Formen kjennes bra. Etter frokost kjører vi til Tonlé Sap. "Den vandrende innsjøen". Innsjøen er fredet som en del av et naturreservat. Elven som renner gjennom byen Siem Reap renner ut i denne innsjøen.
Her er 24 flytende landsbyer, og vannet er nå på sitt høyeste. Landsbyene flyttes lenger ut etterhvert som vannstanden synker i tørketiden. Sånn ca hver annen måned.
Innsjøen er veldig spesiell. Noen ord fra Wikipedia: " Tonlé Sap (som egentlig betyr Den store ferskvannselven) er en kombinert innsjø og elv som er av meget stor betydning for Kambodsjas landbruk og innlandsfiske. Den ligger i Siem Reap-provinsen nord i landet. Innsjøens areal varierer mellom 2 700 og 16 000 kvadratkilometer. 1.6 millioner mennesker er avhengig av fiske.
For det meste er innsjøen liten med en dybde på bare rundt én meter og et areal på 2 700 km². I regntiden snur imidlertid Tonlé Sap-elven, som knytter innsjøen til Mekongfloden, retning. Mekongelven, som flyter sammen med Tonlé Sap i Phnom Penh, klarer ikke å frakte alt smeltevannet fra Himalaya ut i Sørkinahavet, og overskuddet presses opp Tonlé Sap-elven over til Tonlé Sap-innsjøen. Senere på året å skifter elven retning igjen. Ved regntidens slutt flommer vannet, og fiskene, nedover og følger med Mekong inn i Vietnam.
Innsjøen er en viktig kilde til fisk. Fisk fra innsjøen og elven utgjør 60 prosent av kambodsjanernes proteininntak. Når vannet trekker seg tilbake, blottlegges dessuten mye fruktbar jord som blir førsteklasses jordbruksland resten av året.
Mye av æren for Khmerrikets suksess fra 800 til 1432 har blitt gitt til den strategiske plasseringen av hovedsetet i Angkor rett ved Tonlé Sap, som ga khmerene mat og eksportinntekter."
Underveis til innsjøen blir det et par stopp. Først på "sølvfabrikken". Her var jo mye fint, men ikke så mye som passer inn hjemme hos oss. Vel, vet nå ikke helt hva som "passer inn" hos oss. Har vel ikke noen spesiell stil.. Prøver få plassert litt reiseminner her og der, men det meste blir jo ganske malplassert. Men noe MÅ man jo bare kjøpe på sånne steder. Sånt som er ekte: Made in Kambodsja! Så da ble det en liten telysholder (egentlig glassholder) og en liten pilleholder, og det jeg vel har besluttet er en telyssestake i noe slags merkelig brunt metall.. :)
Her lages det mønster i metallet. For hånd.
Her også. Mareno lurer på ett eller annet og får forklart! :)
Så kjører vi videre. Neste stopp er silkefabrikken. Husker første gang vi var i Kina og skulle på Silkefabrikken i Beijing. Det ble faktisk litt nedtur. Noe rustete maskiner som stod parkert.. Ingen produksjon vi fikk overvære. Men vi fikk se noen glass med (døde) silkeormer i forskjellig stadier og vi fikk kokonger (er vel det det heter?) med pupper i med hjem som minne. Ja, og vi fikk demonstrert hvordan lag på lag ble lagt oppå hverandre for å lage silkedynene. Utsalget i butikken der var derimot enormt stort og variert, alt fra silkedyner/sengesett til klær og tilbehør i alle varianter.
Men her fikk vi se produksjonen i alle ledd. Har tatt så masse bilder her at det kan fylle et helt album. Interessant! Ja, synes Æ da! :) Tar med noen bilder..
Rensligheten tas på alvor her.
Nå for tiden går det i metallnetting!!
I utgangspunktet var det jo Kina som hadde silkeproduksjon. "Enerett" på den, i realiteten. Men etterhvert ble "hemmeligheten" (silkeormen) smuglet ut og Kambodsja fikk sin egen produksjon..
