I dag sjekker vi ut av hotellet og kjører sørover. Skal til "Verdens vakreste ørken". Også det noe som jeg virkelig har gledet meg til, etter å ha sett bilder derfra i programmet for turen. Tror at det kan bli nok et høydepunkt!
Men aller først skal vi på skolebesøk. Bare en knapp times kjøring eller så, hvis jeg husker rett. Skole med 1.-6. kl pluss førskole.
Her bor det iallfall folk. Beduiner antar jeg. Eller flyktninger fra Palestina (nå Israel!).. Mest sannsynlig beduiner her tenker jeg..
Vi er framme ved skolen. Det er tydelig at TID ikke er helt det samme her som hjemme.. Når vi ankommer, så er ikke rektor som vi har avtale med, kommet ennå... Så vi må vente... Litt usikker på hvor lenge vi kan vente, vi har jo program/avtaler for resten av dagen.. Må vi bare kjøre videre?
Ungene er tydelig nyskjerrige og spente på oss.. Guiden forteller at de kommer hit både til fots, på esler og kameler, kan ha opptil to timer hver vei. Men skole er viktig, ellers hadde de vel ikke møtt fram. Å få lærere som har utdannelse er et problem ute på landet, muligens noe bedre i de store byene..
Så kommer også rektor. Som er ei dame. Vi blir invitert inn, først i skolegården hvor elevene tar oppstilling.
Her synges det, noen med (veldig mye) mer innlevelse enn andre 😃
Synes det er litt rart at
de virker så glade for å få et slikt besøk. Det er vel ikke første gang
de får slike "rare" turister på besøk... ? (innbiller meg at Aller Travel med Tone har vært her før..). Men det er vel et avbrekk i
en ellers kanskje kjedelig skolehverdag? Og vi er jo sikkert litt "eksotiske" i deres øyne..? I Norge ville det neppe
blitt tillatt å slippe store grupper med utenlandske turister inn på
skolen.
Ikke så veldig ulik en skole vi var på besøk på, på landsbygda i Kina for npen år siden... Men her fyrer de ikke med kull iallfall. Og helt uten "moderne" hjelpemidler er de heller ikke. Vanndispenser og en datamaskin ala min første... Den er nok kun til bruk for læreren, tenker jeg.. Om den er tilknyttet internett er uvisst..... Kan iallfall spille av musikk fra CD! (ser det ut som) :)
Da er det dags å kjøre videre.
Vi kjører i ca to timer...
Så skal vi på tur ut i ørkenen. Først i bil (les: les bakpå bil!)
Vi blir fordelt i 5 biler. Ikke noe veltebøyle, ikke noe sikkerhetsseler, ikke hjelm eller andre sikkerhetstiltak. Flere av bilene, bla vår, har ikke nummerskilt en gang, verken foran eller bak... Men det må vel gå bra? Har jo opplevd div andre ting på tur i utlandet som jeg har oppfattet som ikke helt trygt... men likevel har tenkt at det er ok, dør jeg her og nå så er det ok! Overlever jeg så er det en fantastisk opplevelse! Yess! Noen sjanser må man ta i livet! (denne er vel ikke den verste da!?) Vi er klar!
Fjellet i bakgrunnen, Visdommens syv søyler som det heter, er ganske så spesielt.. Flott! Gubben og jeg sitter bakpå bilen som starter sist......
Helt ok for meg. Men antakelig ikke for sjåføren... oppdager vi snart.. Han tror nemlig at han er med i Ralley Monte Carlo! Hvor HAN skal være først!!! Og vi som sitter bakpå er jo stuckt! Sitter jo her da... og kan bare holde oss fast... Vet ikke om hylene mine trigget han, men jeg hylte jo (naturlig nok, og mine hyl høres jo), og han gav mer gass!!! Redselen min kom nok mest til uttrykk når han kjørte forbi de andre ved å ta snarveier som gikk over humper og rundt stein.. krappe svinger, i altfor stor fart!
Her kjører vi forbi visdommens syv søyler.
Vi kjører videre. Dette er jo turer som det går mange av, hver dag. Turister (ikke vi selvfølgelig!) kaster/mister søppel ut fra bilene... Man så litt som lå her og der...
Plutselig ser jeg en mobiltelefon (med etui) som ligger like ved "veien"! Sola skinte i glasset, så den var lett å få øye på! Etuiet lå oppslått. Når jeg roper opp EN MOBIL! ser de andre også den. Men ikke sjåføren... Jeg tenker at den har sikkert ligget der ei god stund, tom for strøm, eieren er nok for lengst reist videre... Så da dropper jeg å banke på vinduet for å alarmere sjåføren.
Det var selvfølgelig dumt å ikke alarmere sjåføren da jeg så den mobilen... For når vi kommer fram til der kamelene venter på oss, så viser det seg at det er ei i en av de andre bilene som har mistet mobilen sin! Hun trodde det hadde skjedd da hun klatret opp i bilen, men den jeg oppdaget lå et stykke etter der vi startet etter stoppen. Mareno har nok litt mer peiling enn meg på hvor den ligger, min retning-/orienteringssans er jo som kjent ikke-eksisterende. Men vi er jo av de som skal på ridetur på kamel nå, så da kan han ikke tilby seg å bli med tilbake.
