Jordan, dag 3, mars 2023

Søndag 19. mars, dag 3

Opp nokså tidlig. Frokost sammen med Ann Kristin og Ingebjørg. Jeg er jo helt "teflon" på å huske og koble navn og ansikter. Ann Kristin var den første av våre medreisende som jeg husker navnet på og hvem hun var. Hun heter nemlig det samme som ei kjekk dame vi ble kjent med på Peruturen noen år tilbake, og hun var ikke så ulik i utseende heller. Kjekk dame, denne Ann Kristin også! :) Så da: - lett å huske! :)

Kokken står klar med stekepanna og tilbehør og steker omeletten med alle godsakene du ønsker å ha i. 

Vi kjører fra hotellet 0845. 

Sa jeg noe om bussen vår? En skikkelig VIP-buss! Sikkert beregnet på langturer hvor man vil sove underveis. Ja, seter av ekte skinn, mykt polstret, med hodestøtte, legg-bak-rygg-funksjon og fothviler som på en recliner-Stressless. Litt "sliten" her og der (en fothviler sto fast ute, og strikken på nettinglommen var ødelagt på et annet sete, -sånne ting), men helt ok. Ja, ikke belter heller, bortsett fra på fremste sete på hver side. Men det opplever man vel fremdeles i Norge også? (mange år siden jeg tok buss sist..., ikke ofte det går buss her på landsbygda). Eneste ulempe med denne bussen er at seteryggene er så høye (de gode nakkeputene) at man får lite, -og lille meg -INGEN- utsikt framover. Blir dårlig med bilder da, for når man ikke klarer se rett fram får man ikke forberede seg på motivene, og så er heller ikke rutene helt rene og uansett er det mye reflekser. Så bare å beklage for dårlige "buss-bilder", de motivene jeg rakk å få tatt. Som oftest kom motivet på så alt for raskt..  

 

Starter turen med moskébesøk. Avstandsbilde av Kong Abdullah moské. Gratis foto: Pixabay

 

Før vi kan gå inn må vi damene ta på hver vår heldekkende kappe. Gutta får gå inn som de er (anstendig kledd). Bildene som Mareno tok av oss damene (og meg) finnes ikke lenger, det kommer jeg tilbake til... Her er alle damene oppstilt til fotografering.  (Bildet tilsendt fra Ann Kristin)

 

 

Opp trappa til inngangen til selve moskéen. Der må alle ta av skoene før vi går inn, men vi får beholde sokkene på. Heldigvis :)   

Her skal det altså være plass til 10 000 bedende, sittende på rad og rekke etter møsteret i golvteppet. Dette teppet er supertykt, man synker mykt nedi, du kjenner ikke at det er fast golv under, føles som å gå på bomull. Nesten en "himmelsk" følelse ;)

Ikke sånn pomp og prakt som man ofte ser i kirker, særlig de katolske. Glemmer aldri Fransiskanerkirken i Wien, den gjorde større inntrykk enn Stephansdomen. Fransiskanerkirken var veldig unnsélig (som et vanlig murbygg) utvendig, men overdådig innvendig. Det var som å komme inn i en annen verden. Men ser man nøyere etter så er det jo mye fine detaljer her inne i moskéen også.

Her er detaljer fra taket. Tror de fleste moskéer har kuppel i taket..

Herfra sendes direkte TV-sendinger, så "budskapet" går ut til mange fler enn de ti tusen som rommes inne her.

Så er vi på tur ut igjen. Her lever religionene side om side. Eller på hver sin side av gata, bokstavelig talt. Ei katolsk kirke rett over veien! :) Ja, det er jo slik det burde være, to religioner som bygger på mye av det samme. Ikke like mye muslimfrykt her som i Norge..

Så kjører vi videre, skal til Dødehavet. Sauer har vi sett både her og der. Til og med midt inne i Amman by, men de fikk jeg ikke brukbare bilder av gjennom bussruta, så derfor disse her nå da :) Ikke veldig mye å spise her, men.. 

