Glemte ta med i går at jeg fikk spurt Dali om den tegningen jeg fikk hos han på forrige tur (4 år siden). Husket at håret beskrev hans motto, men ikke hva det var.. Hadde med kopi av tegningen i sekken min, så benyttet anledninga å spørre da vi satt ilag på bussturen.
Teksten i håret er følgende: When you know everything of the world, your heart become quiet. Godt motto det, for man lærer så lenge man lever, hvis man vil iallfall.
Får kanskje også ta med at Dali skrev navnet mitt med kinesiske tegn.. og slik de sier/leser det.. Jeg skrev Lisbeth, så oversatte han..
Hotellrommet hadde dårlig nett i går kveld. Mareno sa fra i resepsjonen og fikk en sånn forsterker å sette på. Det fungerer ok.
Heldags utflukt til Julong, Jadedragens fjell i dag. Fjellet det ligger snø på hele året. Glemte lade kamera i går, så jeg får være litt restriktiv på å sitte/gå med kamera påslått.. Kan miste noen øyeblikksbilder på det, men det får så være..
Hektisk aktivitetpå morran, både i og ved gata..
Her er politiet tilstede, i ett av sine mange forskjellige kjøretøy. Denne gang med ei samling overvåkingskamera på taket! :)
Fint langs gatene på denne årstiden
Vi kjører inn i nasjonalparken.
Jeg er jo lita, men kommer nok ikke inn under de som er kortere enn 1,2 m... mangler etpar-tre decimeter.. I Norge har vi vel heller ikke gratis adgang for minoritetsgrupper noen steder.. Det kunne jo kommet samene til gode.. Gubben liker antyde at jeg er same (fordi jeg er liten?), men det er jeg jo IKKE.. såvidt jeg vet.... så måtte ok betalt uansett :)
Vi måtte ta korteste og kjedeligste kabelbanen til fjells. Det var for mye vind i høyden til å ta den tøffeste og høyeste. Vi stopper på samme høyde over havet som i Shangri-La, ca 3200.
Så fikk vi oss en fin spasertur i flotte omgivelser. Det var veldig mye av disse på trær og gjerder rundt om.. Har visst noe med kjærlighet å gjøre.. Litt ala disse hengelåsene på hengelåsbroen i Riga. Disse "uroene" selges i boder her.. Og man skriver hilsninger på...
Her var bla mye sauer. Ikke de mest veloppdragne akkurat. De oppførse seg igrunnen mer som geiter... Og få av turistene her så ut til å være "dus" med dyra.. Denne dama har akkurat oppdaget at det ikke var særlig lurt å sette fra seg en pose med mat et lite øyeblikk.... Sauene heiv seg over posen øyeblikkelig. Dama sprang til og skulle prøve å redde den, men turte ikke komme i nærkontakt med dyra, så hun dro seg unna og overlot noe oppgitt, innholdet til sauene.
Ikke særlig bra å spise pølser med plast rundt... Men her gikk visst det meste ned på høykant..
Vi hadde jo også med matpakker, det var visst ganske vanlig at man spiste lunch i parken her, medbrakt fra hotellet. Vi gikk noe lenger før vi bestemte oss for å spise. Men sauer var det overalt. Var moro å se reaksjonene til folk. Denne karen prøver komme seg unna med maten.
Da var det annet til oppførsel på oss når vi ville ha matro. Her ble sauene jaget med harde tramp, klapp, fart og tilrop. Det var de nok ikke vant til. De kom selvfølgelig tilbake igjen noen ganger.. men de ble etterhvert mer forsiktig og stilte seg opp noen meter unna og bare SÅ på oss... Her har Tron fått fart i dyret! :) Jagingen vår vakte også oppmerksomhet, spesiellt hos de asiatiske turistene. De fleste av dem har vel kun sett dyr på TV tidligere.. :)
Klar for mat 
Turid og Arne kom og holdt oss med selskap
.jpg)
Randi fyller på med litt Oksygen til dessert :) Og holder seg i god form :)
Jeg var ikke så heldig å ha kamera klar da Jadedragen avslørte selve toppen, Shanzidou (扇子陡) på 5,596 moh. - Men Per Arild var! :) Har "stjelt" bildet hans... Neida, fikk lov :) Det er tatt fra foten av kabelbanen. Vi var adskillig høyere, men da var det tåke/skyer over toppen hele tiden..
 | |||
| Foto: Per Arild Gjerde |
Et brudepar gjør klart til fotografering..
Så var det banen ned igjen. Og til Den blå sjøen. Dette var da også et idyllisk sted å ta en liten rast.. og litt å spise. 
Så til Beisha Village. Fødestedet for Naxi-kulturen. Naxi’ene nedstammer fra et tibetansk stammefolk og er viden kjent for sitt håndarbeide som blomstret helt frem til kulturevolusjonen. Der besøkte vi først en skole/fabrikk for silkebroderi. Jeg sydde jo i yngre år noe jeg trodde var Japansk kunstbroderi.. Tenker at kunstbroderi i Kina og Japan ikke er så ulikt.. Men dette var iallfall noe helt annet enn det jeg sydde på 80-tallet! (det var nok neppe broderi slik japanerene syr det heller). Disse burde vel strengt tatt gått i søpla nå etter over 30 år, men når man ikke flytter er det ikke så enkelt å hive noe heller.. Syntes jeg var veldig flink den gang... :)
Nå forsøker naxiene å bygge opp igjen den gamle folkekunsten som ble ødelagt etter kulturrevolusjonens herjinger. De syr på silke med ekte silketråd i forskjellige tykkelser. Noe blir sydd med helt utrolig tynn tråd. Her er ei ung jente som er elev, det hun syr er av den "billige" typen.. Uansett er det et helt fantastisk flott arbeide!
