeg fotografere og ikke har jeg skikkelig
kamera heller (ok, hva skal man med det når man ikke kan bruke sånt?) Men vil gjerne ha "instantkamera" med HD-film til neste STORE tur!!!

Vi (Sølvi og jeg) lurer allerede på Kinatur til neste år...........
Nu er kl halv tre..skal opp tidlig i morra...huff!!! :)

Dag 12. (fredag) Cozumel, Mexico

Ove er fremdeles solbrent. Faktisk så mye at han har fått blodig sår i hodet, og flasser i hele fjeset.. Føttene er visst verst. Vondt for å gå. Mareno mente han var blitt reptil, og bare skiftet ham! ;)

La til land kl 10, og gikk i land en times tide etterpå. Tok taxi inn til "Downtown" og tilbrakte noen timer på shopping og spasering og litt mat. Var og spiste på samme spisested som i fjor, der vi da fikk en uforglemmelig Margerhita og hjemmelgde tacochips med guacamole og tomatsalsa. Nå drakk vi på nytt Margerhitas og spiste en tapastallerken slik at vi fikk smake på litt forskjellig. Deilig mat. Drittsterk saus i skål, ikke alle syntes like mye om den, men jeg liker synes det er topp! Kelneren måtte ta bilder med fire -fem forskjellige kamera, før vi ble førnøyd. Og han ville ikke at vi skulle si cheese, men Tequila eller Margerithas! :)

Ble også ei øl og en Tequila på piren før vi gikk ombord i båten igjen (same prosedure (nesten) as last year!!. I år sølte jeg ikke ut Tequilaen slik som i fjor..:) Kelneren på den plassen skrev på klistremerker som han satte på hver av oss. Ove ble "sex machine" , Sølvi ... Jeg ble Diva, passet perfekt mente Mareno. De flelste butikkene i Cozmel tok ikke kredittkort. Dvs de gjorde det, men våre norske funket ikke når vi tastet koden, og de godtok ikke signering, ville vel bare ha "online", og det funcket ikke!

Sølvi sliter med ryggen, og spiser Ibux og giktmedisinen min, og det hjelper sånn halvveis..Hun ble med i land, og det gikk nu bra. Gikk ombord igje halv seks, og Mareno og jeg var innom Suchibaren i halvsjutida igjen, og så var det til middag kl 20. Vi sulter ikke nei. Tørster ikke heller :) På båten jobber 140 kokker for at vi skal kunne spise hele døgnet, og at vi ikke skal måtte vente for lenge.

Dans på dekk fra 22- 0030 med Streaples. Går fremdeles høvelig bra med gikta og føttene, til tross for trege gulv. Jeg er veldig forsiktig, danser ikke mye og til "feil" musikk (men takk for dansen Amund!, - var kjempemoro!!)
Men pga av gåinga på land i dag, endte jeg opp med diger vannblemme på lilletåa. Sølvi slet med ryggen, og måtte gi tapt... De tok tidlig kveld.

JAJA. I morgen er båten i havet, så det blir vel ikke så mye gåing. Kursene står jeg over.
Begynner å bli litt kjent med folk.. og vi i Vesterålsgjengen har et flott samhold. Harstadgjenen gir ytterligere positiv input. Men man skal jo ikke danne klikker heller.. Vi prøver være inkluderende..
Fingerspråket er et flott språk har jeg funnet ut. Hvis man tør... Ove sier han kan alle språk, foruten Swahili, og at gresk er Swahili for ham... ;)

Dag 11. (torsdag) Gran Cayman

Her måtte vi i båt for å komme i land. En tretimers guidet tur med buss og besøk på Turtle Farm. Hadde ikke forventet særlig store skillpadder, men mange var faktisk skikkelig store! 60-70 ca lange. Fikk holde de som var litt mindre. Artig å se hvordan de roet seg når man pusket de under haka! :)
Så var vi innom Hell. Trodde bare vi hadde det i Norge, men det finnes her og. Tilogmed eget poststempel..

Jeg satt litt bak i bussen, og lo godt av guiden vår, som snakket som en skikkelig innfødt Marihuanabruker, ..eller no sånt... Slepende... Yeah... Folks.... gjentok alltid siste del av setninga.. There is lovely white sand there, yeah, lovely white sand.. Yess sir...nynner...Hørtes rett og slett høvelig rusa ut. Greit nok, mest moro, helt inntil jeg oppdaga at det var samme mann som snakka som også KJØRTE bussen!!!! Vel, jeg sitter her og skriver, har altså overlevd ;) ...så langt...