Liten pitstop. Ennå er det 18 kilometer igjen til Dødehavet. Men nå er vi på nullpunktet. Akkurat på havnivå. Normalt sett, altså. Dødehavet ligger jo mer enn 420 meter UNDER havnivå... Så herfra går det nedover..

Heidi S (vi har to Heidi i gruppa vår) poserer foran skiltet som viser havnivåforskjellene...  

 

Joda, mange som røyker fremdeles. Ikke så mange i vårt følge. To stk? Hva hver enkelt gjør med egen helse er jo deres sak (har jo vært der), men jeg synes uansett lite om å hive sneiper på denne måten... Håper og tror at "våre" tok vare på sneipene sine.. Det finnes jo små reiseaskebeger med lokk! :) (Foto: Mareno)

Et eller annet sted underveis skal man kunne se både Jeriko og Betlehem. Troooor kanskje at det er Jeriko nærmest på dette bildet, og at det er Jerusalem langt der bak og høyere opp... (Foto: Mareno ut bussvindu)

 

Men det blir flere stopp underveis. Bethany, stedet der døperen Johannes døpte Jesus. Stedet står på Unescos verdensarvliste.

Dette er Jordanelva! Hallo! Det vi ser i forgrunnen er GRESS og litt kratt, ikke noe stor skog.. Det sier noe om dimensjonene. Dette er jo ingen elv. Knapt nok en bekk eller noen liten "sike" som vi sier her i nord.. Skal liksom Israel være på andre siden? Hvor er grensekontrollen? (mulig jeg tar feil, er dette bare ei "bielv"?)

 

Så er vi ved Jesu døpested. En selvfølge å ta bilde her (Foto: Mareno)

 

Ja, dette er stedet hvor døperen Johannes døpte Jesus. Arkeologiske utgravinger og tekster stadfester dette stedet. Det er i dag stadfestet og godkjent av både kristne og muslimske ledere. Ikke mye vann igjen her nå. Stedet er på Unescos verdensarvliste fra 2015. 

 

 

 Kirkeruiner..

 

Denne står.

Området her, like før vi kommer ned til Dødehavet er "oversådd" med kirker. Langt ut i "ødemarka". Ser nesten ut som de er kastet ut i landskapet. Ei her og ei der.. Ca 25 stk ble det sagt.. Virker litt rart når man kan se flere kirker, men ingen bebyggelse i nærheten... (Foto: Mareno)

Vi kjører videre, retning Dødehavet. Men først en stopp her hvor vi har Israel på andre siden. Her driver israelerene med dåp og "bading". Ikke noe sånt på vår (jordansk) side. Men Ann Kristin og Ingebjørg måtte kjenne på vannet. Ikke langt over her som dere ser. Landegrensa mellom Jordan og Israel går vel midt i elva..

 

Mye mer "aktivitet" på andre siden. (Foto: Mareno)

 

 (Foto: Mareno)

 

Dette er nok sikkert en stor opplevelse for de det gjelder. En opplevelse å se på også :) (Foto: Mareno)

 

Ikke så lang stopp her da, ikke særlig mer å se på enn det som foregår på andre siden. Det israelske flagget troner i toppen av flaggstanga. Dette er jo opprinnelig palestinsk land, nå okkupert... 

 

  Her ser man hva som har skjedd med Palestina i løpet av noen tiår :(

Så innom her hvor det er utsalg av div jordanske produkter. Mosaikk og div og ikke minst dødehavsprodukter som inneholder masse mineraler og div godt for huden.

 

Ei hel avdeling med bare dødehavsprodukter. Ansiktsmasker, kroppsmasker, skrubbesåper, andre såper, kremer til ansikt og kropp mm. Sånn "leire" for å bruke i ansiktet eller på kroppen var det mange som kjøpte. Jeg har ikke så veldig trua på at det hjelper på min hud (og rynker) så var ikke veldig villig til å bruke penger på sånne dyre produkter som jeg tror virker best for de som tror på de :) Selv om de lokket med to-for-en-pris.. Jeg kjøpte likevel ansiktsmaske, må jo støtte lokalt næringsliv når man er på ferie! :D  Produktene er ikke (lenger?) i salg i Norge, opplyser Tone.

