Jeg har jo lenge, iallfall de siste fire-fem år, hatt lyst til å reise til Vietnam. Vietnamkrigen huskes fra barndommen, og filmene og historiene etterpå om disse underjordiske gangene har fasinert meg litt. Så leste jeg en artikkel for noen år siden om hva landet har å by på, og at man burde reise før turismen tar av.. Mulig den har gjort det allerede, men det blir garantert verre...
Nå har Norsk Tur reise til Vietnam kombinert med Kambodsja i november. 10 dager. Med Karl Gunnar, samme reiseleder som vi hadde til Peru. Høres ut som en perfekt tur. Jeg vil SÅÅÅÅ!
Men ok, foreløpig bare på kanskje/muligens-stadiet... Begynne undersøke.. event starte planlegginsstadiet... Mareno må isåfall få flyttet et par ferieuker. Ei uke fra august og ei uke fra jula (uke 52). Kan bli ei hard jul for han isåfall, ingen røde dager. Han lar seg nå stort sett dra med når jeg har funnet et nytt reisemål og jeg tror ikke han har angret i ettertid, til nå iallfall.. :)
8. Juni
Man må jo bare bestemme seg... Ferieuker er flyttet, så det ligger til rette... Ok, vips (ikke Vipps, men nettbank!) så er depositum betalt! Da er det altså bestemt! :)
22. september.
Kom hjem fra Hellas for tre dager siden. I dag slo tanken meg: Nårtid skulle restbeløpet på Vietnamturen betales?... 40 dager før avreise....? Var vel det hos Ving... Enda tid isåfall. Men... kanskje best å sjekke.. for sikkerhets skyld... OK. Inn og sjekke fakturaene jeg hadde fått på mail. Frist 20. september. For to dager siden altså! Dagen etter hjemkomst fra Parga. Er vel nesten blitt en vane dette da. Å glemme betale i tide. Jeg som alltid har vært så nøye på sånt. Betale i tide. Men så kom en annen tanke i bakhodet. Var det ikke det jeg oppdaget allerede FØR vi dro? Og la inn til betaling i nettbanken for ikke å glemme det? Det er som om det var en drøm som plutselig dukket opp. Var det drøm eller virkelighet? Husket jeg, eller er det bare "ønsketenking"...? Hjernen min liker visst å spille meg sånne puss. Jeg aner ikke hva jeg har gjort eller ikke. Har så mange huskelapper overalt at jeg ikke husker å se på de...
Inn i nettbanken og sjekke. Joda, betaling var lagt inn med forfall den 20., beløpet trukket og alt ok! Lettelse i leiren! :) Ikke for sein denne gangen da! :)
24. oktober.
Billetter og div i posten! Jippi!
Nå begynner det så smått å gå opp for meg at vi skal reise på denne fantastiske turen. Og det om bare tre uker! Spent på hvor mange vi blir. Står fremdeles at det er få ledige plasser, så da er det nok ikke fylt helt opp. Håper vi blir omtrent som på forrige tur, noenogtyve stk.
Mandag 7. november
Dag 1.
Selve turen vi meldte oss på starter for fullt nå! Utreise fra Norge i dag! Tar som vanlig forbehold om rot i "detaljer" som klokkeslett, steder, rekkefølge, personer, ja, diverse :) Men utgangspunktet er at det meste skal stemme, så prøver så godt jeg kan. Og jeg blir glad for kommentarer/innspill, og retter gjerne opp om dere oppdager faktiske feil! Gi beskjed i så fall!
Opp halv sju. Må se om jeg finner meg tannbørste i dag. Vet ikke hvordan jeg kan ha glemt min egen. Har jo tatt med tannkremen! Fikseringsstiften til leppestiften ligger også hjemme. Har bare med en tom en. Kan muligens klare grave med en Q-tips nedi hylsteret etter siste restene. Mulig taxfreebutikken har noe.. Enn så lenge får jeg låne Gubbens tannbørste :O
Som vanlig når vi reiser i gruppe troubler vi med innsjekkinga. Fikk bare sjekket inn èn av oss. Ordnet seg med god manns (dames) hjelp. Fikk ikke bruke baggasjedrop, "ankomststed ikke støttet" kom det opp. Bare å stille seg i kø. Gikk nå fort og greit. Også sikkerhetskontrollen.
Helt uthvilt er man tydeligvis ikke.. Foto: Mareno
Flyavgang utsatt en halv time. Tåke i Danmark. En time og ti minutters flytur. Kortere enn hjemmefra og til Gardermoen (det tar 1 time og 45 minutter). Fort gjort! :)
Ikke supervær her på Gardermoen heller.
På Kastrup stod Karl Gunnar og ventet på oss da vi ankom. Kjekt å treffes igjen :) Etter to timer her er det videre med Singapore Airlines kl 1230. Beregnet flytid 12 timer.
Fikk seter på midtdelen i flyet. 3+3+3. Laaaaaange tolv timer. På sånne flyturer får jeg alltid perioder hvor det føles helt uutholdelig. Vondt uansett hvordan man sitter eller vrir på seg. Vondt for å puste. Krampe i en legg. Alt for varmt eller for kaldt. Ille også når man bare MÅ på do. Det skjer som oftest akkurat når de kommer med drikke/mat eller annet så man bare blir i veien og må vente til det er akkurat så vidt man når i tide. Eller ikke. Heldigvis klart meg så langt ;) Bank i bordet! :)
Får middag underveis. Og drikke. Mareno vil feire at turen er startet så han spør "Could I have a small Cognac, please? Som om der finnes små og store cognac på fly! :) Jaja, Cognac fikk han! :)
Etterhvert som vi flyr inn i nattsonen, så får jeg behov for litt leselys.. Kikker opp i taket og ser ingen lybrytere. What? Går det ikke an å slå på lys, spør jeg Gubben. Nei, svarer han. Men jeg protesterer og peker: De der har lys på (på vindusrekka)! De har en dyrere plass, svarer Gubben. Haha. Vel, lyset skulle selvfølgelig slås på med fjernkontrollen som satt integrert i armlenet. Jeg fikk lys etterhvert :)
Så har vi jo fått både pute, teppe, sokker. Og gjett hva mer? TANNBØRSTE!! og liten tube tannkrem. Skulle nesten tro de visste at jeg hadde glemt min! Men tviler på at de er synsk, eller har spesiell kontakt med han der opp, selv om de er nokså nære himmelen store deler av tiden... Jeg kunne aillfall spart meg å kjøpe ny. Vel, er nok mest beregnet på engangsbruk denne vil jeg tippe, og den jeg kjøpte var veldig bra så det er nå greit. Og hadde jeg ikke kjøpt, så er det iallfall helt sikkert at vi IKKE ville fått noe tannbørste om bord! Sånn er det bare med slike ting! Ikke sant? Helt sikker på at flere har erfart sånt! :)
Så, når de 12 timene er gått og vi er fremme i Singapore, er klokka hjemme halv ett på natta og det er leggetid i hodene våre, mens i Singapore er den 0730 NESTE morgen.
Dag 2.
Ikke leggetid her i Singapore nei, her er det en ny morgen. Vi får ca to og en halv time her før vi flyr videre til Ho Chi Min City. Det som het Saigon frem til jeg fylte 16. Ja, deler av byen, den gamle vestlige bykjernen, kalles fremdeles for Saigon.
Karl Gunnar viser vei. Med det norske flagget. Og Singapore er begynt julepyntingen! :)
Glassmosaikken er heller ikke til å kimse av. Flotte dekorasjoner! :)
Og så brukte vi mye tid på å først finne tre postkort. Kun to spesiellt utvalgte pluss oss selv som skulle få kort herfra, tiden rekker ikke til mer. Så måtte vi finne noen som solgte frimerker og til slutt finne postkasse å få de postet. Det ble mye fram og tilbake. Men vi fant alt etter hvert og rakk det!
Og Mareno postet i utenlandskassen denne gangen (jmf en tidligere Madeiratur, da han heiv i innenlandskassen). Tror de kortene også kom fram til slutt, men det tok sin tid.
Så er det siste etappe før vi er i Vietnam.
Flytur på vel to timer reellt (en times regulering av klokka). Hadde noe turbulens underveis, så maten ble nok utsatt litt, og det resulterte i litt stress da vi skulle lande. Folk var jo knapt ferdige å spise/drikke og flyvertene skulle samle inn alt. Vi hadde fått maten i oss og avlevert søppelet, men satt fremdeles med rødvinsglassene. Mareno holdt opp glasset sitt mot dama ved siden av: "Ja, hvis det skjer noe under landing, så skal vi iallfall ha dette med oss!". Paret som satt ved siden av var i reisefølget vårt. Mannen kommenterte tilbake litt etterpå: "Ja, det ble altfor kort flytur det her, det ble jo bare stress, flyturer bør være på minst 5-6 timer!" Så flott!, medreisende med humor i vår gate! :)
Vi var framme der 11-1130 på formiddagen. Vietnamesisk tid. Hjemme er klokka ca 1730 på dag to siden vi forlot Gardermoen.
Natta er definitivt blitt borte. Her er det bare å gå på en ny dag med krum hals :) Jaja. Får natta tilbake på hjemturen.
Underveis var tre kofferter blitt borte. Heldigvis ikke våre, men ille for de det gjelder. Bla gjelder det Karl Gunnar, reiselederen, heretter mest benevnt som KG for å gjøre det enkelt. Blir litt ekstra tid før vi forlater flyplassen pga av dette. Men som KG siterer: "We have no information of your luggage at all!" Han fikk 1 million Dong å kjøpe nødvendig utstyr (toalettartikler/klær) for, det tilsvarer ca 300 norske kroner! :)
På bussen blir vi introdusert for vår lokale guide, Mr Ann (hvis æ forstår notatene mine rett). Og sjåfør Dom Dong (samme gjelder for han). Mye rot i boka mi her, så tar all forbehold :)
Ok. Videre. Valuta i Vietnam er Dong. Og her blir man fort millionær (slik som KG). Men kort går greit bortsett fra på markeder og sånn. Dollar er ikke så gangbart her som jeg trodde. Men det er det i Kambodsja forteller KG.
Lunch.
Vår første flaske med lokalt øl. Det smakte fortreffelig! :)
Foto:
Mareno. Denne stod "parkert" i inngangen. Mareno mente det er samme
sykkel som mamma hadde i sin ungdom.. Jeg føler meg ikke overbevist, men
aner egentlig ikke. Vet bare at hun kjørte motorsykkel den tiden da
damer normalt ikke gjorde det. Han fikk nå ta et bilde i full fart
uansett.
Ikke det dummeste å ha salgsboden på hodet, med seg til en hver tid! :)
Foto: Mareno
Foto: Mareno
Foto:
Mareno. Videre mot hotellet. Sjekket inn på Rex hotell. Det var
hovedsete for Amerikanerene under Vietnamkrigen. Mange pressekonferanser
ble sendt herfra. Historisk grunn altså. Litt uvirkelig å tenke på..
Og her er de tydeligvis også ute i god tid. Vel forberedt. Juletre i lobbyen. Midt i november. Jaja.
Fikk underholdning til middagen. Kan vel ikke betegnes som taffelmusikk, det var litt i "meste" laget for mine ører iallfall. Helt greit egentlig, bare liiiiit for høyt. Men var nok ikke ment som "bakgrunnsmusikk" heller, dansen var jo en stor del av det. Mareno filmet. Filmen ligger her: Vietnamesisk musikk
Flott pyntet med ekte blomster
God seng. Ikke sånn hard som på Kanariøyene eller middelhavslandene. Passe tynn dyne, satengsengeklær. Love it!
Dag 3. Mekongdeltaet
Har sovet godt. Dobbeltsenga er hel seng og hel madrass, så slipper ramle mellom "to stoler". Og selv om dyna også er hel, så er den såpass stor at vi slipper slåss om den og vi kan ligge hver for oss hvis vi vil, og fremdeles ha dyne begge to!
Skal til Mekongdeltaet i dag. Til Vinh Long. Tre timers kjøring i buss, inklusiv stopp. 13 mil. Fikk oss plass bak KG (reiseleder alltid på fremste rad) i bussen, godt utgangspunkt for å få tatt bilder underveis. Blir dårlig blogg uten bilder.
Ni elveløp har gitt Mekongfloden kallenavnet "den nihodede dragen".
Uansett problematisk å få til noe blogg med "mine bilder, dine bilder, (Gubbens både på det store kameraet og på compactkameraet), mine mobilbilder, hans mobilbilder, og så mine biler på Gubbens mobil (da min gikk ad undas), og deretter mine bilder på Marenos compactapparat (da mitt gikk ad undas)"... Det ble mange mapper og vanskelig å holde styr på rekkefølge... Ulik innstilling av klokke på de forskjellige enheter, og ja, bare å ta høyde for ROT!!! :( Gjør så godt jeg kan :)
Eller scooter! :) Foto: Mareno.
Så var det ett eller annet jeg skulle notere.. Hvor er boka mi? Ikke i jakkelomma! Ikke i andre lomma! Ikke bukselomma! :( Er boka borte blir det INGEN blogg! Den er jeg totalt avhengig av. Så føler jeg må ha kontroll på den til en hver tid. Åhhh, handveska! - der er den!!! :) Takk og pris. Berget enda en gang! :) Unngikk hjerteattakk, selv om det var nære på! :)
Sånn bor mange her i deltaet. Vi er nå på slutten av monsunen-regntida/begynnelsen av tørketida, så vannstanden er på det høyeste nå. Det demper noe av "lukta" (antakelig mest riktig å si stanken) som blir når vannet trekker seg tilbake og døde planterester blir liggende og råtne i varmen.. pluss, pluss.... Det lukter ikke akkurat parfyme nå heller, men kan godt forestille meg at det må bli mye verre i verste tørketiden...
Vanntemperaturen her ligger på mellom 21-27 grader. Ikke noe å klage på! :)
Så
fikk vi smake på denne frukten. Jeg elsket den. Søt og god, lett å
renske, glatt stein som ikke sitter fast, inni. Jeg spiste flere sånne
til frokost hver dag etterpå! :) Husker ikek hva de heter, men må se om
jeg finner sånne på butikkene hjemme når reisa er over.
Først dro vi til det flytende markedet. Her selges div (god kortreist
frukt og forskjellig andre dagligvarer) fra båtene. Og man ser i masta
på hver båt hva de selger. Folk bor ombord i disse båtene.
Moro!
Så var det i land på ei øy (nå har jeg kaos i navn og rekkefølger her..). Her kunne vi også handle litt... Sandaler laget av hyasinter, med kanelsmak, nei, kanellukt må man vel si. Vi kjøpte ikke av de. Kjøpte ei skål og postkort her.
Vi fikk også smake på masse produkter laget av ris. Eller var det kokos? Nu har æ helt jernteppe! :( Iallfall fikk vi smake karameller!
Her pakkes godsaker.
Smaksprøver. Mye som var kjempegodt! :)
Tror det var her at de som ville fikk muligheten til å holde slangen. Ikke så mange av "våre" som gjorde det. Men to-tre-kanskje fire stk... Iallfall både Grethe og jeg.
"Skjeggete" skog! :)
På øya Binh Phuoc skal vi spise lunch. Vi gjør "strandhugg" og må gå en liten kvarters gåtur til lunchplassen. Fin spasertur. På hele øya bor det ca 6000 fastboende. Får se forskjellig slags planter på spaserturen.
Så var det lunch. Det er vi veldig klare for nå! :)
Litt forretter før hovedretten. Bare gode smaker
Fisk til hovedrett
Og så hadde vi jo han "sjefen" som gikk rundt fra bord til bord og spanderete en "liten en" i sånne små shotglass. Og skålte med "bånnski"! Mo-hai-ba-ho. Eller noe lignende. Noe lignende. Og så en "high five" med hver av oss etterpå. Ja, han tok vel ca fem sånne (en ved hvert bord) når vi tok en. Og han var vel to, kanskje tre ganger ved hvert bord. Iallfall ti sånne tilsammen på han da. Ikke så rart han var i godt humør! :) Ja, drikken var litt ala Raki i Hellas, dvs vanlig "god" hjemmebrent! :)
Kanskje andre også klarer se det, når jeg markerer litt hva jeg så...? Hvis ikke så får dere vurdere å tvangsinnlegge meg! :)
Dette kalles for vanneple. Minner litt om eple, saftig, men ikke riktig så godt som eple kan være. Men er jo mange sorter epler og alle har sin favoritt. Dette var ikke min, men jeg spiste det, og det uten noen allergisk reaksjon, slik som jeg får ved vanlige epler. Har heller ikke kjernehus og stein, så veldig greit sånn sett. Egentgli fikk vi visst disse i båten allerede før lunchen, men sånne smådetaljer gidder jeg ikke rette opp i en gang. :)
Etter lunch blir vi plukket opp av største båten og kjørt til land igjen.
Sjåfør og lokalguide. Klar til retur til hotellet. Lokalguiden kan godt med engelsk, men øver seg også på "vårt" språk, norsk. "I try to practise your language!". Han teller oss hver gang vi kommer i bussen, One-two-three-fire-fem.... Problemet starter over 20, KG har visst lært han den gamle varianten; tyve, enogtyve, toogtyve. Nå heter det tjue, tjueen, tjueto osv... Å lære begge deler blir nok i meste laget for vår nye venn :)
Et etpar-tre timer i buss tilbake til hotellet igjen. Var nok fler enn oss som sov på bussen på tilbaketuren.
