Tidlig vekking, 0400. Har vært våken ørten ganger i natt. Frokost 0430, til flyplassen, flyet går 0810. KG forteller at Peruanerene står opp kl 04 hver dag, og de spiser suppe til frokost.. Vel.. Bussturen til flyplassen tar en time.
Jeg har tidligere etterlyst navneliste over deltakerene på turen, både hos Norsk Tur før vi reise (fikk taushetsplikt til svar) og hos KG nå på turen. Etter å ha spurt om noen motsatte seg det, sendte han nå rundt liste med alle navnene slik at vi kunne ta bilde av den, og ha oversikten. Synes det er litt sent å få oversikt over navnene på våre medreisende når turen snart er slutt, men bedre sent enn aldri... Litt merkelig at vi fikk deltakerliste før vi dro på de to forrige turene med Norsk Tur, men da var det Spb Nord-Norge som bestilte gruppereisen gjennom Norsk Tur. Og de hadde tydelgivis ikke taushetsplikt. Merkelig synes jeg uansett, er jo ikke snakk om å offentliggjøre listen, bare dele den intert med de medreisende. Så mye lettere å lære seg hvem er hvem og navnene på de medreisende da. Ingen navneskilt heller, slik vi også har opplevd på andre gruppereiser. Det som nå skjedde på dag 9, kunne iallfall vært gjennomført på dag en eller to. Min mening. Og et tips til Norsk Tur! Men jeg har iallfall en plan... videre.. ;)
På bussturen underveis får vi noen frysetørrede poteter. Sånne som jeg nevnte da vi var på Titicacasjøen. Mor til Alexander hadde fått en hel pose av den biologiske mora hans, og delte velvillig ut på bussen.
Artig. De veier "ingenting"! Vet ikke om jeg har råd til å prøve tilberede og prøve spise de... Får prøve med èn kanskje...
Senere fikk jeg bilde fra Kari, hun og søstra hadde fått disse. Og hun skulle lage gryte med de i, var planen.
På flyplassen her (i Juliaca) har de manuell gjennomsøking av koffertene. Har kun gjennomlysing av håndbagasjen i sikkerhetskontrollen. Det betyr at alle kofferter åpnes, de "roter" gjennom for å se etter "ulovlige" ting. KG forteller at skopussekremen hans ble sett på som ulovlig en gang han reiste her. Batterier er også fy-fy. Huff, at de skal gå gjennom kofferten manuellt får mange tanker til å rase i hodet mitt. Hva har jeg der? Skitne truser er jo ikke særlig morsomt f.eks.. Og med alt mulig som jeg har nedi der, så må det jo bli fullstendig kaos hvis de begynner rote i det... Ikke sikkert kofferten blir mulig å lukke igjen etterpå... uten å hoppe på den! :(
Mareno vurderte (sa han) å legge alle skittenklærne øverst i kofferten slik at når de åpnet så ville odøren få de til å smekke lokket igjen fortere enn svint! :) :) Kan iallfall fortelle at de gikk ganske så fort gjennom kofferten hans! ;)
Koffertene ble åpnet på et langt bord, et par-tre i slengen. Lettelse, - min ble IKKE gått særlig nøye etter i sømmene, dama lettet på noen få ting, kikket litt imellom andre ting, stilte et par spørsmål og var fornøyd. Det var jammen jeg også! :) Et av spørsmålene var bla om jeg hadde fyrstikker. Nei, sa jeg. Tenkte ikke på det, men visste vel egentlig at jeg hadde ei fyrstikkeske i toalettmappen (til å tenne telys), og da jeg kom hjem oppdaget jeg at der tilogmed var to esker! :) :)
Min koffert veide 21,4 og Marenos 20,85. Begge altså innafor vektgrensa som gjelder helt frem til Oslo, men derfra og hjem (Norwegian) må nok noe plukkes ut....20 kg grense.. Og vi er neppe ferdighandlet ennå!! :) :)
Ble litt shopping på flyplassen her, ja. En genser med løs hals, og en jakke med skinnbesetning på. Ja, jeg har visst skrevet det i bloggen på flyturen andre veien, men hodet er slitent nå etter mye reising, så da går det fort litt i tull. Hjelper lite at jeg har noen rotete og ofte lite forståelige notater.. :)
Ble litt setebytte på flyet igjen. Liv bytta gladelig plass med meg, supert! :) Setene hadde bokstav A-B-C og D-E-K.. merkelig.. Mulig designeren har en snev av dysleksi..