De hadde broderier i forskjellige størrelser, laget av syersker i forskjellige stadier. De delte de inn i tre, Lærlinger, Erfarne og Lærere.
Vi kjøpte oss et lite broderi. Ca 1000 nkr uten ramme. Sydd av Chen Ji om har 16 års erfaring. Ekspeditøren skrev opp detaljene til oss. Syersken var selvfølgelig Naxi. Jeg likte det kjempegodt, og vi fikk forklart hva det forestilte og at
det står et tilhørende dikt i venstre billedkant (de kinesiske tegnene). Bildet symboliserer at hvis mann og kvinne samarbeider, illustrert ved åkeren på bildet, så vil de bli/være lykkelige. 
Dette kunne jeg tenkt meg, men prisen fikk meg fra det.. det kostet 6600 Yuan med ramme.. Kunne jo fått det uten ramme, men rammen utgjorde ca 30% av den totale prisen, så ble dyrt nok uansett..
Etterpå fant jeg et broderi jeg likte enda bedre, og med sølvfarget ramme som hadde passet perfekt over brantmuren hos oss! Men det var ENDA større, og det stod ikke pris på det, så antar det virkelig kostet flesk! :(
Så litt tid på egnehånd i Baisha, gå litt rundt og se, føle, lukte, og kjøpe seg litt tørstevann. Sitte ned og nyte inntrykkene. Se på naxifolket, eller naxidamene, som satt og kulte og så på "livet".. Her i sin typiske hverdagsdrakt.
Vi ble fortalt om de store firkantige hattene som enkelte kvinner bar, og som vi kunne få øye på hvis vi var heldige.. Hattene kunne være en meter i bredde. Jeg fikk kun sett en, og var nok for sein til å få noe brukbart bilde. Dette var det hele... Et lite uklart glimt bakfra... :(
Spising pågår overalt hele tiden...
Liten sjåfør :)
Naxifolket har mongolske/tibetanske trekk...
Mareno benyttet anledningen til å ta en "Ove"! I dette tilfellet å bare hoppe til å innta plass midt i ei gruppe hvor han overhodet ikke hører hjemme. Men jeg fikk jo et bra bilde, og ikke minst en god latter! :) Hva damene tenkte vites ei :)
Og jeg "snakket" med de! Ei gammel naxidame kom bort til meg og gestikulerte no veldig. Og smilte skjelmsk. Jeg skjønte at det hadde noe med mannfolk å gjøre... hun pekte til gutta vi hadde ilage oss.. Jeg skjønte ikke helt, treg som jeg er, prøvde forklare at jeg hadde mann og hvem det var (peke, peke)... Så prøvde jeg gestikulere, om jeg kunne få ta bilde av henne? Holdt opp kamera, spørrende...? Hun hadde et fantastisk flott gammel-dame-fjes, og lo og smilte og var full av liv.. Men hun responderte "no-no" og gjorde noe bevegelser med fingrene foran fjeset... Jeg skjønte ikke annet enn at hun ikke ville det... Noen sa etterpå at hun nok mente at hun var for rynket/skrukkete i fjeset og derfor ikke ville avbildes... Skulle så gjerne skjønt det da, og strøket henne på kinnet... prøvd å vise at det ikke gjorde noe, at hun var perfekt som hun var..
Apropos den hendelsen, så har jo Naxifolket en noe spesiell holdning til sex og samliv/ekteskap.. Denne artikkelen beskriver det godt: I kvinnenes kongedømme
Kort fortalt: De har en noe fri tilnærming til seksuelle forhold, som kvinnene styrer. Kvinnene har høyest rang og arverett, om enn ikke all makt. Barn tilhører mor og blir hos mor.
Tilbake i Lijiang spaserer vi til middag. Et par-tre kilometer. Tilbake gikk turen gjennom handlegatene i gamlebyen, for det meste ilage Per Arild, Randi og Tron. Jeg fant noen fine krus, men kjøpte ikke.. Randi var stadig innom skjerf/sjals-butikker.. ;) Mye interessant å se..
Lijiang ligger på et platå ca 2400m over havet. Den sørlige breddegraden og høyden over havet gir et mildt subtropisk høylandsklima. Gamlebyen i Lijiang står på Unesco sin liste over verneverdige steder. Historien går mer enn 800 år tilbake i tid og den ligger på den gamle te og silkeruten. Gatene er trange og brosteinslagte. Byen har vannveier som ledet vann til byens befolkning. Disse ble brukt til drikkevann, vasking av grønnsaker og vasking klær, et rom til hvert bruk. Denne karen vasker grønnsaker..
Etter turen møttes vi fem hos Randi og Tron for å hjelpe dem å bli kvitt litt akevitt :) Ganske så "laid-back" her..
Etterpå pakket vi koffertene og tok kveld i 0130-tida. Siden vi ikke gidder trille koffertene selv til bussen, må vi levere de i resepsjonen før 09, selv om vi ikke skal reise før etter lunch. Skal møtes til Lunch kl 12.
Har gått helt fint med øyet i dag, uten lapp og uten solbriller! :)
Noen ekstrabilder...
 |
| Foto: Mareno |
Tisse-/bæsjåpning i buksen på småbarna er heller ikke helt uvanlig. Denne karen (ikke Morten altså! - han bare sneik seg med på bildet) har både bleie på og supermanndrakt med åpning! :) ;)
Vi koser oss mens vi rusler i gatene. Bare holde styr på hvor vi er og hvor vi skal... Det overlater jeg til de andre.. :)
.jpg)