Felles middag på hotellet halv åtte. Og litt "sosialt" etterpå. Husker ikke hvor...sikkert på hotellet. Tok jo middagsluren på bussen, så da er man "kvikk" igjen.. Men det ble visst ganske seint på oss.. Som vanlig.. Men herlig/trivelig gjeng vi reiser ilage.
De tre "venninnene" våre, er ikke festbremser"! Like it! :) I kveld er det GT og det lokale ølet det går på. Dette lokale ølet heter 333 og uttales Ba-ba-ba. Enkelt og huske! Men en gang MÅ man bare ta kveld. Det har vært en innholdsrik dag i dag. Og i morgen er en ny dag. Selv om det ikke er lagt opp til noe omfattende program. Såkalt "fridag". Kun felles middag på kvelden. Men KG vil vise veien til museet for de som er interessert i det, og vi tror vi starter med det iallfall. Så da sier Mareno natta til månen nå! :)
Dag 4. "Fridag"
Frokost først, og så møttes vi et gjeng i resepsjonen kl 10 for å gå til museet. Her er det varmt og godt hele døgnet, så trengs ikke noe ekstra klær. Shorts og topp er (evig) nok.
På tur til museet går jeg som vanlig uten helt å følge med hvor jeg går/trør. Og sparker borti et stort plastglass som står med noe øl eller brus i.. Merker det ved at jeg hører en lyd og så kjenner noe varmt på foten og oppover leggen min. Innholdet i glasset som da hadde stått på asfalten midt i sola, var altså mye varmere enn kroppen min. Og den var jo ca 37 grader vil jeg tro. Innholdet var omtrent som badevannet jeg bruker i badekaret! :)
Hadde jo slippersene på meg. De som er av sånn crocks-materiale. Da jeg fikk dette våte over foten ble det veldig glatt inni skoen... Det gikk bra noen meter, så gikk jeg skoen av meg! Var jo i godt driv, så gikk et par meter før det gikk opp for meg hva som skjedde, Jeg bare hoppet/hinket videre framover på èn fot (asfalten var alt for varm for den foten som ikke hadde sko) og jeg måtte snu og gå tilbake og hente skoen. Typisk meg!
Jeg stopper jo stadig vekk opp for å ta bilder eller notere noe, og Mareno prøver ha ett blikk bak, i tilfelle jeg stopper opp litt for lenge.. Det har jo skjedd før at jeg har mistet de andre av syne og ikke ant hvor jeg skulle gå...
KG viser vei helt fram, forklarer hvor litt andre ting ligger også, og hvilken vei som er enklest tilbake. Så tar han farvel ved inngangen, han har vært her flere ganger tidligere. Nok mange ganger skjønner vi. Og han skal jo også ha "fridag", har andre planer enn oss iallfall.
Museet ligger i ei bygning ført opp av amerikanerene på 60-tallet.
Foto: Mareno. Her pågår litt vedlikehold av bygningen.
Og denne dama satt her og tok seg igjen.
Vi hørte jo mye på syttitallet om hva som skjedde i Vietnam.
Og så er folk likevel så blide og smilende her! Det har nok mye med innlært høflighet å gjøre, de er opplært til at sånn oppfører man seg. Men som KG sier, folk her er buddister. De tror på tilgivelse. De har ikke glemt, men har tilgitt. Har igrunnen sansen for buddismen, ingen gud, bare en vilje til å gjøre gode gjerninger, leve etter å gjøre godt. Er på mange måter mer et livssyn enn en religion. Det liker jeg! Guder kompliserer bare. Men kanskje å dra det litt langt når de ikke kan ta livet av dyr som lider, fordi man skal ikke ta liv. Uansett. Men jeg dreper jo heller ikke fluer eller trår på maur hvis jeg kan unngå det. Så er det vel med buddismen som med andre religioner, man kan være ekstrem (gå i kloster for resten av livet) eller være helt liberal og tilpasset tiden vi lever i.
På tilbaketuren stoppet vi først og tok ei lita øl. 3-3-3. Ba-Ba-Ba. På en resturant som hadde regn/yr-fall over inngangen. Uvisst av hvilken grunn.
Så tusla vi videre. Ved parken oppdager vi et av "våre" medreisende par. De sitter på en benk og prater med noen ungdommer.
Vi fant veien tilbake til hotellet helt alene. Innom og skifta og henta solbrillene.
Rusla litt rundt og tok "desserten" da vi fant oss en fin utsiktsplass oppe i 2. etg over gata. På tur opp dit så jeg ei rotte!!!
Så fant vi ut at vi også skulle gå en tur til tårnet, som KG hadde nevnt tidligere. Måtte spørre om veien (turistinformasjonen) og hvor langt det var, og fant ut at det rekker vi fint.
Da nærmer vi oss målet:
Bitexco Financial Tower & Sky Deck. Bygget er 262 meter høyt i sentrum av byens forretningsstrøk , og tilbyr besøkende en enestående utsikt over byen fra sin Sky Deck. Det er 68-etasjer og designet av den berømte amerikanske arkitekten Carlos Zapata. Bygget huser kontorer, butikker, restauranter og en helipad. CNNGo har rangert bygningen på femte plass i sin liste over verdens 20 mest ikoniske skyskrapere.
Den offentlige utsikten er i 49. etasje og nås ved hjelp av en av tårnets 16 heiser som kan nå alle gulv uansett nivå innen 35 sekunder. Flott utsikt kan også nytes fra restaurantene i 50. og 51. etasje, særlig om natten når storbyen under glitrer over. Kilde: Vietnam-guide.com.
Er nok helt sikkert flott på natta og, ja.
Panoramabilde. Før vi tok turen ned igjen, gikk vi rundt hele og fikk utsikten alle veier. Artig.
Vi tok jo ut noen Dong i minibank da vi kom. Tok ut 5 millioner! Det ble 1934 kr i norske kroner! Kurs: 0,0004. Før middagen i kveld har Mareno 1,8 millioner dong igjen, og jeg har en halv million. Reiser videre til Kambodsja i morgen, så nå er det bare å bruke alt man kan! Er definitivt ikke millionærer når vi har passert grensa :)
De fleste hadde jo vært ute å gått i dag. I den kaotiske trafikken her. Det er ofte med livet som innsats. Ene paret fortalte etterpå om ho dama på moped som stoppet opp, pekte bak seg, at de skulle følge etter henne over gata. Hun hadde nok lagt merke til at de var tilbakeholdne og litt skeptisk til å krysse gata. Sånn omtanke som gjør godt og som man ikke glemmer.
Samme mannen, Svein Arild, som ved middagen svarte servitrisa, at "We are not Finnish (-ed), we are Norwegians"!. Skulle nesten tro han var i slekt med Ove ;) :) Servitrisa svarte med å ønske han: "I wish you a lucky night!" :)
Mikkel som reiste alene, fortalte at kona ville ikke være med til Vietnam.. "Hvordan har du fått til det?", spurte en av de andre mennene. Husker ikke hvem, men troooor ikke det var min.. Hehe..
En av de andre (Ragnar?) mente at kvinnene her var akkurat likeens som hjemme, bare "bla-bla-bla-bla-"osv..
Så tok vi oss et lite bad på kvelden. Det øverste av bassengene fikk vi helt for oss selv. Fantastisk å bade i mørtna, varmt og godt, og flott med opplyste bygninger og ikke minst måne og stjerner på himmelen over! :)
Her ser vi i bakgrunnen høyhuset vi var i, opplyst i mørket.
Så gikk vi i baren på taket. Der fant vi en del av "gjengen". Og det var levende musikk. Spilte vestlige kjente sanger/melodier. Gikk faktisk an å danse til, så da var det bare å hive seg ut i det. Ingen skikkelig vellykket reise uten dans. Det ble både swing, rock, jump og tango/slow... Til stor glede for det asiatiske publikum. Fikk skikkelig klapping også, da Mareno slo til med et par av sine mer avanserte turer! :) Flere filmet oss, så ser ikke bort fra at vi nå ligger på sosiale medier der borte! :) Men alle "våre" satt innerst i lokalet og la knapt nok merke til at vi kom og heiv oss i dansinga. Tror iallfall ikke noen av de verken tok bilder eller film, så jeg har dessverre ingen dokumentasjon på "seansen" :(
Fikk skrevet på alle kortene og satt på frimerker før jeg la meg til å sove. Kl 0300. Puttet de i den ytre lommen på sekken, så får jeg huske på å poste de i resepsjonen før vi drar i morra tidlig..Koffertene er pakket og klare, vi forlater hotellet i morgen tidlig!
Noen "hverdagsbilder til slutt:
Banandame! :)
Foto: Mareno. "Fortausrestaurant"!
Foto: Mareno. Gateliv..
Foto: Mareno. Mange slags fremkomstmidler og "Lastebiler" :)
Da fortsetter jeg med ny dag i morgen. Avreise fra hotellet med kurs mot grensen og Kambodsja!
Dag 5. Fra Ho Chi Minh City og til Phnom Penh
Vekking 0630. Avreise fra hotellet 0830. Glemte vel si tidligere at alle koffertene som var savnet da vi kom til Ho Chi Minh etterhvert dukket opp igjen. KGs sin sist, men også den kom til rette. I dag skulle koffertene settes i resepsjonen senest 0815 for avreise til Kambodsja. Noen var ute ekstra tidlig (vi var like etter). Det resulterte i at Ernst sin koffert havnet ilage koffertene til et annet reiseselskap som skulle til Russland. Da feilen ble oppdaget var koffertene allerede forlatt hotellet, på tur til Moskva... I første omgang på tur til flyplassen. Men dit skal jo ikke vi denne gangen, vi skal kjøre buss over grensa til nabolandet...
Her var gode råd dyre. Mer jobb for KG igjen. Diskusjoner med hotellpersonale og sjefer, telefoner, mye styr... Tilslutt ser det ut til at det kanskje kan bli ei løsning. Kanskje. Muligens... Vi er spent.. Men vi må bare kjøre. Har ting på programmet underveis til grensa. Ut av byen.
Ja, vi gjorde jo noen erfaringer med trafikken i Ho Chi Minh/Saigon. Stor forskjell fra hjemme på mange vis. I lyskryssene var det f.eks bare to farger på trafikklysene. Rød og grønn! Ingen orange/overgangsfarge. Her bør man helst ha øyne rundt hele hodet når man skal over gata.
Gjorde ingen notater, tok intet bilde av denne hendelsen.. Men altså, på ett tidspunkt, ble det stopp og et "møte" og vi fikk kofferten til Ernst overlevert! Mener det var selveste "ett eller annet" (hotellsjefen?) som overleverte den! Han hadde personlig tatt seg av saken! Gledes alle, gledes nu! Vi jublet og klappet! Alle gledet seg på Ernst sine vegne! Alle kjente nok på følelsen "hva om det hadde vært meg?".. Sånn som vi alle bør tenke...alltid.. Synes nå jeg :)
Vietnam er eneste landet i Asia som bruker det latinske alfabetet. Veldig greit for oss. Alle menyer er på engelsk så de går jo an å forstå. Men nå reiser vi altså videre til Kambodsja, de har ikke latinsk skriftspråk. Spent på hvordan det vil bli.. mer som i Kina kanskje..mest bare uleselige tegn :)
Blomsterbutikk! Foto: Mareno.
Underveis tar jeg bilder også med mobilen. Skjønner ikke at mobilen tar alle bildene opp/ned når jeg skal se på de! Klager irritert til Mareno. Blir litt mer spak når jeg oppdager at det ikke er mobilen som snur de, det er jeg som holder mobilen opp/ned når jeg tar bildene! :(
Så blir det en halvtimes stopp på et sted hvor ofre etter krigen jobber med å lage bilder av eggeskall. Helt utrolig å se hvordan det gjøres. Er lagt opp slik at vi får se hele prossessen, og tilsist får vi gå inn i rommet der de har utsalg av produktene.
 |
| Foto: Mareno |
 |
Jeg ville ha noe derfra, men det var vanskelig å bestemme seg. Til sist måtte jeg bare ta et valg, og skynde meg til kassen for at ikke bussen skulle måtte vente på meg. Dro opp kredittkortet for å betale, og skjønte ingenting da betalingen ble avvist i betalingsterminalen. Hva nå? Dama gjentok hva beskjeden var, kortet var for gammelt. For gammelt? Jeg så på kortet. Javisst! Det stod gyldig til juni 2016. Å herrejemini! Dette var det kredittkortet som jeg hadde mistet på forrige tur (Peru i mars), og funnet igjen under pakkingen nå når vi skulle reise hit. Det hadde altså blitt med på turen. Hvor var det nye kortet mitt da, det som var gyldig? Nei, det var ikke i pengepungen og fant det ikke i vesken. Og Visakortet mitt lå nok i sekken i bussen.
Ok, bare å tilkalle Mareno, han fikk bruke sitt kort da. Niks! Han kunne fortelle at han hadde ikke med noen kort inn her, alt lå i sekken i bussen. Når var gode råd dyre igjen. Mareno sprang avgårde for å hente vesken sin med kortene, og jeg stod "gissel" igjen og ventet. Tok en ekstra sjekk i håndvesken... litt roligere nå, siden jeg egentlig har gitt opp, og også stoler på at Mareno kommer og berger situasjonen... Og nå skjønner vel alle hva som skjer videre. Selvfølgelig. Akkurat. I en av de mange lommene (8 forskjellige lommer i den lille vesken!) finner jeg det rette kortet!!! Fikk betalt og utdelt lapp som jeg måtte gå med til andre disken hvor jeg måtte vente på å få utdelt den riktige varen. Da Mareno etterhvert kom hesblesende med sitt kort, hadde jeg fått betalt og roet meg ned igjen. Phu! Enda en gang rakk jeg det i siste liten! :) Æ står han a!
Mareno har selvfølgelig problemer med å skjønne hvorfor i alle dager jeg i det hele tatt tok med det gamle utgåtte kortet. Ja, det lurer jo også jeg på. Men det ble nå bare liggende i den bittelille pengeboka jeg fant det i, og det andre kortet hadde jeg i en bitteliten lomme i håndveska. Siden vi bare hadde brukt kontanter (dong) til nå, så hadde jeg glemt alt dette..
Men dette er altså bildet jeg kjøpte. Angrer litt nå. Synes de i hvitt, grått og sort var finere, og jeg har jo uansett ingen steder å henge det.. Har vel for mye på veggene som det er. Ikke særlig minimalistisk i stua lenger. Ikke andre steder heller. Men må vel bare se å finne en fri bit vegg :) Bildet er tatt i dårlig lys uten blits, så ikke så lett å se detaljene, men blitsen gav sånn gjenskinn at jeg måtte droppe den.
Under bussturen sender KG (endelig) rundt listen over deltakerene, slik at vi kan ta bilde av den. Ja, da får vi se om det blir lettere å holde styr på navnene til våre medreisende. Da ser man hvem som "hører sammen" iallfall, slik at får man med seg navnet på den ene, så ser man av listen hva romkameraten" heter.. Foreløpig er det ikke så mange navn som har festet seg hos meg iallfall. Men så er jo akkurat det ei av mine svake sider da. Særlig i sånne sammenhenger med mange å forholde seg til. Det blir bare "baill", og husker ingen navn etter ei stund..
Må bare gjenta at jeg irriterer meg sterkt over at vi ikke kan få listen over deltakere allerede i forkant av turen. Formidlet dette i mail til Norsk Tur da vi skulle på forrige tur (Peru) og fikk til svar at, sitat: "Pga taushetsplikt har vi dessverre ikke mulighet til å sende ut navnelister for turene våre. Dette er ofte noe som reiselederen lufter tidlig på turen. Er det ok for alle i gruppen, er han behjelpelig med å formidle dette". Sitat slutt. Joda, KG skal ha all ære for det, men for meg funker det dårlig å få det så seint.
Hvorfor ikke spørre i forkant da? Og altså, jeg har jo reist på gruppereise med andre selskaper som fint har ordnet det ved at hver og en får mulighet til i påmeldingsskjemaet å reservere seg fra å stå på listen over deltakere som sendes ut i forkant. Også på de to turene vi reiste på "kundetur" (Sparebanken Nord-Norge) med (nettopp) Norsk Tur som reisearrangør, fikk vi liste over deltakere i forkant (Sparebanken som sendte den da antakelig).
Nå er det sikkert flere som kunne hatt interesse av å lese bloggen min som ikke får gjøre det, fordi jeg ikke har epostadressene deres, eller finner de på Facebook, slik at jeg får formidlet linken til bloggen til dem. Vi får heller ikke utvekslet bilder vi kan ha tatt av hverandre. Synd. På forrige reise med Norsk Tur sendte jeg selv rundt liste i bussen og ba om epostadressen til alle deltakerene som ønsket å dele den. Har aldri opplevd at noen motsetter seg at alle får oversikten. Er jo ikke snakk om å dele ut fødselsnummer heller. Eller gjøre listen offentlig. Navn, epostadr, event adr, tlf nr, kun for de som er medreisende. Jeg orket ikke styre med det denne gangen, dessverre. Oki, da har jeg fått det ut (igjen!), nok om det for denne gang!
Så ble det en liten stopp på en gummiplantasje.