Kokongen er laget av en sammenhengende tråd som er mellom 300 og 900 meter. Kokongene blir lagt i kokende vann som dreper puppen (larven). Det varme vannet gjør det også lettere å nøste opp silketråden i kokongen. Den kokte silkeormen blir ofte spist.....
Og den Kambodsjanske silken står ikke tilbake for Kinas på noen måte, spør dere meg. Silkedyner ser jeg riktignok ikke at de har her da.. Men det har jeg jo kjøpt et par ganger i Kina. Å jeg elsker de! :)
Her kokes kokongene, puppen (larven) drepes, og silketråden "høstes" :)
Det er utrolig mange prossesser fra begynnelse til slutt. Jeg får bare med bilder fra noe av det. Men det synes meg ikke det minste rart at silke er dyrt.
Her plukkes rusk og rask (som lett fester seg i silken) løs for hånd. Møysommelig jobb!
Tilslutt ender vi i utsalget. Utvalget i butikken her er nok veldig mye mindre enn det i Beijing. Men fant både jakke og kjole jeg kunne tenke meg. Men ikke i riktig størrelse og farge.. Prøvde to-tre plagg, men nei. Mareno fant heller ikke skjorte som passet i stoffet han ville ha. Da jeg hadde konstatert at jeg ikke fant klær jeg kunne tenke meg og var på tur ut, oppdaget jeg et rom ved siden av.. Der hadde de jo også stoffer for salg! Jippi! Jeg som har så store planer om å ta opp syingen igjen, nå som jeg har tid og anledning. Iallfall i den grad jeg klarer. Jeg bestemmer meg for å kjøpe stoffer. Men ikke lett å bestemme seg. Et utall forskjellige bredder på stoffene, aner jo ikke hva jeg trenger. Aner jo knapt hva jeg skal sy en gang. Skjorte til gubben, Kjole til meg selv ++. Her er også rester, pakket i pose og merket. Og også de i forskjellige bredder. Må tilslutt bare bestemme meg. Prisen er jo himmelsk i forhold til hvis jeg skulle kjøpe ekte silke i så god kvalitet i Norge. Men det blir jo penger av det likevel. Prøver regne i hodet og på kalkulator.. Kjøper stripet skjortestoff til Mareno og fire ensfargete lengder.
Tenkte de kunne begynne å måle opp etterhvert som jeg bestemte meg for stoffer. Nånei. Her skal ingenting måles og klippes før jeg har bestemt meg endelig for alt jeg skal ha, skjønner jeg. Det blir lagt til side i påvente av at jeg skal si meg helt ferdig. Ok, ser at de andre stort sett har gjort seg ferdige med handlingen (bare klær, skjerf og sånn, tror ingen andre kjøpte stoffer), så jeg må bare bestemme meg. Vil jo ikke at bussen skal måtte vente på meg..
Så viser det seg at disse damene har allverdens tid også når de skal måle og klippe. Så skal det brettes, legges i blanke poser, klistres på lapp for hva det er, hvor mye osv og alt legges i en kurv. Så må jeg gå til kassen med den. I kassen har de minst like god tid. Og jeg/vi må vente litt ekstra da Mareno finner ut at han vil ha seg silkeslips. Jeg kjenner at adrenalinet stiger. Haaaater sånn venting! Særlig når jeg har det travelt! Og føler på at nå er vi de siste (av våre) igjen i butikken. Typisk i sånne butikker er jo at det er minst to ekspeditriser som skal ordne kjøpet. Først skal den ene utføre registrering og div, så den neste ta betaling, lage kvittering, putte i pose. Vel, fikk fin veske på kjøpet iallfall. MEN: Mens vi ennu står der kommer KG for å se etter oss. ALLE de andre er for lengst på plass i bussen. Akkurat det jeg ville unngå! Skitt! Men nå er vi så akkurat ferdige og iler til bussen!
