Hvis noen oppdager noe som ikke stemmer underveis, så please rett meg!! Kommentarer og tilføyelser/påminnelser mottas med takk!
Dag 1. Søndag. Avreisedag hjemmefra
Marenos koffert 15,2 kg, min 14,8 kg.
På tur ut av bygda, - været vi reiste fra:
Allerede ved ankomst Evenes kom første trøbbelet. Gubben stakk kortet i sprekken ved bommen for å bli registrert og få kjøre inn på parkeringen, men kom beskjed om at det ikke ble godkjent. Prøvde et par ganger, prøvde andre bommen... Nix. Mens vi stod og lurte kom en annen, han fikk heller ikke godkjent i den "vante sprekken". Kom så ut av bilen, løftet et deksel og stakk inn kortet, .- og fikk kjøre inn. Vi fulgte på, og kom inn!! :) Ok, første hinder overkommet! :)
Oppdaget da vi sjekket inn på Evenes at det var betalt for 2 (to) kolli til hver av oss til Gardermoen. Det hadde jo vært greit å vite på forhånd tenker jeg, men kunne ikke huske å ha sett noe om det i papirene fra Norsk Tur... Men er vel uansett bare ett kolli resten av turen..
Ankomst Gardermoen og skulle sjekke inn slik at vi bare leverte bagasjen på bagasjedrop neste morgen. Ble litt klabb g babb. Første terminalen var uten nettforbindelse oppdaget vi etter noen forsøk. Neste gikk litt bedre, men når vi tastet reservasjonsnummer kunne det ikke sjekkes inn større grupper enn 9 (ni) stk!!!?? kom det beskjed om. Strekkode hadde vi ikke å sjekke inn med, reservasjonsnummer ble som sagt ikke godkjent, men tilslutt når vi tastet elektronisk billetttnunner uten bokstaver først og uten bindestreken, så fikk vi det til!
Følte meg litt ovenpå da vi skulle gå til hotellet. Uten ledsager var det JEG som oppdaget dette skiltet:
Mareno var på tur forbi uten å legge merke til det. Litt mindre ovenpå var jeg da vi kom frem til der arbeidet pågikk og oppdaga at de som hadde gått den "gamle" veien, bare måtte gå en meter til sides for å runde enden på et gjerde når de hadde krysset gata for å fortsette til hotellet (mens vi gikk etpar ti-metre ekstra tilbake til plattform B15 for å krysse gata der og følge skiltinga). Jaja. :)
Innsjekk på SAS Radisson, og ei øl i baren før vi tok kveld.
Savna Sølvi og Ove da. Sist vi var der, var da Ove hadde den samtalen med hun telefonsvarerdama hos Telenor! :) Fikk kjøpt et par reisebøker om Cuba på Gardermoen. Det er jo sånt jeg bruker kjøpe i god tid før avreise, så man kan forberede seg litt, men denne gangen hadde jeg helt glemt av det.
Mareno sjekker hvor vi skal! :)
Dag 2. Mandag. Avreisedag fra Norge
Opp i svinotta! Møtte i resepsjonen til "Hurtigfrokst" kl 0415 (sandwich) og rake veien til bagasjedrop. Ingen reiseleder møtte oss på Gardermoen, så vi rota litt rundt å så etter Norsk Tur før vi fant ut hvor vi skulle.. Visste jo ikke hvem vi skulle reise sammen med heller, så kunne ikke se etter kjente... Et par andre reiseselskaper som skulle til Cuba hadde reiseleder med skilt som stod strategisk plassert.. Men vi regna nå med vi skulle med samme flyet som de ;)
Best å prøve og sove seg opp litt i forkant, så man har noe å gå på.. og så blir flyturen kortere! Mrk at jeg ikke har skrevet noe om flyskrekken, regner med den er behørig omtalt på tidligere reiser :) Foto: Mareno
Ankom Charles-De-Gaulle-flyplassen i Paris. Ble kjørt til annen terminal i buss. Noen timers venting der. Vi hadde fått beskjed om å følge med på tavla og gå til Gate når vi skulle. Piece of cake! Etter butikkrunde (fikk kjøpt meg kjøleskapmagnet) var vi ute i god tid ved Gate 44 (som det stod på tavla), gaten var strategisk plassert rett ved butikkene! Stod noe innenriks på skjermen der da, men regna med at det var et fly som skulle gå før vårt.. Ingen av "våre" var der da og jeg sovna etterhvert av i stolen... Våkna plutselig og hørte Mareno uttale at "Nei, nu e d nåkka som e feil!"... Så på klokka og da skulle jo flyet vært fylt antakelig.. Stod fremdeles Lyon på skjermen ved Gaten... Jeg var overbevist om at nå var vi akterutseilt igjen!!!
Huh! Opp og bort å sjekke tavla igjen. Joda, var gate 44. Men det stod Gate L44, og ved nærmere sjekk så vi at vi satt ved Gate F44!!! Ingen av oss hadde festet seg ved bokstaven (antakelig ikke sett den i det hele tatt), regna ikke med der var flere Gater med samme nr på samme terminal. Vi satt tydeligvis på innenriks! Gjør neppe den feilen igjen.
Det viste seg at vår Gate lå evigheter unna. Vi sprang. Og sprang. Og sprang. Jeg var så tørr i munnen at jeg ikke turte lukke den, da hadde jeg ikke fått den opp igjen! Hadde gangsperre dagen etter! Noen steder måtte vi spørre om veien og forklare at vi var supersent ute. Det ble gitt beskjeder i radioer av personalet. Vi hadde ikke tid å vente på svar og oversettelse. Kom til passkontrollen, der var kø på minst 30 stk.. Mareno strente fram, jeg etter som et slips, kuppa dama i skranken og fikk forklart situasjoenen i full fart. Dama var like rask, sjekka passene i superfart (foran dama som allerede hadde fått tur i luka), grep radioen og gav beskjed på fransk i rasende fart! Da vi omsider kom til siste passasje stod det en kar og ventet og holdt døra halvåpen til oss, og smekket den igjen straks vi var innafor. Mens han smilte overbærende... TAKK!!! :)
Har alltid syntes at disse scenene på film som viser folk som holder på å miste flyet, blir overdrevet. Tværet ut. Har tenkt at SÅ lenge og SÅ langt er det ikke. Nå VET jeg at det kan være det!! FOR en lettelse da vi var "innafor"!!! :)
På flyet ble vi sittende ilage Linda, som var vår reiseleder fra Norsk Tur på turen. Kjekk dame, som fortalte forskjellig om Cuba underveis. Forventningene til turen ble ikke mindre! :)
Men hvis noen trodde forviklingene var over... hehe. For de som husker Soap (parodi på såpeopraer først på 80-tallet): - «Stadig like forvirra? Ikkje etter denne episoden av Forviklingar!»