Over til noe adskillig mer alvorlig. Ja, for nå er det Cu Chi Tunnels. 7 mil nordvest for Ho Chi Minh. Ikke helt slik jeg hadde forestilt meg det.. Dvs, mye var jo det, men jeg var ikke klar over at dette nesten var en hel "by" under jorden. Hadde mer sett for meg at det var sånne skjulte ganger under jorda langt inni jungelen som Viet Cong kunne skjule seg i, eller forflytte seg i, uten å bli oppdaget. En tunnel her og en tunnel der, liksom. Var ikke klar over at det var slikt et enormt nett av ganger som var forbundet med hverandre og at folk faktisk "bodde" der. Var under jorda på dagtid, kom ut på natta. De hadde oppholdsrom, våpenlagre, vannreservoar, skyteskår, kommandosenter, sykehus, kjøkken, soverom, ja det meste. Ordnet system for avtrekk/frisk luft. Kamuflert i termitt-tuer og lignende.
Den totale lengden var over 200 km, gravd ut for hånd. HALLO! 200 KILO-meter. Det er 200 000 meter! Vel halvparten, 120 km er bevart i dag. Nå er tunnelene turistattraksjon, og noen av dem er gjort bredere/høyere for dagens turister (mange feite amerikanere kanskje?).
Jordlaget over tunnelgangene er opptil 12 meter, og tåler vekten av en 50 tonns stridsvogn og bombardement av lettere artilleri og bomber. Jorda her er hard som stein, det virker nesten som man går på asfalt/betong når man går på stiene her. Inngangene var beskyttet med smarte feller i tilfelle en amerikaner skulle finne de. Smarte, - og forferdelige feller.
Så fikk vi muligheten å gå ned i en slik tunnell. Litt større inngang, trapp ned. Så kunne vi gå ti meter og komme opp igjen, eller 40 meter og opp igjen, eller en hel kilometer eller noe sånt. Det siste hadde vi ikke tid til. Jeg (og gubben) gikk dermed 40 meter. Det virker faktisk ganske langt i en sånn smal, lav gang, sånn flere meter under bakken. Tilogmed jeg måtte gå ganske så krokbøyd! Vietnameserene er/var vel på ca min størrelse, men den gang var tunnellene enda trangere, så da måtte vel også jeg ha krøpet enda mer ihop...
Skal ikke si så mye mer om den krigen. Er jo alltid mye lettere å se ting i etterpåklokskapens lys. Avgjørelser i krig tas alltid ut fra situasjonen der og da, kunnskapen der og da, uten å kunne ta hensyn til ting vi senere får oversikt over. De fleste kriger viser seg jo i ettertid at burde vært ugjort/unngått. Men bør vel kanskje nevnes at USA til dags dato ikke har bedt om unnskyldning...
Etter tunnellene går vi gjennom butikkutsalget. Her selges forskjellig. Vi kjøpte et sånt skjerf som Viet Cong brukte under krigen.
Vi kjøpte ikke av de her flaskene. Eksotisk er det nok, men vet ikke om man ville fått de med seg inn itl Norge en gang. Og innholdet frister ikke å drikke..
Så skal vi spise lunch. På restaurant Ben Nay, som ligger her ved Cu Chi. Har jeg sagt noe om maten her i Vietnam? Jeg elsker den! Eneste er at vi stadig vekk må be om pinner. Fikk beskjed et sted at "Spoon are also OK!". Men vi får pinner når vi spør! Vi vil jo holde ved like kunsten å spise med pinner. Kan liksom ikke spise kjøttkakene eller kotelettene hjemme med pinner.. Da kreves det liksom kniv...
Vi spaserer mot bussen. Har god tid, så tar litt bilder av blomster og div. Går over brua..
Og når vi kommer nesten over til andre siden av brua står KG der med arma løftet og holder på ei håndveske! "HVEM HAR GLEMT DENNE?"! Ja, hvem tror dere har glemt den? Den hang nok igjen på stolen jeg satt på ved lunchen! "Lisbeth på tur", atter en gang! Takk til KG enda en gang for å ta vare på mine eiendeler! (på Peruturen fant han notatboka mi på golvet på toget og gav den tilbake til meg etter at vi var gått av toget. Stod ikke navn i boka, og notatene var nok ganske uleselige for andre enn meg, men "alle" hadde vel sett meg med den notatboka, antakelig vanskeligere å se meg uten! Det berget Perubloggen!) :)
Da har vi fått med oss i alt fire av ti anbefalte Attraksjoner/opplevelser i Ho Chi Min City/Vietnam. War Remnants Museum, CU Chi Tunnels, Bitexco Tower and Sky Deck og Ho Chi Minh Central Post Office. Vi sier oss fornøyd med det, og kjører videre til grensa mot Kambodsja! :)
Ved grensa må vi ut av bussene og passere "til fots". Har med ryggsekkene, koffertene er i bussen, de har vi null kontroll over.. Grensepasseringen er et kapittel for seg. Det ble rett og slett for mye til at jeg husker alt og kan gjengi det helt som det var.. Vente i kø, vise passet.
Det skulle fylles ut skjema som må hentes på et sted, fylles ut (på engelsk, og det er iallfall ikke enkelt hvis man ikke har alt av billetter, adr til hotell, flight nr videre osv tilgjengelig) og leveres et annet sted.. Her foregår korrupsjon og man kan risikere det meste... Eller måtte betale seg frem.. Jeg leverte passet i siste passeringen med passbildet inni (trodde jo de skulle ha det til visumet), men det skulle man jo ikke.. Marie berget meg, hun hadde gjort det samme, men oppdaget det i tide og fikk ordnet så hun fikk lete i passene etter sitt bilde, og da fant hun mitt også og tok vare på det og gav meg det etterpå. Tusen takk! Ellers hadde jeg vel stått der fremdeles...
Jeg hadde overhodet ikke kontroll på hva som foregikk, men kom nå gjennom på et vis, samtidig som jeg tenkte "Takk og lov at jeg ikke reiser alene"! Da hadde jeg nok aldri kommet gjennom...
Endelig gjennom grensepasseringa. Vi blir stående ute og vente på at vår nye buss skal dukke opp og ta oss til Siem Reap!
Mens vi venter, kjenner jeg at jeg må på do... En hel dag uten... Noen hadde vært der (mannfolkdoen) og fortalte hvor jeg kunne finne det.. Men jeg ble advart... Var ikke så veldig delikat...
Ja, kan jo bare si at det ikke var så veldig innbydende.. Men altså, jeg har vært i Kina på do med sånne hull i golvet uten skjerming mot innsyn og med avføring en halv meter oppetter veggen og langt utover golvet, så jeg overlevde dette! Men godt man har våtservietter og antibac i bakhand! :)
Grensepasseringa tok godt og vel to timer. Og det til tross for at vi av en eller annen grunn (?!) slapp unna scanning av all bagasjen, hvis ikke ville det vel tatt minst en time til! Eller to :(
OK. Da har vi ca 17 mil igjen til Phnom Penh. En halv time etter vi var startet bussturen inn i Kambodsja, kom jeg på kortene! KORTENE jeg skrev og skulle sende fra Vietnam! Nå er det for seint å poste de med Vietnamesiske frimerkene på. Og siden det også måtte til to frimerker på hvert kort, så er det ikke plass til flere uten å dekke enten noe av de opprinnelige frimerkene, eller å dekke til det som er skrevet.. Hmm... SKITT!
Underveis krysser vi Mekongelven over den nye broen som stod ferdig i april 2015. Den er gitt i gave av den japanske regjeringen.
Ankomst hotell La Rose Suites i Phnom Penh. DET ser veldig bra ut. Vet ikke helt hva som skjedde, men Marenos koffert havnet på feil rom. Vet ikke hva som gjorde at den dukket opp igjen heller. Men vi fikk begge koffertene og alt vel! :)
Himmelseng! Må bare innrømme at det føles godt med litt luxus! Tenker at man nok kunne spart noen "kroner" om de (Norsk Tur) hadde valgt billigere hotell, men det gjør altså bare SÅ godt å kunne føle på litt luksusfølelse. Og det er GODE senger! Ikke sånne harde kanariøy-/Middelhavssenger.. Disse sover jeg skikkelig godt i!
Her er det heller ikke noe å klage på sanitæranlegget. Flott bad. Toalettet har både vanlig spyling og sånn hånddusj..
Så er det avreise til felles middag på restaurant Titanic.
Siden vi kun hadde fått vanlig bestikk så spør noen: Do you have chopsticks? - Yes, but spoon is easy too, var svaret fra servitrisen! (men vi fikk pinner etterhvert). Vi fikk blant annet ei "sagosuppe" med gresskar og kokosnøtt.. Ble litt snakk/diskusjon om hva det egentlig var.. Jeg mente det var sagogryn.. Ikke alle var absolutt enige.. Da sier Mareno: "Nu har ho sagt at det e sagogryn, og ho gir sæ aldri"! Ok, diskusjon avslutta! :) Men suppen var kjempegod, altså! :)
Så er det kveld på vårt nye hotell. På vårt flotte 5-stjerners rom. Som har fliser på badegolvet. Selvsagt. Noe som resulterte i at jeg allerede denne første kvelden i Kambodsja mistet mobilen i golvet. Schmack! :( Det gikk som det måtte gå med "Lisbeth på tur"!
Jaja, nå har jeg ikke mer å gå på, bare å finne senga, får spare frustrasjonen til i morgen :(
Noen hverdagsbilder til slutt. Alle foto under her er tatt av Mareno
Blei litt "krøll" til frokost i dag. Siden stort sett alle kom samtidig og vi ikke på forhånd hadde fylt ut skjema over hva vi ville ha til frokost, måtte vi gjøre det der og da, og da fikk hotellet det steike travelt. Alt skulle lages til samtidig mens vi satt og ventet!
I dag skal vi bla på Dødsmarkene. Gleder og gruer meg. Har sett fram til det på en litt splittet måte. Det er jo ikke noe å glede seg til. Men i blant er det godt å "pine" seg selv med slike opplevelser. Da får man virkelig kjenne på takknemligheten for hvor heldig man er som ble født i gode Norge. Alt som skjedde her, i Kambodsja, skjedde jo i min tid. Tenk om jeg ble født her og hadde bodd her som tenåring. Leste for mange år siden boka "Først drepte de pappa". Sterk lesing. Tror jeg må lese den på ny etter denne turen. Vil kanskje bli enda sterkere.
Phnom Penh som en gang ble betegnet som Asias Perle. Det skal være en litt roligere by enn Ho Chi Minh/Saigon. Et sted mellom en og to millioner innbyggere i dag. 15 millioner totalt i landet. Ung befolkning, de fleste som i dag ville vært gamle ble jo drept under Pol Pot og Røde Khmer-regimet som skulle knuse kapitalismen en gang for alle. Alle intellektuelle, studenter, alle leger, lærere, alle opplyste voksne skulle drepes sist på syttitallet. Kvinnene skulle lage barn. Og barna ble tatt fra mødrene etter ammetiden, for å bli "riktige" borgre.. Utviklinga er ikke kommet langt i dag. Det meste stoppet jo opp i lang, lang tid.
Vi drar avgårde i bussen. Lokalguiden vår i Kambodsja heter Sam, og sjøføren her er Sita.
Til tross for mye fattigdom er det relativt mange nye (-re) biler i gatene. Merker som Toyota, Ford, Honda, Kia går mye igjen. Og Lexus! Ser adskillig flere av de her enn hjemme iallfall! :)
Først til Kongepalasset og Sølvpagoden. Kambodsja er kongedømme. Kongen velges blant medlemmene i kongefamilien. Kasnkje ikke så dumt system i tilfelle rett nedadarv ville gitt f.eks en psykisk syk eller tilbakestående kongetittelen.. Vel, dette landet har vel verre problem..
Mange flotte bygg og bygninger her. Husker jo ikke hva de forskjellige er..
Så til det The Killing Fields. Sterke inntrykk her. Ut hit ble de "uønskede" innbyggerene i Phnom Penh fraktet for så å bli drept og lagt i massegraver. Her får vi vite mye om hva som skjedde her på slutten av 70-tallet (1975-79).
Selvfølgelig gjør vi det. Tar av hatt og sko i respekt før man går inn hoveddøra. Går inn og da er det en smal gang, man kan kun gå en og en, i ytterkant rundt hele huset, hvor man får se alle hodeskallene og knoklene som er samlet midt i bygningen. Her er de samlet og sortert i grupperom. Kjeveben med tenner. Hvert rom avdelt og skiltet med hva "slags" hodeskaller som er der.. .. merket med farger..
Evidence of... Huff! :(
Mer enn en femtedel av landets befolkning døde de ca tre årene Pol Pot styrte landet. Ufattelig å tenke på. Hvis dette hadde vært i Norge som er et land på vel 5 millioner innbyggere, så ville det tilsvart at mer enn èn million av innbyggerene ble drept! Sånt klarer man bare ikke å forestille seg. Og ikke minst så var dette èn manns verk, egentlig. Hadde det vært pest/sykdom som tok så mange liv, så ville det tross alt vært noe annet. Dette er bare makabert. Ikke ulikt Holocost. Bare at det var en annen gruppe enn jøder som var utsett som mål.. Drapene, ekspermenteringen, torturen, var minst like bestialsk.
Og
hva er så dette? ....... Ja, jeg vet ikke. Lå et stykke unna, så jeg
zoomet en del.. Her har det iallfall vært (under) vann i regntiden...
166 ofre ble funnet her, uten hode! :(
Usikker på om det var lokalguiden som sa det, eller hvem det var. Men jeg har også hørt (eller lest) det tidligere. Og tenkt at så enkelt kan det sies. Men ikke enkelt å utføre. Vi sier: "Rest in peace", hvorfor klarer vi ikke LEVE i fred?
For meg blir "rest in peace" bare en talemåte. Når jeg er død så er jeg død. Hva betyr RIP da? Det eneste vi VET er livet her og nå. Og at vi er alle mennesker.
Jeg tror vi kan leve i fred og ha et godt liv her på jorden hvis vi alle (iallfall det store flertallet) lever etter akkurat det prinsippet. Og alle kan vel starte med seg selv? Sier meg SÅ enig, hvorfor sier vi "rest in peace" istedenfor å prøve å LEVE i fred?? Hvorfor sier vi ikke "LIVE in peace"? (jada, vet det er 70-tall og Flower-Power, men det er jo PEACE vi mangler). Når du er død kan du ikke lenger gjøre noe for de som fremdeles lever her på jorden. Greier vi leve i fred, så oppfyller vi jo også religionenes formål/hensikt. At alle skal ha det bra og leve i fred og rettferdighet! :) Alt for mange fokuserer på (ekstreme) tolkninger av religiøse skrifter for selv å oppnå et (og dèt er jo ganske så egoistisk!) evig liv! Akkurat dèt er nok neppe religionens hensikt, bare et redskap. Alt for mange som ikke skjønner det...
Vi avslutter formiddagens program på Folkemordmuseet. Toul Sleng. En tidligere skole som ble omgjort til torturkammer
og
henrettelsessted under Pol Pots Røde Khmer-regime. Her kan man
fremdeles se blodspruten på veggene og hodeskaller med bestialske
skader. Forferdelig å se "briskene" de farligste fangene lå på. Lenket. Se lenkene. Men viktig at
dette blir tatt vare på, til skrekk og advarsel, så ikke slikt skjer
igjen..
...enkelte torturmetoder...
Vel, jeg så ikke noe skilt om at det var forbudt å ta bilder her. Gubben mente det stod, men jeg så ikke noe. Så da tok jeg noen bilder. Men ingen andre tok bilder som jeg så, så da tok jeg de iallfall liiit i skjul.. i tilfelle Gubben hadde rett.. Og bildet nedenfor beviser jo at han hadde rett. Til høyre i bildet, litt opp, har jeg jo faktisk fanget fotoforbudsskilt på "tape"! Blir jeg arrestert nu?
Mettet av inntrykk dro vi til Lunch.
Mareno kjøper seg hengekøye.
Vet ikke hva dette oppsynet er for noe!!? Bare oppgitt eller?
Ettermiddagen til fri disposisjon og tilbud om besøk på The Russian Marked. Aner ikke hvorfor det heter det. Vi hiver oss med dit først. Her kjøper vi litt krydder. Pepper i forskjellige varinater. Noe annet? Nei, tror ikke det, husker ikke... Men mye å se på! Og egentlig et helt greit marked etter min smak. Ikke noen overivrige selgere som irriterer livet av meg! Fikk stor sett gå helt i fred og det føltes avslappende.
Karl Gunnar hadde sett på noen vesker.. De så vel ok ut, men han så jo også at de var "fake".. og bemerket det. Selgeren bare lo: - Ja det er fake, men det er "good fake"! Ærlige folk iallfall! Artig! :)
Vestlige vaffelkaker! Iallfall tilsynelatende, vi smakte ikke på de! :) :) (bilde i fart, uten fokus)
Fin, fersk, flott ingefær.
Egentlig et marked helt etter min smak. Variert. og nokså avslappende. Mye forskjellig å se på. Veldig variert. Jeg hadde selvfølgelig klokka litt i bakhodet, vi skulle alle møtes ved utgangen klokka "ett eller ennet" og jeg turte ikke gå langt, redd for å miste oversikten over hvor jeg var. Gjorde selvfølgelig det tilslutt uansett. Mistet oversikten over hvor jeg var. Og måtte bare stole på Gubbens orienteringsevne, selv om jeg hadde dårlig tro på at han visste hvor vi var da vi kom ut et annet sted, en annen "inngang/utgang", enn der vi ankom.. Heldigvis var det bare rundt "hjørnet" så kjente også jeg meg igjen! :) Vi rakk det! :) Så var det tilbake til hotellet.