Keramikk var det mye av.

Mye fint faktisk

Store og fine påskeegg! :) 

Noen som trenger stolgruppe? Du kan få det meste shippet (gratis)..... Hmm, det sa de da vi var i Kina også... Da viste det seg i ettertid at et møbel som noen medreisende kjøpte der ble sendt til Oslo, så måtte de ordne og bekoste frakt resten av veien selv. Alle bor vel ikke i Oslo!!! Vel, jeg har møbler nok, så kjøpte heller min dyreste kjøleskapmagnet til nå: - en (bitte-) liten sak som kostet 75 nkr! 

 

Så er vi framme ved Dødehavet. Først lunch på hotellet her, da må ryggsekker og annet scannes igjen. Og vi må gå gjennom sånn metalldetektor. Det er akkurat som på norske flyplasser. Vi ble jo etter hvert ganske så vant til disse sjekkene på alle hotell. Hver gang man skal inn.

 

Dødehavet ja. Verdens laveste punkt. (så har vi vært der også). "Havet" som er så salt at (omtrent) intet kan leve i det, derav navnet. Noen (få?) microorganismer lever her.. Vel, egentlig en innsjø nå da. 😀 Vannet her kommer fra Genesaretsjøen via Jordanelven og har blitt benyttet for helse og skjønnhet i årtusener. Vi blir fortalt at vi ikke behøver solkrem siden luften her inneholder så mye mineraler at sola ikke får brenne oss. Og ja, i ettertid kan jeg iallfall konstatere at verken gubben eller jeg fikk antydning til rødfarge tross null solkrem. Om mineraler i lufta er årsaken kan jeg ikke dokumentere. Vi var jo ikke der hele dagen...og det var vel ikke akkurat helt klar himmel heller..

 

Dette skiltet står fast her. Beskytt øyne og nese, ikke ha hodet under vann, ikke prøv å dykke og man må kunne svømme for å kunne bade her.. 

 

Ble jo noe skeptisk når det var RØDT flagg. Det er veldig uvanlig forteller reiseleder Tone, men vi har jo bare denne ene muligheten, så man kan vel ikke klage heller... Og man kan vel tøye grensene bittelitt...?! Det må gå an å bare vasse litt, tenker jeg. Og mange med meg. Mulig jeg er for vant med badevakter i syden, så tok det for gitt at det er det også her.. Tydeligvis en falsk trygghet, jeg så ingen har jeg innsett i ettertid...

 

Havet ser ikke ille ut ved første øyekast. Ikke så store bølger nå, men kanskje skummelt likevel? Hvis man faller og får hodet under vann er det (livs?) farlig. Vanntemperaturen er helt OK. Ca 24 grader. Mye rullestein i kanten som ikke er den beste å gå på. Her har noen damer smurt seg inn med sånn dødehavsleire som skal gjøre godt for kroppen. Jeg trodde det var sånn som de hadde kjøpt der vi var innom, men det viste seg etterhvert at det stod en stor balje med sånn leire på stranda så det var visst bare å forsyne seg. Igrunnen godt jeg ikke oppdaget dét, tror ikke det var så enkelt å få alt av igjen i det "opprørte" havet.

Kine har smurt seg inn, nå er det bare å la det virke ei stund, før det må vaskes av igjen. Fikk ikke med meg hvordan det gikk... 😀 Hun har nå uansett dusj på hotellet! 😀

 

Å vasse viser seg også å bli litt vanskelig, iallfall der som jeg går ut. Det er masse stein på bunnen og for hver gang det kommer en bølge så "lever" hele bunnen under føttene på meg. Mye mer "drag" i sjøen enn man skulle tro. Neppe tilfeldig at det er rødt flagg..  Jeg holder meg i en stokk som står ved bredden og prøver komme meg liiiitt lenger ut.. 