Dette er skikkelig silke, ikke bare sånn tynn florsilke (også fin til mye, men lettere å få tak i til brukbar pris hjemme), dette er skikkelig fast, fin silke som faller fint og kan bli til tidløse plagg som kan brukes i årevis og sekelvis! Godt kjøp altså! Vel, hvis man klarer gjøre noe ut av det da... Time will show! ;) :)
Vesken jeg fikk på kjøpet!
PS: Etter hjemkomst angrer jeg at jeg ikke brukte mer penger på silke. Og Gubben sier også det: "Hvorfor kjøpte du ikke mer"? Hallo! Æ prøvde være økonomisk! En sånn tur er dyr nok i utgangspunktet! Eller hur? Og kanskje får jeg ikke til å sy i silke i det hele tatt, da er det jo fullstendig bortkastet penger. Hvor mye penger har jeg samvittighet til å risikere kaste bort? Vel, det ble som det ble, resultetet lar vente på seg, konklusjonen likeså! ;) :) :D Time will show! Det er som det er, og blir som det blir, som "Ove i boken" sa! Godt slagord, spør du meg! :) (men når bloggen er ferdig SKAL jeg begynne å sy!)
Videre mot Tonlè Sap!
Foto: Mareno. Mangt og mye å se langs veiene.
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
Hadde lunch et sted underveis, men husker ikke hvor og når og har ikke bilder.. Tenker leserene synes det er like greit! ;) :)
På tur til båten går vi gjennom en kiosk. De som behøver kjøper drikke.. Jeg oppdager noen rammer med insekter til salgs. 45 dollar er jo svindyrt! :( Jaja, jeg kunne uansett ikke tenkt meg til å kjøpe noe slikt.
Et lite panioramabilde.
Og her er skolen.
Hva dette er, vet jeg ikke...
Vet ikke om det er skipperens sønner, men det er iallfall to små gutter om bord, som gjerne vil gi oss massasje. En dollar pr økt, tror jeg det var.
 |
| Foto: Mareno |
Ble nok noen dollar på den turen ja, og antakelig det samme på hver tur de er med på. Sikkert ei god bi-inntekt for foreldrene.
Vi går "i land" på krokodillefarmen. Her bor det ca 40 krokodiller for tiden.
 |
| Foto: Mareno |
Slange fantes det også her. Heldigvis i fangenskap. Og denne lille jenta (som var 1år og 5 md) var overhodet ikke redd for slangen i kassen, hun ville hente den opp selv. Sikkert lekt med den et utall ganger.
 | |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
 |
| Foto: Mareno |
En skikkelig luxusbåt drar forbi. Vet ikke hvorfor jeg ikke tok bilde av den. Ble så perpleks antakelig! Så noe malplassert ut, syntes jeg. Omtrent som de motorsyklene i Spiderville. Sannsynligivis amerikanske turister. De tar bilder av hverandre. Det nytter ikke å komme med stygge ansikter og få fine bilder, kommenterer KG! :) Sikkert riktig det! :) He-he. Finnes jo noen stygge ansikter i USA ja.. Ser (alt for) mye av èn av de for tiden ;)
Da vi kom på land igjen, hadde vi egentlig resten av dagen fri.
Forskjellig å se på hjemturen langs veien også.
 | |
| Foto: Mareno |
Utsikt fra broa, andre veien.
Ble tid til bassenget i dag og. Kunne gjerne vært her i 14 dager til! SÅÅÅ flott, bortsett fra myggen ved bassenget på ettermiddagen. Men i dag husket jeg myggolje! :)
Så avskjedsmiddag på hotellet vi bor på.
Etter middagen ble det Facebook og nyhetsoppdatering i baren igjen, før vi går på rommet og pakker og tar kveld. I morgen får vi vekking kl 06 igjen! Ja, det er harde bud på sånne turer! :) Men sove kan vi gjøre når vi kommer hjem. Iallfall i teorien. Det er tid for hjemtur i morgen, med første stopp i Singapore, hvor dagen skal tilbringes fra formiddag til kvelds. Så da blir det iallfall ett kapittel til.... Følg med i neste episode.... ;)