Ankom Havanna 0030 norsk tid (1830 lokal tid). Hadde fått beskjed at der kun var ett bagasjebånd, så da kunne vi jo ikke ta feil trodde jeg.. Akk ja. Jeg gikk strake veien til bagasjebåndet. Mareno kom etter. Så riktignok ingen av "våre" der, nå hadde vi jo etterhvert litt peiling på noen av de vi reiste ilage.. Ikke dukket det opp noen etterhvert heller... Hmmm... Mareno tilbake for å sjekke... Joda, stemte at det bare var ett bånd. På flyene fra utlandet vel og merke.. og ett for innenlands.. Jeg hadde selvfølgelig gått til Innenriksbåndet som var motsatt veil. Men ingen krise denne gang, tok uansett evigheter før bagasjen kom. Tre utenlandsfly hadde landet omtrent samtidig. Å måtte vente er helt normalt på Cuba ble vi fortalt.
Ankom hotellet og sjekka inn. Hotellet bygd i 1994 (da var det altså ikke der mamma bodde da hun var på Cuba i -81), 21 etasjer, de to øverste for "Fiffen". Vi fikk rom i 3. etg, mulig det lå noe symbolsk i det... ;) Noe venting i heisen.. Men ikke verst hotell da. Stort rom, og bad med skikkelig sminkespeil, badekar, toalett og bidèt, badekåpe, strykebord mm. Eneste var at sengen var altfor hard for min giktiske kropp. Var nok beregnet på "større" folk. Det kjente jeg neste morgen... :)
Hadde oss en tur på det såkalte "supermarkedet" som lå ved siden av. Ikke så veldig mye å skryte av der da, men fikk oss en kopp kaffe på en "blues-restaurant" der.. Masse kule sånne blekk-kunstverk i lokalet der.. Hotellet vårt i bakgrunnen..
"Mareno ved bassenget foran hotellet
Hadde enda ikke fått ut gangbar valuta. Hadde riktignok en del i Euro med oss, men også de måtte veksles skulle man få nytte av de. Fikk opplyst da vi kom på hotellet at vekslingskontoret skulle ha åpent til 23. Vi gikk dit rundt 22, der var stengt. Gikk i resepsjonen og spurte, joda der skulle være åpent til 23. Tilbake, neida, fremdeles stengt. Ok, vi tok kveld!
Ikke mye lys å se i en by på ca 2,5 millioner innbyggere.. På Cuba spares det på strømmen! Og i blant er den borte, men vi slapp strømbrudd mens vi var der :)
Ble plaget av airconditionen om natta. Den vanlige duringen var så sin sak, men plutselig begynte det sånn "knitring". Varte ei stund, ble stille igjen, startet opp igjen, sånn fortsatte det natta gjennom...
Dag 3. Tirsdag. Havanna
Vi strente til vekslingskontoret igjen før frokost. Mareno ble nr 2 i køen. Supert! Den fyltes fort opp bakover. Han kom inn, - og ble utvist igjen! De godtok ikke passkopien han hadde med. Passet lå i safen på rommet som anbefalt. Så da var det opp etter passet. Heistrøbbelet gjorde jo at det gikk tregt både opp og ned. Heldigvis var køen tatt bra unna til han kom ned igjen, så vi rakk litt frokost før avreise. Men fikk kun utbetalt i 50-pesoer.. Det viste det seg senere ikke så lett å få vekslet igjen. Mange butikker kunne ikke ta imot de, for de hadde ikke nok penger å gi igjen..
Mareno lurte på om vi skulle be om å få bytte rom pga av ulydene i anlegget, men jeg giddet ikke. Altfor mye styr og tid ville gått med. Regner med at blir jeg trøtt nok, så sovner jeg uansett :)
Buss med vår "egen" flinke sjåfør og ikke minst vår statlige, cubanske guide, Alfredo. Bussene som kjørte turister var kinesiske, ganske nye. Vår buss hadde belter på alle setene, men de var visst ikke beregnet til å brukes, for de var hektet sammen bak setene på dette viset. Koppholderen var kjekk til flaskevannet.
Spasertur rundt i Gamle Havanna. Masse inntrykk. Masse fine bygninger, masse forfallent. Oppussing pågår.. Mye Che og Fidel og Camilo og slagord og statuer..
Men blir alltid litt kort tid før man skal møte i bussen igjen, eller gå videre. Man må liksom følge med klokka og guiden og de andre hele tiden. Holde styr på hvor man er. Ville vel føltes for lite uansett hvor lang tid man fikk. Men jeg får liksom ikke tid til å rekke alt jeg vil. Ikke tid til å finne motiver, planlegge bilder. Blir bare å "knipse i villa" og bruke zoomen alt for mye for å slippe å gå nærmere. Men er vel sånn for alle turister overalt. Har iallfall blokkert den digitale zoomen! :)
Spaserende i Havannas gater var det mye å se. Min vane tro går jeg rett frem mens jeg ser til sides inn ei sidegate hvor det var et interessant fotmotiv, ei fargerik dame. Ble plutselig "fanget opp" av en ung cubaner jeg gikk rett i armene på! Han smilte godt, skjønte nok situasjonen. Husker ikke om jeg hylte, skvatt iallfall kraftig, og kom vel med et "lite" utrop om jeg kjenner meg selv. Var iallfall flere fra reisefølget vårt som hadde fått med seg "opptrinnet"! :) :)
Oppdaga forresten fort at de fineste fotomotivene må man betale for. Har aldri tenkt det når jeg har sett alle "blinkskuddene" fra Cuba. Trodde jo fotografen hadde vært ekstremt flink og fanget rette person i rette øyeblikk. Men er jo resultatet som teller. Selv føler jeg ikke for å ta bilder jeg må betale for. Og siden det tok noen dager før man fikk vekslet til seg noen Pesos i smått, måtte vi uansett være noe restriktiv... Liker heller ikke å spørre, eller bare ta bilder av folk som kan mislike det, så da blir det til at jeg kun tar uten blits og gjerne med zoom, slik at de ikke skal merke det. Kan jo få bra motiver da og, men kvaliteten blir jo så som så. Kan ikke bare vente på rette øyeblikk når det skal skje i hemmelighet....