I dag tar vi en rask dusj og så tar vi oss en liten spasertur fra hotellet, Gubben og jeg, på egen hånd. Må se litt på omgivelsene, og gatelivet. Går bortover ei gate med folkeliv. Og treffer på "de tre venninnene" (Liv, Ruth, Inger) på en fortauskafè. Tar oss litt leskende ilage de. Sittende på disse bittesmå krakkene/stolene på fortauet. Kult! :)
Joda, Tuborg er å få! :)
Tilbake til hotellet. Foto: Mareno.
Så kjører vi i bussen til restauranten ved bredden av Mekongelva hvor vi skal spise middag.
Vi spurte etter pinner og viste hvem/hvor mange, som skulle ha. Joda, vi fikk aksept, skulle få, men intet skjedde. Der satt vi. Spurte en gang til, men intet skjedde. Bortsett fra at han vi spurte sprang avgårde fra bestikkseksjonen, MED pinner i hånda. Forsvant. Vi ventet. Og ventet. Spurte en annen. Joda, vi skulle få. Han så i skuffene som antakelig var nesten tomme, for han tok opp ètt sett pinner og sprang motsatt vei av han andre. Og der rant det ut i sand igjen... Der satt vi fremdeles. Etter ei tid fikk èn av oss et sett pinner. Mareno og jeg var fremdeles like fri. Ei kvinnelig servitør ble ble spurt fjerde gangen. Skjedde ikke noe umiddelbart, men da Mareno demonstrerte ved å begynne spise med to av grillspydene ble det litt fart i gutta og JEG fikk pinner! Etter enda ei stund fikk Mareno omsider også pinner. Da var vel de fleste andre nokså ferdigspist... Men maten var god altså! :)
Oppvisning i dans.
Dans. Og lyn og torden. Mest lyn, tordenen druknet i musikken. Og vi var blant de første som oppdaget at det lynte. Satt muligens i riktig posisjon.. Jeg satt jo i grunn med ryggen mot danserene og så nok mer ut vinduene enn på de som danset. De andre bordene med "våre", gikk glipp av mye før de oppdaget hva som skjedde ute. Men iallfall, det ble ganske heftig etterhvert.
Hjem igjen i Tuk-Tuk.
Hver Tuk-Tuk tok fire personer.
Nokså kaotisk trafikk ..
Tilbake på hotellet blir det en liten stopp i resepsjonen. Vi er mange, fler enn det er plass til i sofen og de to stolene ved baren. Vi bestemmer oss for ommøblering. Hente sittebenken som står bortved resepsjonsdisken. De ansatte ser hva vi skal til med, og iler til for å flytte sofaer og stoler så alle kan få sitte. Her ble det ommøblering! :)
Dag 7. Til Siem Reap
KG forteller jo om forskjellig underveis... I går, i forbindelse med Dødsmarkene, fortalte han om boken "First they killed my father" av Loung Ung. Jeg mente å huske at den har jeg lest, men det måtte være mange år siden. Etter hjemkomst måtte jeg ned i kjelleren i "biblioteket" mitt og se etter. Har etterhvert måttet skille meg av med mange bøker (ellers ville jeg nok hatt nok til et helt lite bibliotek, ja).
Han nevnte også boken "I skyggen av banyantreet". Vaddey Ratner. En kambodsjansk prinsesses sterke historie om livet under og flukten fra Røde Khmers terrorstyre.
Og filmen "The Killing fields". Må vel se om jeg får tak i den også.. Tror ikke jeg har sett den.. Bare synd jeg ikke finner den med norsk undertekst, jeg er drittdårlig i engelsk! Går glipp av altfor mye når jeg ser film uten norsk tekst :(
Men nå er det altså dag 7. Våkner og står opp. Vi har jo vekt på badet. Som på forrige hotell. Denne MED et batteri som funket. Jeg gikk på vekta... Så i displayet. What? Ca 6 kilo over det jeg anser som idealvekta mi...som jeg lå på i flere tiår. Fire kg over det jeg tidligere satte som maksgrense (da jeg begynte gå opp). Og to kilo mer enn da jeg dro hjemmefra. Huff og huff! Nå ser det ut til at jeg er inne i en skikkelig dårlig trend... Får bare håpe det ikke er vekt på vårt neste hotell ;)
Men greit, skal uansett nyte all den gode maten her i ferien, forbedring av vekt får vente til jeg kommer hjem. I morra, i morra..... Og da går det mot jul... Hmm....
Ok, frokost først, det gikk greit i dag, og snart sitter vi i bussen, klar til å reise videre. Fikk sete nest fremst, bak KG på høyresiden. Godt utgangspunkt for bilder til bloggen :) Bare ett sete lenger bak, så begrenser det mulighetene til omtrent intet, da det blir umulig å ta rett fram, eller å se rett fram og så forberede seg til å knipse i rette øyeblikk når det er på siden. Blir nok mange bilder i dag, vi skal som sagt kjøre langt. Og litt mindre tekst. Kanskje til glede for noen ;)
Mye å se underveis.. En del av bildene mine her er utsnitt,, ellers har jeg ikke gjort noe med noen. Kan ikke sånt. Og så liker jeg det ekte best! :) Har også brukt bilder som var uklare i utgangspunktet, hvis jeg synes de likevel forteller noe... Så bær over med meg/bildene! ;) Jeg har nok vært mer opptatt av motivene/fortellingen enn av fotografisk kvalitet. Noen er tatt av Mareno (merket), resten av meg.
Middagslur på tur hjem? Foto: Mareno
Frøkapselen til Lotusblomsten (Vannlilje).
Så viste han oss hvordan og hva vi skulle spise. Sunt snacks.
Vannbøfler..
Kyr i veikanten
Første stopp, markedet i "Spiderville". Her var det mangt og mye forskjellig. Og selvfølgelig edderkopper, også i levende livet. Derav navnet. Ja, må bare beklage Rigmor, men jeg MÅ jo bare ta med bilder av ALLE opplevelsene våre. Også her.. Du får scrolle ned til vi fortsetter bussturen! :)
Foto: Mareno
Her ser det ut til at det er jeg som er i fokus. Aner ikke hvorfor! ;)
Oki, vi kjører videre. Landsbygda. Her brer de risen ut på sånne tepper til tørking. I Kina opplevde vi jo at de spredde den direkte på asfalten på veiskuldrene og "sopte" den inn igjen når det var tørt. Tror dette er en bedre metode, iallfall for de som skal spise den etterpå.
Der kom kua med i bildet også (til venstre).
Her fylles ferdigtørket ris i sekker. Foto: Mareno
Lang hale på denne karen, halen går helt ned og fortsetter faktisk litt utenfor bildet i nedkant...
Så kjører vi videre mot Siem Reap.
Vi nærmer oss målet for i dag. Et superflott hotell forteller KG. Han anbefaler oss å slappe av litt ved det flotte bassenget før middagen på kvelden. Ta med oss litt vin eller annet drikke, og gjerne noe salt, det er godt i varmen.
Ankomst Siem Reap i firetida. Vi tar farvel med guiden. Og vi sjekker inn på Angkor Village. Fantastisk flott hotell. Eller hotell-landsby bør man vel kanskje si. Frittstående småhus rundt om, med gangveier i mellom. Dette ser fantastisk ut! Tuk-tuk til byen herfra tar ca 20 min. Vi mottas med velkomstdrink og varme, våte vaskekluter. Sånne vaskekluter fikk vi forresten stadig vekk. På flyet og rundt om. Forfriskende når man var svett og sliten.
Og flott, stort bad.
Ja, stort rom også. Sittegruppe, skrivebord, masse skap, vannkoker, te, glass og fine kopper. Egne badehåndklær for å ta med til bassenget. Ja, badekåper og badetøfler også. Utsikt mot bassenget som ser ut som en elv som slynger seg forbi!
Nå skal vi kose oss fram til middagen halv åtte i kveld! :) Bare å lete fram bikini, bok, vin og snacks! :)
Litt luxus dette! :)
Bilde "Lånt" fra hotellets hjemmeside
Jeg har med boka mi (Elena Ferrante, bind 2), men allerede 1730 begynner det skjømmes og kl 18 er det mørkt. Nyter å sitte litt i varmen og mørket (hadde ikke tenkt på å ta med stearinlys til bassenget, selv om jeg har med telys i kofferten), før vi går inn for å ordne oss til å dra til middag 1930.
Klar for å dra ut til middag...venter på bussen.
Kommet til desserten! :)
To flotte damer (men dårlig bilde): Hanna og bestemor Marit
Etter middagen vil vi se litt på kvelds-/nattelivet før vi drar tilbake til hotellet.
Gikk videre og oppdaget plutselig en Hard Rock kafè borti ei gate. Jippi, jeg vil ha T-shirt!!!
Fler av "våre" hadde funnet/fant veien dit!! Vi var vel iallfall 7-8 stk på det meste..
Bitteliten filmsnutt av musikken..
Men
jeg skulle jo kjøpe T-shirt! Kom på det da ei av de andre kom ut av
butikken (døra til høyre i bildet) med handlepose.. Jeg inn i full fart.
Ble litt stress, vet ikke hvorfor jeg hadde dårlig tid (!), men fikk nå
prøvd noen T-shirts, fikk kjøpt meg ei også, og strente ut igjen. Noe
etterpå skulle jeg ta bilde av et eller annet... Men HVOR var kameraet?
Akkurat ja, "Lisbeth på tur!". Da hadde jeg vel gått fra det inne på
butikken. Mest sannsynlig på prøverommet. Nå spørs det om flaksen
(hvilken flaks?) holder! Jeg strente inn igjen. Og jammen: der kommer
ekspeditrisa jeg handlet med imot meg med kameraet i hånda! Var sikkert
ikke vanskelig å huske meg: ei forvirra, stressa gammel kjerring med
lommekamera dinglende rundt halsen, handveske over skuldra, og svett som
en våt vaskeklut! Men dagen var berga, jeg fikk kamera tilbake! :)
Ja,
men så var det dèt da. Hvor lenge var Adam i paradis? Denne gangen bare
til vi skulle gå igjen. Jeg reiste meg opp, noe uforsiktig tydeligvis,
for jeg sveiper borti kameraet som nå står på bordet (bordkanten).
Hjelper lite at jeg har halssnor på det, når jeg ikke har det hengende
rundt halsen lenger.. Det går derfor i golvet. Steingolvet... Tar det
opp, slår det på. Kommer lys i søkeren, ellers er det dødt. Nei, nu
synes jeg grensa er nådd! Først mobilen, nå kameraet. Tror høyere makter
motarbeider bloggen min. Vil ikke at jeg skal få ta bilder :( Eller så
vil de bare loppe meg for penger. Skjønner ikke hvorfor jeg på hver
eneste (iallfall nesten) tur må forhøye utgiftene så masse ekstra. En
mobil og et kamera denne gang. Det ble noen tusenlapper "rett i dass" på
denne turen ja! :(
Så ble det hjem i Tuk-Tuk igjen.
Konstaterer før jeg legger meg at det ble tre myggstikk ved bassenget. Glemte selvfølgelig myggmidlene på rommet, kom på det først da myggen ble innpåsliten. Får krysse fingrene for at det ikke var malariainfisert mygg som stakk. Uansett er det vel noen dagers inkubasjonstid, så jeg blir forhåpentligvis ikke syk før jeg er hjemme igjen iallfall! :)
I morgen skal vi til selveste Angkor Vat! Bare sove litt først :)
Dag 8. Angkor
Bare litt opplysninger om Kambodsjea, før jeg starter dagens program. Det lille jeg HAR fått med meg (via notater) pluss litt googling. (kilder: Store Norske Leksikon (snl.no), Globalis.no, regjeringen.no, KG)
: Kambodsja har vel 15 millioner innbyggere. Befolkningstettheten er 87 per km2. Høyest er tettheten på det sentrale slettelandet ved Mekong,
men er likevel vesentlig lavere her enn på tilsvarende elvesletter i
Vietnam og Thailand. Forventet
levealder ved fødsel er for kvinner 75 år og for menn 69 år.
Borgerkrigen og forholdene under Røde Khmer har ført til spesielle særpreg i befolkningen. En fødselseksplosjon som startet etter Røde Khmers fall i 1979 har ført til at befolkningen er svært ung. 31 % av befolkningen er under 14 år. 50% av befolkningen er under 22 år (HALLO! Tenk om vi hadde det slik i Norge?!)
Borgerkrigen og forholdene under Røde Khmer har ført til spesielle særpreg i befolkningen. En fødselseksplosjon som startet etter Røde Khmers fall i 1979 har ført til at befolkningen er svært ung. 31 % av befolkningen er under 14 år. 50% av befolkningen er under 22 år (HALLO! Tenk om vi hadde det slik i Norge?!)
En reurbanisering startet i 1980-årene. Ved folketellingen 1998 bodde kun 16 % i byer, 21 % i 2014 (Verdensbanken). Eneste større by er Phnom Penh som har vokst fra ca 1 million i 1998 til 1,5 millioner i 2012.
Bare en av 20 er over 65 år. I aldersgruppen over 40 år er det betydelig flere kvinner enn menn, fordi mennene ble drept under krigen. I gjennomsnitt har hver husholdning 4,7 medlemmer. Over halvparten av befolkningen har ikke adgang til rent drikkevann. Over 95% av befolkningen er buddhister.
Karl Gunnar forteller at ca 54% fullfører de første fem år på skolen. 25% av de fortsetter. Kun èn av ti tar videregående. Totalt kan 88% av de unge lese og skrive. På landsbasis er ca 30 % analfabeter. Tenk hvis tre av ti i Norge ikke kunne lese!!!
Ok, det var noen faktaopplysninger! :) Vi drar ut på tur! :)
Kommer ut fra aircondition på hotellet og møter en varmevegg! Mareno oppdager at kameraet dugger. Jeg opplevde det samme i går. Da er det ganske stor temperaturforskjell.
Vi drar først til tempelet som er overtatt av skogen.. Ta Prohm. Det ligger ca. en kilometer øst for Angkor Thom, og ble grunnlagt av den kambodsjanske kong Jayavarman VII som et buddhistisk kloster og universitet. I motsetning til de fleste templer i Angkorområdet har Ta Prohm stått i den samme tilstand som det ble oppdaget: den pittoreske og atmosfæriske kombinasjonen av trær som vokser ut av ruiner og jungelomgivelsene har gjort det til et av Angkors mest populære templer for turister. At filmen Tomb Raider inneholdt flere scener som ble spilt inn her har også bidratt til stedets berømmelse (Kilde: Wikipedia)
Etter Khmerrikets fall i det 15. århundre, ble Ta Prohm forlatt og neglisjert i århundrer. Når arbeidet med å bevare og gjenopprette templene i Angkor begynte tidlig i det 20. århundre, ble det besluttet at Ta Prohm skulle forbli i stor grad som det hadde blitt funnet. Ifølge den framstående Angkoreksperten Maurice Glaize ble Ta Prohm ble plukket ut fordi det var «et av de mest imponerende templene og det som hadde fusjonert best med jungelen, men ikke i så stor grad at det hadde blitt en del av den». Likevel har mye arbeid blitt gjort for å stabilisere ruinene, for å gi adkomst, og for å opprettholde denne «tilstanden av åpenbar forsømmelse» (Kilde: Wikipedia).
De er nå i skogens vold.. Dette har jeg gledet meg til, har sett spektakulære bilder før jeg dro hjemmefra.
 | ||
Foto: Mareno
|
Her også....
Og her..
Steinbruddet
hvor de laget alle steinblokkene som er brukt her, ligger 80 km unna.
Trærne som vokser inn i bygningene her, er inntil 200 år gamle.Vi går visst litt feil og må snu igjen. Mareno kommenterer at her kunne jo Lisbeth egnet seg som veiviser. Jadda. Særlig.
 | |||
| Foto: Mareno |
Når vi skal dra videre til tempel nr 2, viser det seg at vi har et par stk som er blitt såpass dårlige at de velger å dra hjem. De kjører hjem i Tuk-tuk. Vi ble forespeilet tidligere at vi nok ville merke det på magen, at her er uvant bakterieflora. Men vi håpet jo at ingen ville bli syke. Jeg har merket litt økt aktivitet (luft) idag. Men har ikke vært kvalm, ikke "måttet" på do i full fart eller andre problemer. Bare litt urolig mage... Samme med Gubben. Krysser fingre at ikke vi/fler blir syke! :)
Vi andre tar buss de ca fire kilometerene. Vi tar et lite fotostopp for å forevige vokterene som rir på Nagaslangen.
Her mangler hodene på nesten alle vokterene, hodene ble stjålet og solgt...
Ny fotostopp. Elefant-terrassen.
Store Norske Leksikon om Elefant-terrassen: Elefant-terrassen ligger i nærheten av Bayon og ble brukt av kongen og hans hoff til parader og seremonier. Terrassen er over en lengde på tre hundre meter smykket med dekorasjoner som viser elefanter i nesten naturlig størrelse, tigre, løver og andre dyr, også fra hinduistisk mytologi.
Det skulle bare være en (bitte-) liten "fotostopp" her, men noen tok en litt lengre avstikker, så det endte med at Grete fikk mulighet å trimme løpemusklene litt (hun springer gateløp stadig vekk ellers), hun sprang avgårde for å hente inn de "savnede", da vi andre satt i bussen klar til avgang :) - ALLE ble med videre! :)
Tempelkomplekset Angkor Thom omfatter flere kvadratkilometer omgitt av høye murer og vanngrav. 179 forskjellige ruiner.
Her skal vi besøke vi Tempelet Bayon.
 |
| Foto: Mareno |
Her ser man ansiktene litt bedre..