Fin landing i Lima og KG forteller om ho gamle dama som var ute og fløy for første gang og ble spurt etter landing, hvordan turen gikk. Joda, alt gikk fint, men hun syntes det var nå helt unødvendig med den råkjøringa på rullebanen! :)
Vi kjører i buss videre mot Lima og hotellet..
I Lima stopper vi først ved Larcomuseet. Guide Amalia. Det er et privat museum som åpnet i 1950, med ting som går fire
tusen år tilbake i tiden. Her var det noe for en hver smak...
Museet
ligger i ei herskapsbygning fra det 18. århundre, bygget på tuftene av
et tempelkompleks. Noen mener visst det var en pyramide (nokså
usikkert?) fra det syvende århundre. Uansett historie i alt her.
Her finnes mye forskjellig. Masse gjenstander i keramikk, tekstil og edelt metall. Det er også mumier som viser forskjellige måter gamle kulturer, inkludert inkaene, bevarte sine døde.
Gamle dagers leker?
Og så ser vi eksempler på skikkelig gammeldags "selvangivelse" eller "regnskap"... Inkaene hadde jo ikke skriftspråk (slik vi kjenner det iallfall) men de hadde måter å føre regnskap på. Knuter og farger, lengde på trådene og antall og avstand på knutene...
Her et slikt eksempel
Her er en med litt mindre budsjett antakeligvis.. ;)
Alt som finnes her er funnet i graver. Slikt som ikke ble funnet og ødelagt under spanjolenes herjinger..
Fiskegarn, ca 4500 år gammelt... Eldste tingen her..
Museet er kanskje mest kjent for sin erotiske keramikk.. Mye erotisk kunst fra skikkelig gamle dager.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Vi spiste også lunch her. Cafè del Museo.
Bare glade fjes! Gjett om vi har det supert?!
Et flott sted, med trillingblomst (Bougainvillea) i alle de obligatoriske fagene! Noe man må ha vil man ha en komplett hage, forteller KG. :) Fantastisk blomsterprakt. Får tankene mine til å gå til svigermor som "alltid" hadde lilla trillingblomst i kjøkkenvinduet. Hun kunne nok neppe forestille seg slikt som dette :) Fargene her: rød, orange hvit, lilla, rosa og nyanser ) Her var iallfall mange farger representert!
Gutten i det grønne! :)
Før vi kjører videre ble det også litt shopping.. Alpakka er "tingen" her i Peru
Så kjører vi videre til hotellet. Samme hotellet som vi bodde på da vi ankom Peru. Hotel Josè Antonio, Lima. Vi fikk tilogmed samme rommet også.
Lima. Stor by. Ingen elbiler her nei. Er masse eksos. Men jeg reagerer ikke merkbart på det, så da bryr jeg meg lite. Går jo helt greit en dag eller to. Verre for de som bor her tenker jeg. Blir som da vi var i Kina. Som turist syntes jeg jo nesten det var moro å oppleve skikkelig smog..å ikke se himmelen. Rette sort pollen derimot kunne satt meg nokså ut. Slik jeg opplevde i Xian i fjor.
Noen timer fri tid før middag.
Tilbake på hotellet. Heisen opp. Ilage en fremmed fyr. Når heisen stopper er jeg (som vanlig) på tur ut.. "Nei, vi skal ikke ut her, sier Mareno, det er han som skal ut!" Da vi litt senere kom opp i riktig etasje og jeg skulle ut, så registrerte jeg at jeg så feil vei i det jeg gikk ut, tydeligvis på vei til å gå samme veien, men greide ta meg inn igjen å endre retning uten at Mareno merket det. Lurer på hvorfor jeg alltid skal være så utålmodig og rask og ikke heller vente og la Mareno gå først!? :)
(Dette avsnittet er flyttet over fra i går til i dag, var litt døgnvill) Etter middag har Alexander med PCen med bilder fra dagen han tilbrakte med sine biologiske slektninger. Vi får høre litt om hvordan det har gått.. I tillegg til å møte mamma og mormor så har han vært sammen med de ute på Urosøyene. Superkjekt synes vi, da har han jo fått både i pose og sekk! :) Han hadde også fått se bilder av sine to halvbrødre. Veldig sterkt, å få være nesten tilstede i et sånt møte. Sterkt at han vil dele opplevelsen med oss. Bestemora snakket ikke spansk eller engelsk så det måtte tolk til. Mora kunne litt spansk så de kunne snakke litt sammen.