Kul heis der, fra 1800-tallet (mulig æ huska feil..). Vi tok heisen opp å fikk drink på takterrassen. "Nasjonaldrinken": Mojito! :) Med mynte, veldig sunn (er jo grøntfòr, masse vitamniner)! ;)
Å kul heismann: da vi stod oppe og venta på heisen ned, kom heisen opp, og da hodet til heisføreren dukka opp over golvet, bøyde han knærne etterhvert som heisen steg, så hodet "stod i ro". Så sykt ut! Han syntes nok det var minst like moro som vi . Både vi og han lo! :) Bildet er tatt nede... Hadde selvfølgelig ikke kameraet klart da han gjorde stuntet sitt :(
Rom-museèt. Kan ikke huske at vi fikk smaksprøver der... mulig at vi ikke fikk.....eller...... mulig jeg fikk for mye... ;) Ble iallfall til at vi kjøpte ei flaske 10 års rom. Skal være god kvalitet. Cubanerne drikker rom som vi drikker cognac, ikke noe "rom og cola" der! Jeg er kanskje litt enig. Flasken er den i trebeholder nest lengst til høyre..
Kjørte i tunnell under havet og over til festningen El Moro. Her satt mannen som har Guinness-rekorden i verdens lengste sigar. 81,8 meter. Hans 5. Guinnessrekord. Den hang under taket i rør, fram og tilbake, over og under. Han lager fremdeles sigarer. Han minte om den nå utgamle bonden i Kina som hadde funnet terakottahæren da han skulle grave på et landstykke. Han (Kinabonden altså) satt og signerte bøker ved inngangen til Terrakottahærområdet i Xian. Denne her karen satt og lagde sigarer fremdeles.
Spiste lunch på La Mina, tror det var da at vi fikk desserten som igrunnen rett og slett var risengrynsgrøt med pepperkakesmak, og kanel på! :)
Middag på hotellet.
Dag 4. Onsdag. Havanna med buss
Oppdaga i går at vifta til airconditionen kunne slås av (hehe), og da ble det stille på knitringen. So what's the problem? No problem! Sov godt de (få) timene jeg/vi var i seng i natt! :))
Ned til frokost. Tok trappa, da det var kø og eviglang venting på heisen. "Ja, du vis vei!", sa Mareno da gangen delte seg... ene veien stod det "Staff only". Tror han håpte på at jeg skulle ta akkurat den veien ;) :) Hehe, han kan ikke ha flaks HVER gang :)
Kjørte rundt og fikk se ambassader og gamle flotte bygninger. Og mindre flotte bygninger. Forfalte bygninger. Noe minte om disse gamle blokkene i østblokklanda, annet minte om den lave fattige bebyggelsen i Kina, annet igjen viste slitt forums prakt. Men mye pusses tydeligvis opp nå, så får håpe mest mulig blir tatt vare på før det er for seint. Så masse nydelige bygninger. Linda fortalte masse interessant, men ikke greit å huske i ettertid alt...
Men husker iallfall at skilsmisseprosenten på Cuba er 70%. Ikke så rart når nygifte må bo ilage hele familien med foreldre besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn osv.. Skal de få egen leilighet må det søkes, og kun de som ikke har andre å flytte inn hos, får godkjent..
Kjørte forbi kirkegården i Havanna. 2,5 millioner graver.. Dårlig med plass der, så etter to år graves de opp igjen og graven tas i bruk til nye.. Siden tradisjonen (og muligens religionen) sier at døde skal begraves innen 24 timer, er det ikke uvanlig med begravelse uten at mange i den nærmeste familie ikke er tilstede. De rekker rett og slett ikke fram, med de fremkomsmidlene og mulighetene som er på Cuba.
Bilskilt på Cuba. De finns i alle farger. Disse er de jeg har fått oversikt over (tror jeg..):
Gule: Private (fram til Raoul tok over kunne ikke private eie biler produsert før 1960)
Sorte: Ambassade-/diplomatbiler
Hvite: Regjeringsbiler
Brune: Utenlandske firma (Joint Venture)
Røde: Leiebiler
Blå: Statlige biler (forpliktet til å ta på passasjerer)
I tillegg er det mørkere gult, orange og ja, antakelig enda noen varianter.
Kjøredoningene finnes også i alle varaianter. Mareno likte disse taxiene godt, men rakk ikke kjøretur med de.
Linda reagerte på at det nå var kommet røde "hop-on-hop-off-busser i bybildet i Havanna. De var kommet siden sist hun var der, tidligere i år. Hørte liksom ikke til der. Endringer skjer fort, er stadig endringer sier hun, så jeg tror virkelig vi reiste på riktig tidspunkt. Har vel skjedd en del siden Raoul tok over. Hva som skjer når Raoul, og også Fidel er borte er umulig å spå. Hvem som forsvinner først vil jo vise seg, eldgammel er de jo begge. Man kan bare håpe det beste når de er borte...
Kaffe er vi anbefalt å kjøpe på Cuba. De produserer god kaffe. De grønne pakkene, Serrano heter den, skal være veldig god. På hotellet vårt hadde de èn pk da vi kom, den var det en av "våre" som kjøpte, så var det tomt. Det var helt vanlig fortalte Linda, stadig manglet det varer i butikkene. Trengte ikke være selve varen som ikke kunne skaffes, kunne like gjerne være at det var tomt for emballasje! Kaffe produserer de jo selv :)
Revolusjonsmuseet. Der fikk vi ikke ta bilder. Men mye interessant å se..