Bebyggelsen vi kjørte gjennom viste seg fra en annen side enn Jamaica. Her var det ikke noe som minte om slum eller direkte fattigdom. Noen hus av ikke riktig så flott standard, men helt tydelig at det er enorm forskjell på de to øyene. Syntes det var trasig å se den fattige siden (Jamaica), men vet vi har så utrulig godt av det. Vet at mange som ser det ikke har evnen til å se hva de egentlig ser.. Eller bry seg om det... Vi har så utrulig mye å være taknemmlig for! Men veldig mange av oss nordmenn er jo noen store sytepaver! Rett og slett! Vi ser jo hvor store forskjellene er også i USA. Som vi egentlig ser på som et "rikt" land. Tenk at så masse folk lever av TIPS-en!! Grunnlønna er omtrent ingenting. Jeg gir tips med glede i USA pga akkurat det, men blir samtidig utrolig forbanna på systemet som gjør at slikt er nødvendig!! Folk bør ha ei fast lønn, å vite hva de har å rutte med! Eller er system som fanger de opp! Skal ikke nevne helseforsikringer, våpenlov, mmm...

...Ble vel en liten digresjon fra det superpositive reisebrevet, men måtte bare få det ut!! Synes faktisk slike ting er med på å berike en ferietur. Jeg vil gjerne lære noe, få bedre forståelse av hvordan andre mennesker har det. Det øker også min dårlige samvittighet, men det er jo egentlig bare bra! Skal man få en bedre verden MÅ man ha evne til empati, og være vilig til å yte noe.. Utfordringen er å finne den gylne middelvei mellom å nyte livet og å føle at man bidrar i tilstrekkelig grad..

Tilbake til ferien:
Så gikk vi i souvernirbutikker og på italiensk restaurant. Og badet i fjæra! Var ikke på noen strand, men badet rett nedenfor den italienske restauranten. Deilig. Og gikk på bar! Returnerte til båten i 15-tida, avgang mot Mexico kl 16.

Middag, idag igjen ekstra fin aften.... valgets kval, - hva tar man på? Sommerkjole denne gangen! Og så smakte jeg snegler for første gang. Ikke direkte stygt, ikke direkte godt.. bedre konsistens enn forventet.. kan vel vennes som mye annet...og kan muligers ende opp som delikatesse...som bla lutefisken gjorde ... ;) Jeg har iallfall SMAKT!!! :)

Etterpå dans til Streaplers på dekk ni, akter. Fikk etpar danser med Thomas, kjekt!
Men var forsiktig med dansinga pga det trege golvet..sa faktisk NEI til å danse.. Det skjer ikke ofte!!

Dag 10. (onsdag) Montigo Bay, Jamaica)

La til i Montigo Bay på Jamaica ca kl 09. Hadde bestilt tur på forhånd. Når vi først er på Jamaica vil jeg helst se litt mer enn bare stranda. Skjønner at noen nøyer seg med det, men siden vi ble ganske røde i går, så var det greit med busstur i dag. Alle vi fra Vesterålen i lag. 5,5 timers tur. Croydon Plantation, The Spirit of Jamica. Venstrekjøring. På Jamaica sier de at "Left Side is the Right Side, and Right side is suicide!" De fleste kjører midt på veien. Angret ikke på turen. På smale veier oppover/innover jamaica. Verre veier enn vi har i Bø!
Ett sted hvor ei lita elv rant OVER veien, stod en mann og vasket skapbilen sin. Vi måtte vente til han flyttet seg før vi kunne kjøre videre. Vi kjørte i to små busser, var ikke vei for større busser. Fasinerende å se hvordan folk bodde. Hus som var så stygge og egentlig så helt forfallent og fraflytta ut, gjerne uten glass i vinduene, -plutselig oppdaget man at det satt folk utenfor døra eller på verandaen. Innimellom var skikkelig rikmannshus, med gitter for vinduene og fine fasader. Men er nok de fattige det er flest av. Ungene langs veien vinket og smilte når vi kjørte forbi. Vi traff også på både geiter (de stod gjerne i bånd), hunder og høns som gikk langs veien.

I byene begraver de folk på kirkegårdene, men utenom så kan folk begraves i hagene hjemme.. Vi så mange graver rundt om. Iblant bare en, men også opptil 6-7 på det meste.

På plantasjen fikk vi omvisning og lunch, det morsomste med besøket der var da det begynte å regne. Nei, ikke regne. Flomme! :) Hadde visst ikke regnet der noen av de andre var på tur, men vi var jo høyt oppe i fjellene. Fikk smake på 5-6 forskjellige typer ananas, ingefærøl, kokos, sukkerrør, og litt til.