 |
| Mobilfoto: Mareno |
Etter en GT i baren skulle vi ta heisen opp igjen. Mareno gikk inn i heisen ilage flere. Jeg kom hastende litt etter og da jeg skulle gå inn gikk døra igjen rett foran nesen på meg. Jeg holdt på å kræsje rett i den! Da kom et av Lisbeth-hylene. Jaja, det måtte jo komme.. Heldigvis ikke av de høyeste og ikke så mange som kunne høre det :)
Etter at vi kom opp ble det litt styr i gangen utenfor rommet vårt. Hørte noen av "våre", så måtte jo ut og se. Det viste seg at de som hadde rom på andre siden av gangen ville inn og se rommet til Inger Marie og Hugo som bor vegg i vegg med oss, for de fortalte at det var så stort og fint. Vi måtte jo også inn å se da... Og det viste seg at de hadde maken rom som oss. Rommene på andre siden av gangen var bare vanlig små hotellrom. Og jeg som trodde alle rommene var lik. For èn gangs skyld har vi fått flottere rom enn de fleste. Misunnelig de på andre siden av gangen, ja! :) Vi har soveavdeling, spiseplass, kosekrok, skrivebord.. Juniorsuite antakelig. Men det er jo selvfølgelig siden Sølvi og Ove ikke er med ;) Mulig jeg ikke kan reise på tur ilage de flere ganger, får jo bare dårlige rom da ;)
Dag 10, 6. mars. Fra Lima til flyplassen og avreise
Sein avreise i dag, så vi har litt tid til en liten tur på byen hvis vi vil. Og det vil vi jo. Som vanlig har vi jo for mye bagasje når vi skal hjem. Iallfall fra Oslo til Evenes, Norwegian er jo et problem sånn sett. Men jeg har nå bestilt et kolli ekstra siste biten, og vi må da ha noe å pakke det kolliet i... Flere kofferter er uaktuellt, jeg kan jo snart starte koffertbutikk med de jeg allerede har. Men de selger jo sånne bager i "Inkastoff" her. Den går i kofferen til vi kommer til Oslo. Må bare finne en butikk som har sånne..
Lettere sagt enn gjort. Vi er jo ikke kjent her. Aner ikke hvilken retning vi bør gå i. Treffer ei av "våre" langt oppi ei gate. Hun har akkurat vært og kjøpt en sånn bag. Fikk prutet den ned ganske mye.. Hun forklarer veien, opp til rundkjøringen og så sånn og sånn. Ja, jeg overlot til Mareno å legge seg veien på minne, vet jo at jeg klusser det til uansett.
Fin dekorasjon utenfor biblioteket.
Vi fant faktisk fram. Og fikk kjøpt oss en bag. Ikke like stor som hennes, vi har ikke så mye som skal i, bare klær for å få ned vekta i koffertene litt. Fikk prutet ned vi og, så godt fornøyde da vi gikk tilbake. Var litt usikre på veien etterhvert, og jeg ville iallfall aldri funnet tilbake til hotellet. Mareno har jo litt sånn "oversikts-orienteringsevne", så han skjønte hvor hotellet sånn ca måtte ligge når vi antakelig hadde tatt av ei gate for tidlig (eller var det for seint?).. Vi fant fram i tide! :)
Utenfor hotellet, venter på avreise
Jeg gjorde klar ei liste på papir i går kveld, med navnene på, slik at alle deltakerene på turen kunne skrive opp epostadressene sine. De som ville selvsagt. Jeg vil jo gjerne ha muligheten for å gi beskjed når bloggen er ferdig (ikke alle som er på Facebook og får det med seg der) i tillegg til å ha mulighet å spørre om tillatelse hvis det er bilder jeg er usikker på om jeg tør legge ut.. Så sendte lista rundt på bussen. Alle skrev epostadressene sine på, supert! De andre ville og ha alle adressene så jeg lovte å videresende de når jeg kom hjem. (det er nå forlengst i boks) :)
Vi tar en stopp i Barranco, en tidligere bohembydel med pene parkanlegg og hyggelige kafeer på gatehjørnene. Bebyggelsen vitner om forgangen velstand og eleganse, men er i dag heller litt forfallen, men dog veldig trivelig.