 

Mareno synes mine forsøk, som alle ender med at jeg kjemper en hard kamp for å holde meg på beina, er ganske morsomme. Han har jo allerede kommet seg såpass langt ut at han er utenfor alle steinene, står på sandgrunn. Så han filmer meg, og tar bilder. Jeg ser jo at han sliter litt han også når bølgene kommer, men holder balansen. Vel, enn så lenge da.. For plutselig kommer det en enda større bølge, den treffer han helt uventet bakfra og nå fikk han evig nok med å klare holde seg på beina. Han danset på omtrent samme vis som jeg hadde gjort... Og dermed fløy mobilen sin egen vei... Og ble i neste øyeblikk slukt av Dødehavet. Der intet overlever. Mest sannsynlig heller ikke en mobil, selv om den skal være vanntett.. Og uansett er den ikke å finne.

Her flyter Mareno i Dødehavet. Med et håp om at mobilen plutselig dukker opp av intet?

Ja, nå er det jo jeg som trosser bølgene og filmer Mareno med mobilen min. Står litt lenger inn sånn at bølgene ikke er like "tunge", men minst like vanskelig å stå i mot når underlaget beveger seg.. Men har heldigvis to "handtak" på min mobil, så lettere å holde godt tak :)

Vannet er helt brunt, ikke så rart, med de bølgene som er her nå. Sand fra bunnen blir hvirvlet opp (men ingen mobil!). Antakelig ekstra mye mineraler og "godsaker" i vannet nå da! :) 

Vel, bortsett fra saltet da. Mulig saltet også gjør godt, men det er skummelt også. Saltinnholdet her er ca 33-34 % som jo er 10 ganger saltere en vanlig sjøvann. Fikk litt sprut på ene øyet og det lukket seg øyeblikkelig, helt automatisk. Det sved skikkelig! Umulig å åpne det igjen da det var saltvann rundt også så da kom det enda mer inn. Måtte springe opp på stranda, finne meg et håndkle og tørke. Da klarte jeg åpne det igjen etter ei stund. Tenkte med gru på hvis jeg hadde fått saltvann i BEGGE øynene ute i vannet, da hadde jeg jo blitt komplett blind, hvordan skulle jeg kommet meg på land da? 

Ann Kristin spør om jeg kan ta bilde når hun leser lokalavisen (hjemmefra) i Dødehavet. Selvsagt. Bilde ble tatt og oversendt. Jeg benytter muligheten og tar en liten videosnutt også...

 

Der var jeg endelig kommet meg utenfor den steinete bunnen, så litt mer kontroll når jeg stod. Men så var det jo det der obligatoriske "lese-avisen-bildet"... Nei, det hadde selvsagt ikke Lisbeth-på-tur tenkt på. Men det hadde jo Ann Kristin. Hun hadde både avis og ukeblad. Bare lån, sier hun. Jeg så gjør. Må jo benytte muligheten når jeg får den. Og Ann Kristin låner mobilen min for å ta bilde til/for meg. Ene tjenesten er den andre verdt! :) Situasjonen var enklere tenkt enn gjort! Hver gang jeg skulle legge/sette meg ned med avisen kom det en bølge og ville bikke meg sideveis. Måtte slippe bladet med ene hånda for å bruke andre til å stabilisere meg. Stakkars ukeblad. Det fikk gjennomgå. Var ikke mye leselig etterpå tror jeg. Men det resulterte jo i dette ene bildet som kunne brukes, om ikke helt som planlagt :) Mareno sitter fremdeles uti vannet og "leter" med hendene etter mobilen.... Her ser man litt bedre hvordan bølgene var....

Jaja, bare å innse at alle bilder og all film som Mareno har tatt med mobilen sin hittil på turen er gått fløyten. Jeg er igrunn litt stolt av meg selv for ikke å bli mer irritert/forbannet for akkurat det. Det kommer seg nok av den enkle grunn at det jo normalt er JEG som gjør sånt. Jeg har jo fått ødelagt mer enn ett kamera, og mer enn én mobil på våre turer tidligere. Har nærmest klippekort på slikt. Ikke en eneste tur uten noen tusener i tap.. :( Kan nærmest se ut som alt er snudd på hodet nå, at det er Mareno som er "på tur". Jeg vet jo hvordan dét er, så det er bare å si skitt happens og gå videre. Kan intet gjøre, da har det ingen hensikt å bruke energi på å irritere seg. Og Mareno bruker jo ha all verdens tålmodighet med alle mine "Lisbeth-på-tur-hendelser".... Når tror jeg at han ble litt mer irritert enn meg...Men var jo hans mobil da :)