Drakk Rom i baren på busstasjonen da vi kom tilbake, og litt shopping av souvernirer før vi gikk i båten igjen. Avgang mot Grand Cayman. Middag as usual on board. Så gikk vi etterhvert på 9. dekk hvor Streaples og Scooter Lee spilte til dans. Ble noen danser, selv om det føles som man har tyggegummi under solene! Hmm..har registrert at enkelte har tatt sokker utenpå skoene for å minske tregheten...
En liten runde igjen etterpå, så er det natt, må vi opp før 06 imorra..

Ingen soling i dag, og det var bra. De fleste av oss ble solbrent i går, og trengte pause. Ove ble spesiellt brent på føttene, og var i dårlig form i går kveld, med skjelving og frysninger, vi tippet på (lettere)solstikk.

En liten tur innom smykkebutikken, og gubben kjøpte meg gullbelagt sølvring. Alt for å få meg ut av butikken. Gjett om det nyttet? ;))

Atter en flott dag!! Livet er herlig! Å æ nyt det!!! ::))

Dag 9 (tirsdag) I havet

Sein frokost igjen. Idag gidder vi ikke kurs så det ble 3-4 timer på soldekket isteden. Litt mat innimellom. Ble noe solbrent... Så et lite show for oss spesiellt inviterte, siden vi har reis med Carnival Cruiselines tidligere.. Drinker og kanapeèr. Ikke no shopping ombord i dag. Selv om båten har 3400 passasjerer ombord, så er det bare noen få butikker her... Båten vi var med i fjord (også Carnival), var bare 2000 passasjerer, men hadde mange flere, både store og
små butikker. Var ikke mulig å finne seg ei vanlig tynnstrømpebukse her engang!

Middag som vanlig, og opp på dekk til musikk og dans. Ikke kom og dans-opplegg i kveld. En liten runde på båten etterpå med en GT i baren, så fullmånen, og gikk på lugaren i ett-tida.. Ove som ble mest rødstekt av sola i dag, ble uvel i kveld. Skalv, og følte seg ikke bra.. Mulig han fikk solstikk. Håper iallfall han er bra til i morgen vi skal på tur.

Dag 8, 29.mars, i havet.

Sov som en stein i natt. Jeg sover aldri så godt som på havet. Aller best når det ruller. Så lenge jeg ikke faller ut av senga! :) Men kjenner ikke mye bevegelse så langt. Såvidt litt innimellom. Båten går i 21 knop, det er litt mer enn vår gamle holk som greier 7-8 på max! :) Stod over Linedancekursene i morrest, tok heller et repkurs senere på dagen.

Mer mat, litt shopping (sandaler og ei "jogge"-bukse), mer linedance. Salsakursene står vi over. Mareno sier at kroppen hans ikke er bygd for salsa, - han er mere breakdancetypen! ;)

Mat er det hele døgnet, men jeg har enda ikke vært i sushibaren... SKAL dit! Vi savnet forresten tomat ved frokosten... men det fantes på lunchbuffèn. Og registrerte at vi hadde igrunn omtrent ikke hadde fått tomat noensteder siden vi kom hit... I kveld fikk vi høre at Texas hadde hatt
katastrofeavling på tomatproduksjoen, derfor var det nesten ikke tomat å oppdrive.. Men hallo, det går vel an å importere! ?

Så var det "pynte"-middag i kveld 2015. Min USA-kjøpte og USA-produserte dyre nykjole fikk sin debut. Ikke hver dag man kan bruke sånt. Idag fikk KOD-folkene velge fritt blant noen bord i spisesalen, og Vesterålsgjengen pluss Harstad fikk bord ilag, ni stk. Og fikk reservert det for resten av uka. Vi er et kjempegjeng!! Stortrives ilag, og har det utrolig moro. Maten ombord kunne jeg skrevet side opp og ned om, skal nøye meg med å nevne at idag spiste jeg hummer til hovedrett. Jeg som ikke er glad i fisk annet enn heime (man er jo litt forvent) ble jo hekta på hummer på Island. Det har vi nemlig ikke i heimen! ;)

Etter middagen ble det dans på dekk med gruppa Streaples fra Sverige. Tenk å være ute midt på natta i kort kjole, og bare ermer, og bare ha det deilig!! Livet er skjønt! :) En liten stopp i baren for en GT før vi tok kveld.