Morsom pynt
 | |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Vi får også tatt gruppebilde
Lunch på Piren. Bussen parkert på parkereingsplassen, og vi går til fots utover piren til restauranten.
Vi får servert Pisco Saur til velkomst, og Mareno kommenterer at vi har gleda oss såå til Pisco Saur. Jadda. Ble litt latter igjen.. I dag får vi inkludert et glass vin til maten får vi beskjed om. Kjekt. Men er jo siste måltidet her...
Super plass å spise. Bølgene slår rundt og under oss. Kommer en skikkelig storbølge en og annen gangen, da er det nesten som hele restauranten "letter", det smeller skikkelig. Nesten jordskjelv. Jeg var ganske nært et sånt Lisbeth-rop et par ganger.. Særlig da bølgen var så stor og det slo så hardt at jeg fikk sjøsprut på meg, inne i restauranten! Tror det var Aslaug som fikk et skikkelig drefs! :)
Fjellsidene her er belagt med netting så det ikke skal rase ned småstein og slikt på veien ved jordskjelv f.eks. Så er det sådd noe slags plante for å dekke. Litt spesiellt med den høye "kanten" hele veien langs havet her..
Inkaternene liker seg her. Sitter også rett ved hodene våre.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Her fikk vi servert vaktelegg i forretten. Da har jeg altså spist også det. Alltid moro å spise ting vi ikke har spist før.
Kaffen etterpå var ganske så svart, ja.. (men god). Kari mente at Pisco Saur gikk greit, men kaffen var sterk! Noen ba om melk i kaffen. Fikk opplyst at det var ikke inkludert, da måtte man betale ekstra!!!!
 |
| Foto: Mareno |
God og mett, humøret på topp! :)
Vi har stopp i havnen der hvor Thor Heyerdahl reiste ut fra med Kon-Tiki. Bronseplaketten hvor det stod om nettopp dette er borte, bare en tom firkant i muren er igjen.. Bronse kan sikkert brukes til noe, og noen har tydeligvis funnet nytte i den. Eller så har de bare hatt det "moro" med å fjerne den.. Borte er den nå iallfall :) Og neppe så mange andre enn de få normenn som kommer hit som savner den.. Peruanerene aner ikke hvem Thor Hererdahl var, men det er nå hans skyld at vi er her nå. Ingen andre turister kommer akkurat hit, så vi vekker litt oppsikt! :)
 |
| Foto: Mareno |
Vi forflytter oss til et mer sentralt sted.. Havnepromenaden eller hva jeg skal kalle det. Fremdeles i byen Callao. Husker ikke hva det het der.. Minner meg litt om Malecòn i Havana.. Er en pir her bla, og Alexander benyttet muligheten og badet. Jeg fikk det ikke med meg før etterpå og ble ganske så misunnelig altså! Her hadde jeg mitt livs mulighet til å bade i Stillehavet, og lot den gå forbi! Men ok, jeg har iallfall bada i Titicacasjøen!
Flere sjarmører..
Og en "stor" sjarmør! "Pilsen" var nok ikke dumt nei! :)
Videre til flyplassen. Ett og annet og se på underveis.
På flyplassen har vi egen "snarvei" inn med bussen..
Flyavgang satt til 2110. Lang kø ved boarding. Tok sin tid å komme ombord. Ble noe forsinket avgang.
Tar etpar timer før man blir trøtt. Så blir litt lesing, film, litt drikke, mat, snacks og div ei stund.. Men greit å fly om natta, så får man sove bort noen timer. Forhåpentligvis...