Ragnar har tatt oppstilling! :)
Ingeborg også.. Foto: Mareno
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Vi har fått beskjed om at det er blitt endring i flytidene til Singapore, så derfor tar vi alle tre templene i dag, slik at vi likevel får ettermiddagen fri i morgen. Og så får vi hele dagen i Singapore på hjemreisen så da får vi tid til en liten sightseeingstur der i byen. Supert! Uventet pluss! :)
Først er det lunch.
Så
skal vi til Angkor Vat. Selve symbolet på Kambodsja. Tempelet er i
Kambodsjas flagg og er landets største turistattraksjon. Det ble sammen
med resten av Angkor-området satt på UNESCOs liste over verdens
kulturarv i 1992 .
Vi blir satt av bussen et godt stykke unna selve Angkor Vat og spaserer siste biten.
Mareno
tar ofte bilder, uten å se hva han tar bilde av. Blir noen bomskudd,
hehe, men det hender faktisk også at han får noen blinkskudd, som han
ellers ikke ville fått. F.eks ved å holde kamera over hodet, for å
slippe alle hodene som er i veien. Hva som kom på bildet her, vet jeg
ikke..
Folket i arbeid! :) Foto: Mareno
 |
| Foto: Mareno |
Dette bildet har Mareno tatt fra andre siden. I midten er det nemlig en stor "brønn". Ser mest ut som et tørrlagt basseng. Muliens er det akkurat det det var, for å samle regn-/drikkevann i, kanskje....
Etterpå
gikk vi over til andre siden av "vannet". Tok litt bilder derfra, og
gikk forbi bodene hvor de solgte T-shirts, og div andre ting. Her var de
litt pågående, så da skyr jeg som vanlig ganske fort.
Denne hunden så vi allerede på lang avstand var i dårlig forfatning. Tydelig preget av skabb eller noe lignende. Sikkert andre sykdommer også. Men her er buddhismen rådende og da tar man ikke liv (annet enn til mat). Tar heller ikke dyreliv av barmhjertighetsgrunner.
Etterpå returnerte vi til der vi alle skulle møtes på gitt tidspunkt. Så vi ventet der til alle var kommet og vi skulle dra hjem igjen.
Ernst fikk kontakt med denne lille gutten som holdt litt "oppvisning" med fløyta si, mens vi ventet.
Vet ikke hvorfor denne var parkert her, men... Her stod den nå....
Så
kjører vi tilbake til hotellet igjen. Det blir tid til litt avslapping
ved bassenget før vi ordner oss til middag. Tar ikke noe lang svømmetur i
dag. Kjenner at jeg er dønn sliten. Enda mer enn vanlig. Etterhvert som
middagstid nærmer seg kjenner jeg at jeg ikke bare er psykisk sliten,
men det er noe mer... Føler meg uvel, i hele kroppen, også i magen.
Men
vi drar til middag. På et utrolig bråkete sted. En forferdelig
akustikk! Ikke noe ønskested når formen i utgangspunktet er dårlig.
Jeg greide ikke spise verken forrett eller middag. Stakkars servitøren visste ikke hva godt han skulle gjøre for meg, om jeg ville ha noe annet? Neida, måtte nå bare forklare at jeg ikke var bra i magen. Men jeg var ikke kvalm. Noe luftsmerter, men først og fremst bød bare mat meg i mot..
Det ble også underholdning under middagen. Musikk og dansing.
Da desserten kom og jeg fikk...
Tilbake
til hotellet. Litt sosialt i baren.. Da jeg måtte på do, måtte jeg ut i
mørket... Toalettet var ei egen bygning ikke så langt unna, og jeg fant
nå fram. Takk og pris, ville vært typisk meg å gå feil å rote en masse
før jeg fant fram. Jeg fant jo attpåtil tilbake til de andre etterpå
også, uten problem! Vi gikk på rommet 2330. Da gikk jeg ganske så rett i
seng, men tok med meg kortene og fikk skrevet på de. Sovna tvert da jeg
la meg ned. Gode senger og sengeklær her også! :)
Dag 9.
Formen kjennes bra. Etter frokost kjører vi til Tonlé Sap. "Den vandrende innsjøen". Innsjøen er fredet som en del av et naturreservat. Elven som renner gjennom byen Siem Reap renner ut i denne innsjøen.
Her er 24 flytende landsbyer, og vannet er nå på sitt høyeste. Landsbyene flyttes lenger ut etterhvert som vannstanden synker i tørketiden. Sånn ca hver annen måned.
Innsjøen er veldig spesiell. Noen ord fra Wikipedia: " Tonlé Sap (som egentlig betyr Den store ferskvannselven) er en kombinert innsjø og elv som er av meget stor betydning for Kambodsjas landbruk og innlandsfiske. Den ligger i Siem Reap-provinsen nord i landet. Innsjøens areal varierer mellom 2 700 og 16 000 kvadratkilometer. 1.6 millioner mennesker er avhengig av fiske.
For det meste er innsjøen liten med en dybde på bare rundt én meter og et areal på 2 700 km². I regntiden snur imidlertid Tonlé Sap-elven, som knytter innsjøen til Mekongfloden, retning. Mekongelven, som flyter sammen med Tonlé Sap i Phnom Penh, klarer ikke å frakte alt smeltevannet fra Himalaya ut i Sørkinahavet, og overskuddet presses opp Tonlé Sap-elven over til Tonlé Sap-innsjøen. Senere på året å skifter elven retning igjen. Ved regntidens slutt flommer vannet, og fiskene, nedover og følger med Mekong inn i Vietnam.
Innsjøen er en viktig kilde til fisk. Fisk fra innsjøen og elven utgjør 60 prosent av kambodsjanernes proteininntak. Når vannet trekker seg tilbake, blottlegges dessuten mye fruktbar jord som blir førsteklasses jordbruksland resten av året.
Mye av æren for Khmerrikets suksess fra 800 til 1432 har blitt gitt til den strategiske plasseringen av hovedsetet i Angkor rett ved Tonlé Sap, som ga khmerene mat og eksportinntekter."
Underveis til innsjøen blir det et par stopp. Først på "sølvfabrikken". Her var jo mye fint, men ikke så mye som passer inn hjemme hos oss. Vel, vet nå ikke helt hva som "passer inn" hos oss. Har vel ikke noen spesiell stil.. Prøver få plassert litt reiseminner her og der, men det meste blir jo ganske malplassert. Men noe MÅ man jo bare kjøpe på sånne steder. Sånt som er ekte: Made in Kambodsja! Så da ble det en liten telysholder (egentlig glassholder) og en liten pilleholder, og det jeg vel har besluttet er en telyssestake i noe slags merkelig brunt metall.. :)
Så kjører vi videre. Neste stopp er silkefabrikken. Husker første gang vi var i Kina og skulle på Silkefabrikken i Beijing. Det ble faktisk litt nedtur. Noe rustete maskiner som stod parkert.. Ingen produksjon vi fikk overvære. Men vi fikk se noen glass med (døde) silkeormer i forskjellig stadier og vi fikk kokonger (er vel det det heter?) med pupper i med hjem som minne. Ja, og vi fikk demonstrert hvordan lag på lag ble lagt oppå hverandre for å lage silkedynene. Utsalget i butikken der var derimot enormt stort og variert, alt fra silkedyner/sengesett til klær og tilbehør i alle varianter.
Men her fikk vi se produksjonen i alle ledd. Har tatt så masse bilder her at det kan fylle et helt album. Interessant! Ja, synes Æ da! :) Tar med noen bilder..
Her blir det ikke mye støv og spindelvev i taket, slik vi har sett andre steder.. ..I Norge!
Levende larver..
Foto: Mareno. Sånne "matter" brukte de før i tiden og oppbevare larvene i mens de spant silken..
Sånn ser det ut etter ei stund... Her blir det mer og mer silke ...
I utgangspunktet var det jo Kina som hadde silkeproduksjon. "Enerett" på den, i realiteten. Men etterhvert ble "hemmeligheten" (silkeormen) smuglet ut og Kambodsja fikk sin egen produksjon..
Kokongen er laget av en sammenhengende tråd som er mellom 300 og 900 meter. Kokongene blir lagt i kokende vann som dreper puppen (larven). Det varme vannet gjør det også lettere å nøste opp silketråden i kokongen. Den kokte silkeormen blir ofte spist.....
Og den Kambodsjanske silken står ikke tilbake for Kinas på noen måte, spør dere meg. Silkedyner ser jeg riktignok ikke at de har her da.. Men det har jeg jo kjøpt et par ganger i Kina. Å jeg elsker de! :)
Her kokes kokongene, puppen (larven) drepes, og silketråden "høstes" :)
Det er utrolig mange prossesser fra begynnelse til slutt. Jeg får bare med bilder fra noe av det. Men det synes meg ikke det minste rart at silke er dyrt.
Her plukkes rusk og rask (som lett fester seg i silken) løs for hånd. Møysommelig jobb!
Naturfarger brukes til farging. Her en oversikt over hovedfargene.
Mobilen er med på jobb! :) Kan nok bli kjedelig å sitte sånn hele dagen..
Foto: Mareno. Sjal og skjerf får fine frynser som rulles ihop på leggen til jentene! :)
Foto:
Mareno. Noen sydamer som trenger sytråd? Vel, man bruker vel ikke
silketråd til vanlige syprosjekt (og dette var kanskje ikke ment til
sytråd), men her var iallfall å finne tråd i alle farger, i alle
varianter, i alle størrelser sneller... Er mekka for "spesiellt
interesserte" vil jeg tro! :)
Tilslutt ender vi i utsalget. Utvalget i butikken her er nok veldig mye mindre enn det i Beijing. Men fant både jakke og kjole jeg kunne tenke meg. Men ikke i riktig størrelse og farge.. Prøvde to-tre plagg, men nei. Mareno fant heller ikke skjorte som passet i stoffet han ville ha. Da jeg hadde konstatert at jeg ikke fant klær jeg kunne tenke meg og var på tur ut, oppdaget jeg et rom ved siden av.. Der hadde de jo også stoffer for salg! Jippi! Jeg som har så store planer om å ta opp syingen igjen, nå som jeg har tid og anledning. Iallfall i den grad jeg klarer. Jeg bestemmer meg for å kjøpe stoffer. Men ikke lett å bestemme seg. Et utall forskjellige bredder på stoffene, aner jo ikke hva jeg trenger. Aner jo knapt hva jeg skal sy en gang. Skjorte til gubben, Kjole til meg selv ++. Her er også rester, pakket i pose og merket. Og også de i forskjellige bredder. Må tilslutt bare bestemme meg. Prisen er jo himmelsk i forhold til hvis jeg skulle kjøpe ekte silke i så god kvalitet i Norge. Men det blir jo penger av det likevel. Prøver regne i hodet og på kalkulator.. Kjøper stripet skjortestoff til Mareno og fire ensfargete lengder.
Tenkte de kunne begynne å måle opp etterhvert som jeg bestemte meg for stoffer. Nånei. Her skal ingenting måles og klippes før jeg har bestemt meg endelig for alt jeg skal ha, skjønner jeg. Det blir lagt til side i påvente av at jeg skal si meg helt ferdig. Ok, ser at de andre stort sett har gjort seg ferdige med handlingen (bare klær, skjerf og sånn, tror ingen andre kjøpte stoffer), så jeg må bare bestemme meg. Vil jo ikke at bussen skal måtte vente på meg..
DÆKEN DØTTE! - hvis jeg IKKE får til noe skikkelig fint av disse stoffene altså! ;) :) :(
Dette er skikkelig silke, ikke bare sånn tynn florsilke (også fin til mye, men lettere å få tak i til brukbar pris hjemme), dette er skikkelig fast, fin silke som faller fint og kan bli til tidløse plagg som kan brukes i årevis og sekelvis! Godt kjøp altså! Vel, hvis man klarer gjøre noe ut av det da... Time will show! ;) :)
PS: Etter hjemkomst angrer jeg at jeg ikke brukte mer penger på silke. Og Gubben sier også det: "Hvorfor kjøpte du ikke mer"? Hallo! Æ prøvde være økonomisk! En sånn tur er dyr nok i utgangspunktet! Eller hur? Og kanskje får jeg ikke til å sy i silke i det hele tatt, da er det jo fullstendig bortkastet penger. Hvor mye penger har jeg samvittighet til å risikere kaste bort? Vel, det ble som det ble, resultetet lar vente på seg, konklusjonen likeså! ;) :) :D Time will show! Det er som det er, og blir som det blir, som "Ove i boken" sa! Godt slagord, spør du meg! :) (men når bloggen er ferdig SKAL jeg begynne å sy!)
Videre mot Tonlè Sap!
Foto: Mareno. Overalt hvor man kjører er det forskjellig å se langs veien :)
Foto: Mareno. Vi begynner nærme oss...
Hadde lunch et sted underveis, men husker ikke hvor og når og har ikke bilder.. Tenker leserene synes det er like greit! ;) :)
På tur til båten går vi gjennom en kiosk. De som behøver kjøper drikke.. Jeg oppdager noen rammer med insekter til salgs. 45 dollar er jo svindyrt! :( Jaja, jeg kunne uansett ikke tenkt meg til å kjøpe noe slikt.
Men kjenner umiddelbart igjen den billen som Svein Arild fant ved
bassenget forrige dagen.. Måtte "hanke" han inn og vise han. Billen
heter: Xylotrupes Gideon. Artig med sånne tilfeldigheter! :)
Foto:
Mareno. Den jeg holder her (den er død altså). Ser litt annerledes ut
fra siden, men har bilder av den alle veier og det er akkurat den.
Moro.
Tonlé Sap. Vi går om bord i båten.
Husene
er vel i realiteten husbåter. Eller hus på flåter. Fortøyd tett i tett
langs "land". Og som flyttes etter som vannstanden endres, øker/minker.
Litt annet prisnipp enn de flytende landsbyene i Titikakasjøen i Peru
hvor husene (mere stråhytter) var bygget på flytende matter av gress ute
på vannet uten å være landfast i det hele tatt.
Her er kirken!
Vet ikke om det er skipperens sønner, men det er iallfall to små gutter om bord, som gjerne vil gi oss massasje. En dollar pr økt, tror jeg det var.
Teknikkene var upåklagelig. Massering, knøing, banking... Håndflater/-kanter, knyttnever og albuer ble tatt i bruk. Moro å se!
De gikk runden og fikk massere stort sett alle.
HMS
er nok ikke det de er mest oppmerksomme på her omkring. I hvert fall
ikke S for sikkerhet. Her er det balansering på rekkverket mens han er i
full jobb! :)
Ernst
fikk de stor moro med. Eller han med de. Han ville ikke ha
nakkemassasje, så da ble det massasje på magen i stedet. På ett
tidspunkt la han seg ned og gjorde som han sov. Leke-snorket. Gutta
syntes det var kjempemoro! Det tror jeg Ernst også syntes! :) :)
Ble nok noen dollar på den turen ja, og antakelig det samme på hver tur de er med på. Sikkert ei god bi-inntekt for foreldrene.
Vi går "i land" på krokodillefarmen. Her bor det ca 40 krokodiller for tiden.
Foto:
Mareno. Man kunne sikkert kjøpt med seg en souvenir her.... Ja, jeg
kjøpte jo noe spicy krydder i fine esker som var flettet av siv. Disse
krokodillene fikk stå i fred for oss.
Slange fantes det også her. Heldigvis i fangenskap. Og denne lille jenta (som var 1år og 5 md) var overhodet ikke redd for slangen i kassen, hun ville hente den opp selv. Sikkert lekt med den et utall ganger.
Guiden vår med slangen og det norske flagget. Litt sær kombinasjon kanskje, hehe.
Man ser på trærne her at vannstanden er høy nå.
Her henger garderobeskapet ute. Dette er nok ikke klær som henger til tørk :)
En skikkelig luxusbåt drar forbi. Vet ikke
hvorfor jeg ikke tok bilde av den. Ble så perpleks antakelig! Så noe
malplassert ut, syntes jeg. Omtrent som de motorsyklene i Spiderville.
Sannsynligivis amerikanske turister. De tar bilder av hverandre. Det
nytter ikke å komme med stygge ansikter og få fine bilder, kommenterer
KG! :) Sikkert riktig det! :) He-he.
Finnes jo noen stygge ansikter i USA ja.. Ser (alt for) mye av èn av de
for tiden ;)
Da vi kom på land igjen, hadde vi egentlig resten av dagen fri.
Dvs,
jeg ser jo nå at det faktisk var først da vi spiste lunch. Jeg hadde
nemlig tatt bilde av denne fine dekorasjonen av vannliljer.
Forskjellig å se på hjemturen langs veien også.
Foto:
Mareno. Som for eksempel bensinutsalget her.. (flaskestativet).
Drivstoffprisene her er ca 70 cent for literen bensin, ca 5 nkr.
Dieselen koster ca 55 cent. Men inntektene her er jo da ikke som i
Norge, så jeg tenker vi uansett skal være glad til. Jeg ville ikke ha
byttet! :)
Så var vi tilbake på hotellet og bassenget next! Men
aller først på do. Jeg gikk rett fra resepsjonen og på do. Samme do som
jeg gikk til i går kveld.