Etterpå kunne vi velge å bli igjen i sentrum, eller gå av bussen ved Hotel National, eller bare bli med tilbake til hotellet. Gubben og jeg gikk av ved Hotel National. Mulig det var her mamma bodde i 1981, da hun var på Cuba på en internasjonal konferanse... Skulle være et av de dengang fineste hotellene... Fant ikke Hall of Fame, som Linda hadde snakket om, og da vi spurte i resepsjonen visste de ikke... (Linda mente etterpå at da hadde de ikke fortått hva vi spurte om). Iallfall fikk vi oss en god suppe til lunch der, og en fin tur i hagen/parken der. Og så spaserte vi tilbake til hotellet. Fin rusletur, akkurat ikke for lang. Fikk tatt noen bilder.. :)
Middagshvil, og hilsen fra vaskedama!
Så skulle vi til en restaurant til felles middag i bydelen Miramar. Skulle møte i resepsjonen og ta bussen. Trodde vi. Men Norsk Tur hadde overraskelse i vente til oss. Ti stk gamle amerikanere kom kjørende og tok oss på. Superoverraskelse! Så gøy! "Vår" bil manglet blinklys, sjåføren holdt arma ut vinduet for å signalisere sving til venstre. Og når han skulle stoppe. Hadde ei metallplate der det trekantede sidevinduet fremst skulle vært.. Vi var en av de siste bilene, og fikk oss et par ekstra ruder rundt kvartalet da de andre stod i veien, så han ikke fikk kjørt oss opp til restauranten på de første forsøkene. Gatene var elendige. Jeg hylte (ja, dokk som kjeinn mæ, veit..) da vi traff et hull med et smell, og litt mindre hyl da vi kjørte over ei metallplate.. Men superartig tur! :)
Artig å se at i barene her tar de ikke bare sugerørene og setter i drinkene. De bruker KLYPE til å ta sugerørene med! Ikke bare en bar, men jevnt over. Vel, mulig de gjør det i Norge og, ikke ofte jeg er på bar da.. og følger vel sjelden med.
Cuba hadde i utgangspunktet bare to offisielle fridager i året. 1. januar og 1. mai. Så fikk de paven på besøk i 1997, og "feira" med å innføre en ekstra fridag. Da den nye (nåværende) Paven var der for ikke lenge siden, fikk de en fridag til. Så nå håper innbyggerne at Paven dør snart, så det blir en ny Pave som kan besøke de.. ;)
Fra det ene til det andre: Skulle vært sånne toaletter i Norge som de har mange av på Cuba. Der er hendelen for å skylle ned plassert BAK lokket, sånn at man MÅ legge ned lokket for å få skylt ned.. Praktisk! :)
Dag 5. Torsdag. Til Cienfuegos
Avreise kl 10 fra hotellet. Augusto stod i lobbyen og hilste hver og en av oss god morgen med handtrykk og kyss på (ved siden av) kinnet :)
Mye info fra Linda under bussturen. Forslag til bøker om/fra Cuba, filmer, mm. Skal prøve sette opp ei liste til slutt..
Den kriminelle lavalder er 16 år. Straffene kan være store. Å stjele ei ku (alle kyr er statens eiendom) er 30 år!
Langs veiene går det stadig vekk dyr og beiter. Høner i alle varianter, geiter, hester, masse hester. Hester overalt på Cuba egentlig. Aldri i mitt liv sett på masse hester.
Ekte Cowboys er her og. Og da mener jeg EKTE Cowboys. Ikke sånne som er dresssa opp for turistene, og for fografering. Nei, her så vi de ute på markene når de gjette dyra. Cowboyhatt, skjorte, vest, saltasker og tilogmed sånne skinnforklær over lårene. Var som å være tilbake i Ville Vesten!
Alt jordbruk på Cuba er økologisk. Men ikke særlig moderne. Redskapene er stort sett gamle og slitte. To ganger så vi traktorer som ble skjøvet i gang av 4-5 personer.
Stort sett alle hus langs veien har gyngestol utenfor, der sitter de ofte og slapper av. Alle hus har TV og gyngestol, sier Linda.
Pensjonsalderen er 60 for kvinner, 65 for menn. Sånn var det i Kina også, at kvinner pensjoneres før menn. Kunne godt hatt det slik i Nrge og.. Jeg er klar for pensjonsistlivet jeg! Kan ta ei og annen vakt innimellom for å spe på reisebudsjettet! ;) Cubanerne har jobb annenhver lørdag. Ferie 2 X 14 dager. Månedslønn ca 100 kr. Veldig mange er godt utdannet, men tjener bedre i andre jobber, særlig i turismen hvor de får tilgang til de konvertible pesos. Leger, jurister, osv, ender opp som drosjesjåfører, bartendere, bussjåfører mm. Som i Russland bla. Følte egentlig at det ble litt feil å tipse så mye på disse turiststedene, for disse folka har jo i utgangspunket fordeler i forhold til "vanlige" folk.. Tenker at det er bedre at andre får en liten skjerv, men ikke så lett å til det da. Gir man noe på gaten, får man fort en hale av folk etter seg, ble vi advart.
Fikk oss en liten dyrehagestopp.Og ei øl.
Lunchbuffet ble inntatt på et sted som kunne servere krokdillekjøtt for 5 peso ekstra. Det MÅTTE vi jo bare prøve. Smakte verken spesiellt godt eller spesiellt stygt. Men har iallfall smakt det. Tror det minte litt om ei blanding av kylling og fisk, hvis det går an å beskrive det slik. Fikk oss en drink som bestod av Rom, rødvin og ananasjuice. Går ut fra at denne restauranten også var statlig. Nå er det åpnet opp for private også å drive restaurant, men er kun de statlige restaurantene som får servere oksekjøtt og hummer. Blir private tatt for å servere det er det alvorlig! :(Grisebukta. Et historisk sted på Cuba. Men skal ikke gi noe historeiefortelling. Vi badet her. Vannet her er varmere enn på Varaderostranden som ligger i nord, mot Atlanterhavet. Var skikkelig deilig! Foto: Mareno
Ankom hotellet i Cienfuegos. Noe venting på heis her og, men det var fordi tre av de seks heisene var ute av bruk grunnet installasjon av nye heiser. Fikk rom i 6. etg, totalt 7 etasjer.