Når vi er godt og vel kommet i "marshøyde", skal jeg gå på do og skifte til lang bukse. Mareno som kjenner meg og som nettopp har vært der selv, forteller i det jeg skal til å gå,
hvordan jeg åpner døra for å komme inn. Det går jo selvfølgelig helt greit, piece of cake! :) Verre er det når jeg skal ut igjen... Her må det tankevirksomhet til... Jeg blir jo fort panisk når ting ikke er helt opplagt... Men altså, på bildet her har jeg funnet ut av det! Slapp å sitte på do resten av flyturen. Kunne fort blitt kjedelig når turen til Schiphol tar ca tolv og en halv time.. Å gå på do på fly er reine skjære hjernetrimmen
har jeg funnet ut. Iallfall for min sløve hjerne...Ikke rart jeg prøver unngå det i det lengste...Får vel bare ta med også at når jeg i ettertid hjemme sitter og skriver dette og forteller Mareno om denne do-episoden, så kommenterer han at han skjønner ikke hvor jeg har fått den hårfarga mi fra.. -hvordan jeg er blitt så mørk i håret?... ;) Moroklumpen! :)
Dag 11, 7. mars
Har vel nevnt mine noe ofte forvirrende og til tider helt uforståelige notater tidligere... Her er ett: "Hagløfssekkene, glemte hva jeg skulle notere".. Ja, det var sikkert noe som jeg tenkte kunne gjort seg i bloggen, men det hadde jeg altså glemt allerede før jeg fikk notert det.. Og notatet får meg ikke til å komme på det... Merkelig.. ;)
Ankomst Schiphol.. Atter en gang har jeg glemt at samme boardingkortet skal brukes på reisen videre til Gardermoen.. Kunne atter en gang glatt ha hevet det. Noe panikk når det går opp for meg at jeg trenger det, og ikke vet hvor det er, men det dukker heldigvis opp før panikken tar helt overhånd...
Her tar vi farvel med mange...
Mareno får ekstra sjekk av håndbagasjen når vi skal videre mot Oslo. Han har jo masse kamerautstyr og stuff.. Alt ble godkjent! :)
Knapt to timers flytur til Gardermoen. Beregnet ankomst 1815. Framme der så ringer vi Gardermoen Bed&breakfast når vi har fått bagasjen, de er raskt på plass og henter oss i sin gule (kule) bil.. Godt å komme på rommet å ha ennå ha tid før det er leggetid. Vi går ned og spiser middag i 20-tida. Laks er jo grei mat når man er hjemme i gamlelandet igjen, så det ble det! )
Har oppdaget at Mareno glemte en pose på flyet fra Lima til Schipool. Alt vi kjøpte på flyplassen i Lima før avreise. Min kule lilla T-shirt med V-hals og "Peru-signaturen" på, Quinoafrøene, peruansk kaffe og ikke minst gave til Gudbarnet vårt... og litt til... Skikkelig ergelig. Sint på meg selv som ikke "passet på" at han fikk alt med seg.. Men også NESTEN som jeg fryder meg! Føler meg jo litt ovenpå (samtidig som jeg har all medfølelse, vet jo hvordan det føles) når det for èn gangs skyld er HAN som opplever sånt! ;) :) Normalt skulle det vært JEG som gjorde noe sånt. Typisk "Lisbeth på tur"! :)
Mareno lurer på nårtid jeg skal begynne å hive papiret i do igjen. Jeg som ikke turte drite i Peru, sier han. Ja, det var nesten sånn, jeg hadde jo fortalt han om da jeg satt på do i Peru, og plutselig skvatt til da det kom et lite "plask".. Det gikk liksom kaldt gjennom meg i et tiendedels sekund, at - Åh, det skulle jo ikke i do! :) Men det var jo heldigvis ikke papiret,så alt ok! :)
Så blir det litt ompakking før vi tar kveld. Den nye Peru-bagen blir fylt med klær, tunge ting i ryggsekkene, all bagasje veid og vi (jeg!) har ting under kontroll! :)
Hjem til Vesterålen, 8. mars
Vi har ikke fly hjem før 1325 så vi koser oss med laaang frokost før vi sjekker ut og blir kjørt til flyplassen og tar fly til Evenes.
Vi får forklart ved avgang til Evenes hvorfor vi må trekke ned for vinduene på flyet.. Mareno mener det er fordi vi ikke skal se fly på kollisjonskurs...
På Evenes i halv fire-tida.
Var engstelig for å finne bilen i ei "isblokk" eller totalt "nedsnya", men dette skal man overhodet ikke klage på! Bare å hive koffertene i bagasjerommet og starte å kjøre! :)
Etter hjemkomst. Pakke ut. Sortere. Legge på plass.
Det gikk et døgn. Så oppdaget jeg at i kortholderen min hadde jeg Visakortet, sertifikatet og de andre jeg vanligvis hadde, men istedenfor mitt vanlige Mastercard, så lå mitt LO Favør Mastercard der. OK, det hadde jeg jo med på turen som sånt reservekort. I tilfelle mitt "vanlige" MC skulle bli ødelagt/stjælt. Oppbevart hver for seg for sikkerhetsskyld...