Vannstanden i Dødehavet synker med ca en meter pr år nå, ble det sagt. Dødehavet har krympet med 30% de siste to tiårene. Det er jo ganske enormt, det blir et uhyrlig høyt tall med liter vann som fordamper/forsvinner... Mye av "svinnet" kommer jo av at vannet fra Jordanelva blir brukt til vanning så elva tilfrer mindre og mindre vann. Jordan og Israel samarbeider nå om flere ambisiøse planer for å hindre uttørkingen, blant annet å pumpe vann fra Rødehavet. Om det er en realistisk får tiden vise..

 

Saltinnholdet er 33-35% og det er ca ti ganger så mye som i verdenshavene. Og synker vannstanden, så øker vel saltinnholdet også.

 

Fra Dødehavsstiftelsen.no: "Det er flere faktorer som gjør luften ved Dødehavet unik. Siden området ligger 420 meter under havets overflate, har det verdens høyeste barometertrykk, slik at luften har 6-8 % høyere oksygenmetning enn luften ved sjønivå. Det tørre klimaet og en konstant høy fordampning fra Dødehavet gjør luften rik på ulike mineralsalter, spesielt magnesium og brom, som har avslappende virkning på nervesystem og muskulatur. Klimaet ved Dødehavet er tørt og komfortabelt året rundt, med mindre enn 45 millimeter nedbør i vintermånedene.

Luften er fri for forurensning og allergifremkallende partikler. Det er ingen CO2-produserende industri i området, og den sparsomme ørkenvegetasjonen gjør at luften er nærmest fri for pollen. Mennesker med astma, kols, cystisk fibrose og hjertesykdommer merker spesielt godt de gunstige luftforholdene ved Dødehavet". 

Etter ei passe tid (ikke noe stress) ved Dødehavet kjører vi i retning tilbake til hotellet i Amman igjen. Her en gatefeier vi så underveis.

Grønnsakselger ved veien (Foto: Mareno)

Grønnsakselger. Og kjøper! :) (Foto: Mareno)

Sauer og sauegjetere langs veien (Foto: Mareno)

Enda fler sauer og noen sauegjetere, neste PÅ veien! :) (Foto: Mareno)

Tilbake på hotellet så står det et nøkkelkort i holderen igjen. Vi forlot uten kort i holderen, det er jeg 99,99 % sikker på (tar alltid et lite forbehold, ikke lurt å være bastant!), men mulig de mener at det skal stå kort i holderen hele tiden!? Nå har vi iallfall 4 kort! Men kun to som funker i døra 😃 

Så er det middag.Vi blir med Tone til et spisested rett opp i gata. Kommer oss akkurat inn der før regnet braker løs..

Inne er det varmt og godt. God mat og god drikke.

 Her kommer biffene med "klar tale"! Medium på meg (bildet), og medium rare på gubben.

 Vet ikke hvorfor jeg tok disse med hjem. De blir nok neppe brukt noen gang. Bare å kaste da...

Dessertene var førsteklasses!

Tror nok Sølvi ville kost seg med dessertene her, ja! :) Synd for henne at hun ikke ble med! ;) 

 

 

Vi har et bursdagsbarn! Anne er i sin beste alder! :)

Her synger betjeningen bursdagssang på jordansk.. 

Og vi tar bursdagssangen på norsk! :) 

Og bursdagsbarnet fikk servert dessert med lys! 

 

Vet ikke om alle kjendisene som "hang på veggene" har vært innom her og spist, men det kunne jo tyde på det. Og navnet på restauranten er FAME! :)

Disse er bare et lite utvalg av alle portrettene som var her.

Men så er det kveld. Kom oss tilbake til hotellet uten å bli våte. I morgen står tur til Jerash på tapeten! Best å få seg litt søvn først, så man er klar :)