Dårlig akustikk i lobbyen, var et forferdelig bråk for mine ører. Men en trivelig liten kolibri likte seg tydeligvis der. Den hadde bygd reir i en stor oleanderplante i lobbyen. Selve reiret er vel på størrelse med ei valnøtt. Nebbet er ganske langt, men vises litt dårlig på bildet.. En som skulle ta bilde, kom litt før nært, borti ei grein, og fulgen fløy. Men den var heldigvis tilbake da vi kom ned neste dag, så gikk forhåpentligvis bra med eggene! :) Foto: Mareno
Var her at det var glassvinduer fra golv til tak ut mot en liten utekafè... Jeg kom ned og skulle ut der de andre satt. Klok av skade så jeg meg godt rundt for å finne døren og ikke risikere å gå rett i vindu igjen, slik jeg har for vane... Men jeg fant jo ingen dør. Så bare vindu overalt! Helt til jeg oppdaget ei annen dame, hun gikk ut, - rett gjennom vinduet!!! Aha, nå kan også jeg gå gjennom vindu! :) Var sånne dører som gikk sidelengs og som stod oppe. Jeg kikket etter ei dør jeg regnet med skulle stå svingt til siden... Heldigvis ingen som la merke til min forvirrethet. Tror jeg.
Så spiste vi middag ilage Kirsten og Kjell, trivelig. Da vi tok heisen opp etterpå var det masse folk, så jeg var rask å trykke etg 3, da jeg gikk inn. Andre trykte div andre etasjer. Da heisen stoppet i 3. ventet jeg først på at noen andre skulle gå av så jeg kom lettere frem. Ingen gikk av, alle stod å så på hverandre... Ok, da fikk jeg bare bane meg vei. Sorry..Begynte gå... - " Du skal ikke av her!" sa Mareno og grep tak i meg, og det gikk opp for meg at vi bodde jo i 6. etg, var jo på det forrige hotellet vi bodde i 3.. Jaja, jeg og heiser... Alt som normalt altså! Så tok vi kveld i ei litt mykere seng enn den på forrige hotellet :)
Dag 6. Fredag
Våknet av hanegal kl 04. Linda hadde jo advart oss om det :)
Frokost og så ut på tur! Gjennom Sukkermøllenes dal og videre til Trinidad.
Trinidag. Fin by dette og. Masse sukkertøysfarga hus. Også her en del hus som hadde trengt ny maling, men det er nok ikke lett tilgjengelig, særlig ikke for folk flest.
Flotte brosteinsgater som ikke er like lette å gå i med alt slags fottøy.. Ikke noe for stilletthæler antakelig.
Besøk på Sigarfabrikken. Skulle egentlig besøke sigarfabrikken i Havanna, men den var stengt pga ombygging eller no.. Husker ikke. Da ble det en mindre sigarfabrikk i Trinidad istedet. Heldigvis for oss, mente Linda. Mindre og kjekkere. De ansatte hørte på såpeopera (radio) mens de jobbet. Og vi kom og forstyrret. De fikk sin dagsrasjon med loff..(arbeidsmat). Abslutt alt på sigarene er handarbeid. Bladene sorteres ut, antakelig etter mange kriterier. Men er iallfall slik at fargene deles inni 8 kategorier. Stilkene fjernes og de halve bladene sorteres i bunker. Så skal sigarene lages. Alle sigarene av en kvalitet skal ha samme farge, samme vekt, samme størrelse. Her må de ha godt øyemål og fargesyn! Alle er spesialisert i hver sin jobb, gjør det samme hele tiden. Har et halvt års opplæring før de får jobb i den prossessen de er flinkest i :)
Noen kjøpte sigarer her. Fra de ansatte... Uten magebelte (sigarene altså!).. Man kan faktisk bli fengslet på Cuba for å kjøpe sigarer utenom de statlige utsalgene (har jeg lest et sted).. Men selv sjefen på fabrikken, snudde ryggen til... og gjett hva jeg så? ;) Mange av "våre" delte ut såper og div... og noen fikk sigarer stukket i lommer eller veske som takk..
Så viste det seg at fadderbarnet til Linda gikk i barnehage rett ved. Faren hadde ordnet så vi fikk komme på besøk der. Positiv overraskelse. Stakkars gutten ble helt satt ut da gudmor kom på besøk med en hale folk som knipset i ett sett, etter seg. Jeg fikk denne Kinafølelsen igjen. Her var det ikke mye, men de er kreative og lager leker med det de har til rådighet. Ungene sang til oss og var så søte og blide og skjønne. Hvem faller ikke for disse?
Eller disse?
Så fikk vi spasere litt i markedsgata. Innom gallerier. Fant et fargerikt maleri av en maler som het Lisbet! (riktignok uten H) Kunne blitt en fargeklatt i vår ellers kjedelige stue, men Mareno likte det ikke :( Angrer iallfall at jeg ikke husket å ta bilde av det!! Og signaturen! :(
Ble til at vi kjøpte etpar bilder i et annet galleri rett før vi skulle møtes for avreise tilbake. Fikk kvittering, som vi var fortalt man måtte ha på litt større arbeider, og at de måtte medbringes som håndbagasje når vi reiser hjem igjen. Ok.
Møttes på restauranten der Israel spilte gitar og sang. Helt vanlig at folk blir oppkalt etter steder, land o.lign. på Cuba. Linda fortalte om han som fikk en sønn og kalte han opp etter en båt som lå ved kaia (var vel FØR Revolusjonen), sønnen fikk navnet Osnavi. Var sånn US Navy ble når han leste/hørte det på spansk!! :) Israel var en kløpper på gitaren og kjempeflink å synge, så Mareno måtte kjøpe et par CD-er av han.Mens vi satt der og fikk med oss siste sangen før vi skulle dra, oppdaget jeg at fotoapparatet var vekk! Panikk! Nei, ikke i handveska, ikke i handa, Mareno hadde det ikke! HVOR hadde jeg glemt det? ALLTID må jeg legge noe etter meg! Åhhh! Kunne selvfølgelig være stjålet og, men det er (merkelig, hehe) ikke første tanken som slår meg. Verst med bildene, ikke apparatet. Men jeg satt der og rota i vesken for ørtende gang var det ei dame, husker ikke hvem, som plutselig utbrøt: "Du har det i lomma"- Lomma? Hvilken lomme? Hadde jo ikke jakke, bare en liten shorts på meg. Men der var tydeligvis store nok lommer, for i lomma på shortsen lå det! Uten at jeg kjente det. Men HURRA: jeg var berget atter en gang! :)
Tilbake til hotellet. Felles middag, og Salsakurs etterpå. Var ikke så mange som heiv seg med, men vi måtte jo prøve oss litt. Har ikke fortalt de andre at vi har dans er vår store hobby, selv om vi ikke danser Salsa. Ble ingen sjanse til å danse verken swing eller rock på Cuba, så Jørgen får bli med meg neste gang, så får vi kjøre Rock'n Roll-kurs for Cubanerne! ;)
Dag 7. Lørdag. Til Varadero
Liten stopp i sentrum av Cientifuegos, og vi fikk kjøpt et kilo kaffe! :) Alberto fortalte på bussen om de harde åra etter at Sovjetunionen/Østblokken gikk i oppløsining. Cuba hadde i 1989 mistet 85% av all import/eksport. Han selv som er en høy, alminnelig tynn mann nå, veier 76 kilo. Dengang veide han 50! Måtte ha vært et skjelett! Strømstans i lange tider. Var medisinmangel, mange døde.