Og føttene mine har det gått bra med til nå. Tar medisinen (dobbel dose), men den demper
jo bare smertene for det meste, det som er ødelagt av slitasjegikta er nu ødelagt. Det betyr at det skal lite til på disse trege golvene på skipet (man skal jo ikke skli ved sjøgang), før jeg får litt vridning og det blir smerter deluxe. Men denne gangen tok jeg med glattere sko, og har vært
forsiktig... men det legger jo litt demper på danseutfoldelsen... :( Er også litt vanskelig å velge hvilke sko man skal ta på, noen gulv er flisbelagt, noen er treplank, noen kurs går på teppegulv. Og må man ned på lugaren og skifte, går det som oftest minst ett kvarter, båten er stor! - og med min retningssans på toppen...sier ikke mer ;)
Slitasjen på beinet i leddet er det ikke annet å gjøre med enn å avstive leddet sier legen. Da blir det slutt på dansinga, så det er absolutt siste utvei!! Men jeg henger med så lenge jeg kan. Dansegleden overskygger så langt smertene!

Dag 7. Fort Worth til Galveston og Cruise

Busstur med masse sleepy folk ombord... :) Belter finnes kun på de to forreste setene. Så skulle det skej noe, får man en horde folk i ryggen. Bussene er ellers helt ok, men folk klaget på at det var kaldere bak i bussen enn fremme. Buss-sjåføren skjønte ikke hvorfor noen frøs, - vi kom
jo fra Norge!! :)

Interessant å se områdene vi kjører forbi. Hvordan folk bor. De fleste husene ser ganske fraflytta ut, men jeg skjønte etterhvert (tok litt tid) at det er fordi de har rullegardinene nede, det blir jo varmt når sola steker på dagtid. På sommeren er det ille, men sterk varme og ekstrem høy luftfuktighet fortalte ene guiden oss. Vi er visst her på akkurat rette tiden! :)

Kom til Galveston ca halv ett, tok ca tre timer fra vi gikk av bussen på kaia, noen meter fra inngangen, til vi var ombord i båten. Først gjennom kontroll hvor vi måtte vise billett og ID, så måtte vi fylle ut helsekort og levere, vise pass og billett og få utlevert lugarnøkler/betalingskort, og vi måtte også gjennom sikkerhetsskjekk som på flyplassen, med gjennomlysning av håndbagasje og gjennom detektor. Joda ikke så rart at det tar tid når ca 3500 passasjerer skal gjennom alt dette. Denne gangen hadde ikke Sissel greid fikse Vip-inngang for oss, så vi brukte nok litt lenger tid enn i fjor.

Fikk ikke sett mye av Galveston, men der stod husene "på påler" omtrent uti vannet, som man ofte ser på amerikanske filmer. Moro. Mange er vel bygget slik også i New Orleans.

Deilig å komme på båten! :) Få pakke ut av kofferten, roe helt ned. Få tatt igjen litt søvn... ...håper.....;)
Men måtte jo ha med litt av nattelivet på båten før sengetid uansett.. Ble etpartrefire danser her og der på bar-runden vi la inn på hjemturen til lugaren etter middagen. Bli nok sein forkost i morgen. Linedanskursene på morran driter vi i! :) Tar kanskje et senere på dagen i morra..

Har vel tidligere nevt vannet i Texas. Vannet på båten er faktisk noe bedre. Føles ikke som om jeg pusse tennene i basssengvann, selv om det ikke er direkte godt. Er visst renset på anne måte enn med bare klor..

Nå blir det to dager i sjøen før vi når jamaica! :)