Et
lite firkantet hus, over broa og et lite stykke fra selve
resepsjonsbygingen. (bilder tatt noe senere på kvelden, derfor mørket)
Nå
hadde jeg litt bedre tid og jeg oppdaget at jeg var på HERREDOEN i
går!!! HAHA! Nærmerste inngangen var nemlig herredoen. Jeg var jo
kjempestolt i går da jeg fant dodøra, helt uten problem! Trodde at det
var bare èn do, fellesdo. Nå oppdaget jeg skiltet ved siden av døra. Og
skjønte at der nok måtte være ei dør til. Det var det. På motsatt siden
av huset. Så da gikk jeg inn dit denne gangen. Og mens jeg nå satt der
(magen er fremdeles løs), på RETTE doen, husket jeg de to
arbeiderene som holdt på med noe søppelbokser utafor HERREDOEN i går
kveld. De fikk nok med seg at jeg gikk inn på HERRER! Og at jeg ble
værende (magen var jo litt urolig, ja).. Hørte jo at de pratet og lo
mens jeg satt der.. Langt om lenge forsvant de. Var det meg de pratet om
og lo av, kanskje? Jaja, Lisbeth er jo på tur! Hehe. Men doen var fin,
både på herrer og damer! Og såpene luktet tyggegummi! :)
Skikkelig
fint utafor resepsjons-/hovedbygningen. Over denne brua måtte jeg for å
komme til toalettet i går kveld. Må over bro for å komme til huset vi
bor i også.
Ble tid til bassenget i dag og. Kunne gjerne vært her i 14 dager til! SÅÅÅ flott, bortsett fra myggen ved bassenget på ettermiddagen. Men i dag husket jeg myggolje! :)
Vet ikke om det var fotografen (jeg) eller de på bildet som var noe "bedugget" her, men vi koste oss, altså!!! :) :) :)
Så avskjedsmiddag på hotellet vi bor på.
Menyen i kveld.
Etter middagen ble det Facebook og nyhetsoppdatering i baren igjen, før vi går på rommet og pakker og tar kveld. I morgen får vi vekking kl 06 igjen! Ja, det er harde bud på sånne turer! :) Men sove kan vi gjøre når vi kommer hjem. Iallfall i teorien. Det er tid for hjemtur i morgen, med første stopp i Singapore, hvor dagen skal tilbringes fra formiddag til kvelds. Så da blir det iallfall ett kapittel til.... Følg med i neste episode.... ;)
Dag 10 og 11. Hjemreise
Vekking kl 06. So what? Må man, så må man! Litt trasig å innse at turen går mot slutten, men gleder meg til hjemreisa likevel. Skal jo få oppleve mer enn bare flyplassen i Singapore! Der hvor niesa til Mareno (og familien) bodde i ett år eller to (husker ikke, men er neppe så nøye) :) Ett av stedene jeg har ønsket å få oppleve. Skjønner at et sånt "noen-timers-besøk" ikke gir det store inntrykket, men alt er bedre enn ingenting! :)
Oki. Vi er klare for hjemreise.
Må
bare prøve å få med seg mest mulig, sånn som bilde av denne blomstrende
orkidèen, helt på slutten av turen. Plantet i et tre (ja, for jeg tror
ikke denne har "plantet seg selv" her..), og der vokser den, nesten som
en parasitt.. men den har jo fått en liten jordklump med. Sånne "plantinger" så vi mange av. Tror nok orkideene er perfekte for å kunne vokse slik.
Nesten sårt å forlate dette flotte hotellet. Har vært
på mange flotte steder nå, men dette hotellet er ett av de som forblir i
minnet som noe av det fineste! Veldig bra! Kan trygt anbefales!
Bare en sånn ting som at baren/resepsjonen er UTE, riktignok under tak, men likevel UTE. Og her kan man sitte uten å fryse, selv på sen kveld/natt. Som om man sitter i stua hjemme. Og samtidig høre på alle "ute-lydene"... Kjenne på vinddraget.. Helt fantastisk!!! En varme som vi knapt nok har mulighet å kjenne på èn gang i året her nord i Vesterålen. Sånt som gir meg overskudd til å "overleve" resten av året. Føler SÅ med de som ikke har (økonomisk eller andre årsaker) mulighet til å oppleve dette. Mulig vitaminer kan gjøre samme nytten, men tviler sterkt på det...
Og bassenget er nok det mest spesielle jeg noen gang får oppleve (siden jeg neppe kommer meg i bassenget på taket av de tre tårnene i Singapore!). Dette var bare så flott, der det slynget seg gjennom området, de fine broene, ja, det gav bare ei utrolig fin og avslappende stemning.
Da kjører vi mot flyplassen.
Politibil som mest av alt ser ut
som en brannbil, for en eks brannmann som meg. Men mulig de kombinerer
sånt her, to fluer i ett smekk!?
Flyplassen. Og som på de fleste flyplasser, mange butikker.........
.........Og jeg ser DEN silkekjolen som jeg får lyst på.
Men
ikke noe prøverom her, så da er det bare å slå fra seg. Jeg kjøper jo
ingenting (av klær) uten å prøve først. Iallfall ikke kjole! Etter
hjemkomst ser jeg at jeg
jo kan bestille den på nett (de små bildene til høyre, er fra nettsiden).
Finnes også i lilla. Til den nette pris av 1150 nkr PLUSS frakt, moms,
toll
og avgifter.. Nei, den tanken er bare å slå fra seg. Herved gjort!!!
:)
Tok meg en tur på do før flyavgang (dårlig/ustøtt mobilbilde).
Godt med alt som er gjort! Bare sånn i tilfelle.. Ikke noe å si på
doene her. Egen dusj for toalettbesøk fant hadde de flere steder. Men
man opplever jo så mangt av do på sånne turer. Er jo en bra tanke bak de
der doene som spyler ned selv. Sånne følere/sensorer. Som jeg tror skal
registrere når man reiser seg OPP fra doen, og så spyle ned... Men
altfor ofte så spyler de istedet akkurat før eller akkurat når jeg har
satt meg. Eller at de spyler før jeg får reist meg skikkelig... De spyler tydeligvis når det passer toalettet! :) Og IKKE når de skal! :( Det har hendt jeg har ropt høyt i sånne tilfeller.... Ekte sånt "ur-Lisbeth-hyl"!!!
Vi er i lufta, underveis til Singapore!!!!
Så ankommer vi Changi, flyplassen i Singapore igjen. En flyplass som i 2016 for fjerde år på rad ble rangert til verdens beste flyplass. Det er Skytrax som står for rangeringen som omfatter 550 flyplasser. Changi er en av Sydøst-Asias største flyplasser, og basen til verdens mest prisbelønte flyselskap Singapore Airlines. Rangeringen er basert på 13 millioner reisende som har vurdert 550 flyplasser i 106 land. Den omfatter 39 ulike parametere som blant annet opplevd komfort på flyplassen og flyplass-personalets språk kunnskaper. Reisende via Changi flyplass kan se frem til fasiliteter som gratis WiFi, gratis kino, verdens første sommerfuglhave på en flyplass og svømmebasseng.
Og ja, tror den fortjener 1. plassen. Veldig fin altså.
Til og med JEG kan vel finne fram...
Til og med eget bønnerom! :) Ja, hvorfor ikke? Skal røykerene ha eget
rom, så må vel de religiøse også få det. Så skader de ikke oss andre!!!
;) ;)
Vi har tilgang til Ambassadors Lounge, og lunchbuffet der.
Sommerfuglhaven
med over 1000 forskjellige sommerfuelarter ligger rett ved, og planen
var å gå innom der og, men det ble bare med å stikke hodet inn og kikke
inn døra, akkurat da vi kom. Tida gikk så altfor fort!
Vi spiste lunch. Og slappet av. Så var det tid for de som ville ha en liten sightseeing i Singapore å gjøre oss klar.. KG prøvde samle oss som best han kunne. Men noen var her, noen der, og ikke alle ville være med... De som ikke skulle være med, passer på sekker og saker og ting for oss andre.
Vi fikk samlet gjenget. På tur bortover "gatene" traff vi plutselig på et par-tre stk som også ville være med. Men som måtte hente saker i Loungen først, vi trengte jo pass hadde vi fått beskjed om. Ok, vi ventet på de. Da vi igjen var samlet var det å gå til toget, og så ta det over til terminal 2.
Omsider framme ved skranken til Free Singapore Tours gikk KG og snakket
med dama som satt der. Og det viste seg at det var problemer. Noe hadde
gått galt i bestillingen, ei dame hadde tatt imot bestillingen og ikke
sendt videre, så nå ble vi skikkelig spente på om det i det hele tatt
ville bli Singaporesightseeingtur på oss. Turen var jo ikke med i det
opprinnelige opplegget, den ble jo bestilt da flytidene ble endret, mens vi
var i Kambodsja. Det var visst ikke reservert buss til oss. Og alle
bussene var visstnok opptatt! Telefoner hit og dit...
Ikke
ille å vente her da. Orkidehagen er nydelig. SÅ utrolig mange
forskjellige sorter. Orkideer er fine! Litt julepynt er kommet opp i
taket.
Måtte ta et bilde av Gubben mellom disse to karene. Fler enn meg som tok bilder her.
Og etter langt om
lenge, fikk vi vite at det var ok. Visste ikke helt om vi turte tro på
det...
Så var det å fylle ut immigrasjonspapirer. Viste seg
at vi også måtte vise boardingkortet videre. Det var det etpar (ei eller
to) stk som ikke hadde tatt med, det lå i håndbagasjen som stod igjen i
Loungen. Da var det bare for de å ta toget tilbake til riktig terminal,
finne Loungen, hente boardingkort og komme tilbake igjen. Vi venter
igjen. Omsider er alle samlet igjen, skjema blir levert og vi får
endelig fortsette ned trappene, gjennom sikkerhetskontrollen og "inn i
landet"! :)
Fin kunst også på flyplassen.
Vel nede så oppdager Svein Arild at han har glemt trillebagen oppe. Ikke bare å gå opp igjen. Vi var jo "ute" av flyplassen sånn pr definisjon. Ble et helt styr. Telefoner og div. Han fikk jo ikke ta trappen opp igjen og så komme ned igjen uten å på ny fylle ut immigrasjonspapierer og div. Og vi skulle jo rekke bussen som ventet.. Huff! Vi måtte finne noen som hadde lov å bevege seg fritt der... Tror KG via tlf fikk tak i dama i skranken på Free Singapore Tours som skulle ta vare på kofferten til vi fant ei løsning..
Men ei flyplassansatt (tror jeg) som hadde mulighet
fikk iallfall gitt beskjed oppover og sendt noen ned med den (eller
hentet den selv, jeg husker ikke), så etter noe mer venting igjen, fikk
han den igjen!!!! Lettelse i leiren! :)
Merkelig egentlig i et land som virker så moderne som Singapore, - ingen belter i bussen! Jaja, vi begynner jo bli vant til det etter all reisinga i div fattige land, men hadde ikke forventet det her... Men mulig de har satt inn en litt "ukurant" buss siden vi egentlig ikke var booket som vi skulle..
Så har vi jo et bursdagsbarn i gjenget vår i dag. Marit fyller år, og vi tar bursdagssangen på bussen! Kjekt med litt oppmerksomhet på dagen, vil jeg tro! :) Guiden på bussturen heter Go-Go og sier "Here we go", stadig vekk. En veldig entusiastik guide! :)
Singapore har verdens laveste kriminalitet. Vel 5 millioner innbyggere (juni 2010). Ca 25% av dem er utlendinger med midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. Transitthavna her har anløp av over 1000 båter pr dag. Landet er 700 km2, det er mindre enn Hong Kong.
Så drar vi på sightseeing by bus. Ca to og en halv time. The City Sights Tour (finnes også en The Heritage Tour). Mange av bildene her er tatt gjennom bussruta, så det er mye reflekser som ødelegger. Men bedre enn ikke bilder, så det får passere.
Hotellet i bakgrunnen består av tre bygninger som har et felles basseng
(og litt til) på toppen, som knyter de sammen. Der kan man svømme "i
løse luften" mellom bygningene! Vet ikke om jeg ville turt, men det må
jo være ganske så spektakulært! En opplevelse man ikke glemmer. Kanskje
like greit at vi ikke har mulighet denne gangen! :)
Bassenget
ligger i 57. etasje og er 150 meter langt. Betegnes i en artikkel fra
2010 da hotellet ble åpnet, som verdens lengste. Dèt er det iallefall
ikke nå (tviler på at det var det da og), for det lange bassenget,
formet som ei elv, på hotellet vi bodde på i Kambodsja var jo 250 meter
langt!
Sånn ble det gjennom frontruta! :)
Skyline, og mye grønt faktisk.
Mange flotte og ikke minst spesielle bygninger her i byen.
Tilbake i Loungen igjen. Slapper av.
Så hadde noen vært på shopping. Hard Rock kafè-butikk! Bare ned trappa og litt bortover, og til høyre. Ble det sagt... Sånn ca.... Jeg ble i fyr og flamme, mulighet for å sikre seg Hard-Rock-T-shirt fra Singapore. Marit fulgte meg, så jeg ikke skulle rote meg bort. Det endte i to stk T-shirts. Superfornøyd!!
Så er det endelig tid for å fly videre.
Her på bussen ut til flyet. Avgang ca midnatt.
Ikke første gang vi har opplevd dette på fly i langt-vekk-i-stan. Det er omtrent som hotellene som mangler 13. etg, eller rom nr 13. Ikke greit å regne ut at vi blir sittende ved siden av hverandre hvis man har fått sete 51H og 51J f.eks. Eller hvis man har 51K og 51G. Vi fikk iallfall sitte ved siden av hverandre denne gangen.
Dag 11. Hjemreise, siste del
Flyturen til København tar 13 timer +, så godt å få sove bort litt flytid. Man sover ikke godt, og hver gang man våkner er det vondt i kroppen, både her og der. Men tiden går iallfall fortere.
Kastrup. Danmark. Tåke. Nå er det bare å stille klokka til Europatid igjen. Sju timer tilbake fra Kambodsja. Seks timer tilbake for de som stilte den første timen da vi var i Singapore. Så går flyet videre kl 0810 og vi skal være på Gardermoen 0925. Vi flyr videre til Evenes kl 1550. Kommer oss hjem uten overnatting på Gardermoen iallfall. På Evenes ca 1730, og da har vi ca tre timers kjøring igjen hjem. Lang reise, lenger enn for de fleste vi reiser ilage, men bare SÅ verdt det!
Går innom en kiosk på Kastrup. Trenger noe småting. Jeg betaler med Visakortet mitt. Og det blir avvist! Skitt au! Sjekker utløpsdato og denne gangen er det jo rette kortet jeg har. Merkelig. Godt at jeg også har mitt Master Card da, siden Mareno ikke gikk ilage meg... Tar frem og trekker MC-kortet, og får også dèt avvist!!! WTF? Hva nå da... Hvor er Gubben? Oppdager han plutselig litt bortenfor kiosken og må bare be dama vente mens jeg henter han... Joda, han betaler jo selvfølgelig, liker jo å være reddende engel!
Men hva har skjedd med kortene mine? Går ei stund før det går opp for meg. De er jo til vanlig sperret for bruk i utlandet. Men jeg "låste jo opp" før vi dro på denne reisen! MEN... kommer jeg på langt om lenge: - jeg låste kun opp for Asia, ikke Europa eller Norden.. Så i Vietnam og Kambodsja virket begge, men ikke i Danmark! Tenkte jo ikke på at vi skulle mellomlande her og at jeg kanskje skulle handle. Ok, da har jeg lært dèt til en annen gang! Note to self: Lås opp kortene for ALLE land jeg skal innom, selv om det så bare er ei kort mellomlanding!
Videre til Gardermoen. Her har vi god tid. Tid til å gå i butikker (det ble en genser til meg på Black friday- tilbud, og NÅ virket Visakortet!!) og tid til å sitte på kafè. Videre til Evenes i rute.
Var på Sortland i åtte-tida og skulle da opprinnelig direkte på Juleavslutninga på swingen før vi kjørte siste timen hjem. Denne var (heldigvis?) blitt avlyst i dag da det var blitt dobbeltbooking på lokalene, så da var vi hjemme "allerede" i nitiden! Det kjentes veldig godt! :) Fra vi forlot hotellet i Siem Reap har vi altså vært på reise i 43 timer. Og stod jo opp et par timer før det.
Etter turen:
I ettertid lurer jeg på hvorfor ingen kom på ideen om å ta et fellesbilde et sted underveis.. Hadde vært kjekt å hatt et bilde med oss alle på, men det kan jeg ikke se at jeg har.... :( Hvis noen andre har, vil jeg gjerne se/få en kopi.....
Noen som kjenner meg som har registrert at jeg ikke har kjøpt handveske på denne turen (ikke koffert heller for den saks skyld!)? :) Vel, det ble Sortlandstur dagen etter hjemkomst (lørdag) og da kom jeg jo over ei lignende veske som den jeg har, men denne var bittelitt større, og butikken hadde forlenget Black-friday så det var 30%. Så da ble den kjøpt (gubben sa jeg skulle!)..... Og da skulle alt være "som normalt"! Hehe.
Magen som var noe urolig siste del av turen brukte flere dager etter hjemkomst før den kom ordentlig i orden igjen. Men var ikke uvel, bar (veldig) løs avføring, så ikke verdt å nevne igrunn! Nei, burde vel ikke nevnt det.. Det gikk nå over til slutt.