Ingen overflod nå heller, men "ingen" går sultne til sengs på Cuba nå. De får dagsrasjoner med brød (loff) og månedsrasjoner med annen mat. Ris, bønner, egg mm. Ikke store rasjoner, og skal de ha mer må det kjøpes til vanlig pris, så det er nok likevel en kamp for å få nok mat. Er riktignok åpnet nå for at de kan dyrke mat selv, så på landet er det kanskje lettere.. Og strømbrudd sliter de fremdeles med, ikke bare å ha mat i kjøleskap eller fryser da, om de skulle ha en sånn luxus. Men med ei månedslønn på rundt 100 kr, så sier det seg selv at det ikke er noe vanlige folk har.
Men Cubanerne er stolte, de gjør det beste ut av det de har, pynter seg som best de kan. Hørte noen som sa at det måtte jo bare være tøv at de var så fattige, alle var jo fint kledd og pyntet, ingen gikk i skitne og hullete klær. Vel, så man litt nøyere etter, så var det ikke så vanskelig å oppdage. Resten av denne mannen så ok ut!
Det de får tak i er ofte dårlig kvalitet. Når de farger håret, får de hårfarge rundt hele fjeset. Hørte noen som hadde sett det først, å så selv da vi skulle reise hjem, ho dama som skulle sjekke pass og bilde, hadde ca 2 cm bredt rødt felt rundt hele hårfestet. De har vel ikke Vaselin å smøre på for at det ikke skal feste seg, og vil tro at hårfargene der inneholder noe mer kjemikalier enn våre gjør.
Det som alle har tilgang til er god utdanning, bolig (mer eller mindre god) og et godt helsevesen.
Santa Clara. Mausoleèt over Che Guevara. Som egentlig heter Ernesto Guevara. Che er et kallenavn Cubanerne gav ham. Ble stående over en time i kø i varmen. Neppe like lett for alle. Men kø er jo en del av Cuba. Noen irriterte seg over at skoleklasser/ grupper med barn/ungdom, ble sluppet inn før oss, enda de kom etterpå. Vel, er vel de samme som ikke ville sett urettferdigheten i hvis vi kunne gå først bare fordi vi kunne betale oss fram i køen. Fikk ikke ha med fotoapparat inn der, men det var ikke forgjeves å ha venta i kø. Sånn kirkefølelse, høytid, stillhet. Flott arrangement med en steinvegg med relieff av alle de døde ansiktene , hver med en frisk nellik i vase ved siden av. Navn og opplysninger som alder, når og hvor de døde. Che selvfølgelig hovedstjerna på veggen. Ved siden av, flammen som brenner hele tiden. Flott lita "hule" i stein og tre. Flink arkitekt bak vil jeg tro.
Så til Varaderostranden. Frem til 2008 et turistaphartheid. Kun tillatt for turister. Nå har også Cubanere tilgang der, men det er bare "på papiret", i realiteten er det ingen som har råd til det.Vi ankommer til en litt sen lunch. Viste seg at hotell Melia Las Americas som vi skulle bo på var overbooket (sånt skjer på Cuba) så vi fikk plass på nabohotellet Melia Varadero. Og vi fikk All Inclusive-bånd til begge hotellene, så vi kunne spise og drikke gratis på begge hotellene, alt etter hva vi ønsket. Alt, hele døgnet! :) Følte oss som ekte VIP-er! :)
Denne stod på lillebordet og ønsket velkommen. Minibaren fylt med mineralvann, vann og to bokser øl. Ble fylt opp hver dag. Flaska var selvsagt velkomstgave, men det var en kar (nevner ikke navn) som fort drakk den opp, han trodde den òg ville bli erstattet! :) Vi tok vår med hjem.
Etter middag, en tur i baren, og innom å så på musical i ca 10 minutt, så tok vi kveld på hotellet med de beste sengene (iallfall for MIN rygg). Ble riktignok holdt våken til langt på natt da vi bodde slik til at vi fikk musikken rett opp og inn. Sovna nå etterhvert uansett.
Dag 8. Søndag
Etter frokost tok vi ei sightseeing i området. Gikk langs stranda, helt bort til Golfklubbens hus og golfbanen. Gikk øverveien tilbake og innom det andre hotellet. Der bestilte Mareno en Gin Tonic til meg, og fikk en Tom Collins i stedet. Det var omtrent det samme fortalte bartenderen! :) Fikk også med oss en runde i kjøpesenteret, hvor Mareno kjøpte skjorte og bukse til middagen på Steak House i morgen. Da han skulle betale med kort ville ekspeditrisen ha passnummer. Nei, han hadde ikke med verken pass eller kopi. -Var bare å skrive et nummer, any number, sa hun, det var bare en formalitet, noe måtte det stå, for myndighetene.. Han skrev fødselsdatoen, det var helt ok.Samme gjentok seg på en annen butikk, bare å skrive noen tall. :)
Litt morsomt å se utstillingsdukker med MAGE! Egentlig mer mage enn det ser ut til her. Skulle tatt bildet mer fra siden ;)
I den ene butikken greide Mareno å velte to utstillingsdukker. To ja. Den ene falt mot den andre, så begge falt. Merkelig at det ikke var meg som veltet de. Men ingen regel uten unntak antakelig.
Neste unntak: Liten lunch på utekafeen på hotellet da vi kom tilbake. Der var det nemlig servitøren som lot tallerkenen (min) gå i golvet da han satte den på bordet. Lite bord, og han skulle plassere Marenos tallerken og, så min ble plassert litt for langt ut på kanten, og falt i golvet. Servitøren tok tallerkenen med seg ut, lot resten ligge. Gikk ikke mange øyeblikkene før all maten var borte!! :)
Spiste middagen på andre hotellet ilage noen andre fra gruppa vår. Tilbake til vårt hotell og koste oss i baren i sosialt lag resten av kvelden. Artig å bare kunne "gå fra regninga"! Men vi tipset nå litt da. Musikk da vi la oss denne kvelden også, men vi er så trøtte når kvelden kommer at det er helt ok.
Dag 9. Mandag
Frokost og ut til soling ved bassenget. Ikke verst å ligge å slumre i varmen, og se dette synet når man åpner øynene! :)
Ble et lite bad også. Kun to dager å bli brun på. Gikk tur på stranda etterpå og plukket skjell. En ung cubaner observerte det, og kom bort til meg med ei fin konkylieskjell og gav meg (Mareno omtalte ham senere som "ei cubansk sprettrompe!" :-D Var visst en av disse Salsainstruktørene :)
Middag på Steak House ilage Arne og Aase. Trivelig. Så baren med Gunn og en del av gjenget. Gunn er ei fornøyelig dame. Hun har ingen hverdager, og har tidligere innført "Flexitid". Skulle ta kveld 2315 i går, men så flexa hun til 2330, og nå flexer hun visst hele tiden! :D
Noen synes disse gratisdrinkene var noe utvannet, bla. han som drakk 23 drinker i går, - den sterkeste var ØL!!! :) (eller hørte jeg feil, var det to-tre og ikke tjuetre?)
Litt klesvask innimellom, eller tørking av badeklær, som her. Klessnoren jeg kjøpte på Enklere Liv var et scoop. Har både krok og avtakbar sugekopp i hver ende, er elastisk, dobbel og trenger ikke klesklyper. Festes med sugekopp på glatt flate eller tas rundt et eller annet og hektes i seg selv med kroken. Den holdt digre badehåndklær! Supersmart, tror jeg må anskaffe meg ei til!
Dag 10. Tirsdag
Frokost og var deretter nede og handlet litt souvernirer i hotellbutikken. Så ble det strandliv ilage Astrid og Arne, og Reidun og Bjørn. Lunch på andre hotellet, med samme bord og serveringsdame som i går. Når vi ikke ville ha mer vin, sa hun at vin er "medicin":) Litt mer strandliv.
Felles siste middag. Skal ha den på andre hotellet og blir hentet i "toget". Halvparten av oss iallfall. De andre gikk.
Vi tok "Apostlenes hester" tilbake. Prøvepakking før vi la oss. Gubben sovna før 23. Mens jeg ble liggende å høre på karaoke nedenfra...
Dag 11. Onsdag
Pakket ferdig etter frokost. Min koffert 19,3 kg. Holder akkurat (har 23 kg her, men bare 20 fra Gardermoen til Evenes). Marenos 18,35. La igjen litt tips og div til rengjøringspersonalet.
Sjekka ut rett før 12. Rusla litt rundt og kosa oss i bassengområdet. Mens det skyet mer og mer til.. Kom noen dråper etterhvert. Begynte så smått å regne.. Kl 15 skulle vi kjøre til flyplassen, da øsregnet det! Bildet tatt fra bussen like før vi kjører fra hotellet :)
En liten Pit-stop, hadde kjørt fra regnet, og utenfor det som var Bar/butikk/kunstutsalg/toaletter mm gikk denne karen og slo plenen: (3 sekund film)
De hadde også masse fint i "kunst": ringer laget av skjell, smykker laget av svart korall, eller gamle gafler, figurer laget av blikkbokser mmm.
Ankomst flyplassen. Bildene hadde vi i et rør med oss som håndbagasje. Var jo litt spent på om det skulle gå greit å med oss ut. Joda, kom glatt igjennom sikkerhetskontrollen. Dvs, glatt og glatt.. Jeg ble stoppet fordi det pep da jeg gikk gjennom, så jeg fikk litt ekstra undersøkelse med metalldetektor. Imens gikk jo kurvene med handbagasjen min gjennom på båndet. Ryggsekk og håndveske og PC ikke minst. Da jeg var ferdig med undersøkeslen hørte jeg et brak og når jeg snur meg og går bort til båndet, er det PC-en min som gikk i golvet. Kontrolløren på andre siden plukket opp maskinen og batteriet og rakte meg det, mens han så noe forvirret og beklagende ut... Jeg trodde jo det var han som hadde mistet den i golvet. Men jeg måtte nå bare ta den med meg og puske meg videre.. Regnet ikke med det var noen "ære å begå" om den skulle være ødelagt.
Etterpå fortalte Guro at hun hadde sett hva som skjedde, og det var en annen reisende som skulle hente SIN håndbagasje, som hadde skubbet kurven min utfor båndet. Heldigvis startet maskinen opp igjen da jeg senere satt i kafeèn og hadde fått batteriet på plass. Alt ok! :) Hvis ikke hadde jeg nå Guro til vitne om jeg ble nødt til å prøve reiseforsikringen.
Da jeg så var kommet gjennom sikkerhetskontrollen og gikk og kikket i butikkene lenger inn, kom der plutselig ei dama i "uniform" og med identifikasjonsskilt på brystet og lurte på hva jeg hadde i "røret"... Jeg forklarte og hun spurte om jeg hadde sertifikat eller no sånt. Jada, jeg dro opp kvitteringen jeg hadde fått på butikken, med verdi, kunstnerens navn mm og viste henne. Neida, det var nok ikke nok, en av oss måtte komme med henne. Jeg sendte Mareno. Han kan jo noen ord spansk iallfall ;) Det viste seg at vi skulle ha vært på et kontor (som det finnes ett av i hver av de store byene) og fått registrert kjøpet og betalt skatt/moms til Staten for de. Mareno måtte punge ut, han hadde ikke mer Peso, men fikk betale i Euro som han heldigvis hadde. 12 Euro. Jaja. En hundrelapp. Linda kom til etterhvert og fikk nærmere forklaring på episoden, det var tydeligvis endringer i rutinene igjen, noe som jo er helt vanlig skjønner vi nå etterhvert... Men alt skal jo registreres der borte...
Har ikke nevnt røyking på Cuba. Der ligger de litt tilbake i tid. Merkelig nok, så opptatt som Castro var av helse. Men der er det lov å røyke stort sett overalt, bare ikke inne i innendørs restauranter. Hotell-lobbyer, barer, ja, stort sett. Men ikke mange som røykte på Cuba, slik vi gjør i Norge og ellers.Rulletobakk og sigaretter. På Cuba røykes sigarer. I små doser. Da inhaleres jo ikke på samme måte som vi gjør med tobakken heller. Men man kjente stadig et snev av sigar, deilig lukt som fløt forbi. Kun en og annen sjelden gang, ble det påtakelig..Iallfall har de enda Røykerom på flyplassen.
Det hadde de forresten i Paris også. Det hadde jeg ikke forventet!
Flyturen til Paris skulle ta 9 timer, tenkte sove bort det meste. Men nei, ble nektet å legge ryggen bak av mannen bak meg!!!! Ikke var han høflig heller... :( Med ryggen min som uansett må ha pute/støtte bak for å klare en sånn flytur, hadde ikke sjans til å takle noe soving i 90 graders vinkel. Var ganske sliten da vi kom fram selv om jeg hadde vært flere turer oppe og gått. Turen føltes som om den tok dobbelt så lang tid. Men som alltid: Aldri så galt at det ikke er godt for noe, fikk iallfall sove på de to neste flyene! :)
Dag 12. Torsdag
Flybytte i Paris. Noen timer der, og denne gangen gikk det helt uten komplikasjner! :) Fly videre til Gardermoen, og noen timer der og. Spiste middag der, norske kjøttkaker på meg! :) Avgang til Evenes 2100, landet ca 2240. Fikk ut bagasje, fikk tint bilen som var overiset, minus 6 grader, men tørt og fint.
Dag 13. Fredag
På Sortland noe før 01, en times kjøring igjen. Kom til tunnellen og der ble vi stoppet! En halv times kjøring igjen, og så skulle vi bli stående her på ubestemt tid! :(
Ok, overlevde, det ble "bare" 15 minutt, så kom de og hentet oss. Hjemme igjen litt over 02 på natta. Tømte koffertene, sjekka epost og FB og styra litt rundt til klokka var 06! Døgnet er ikke helt som det var lenger! :) Heldigvis ikke jobb før på mandag! :)
Så......
Hva man kan ta med til Cuba som de har mangel på og blir kjempeglad for..:
Såper (de som finnes er dårlige og skummer ikke, omtrent som såpene i gamle dager i Norge)
Kremer (Fuktighetskrem, lotion div)
Shampoo
Penner, blyanter, fargestifter, tusjer, blokker, fargebøker mm
Ballonger, leker
Smågodt, tror de spurte etter candies...
T-shirts
Stearin-, telys
Nevner noen filmer man kan se, eller bøker man kan lese, helst i forkant hvis man er tenkt seg til Cuba, men også i etterkant for oss som har vært der. Jeg skal iallfall prøve å komme meg gjennom noe av det etterhvert. Eneste jeg har sett er filmen Motorsykkeldagbøkene. Den finns på dvd, kan kjøpes på nettet. Flott film.
Filmer som er blitt anbefalt eller som jeg har lest om:
Sweet Havanna (eller muligens Havanna Sweet?)
Buena Vista Sosial Club
Jordbær og sjoklade
Che, Argentineren, del 1 og 2
Gudfaren 2
El Commandante av Oliverl Stone
Sicko - Michael Moore
Bøker:
"Det nye Cuba - reisefortellinger" av Even Sandvik Underlid, utgitt på Forl. manifest 2012 (anbefalt av guiden vår)
"Dette er Cuba - alt annet er løgn!" Vegard Bye (også anbefalt av guiden vår)
"To søstre" og "Duften av Havanna", Torgrim Eggen
"Alle drar sin vei" (2011) og "Jeg var aldri førstedame" (2012).Wendy Guerras (anbefalt i en blogg jeg leste, bøkene er forbudt på Cuba)
Snakk til meg" Vigdis Hjort
«Den skitne Havana-trilogien» av den cubanske forfatteren og journalisten Pedro Juan Gutiérrez. Anbefalt av ei venninne. Omtale her: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/04/11/428471.htm
Jeg har ikke lest noen av dem. Ennå. Skal lese de to første først har jeg bestemt....
Oppsummering:
En super tur, med mange flotte opplevelser. Kjekke medreisende, og mye moro. Masse inntrykk, lukter, stemninger. All Inclusive på slutten var helt ok, selv om jeg vel ikke er blitt mer gira på det etter nå å ha prøvd også det. Ikke helt ulikt å være på Cruisebåt. Greit for å slappe av noen dager, men ville nok vært godt forsynt etter ei uka iallfall! :)
Ble som på de fleste av utenlandsreisene våre igjen påminnet hvor godt vi har det i Norge. Og imponert av folk som har så lite, men som likevel er så blide, hjelpsomme, positive, gjestfrie. Som gleder seg over det lille de har og deler av det som er. Som ikke syter og klager slik alt for mange nordmenn gjør! Vi har utrolig mye å være takknemmelig for i Norge, og det blir ekstra synlig etter en sånn tur!
Så er man tilbake i hverdagen igjen, prøver å få bort etpartrekilo før julematen tar over.. Men prøvesmaker kjøttrulla hver dag ;)
Neste tur blir dansetur til Hamar i januar, billetter og alt i boks! Om det blir stortur i 2013, og om det isåfall blir Kina eller USA eller noe helt annet får tiden vise.
Takk til alle medreisende, et kjempetrivelig gjeng å bli kjent med! Vi har storkost oss! Takk til Norsk Tur og vår superflinke guide Linda, takk til Unni fra Spb1NN og takk til vår flinke sjåfør ( i dongerijakke) og Alberto, vår statlige guide!
Stor klem fra Lisbeth :)