Men hvor var da mitt "vanlige" Spb Mastercard? Tok det ikke så tungt til å begynne med. Visste jeg hadde "om-møblert" div kort og penger underveis.. Lå sikkert i den mappen jeg hadde passet og div i, når vi reiste med fly... Men da jeg sjekket der, var der ingenting annet enn passet. Prøvde tenke etter. Hvor var f.eks reiseforsikringskortet mitt? Det var òg borte!!!! Sjekket ryggsekken, håndvesken, kofferten, de to oppbevaringsboksene i kjelleren hvor jeg hadde lagt de andre reisesakene etter hjemkomst. Niks, nei, ingenting. De to kortene er og blir borte. Mulig jeg mangler fler, det aner jeg ikke, teflonhusk som jeg har.. Dèr kom iallfall Lisbeth på tur fram igjen! :)
Om turen oppfylte forventningene? Så til fulle! Og mer til. Macchu Picchu. Badinga i Titicacasjøen vil jeg aldri glemme. Men rekken av store opplevelser er lang. Naturen, menneskene, historien, den gamle kulturen, alle fornminner, lukter, smaker, stemninger, alt har gjort inntrykk.
Vi har snakket om det. Gubben og jeg. Om tur med reiseselskap, ferdig opplagt program, slik som nå. Kontra å legge opp tur på egen hånd. Men mitt behov for å ha kontroll og å vite at alt er under kontroll (i tillegg til å ta høyde for alle "normale" komplikasjoner med "Lisbeth-på-tur"), så vil det å reise på egen hånd innebære utrolig mye forarbeid.. Og arbeid underveis. Men vi har jo gjort det og. Det har jo gått høvelig greit. Iallfall ei sånn langhelg eller en liten ukestur. Og vi har hatt frihet på destinasjonen.
Men det vi også har erfart er at vi da bruker veldig lang tid på de stedene vi er. Ingen som pusher på, -nå drar vi videre! Skulle vi tatt en slik tur som denne på egen hånd, ville den enten vart i dobbelt så mange dager eller så ville vi bare fått med oss noen få av attraksjonene.. Og det er befriende å ha en reiseleder hvis noe går "galt". En som snakker språket. I dette tilfellet spansk. Et reiseselskap i ryggen.. Takk til Karl Gunnar (som "fant" oss på flyplassen i Lima og senere hjalp oss (Mareno) med minibank..) og takk til Norsk Tur! Super tur! Opplevelse for livet! :)
Neste tur? Vel, det blir en liten "sommerferiesologvarmetur" i september ilage gode venner. Og så begynner programmet å bli klart til Kinatur påsken 2017. Planen er jo at vi skal på den. Men så har jo jeg fått så lyst på turen til Vietnam og Kambodsja i november.. Med Karl Gunnar.. Men Marenos ferie for hele 2016 er fastsatt og det er ikke i november.. I tillegg blir det dyrt med to langturer i løpet av fire måneder..
Nevnte for Mareno, de kortene vi sendte. 10 stk. Ingen som har fått kort til nå.., vårt eget er heller ikke kommet. Det er laaaang tid, lenger enn det tok fra Kina. "Kanskje de hadde vært kommet hvis vi hadde hevet de i en postkasse istedenfor søppelkassen?", lurer Mareno... ? (vi postet de i en "postkasse" på et av hotellene vi bodde på, tror det var i Cusco. Kanskje frimerkene ikke var store nok? Vi kjøpte de et annet sted enn kortene.... Ok, dere som har ventet på kort, dere var iallfall ikke glemt! Vi har gjort det vi kunne :)
Hvis noen finner tekst om, eller bilder av seg selv som de ikke føler seg komfortabel med, så får dere gi beskjed så skal jeg fikse det. Men håper jeg har holdt meg innafor hva som er akseptabelt.. ?
Gi gjerne også beskjed om det er ting jeg husker feil, ting som ikke stemmer, feil sted, navn osv... så skal jeg prøve rette opp så godt jeg kan.
Da sier jeg takk for turen til alle medreisende! Det var et kjekt gjeng :) Supert å ha Facebook, så man kan holde seg ajour/ holde kontakten, hvis man vil.
Det var mørkt ute da vi kom hjem, men dagen etter så det slik ut. Noe kaldere enn vi har vært vant til ei stund, men flott vær! Greit å komme hjem også :) Nå ser vi fram til nye turer :)