Så var jeg veldig spent på de kortene som ble postet i Kambodsja. De med både Vietnamesiske og kambodsjanske frimerker på. Dama på hotellet var jo velvilligheten selv, hun tilbød seg jo å sette på frimerkene for oss også. Vel, ingen av kortene er kommet ennå. Det er nå over tre måneder siden de ble postet. Ok, så kommer de ikke heller. Fryktet jo litt at det kunne skje. Men hadde altså i det minste ventet ventet at de kortene jeg postet i Kambodsja med KUN kambodsjanske frimerker på skulle komme fram. De er heller ikke kommet. Skulle de (mot formodning) dukke opp, så blir altså det uten tvil ny sakterekord på kort vi har sendt fra utlandet. Til nå er det de vi postet i Peru som har rekorden. Åtte uker!
Dagen etter hjemkomst oppdaget jeg hvorfor jeg ble så plaget med at brillene falt ned på nesen hele tiden under turen. Trodde jo bare at det var varmen, at nesen ble så glatt av svette. Men da jeg nå oppdaget hvorfor, så husket jeg jo også når det måtte ha skjedd. Et par dager etter at vi kom til Vietnam, mistet jeg nemlig brillene på golvet og den ene neseputen falt av. Jeg fikk satt den på plass igjen og trodde alt var ok. Nå, etter hjemkomst oppdaget jeg feilen.
Jeg
hadde satt den på feil vei!!!!! Fra feil side altså! Ingen støtte på nesen til høyre her
nei! Så da skjønner dere hvorfor jeg har brillene så langt nede på nesen
på (stort sett) alle bilder fra turen!!! :) Nå er den altså tilbake på plass slik
den skal være!
Mobilen som ble ødelagt inneholdt jo både bilder og notater som jeg skulle bruke i bloggen. Viste seg at jeg ikke fikk overført de til PC-en da berøringsfunksjonen ikke virker lenger, og da fikk jeg ikke stilt den inn til å overføre filer når jeg koblet den til PC-en. Fikk heller ikke overført data direkte til den nye mobilen (helt maken) jeg kjøpte meg. Hadde heldigvis backup lagret på PC-en, men den var jo tatt et par md før turen, så verken bildene eller notatene var berget. Men jeg hadde jo heldigvis det meste der, kontakter, meldinger mm.
Bildene som lå på minnekortet i fotoapparatet var heldigvis i orden. Nytt kamera ble også bestilt. Også det samme som det ødelagte.
Etterhvert valgte jeg også å få reparert den gamle mobilen. Den var jo også ganske ny, bare etpar-tre måneder da vi reiste på tur. Reparasjonen kostet 1/3 av ny mobil, men da har vi en flunkende "ny" mobile i reserve i huset! Bedre å bruke 1/3 på å reparere enn å kaste 3/3 i søpla! :) Måtte sende den inn og få nytt display og berøringsdel. Tok over en måned før jeg fikk dne tilbake. Var veldig spent på hva jeg da fant igjen, om bilder og alt var bevart. Det VAR det! 196 mobilbilder fra turen lå og ventet på meg her om dagen! Jeg får se gjennom, om det er noe av det jeg bør ha med i bloggen, så får jeg eventuellt putte inn på riktig plass, før jeg legger hele turen ut på èn side!
Viste seg også at det var lurt å få den mobilen fikset, for dagen etter at jeg hentet den på posten, så streiket sidekappene på den nye mobilen. Det har jeg heldigvis reklamasjonsrett på, men må jo ha noe å bruke mens den er til reparasjon. :)
Og nå har jeg kjøpt boken "I skyggen av banyantreet" og filmen "The Killing fields". Er så vidt begynt på boken, men skjønner at den gir en annen og bedre innsikt i hendelsene den gang..
Hva jeg glemte som jeg bør huske til neste tur? Å ta med Xylokain/Lidokain til å ha på myggstikk så de ikke klør så. Behøves særlig på natta!
Ei venninne vi ikke har sett på ei stund, spurte nylig om hva vi opplevde på turen. Vi fortalte selvfølgelig ivrig om de opplevelsene som hadde gjort størst inntrykk. Hun fikk høre om tunnellene i Vietnam, fellene, barna som fremdeles fødes med skader av den kjemiske krigføringen på syttitallet, om dødsmarkene i Kambodsja... Hun mener det må ha vært sterke inntrykk. Ja, selvfølgelig. Vi forteller videre, for dette HAR jo virkelig gjort inntrykk. .....Inntil hun bryter av og spør: Hadde dere i det hele tatt noen HYGGELIGE opplevelser der da?
- JA, i massevis. Håper jeg har fått formidlet både de "sterke" og alle de hygglige opplevelsene her i bloggen.
KONKLUSJON:
Å reise er å leve! Disse kloke ord er sagt av den danske eventyrforfatteren H. C. Andersen.
Så mye sannhet i det! Ikke bare at man "føler" seg levende ved å reise, at det gir energi, livslyst, fantastiske opplevelser og en økende nyskjerrighet. At det gir positivitet og et helt hav av gode minner!
Det gir også så utrolig mye lærdom. På både godt og vondt. Først og fremst godt, men det kan også gjøre vondt... Og det tror jeg man har godt av! At man har så utrolig godt av å få virkeligheten midt i tynet! Det kan man nemlig få når man reiser. Iallfall hvis man er åpen for å ta inn hva man opplever. Og hvis man mestrer å overse de fordommer man allerede har.. Som Mark Twain sa: «Ingenting er mer ødeleggende for fordommer og trangsynthet enn reising.»
Så jeg reiser. Prøver å ta igjen for de første tiårene av livet mitt, hvor utenlandsreiser ikke var aktuellt. Og jeg tenker at jeg lærer og har lært masse. Tenker at alle burde fått den lærdommen. At vi alle burde blitt tvangssendt på reise i ungdommen. Ala "dannelsesreisene" som de hadde i visse miljøer i gamle dager... Wikipedia: "Dannelsesreisen, også kalt The Grand Tour, har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer." Det kunne nok gitt mye lærdom, både om andre og ikke minst om seg selv :) Iallfall hvis man er villig til å ta inn over seg det man ser og opplever..
G.K. Chesterton har sagt: "En virkelig reisende ser hva han ser. En turist ser bare det han kom for å se". Jeg er nok mye turist som reiser på gruppereiser, men håper jeg også klarer se litt mer/lenger enn bare det turister kommer for å se! :)
Mye fornuft også i denne artikkelen som broderen postet til meg her tidligere. It turns out that traveling makes us far happier than any material wealth ever does
Tusen takk til alle våre medreisende som var med på å gjøre turen komplett! Et herlig gjeng! Og Tusen takk til vår supre reiseleder Karl Gunnar!
Var nå enda godt at jeg (endelig!) ble ferdig med å blogge denne turen, nå er det knapt et par uker til neste tur. Kina: Here we come again! :) :) :) 16 dagers tur, blir "knaill"!:) :) :)
Dag 9.
Formen kjennes bra. Etter frokost kjører vi til Tonlé Sap. "Den vandrende innsjøen". Innsjøen er fredet som en del av et naturreservat. Elven som renner gjennom byen Siem Reap renner ut i denne innsjøen.
Her er 24 flytende landsbyer, og vannet er nå på sitt høyeste. Landsbyene flyttes lenger ut etterhvert som vannstanden synker i tørketiden. Sånn ca hver annen måned.
Innsjøen er veldig spesiell. Noen ord fra Wikipedia: " Tonlé Sap (som egentlig betyr Den store ferskvannselven) er en kombinert innsjø og elv som er av meget stor betydning for Kambodsjas landbruk og innlandsfiske. Den ligger i Siem Reap-provinsen nord i landet. Innsjøens areal varierer mellom 2 700 og 16 000 kvadratkilometer. 1.6 millioner mennesker er avhengig av fiske.
For det meste er innsjøen liten med en dybde på bare rundt én meter og et areal på 2 700 km². I regntiden snur imidlertid Tonlé Sap-elven, som knytter innsjøen til Mekongfloden, retning. Mekongelven, som flyter sammen med Tonlé Sap i Phnom Penh, klarer ikke å frakte alt smeltevannet fra Himalaya ut i Sørkinahavet, og overskuddet presses opp Tonlé Sap-elven over til Tonlé Sap-innsjøen. Senere på året å skifter elven retning igjen. Ved regntidens slutt flommer vannet, og fiskene, nedover og følger med Mekong inn i Vietnam.
Innsjøen er en viktig kilde til fisk. Fisk fra innsjøen og elven utgjør 60 prosent av kambodsjanernes proteininntak. Når vannet trekker seg tilbake, blottlegges dessuten mye fruktbar jord som blir førsteklasses jordbruksland resten av året.
Mye av æren for Khmerrikets suksess fra 800 til 1432 har blitt gitt til den strategiske plasseringen av hovedsetet i Angkor rett ved Tonlé Sap, som ga khmerene mat og eksportinntekter."
Underveis til innsjøen blir det et par stopp. Først på "sølvfabrikken". Her var jo mye fint, men ikke så mye som passer inn hjemme hos oss. Vel, vet nå ikke helt hva som "passer inn" hos oss. Har vel ikke noen spesiell stil.. Prøver få plassert litt reiseminner her og der, men det meste blir jo ganske malplassert. Men noe MÅ man jo bare kjøpe på sånne steder. Sånt som er ekte: Made in Kambodsja! Så da ble det en liten telysholder (egentlig glassholder) og en liten pilleholder, og det jeg vel har besluttet er en telyssestake i noe slags merkelig brunt metall.. :)
Her lages det mønster i metallet. For hånd.
Her også. Mareno lurer på ett eller annet og får forklart! :)
Så kjører vi videre. Neste stopp er silkefabrikken. Husker første gang vi var i Kina og skulle på Silkefabrikken i Beijing. Det ble faktisk litt nedtur. Noe rustete maskiner som stod parkert.. Ingen produksjon vi fikk overvære. Men vi fikk se noen glass med (døde) silkeormer i forskjellig stadier og vi fikk kokonger (er vel det det heter?) med pupper i med hjem som minne. Ja, og vi fikk demonstrert hvordan lag på lag ble lagt oppå hverandre for å lage silkedynene. Utsalget i butikken der var derimot enormt stort og variert, alt fra silkedyner/sengesett til klær og tilbehør i alle varianter.
Men her fikk vi se produksjonen i alle ledd. Har tatt så masse bilder her at det kan fylle et helt album. Interessant! Ja, synes Æ da! :) Tar med noen bilder..
Rensligheten tas på alvor her.
Nå for tiden går det i metallnetting!!
I utgangspunktet var det jo Kina som hadde silkeproduksjon. "Enerett" på den, i realiteten. Men etterhvert ble "hemmeligheten" (silkeormen) smuglet ut og Kambodsja fikk sin egen produksjon..
Kokongen er laget av en sammenhengende tråd som er mellom 300 og 900 meter. Kokongene blir lagt i kokende vann som dreper puppen (larven). Det varme vannet gjør det også lettere å nøste opp silketråden i kokongen. Den kokte silkeormen blir ofte spist.....
Og den Kambodsjanske silken står ikke tilbake for Kinas på noen måte, spør dere meg. Silkedyner ser jeg riktignok ikke at de har her da.. Men det har jeg jo kjøpt et par ganger i Kina. Å jeg elsker de! :)
Her kokes kokongene, puppen (larven) drepes, og silketråden "høstes" :)
Det er utrolig mange prossesser fra begynnelse til slutt. Jeg får bare med bilder fra noe av det. Men det synes meg ikke det minste rart at silke er dyrt.
Her plukkes rusk og rask (som lett fester seg i silken) løs for hånd. Møysommelig jobb!
Tilslutt ender vi i utsalget. Utvalget i butikken her er nok veldig mye mindre enn det i Beijing. Men fant både jakke og kjole jeg kunne tenke meg. Men ikke i riktig størrelse og farge.. Prøvde to-tre plagg, men nei. Mareno fant heller ikke skjorte som passet i stoffet han ville ha. Da jeg hadde konstatert at jeg ikke fant klær jeg kunne tenke meg og var på tur ut, oppdaget jeg et rom ved siden av.. Der hadde de jo også stoffer for salg! Jippi! Jeg som har så store planer om å ta opp syingen igjen, nå som jeg har tid og anledning. Iallfall i den grad jeg klarer. Jeg bestemmer meg for å kjøpe stoffer. Men ikke lett å bestemme seg. Et utall forskjellige bredder på stoffene, aner jo ikke hva jeg trenger. Aner jo knapt hva jeg skal sy en gang. Skjorte til gubben, Kjole til meg selv ++. Her er også rester, pakket i pose og merket. Og også de i forskjellige bredder. Må tilslutt bare bestemme meg. Prisen er jo himmelsk i forhold til hvis jeg skulle kjøpe ekte silke i så god kvalitet i Norge. Men det blir jo penger av det likevel. Prøver regne i hodet og på kalkulator.. Kjøper stripet skjortestoff til Mareno og fire ensfargete lengder.
Tenkte de kunne begynne å måle opp etterhvert som jeg bestemte meg for stoffer. Nånei. Her skal ingenting måles og klippes før jeg har bestemt meg endelig for alt jeg skal ha, skjønner jeg. Det blir lagt til side i påvente av at jeg skal si meg helt ferdig. Ok, ser at de andre stort sett har gjort seg ferdige med handlingen (bare klær, skjerf og sånn, tror ingen andre kjøpte stoffer), så jeg må bare bestemme meg. Vil jo ikke at bussen skal måtte vente på meg..
Så
viser det seg at disse damene har allverdens tid også når de skal måle
og klippe. Så skal det brettes, legges i blanke poser, klistres på lapp
for hva det er, hvor mye osv og alt legges i en kurv. Så må jeg gå til
kassen med den. I kassen har de minst like god tid. Og jeg/vi må vente
litt ekstra da Mareno finner ut at han vil ha seg silkeslips. Jeg
kjenner at adrenalinet stiger. Haaaater sånn venting! Særlig når jeg har
det travelt! Og føler på at nå er vi de siste (av våre) igjen i
butikken. Typisk i sånne butikker er jo at det er minst to ekspeditriser
som skal ordne kjøpet. Først skal den ene utføre registrering og div,
så den neste ta betaling, lage kvittering, putte i pose. Vel, fikk fin
veske på kjøpet iallfall. MEN: Mens vi ennu står der kommer KG for å se
etter oss. ALLE de andre er for lengst på plass i bussen. Akkurat det
jeg ville unngå! Skitt! Men nå er vi så akkurat ferdige og iler til
bussen!
Dette er skikkelig silke, ikke bare sånn tynn florsilke (også fin til mye, men lettere å få tak i til brukbar pris hjemme), dette er skikkelig fast, fin silke som faller fint og kan bli til tidløse plagg som kan brukes i årevis og sekelvis! Godt kjøp altså! Vel, hvis man klarer gjøre noe ut av det da... Time will show! ;) :)
Vesken jeg fikk på kjøpet!
PS: Etter hjemkomst angrer jeg at jeg ikke brukte mer penger på silke. Og Gubben sier også det: "Hvorfor kjøpte du ikke mer"? Hallo! Æ prøvde være økonomisk! En sånn tur er dyr nok i utgangspunktet! Eller hur? Og kanskje får jeg ikke til å sy i silke i det hele tatt, da er det jo fullstendig bortkastet penger. Hvor mye penger har jeg samvittighet til å risikere kaste bort? Vel, det ble som det ble, resultetet lar vente på seg, konklusjonen likeså! ;) :) :D Time will show! Det er som det er, og blir som det blir, som "Ove i boken" sa! Godt slagord, spør du meg! :) (men når bloggen er ferdig SKAL jeg begynne å sy!)
Videre mot Tonlè Sap!
Foto: Mareno. Mangt og mye å se langs veiene.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Hadde lunch et sted underveis, men husker ikke hvor og når og har ikke bilder.. Tenker leserene synes det er like greit! ;) :)
På tur til båten går vi gjennom en kiosk. De som behøver kjøper drikke.. Jeg oppdager noen rammer med insekter til salgs. 45 dollar er jo svindyrt! :( Jaja, jeg kunne uansett ikke tenkt meg til å kjøpe noe slikt.
Et lite panioramabilde.
Og her er skolen.
Hva dette er, vet jeg ikke...
Vet ikke om det er skipperens sønner, men det er iallfall to små gutter om bord, som gjerne vil gi oss massasje. En dollar pr økt, tror jeg det var.
 |
| Foto: Mareno |
Ble nok noen dollar på den turen ja, og antakelig det samme på hver tur de er med på. Sikkert ei god bi-inntekt for foreldrene.
Vi går "i land" på krokodillefarmen. Her bor det ca 40 krokodiller for tiden.
 |
| Foto: Mareno |
Slange fantes det også her. Heldigvis i fangenskap. Og denne lille jenta (som var 1år og 5 md) var overhodet ikke redd for slangen i kassen, hun ville hente den opp selv. Sikkert lekt med den et utall ganger.
 | |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Da vi kom på land igjen, hadde vi egentlig resten av dagen fri.
Forskjellig å se på hjemturen langs veien også.
 | |
| Foto: Mareno |
Utsikt fra broa, andre veien.
Ble tid til bassenget i dag og. Kunne gjerne vært her i 14 dager til! SÅÅÅ flott, bortsett fra myggen ved bassenget på ettermiddagen. Men i dag husket jeg myggolje! :)
Så avskjedsmiddag på hotellet vi bor på.