Dag 6, Austin til Fort Worth, Stockyards

Avreise mot Fort Worth på morgenkvisten. 3 timer kjøring + pause. Så havnet vi på feil hotell... Kjekt med gps, hvis man husker på at det finnes fler enn bare ett Hyatt-hotell i Fort Worth! :) Sjåføren, Mark, skyldte på Amund... Det ble 20 min kjøring til. Men da var også alle rommene klare da vi kom fram (sist måtte æ å gubben vente i en halvtimes tid iallfall før vi fikk rommet). Igår ble det jo også feil pga GPSen. Da vi skulle og spise middag og danse.. Men da var det veien som var lagt om, eller no sånt. Amund som kjørte i forveien havnet også feil først.. Var ikke så lett å snu med bussen der.., men vi har jo suupersjåfør også!!
Som vanlig var Ledergjengen på plass og hadde ordnet alt før vi kom. Thomas møtte bussen vår, med romnøkler til alle. Innsjekking Ekspress! Og supert hotellrom her og! Digert! Hjørnesofa med bord, digert flat-tv, kunne gjerne bodd her noen dager til.
Kl 15 kjørte vi til Stockyards. Et område som inneholder masse!! Området er et tidligere kvegmarked. Spiste samlet middag på Billy Bobs Texas. Deretter litt rusling i den lille gata med noen få butikker (men fant meg kjole/tunika til Capteins Dinner på båten), så var det Rodeo kl 20.
Rodeoen starta på Amerikansk vis. Amerikanerne fornekter seg ikke. Først ei lang bønn på ekte amerikansk vis, om å ta vare på de som kjemper for USA og de som rir rodeoen, pluss, pluss, pluss, amen.. Så nasjonalsangen for Texas og så USAs nasjonalsang. Jaja. SÅ startet programmet...
Moro å se "in real", men Bullriding er vel ikke det jeg synes er mest interessant eller moro. Men som med opera, så blir det litt annet på "ordentlig" (har jeg hørt!). Gøy å ha fått det med seg. Syntes det ble litt langtekkelig (for mye prat, men de trengte vel tiden til å gjøre seg klar) til tider, men kunne vel også ha litt med at vi var ganske trøtte, å gjøre... ;)
Moro da de fikk alle ungene fra 7 -12 år ut på golvet, og så slapp ut en kalv som de skulle jage tilbake ut inngangen. Hele ungeflokken etter kalven, og så prøvde de å avskjære den hver gang den endret retning fra der den skulle ut.
Senere ble det de under sju, som fikk en sau de skulle jage ut. Moro for ungene og publikum, kanskje ikke så moro for dyrene.
De helt unge Cowboyene imponerte også. Ikke bare på bullriding, men også når de skulle fange oksekalver med lasso. En hev lassoen over hornene, og en annen rundt bakføttene. Kalven ble stoppet uten at de slet hode og føtter av den. Ganske effektivt.
De viste også hvordan en mann alene fanget kalven med lasso, hoppet av hesten og bort til kalven, og "surret" føttene på den, så den ikke kom no vei.
Okseridninga gikk ut på å holde seg på oksen i 8 sek, og det greide noen, andre ikke. Men alle ramlet av tilslutt, og iblant så det litt skummelt ut. Noen haltet og en annen hadde bandasje om arma, så det blir nok en og annen skade ja. Men alle drømmer vel om rikdom og berømmelse ikke minst, akkurat som alle fotballspirene!

Etterpå var det tilbake til Billy Bobs Texas. Josh Turner hadde konsert. Vi hadde billigste billetter som ikke gav adgang til der selve konserten var, men bygningen er et virvar av ganger, gjerder, trapper, rom, kriker og kroker, og de viste på TV-skjermer stort sett overalt hele konserten. Der vi stod først så vi tre skjermer samtidig, men etterhvert ble det helt sild i tønne, så vi gikk på en kafe i bygningen og fikk sitte litt. Var spiseplikt, så etter litt mat på enkelte, så fortrakk vi videre.
Utrolig hvor mange av "damene" som hadde boots. Ja, gutter og, men jentene gikk i boots til skjørt, kjole, bukser og mange i shorts! :) Tror ikke det var mange "innfødte" Texanere uten boots!

Tilbake til da vi spiste middag på Riverwalk i San Antonio.. Kom jo sånne musikere bort til bordet og ville spille for oss. Ville vite hvilken sang vi ville høre. Kan du "Rompa mi" kom det kontant fra Ove! Akkurat som en dag tidligere da ei servitrise ville vite hvor han kom fra. I'm Greek, kom svaret... Og han ser alltid like alvorlig å seriøs ut. Å vi andre brøler av latter.
Ja, Elisabeth, som er bussansvarlig på Buss 1 (oss, vi er 2 busser), fikk en kommentar fra sjåføren forleden på latteren han hørte. Ja, hun er ei venninne av meg, svarte hun. Han syntes visst synd på henne... ;) Dagen etter da jeg satt rett bak ham, fortalte hun ham at det var meg... Ble en latter til, på oss alle tre ;) Han er forresten en likendes kar, kan spøke han og. Og han har oppfattet vår shoppetilbøyelighet.. Så alle kjøpesenter vi kjører forbi blir kommentert. I tillegg kjører han godt og fint. Ikke i rykk og napp som hun som kjørte oss hjem i natt. Tror hun var litt opphengt i pumpebremsing. Mareno sier man aldri skal kritisere en kvinnelig sjåfør, men det er jo helt ok hvis det er berettiget, mener nå jeg! ;)