Færøyene, oktober 2024

25. april 2024

Da har jeg bestilt strikketur til Færøyene. For Astrid og meg. I oktober😃Blir spennende.

 

Tror kanskje at reisemålet frister mer enn strikkingen. Jeg er jo nokså "altetende" når det gjelder strikking. Som med annet håndarbeid. Liker å prøve noe nytt, nye oppskrifter, nye mønster, nye teknikker, gjerne litt utfordrende, litt spesielle.. Men kjekt å kunne kombinere strikkeinteressen med opplevelsesferie, natur, historie og nye bekjentskaper

 

Kunne valgt strikketur til Island (men der har vi begge vært tidligere) eller Irland (der har Astrid vært før). Færøyene er spennende og der har ingen av oss vært tidligere. Jeg har til og med slekt der selv om det er langt ut (mammas tremenning og mine firmenninger), men vet av erfaring at programmet på en slik tur er nokså stramt, så tviler på at det blir noe mulighet for å treffe noen av de.

 

Men SÅ godt å ha et "mål" å se fram til. Noe å glede seg til når høsten griper tak.. Skal til Danmark i sommer, men godt å vite at etter det så venter enda en tur.. Føler at da kan jeg nyte Danmarksferien enda mer. Slippe tenke på "hva blir neste tur"... Nå er jeg booka ei god stund fram i tid.. Sydenferie blir det nok ikke i år.

Tirsdag 08. oktober 2024 

Så er dagen der. Avreise hjemmefra.

Gubben (Mareno🧡) kjører oss til bussen (ei mil). Buss videre derfra 1345. "Tøtt'n" er klar for tur!

 

Bussbytte på Sortland, ca 20 minutts venting. No problem! Buss videre 1535, avgang er etter ruta til Lødingen.

Nå går det ikke fort. Mye veiarbeid (Hålogalandsveien), lysregulering og dårlig vei...

 

Ankomst Lødingen ca 1700, buss videre med det samme. Skulle egentlig være 20 min venting også her, men veiarbeid, hullete grusvei ("vaskebrett") og lysregulering gjør at vi er i Lødingen akkurat når når bussen videre skal gå, bare å gå rett fra den ene bussen til den andre. Kjekt når det regner og er ufyselig vær. 

 

Sjåføren på denne bussen kjører som "et SVIN"! 😱 Vi sitter på fremste sete, jeg nærmest vinduet på "passasjersiden" (høyre). Jeg gir fra meg et lite utrop i en sving når han har stor fart og kjører akkurat på asfaltkanten (jeg føler kanten) og det er nokså bratt ned på utsiden... Ser for meg at bussen tipper/ruller ned skråningen.. Burde vel sittet på "innsiden", inn mot midten, mer avslappende det sikkert.. Sier til Astrid at dette går i forteste laget. Synes hun ser nesten FOR avslappet ut. Joda, hun tar det helt lugnt.. Men hun sitter jo ikke ved vinduet da.. Senere forstod jeg at hun heller ikke hadde likt seg i farta han hadde. Jeg skremte henne vel 😱 😀

Så møtte vi snøplogen! Rakk akkurat et dårlig bilde :) Var noe vekslende føre. Is, sørpe, vann.. Som heller ikke bidro til trygghetsfølelse.. Det blir helt ok å forlate dette her!" 😊

 

Ved Tjeldsunkroa skal vi korrespondere med buss fra Harstad. Sjåføren på bussen som allerede står der og venter på oss kommer i døra og hilser vår sjåfør.. Sier at det er godt at vi er "on time" for sist måtte han vente i 20 min på bussen fra Sortland.. Sjåføren da hadde unnskyldt seg med "så mange røde lys".. Neida, ikke noe problem det, det er bare å "gi på", sier vår sjåfør... 😓 Ja, han "gav virkelig på". Jeg burde vel klaget til selskapet på kjøringa, og han var faktisk nokså ufin også, mot ei ung jente og ei gammel dame som spurte han om hvor de kunne gå av når de skulle dit og dit og korrespondanse... Til ho eldre dama bare "glefset" han til svar, dvs hun fikk ikke noe svar på spørsmålet. De gikk nå av ved Tjeldsundkroa,.

 

Ankomst Evenes flyplass tre minutt sein bare. Innsjekk. Gjett hvem som igjen ble tatt ut til tilfeldig kontroll! Heldigvis bare sånn narkotest av hender og sjekk av midje (!?) denne gang. Alt ok. Handle litt lesestoff og pølse med brød, mat må man jo ha. Flyavgang 2005. 

 

Ankomst Gardermoen. Rett over veien til hotellet, sjekket inn, satte fra oss koffertene på rommet og ned i baren for ei øl.

NÅ er vi virkelig på tur!!! 

 

De to svarte chesterfieldsofaene i foajaéen som flere ganger prøvde å knekke halebeinet mitt da vi reiste til Danmark i sommer, er nå skiftet ut med nye fancy sofaer ser jeg når vi går. De blå stolene er også nye. Må prøve de nye sofaene neste gang! :) 

 

De gamle nedsotte sofaene

 

Onsdag. Dag 1 i programmet

Vi stod opp kl 07, i heisen 0720 (dæggern,- vi er effektive!). Rask frokost og var på flyplassen 0813.

 

Ikke levert bagasjen slik før... Det er stadig noe nytt. Gjennom sikkerhetskontrollen 0834. 

 

Forbi butikkene.. Ny bukse? Nei, det ble ikke noe kjøp 😀 Det ble kaffe på Grab &go. 

 

Husker ikke om det var på Grab & go eller et annet sted... Iallfall kom det plutselig en mann springende etter oss da vi var på tur ut videre, og lurte på om det var en av oss (Astrid og meg) som hadde mistet en ørepynt??

"Lisbeth på tur"? Selvfølgelig!!! Den var min ja! Ekte gull, fått av gubben, så ville vært trasig å miste.. Den andre i paret mista jeg på Gran Canaria. Denne gangen var hellet på min side! Får håpe flaksen vedvarer... 😉

 

Ved gaten. Prøver forutse hvem som skal på strikketur med oss... Noen lar seg avsløre lettere enn andre 😀

Boarding 1100. Gikk gjennom, var kommet nesten helt til flydøra, da det slo meg i et lynglimt: -Hvor er mobilen? Hjertet i halsen!!! Innså straks at jeg ikke hadde hatt den med fra jeg satt på stolen ved gaten....😔 Hadde nok lagt den fra meg da jeg skulle ta opp boardingkortet fra håndveska. Oki, da er det definitivt "Lisbeth på tur" igjen. Alt som "normalt" altså! 

 

Vel, ingen tid å miste, haster tilbake, motstrøms, tok kontakt med dama bak disken (kom meg jo ikke gjennom "klappdørene" som måtte åpnes med boardingkortet fra andre siden), hun åpnet sperrebåndet og slapp meg ut på andre sia, ba meg komme samme vei tilbake. Jeg strente videre til setet der jeg hadde sittet... og under over alle undere: Mobilen lå fremdeles på stolen! Takk og pris! Tre unge menn stod der og lo da de så jeg kom løpende, "Der er hun!!!", sa den ene høyt med et bredt glis 😄😄😄  

 

Huff. Hadde blitt litt av en tur hvis mobilen var stjålet/forsvunnet. Hele turen ødelagt. Ingen bilder, ingen tekst/notater, intet internett. Har ikke med den lille to-i-en-laptopen (/nettbrett) heller, den knuste jeg jo i Danmark i sommer 😢Men lykke denne gangen! Tilbake til flyet med mobilen i hånda, alt ok. 

 

Plass på første rad. Tenkte vi var ansett som VIP da. Men nei, ikke mye fordeler her. Det var heller en ulempe. Fikk ikke ha noe på golvet, måtte ha håndbagasjen i hylla over.

 

Ikke så vanskelig å forstå dette. "Sit altid ibundin". Skal se vi blir å klare oss godt på Færøyene 😉 Landa ca 1305. 

 

Allerede vært mange mentale utfordringer for min fatiguehjerne.. Skal ut av flyet. Kors'n åpna man beltet? Alt stod stille. Totalforvirra. Var på nippet å be Astrid om hjelp, da låsen plutselig gikk opp. Ren flaks, for jeg visste/skjønte ikke hva jeg gjorde.

 

Så er vi på Færøyene. Som Wikipedia sier dette om: "Færøyene er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark. Færøyene består av 18 klippeøyer av vulkansk opprinnelse. Vintrene er milde og somrene kjølige. Det er mye vind og tåke og hyppige regnbyger". Fin artikkel/info om Færøyene her: Et lite stykke dansk Norge

 

I bussen. Sjåføren heter Peter, og vår færøyiske guide heter Ann. Vi skal ikke rett til hotellet, det blir flere stopp underveis. Flott landskap. Her ser vi Tindholmene. 

Bare å suge til seg inntrykkene!

Her ser vi litt bedre hvorfor de heter Tindholmene.. 

Jeg som elsker berg og stein og "hater" skog når den skjuler stein- og landskapsformasjonene (som hjemme), synes jo dette er fantastisk!

Vi får litt info underveis. Språket her? Vel, færøysk, litt dansk, litt norsk, litt gammelnorsk, litt svensk (?), de kaller det bare for "Blandinavisk" forteller guiden. Hun prater norsk, men litt dansk aksent i mine ører. Ikke noe problem å oppfatte/forstå. Morsom er hun også. Tror vi har vært superheldig med henne! Her er ca halvannen meter forskjell på flo og fjære. 

Vi skal spise lunch i Bø. Morsomt for Astrid og meg som jo er fra Bø (i Vesterålen). Det ble nyyydelig tomatbasert fiskesuppe. 

Vi får husets historie. Det ble startet bygd i 1856, stod ferdig i 1861. Bygd av tømmer importert fra Norge. (ikke noe skog på Færøyene). Mange andre hus ble bygget av drivtømmer som det kommer mye av slik øyene ligger til.

Huset var falleferdig da bestefaren (?) til nåværende eier kjøpte det. Han var fagmann, snekker, og så at bjelkene var "gulle god". Jeg glemte ta bilde (skitt!😖) av bildene på veggen, som viste huset, før, under og etter restaureringen. Han brukte ni år på arbeidet siden han også arbeidet i Norge i perioder for å tjene penger.

 

Det var et stort hus. Butikk i første etg, lagerrom på loftet, de saltet fisk i kjelleren. Der heller golvet slik at væsken fra saltingen skulle renne ut i havet. 

 

Mor og datter driver stedet i dag. Dronning Sonja har også spist her, hun satt på loftet, blir vi fortalt... 

 

Kjører videre. Steingjerder har de mye av. Litt forskjellige varianter, men de fleste har "vanlig" gjerde på ene siden. Skog er helt fraværende.

 

Vi stanser ved Mulafossur. Typisk turistmagnet. Har sett bilder herfra tidligere. Det ble en litt kald fornøyelse, det blåste friskt. Dette ble et nokså typisk bilde herfra.

 

Men vinden gav også det "lille ekstra" til opplevelsen. Den blåste fossen horisontalt og gav oss det flotteste syn vi kunne ønske. Rene "åpenbaringen"! DEN regnbuen! Slik har jeg ikke sett bilder herfra før. Det var jo bare magisk, rett og slett! Flott ikke sant? 

 

Må jo bare ta med filmsnutten jeg (utrolig nok!) var "våken" nok til å ta også. Ikke ofte jeg bruker store ord, men dette er jo nesten spektakulært.. Eller? 😉

 

Hva mer jeg fikk med meg av info fra guiden? Husker ingenting omtrent, må bruke bildene og telefonnotatene mine (som ofte er nokså mangelfulle/uforståelige) for å erindre 😀

 

Notat kan være som så: "17000 fåreskinn, eneste, ikke slakteri på Færøyene. En sort sau, to sorter ull. Brenner ullen. Nå er vaskeri. Og ny maskin for å spinne ullen. Steinmose brunfarge."  

 

Når da autokorrekturen også slår inn og gjør teksten ekstra uforståelig, noe som ofte skjer, så er det ikke enkelt å skrive blogg i ettertid altså 😒

 

To sorter ull; det er under- og overull på den færøyske sauen. Underullen er vanskelig å utnytte, det krever at den må "nappes" (endelig noe jeg husker!), men det blir for omstendelig, det lønner seg ikke. Ergo er ikke færøysk ull det beste/mykeste man kan finne, tenker jeg.. Men ull er ull, tenker jeg også, alt er bedre enn syntét! Og på denne turen er jeg mest opptatt av mønster og det typisk færøyske.

 

Færøyene har 21 tunneller, fire av de under havet, de har også ei rundkjøring under havet. Neida, den i Tromsø ligger under land, ikke under havet, påstår de. Jeg er tilbøyelig til å være enig, etter å ha sett på kartet. Tunnellene her knytter sammen øyer, i tillegg er det masse broer og det brukes også helikopter. Færøyene er vulkansk bortsett fra høysletten (hvis jeg husker riktig..?), men det har ikke vært vulkanske aktivitet de siste 55 millioner år.. Fjellene består da av basalt. Fjordene ved høysletten er bare 10-20 meter dype, ellers er de ca 200 meter dype. Det røde vi ser i berget er sammenpresset vulkansk aske. Jeg burde vel googlet litt, for å kvalitetssikre det jeg skriver, men har ikke kapasitet nå. Så les med forbehold...  

 

Bare å nyte synet... 

 

En nedlagt Natobase er nå blitt fengsel... Luksusfengsel, sier guiden.

 

Utsikt over Torshavn

 

Så er vi framme på hotellet, har fått konvolutt med romnøkkel (ja, entall) utlevert. 

 

Felles middag i kveld på Angus Steakhouse. Biff med tilbehør. Kjempegod saus (jeg valgte whiskysaus, et av tre valg), god biff, god chips og så fikk man hente seg grønnsaker og div i salatbaren. Kjempegod middag. Men det ble alt for mye. Måtte melde pass til slutt 😃

 

Dessert inkludert. Man kunne velge" sjokoladekake" eller noe eplekakegreier.. (eplepai?). Jeg er ikke så glad i epler, men tenkte at jeg skulle alltids klare å få i meg en liten firkant (tørr?) sjokoladekake... SÅ fikk jeg jo DEN sjokoladefondanten! Med softis ved siden av. Virkelig opptur altså!!! Dette lover godt for fortsettelsen!!!... 

Joda, den der epledesserten var sikkert også god.... 

I seng. Jeg leste til midnatt. Det har vært en lang dag, masse inntrykk. Det tar tid å roe ned hodet.. Men sov som en stein da jeg omsider sovnet 😴 

Torsdag 10. oktober 2024 

Opp kl 07 igjen. Frokost. Egg kommer som eggerøre og kokte egg. Ikke noe bacon (trodde det var obligatorisk overalt, bortsett fra hotellet i London hvor vi måtte betale ekstra for både egg og bacon), men her er nok annet å spise. Noen tynne, litt grove, pølser erstatter baconet. Bønner i tomatsaus for de som liker det.

 

Ble helt slått ut av rabarbrasylta! AKKURAT lik min mormors sylte som jeg har oppskrift på, og som jeg bruker til dags dato. Smakte helt lik også. Min tante Alfhild brukte nok også samme metode, jeg spiste kun det på skiva da jeg bodde hos de og ventet på å føde for 46 år siden. Både mormor og tante er for lengst borte, men  rabarbrasylte skal altså være akkurat sånn her! 

Fargen skal være mørk brun, klar farge på væsken med passe tykkelse (langtidskokt, ikke farge lagd av svisker eller annen tilsetning), og det skal være litt biter i..som kan smøres utover.. ikke sånn sundkokt sammenblandet "guffe"..  Astrid spiser den på gulosten. Like god sånn som alene på skiva! :) Tennene løper i vann bare jeg ser bildet, og jeg er tilbake hos min fantastiske mormor! 💖Fantastisk opplevelse å finne slik sylte her på Færøyene. Den er jo stort sett umulig å finne i Norge, hvis man (jeg) ikke lager den selv! Hvis noen vil lære "trikset" for beste/perfekte rabarbrasylten så send meg pm... :) 

 

Etter hjemkomst MÅTTE jeg bare ha ei skive av min egen rabarbrasylte. Den ser sånn her ut! (noen ganger enda mørkere, men klar, ikke rennende, og med biter)

Som ofte skjer på slike turer så kan det bli endring i opplegget. En av grunnene til at jeg ikke turte kontakte slekt for å avtale noe treff. Det var nok lurt. Nå er programmet for dag 2 og 3 byttet om. Ok. Da blir det først byvandring i Torshavn med guiden vår og fri hele ettermiddagen i dag, istedenfor i morgen. Helt greit :)

Bilde tatt i resepsjonen på hotellet. Synes det var litt tøft med bildet på veggen av det gamle originale hotel Djurhuus (som står et annet sted). Astrid og jeg bor en etg opp, første dør til venstre. Selv jeg finner fram! 😂 

I resepsjonen kan man lese avisen fra 4. oktober... hvis man vil øve seg i færøysk! :) 

Hotellet er stengt på nettene, så vi har fått utdelt to nøkler, en til rommet og en til ytterdøra slik at vi kan komme og gå som vi ønsker. Tror resepsjonisten forlater kl 22.

Vi rusler avgårde sammen med reiseleder Tove og guiden Ann, fra hotellet som ligger knapt 10 minutters gange fra havnen. 

 

Her er det opprinnelige hotel Djurhuus. Det mørkeste brune huset. Der skal vi spise avskjedsmiddag siste kvelden her. Det blir lam som er marinert i færøysk øl, langtidsstekt i 13 timer ble vi fortalt (jeg "hørte" først 30 timer, tenkte det var vel lang tid, men neste gang det ble sagt fikk jeg med meg at det var 13 timer. Sånn er det når hørselen er noe "begrenset".. 13 timer høres perfekt ut!  👍

 

Nytt og gammelt i skjønn forening. 

 

Masse båter her. Kanskje ikke så rart når Færøyene er akkurat det: Øyer. Et helt øyrike. 18 øyer. Da er jo båt et godt framkomstmiddel, i tillegg til å være relax og fiskemuligheter. 

 

Wikipedia om Færøyene: " Færøyene er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark. Færøyene består av 18 klippeøyer av vulkansk opprinnelse. Vintrene er milde og somrene kjølige. Det er mye vind og tåke og hyppige regnbyger". Sitat slutt. Været fikk vi demonstert disse dagene. Mye vind og noe regn, men fikk sol også! :) 

 

Flott skulptur plassert i havet

Bildet tatt i litt annen vinkel, da er lyset i mot og bildet blir helt annerledes. Kult :) 

Vi skal utforske Tinganes. Wikipedia sier: "Tinganes er den gamle bydelen i Færøyenes hovedstad Tórshavn. Tinganes har sitt navn fra Lagtinget, som ble etablert på denne halvøya i vikingtiden. De første norske bosetterne holdt sitt første ting i 825. Halvøya deler havna i to deler, Eystaravág og Vesteravág". 

 

Her er vi ytterst på nestet på halvøya. Det færøyiske flagget vaier helt ytterst, foran parlamentsbygningen.

 

Parlamentsbygningen. Guiden forteller til interesserte tilhørere. Jeg faller fort fra.. Eller; jeg følger med, men klarer ikke notere fort nok og jeg glemmer jo like fort.. Blir bare tull 😃Den fremste bygningen helt på spissen av halvøya, her vi står nå, skal visst inneholde statsministerens kontor. 

 

 

Herfra ser vi rett over til universitetet i Torshavn, som ligger på andre siden av havna. En gammel saltsilo (fra tiden da fisket var førstepri), er nå i kombinasjon med to andre bygg blitt universitet. Her kan man bevege seg mellom alle tre byggene uten å gå ut. Det er statlig drevet. og ble grunnlagt i 1965. Universitetetes offisielle språk er færøyisk, og det er det eneste universitetet i verden som underviser på dette språket. 

  

Flere andre departementer ligger også her ytterst på halvøya, fordelt på flere hus, så her kan man fort møte på både statsminister og andre viktige personer i gatene. Uten livvakter tilogmed. Ikke mye kriminalitet her. Eller storpolitikk...  

Dette er finansdepartementet. Ærværdige bygninger alle her. 

 

Alle departementene har "statlige" skilt som viser hvem som holder til der. Tror ingen andre "regjeringskvartal" kan vise til slike bygg. Og gress på takene.

 

Samme bygning, tenk å jobbe i slike omgivelser! 

 

Dette huset er fra 1693. Kong Christian den 5. var Norges og Danmarks konge fra 1670 til 1699.

 

Vi vandrer videre i gamlebyen, der hvor folk også bor. Da guiden vår var barn, syntes de synd på de som bodde her. Det var billige hus da. Alle husene er fra 1600-tallet. Nå er tidene endret. Husene er restaurert, de er fredet og selges nå for fem millioner DKK +/-. Tilsvarer godt og vel åtte mill i Nkr i dag. Never og gress på takene. Never er det kun der man kan se, altså i nederkant. Resten er det plast under. Never er jo dyrt, den må importeres. Men vi gjør jo det samme i Norge i dag (sier gubben). 

 

Vi  blir oppfordret til å ikke glo inn vinduene, da det selvsagt føles ubehagelig for de som bor der å bli iakttatt på slik måte. Ja, vi vet. Forstår jo det, og oppfører oss deretter. Samme sak er jo et problem i Lofoten. Heldigvis ikke sånn i Vesterålen, ennå.... Vel, vi har vel lite sånne kompakte boligområder da, hvor det bor vanlige folk og turistene "invaderer". JEG er iallfall ikke plaget med det, men jeg bor jo ganske så avsides til da, hehe. 

 

De prøver iallfall å få turistene til å gå der de ønsker... ved å ha lagt ned "rettesnor" i gatene, disse markørene. (Foto: Astrid Ramberg)

 

Nasjonaldagen til Færøyene er 29. juli, den kalles for  Ólavsøka som stammer fra det norrøne Olavsvaka og betyr Våkenatt for Olav. Da samles folk her i nasjonaldrakter, og det holdes tale mm på denne steinknausen.

Utsnitt fra forrige bilde. Gammelt bilde som jeg ikke husker årstall på... 

Og utsnitt som viser et nyere bilde av nåtidens feiring på stedet. I dag er 29. juli en stor folkefest, ikke helt ulikt vår 17. mai. Da kler de seg gjerne i nasjonaldrakt akkurat som vi på nasjonaldagen.

Guiden forteller om huset Mettustova, oppkalt etter Mette som eide/arvet det. Det ble solgt etter hennes død for EN krone (husker ikke årstall), og ble så oppusset for 1 million. Eies nå av en kvinneorganisasjon (altså, -dette husker jeg lite av, mest bare beløpene..) i dag, og blir brukt/leid ut av de.

Litt annen info: Nasjonalfuglen er tjeld, ikke lundefugl som mange tror. Tjeden blir "feiret" 12. mars. Nasjonalblomst er bekkeblom (soleiehov).

Vi går forbi kirken. 

Der er det en arbeider som driver vedlikehold. Han tar kontakt, er meget pratsom og engasjert og legger hele sjela i å fortelle! (men hva husker jeg ikke!). Vi kom oss videre etter ei stund ;) 

Så er vi klare for Øststrøm. Har gledet oss. Her kan man handle forskjellig kunstprodukter... Mye forskjellig. Forskjellige kunstnere. Mye fin glasskunst, men det tør jeg ikke kjøpe, må jo få det med hjem uten å knuse, litt risikofylt, tenker jeg.

 

Jeg kjøper et skinn-armband til meg selv.. Og kjøper ei lue.. Begge deler laget med innslag av skinn av laks. Dattera får lua hvis hun vil ha den, hvis ikke blir den gubbens. Burde kanskje kjøpt armband til henne og... Men det var jo dyre ting og vi skal jo innom ørt'n andre butikker.. Og som alltid har jeg lite peiling på hva hun liker og ikke liker. Alltid sånn skal-skal-ikke-vurdering. Og avgjørelse må tas fort, ikke mye tenketid... Kommer sikkert flere muligheter...

 

Så skal vi til nasjonalmuseet. Bussen kommer for å hente oss, vi går om bord og er klar til "take off". Men der står vi... (bildet ser noe rart ut, for bygningen vis-a-vis speiler seg i vinduene på bussen). Det viser seg at bakerste inngangen/døra ikke lar seg lukke. Og da kan vi ikke kjøre... Her står vi! 😒😞😟 Tida går.. Etter hvert blir ny buss rekvirert.. Den skal være på tur...  Vi blir orientert og alle ut av bussen igjen for å vente på ny buss.

 Mens vi venter prøver sjåføren litt til. Åpne og lukke døra. Går fremdeles bare n e s t e n igjen.....

 

Så er det vel Øyvind som "tar tak".. (rett meg "if I'm wrong"), han prater med sjåføren, gir råd/tips?..  Får ikke helt med meg hva som skjer, hvem som har løsningen eller om det bare er flaks, men plutselig går i hvert fall døra igjen, åpnes og går igjen en gang, to ganger. Alt ok, inn i bussen igjen og vi kjører videre! (hva som skjer med den andre bussen som er rekvirert, vites ikke..eller hva det koster resieselskapet..). Da er Nasjonalmuseet neste! 

 

Nasjonalmuseet. Kunne sikkert lagt ut hundre bilder herfra. Veldig mye interessant. Alt fra båter, fiskeredskaper, fiskernes klær, alt om sau og ull, øremerking, tradisjonsklær, tradisjonelle strikkemønster, pluss, pluss, pluss... Vi så bare en brøkdel og det var mer enn nok! Skal prøve begrense meg... (og uansett alt for mye jeg ikke tok bilder av, og som derfor allerede er gått i glemmeboka). Men veldig interessant. 

Som at her ikke er rovdyr på øyene. Ikke rev, ikke krypdyr/reptiler. 

 

Men jo, ok da, her er vissnok rotter. De er vel rovdyr? Rottene kom med et havarert skip som i mai 1768 kom rekende hit. Da svømte rottene til land... 

Hare ble importert til øyene fra Norge i 1855. Mus kom til øyene med vikinger fra Irland og de skotske øyer. 

 

Frosk skal finnes på Nólsøy, dit vi skal på lørdag. Vet ikke når den kom. Men i nyere tid er også Iberiasnegl og veps kommet til. Som sagt mye interessant.

Noen av de tradisjonelle færøiske strikkemønstrene/-bordene. Alle har tydeligvis hvert sitt navn. Mange fler er vist som eksempel, noen ganske så lik border vi bruker i Norge også. Som i Fanakofta, setesdal mm. (Foto: Astrid Ramberg)

Stjernegenseren fra TV-serien Forbrytelsen. Og pleddet/teppet som jeg falt for. Forskjellige færøyiske mønster, i to farger.

 

  

Og så er det dobbeltstrikket sånn at over- og underside har motsatt farge på mønsteret. Slike strikkede arbeider blir ofte ganske tykke (har strikket på den måten), men ikke i dette tilfellet. Tynnere enn man skulle tro, og samtidig fast og lett. Såpass fast at det sikkert kunne brukes til golvteppe også, og størrelsen er 130 X 170.  Syntes ikke prisen var ublu heller, skulle jeg strikket et slikt i ren ull i Norge, ville nok bare garnet beløpt seg til (minst) noe tilsvarende.. Alle sa før vi reiste at vi burde unne oss det vi hadde lyst på på denne turen... (innenfor rimelighetens grenser, antar jeg), men vet jo ikke hva mer som kan dukke opp. Kan jo ikke kjøpe ALT jeg har lyst på!

Finnes i flere farger også.. Jeg kjøpte ikke. Har angret siden. Fant det ikke igjen noen andre steder, så bare å glemme. Tenkte tanken om å strikke selv, men innser at det blir alt for stort å hanskes med... Men kanskje jeg kan strikke ei pute til sofaen? 😉Time will show...

Nasjonaldrakter. Finnes i mange varianter, men alle inneholder flere elementer som iv også har i de norske bunadene.

Knebukse i vadmel, ganske så lik buksa til gubben min (nordlandsbunaden). Spennen og det vevde båndet under. Her er det nok forbindelser til Norge ja.

Knappene er også ganske like. Skoene likeså. og strømpebåndene vises bedre her.

Jeg trodde først at jakken også var vadmel, slik som på nordlandsbunaden til herre, men ved nærmere øyesyn ser jeg at den faktisk er strikket. Fine broderier på vesten.

Her er vesten til damedrakten strikket.

 

Skjørtet er vevd i mønster som minner om hva vi har sett i gamle norske åklær. 

 

Det er viktig å være godt kledd, og lite er vel bedre enn ull. Også på de edlere deler. Kanskje ikke så mye brukt sammen med nasjonaldrakt da...  

 

De har selvfølgelig både karret og spunnet garn, også på Færøyene. Men rokkene er ikke helt slik som de vi har vært vant med i Norge...Mange tiår siden jeg spant på rokk, men jeg kunne jo "kunsten" en gang i tiden.

For uklart bilde til å se hva den danske teksten skriver om denne rokken... :(

 

Felles lunch i byen. 

Stående buffét, vi ble mett. Og nå er resten av dagen til fri benyttelse! 

 

Vi kunne selvsagt ta en buss rundt om! I Torshavn er det nemlig gratis bybusser. Alle røde busser er gratis. Disse går i byen og ca to mil nordover og ei mil sørover. To av dem er elbusser. De blå bussene kan man ta lengre turer med, men de er ikke gratis. Vel vi har ikke oversikt over ruter og slikt så vi satser på sentrum og "apostlenes hester"! :)

 

Artig gangvei/trapper her.Man velger hvor man skal gå. Her har de nettopp spylt rent, derfor litt vann.

 

Steinbygningen i bakgrunnen er Torshavn kommunehus. Bygget i 1894. Bygget var den gang den første skole som ble bygd her.

Gateidyll! 

 

Innom en butikk med strikkevarer og div..

Det ble ingen handel på meg, selv om jo disse to var søte da :) 

 

Men skulle det bli en ny Færøytur så blir jeg nok å kjøpe litt entråds Snældangarn. Det brukes mest til å strikke undertøy til babyer, men må vel være like deilig og varmt til voksne.. Vet ikke om vi har noe tilsvarende i Norge. Superwash er nokså uaktuelt for meg.. 

 

Astrid og jeg tar oss en liten tur oppom festningen. Den ligger jo rett ved gata.

 

Åpning i muren.. Ikke lett å se proporsjonene...

 

Får en idé! Og Astrid adlyder når jeg befaler: Still deg der! Nokså mislykket ide! Nå ble jo åpningen helt borte.. :(

 Fint å tusle her. Beroligende for slitne hoder.

 

Vi får være nokså alene. Men denne dama kom forbi akkurat slik at jeg fikk bruke henne for å vise noenlunde størrelsen på kanonen :) 

 

Disse kanonene er litt mindre.

Klar beskjed til meg som jo er glad i å klatre... Greit å forstå iallfall.

Vi returnerer til hotellet og litt avslapping før middag. 

 

Middag blir på restaurant Toscana, og jeg ender opp med Macaroni Maserati.

På hjemturen er det blitt nokså mørkt.  "Danskebåten" lyser opp! Norrøna heter båten, den er kombinert bilferge og passasjerskip (cruiseferge) som går i rutetrafikk mellom Færøyene, Island og Danmark. Syntes det var kult med menneskene som står i siluett øverst og titter ut på byen.

 

Wikipedia sier om skipet: "MS «Norröna»s tonnasje er 35 966 bruttotonn, 15 922 nettotonn (NT), og lasteevnen er 6 113 dødvekttonn. Fremdriften blir besørget av fire Caterpillar 6M43 dieselmotorer koblet parvis på to propellakslinger. Oppgitt total-ytelse er 30 000 hestekrefter (bhk). Disse gir skipet en toppfart på 21 knop, som tilsvarer rundt 39 kilometer i timen. De to propellene er levert av Schottel Schiffsmaschinen i Wismar, Tyskland, og har vribare blad. I tillegg har skipet to sidepropeller i baugen med total ytelse 4 755 hestekrefter (bhk). Elektrisk kraft blir besørget av tre dieseldrevne Caterpillar generatorer, to av typen 9M20, og én 6M20, samt en dieseldrevet nødgenerator av typen Cummins KTA38-D(M). Samlet lengde på bildekkets oppstillingsplasser er 1 830 meter, og det er plass til 800 personbiler eller 130 vogntog.

MS «Norröna» er sertifisert for 1 482 passasjerer, og har 1 012 køyeplasser fordelt på 318 lugarer. Alle lugarene har fjernsyn og dusj/WC. Skipet er utstyrt med aktive stabilisatorer midtskips, og har helikopterdekk akterut på øverste dekk. I høysesongen har MS «Norröna» et mannskap på 118, mens det i lavsesongen er redusert til 20–25, avhengig av passasjertallet. Minimumsbemanningen er tre på broen, fem i maskinen og seks på dekk"

Tilbake på hotellet legger jeg merke til dette oppslaget på resepsjonsdisken: "I choose green"! Kjekt! Har jo ikke behov for rengjøring hver dag, så vi hengte jo "I choose green" på døra i morrest, uten å vite om denne "belønningen". Man gjør jo selvsagt sitt for miljøsaken! :)  Så kan man jo altså i tillegg få seg en gratis boks (033) øl eller brus! (gjelder ikke vin). Jeg takker IKKE nei :) Rom nr 201 goes green! Slik belønning kunne man nok ikke fått i Norge. (og det er helt greit) Og ølet var kjempegodt, minnet meg om Ærø-ølet i Danmark som heter Ærø Gyllen.

 

Kvelden er ennå ung.. Vi går opp i stua i øverste etasje der de som orker og har lyst kan treffes og slappe av/kose seg.. Tove forklarer om hvordan man kan tilpasse/justere mønster mm. 

 

 Praten går, fint med felles interesse, maskene og omgangene blir noen flere.. 

Prosjekter vises fram og vi prater og strikker og roer ned..

 
Så er det kveld og natt og vi finner senga. Ny dag i morra. 

Fredag 11. oktober 2024 

Står opp kl 07, våkner også i dag før klokka ringer 😀

 

Synes gårdagen forløp helt utmerket. Ingen "Lisbeth-på-tur"-hendelser. Ikke sølt noe, ikke mistet ned og knust noe, ingen ødelagte duppeditter, ingen gjenglemt håndveske, jakke, mobil, skjerf, olign, ikke gått meg vill, ikke snublet og falt, ikke gått på et eneste vindu! Blir spennende hva denne dagen bringer da! 

I dag skal vi først til spinneriet Snældan. Bussavgang kl 09. Da må vi gjennom en av de fire undersjøiske tunnellene her på øyene. Den som har (inntil videre) verdenes eneste rundkjøring under havbunnen og som attpåtil er utsmykket av en kjent kunstner. 

Sjåføren vår tar en ekstra runde slik at vi skal få se skikkelig. Denne tunnellen ble åpnet i 2020, den er utsmykket av den færøiske kunstneren Tróndur Patursson. 

 Så er vi fremme ved spinneriet. Joda, vi skjønner teksten på dette skiltet også!

Dama til høyre i bildet holder ei lita orientering før vi går inn. Selvfølgelig har hun kofte i færøysk mønster.

 Så skal vi forflytte oss inn...

 Grønnfarget ull, klar til å gå i maskinene antar jeg..

 Kun sjefen som jobber med maskinene, får vi vite. Det er antakelig et litt farlig arbeide...

 Ja, vil ikke ha fingrene imellom rullene her... 

Maskinene må rengjøres mellom hver gang det skiftes farge. Når hvitt garn skal i maskinene må de rengjøres to ganger for å beholde hvitfargern helt hvit.

Har ikke peiling på disse maskinene, men tok jo noen bilder... Mener det ble sagt at spinneriet er 75 år...

Så beveger vi oss over i utsalgslokalene. Her selges både garn og ferdige produkter.

 Tove har visst funnet seg både kofte og garn..

Mye strikk gikk i samme mønster her, bare forskjellige fargekombinasjoner/varianter.

Likte jo denne vesten ved første øyekast. Men ikke like begeistret da jeg oppdaget at vrangbåndene er sydd på med overlock.. Men mønsteret er jo ganske greit, så kan heller strikke en sånn selv når jeg kommer hjem, hvis jeg vil..

 

Likte denne jakken også, helt til jeg innså at slike lommer ikke er noe for meg, jeg mister jo alltid ut mobilen og div hvis hvis lommene er litt for åpne... Litt for "enkel" også, med bare overlockede kanter på ermer og nedkant, ikke brettet opp og sydd ned en gang. Nei, det ble ikke noe kjøp av denne, selv om jeg digget at det var gledelås. 

Det ble til at jeg kjøpte genser til gubben istedet. Mest fordi jeg likte fargene, at den var litt "slim fit" og at den var uten hals. Litt uvanlig. Uten vrangbånd på bol og ermer også, bare overlocked og bretta inn. Ikke så fint med t-shirt under da, men var det han hadde på da jeg beordret bilde. Tror han ble fornøyd med genseren iallfall.

Når vi kommer ut igjen hagler/snør det. Kan virkelig bekrefte at været her er varierende. Og inneholder mye regn og tåke. Og ja, snø/hagl. 

Vi kjører videre. Tove i kofta. Den var kjempefin og kler henne perfekt. Nå kan jeg angre.... 

Det der med meg og stein... Ser stadig flotte steingjerder. 

Så er vi kommet til Hallbera. Designer som strikker kun i ull og silke. Hvert plagg er unikt. Der var mye fint. Hun solgte også noen mer tradisjonelle gensere i strikkepakker, med oppskrift og garn. Eksemplene til venstre. 

Fint dette, men ikke helt mine farger. Er ikke noe rosamenneske :) 

Nei, det ble ikke noe kjøp på meg her. Noen kroner spart. Men med bedre tid så kan det nok hende jeg kunne funnet noe fint. Hun har facebookside (Hallbera), men kan ikke finne at hun har nettbutikk. Står iallfall epostadr og telefonnr på Facebooksiden hennes for å kunne kontakte henne direkte.

Så er det videre i bussen igjen. Her skal vi spise lunch. I huset som er fra 1868. Her har de som bor i huset åpnet for at turister får spise her. 

Da rydder de bort en del møbler/ ting, de blir satt oppe på hemsen bla, og så dekker de til langbord for bespising i stua. 

Vi får servert ei suppe som er god på smak. Selve suppen altså. Alt er godt bortsett fra de hvite bollene som ser ut som skåldete mandler oppi der... De var rett og slett kvalmende... Måtte passe på å få en bit gulrot eller en av de andre bollene eller en bit brød i munnen samtidig for i det hele tatt å få det ned.. Men klarte spise opp!

Så nytelsen da denne desserten kom, var desto større. Måtte forsyne meg to ganger! Rabarbragrøt eller kompott eller hva de nå kaller den. Kjempegod!

Her er ekteparet som bor her og styrer dette. Gubben kunne fortelle til en som spurte, at de hvite (kvalmende!) bollene var laget av hvetemel og fett/smør.. Husker ikke hvilket ord han brukte, men tenker det var sauefett... Men det var faktisk noen (en/ei?) av oss som syntes det var godt også.. Jeg synes jo alltid det er moro å smake på tradisjoenll mat der jeg er på reise, så greit nok å ha smakt på dette også. Men det frister ikke til gjentakelse altså!

Huset er nok opprinnelig fra 1868, men tydelig både bygget på og modernisert. Kjøkkenet er nokså nytt virker det som. 

Vi kjører videre igjen. Fasinerende fjell. Og snøen kryper nedover også her. Høsten er kommet..

 Oppdrett har vi sett flere eksempler på. Fisk har nok alltid vært viktig her. Og er det fortsatt.

Så kjører vi over fjellet. Det går i snøelinger..

Så vi fremme i Gjógv. Her er det nesten ingen som er fastboende lenger, tror det ble nevnt ca 20 stk nå. I 2017 var her 30 fastboende. Men familiene som eier husene selger ikke, de brukes som sommer-/fritidshus. 

Navnet Gjógv betyr "slugt" og kommer nok fra denne naturlige kløften/havnen som fiskere på 18-hundretallet kom til fra hele Færøyene for å delta i fisket. 

Jeg må selvfølgelig ned trappene for å se det derfra også. Ser nok ikke helt ut som på 18-hundrtetallet, litt mer "tilordnet" nå sikkert. Bygd trapper og div. Men selve kløften i fjellet er vel den samme.

Naturlig lé for storhavet. Men sikkert mye "sjøsprøyt" her inne óg når været gir på, både da og nå:) Tipper det er flo nå... trappetrinnene går nok ned under det som nå er overflaten..

Jeg oppdager at noen tar stien til høyre for kløften, helt ut på oddden. Jeg følger etter, kan ikke gå glipp av noe! Og når andre går, så har jeg jo noen å følge etter på tilbaketuren, går meg jo ikke vill da! (???)..

 

Ytterst ute på odden står denne benken. Marys benk. Hvem tok bildet av meg her med min mobil? Husker ikke, men tusen takk!

Benken kom på på plass etter (eller til?) at kronprinsesse Mary av Danmark gjestet Gjogv i 2005. Så nå har jeg altså "delt" benk med (nåværende) dronning Mary av Danmark!

Utsikten her ytterst er ikke helt som forventet. Fin utsikt ut utover havet og omgivelsene, men ikke bakover og inn kløften slik jeg hadde trodd...

Så faktisk mer herfra på tur ut til odden.. Jeg er IKKE på feil side av gjerdet, selv om det kan se slik ut. Bare litt lang arm :)

Joda, havet bryter her ytterst!

På tilbaketur. "Snarvei" på skrå ned til bygda Gjógv.

Vi skal møtes ved kirka kl 14 er beskjeden. Piece of cake. Eller? Jeg er i hælene på flere andre, bare å følge på, tenker jeg. Men på tur forbi de offentlige doene kjenner jeg på at jeg kanskje burde vært på do.. Om ikke annet så for sikkerhets skyld... Usikker på hg tenker at en liten snartur innom her må vel være ok. Føler meg trygg når jeg ser at ei anna av følget vvor lang busstur vi har foran oss. Husker vi ble fortalt at doene her var gratis og ok, anbefalt, så jeårt går foran meg inn her.. 

Jeg kommer ut igjen og ser ingen av de andre. Alle er forduftet. Ok. Hvor er kirka? Klokka nærmer seg 14... Litt stresset, men ingen panikk. Ikke ennå i hvert fall. Vet jeg skal nedover. Så haster nedover bakken mot havet.. Et kryss, hva nå? Hmm... Jeg tar til venstre.. kirka er jo nedi der et sted, ser det ut som.. 

Kommer litt lenger ned og nå ser det ut som kirka er lenger mot høyre... på andre siden av den (lille?) viken.. Skulle jeg tatt andre veien i krysset? Stresser tilbake og tar til høyre i krysset i stedet. Litt lenger framme ser jeg at nå er jeg på rett vei! Takk og pris, klokka går og hadde jeg fortsatt der jeg først var på vei så ville det nok blitt mye bortkastet tid når jeg måtte gå tilbake igjen.. ville garantert blitt sein til bussen. Halser avgårde og etter litt ser jeg dama som gikk foran meg inn på do, foran meg. Halser videre. 

Joda, det gikk bra. Her er kirka. Den er fra 1929 og er den første kirka på Færøyene hvor innvielsesgudstjenesten var på færøyisk språk. Bussen står på parkeringen like bortenfor. Nådde sistemann igjen like foran bussen. Skuldrene senkes igjen. 

Vi fikk høre om den store ulykkesdagen da 16 mann omkom på havet. Denne plassen og skulpturen er vel til minne om de.. Vi så den bare fra bussen, så fikk ikke sett hva som stod på de åtte tavlene.

Ja, det er sauesanking og slaktetid... Her foregår det på gammelt vis... Vasking av tarmer/innvoller (eller hva det nå er) i elva. Bildet tatt fra bussen på tur forbi.. 

 

Og så flott at barna er med på det. Hjelper til. Ikke alle likte at dattera vår var med på saueslaktingen hos oss da hun var 4-5 år gammel, men tror ikke hun hadde vondt av det. Barna må lære hvor maten kommer fra.

Her er sauer samlet, klar til "neste reis" :) 

Ikke det helt store fra turen da.. Men et stort pluss likevel. Iallefall for meg. Uttak på alle seter i bussen vår, hvor man kan lade ting og tang, ...-hvis man har med ledning da.. Og dét har jo heldigvis jeg! Får ladet mobilen underveis! Superdigg siden det går hardt etter på batterikapasiteten når man går rundt hele tiden med mobilen i fotomodus, slik jeg gjør. Tove har allerede slått fast at jeg er den mest ivrige fotografen av alle! 

Hmm... Her er vel egentlig stengt.. Fra 1. oktober står det.. Vi kjører likevel.. Lurer litt på hva slags dekk denne bussen har på... Men jeg føler meg trygg på sjåføren, han har kjørt eksemplarisk hele tiden.

Og først når vi skal kjøre videre og jeg ser snøen som ligger her, kommer jeg på at jeg skulle jo absolutt ha laget snømann. Det er jo "tradisjon" når jeg er på tur og det er muligheter til det. Tenk å kunne ha laget snømann på Færøyene! Hadde jo vært fort gjort å lage en bitteliten søt snømann. Vel, det er for seint nå, det ble ikke denne gangen.

Kaldt oppe i høyden... 

Neste stopp er på en sauefarm. Bonden som skulle tatt i mot oss og fortalt om gården og driften er på sauesanking så guiden har fått i oppgave å fortelle til oss. Hun har vært her ørt'n ganger før og kan det meste.

Vi er nå mest interessert i å hilse på de sauene som er i fjøset. E>ksempler på garn og strikk er lagt fram.. 

Og så er det  satt fram smaksprøver på mat de lager på gården, så vi får prøve. Dette er små brødbiter med kjøtt som har hengt i md. Ser ut som spekekjøtt, men det er ikke speket. Dette smakte jeg ikke på en gang, lukta var nok for meg. Garantert ikke min smak.

Dette er rullepølse av lam, smaker som lammerull hjemme. Krydret og kokt. God den. Men kjøttrull slik vi lager den heime er bedre da, men den ligger jo i saltlake i to uker, så det blir noe helt annet!

Og her er det rabarbrasaft. Den var kjempegod! :)  

Så kjører vi videre. Til Narnia som produserer og har butikk her. 

De har stort utvalg i strikk, oppskrifter og garn. Makinene er mange og virker relativt nye/moderne...

og de jobber (tilsynelatende) helt "på egen hånd" . 

Mange kjøpte garn her, men jeg droppet det her også. Synes det er vanskelig når jeg ikke vet hva jeg skal strikke. Kjøpte et par mønsterhefter, så får jeg bestemme senere og bestille garn hjemmefra. Narnia sender (Snældan gjør ikke), og jeg vet garnet de bruker kan kjøpes på nett i norsk nettbutikk også. Jeg kjøpte istedet kosebukse og  jumper i tynn ren ull, nokså dyr, men kvalitet og vel verdt pengene! :) Dét angrer jeg ikke på.

Tilbake på hotellet. Middag i kveld? Den er jo egentlig "på egen hånd", men vi forstår at det er fredag kveld og nokså vanskelig å få bord på noe restaurant nå uten å ha forhåndsbestilt... Noen har faktisk vært forutseende nok, og bestilt bord allerede i går. Men vi er mange som ikke har det. Ingen restaurant har plass til så mange samtidig nå, mener Tove. Det blir til at hun organiserer at vi bestiller pizza til hotellet. Vi får lov til å sitte i spisesalen og spise, så det går greit.

Ikke akkurat min ønskemiddag, men Astrid og jeg bestiller en pizza på deling. Jeg ble mett, selv om jeg ikke spiste hvetedeig-kantene! :) Totalprisen blir fordelt på alle skjønner jeg i ettertid, så da burde selvsagt jeg også bestilt drikke til.. Ok, jeg står det nok over 😀

Etter middag er kvelden ennå ung, så vi tar ei lita strikkeøkt oppe i "stua".  

Jeg skal "snike" meg mellom veggen og stolen for å finne meg en ledig stol. Tar selvfølgelig en "Lisbeth" forbi planten og hørte liksom "suset" fra bladene da den falt bak meg, men jeg hadde som vanlig for stor fart til å klare å stoppe og berge den. Hjertet langt opp i halsen da jeg ("too late") skjønte det. Men hell i uhell (atter en gang), det var bare en plastpalme med "juksejord" (les:plast) i potten. 

Joda, det blir noen masker og runder :) Så er dag tre allerede gått og vi tar kveld. I morgen blir det fergetur til nærmeste øy. Nólsøy. 

Lørdag 12. oktober 2024  

I dag skal vi til Nólsøy. Skal møte ved fergeterminalen senest 1215. Men før det skal noen av damene en tur på butikkutsalget som Snældan har i byen. Jeg går ilage. Astrid er sliten og orker ikke, slapper av på hotellet.

Innom Snældanbutikken ilage de andre når den åpner, men jeg blir ganske rask. Er stort sett samme utvalg jeg allerede har sett på fabrikken, men får øye på en jakke med lommer som ikke er så åpne.. prøver den, kjøper den (kalles impulskjøp, jeg er nr to i kassa) og kommer meg raskt ut igjen.

Litt usikker på om det var på Snældan eller på Navia det ble fortalt at disse genserene var strikket med kun ett trådfeste... Vel, som nokså erfaren (selvgod?) strikker, så må jeg sette litt spørsmålstegn ved det. Når man strikker med to farger så må det nødvendigvis bli fire tråder å feste. Hver farge får en oppleggstråd og en avslutningstråd. Underveis kan man jo skjøte ved å "tove" trådene sammen, det gjør jeg alltid selv når jeg strikker i ren ull, -null knuter eller trådfester underveis. Ok, var sikkert det hun mente, at alle skjøt er totalt usynlige.

Jeg har sett i butikkvinduet til Gudrun og Gudrun på tur opp og bestemt at der skal jeg innom på tilbaketuren, nå er der åpnet. Kjekt å få gå helt alene igrunn, mere ro i hodet, og føler meg trygg på hvor jeg er, ingen frykt for å gå meg vill. Ekspeditrisa lar meg få gå i fred og ro, får prøve uten innblanding (hater sånn "Går det bra"-spørsmål når jeg er i prøverom) og koser meg.

Det ble et nokså dyrt besøk da.. Dette er nemlig designerklær og noen mer "normale" ullklær.. men dyrt.. Det blir såpass kjøp her at jeg får et par sokker på kjøpet! 

For å ha det sagt: Jeg angrer ikke på at jeg tok den turen! Fant meg plagg jeg er fornøyd med og som ikke alle andre har.

Godt fornøyd tilbake i retning hotellet. Hadde ingen som kunne ta bilde av meg på denne benken.. Men hørte etterpå at det var noen andre som skulle fotograferes i denne, men som ikke kom seg opp. Glad jeg ikke prøvde, måtte kanskje ha meldt pass jeg også da.. 

Ja, fant fram til hotellet og legger igjen "dagens kupp". Astrid er fremdeles ikke i form, hun vil slappe av i ro og mak mens vi andre er på øytur. Ja, skjønner henne godt, føler ofte for å ta sånn "timeout", men jeg klarer jo sjelden gå glipp av noe jeg har lyst til, så da får jeg heller ta det som kommer i ettertid..

Møter opp i god tid på terminalen. Guiden lurte på hvem som var pensjonister.. Jeg hadde vel regnet med at billettene var ordnet på forhånd, men hun skulle inn og kjøpe... Ja, hva er jeg da... Er jo uførerpensjonist, men hva er jeg i Danmark/Færøyene da?... Betalte full pris på ferga i Danmark i sommer (sikkert dumt) siden jeg ikke visste... 

Vet ikke helt hva jeg gav til kjenne her og slettes ikke hva som ble billetten, men jeg kom om bord i ferga og turen gikk uten billettproblem...  Tre biler ble med på overfarten.

Vi er på tur ut havnen.. Tinganes midt i bildet under flagget.

Plutselig ser jeg en båt med norsk flagg og som det står Sortland på!!! Navnet Sunderøy er ukjent for meg, men morsomt med norsk flagg og båt fra nabokommunen hjemme.

 

Morsomt med tegn hjemmefra som dukker opp her, ja. I går la jeg ut bilder herfra på Facebook og fikk kommentar fra ei jeg kjenner i samme nabokommunen: "Jøss, e du i Torshavn? Vi kommer dit i mårra" skrev Linn. Jeg tenkte at de var på ferietur og jeg svarte at vi skulle på tur til Nólsøy i dag og reiser hjem i morra, og hun ønsket oss god tur.. Liten mulighet for å treffes da, men moro at vi er her samtidig. 

 

Så oppdager jeg plutselig at hun (Linn) har lagt ut bilder fra Tórshavn på Facebook og hun skriver: "Bunkring i Tórshavn, og jaggu ble det tid til en liten sightseeingtur"

 

Jeg legger sammen to og to og får (for én gangs skyld) fire, dette må jo være båten hun jobber på! 😀 Jeg sender pm med bilde av båten og spør om det var den ho var med å bunkra? Joda, det var det. Jeg skriver at hun var vel neppe om bord da vi gikk forbi og hun lurer på nårtid det var. Jeg skriver 1230 og da svarer hun: "Da stod æ oppi rorhuset og kikka på ferga". Ja, da kunne vi jo ha vinket til hverandre, jeg stod jo ute på dekk og tok bilder, men da visste vi jo ikke det. Moro uansett! Hallo Linn! ("vink") 😊

 

Inn mot kai i Nólsøy. Litt mye flo så litt av det nederste (L-en) av navnet er litt under i hav.. 

Vi går i land.. Tove har opptelling. Vi mangler ei.... Tove går om bord igjen for å se etter henne.. Det viser seg å være ei som gikk på do rett før vi gikk i land, de kommer tilbake i lag. 

 

Så er det ei som plutselig oppdager at hun har glemt vesken (eller var det sekk?) om bord i ferga.. Oh, skitt! Ferga skal jo gå igjen nå!... Bilene er kjørt om bord og alt er klart for avgang. Klokka er vel egentlig over tiden..

 

Jeg ville fått full panikk! Dama haster om bord igjen.  ... og kommer tilbake med den gjenglemte eiendelen. Jeg kjenner jo situasjonen på kroppen, det der er jo så typisk "Lisbeth på tur". Jeg tør nesten ikke føle på lettelsen for at det ikke var meg, for haaar jeg nå kontroll på alt? Sjekker sekk og lommer (for ørtende gang), -det gikk visst bra denne gangen.. 

 

- Nólsøy. Den laveste øya på Færøyene, høyeste punkt er kun 372 moh. Et viktig fugleområde, med sine anslagsvis 90 000 par hekkende sjøfugl. Av disse er det rundt 50 000 par havsvaler – noe som gjør det til den største kolonien av sådanne i verden – 30 000 par lundefugler og 100 par teister. Nólsoy har også Færøyenes eneste kjente bestand av ville frosker. Verdens største havsvalekoloni hekker på øya.

Den eneste bebyggelsen ligger nordvest på øya. Den 10,3 km² store øya har ca 250 innbyggere. En stor del av befolkningen arbeider i Tórshavn. Nærheten til Tórshavn bidrog i siste halvdel av 1900-tallet til å holde folketallet nokså stabilt på Nólsoy, til tross for sterk industrialusering og sentralisering.

Ruten mellom Tórshavn og Nólsoy har tidligere vært trafikkert av passasjerferger, senest av MS «Ritan», men fra 2010 av bilfergen M/F «Ternan». Overfarten tar omtrent 25 minutter. Det er få veier og lite biltrafikk på øya. (Kilde: Wikipedia).

Vi er i land på Nólsøy, ferga er på tur tilbake til Torshavn. 

Iøyenefallende dører her... Under restaurering eller nytt? Huset er nok gammelt i alle fall.. 

Men fin bakgrunn for å ta bilde tenker flere.. "Familiebilde", søskentrio (til høyre) med kone/svigersøster

 til venstre.

Etter lunch vandrer vi videre.. Ikke vanskelig å finne fram med slike skilt 😊

 

Vi skal spise lunch her..

Forventningsfulle...

Blir ikke skuffet. Shepherds pie. Brød til og salat av grønnkål og, ja, var det eple? Noe jeg ikke tåler (allergi) i alle fall, så tok bare kålen, men knall godt! 

Desseten er rabarbrasuppe. Krem av fløte (ordentlig, ikke sprayboks) og kavringkrøntsj serverer man seg med selv fra skåler på bordet. Supergodt! På Færøyene KAN de rabarbra! Som hjemme på 60-tallet!

 

Vår færøyske guide Ann sier noen ord.. I fin genser også i dag 😊

 

Dette er vertskapet. Et ungt par som driver dette stedet. Da jeg gikk måtte jeg berømme de for at de utnytter rabarbraen, rabarbrasuppa var supergod! De dyrker det meste av grønnsaker og urter de bruker i hagen sin! 😊

Vi tusler videre og treffer på denne karen. En som guiden vår Ann kjenner forstår vi. Hennes kusines mann, faktisk (håper jeg husker riktig!). Jens-Kjeld. Han kan svare på spørsmål om treet/plantene i bedet ved veien.. Prater lett forståelig dansk.

Etterpå får vi høre mer om han, at han har bodd her på øya i over 40 år, han driver bla med utstopping av fugler, har eget verksted til dette formålet. Dette er han så erfaren i at han kan gjøre det "med bind for øynene". Ja, bokstavelig talt, vi får vite at han nå er praktisk talt blind, ser kun skygger. Noe ikke jeg la merke til, men han er nok på kjent område, og kjente sikkert guiden godt på stemmen. Han er fugleekspert, driver med ringmerking av fugler. Var konservator av yrke, er vel pensjonert nå. Også god på småkryp. Tar turister med på ringmerking og div opplevelser.

Når jeg nå skriver bloggen sjekker jeg litt mer om han. Og oppdager at han nok er en adskillig viktigere mann enn jeg skjønte da. Han fikk Nordisk råds miljøpris i 2020.  Les gjerne mer her: Nordisk råds miljøpris Artikkelen er vel verdt å lese! :)  I oktober i år ble det utgitt ei bok om sommerfuglene på Færøyene hvor han er en av forfatterene.

Skilt på veggen til Muséet på øya. Her skal vi inn. 

Men først forteller Ann om nabohuset hvor mor og bestemor hennes har bodd (det med blå mur). Da moren var lita likte hun å være i hønsehuset sammen med hønsene. Så når hun ble lenge borte så var det bare å lete der. Anne peker og viser oss. Ann har ikke bodd her.

Slekta har visst hatt noe eierskap til det huset som nå er museum også (til venstre i bildet over).

Ovnen som ble installert i 1858. Den første på øya. Den ble kalt "kokemaskin" i de dager.. . Krakken foran ovnen er en (rygg-?) hvirvel fra hval.

Mye gjenkjennbart her for oss som ble født på 50-tallet (eller tidligere).

Jeg går opp trappen igjen. Smal og morsom trapp, står på skrå! 😊 (Foto: Janne Lillian Jakobsen). 

 

 

En litt eldre utgave enn mine pfaff-maskiner (selv om min eldste er over 40 år). 

 

Vi rusler ivdere. 

 

Skjønner at vi er midt i slaktetida når vi kommer forbi dette på fortauet i gata... 

 

Enda tydeligere tegn her (Foto: Heidi Bollestad)

 

Spiser de smalahovde på Færøyene også? Dette kan vel tyde på det.. (Foto: Heidi Bollestad)

 

Byporten. Kalles også Æresporten. Guiden vår Ann blir "beordret" til å ta bilde av oss alle her med reiseleders mobil (og jeg spør om hun vil ta bilde med min mobil også, dette ble bildet, tusen takk!).  

 

"Portalen" har ei litt morsom historie,.. fra veldig gammelt av. En blåhval ble felt og brakt til land. Men hvem eide den da? Fiskerene som fanget den? Eller danskene som styrte? Tror det var fiskerene som vant til sist etter en lang rettssak, men da var uansett tiden gått så lenge at hvalen for lengst var gått i forråtnelse og ingen fikk spise eller få fortjeneste av den... Men beinene var selvsagt intakt og kjevebeinene ble mange år senere brukt her! Den ble satt opp midt på 1970-tallet, da dronning Ingrid besøkte Nólsoy. 

Litt "gatekunst" finnes også her. 

 

Litt mer...

 

Færøyenes mest kjente båt: Diana Victoria, bygget i Torshavn. Båten som Ove Joensen, på tredje forsøk, klarte å ro herfra og til Danmark med i 1986.  20 fot. Over 900 nautiske mil. Turen tok 41 dager. De to første forsøkene (1984 og 1985) hadde han med en kattunge på turen, måtte jo ha noen å prate med, fortalte han selv. Siste gang var han helt alene, måtte ta til takke med å prate med fuglene han traff på på turen.

Ove døde dessverre året etter i en drukningsulykke, 38 år gammel. Han ble funnet etter to dager. Han var visst glad i det sterke, periodedranker antydet guiden vår (hun kjente han), så det kunne muligens være medvirkende til drukningen som skjedde på hjemtur etter ei natt i bygda Runavik. Han hadde slått hodet (falt?) og var antakelig bevisstløs da han havnet i havet, var konklusjonen, han var ellers en god svømmer.

Fin artikkel om han her: One rower, two cats, 900 miles

 

 

Hvert år i august minnes folket i Nólsoy helten sin ved å feire Ove-festivalen (det færøyske ordet er Ovastevna). Den arrangeres andre helgen i august. Her er en minnestein. Ove ligger begravet på kirkegården her på Nólsøy. 

 

Så har vi ei skikkelig gammel historie. Litt grotesk, kanskje....   Skal ha skjedd her vi står nå... 

 

Iallfall: I sjørøvernes dager så hadde innbyggerene her alltid en mann på vakt opp i fjellet som kunne varsle i god tid når sjørøvere ble observert å nærme seg ute i havet. Da evakuerte alle til ei godt skjult hule et stykke opp i fjellet. 

 

Så var det en (vakker?) dag at det ble varslet: Nå kommer sjørøvere!!! Kona satt og strikket og mannen hennes sa at nå MÅ du komme, vi må dra opp i hulen! "Jada, skal bare gjør ferdig omgangen" svarte kjerringa (noen som har hørt dén før?). Gubben sprang avgårde mens hun fortsatte omgangen. Da omgangen var ferdig sprang hun med strikketøyet over gata og gjemte seg i kjelleren i et hus der. Sjørøverne kom, og en av dem oppdaget nøstet som lå igjen. Det var da bare å følge tråden over gata og til gjemmestedet. Kjerringa ble funnet og voldtatt og sjørøveren skar av henne det ene brystet som trofé. Kom stolt tilbake og viftet med troféet til de andre sjørøverene som ikke var like begeistret... De beordret han tilbake med brystet og ei krukke med "vidundersalve". Tross salven fikk kvinnen likevel betennelse/koldbrann og døde. 

Men historien er sann får vi vite, beviset er krukken med vidundersalven som nå står på muséet her på øya!!! 😃

Dette må vel kunne kalles gjenbruk? 

 

Til minne om Nólsoyar Páll, Færøyenes nasjonalhelt. Savnet på havet i 1809. Han var sjømann, båtbygger, oppfinner, bonde og nasjonalskald (Fuglakvæði). 

 

Vet ikke helt hva dette brukes til, måtte bare ta bilde! 😀

 

Ja, det går fortsatt i elinger. Og godt med vind.. Ikke uvant for oss nordlenninger. 

 

Sauer midt i "byen" (bygdesenteret) også. Kun en av de som verdiget meg et blikk! ;)

 

Mere "husdyr" i gatene! :)

Tilogmed denne høna med to unger :)  

 

Så flotte gamle steinbygninger i bakgrunnen der..

Vi har jo litt tid til overs... Siden sesongen for butikken med lokal kunst er over, så er den stengt... :( Vi starter på det som sikkert kunne bli en fin sightseeingtur.. Fin vei, kan jo gå et stykke.. Vel, det er kaldt, det er vind, og hvor langt kan man egentlig gå... på den tiden vi har.. hva kan vi se..?

Ok, da snur vi! 😊

 

De fleste går rett tilbake til venterommet på fergekaia. Jeg og et par stk til følger på guiden vår... til et annet utsiktspunkt. Nærmer oss steinbygningene vi så på et tidligere bilde..

Her ser vi det fra andre siden. Bygdesentrum i bakgrunnen, der tidligere bilde er tatt fra. 

 

Ann tar bilde av utsikten. Jeg tar bilde av henne.. Føler at vi er litt "ytterst" på en måte... 

 

Andre veien! Tar bilde inn mot bebyggelsen. Vindkraftverk her på øya også, ser jeg nå... Ja, ikke stor risiko for mangel på vind her..

 

Ann viser meg på sin mobil hvordan det var for få år siden, I dag er det rast helt sammen. Sterke krefter har vært i sving. Ikke mye som stopper havet. Akkurat som med vulkaner. Naturkreftene er vanskelige å kjempe mot... Det ser ikke ut som på bildet her lenger.. 

 

Alt er rast sammen, bare steinene ligger igjen som ei ur.. (rett under vindmøllen)

 

Men ok, fortsatt mye fasinerende å se. Havet jobber fremdeles..

 

Jeg tar veien videre til fergeventerommet alene når jeg skjønner at guiden tar i retning kirkegården der stien/veien deler seg igjen. Har jo fått vite i forkant av reiseleder at Ann ville ha ei stille stund der, med sine. Utrulig at jeg fremdeles føler meg trygg på hvor jeg er.. og hvor jeg skal! Hvis ikke hadde jeg nok uansett "hengt meg på" og ikke ikke sluppet guiden av syne ett sekund 😄

 

Litt ventetid på ferga. Ja, det ble fire biler i fergekøen når vi skal tilbake. Her rygger man inn i fergekøen, og rygger om bord. Og får kjøre framover ut! 😊

 

Tilbake på hotellet. Ordne seg til avslutningsmiddag. I morra er det hjemreise....

 

Middagen skal spises på det opprinnelige Hotell Djurhuus 😊

 

Ikke store lokalene.. Vi blir plassert ved to langbord nede og resten (meg inklusive) må opp trappa og eget bord der. Koselig der. Strikkegruppa er et flott gjeng hvor ingen "klikker", alle omgås alle. Sosiale og flotte folk alle som en! (kanskje unntatt meg da😉) 

Astrid reagerte på at hun fikk litt mindre rødvin i glasset enn dama før henne. Ville jeg også gjort.. Men hun sa fra (ville neppe JEG gjort!). Da fikk hun forklaring om at flasken hun fikk av i første glass gikk tom, og de hadde ikke mer av den sorten vin, .... - men hun kunne få en annen vin istedet...? Hun sa selvsagt JA, og fikk et nytt glass til! 

 

Stemnimgen er på topp! :) 

 

Helt klar for middag! 

 

Ja, det var flere søskenpar med på turen! :) 

I starten virket jo alt "top notch".  De kom med varme tallerkener og satte på bordet. Men advarsel om at de var "farlig" varme.. Vel, tallerkenene var ikke varme lenger da maten (omsider) kom.

 

Men altså: klager ikke. Vi koste oss mens vi venta. Åhhh. snakk om langtidsstekt fantastisk mat! :). Vi fikk riktignok servert ei tom mugge (!) med saus, men nok av saus hos de andre ved bordet, så intet problem. Nydelig servise i porselen, French Garden fra Villeroy & Boch!😊

 

Desserten! Noe rabarbragreier igjen! Men god krønsj! Gir meg ende over! Tenk for en ressurs vi har her hjemme! Rabarbra som vokser over alt, også her i nord! "Gratis og franko", hvis man bare har en liten plass i hagen. Ja, har jo alltid brukt den selv, men er så disapointed over at reiselivet ikke (iallfall knapt) bruker den i våre tre nordligste fylker. Rabarbra som jo kan vokse i alle hardhetssoner! :) 

Når middagen er over.. så blir det valgets kval... hjem til hotellet og ta kveld eller? Jeg tør som vanlig ikke risikere å gå glipp av noe... Kvelden er jo ennå ung (godt argument!). Men Astrid vil ta kveld og går hjem. Jeg vet (føler meg sikker på) veien hjem så tar sjansen på å gå rett over gata med noen av de andre til "neste stopp"! 

Ikke noe å si på utvalget... 

Tilbud!!! 😃 Nei, TO liter øl (billigste alternativet) blir nok i meste laget på lille meg :) Det ble en GT istedet. Egentlig en sommerdrikk i mitt hode, men den gikk i kroppen helt greit! 😉

Tove reiseleder, er selvsagt med. 

Ikke mange på denne turen som er fra nord for polarsirkelen. Men her har vi to av de 😊 

Søskentrioen var også med! :) 

Nei, er vel bare å ta kveld, forlater Essebarr og går til hotellet igjen. Hjemreise i morra..... 

 Dag 5 på Færøyene, hjemreise 

Siste frokost på Færøyene (for denne gang iallfall), så da blir det å nyte et siste par skiver med den gode rabarbrasylta!

Avgårde med bussen kl 10. En time tidligere enn først oppgitt, men vi skal være på flyplassen to timer før avreise, så da måtte det bli slik. Antakelig misforståelse nr tre med bakgrunn i tidsforskjellen hjemme i Norge (der turen ble planlagt) og her. Det tok jeg med i evalueringen til reiseselskapet da vi kom hjem..

Det har vært frost og is i natt så inngangen til hotellet er strødd med salt. Men ikke snø i selve Torshavn.

 Snø på veien underveis, vann på ruta, solen skinner!

Har ny busssjåfør i dag, vår vanlige sa vi hadet til i går, han skulle nemlig på sauesanking i dag. Guiden sa vi også hadet til i går.  Hun har fremdeles mye jobb. Hun guider her på øyene fra i mars til 15. november. Da er det ingen helgefri, men hard jobb hele tiden. På vinteren reiser hun derfor til Kanariøyene, tar igjen det "tapte". 

Været skifter også i dag. Her er det adskillig mindre snø..

Forlater jo straks dette flotte øyriket, må bare ta bilder så lenge jeg har muligheten.. Gjennom bussvindu, men bedre enn ingenting :) 

Speilbilde :) 

RUSK! Ja, det kan man jo forstå! :)

Nærmer oss flyplassen 

Framme på flyplassen! Liten flyplass. Veldig liten i grunnen. Her kan selv ikke jeg gå meg vill! :) Her kunne man (inne på "kiosken") få tilbake noen kroner ved å registrere varene man har kjøpt med Tax Free på øyene.. Ja flere stod i kø og det gikk visst veldig greit, men jeg hadde ikke fylt ut kvitteringene på forhånd så droppa det.. Kunne jo fått tilbake noen kroner på det da... Brukte heller noen kroner ekstra på å kjøpe ei kosebukse i ull....

Prøvde sjekke inn ganske tidlig. "Først i køen"! Neida, åpner ikke før om en halvtimes tid... Greit nok. Vi venter.. Åpner etter hvert. Baggage drop open! Kom litt bak i køen nå...

Og akkurat når jeg kommer fremst: gjett hva som skjer? Typisk Lisbeth. Her ble jeg stående. Ja, de bak meg og. Var en kø til på høyresiden, men den var også laang.. sikkert ikke lurt å gå bakerst der nå.. Vet ikke hvor lenge det stod stilt, men det tok tid før noen på andre siden reagerte og prøvde gjøre noe. Litt tlf og hente en annen og til slutt startet det opp igjen og jeg fikk levert kofferten. Takk. Senke skuldrene igjen. 

Så forlater vi Færøyene. Et siste syn av de flotte, spesielle, snødekte fjellene. Goodbye!

Lander på Gardermoen i 16-tida (klokken er en time fram igjen). Ut av flyet, følger strømmen, opp trappa, tar til høyre, går noen ti-meter og så..... plutselig... - Den vanlige "Lisbeth-sjekken", - har jeg alt? Joda mobilen i hånda og sekken på ryggen. Men håndveska da... Ligger den i sekken? NEEEEIIII!!! Husker at jeg plasserte den på golvet sammen med sekken, under setet foran meg. NÅ er det kriiise!!

Jeg utbryter til Astrid: Æ har glemt håndveska på flyet!!! Hun ser noe uforstående/forvirrende på meg.. Tror antakelig ikke sine egne ører. Ok, her må jeg bare ta affære. Gjøre noe. Hva som helst!!! Snur og løper MOT strømmen. Ned rulletrappa som går feil vei og som er full av folk på tur oppover... "Bøller" meg vei! Lisbeth mot strømmen. Men nå har panikken tatt meg og ingenting stopper meg!!! 😱 Synes turen tilbake nedover til flyet igjen, går i saktefilm, men kommer meg ned. Nesten blodsmak i munnen. Iallfall puls i maks og fri for pust. Jeg når flydøra i nesten samme sekund som sistemann ut kommer ut flyet. Igjen i åpningen står ei flyvertinne... Hun skjønner nok tegningen når hun ser denne "ville/desperate" personen komme mot strømmen i fullt firsprang med skrekk i øynene.. Har du glemt noe, ei håndveske? spør hun. JAAAA, svarer jeg og tror i et millisekund at nå har hun funnet håndvesken og har berget meg fra min verste skrekk.. Gid det var så vel.

Da forteller hun at ei annen flyvertinne har tatt den med, ja, sier hun og peker til toppen av rulletrappa (som vi ser gjennom vindu), hun som står der opp sammen med mannen i gul refleksvest. Ok. Ikke et sekund å miste, jeg snur på femøringen, spurter opp rulletrappa igejn. Litt enklere nå, trappa går jo rett vei, men passasjerene på tur opp står jo fremdeles i veien... Ikke vanlig at jeg baner meg vei, men nå gjør jeg det..

Når jeg kommer opp er både flyvertinna og mannen i gul vest totalt forsvunnet. Og spørsmålet blir: skal jeg ta til høyre eller venstre? 

Tok nok helt feil valg.. For jeg gikk (LØP) til venstre, som skiltene viste til bagasjebåndene og transfer.. Stod jo ingenting andre veien, bare en tom korridor. Det var nok total skivebom. Fant de ikke igjen. Men fant i all fall Astrid igjen etter langt og lenge. Til bagasjebåndet og vi fikk ut bagasjen. 

Så måtte jeg konsentrere meg om den "forsvunne" håndveske igjen. Den er "bittelita", men inneholder jo så mye viktig. Kortmappa min med visa- og kredittkort, sertifikat, passet, honnørkort, ledsagerkort, powerbanken, sikkert noe jeg ikke husker også... 

Hittegodskontor! Det må jo være dit de har brakt den. Og vi har jo god tid her. Heldigvis. Får en del timer her før fly videre til Evenes. Det går ikke før i 21-tida. 

Ok, hvor er hittegodskontoret? I andre etg. Ok. Astrid blir med opp. Joda, heeeelt innerst selvsagt.. Det ble noen ti-meter.. 

Blir nr to i kø. Mens jeg venter ser jeg på tavlen her... Vet ikke om det er oppløftende... "Påregn 24 timer..." 

Og enda verre:  "Pass og nasjonale ID-kort blir levert til politiet på Oslo Lufthavn". Hvor finner jeg de da? Men først må nu håndvesken dukke opp....

Ok, min tur. Hyggelig hittegodsmann, han prater litt gebrokkent, men ikke noe problem. Han spør hvordan vesken ser ut, farge, han skal sjekke om den er kommet inn der nylig.. Forsvinner og kommer tilbake, nei ingen brun håndveske.. Men jeg kan spørre igjen litt senere hvis jeg har mulighet..sier han. Med et fint smil.

Ok. vi returnerer ned igjen. Jeg har nok slappet litt for mye av på hjemturen. Bortsett fra den gjenglemte mobilen i gaten på tur sørover (som jeg heldigvis/utrulig nok) fant igjen, så har det jo ikke vært noen store "Lisbeth-på-tur"-hendelser. Regnet meg nok som trygg nå...  Ok, "note to self": ALDRI slapp av!!! Dette var nedtur altså!!! 

Ok, vi får sjekket inn og levert koffertene på bagdrop til Evenes og tar oss en liten butikkrunde. Vi i treffer Harstadgjengen, de skal med samme fly som oss. Vi går alle fem sammen på kafé og får oss litt mat. Det blir på Bølgen og Moi. Man kan jo faktisk kose seg på flyplasser. Ikke minst når man er flere i lag, og Harstadgjengen er kjekke folk. Det ble et par timer med mat og drikke og prat i lag.

Noen spiser pizza, noen lasagne og jeg lander på Chili Con Carne with nachos, cheese and sour cream. Evig nok mat til meg, godt var det og.

Jeg stikker opp en tur til Hittegodskontoret igjen, men fremdeles ikke kommet inn noe. Nå har jeg lett opp bilde på mobilen av håndveska så han får se og vet kva han skal se etter. Men neida. Ok. Jeg registrer mistet gjenstand på Missingx. Får mail med bekreftelse og referansenummer. Ikke noe mer jeg gjøre nå da, annet enn å vente i et døgns tid og håpe den dukker opp. 

Vi koser oss med Harstadværingene. Men alt har en slutt. Kan ikke sitte her i all evighet. Vi går fra bordet.. Kommer noen ti-meter, så er det ei som oppdager at Astrid har gått fra jakken på stolen.. (jeg fikk det ikke med meg), og hun spør: Astrid har du glemt nåkka? Nei, Astrid kikka i veska. Skjønte ikke helt hva som manglet.. Jeg var bare glad for at det ikke var jeg som hadde glemt jakken. Ville jo vært typisk. Astrid går tilbake etter jakken. 

Men jeg oppdaget jo da vi var kommet i flyet at farrisflaska jeg kjøpte på kaféen for å ha på flyet på hjemturen, nok står uåpnet igjen på bordet vi satt ved... Jaja, det er i hvert fall helt som "som normalt" 😂

Lander på Evenes i rute ca 2240. Når vi skal ut av flyet har Astrid en pose som ligger oppe i bagasjehylla, og spør en mann som står i midtgangen; " Kan du hjelpe meg å ta ned den plastveska der"? - Ka du betale? spør han. Astrid ser ut som et spørsmålstegn, mistet munn og mæle.  Ingenting er gratis! - fortsetter han med et stort gliiis mens han tar ned posen 😂

Får ut bagasjen ca 23. Det går buss til Sortland, men da må vi uansett bli hentet der.. I så fall fremdeles 6 mil igjen til vi er hjemme da. Like greit da (iallfall for oss) at gubben henter oss her da.. Det gjør han (vel to timer ekstra kjøring- hver vei). Dukker opp mens vi venter på bagasjen. Han kjører et par runder ut og inn av flyplassen mens han venter, for å slippe parkeringsavgift (maks gratis "henteparkering" er 10 min). Har brent seg på det før, men det skjer denne gangen også, blir fakturert 178 kr i ettertid i parkering..

Jaja vi er sjeleglad for å bli hentet. Og jeg er sjeleglad for å slippe å kjøre hjem selv, kjenner at hodet er helt tomt. Null energi til å stirre i mørket og se etter elg/rein.. Bare bare litt engstelig for om gubben er trøtt...

Kommer oss velberga heim, 0230 på natta. Var ok senger i Torshavn, men ingenting slår egen seng altså! :)  Veldig greit å dele seng med gubben også, uten forkleineslse for Astrid 😀

Hjemme igjen, 14. okt., dagen derpå

Så er ferieturen over. Eller ikke... Jeg har jo pass og kort og div i manko. Får lagt til bilde av håndvesken i savnetsaka. Tiden går... 

 

Kl 1825 får jeg mail.  Med beskjed om at den etterlyste gjenstanden er funnet og ligger på hittegodskontoret på Oslo Lufthavn. Og at: Pass er levert til Politiet på flyplassen.

 

Jeg får 3 alternativer ang håndvesken: 1: Hente selv (eller få noen til å hente). 2: Få den sendt. 3: selv bestille forsendelse med Jetpak

Ok. Jeg velger få den sendt. Sender mail tilbake med valget og regner med at nå er det bare å vente på pakke. 

Naiv? Selvsagt. Får ny mail med beskjed om at powebanken kan ikke sendes i posten.. Om noen kan hente alt, eller om de bare skal sende vesken. OK, jeg skriver ny mail tilbake at de kan kaste powerbanken og sende vesken, men jeg vil gjerne ha ledningene som står i powebanken hvis mulig... Får mail tilbake at da sender de bare vesken og jeg tror på ny at nå er det bare å vente på pakke.

Fremdeles naiv? Selvsagt. 

15. oktober

Jeg får ny mail. Jeg må bestille hjemsending. Selvfølgelig. Det er jo ikke noe gratistjeneste å få hittegods hjemsendt... Får en link jeg må følge og jeg må følge instruksjonene nøye, skriver de. Bestilling må skje innen 7 dager. Ok. Følger linken (mailen er svar på tidligere mail og adressenn ser ok ut, så det er nok trygt) og også der får jeg tre valg. Sende uten sporing, pakke med sporing eller pakke over natta. Tre forskjellige priser. Jeg tenker jeg bør ha sporing pga av innholdet i vesken (kort av div slag) så da blir det alternativ to og det koster meg 610 kroner.  Jaja, jeg står det nok over. 

Men så er det passet... Stod i første mail at passet er levert til politiet på Gardermoen og at jeg må kontakte de på telefon nr xxxx. Javel. Det ble mye styr med håndveska, blir det ny runde nå da? Ok, jeg ringer. Havner hos Tolletaten. Nei, de har ikke noe pass, det er ikke de som skal ha det, jeg må ringe politiet. Ok, trodde det var det jeg gjorde.. Neida, ny sjekk viser at jeg har ringt nummeret for de som savner Tax-free varer.. Finner riktig nr og ringer på ny. Har gjenstands-ID klar. Joda, etter en liten sjekk, -de har passet. Det kan hentes der... Nei, det kan jeg ikke. Har ikke noen som kan hente for meg heller og jeg bor i Nord-Norge!!!! Vel, Politiet sender ikke hittegods blir jeg orientert om...

Men igjen har jeg flaks! Dama er ekstra behjelpelig, hun skjønner situasjonen (jeg er jo et eldre menneske) og mener at dette er jo et unntakstilfelle... Hvor er nærmeste passkontor spør hun? Hmm.. litt usikker, men jeg fikk jo passet på Sortland for 9 år siden, så kanskje det er der fremdeles.... Hun sjekker litt, og kommer tilbake og sier at hun skal sende passet til Sortland polititstasjon, siden dette jo er et unntakstilfelle. Da kan jeg høre med de om ei ukes tid.. (eller to tenker jeg, postgangen går ikke fort fra sør til nord).  

21. oktober

Endelig!

Har vært og hentet pakken med håndveska som kom i dag! Måtte pakke den ut allerede på posten for å sjekke om alt innholdet var på plass. Dét var det. Til og med ledningene til powerbanken lå i. Så langt så vel 😊(Foto: Mareno Leonhardsen)

 

1. november

Fikk bekreftet på tlf i går at passet mitt er ankommet politistasjonen Sortland. Bare å komme innom mellom 10 og 14, var beskjeden, behøvde ikke bestille time.

Kølapp hos politiet på Sortland. Ankom ti på tolv, og da har de lunch! Åpent (for publikum) 10-14, og lunch mellom 11 og 12. Jaja. Vel, klarer vente i ti minutt. Det ble 15-20.... Men fikk igjen passet! Og det uten å betale ei eneste krone! Kostet litt drivstoff selvfølgelig å kjøre 12 mil for å få hentet det, men er superfornøyd. Da kan jeg vente ett år til før jeg MÅ ha nytt pass! Så nå kan jeg reise ut av landet hvis jeg vil. Men blir nok ikke mer utlandet i år. Vi har droppet den "vanlige" november- Gran Canariaturen i år. 

 

Her er litt av hva jeg sitter igjen med etter turen, i tillegg til mange gode minner, nye venner, flotte opplevelser og noen "uhell"... Husket heldigvis på å sikre meg kjøleskapmagnet fra Færøyene ganske tidlig, ville jo vært kriiiise om jeg hadde glemt det :)

 

De står ganske tett på kjøleskapet nå, magnetene fra mine/våre mange reiser. Ser de daglig og blir påminnet så mange flotte opplevelser. Færøyene er nå kommet med og er definitivt blandt topp ti!!  Takk for turen til alle medreisende! Vi var et flott gjeng! :)