Etter middagen ble det Facebook og nyhetsoppdatering i baren igjen, før vi går på rommet og pakker og tar kveld. I morgen får vi vekking kl 06 igjen! Ja, det er harde bud på sånne turer! :) Men sove kan vi gjøre når vi kommer hjem. Iallfall i teorien. Det er tid for hjemtur i morgen, med første stopp i Singapore, hvor dagen skal tilbringes fra formiddag til kvelds. Så da blir det iallfall ett kapittel til.... Følg med i neste episode.... ;)
Dag 10 og 11. Hjemreise
Vekking kl 06. So what? Må man, så må man! Litt trasig å innse at turen går mot slutten, men gleder meg til hjemreisa likevel. Skal jo få oppleve mer enn bare flyplassen i Singapore! Der hvor niesa til Mareno (og familien) bodde i ett år eller to (husker ikke, men er neppe så nøye) :) Ett av stedene jeg har ønsket å få oppleve. Skjønner at et sånt "noen-timers-besøk" ikke gir det store inntrykket, men alt er bedre enn ingenting! :)
Oki. Vi er klare for hjemreise.
Bare en sånn ting som at baren/resepsjonen er UTE, riktignok under tak, men likevel UTE. Og her kan man sitte uten å fryse, selv på sen kveld/natt. Som om man sitter i stua hjemme. Og samtidig høre på alle "ute-lydene"... Kjenne på vinddraget.. Helt fantastisk!!! En varme som vi knapt nok har mulighet å kjenne på èn gang i året her nord i Vesterålen. Sånt som gir meg overskudd til å "overleve" resten av året. Føler SÅ med de som ikke har (økonomisk eller andre årsaker) mulighet til å oppleve dette. Mulig vitaminer kan gjøre samme nytten, men tviler sterkt på det...
Og bassenget er nok det mest spesielle jeg noen gang får oppleve (siden jeg neppe kommer meg i bassenget på taket av de tre tårnene i Singapore!). Dette var bare så flott, der det slynget seg gjennom området, de fine broene, ja, det gav bare ei utrolig fin og avslappende stemning.
Da kjører vi mot flyplassen.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
.........Og jeg ser DEN silkekjolen som jeg får lyst på.
 | ||||||||
| Foto: Mareno |
Så ankommer vi Changi, flyplassen i Singapore igjen. En flyplass som i 2016 for fjerde år på rad ble rangert til verdens beste flyplass. Det er Skytrax som står for rangeringen som omfatter 550 flyplasser. Changi er en av Sydøst-Asias største flyplasser, og basen til verdens mest prisbelønte flyselskap Singapore Airlines. Rangeringen er basert på 13 millioner reisende som har vurdert 550 flyplasser i 106 land. Den omfatter 39 ulike parametere som blant annet opplevd komfort på flyplassen og flyplass-personalets språk kunnskaper. Reisende via Changi flyplass kan se frem til fasiliteter som gratis WiFi, gratis kino, verdens første sommerfuglhave på en flyplass og svømmebasseng.
Og ja, tror den fortjener 1. plassen. Veldig fin altså.
Fin kunst også. Foto: Mareno
Vi har tilgang til Ambassadors Lounge, og lunchbuffet der.
Vi spiste lunch. Og slappet av. Så var det tid for de som ville ha en liten sightseeing i Singapore å gjøre oss klar.. KG prøvde samle oss som best han kunne. Men noen var her, noen der, og ikke alle ville være med... De som ikke skulle være med, passer på sekker og saker og ting for oss andre.
Vi fikk samlet gjenget. På tur bortover "gatene" traff vi plutselig på et par-tre stk som også ville være med. Men som måtte hente saker i Loungen først, vi trengte jo pass hadde vi fått beskjed om. Ok, vi ventet på de. Da vi igjen var samlet var det å gå til toget, og så ta det over til terminal 2.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Fin kunst også på flyplassen.
Vel nede så oppdager Svein Arild at han har glemt trillebagen oppe. Ikke bare å gå opp igjen. Vi var jo "ute" av flyplassen sånn pr definisjon. Ble et helt styr. Telefoner og div. Han fikk jo ikke ta trappen opp igjen og så komme ned igjen uten å på ny fylle ut immigrasjonspapierer og div. Og vi skulle jo rekke bussen som ventet.. Huff! Vi måtte finne noen som hadde lov å bevege seg fritt der... Tror KG via tlf fikk tak i dama i skranken på Free Singapore Tours som skulle ta vare på kofferten til vi fant ei løsning..
 |
| Foto: Mareno |
Merkelig egentlig i et land som virker så moderne som Singapore, - ingen belter i bussen! Jaja, vi begynner jo bli vant til det etter all reisinga i div fattige land, men hadde ikke forventet det her... Men mulig de har satt inn en litt "ukurant" buss siden vi egentlig ikke var booket som vi skulle..
Så har vi jo et bursdagsbarn i gjenget vår i dag. Marit fyller år, og vi tar bursdagssangen på bussen! Kjekt med litt oppmerksomhet på dagen, vil jeg tro! :) Guiden på bussturen heter Go-Go og sier "Here we go", stadig vekk. En veldig entusiastik guide! :)
Singapore har verdens laveste kriminalitet. Vel 5 millioner innbyggere (juni 2010). Ca 25% av dem er utlendinger med midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. Transitthavna her har anløp av over 1000 båter pr dag. Landet er 700 km2, det er mindre enn Hong Kong.
Så drar vi på sightseeing by bus. Ca to og en halv time. The City Sights Tour (finnes også en The Heritage Tour). Mange av bildene her er tatt gjennom bussruta, så det er mye reflekser som ødelegger. Men bedre enn ikke bilder, så det får passere.
 |
| Foto: Mareno |
Bassenget
ligger i 57. etasje og er 150 meter langt. Betegnes i en artikkel fra
2010 da hotellet ble åpnet, som verdens lengste. Dèt er det iallefall
ikke nå (tviler på at det var det da og), for det lange bassenget,
formet som ei elv, på hotellet vi bodde på i Kambodsja var jo 250 meter
langt! 
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Veldig kule disse lysarrangementene i Gardens by the Bay! Omtalt i flyplassbrosjyren som "The magical Avatar-like Supertrees"!
Det blir fort kveld og mørkt her, men fint likevel! Vi får oss en liten spasertur med stopp for fotoshoot på egnet sted!
 | |||
| Foto: Mareno |
Her ser vi takbassenget i bakrunnen slik det ser ut etter mørkets frembrudd.
 |
| Foto: Mareno |
Så
var vi innom en souvernirbutikk i Garden by the Bay, så jeg fikk kjøpt
meg ei T-shirt med Gardens by the Bay på som lyser i mørket (litt
reflexaktig).
Vi kjører tilbake til flyplassen igjen.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Så hadde noen vært på shopping. Hard Rock kafè-butikk! Bare ned trappa og litt bortover, og til høyre. Ble det sagt... Sånn ca.... Jeg ble i fyr og flamme, mulighet for å sikre seg Hard-Rock-T-shirt fra Singapore. Marit fulgte meg, så jeg ikke skulle rote meg bort. Det endte i to stk T-shirts. Superfornøyd!!
Så er det endelig tid for å fly videre.
Ikke første gang vi har opplevd dette på fly i langt-vekk-i-stan. Det er omtrent som hotellene som mangler 13. etg, eller rom nr 13. Ikke greit å regne ut at vi blir sittende ved siden av hverandre hvis man har fått sete 51H og 51J f.eks. Eller hvis man har 51K og 51G. Vi fikk iallfall sitte ved siden av hverandre denne gangen.
Dag 11. Hjemreise, siste del
Flyturen til København tar 13 timer +, så godt å få sove bort litt flytid. Man sover ikke godt, og hver gang man våkner er det vondt i kroppen, både her og der. Men tiden går iallfall fortere.
Kastrup. Danmark. Tåke. Nå er det bare å stille klokka til Europatid igjen. Sju timer tilbake fra Kambodsja. Seks timer tilbake for de som stilte den første timen da vi var i Singapore. Så går flyet videre kl 0810 og vi skal være på Gardermoen 0925. Vi flyr videre til Evenes kl 1550. Kommer oss hjem uten overnatting på Gardermoen iallfall. På Evenes ca 1730, og da har vi ca tre timers kjøring igjen hjem. Lang reise, lenger enn for de fleste vi reiser ilage, men bare SÅ verdt det!
Går innom en kiosk på Kastrup. Trenger noe småting. Jeg betaler med Visakortet mitt. Og det blir avvist! Skitt au! Sjekker utløpsdato og denne gangen er det jo rette kortet jeg har. Merkelig. Godt at jeg også har mitt Master Card da, siden Mareno ikke gikk ilage meg... Tar frem og trekker MC-kortet, og får også dèt avvist!!! WTF? Hva nå da... Hvor er Gubben? Oppdager han plutselig litt bortenfor kiosken og må bare be dama vente mens jeg henter han... Joda, han betaler jo selvfølgelig, liker jo å være reddende engel!
Men hva har skjedd med kortene mine? Går ei stund før det går opp for meg. De er jo til vanlig sperret for bruk i utlandet. Men jeg "låste jo opp" før vi dro på denne reisen! MEN... kommer jeg på langt om lenge: - jeg låste kun opp for Asia, ikke Europa eller Norden.. Så i Vietnam og Kambodsja virket begge, men ikke i Danmark! Tenkte jo ikke på at vi skulle mellomlande her og at jeg kanskje skulle handle. Ok, da har jeg lært dèt til en annen gang! Note to self: Lås opp kortene for ALLE land jeg skal innom, selv om det så bare er ei kort mellomlanding!
Videre til Gardermoen. Her har vi god tid. Tid til å gå i butikker (det ble en genser til meg på Black friday- tilbud, og NÅ virket Visakortet!!) og tid til å sitte på kafè. Videre til Evenes i rute.
Var på Sortland i åtte-tida og skulle da opprinnelig direkte på Juleavslutninga på swingen før vi kjørte siste timen hjem. Denne var (heldigvis?) blitt avlyst i dag da det var blitt dobbeltbooking på lokalene, så da var vi hjemme "allerede" i nitiden! Det kjentes veldig godt! :) Fra vi forlot hotellet i Siem Reap har vi altså vært på reise i 43 timer. Og stod jo opp et par timer før det.
Etter turen:
I ettertid lurer jeg på hvorfor ingen kom på ideen om å ta et fellesbilde et sted underveis.. Hadde vært kjekt å hatt et bilde med oss alle på, men det kan jeg ikke se at jeg har.... :( Hvis noen andre har, vil jeg gjerne se/få en kopi.....
Noen som kjenner meg som har registrert at jeg ikke har kjøpt handveske på denne turen (ikke koffert heller for den saks skyld!)? :) Vel, det ble Sortlandstur dagen etter hjemkomst (lørdag) og da kom jeg jo over ei lignende veske som den jeg har, men denne var bittelitt større, og butikken hadde forlenget Black-friday så det var 30%. Så da ble den kjøpt (gubben sa jeg skulle!)..... Og da skulle alt være "som normalt"! Hehe.
Magen som var noe urolig siste del av turen brukte flere dager etter hjemkomst før den kom ordentlig i orden igjen. Men var ikke uvel, bar (veldig) løs avføring, så ikke verdt å nevne igrunn! Nei, burde vel ikke nevnt det.. Det gikk nå over til slutt.
Så var jeg veldig spent på de kortene som ble postet i Kambodsja. De med både Vietnamesiske og kambodsjanske frimerker på. Dama på hotellet var jo velvilligheten selv, hun tilbød seg jo å sette på frimerkene for oss også. Vel, ingen av kortene er kommet ennå. Det er nå over tre måneder siden de ble postet. Ok, så kommer de ikke heller. Fryktet jo litt at det kunne skje. Men hadde altså i det minste ventet ventet at de kortene jeg postet i Kambodsja med KUN kambodsjanske frimerker på skulle komme fram. De er heller ikke kommet. Skulle de (mot formodning) dukke opp, så blir altså det uten tvil ny sakterekord på kort vi har sendt fra utlandet. Til nå er det de vi postet i Peru som har rekorden. Åtte uker!
Dagen etter hjemkomst oppdaget jeg hvorfor jeg ble så plaget med at brillene falt ned på nesen hele tiden under turen. Trodde jo bare at det var varmen, at nesen ble så glatt av svette. Men da jeg nå oppdaget hvorfor, så husket jeg jo også når det måtte ha skjedd. Et par dager etter at vi kom til Vietnam, mistet jeg nemlig brillene på golvet og den ene neseputen falt av. Jeg fikk satt den på plass igjen og trodde alt var ok. Nå, etter hjemkomst oppdaget jeg feilen.
Mobilen som ble ødelagt inneholdt jo både bilder og notater som jeg skulle bruke i bloggen. Viste seg at jeg ikke fikk overført de til PC-en da berøringsfunksjonen ikke virker lenger, og da fikk jeg ikke stilt den inn til å overføre filer når jeg koblet den til PC-en. Fikk heller ikke overført data direkte til den nye mobilen (helt maken) jeg kjøpte meg. Hadde heldigvis backup lagret på PC-en, men den var jo tatt et par md før turen, så verken bildene eller notatene var berget. Men jeg hadde jo heldigvis det meste der, kontakter, meldinger mm.
Bildene som lå på minnekortet i fotoapparatet var heldigvis i orden. Nytt kamera ble også bestilt. Også det samme som det ødelagte.
Etterhvert valgte jeg også å få reparert den gamle mobilen. Den var jo også ganske ny, bare etpar-tre måneder da vi reiste på tur. Reparasjonen kostet 1/3 av ny mobil, men da har vi en flunkende "ny" mobile i reserve i huset! Bedre å bruke 1/3 på å reparere enn å kaste 3/3 i søpla! :) Måtte sende den inn og få nytt display og berøringsdel. Tok over en måned før jeg fikk dne tilbake. Var veldig spent på hva jeg da fant igjen, om bilder og alt var bevart. Det VAR det! 196 mobilbilder fra turen lå og ventet på meg her om dagen! Jeg får se gjennom, om det er noe av det jeg bør ha med i bloggen, så får jeg eventuellt putte inn på riktig plass, før jeg legger hele turen ut på èn side!
Viste seg også at det var lurt å få den mobilen fikset, for dagen etter at jeg hentet den på posten, så streiket sidekappene på den nye mobilen. Det har jeg heldigvis reklamasjonsrett på, men må jo ha noe å bruke mens den er til reparasjon. :)
Og nå har jeg kjøpt boken "I skyggen av banyantreet" og filmen "The Killing fields". Er så vidt begynt på boken, men skjønner at den gir en annen og bedre innsikt i hendelsene den gang..
Hva jeg glemte som jeg bør huske til neste tur? Å ta med Xylokain/Lidokain til å ha på myggstikk så de ikke klør så. Behøves særlig på natta!
Ei venninne vi ikke har sett på ei stund, spurte nylig om hva vi opplevde på turen. Vi fortalte selvfølgelig ivrig om de opplevelsene som hadde gjort størst inntrykk. Hun fikk høre om tunnellene i Vietnam, fellene, barna som fremdeles fødes med skader av den kjemiske krigføringen på syttitallet, om dødsmarkene i Kambodsja... Hun mener det må ha vært sterke inntrykk. Ja, selvfølgelig. Vi forteller videre, for dette HAR jo virkelig gjort inntrykk. .....Inntil hun bryter av og spør: Hadde dere i det hele tatt noen HYGGELIGE opplevelser der da?
- JA, i massevis. Håper jeg har fått formidlet både de "sterke" og alle de hygglige opplevelsene her i bloggen.
KONKLUSJON:
Å reise er å leve! Disse kloke ord er sagt av den danske eventyrforfatteren H. C. Andersen.
Så mye sannhet i det! Ikke bare at man "føler" seg levende ved å reise, at det gir energi, livslyst, fantastiske opplevelser og en økende nyskjerrighet. At det gir positivitet og et helt hav av gode minner!
Det gir også så utrolig mye lærdom. På både godt og vondt. Først og fremst godt, men det kan også gjøre vondt... Og det tror jeg man har godt av! At man har så utrolig godt av å få virkeligheten midt i tynet! Det kan man nemlig få når man reiser. Iallfall hvis man er åpen for å ta inn hva man opplever. Og hvis man mestrer å overse de fordommer man allerede har.. Som Mark Twain sa: «Ingenting er mer ødeleggende for fordommer og trangsynthet enn reising.»
Så jeg reiser. Prøver å ta igjen for de første tiårene av livet mitt, hvor utenlandsreiser ikke var aktuellt. Og jeg tenker at jeg lærer og har lært masse. Tenker at alle burde fått den lærdommen. At vi alle burde blitt tvangssendt på reise i ungdommen. Ala "dannelsesreisene" som de hadde i visse miljøer i gamle dager... Wikipedia: "Dannelsesreisen, også kalt The Grand Tour, har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer." Det kunne nok gitt mye lærdom, både om andre og ikke minst om seg selv :) Iallfall hvis man er villig til å ta inn over seg det man ser og opplever..
G.K. Chesterton har sagt: "En virkelig reisende ser hva han ser. En turist ser bare det han kom for å se". Jeg er nok mye turist som reiser på gruppereiser, men håper jeg også klarer se litt mer/lenger enn bare det turister kommer for å se! :)
Mye fornuft også i denne artikkelen som broderen postet til meg her tidligere. It turns out that traveling makes us far happier than any material wealth ever does
Tusen takk til alle våre medreisende som var med på å gjøre turen komplett! Et herlig gjeng! Og Tusen takk til vår supre reiseleder Karl Gunnar!
Var nå enda godt at jeg (endelig!) ble ferdig med å blogge denne turen, nå er det knapt et par uker til neste tur. Kina: Here we come again! :) :) :) 16 dagers tur, blir "knaill"!:) :) :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar