Gran Canaria februar 2020

Tirsdag 18. februar. 
Denne turen bestilte vi i desember da vi var på GC sist. Visste jo at tante og onkel skulle ned dit igjen 19. februar og være i tre uker. Jeg hadde sjekket priser på ei uke i Arguineguin/Patalavaca i det tidsrommet, men det var alt for dyrt. Uansett reiseselskap/hotell. Slo tanken fra oss.

Men plutselig dukket det opp et supertilbud! Ja, Facebook følger jo med på hva hva jeg søker på! Det nye hotellet Arguineguin Park by Servatur vil dra til seg kunder og dumper prisen. Med rabatt også fra reiseselskapet og internettrabatt var prisen plutselig halvert! Vi slo til på ei uke fra 20. febr! Ei uke er bedre enn ingenting! :) 

 

Nå er det to dager til avreise. Begynner få reisenerver igjen. Starter pakking på kvelden. Har bestemt oss for å dra direkte til Tromsø når vi ankommer Evenes på heimturen, for å delta på Votterock (dansehelg) der. Blir ei ekstra natt på hotell (fra torsdag til fredag) men har så mye bonuspoeng at jeg betaler med det. Kjekt. Da sparer vi 6 timers kjøring ved å ikke kjøre hjemom først. Har pakket alt danserelatert i en egen liten koffert som får ligge i bilen på Evenes mens vi er i Syden.

Torsdag 20. februar. Avreisedag og ankomst seint på kveld
Hjemmefra 0950. På hver vår bil igjen. Gubben må (bør?) som vanlig når vi blir borte ei stund avlevere avisbilen (arbeidsbilen) på Sortland så andre kan benytte den til vi er hjemme igjen. En times kjøring dit. På siste biten ble jeg så trøtt at det var så vidt jeg ikke måtte kjøre ut og stoppe. Overlot rattet til gubben da jeg plukket han opp så Sortland.

 Skal ikke klage på verken været eller føret.

På Tjeldsundbrua viste vindmåleren 9 meter pr sekund. Ikke fare for stenging denne gangen.

Nesten framme på Evenes var jeg litt mer våken og en tanke slo brått ned i meg. Ble kjellerdøra låst? Jeg låste verandadøra og ytterdøra fra innsiden, det husket jeg klart, og jeg gikk ut kjellerdøra. Mareno drev og lastet i bilen. Han skulle vel inn igjen etter mer... Jeg gikk i bilen og satte meg.. Så dro vi.. Kan ikke huske at jeg låste. Og nøkkelen ligger ikke i konsollen i bilen der jeg bruker legge den...

Spurte om han hadde låst.. Nei, han kunne ikke huske det... vi fant ikke ut hvem som gikk sist ut og ingen av oss kunne huske å ha låst iallfall.. Ok, jeg får sende Astrid (naboen) ei mld og be henne sjekke.. senere, nå er vi straks framme på Evenes, det haster ikke sånn.. .. Og da glemmer jeg det selvfølgelig.. (vi bor heldigvis på landet).

Alt gikk helt ok med innsjekking, bagasje, sikkerhetskontrollen og vi slapper av i kafeen på flyplassen. Går i god tid til gaten..

Der kommer det opp opplysning ang Coronaviruset som nå har nådd flere andre land enn bare Kina.. Foreløpig ikke Norge... Og ikke Kanariøyene! :)

Prater vi litt med Inger og Pål (fra Bø) som vi kjenner fra før. De skal bo på Dorado Beach og jeg forteller at der skal tante og onkel også bo, med de vet ikke at vi kommer, vi skal overraske de. Inger og Pål lover å ikke røpe noe hvis de treffer dem..

Inn på flyet fra bakenden. Måtte stoppe opp helt bakerst i flyetda da et par som skulle sitte på bakerste rad oppdaget taxfreepose i ene setet sitt. Dama varsla flyvertinna, og mente det måtte være feil. "Har dere ikke bestilt noe", spurte hun. Nei, det hadde de ikke. Flyvertinna tok opp posen og sjekket hva som stod på den... Jo, dette er en gave, fortalte hun. Dere har reist med oss før? sa hun. Ja, det hadde de. Glade mottakere, selvfølgelig.

Vi gikk videre og fant plassene våre. Hver vår side av midtgangen, gubben og jeg. Ingen gave i setene der, nei. Til tross for at vi også har reist med Star Tour før. Flere ganger før. Sist for ganske nøyaktig ett år siden. Nei, er vel ikke alle forunt... Vet ikke hvor vi ikke holdt mål.... Tilhører vel ikke "kremen" da...

Oppdager flere kjente i flyet. Odd Lydersen fra Sortland. Som jeg kjenner fra styret i Vesterålen Vaktsentral og fra brannvesenet på Sortland. Vi hilser i forbifarta.

Vi var jo litt spent på om en av flyvertene (heter det flyvert?) ville være Arne Harald Hansen som vi har ei viss familietilknytning til... Han som var på jobb da vi reiste hjem i februar i fjor. Nei, han var nok ikke på denne flyvningen. Men det var jo en annen flyvert, en riktig morsom kar, tror faktisk han var svensk... Han kom ned midtgangen... Te? Te? Te? Karsk? 😄

Jeg lurte på om det bare var jeg som reagerte/hørte det... Ingen andre reagerte.. Han sa jo "Karsk"! Så prøvde meg med et litt forsiktig "Jatakk".. Da kom det litt flere (også nokså forsiktige) ja, og etter hvert som flere ble oppmerksomme, så satt kommentarene (og latteren) nokså løst.

Senere kommer han på ny runde. Te? Te? Noen sier de vil ha karsk. Nei, det har han ikke. Joda, de hørte jo han sa det! Nei, sier han, man hører det man vil høre! 😄

Innsamling av søppel. "Er det noe som skal kastes? Bokser, flasker, svigermor?" 😄

Var ganske mye turbulens på denne turen. Ikke slik at vi lettet fra setene, men ganske mye og ganske lenge i flere perioder. Jaja, jeg begynner bli ganske hardhudet etter hvert... Vel, liiit hardhudet da, -iallfall i forholdt til hva jeg har vært..

Blir litt prat med mannen ved siden av meg. Johan. Han og dama (ved vinduet) skal bo på samme hotell som oss. Han er opprinnelig Lofotværing, fra Skrova.

Flyet vi reiser med tar 212 personer pluss besetning. I dag er det ca 200 passasjerer. Et og annet sete ledig. Turen går greit.

Fine farger når når man ser ut vindu etter at sola har gått ned.. (men skitne vinduer).

Framme og finner bussen vår når vi har fått bagasjen. Det er jo et stykke å kjøre, men de kjører motorveien, så det går rimelig fort. Vi er blant de første som får gå av også, heldigvis. Sånn ca 23-tida...

Fint i mørket :)

Inngang fra baksiden av bygget. Her skal vi bo. Rom 606. I nest nederste bygning. Veldig greit, nær resepsjon, butikk, bassenget og poolbaren. Og slipper gå så langt oppover når vi har vært i sentrum :)

Terrasseleilighet, så har nesten dobbelt så stor uteplass som de i etasjene over oss. Ja ikke toppetasjen da, der er både leilighetene og uteplassene digre.













Leilighetene her er flotte. Vi har av de minste. Samme antall kvm som grunnflata på huset vårt! :) To soverom, to (store) bad! Kjøkken med alt man trenger, også steikeovn og oppvaskmaskin. Og viften står i taket og betjenes med fjernkontroll. Kult! :) Største TV vi noensinne har hatt på et hotellrom! (og vi har bodd på ganske luxusrom rundt om i verden!).

Strykejern og strykebrett. Håndklær opp og i mente! Både store og små, og sånne blågrønne til solsengene.

God avlastningsplass på badene. Tar med litt bilder fra leiligheta, kanskje noen vurderer å leie der og vil se hvordan det er...

Laaang gang! (ytterdøra i enden) :) Ett rom er avstengt. Aner ikke hva som er der.. Vaskemaskin? To soverom og to bad. Ene badet er direkte inn fra hovedsoverommet. Sånn "master bedroom" med bad som vel er mer vanlig i utlandet. Vel, de som bygger nytt i Norge nå er vel begynt å følge etter...  Ikke noe jeg har følt noe behov for, eller savn etter, hjemme, men innrømmer at det er igrunn veldig kjekt med to bad (vi har ekstra dusj i kjelleren, men den blir kun brukt av gjester som overnatter i kjelleren, blir for langt unna for oss i hovedetasjen).

Den som hadde hatt slike skuffer i kjøkkenet! Kunne godt tenkt meg å bytte mot vår gamle innredning som var ny i 1982! Innbygd oppvaskmaskin, stekeovn og micro er her også.

Litt data på kvelden! :) Pakker ut litt, og det går opp for meg at jeg ikke har med bikini... Tenk å reise til syden uten bikini! ☹️ Ikke at jeg absolutt må BADE da, men må jo ha bikini for å sole meg!

Tar kveld i ett-tia, 02 norsk tid. I morgen blir det spennende om vi klarer finne tante og onkel...

Fredag 21., dag 1 her
Stod opp i nokså "normal" tid. Ikke tidlig, ikke seint. På butikken og handla. Egen Spar-butikk i hotellet. Har det mest nødvendige, men langt fra det utvalget som vi var vant med på Spar i Patalavaca.

De har iallfall brukbar kuleis-disk (noe jeg aldri kjøper). Butikken er igrunnen kombinert butikk og kafe. Har en god del kaker og sånn og selger øl. Bord og stoler utenfor.

Mareno finner ikke "go'-brødet" sitt og det er nedtur! ☹ Han hadde gledet seg så til å få spise det igjen. Nesten så han vurderer å gå til Patalavaca bare for å kjøpe der, men vi må jo få i oss frokost og komme oss på leiting etter tante og onkel, før de stikker ut!

 Slik ser uteområdet ut i dagslys (fra terrassen vår). Det store bassenget.

 Utsikt andre veien, oppover..og barnebassenget

Hjem og lager/spiser frokost.

Vi har stor terrasse, med bord og fire stoler, og to solsenger. Mer areal til høyre for bildet. Eget skap for tørk av klær, med lås på! :) Nederste etasje, men siden terrenget skrår er vi 1-1,5 meter over gangveien(mur under terrassen), og har ugjennomsiktig rekkverk så vi er ganske så skjermet og slipper føle oss beglodd!

Etter frokost gikk vi til Dorado Beach. Hvordan skulle vi få tak i tante og onkel? Gikk gjennom resepsjonen og ut på "veranda" på nedsiden slik at vi kunne se rett mot verandaene, kanskje de sitter der? Da kan jeg jo ta bilde av de og sende på Snap! Hadde vært skikkelig gøy å se reaksjonen når de leste meldinga og skjønte at vi stod rett overfor de. Men nei, mange som var ute og "så i været", eller spiste frokost på verandan, leste bok osv, men ingen tante og onkel..

Nei, ingen kjente figurer å se... Spurte etterpå i resepsjonen (forklarte situasjonen) etter romnummer til de, men som vi jo hadde regnet med, nei, det kunne de ikke oppgi. De anbefalte at vi ringte de.. Ja, det kan vi jo, men tenker det blir siste utvei! Vi skal jo OVERRASKE!

Vi går oss en tur på kinabutikken mens vi vurderer. Kjøper et par brikker til å pynte bordene i leiligheta med.. Men tenkte jeg på å kjøpe bikini? NEI!

Tilbake til Dorado Beach. Gjennom resepsjonen igjen og er på tur rundt hjørnet for å sjekke altanene igjen. Da kommer ei "sjefsdama" og spør meg om vi BOR på hotellet, -neivel, hva skal vil vi der da? Hun virker å anse oss som veldig mistenkelig... Hun spør på engelsk, og jeg henvender meg til Mareno på norsk: -Hvordan skal jeg forklare det? Ikke lett å forklare det enkelt (på min engelsk).. Bare snakk norsk, sier dama, jeg forstår ... (viser seg at hun er finsk, snakker svensk).. Jeg går jo "alltid" i DEN fella! 😄

Joda, etter å ha forklart på norsk, fikk vi lov til å gå ut rundt hjørnet og se. Men selvfølgelig, ingen tante og onkel nå heller. Såpass seint på formiddagen nå at de fleste verandaene er tomme.

OK. Jeg tar likevel bilde av hotellfronten. Og sender til tante. Men siden jeg var så dum å sende på Snap så har jeg verken tekst eller klokkeslett, å husker selvfølgelig ikke hva jeg skrev.. (blir på ny påminnet hvorfor jeg ikke liker Snap og sjelden bruker den). Men litt fram og tilbake og jeg får mld at de bor på Green Beach denne gangen!!! OK, altså IKKE Dorado Beach som jeg trodde. Og jeg tenker at nå har vi røpet oss.

Men vi går til Green Beach. Vel framme der er det ikke annet å gjøre enn å sende mld (Snap) og spørre om hvilket rom de bor på. Får nr ett eller annet til svar (har glemt nr nå), og jeg skriver at "Kommer nå". Vi tar heisen ned (det blir kun én etasje ned). Det blir stor gjensynsglede!  😄

Viser seg at tante skjønte det litt senere enn jeg trodde. Hun hadde tenkt at bildet fra Dorado Beach var fra i fjor, de bodde jo der sist de var her (og vi var her)! Hun skjønte ikke at bildet var tatt her og nå, at vi var her akkurat da.

Det blir kaffe på verandan, og bildetaking!, og vi avtaler at tante og onkel kommer til oss i ettermiddag. Jeg legger ut bilde på Facebook, og innser "bommerten" når Tormod kommenterer: "Va det itj de æ sjønt! Snakkes😄😎😊            "  Ja, for vi tenkte jo å overraske Bjørg og Tormod også. Men greit nok, de ble vel litt overrasket da de oppdaget at vi allerede er her på øya :)

Så går gubben og jeg til Freya og spiser lunch. Lun leverpostei med bacon, rødbeter mm. Til Arguineguin, denne gangen kjøpte jeg bikini på kinabutikken, Mao skjorte og hofteveske på sportsbutikken.

Hjem. Tante og onkel kom, litt sprudlevann før vi går i lag til Solymar på middag.

Man blir jo bare i godt humør, og slapper av i slikt folks selskap! Bæstaste og fineste tante og onkel min! :)

La ut dette bildet av tante og onkel på Facebook. "Beste mamma og pappa 💞     " kommenterer Marianne (ene dattera). "Ho har vel ikkje andre å sammenligne med, stakkars", sei Mareno (det var en spøk altså!) 😄

Plutselig kommer Odd (Lydersen) og kona Bente. Fikk meg en prat med begge to, hver for seg. Og en bitteliten improvisert "swingom" med Odd! 😄

Ja, for det var jo musikk på SolYMar i dag. Denne karen. Han bebudet at vi fikk kun ta bilde hvis vi la det ut på Facebook. Jeg gjorde vel ikke det da (var usikker på hva han het), men nu kommer han iallfall med i bloggen. Han heter Gisle Pettersen fant jeg ut i etterkant (Tana Musikk & Maskin AS).

Tilbake i leiligheta. Ikke uvant posisjon.. Han flater ut i en eller annen stol, litt sånn "tjyvsoving" før senga...

Lørdag 22. Dag 2 her
Joda, her er jo kildesortering. Men hva er hva? Det står tre bokser i benkskapet. Svart, blå, gul. Ikke som vi er vant med hjemme. Hvorfor står det ikke symboler eller tekst på boksene? Eller oversikt på innsiden skapdøren? Vel vi tenker at det kanskje er mat (kompost) i den sorte, hjemme har vi plast i den blå, så da gjenstår den gule til restavfallet? Vi går for den, men jeg tenker at vi bør spørre i resepsjonen når det høver.

Først nytes en liten is på terrassen, før vi går oss en formiddagstur. Litt vind, men fin temperatur.

Vi har da terrasseleilighet i tredje bygning fra høyre. 

Her ser vi litt av anlegget vi bor på. Bassenget (og bygninga vi bor i) blir akkurat i skjul for bygninga til venstre i bildet, vi ser poolbaren/kafeen midt i bildet. Butikken ligger i etasjen under med bord og stoler under de hvite parasollene. 

Må opp noen trapper for å komme til toppen...   

101 trappetrinn. Jeg og trapper. Ikke helt venner.. Dette var bare første bolken, det ble en "etappe" til på 70 trinn.

Må ta bilde...

Så er vi på toppen (og ser litt ned) slik at vi ser ned på Villa del Mar, der vi bodde i desember. Ville se hvor langt byggearbeidene er kommet. Det går nå framover, er jo kommet opp en etasje eller to til.

Tilbake til hotellet og spiser en liten lunch i poolbaren. "Bollene" med fisk og rekefyll fikk Mareno for seg selv. De andre, noen med ost, noen med noe annet som jeg ikke husker hva var, deltes vi om.

Det pågikk noe sport på TV-en og komiker Rune Andersen (i rød skjorte helt til venstre i bildet), som bor på samme hotellet, sprang i skytteltrafikk mellom bordet der de satt og TV-en hver gang det skjedde noe interessant.

Vi har ettermiddagssola på terrassen, så blir litt tid på solsenga med lesestoff.

Men nå kommer den varslede kalimaen mer og mer.

Sola er nokså diffus.... Men det er varmt og godt.

En halv time senere kan vi ikke se hvor sola er...

På ettermiddagen kommer jeg plutselig på den ulåste kjellerdøra igjen. Sender Astrid ei mld. Joda hun skal sjekke.

Et par timer senere får jeg tilsent dette bildet! Nøkkelen stod nok i døra, ja! På 3. dagen. Godt vi bor på landet! 😄

I 20-tida tar vi på tur til Ancorasenteret. Så ringer onkel Terje. De sitter et gjeng på Madonna, om vi vil joine? Selvfølgelig! Vi har ikke vært på Madonna før, så det var jo en ny opplevelse.

God mat! Og mye mat. Og trivelig selskap. Mareno spiste fisk og den ble godkjent! :)

Tante Synnøve i slaget! :) Må vel bli det når man drikker med begge hendene!!!!! ;) 😄

Trivelig selskap, så da sitter man litt ekstra lenge... :) Men et par (Sissel og Arne) er gått da dette bildet ble tatt.

Så måtte vi jo danse litt ilage de "lokale". Det var visst bare damer! :)

På tur ut av senteret da vi skulle gå hjem, fant jeg en gul ballong. Med "hvite "bomber" på! Det må jo være en ekte swingball!! Den plukker jeg opp og tar med. Må bære den etter knuten da det ikke er knyttet noe bånd i den.

Begynner gå hjem og merker at vinden har økt kraftig på. Her er det bare å holde på hatten! Eller... Jeg burde nok heller (ja hadde jo ikke hatt en gang!) holdt ekstra godt på ballongen. For da vi var kommet like ved Dorado Beach, så mistet jeg den. I den vinden som var da, fløy den fort og greit over rekkverket videre gjennom luften og var borte vekk fortere enn kake! SKITT!!! ☹

Vi tar farvel like ved Vinghotellet. Her går tante og onkel videre mot Green Beach, vi går opp "dalen" til Park Arguineguin.

Det er meldt uvær her, opp i orkan i kastene, og vi merker godt at vinden har økt på. Virkelig! Sanden pisker i fjeset, så vi må gå med halvlukkede øyne, ja jeg lukker de helt i små omganger faktisk. Sand i øynene er ikke kjekt!

Nå vi begynner gå opp dalen, kommer vinden nedover og midt i mot oss. Vi må faktisk gå skikkelig foroverlent, akkurat som hjemme i kuling/storm..

Nærmer oss parkeringsplassen nedenfor hotellet, der alle søppelkassene står plassert. Vel, vi møter en ganske langt ned i bakken, de andre ligger strødd litt lenger opp!

Som bildene viser er det også godt med sand i luften. Kalimaen er kommet for fullt.

Enda en søppelboks..

Rett før inngangen til leiligheta vår, flakser det plutselig en parasoll forbi oss. Godt å komme seg inn i kveld! :)

Og vel hjemme må Mareno ut og ta vare på solsengene på terrassen!

Søndag 23. Dag 3 her
Fremdeles vind. Sterk vind. Enda sterkere enn i går kveld. Folk blir jaget inn av de hotellansatte fordi alt mulig kommer flyvende gjennom lufta, det er rett og slett farlig å oppholde seg ute. Vi får etter hvert høre at det er orkan i kastene. Og her kommer det kastevinder nedover dalen. Vi hører bulderet før vindkulene kommer. Spesielt. Fasinerende. Som en skikkelig vinterstorm hjemme. Bare at det ikke er snø, men sand og varme.

Det er også skikkelig sterk kalima. Sand som kommer med luftstrømmer fra Sahara. Sånn så det ut ved ytterdøra da vi stod opp. Det er nok mer vinden enn kalimaen som har gjort dette. Selve kalimaen er veldig små sandpartikler. Ikke synlig for øyet før det blir et tykt lag. I ettertid ser vi at det er verste kalimaen på 40 år. Minigolfen vi har avtalt med Bjørg og Tormod blir avlyst. Det er ikke tilrådelig å være ute og puste i denne luften. Særlig ikke for de som har luftveisproblemer fra før.

En liten filmsnutt. Skikkelig bølger i bassenget. Palmene på området her får gjennomgå.

Mye rusk og rask på terrassen vår, selv om den jo er ganske så innelukket...

Jaja, Mareno tar nok som vanlig oppgaven med å holde det rent og pent på utsiden. Men ikke før stormen har løyet.

Overflata på bordet på terrassen! ☹ 😄 (kalimastøv)

Kl 10 lå det ei solseng i barnebassenget.

Kl 11 lå det FIRE solsenger i barnebassenget!!!

Hotellets folk har nok å gjøre. Etter hvert blir hele uteområdet stengt av, sperrebånd og oppslag over alt. Hvis vi skal gå ut må vi gå ned trappene (eller heisen) inni bygget, ned til parkeringsanlegget, og ut derfra. Man får ikke bevege seg ute mellom bygningene. Men kalimaen er så sterk at myndighetene fraråder å gå ut annet enn nødvendig, særlig hvis man er plaget med luftveiene.

Litt utpå dagen går Mareno seg en tur, jeg tar med boka ut på terrassen. Vinden har vel løyet litt, etter hvert.

Kalimaen er fremdeles sterk. Sikten er omtrent som skikkelig tykk tåke. Bare at det er varmt, ikke kaldt. Og så er sanden et irritasjonsmoment. Både i øynene og i luftveiene. Og faktisk også på huden når vinden er sterk. De største partiklene (mulig det er sand herfra og ikke kalimaen da), pisker på huden. Det svir! ☹ (Foto: Mareno)

Han får se stormens herjinger på turen sin. Her ligger tre søppelbokser (noe større enn de vi har hjemme) strødd. Ikke veldig usannsynlig at noen av bilene har har fått skader... (Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

 Hva dette er vet jeg ikke, men iallfall noe som er kommet gjennom lufta. (Foto: Mareno)

Ikke så lett å se hva dette er, men det er faktisk ganske farlig! Mareno står oppe på en høyde og bivåner det som skjer. En byggeplass (området til venstre i svingen) som har vært skjermet med en vegg. Tunge (jern-)stenger med kraftig, grovt armeringsnett (også jern) mellom, kledd med plastduk. Deler av dette ligger midt i og over veien.. Sperrer trafikken... Det blir fort noen utålmodige/irriterte sjåfører.... (Foto: Mareno)

Noen prøver å fjerne "sakene". De hadde ikke hatt mye å stille opp med hvis det nå kom et av disse plutselige vindkastene igjen. Det ligger mye vindfang i dette. Uværet er ikke over. Men tror det gikk bra.. Flaks? (Foto: Mareno)

Ventilasjonsviftene på taket på bygningene på hotellanlegget vårt, lå strødd. Var slike på alle takene, og det var visst ikke ett eneste tak uten en eller flere som var blåst over. Mareno varslet hotell-ledelsen, det var jo ikke lett å se dette, uten å gå opp i høyden over hotellområdet. Men mulig de hadde merket det uansett.. Neste dag var de iallfall i gang med reparasjoner. (Foto: Mareno)

Vi spiser kanarisuppe i Arguineguin til lunch. 

Ikke veldig god utsikt her nå...

Omtrent samme utsikt en dag i november...

Vi tar en liten pause i blåsten!

Går langs stranda heim fra Arguineguin. (Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

(Foto: Mareno)

Middag ble på SolYMar. Maten som Mareno bestilte var inklusiv øl OG akevitt. Maten kom. Og ble spist. Men akevitten kom ikke. Vi satt nå der.. Jeg sa at han måtte jo bare etterlyse den da. Men kanskje de da skrev den på regninga som ekstrabestilling?... "E du klar?" spør Mareno. "Klar førr ka? spør æ, og fortsetter: "Tell å stikk av fra regninga?" (spørsmålet e jo blitt en gjenganger etter episoden i Las Palmas på en annen tur).

Mareno svarte ikke.... "Nu må du bestem dæ, ska du be om regninga eller ska du bestill meir å drikk?" sier jeg.  Da kom Marenos svar promte: Æ ska betal regninga!, - førr du e så helvetes sein å reinn"! 😄

På heimturen blåser det fremdeles. Jeg bærer på jakken (ja, det er fremdeles varmt og godt), litt redd for å miste den, slik som med ballongen i går. Jeg nevner det for Mareno.

"Æ e nu redd for å miste DÆ", sei han (dét va jo positivt!). Han fortsetter: "Æ ser dæ førr mæ, flaksanes gjennom lufta, en fot hit, å en fot dit, hånd hit, hånd dit, -akkurat som teskjekjerringa!" Ja, da klarer også jeg å se det for meg! :)  Morsom kar?

Gikk innom Green Beach. Vanlige trubaduren vår er på plass. Han synger "Læs dance for me"... jeg kommenterer selvsagt. "Hvis æ hadde vært dæ, så hadde æ stilt mæ ilage og søngt", sei Mareno. Æ svare at hvis æ hadde vært han når æ gjorde det, så ville æ ha skjemtes!

OK. Vi gikk i halvtolvtida.

 Og møtte plutselig tante og onkel på hjemveien! Verden er ikke stor! Haha!

Da var de på tur hjem til Green Beach. De bor jo der. Litt usikker på om det var kalima eller korona de brukte munnbind til beskyttelse for. Kanskje begge deler? Dobbeltsikring da! 😄

Blir bare et lite stopp på veien, før vi går videre hjem.

Den vanlige lille "strekken" før sengetid

Mandag 24. Dag 4 her
Våkna opp til bedre sikt i luften. Oppryddingsarbeid pågår.

Godt med sand på de grå betongflisene. Alt må vaskes, håndklær og div hentes opp fra bassengene. Parasoller plukkes opp overalt. Robot må vaske bunnen i bassengene, og alt av solsenger må spyles. Noen må rydde i blomsterbedene, palmer må få fjernet knekte blad.

Har stor medfølelse med vaskedamene ikke minst. De kan vel umulig klare å få vasket alle leilighetene i dag.. De har sikkert kalt inn ekstra "mannskaper", men likevel. Det er en kjempejobb som må gjøres i hver eneste leilighet. Og balkong/terrasse.

 Mareno er godt fornøyd når han får seg sardin til lunch i dag! 😄

Delvis overskyet i dag, men kjekt å kunne se både himmel, skyer og litt sol igjen etter all kalimaen!

 Her er det også opprydding etter uværet. En seilbåt heises på rett kjøl..

Tilbake på hotellet etter lunch, så er (stort sett) hele hotellområdet ryddet og vasket og folk er på plass ved solsengene i øverste del av bildet.

I dag har vi middagsavtale med Bjørg og Tormod. Erstatning for minigolfen som ble avlyst. Vi møter opp hos dem først, så går vi i lag til middag på kinarestauranten Liu. Der har vi ikke vært før, selv om den ligger i Ancorasenteret.

Uklart og dårlig bilde, men humøret er som vanlig på plass! :)

Under middagen kommer han der selgeren med lyktene sine igjen.. Han går vel runden i alle restaurantene i senteret. Men nå har han lært, han bare blinker til Mareno, smiler bredt  og går rett videre til neste bord! :)

God mat og service. Her kan vi nok spise en annen gang også (bare ikke på onsdager, da er nemlig Norskeklubben her!).

Må vel ha med et bilde av oss alle fire også. Dette er nok siste treffet med disse to denne gangen, men som vanlig veldig trivelig! :)

Går hjem litt over ti, og da blir det bok på terrassen ei stund. Varmt og godt, sitter i shorts og BH, - og svetter!

Tirsdag 25. Dag 5 her
Terrassen på meg utover formiddagen, mens Mareno tar seg en tur. 5-6 km, sier han ved tilbakekomst.

Middagsavtale på oss i dag også. Skulle egentlig spise middag med tante og onkel på Freya i dag, men så ble det planlagt "Bø-treff" på Solymar, og tante lurte på om vi ville bli med dit, eller om vi 4 skulle gå på Freya som først tenkt. Valget var vårt! Vi vil svært gjerne være med på Bø-treff!  Det blir nok moro. Kjenner vel de fleste tror jeg, men moro å treffe noen nye også. Ikke alle bor i Bø, mange er utflytta Bøfjerdinger.

 Sett fra ene enden av langbordet vårt. (Foto: Synnøve Kronlund)

Sett fra andre enden av bordet. (Foto: Synnøve Kronlund)

Vi fikk selskap ved bordet. Odd (Jakobsen, fra Bø) og Hildur, et trivelig nytt bekjentskap! De bor i Lødingen til vanlig.

Praten gikk livlig rundt bordet. I timesvis... Vi møttes vel kl 16..

 En del dårlige selfiebilder...

 Men viser jo litt av stemninga! :)

Tror det var rundt 2300 vi brøt opp..

Klar for å ta kveld. Tror vi... ;)

Vi går ut fra restauranten litt spredt, noen før andre.. (enkelte er jo så fæle til å prate..!). Møtes igjen utenfor. Noen (Eva?) savner Arne hennes Eva.. Hvor er han blitt av? Han har tydeligvis gått sin egen vei! :) Noen går hit andre dit, på jakt etter mannen. Vi andre avventer...

Plutselig kommer letemannskapene tilbake med et godt tak i Arne. Ingen mulighet til å stikke av igjen! :)  Endelig!

Husker ikke kommentarene, men det ble mye latter! 😄

Back again! 😄

Stor gjensynsglede! 😄

Eva overtar Arne og holder hardt på han. Ingen mulighet for å stikke av igjen! ;) 😄

OK, da er vi samlet igjen. Er vi? Jeg "våkner" plutselig! Hvor er MARENO? Nei, det er ikke lurt med noen ny leteaksjon, da mister vi kanskje enda fler! Mens vi avventer, tenker jeg at jeg kan jo prøve ringe han...  Nei, ikke svar...

Men plutselig kommer også Mareno tilbake (med et stort glis!). Ok, DA kan vi si hadet til Eva og Arne som tar taxi, de skal helt til Puerto Rico (tror jeg det var).

Vi som nå er igjen rusler ilag til "buss-skuret" (Casa Oliva), der vi tar en liten pitstop.

Så tok vi på hjemvei.

Inger og Pål ble med oppom oss for å se leiligheta. Veldig trivelig, takk for besøket!! :) (dårlig bilde, men det var det eneste jeg tok da). Litt seint ble det jo... Fikk mld fra Inger 0236: «Heime» Takk for oss

Mareno "slapper av" litt etterpå...  Jeg går og legger meg.

Han våkna visst ikke før etter et par-tre timer, da gikk han på gjesterommet og la seg, ville ikke vekke meg :) Omtenksom kar! ;) Som om jeg ville ha merket det! 😄

Onsdag 26. Dag 6 her
Våknet til siste dagen her. Vi skal reise førstkommende natt i 04-tida.

Snartur på butikken for å kjøpe vann. Og det ble en is! 😄

Gikk strandveien fra Patalavaca til Amfi del Mar. Rundt hjerteøya og så ble det lunch på Sagitario på tilbakeveien. Mareno canarisuppe, jeg spiste bare et hvitløksbrød med mozarella.

Innom Freya og bestilte bord for middag kl 1730. Kunne ikke få senere, men det er igrunnen greit, skal jo pakke og ordne oss for hjemreisen i kveld. Tok tida på hjemveien, så da vet vi at det tar en halv time å gå.

Greit å ordne seg med medbrakt stol og musikk på øret når man skal holde på med sånn her kjedelig jobb. Det nye rekkverket males.

Fra krysset og opp til hotellet går vi denne "stien". Bilene kjører som svin her, så liker ikke å gå på veien. Dette er nok ikke beregnet som "gangvei", men det går stort sett greit å gå her.

Her må man klatre litt. Går helt greit på dagtid, litt verre i mørket på kveldene. Stien er jo ikke opplyst

 Her er et stykke med bare steinur. Men går høvelig greit å gå her også.

Men nå er det bare god slett sti helt fram. De brune blokkene langt der oppe er hotellområdet.

Egentlig veldig overrasket over meg selv, det har jo vært et minimum av "Lisbeth-på-tur"-hendinger. Litt rotehue i ny og ned, litt feile ord olign, men i det store og hele har det gått fint! Lite stoff til bloggen, med andre ord ;)

Men Lisbeth og jakker er jo et evig tilbakevendende tema når jeg er på tur. Ingen (nesten) tur uten jakkeproblemer. Denne gang har jeg ikke med noe dyr kashmirjakke, men min egenstrikkede Flamingo-jakke (merinoull).

Har fått mye skryt for den. Og jeg synes jo selv og at den er fin. Og anvendelig. Liker fasongen, lukkinga og fargene. Vil jo være trasig å miste den, men har jo oppskrifta, så kan jo strikke en ny isåfall. Tok derfor sjansen på å ta den med til syden.

Og tok den med i dag da vi skulle gå til middag. Men klokka var jo bare såvidt 16, sola skinner, det er varmt. Så jeg bar den i hånda. Så hengte jeg den over skulderveska. Og holdt høyrehånda over så jeg ikke skulle miste den...

Ja, hvor lange tror dere at jeg holdt hånda der? Aner ikke. Men vi var kommet helt til undergangen nede ved stranda da jeg oppdaget av jakken var vekk! Klokka var snart halv fem så ikke noe tid til leiting heller, vi har jo bord til 1630 (og jeg hater å komme for seint!). Men jeg snudde og gikk noen meter tilbake, for å se om jeg kunne se den noen sted. Men nei. Og når jeg tenkte etter var det lenge siden jeg kunne huske at den hang over veska....

Nei okei, bare å anse den for tapt da. Men Mareno godtok ikke det. Han la på sprang tilbake samme vei vi var kommet. Jeg rusla etter opp til rundkjøringa. Så at han forsvant i retning Arguineguin. Ble stående å lure på hva som var verst, miste jakken, eller komme for seint. Eller begge deler? Skulle jeg vente på han, så ble det helt sikkert for seint.. Litt irritert for at han tok avgjørelsen uten diskusjon først...

Men akkurat da jeg var tenkt å gå til restauranten, så jeg at det kom en person langt der borte. Jo, det var Mareno. Måtte jo bare vente da.

Da han kom nærme nok (og jeg brukte zoomen), syntes jeg at jeg så jakken min over arma hans. Og det stemte! (sammen med sin egen blå jakke). Sammen la vi på sprang mot restauranten igjen.

Han fortalte at han var kommet bortmed (på oversiden) Green Beach da han oppdaget et par som stod og prøvde knytte jakken min fast i gelenderet på gangveien!

Omtrent her hadde de funnet den, viste han meg da vi gikk hjem igjen. Tusen takk til de som prøvde sikre at jeg kunne finne den igjen, og sørget for å knyte den fast så den ikke skulle fly bort med vinden.  De var (selvfølgelig!) nordlenninger, men Mareno hadde det jo så travelt siden jeg stod og venta, at han ikke fikk nærmere opplysninger (og vi klarte ikke se de igjen før vi dro hjem) annet enn at dama fortalte at hun også hadde strikket Flamingo! :) Men tusen takk til de to! :) Skulle gjerne fått takket face to face 😄

Men så bra utfall! Også takk til Mareno som brukte en del kalorier på sprint både fram og tilbake! 😄

Rakk restauranten bare 5 minutt sein. Og maten var god. Det ble hakkebøf i dag! :) Dansk restaurant, de har mye god gammeldags dansk husmannskost!

Så ble det litt TV med Farmen. Deretter pakking, veiing, litt surfing på nett før vi tok kveld. Dårlige værmeldinger for Nordland/Troms i helga. Skal komme 40 cm snø, vind og stor snøskredfare. Begynner å bli urolige for Tromsøturen vår.... Får se det an i morra...

Torsdag 27. Dag 7. Hjemreise
Hjemreisedag. Klokka ringer kl 03!Forsov oss ikke denne gangen, men var på plass ved resepsjonen i god tid før bussen kom.

På flyplassen setter vi oss på samme kafé som da vi reiste hjem i desember. Jeg glemte ta med denne historia i desembertur-bloggen.Det var nemlig da Mareno skulle ta en tur på do før vi skulle gå til gate. Jeg så på klokka, 5 min til boarding, det går bra, jeg passer sekken så lenge.

Men da han var gått gikk det opp for meg at vi skulle jo til gaten først. Og hvor lå så den? Sjekket gatenr og det var ganske høyt... Betyr det langt borte da? Kanskje 15-20 min å gå, slik som på gate 19 på Gardermoen? Kjente panikken kom! Og ingen gubbe kom!

Speidet og speidet etter Gubben. Nei, han tok seg nok god tid. Reiste meg, skal jeg bare starte å gå? Men hva gjør han når han ikke finner meg her da?. Reiser meg og blir stående å lure..ubesluttsom.. speider...

OK, der er doskiltene, jeg går bortover den veien og prøver følge med om han kommer ut der. Nei. Leter fram telefonen og prøver ringe han. På begge nr. Nei, ikke svar.

Etter noe som føltes som fem evigheter dukker han plutselig opp! Fra ei helt anna retning! Det viser seg at han har vært på et annet do enn det jeg trodde, så han vært inne på kafeen og lett etter meg. Altså gikk det enda mer tid enn det kunne gjort, bare pga min utålmodighet...

Vel, vi rakk boarding og flyet. Det gjør vi også denne gangen. Uten dobesøk! 😄

Ankomst Evenes i flott vær. Uværet lar ennå vente på seg. Var meldt 40 cm snø, og storm. Foreløpig er det stille. Men har vært godt med snø mens vi var borte, så ble litt jobb å få klargjort bilen.

Vi har tatt avgjørelsen at vi dropper Tromsøturen, så Mareno orienterer Kurt (KOD Tromsø), jeg avbestiller hotellrommet og vi kjører heim.

Vel hjemme føles det som et helt riktig valg. Får riktignok etter hvert bilder og mld fra noen av de andre som er der i helga, og jeg kjenner at dansefoten gjerne skulle vært der. Men når jeg hører om snøras både i Lofoten og i Troms, så er det veldig godt å være hjemme. Fikk pakket ut og vasket litt klær, roet ned etter sydenturen, og bare kost oss.

Vi kom hjem 27. februar. Den 13. mars kom de nye karantenereglene som sier at alle som har reist utenfor Norden etter 27. februar skal i karantene i 14 dager etter hjemkomst. Vi kom altså hjem på siste dag uten karantenekrav og har ikke behøvd det. Men vi har uansett tatt alle forbehold helt fra vi kom hjem, vi visste jo at det allerede var ett bekreftet tilfelle på Gran Canaria da vi reiste hjem.

Veldig glad i ettertid at vi kom oss hjem såpass "tidlig", mange fikk jo problemer i ettertid med hjemreise fra GC.

Etter hjemkomst mangla jeg en ny uåpnet tannkremtube. Kun den nesten tomme ble med hjem. Men ellers berga jeg visst alt. På desemberturen mista jeg jo en øredobb i gull. Som jeg fikk i julegave året før fordi jeg hadde mistet en før dét igjen. Tror jeg sier meg godt fornøyd denne gangen, hadde jo tilogmed jakken med meg hjem!!! 😄

Nå blir det nok ei stund til neste tur. Reisen til Kristiansand på Sørlandsdansen sist i april, blir ikke noe av. Heller ikke tur til Mo i Rana på Polarsirkelrock i midten av juni. Andre reiseplaner hadde vi (heldigvis) ikke. Får kose oss hjemme som best vi kan! :) Glad at ikke denne sydenturen gikk i dass iallfall, for det ble en flott tur, med nye bekjentskaper og mange fine minner med både gamle og nye venner! 😄