Ene sjåføren kjører likevel tilbake. Tror hun som mistet
mobilen (Eirin) også ble med. De kommer tilbake etter ei tid, fant ikke mobilen. Rideturen er ikke startet ennå, så da kunne jo
Mareno likevel blitt med.. dumt! De som ikke vil ri på kamel, fortsetter i bilene, de skal visst ha seg en liten runde som vi da går glipp av. Men kan ikke la sjansen til å ri på kamel gå fra meg, så jeg skal ri!!
Aller først må vi beundre denne "helleristningen" som er skikkelig gammel, men husker ikke hvor gammel, 2-3000 år?
Men NÅ skal vi ri! Jeg har jo hørt om folk som har ridd i sanddynene på Maspalomas og snakket om den stygge lukten av kamelen... Kjenner over hodet ikke noe lukt av disse. Bare en positiv opplevelse!
Ble anvist å sette meg på kamelen, det gikk jo greit. Visste selvfølgelig at den måtte reise seg og at man da måtte holde seg godt fast og prøve holde balansen når den reiser seg, men det kom jo litt brått på nå. Den reiste seg jo nokså umiddelbart og jeg hadde hendene fulle med fotoapparat og mobil.. OK, det gikk greit, slapp kamera (som hang i rem rundt halsen), tok tak i ene "håndtaket" mens jeg putta mobilen i midjeveska med andre hånden, så var jeg berga.
Vel oppe, på plass og klar for tur! Trodde jo faktisk at disse dyrene var kameler, ikke dromedarer. Der tok jeg feil gitt!
Det gikk opp for meg da denne lille babyen dukket opp og ville ha litt melk hos moren sin. Den har bare én pukkel, ergo har også moren det. Det er nok måten salene vi sitter på er laget, som fikk meg til å tro at det var to pukler. Jaja, man kan vel kanskje si at en dromedar også er en kamel, iallfall tilhører den kamelslekten! :)
Store norske leksikon om kamelslekten: " Den har to arter,
kamel eller topuklet kamel, også kalt baktriakamel (Camelus bactrianus),
og dromedar eller enpuklet kamel (Camelus dromedarius). Anatomisk er det ikke større forskjell mellom dem, bortsett fra fettpuklene, og de regnes av og til som underarter av samme art". Så vi skal ri på enpuklet kamel, eller altså (på godt norsk): Dromedar :)
En som slapper av. Her går nok tiden i sitt eget, langsomme tempo..
Litt ekstra moro når det var litt nedoverbakke, da gikk dyrene noe fortere og det ble mer bevegelser. Viktig å holde seg fast da, iallfall med én hånd. Fikk litt problemer med å håndtere mobilen et par ganger..
Mareno tar selfie! :) Ikke så helt enkelt på ryggen av en kamel i fart... :)
Så var rideturen over. Kjempeflott tur, akkurat passe lang. Fikk
følelsen av at man har vært på ridetur (varte en halvtimes tid) og at vi
forflyttet oss et godt stykke på den tiden. Dyrene har jo lange bein! :)(Foto: Mareno)
Godt å hvile seg litt etter ørkenturen!
Så var det i bil igjen den siste biten til der vi skal spise lunch. Hos beduinene. 
Bilen bakfra. Som tidligere nevnt, ikke noe nummer, verken foran eller bak.
Så har vi de som fikk en så ung sjåfør. Ser ut som han er 12 år, sier Ann Kristin. Ja, jeg er enig. (Foto: Ann Kristin Vaksdal, jeg har beskåret bildet)
Men tror at han kjørte noe finere enn vår sjåfør. Tror passasjerene hans var fornøyd :)
Klokka viser 1255 (på min mobil..). Det er tid for bønn.
Finnes flere sånne her "camper" i ørkenen hvor man kan overnatte hvis man vil.. Ser kanskje litt primitivt ut da, men...
Lunch. Mye god mat. Rett og slett. Kanskje ikke helt hva jeg hadde ventet meg når det i programmet stod lunch hos beduinene.Her var det mye god mat, og god drikke. (Foto: Mareno)
Bare å "hive innpå"!
Og utørste. Nasjonaldrikken Arac. Litt ala Pernod... Blandet med vann så blir den hvit.. (jeg tok den bar...)
Etter maten kan man få røyke vannpipe. Det stod ikke i programmet og man måtte jo betale litt ekstra hvis man ville prøve. Det ville vi jo. Iallfall jeg! Mareno følger ofte på da... Også en sjanse man ikke kunne la gå fra seg. Vi ble enige om å dele ei pipe. Ikke sikkert det blir flere sånne muligheter.
Ja, det er jo ikke bare som å tenne en røyk. Først skal vannpipa gjøres klar. Nye og rene munnstykker og slanger monteres på. Her er det (grill) kull som skal komme i god nok forbrenning til at pipen fungerer som den skal. Det følger heldigvis med en mann som fikser alt klart.
.jpg)
Funnet av mobilen er såå vél verdt ei vannpipe på deling!
Det vi får røyke her er eple, uten nikotin/tobakk. Ikke noe rus av det da. Ikke at jeg kjente noe eplesmak/lukt heller da, men jeg kan skjønne at mange sitter på kafé med slike piper, det føles avslappende og beroligende kanskje.
Vannpipe kan man kjøpe i utlandet og ta med til Norge, men vannpipetobakk er ikke lov å importere til Norge, verken av privatpersoner eller bedrifter. Røyker man vannpipe med fruktblanding (uten tobakk av noe slag) er aldersgrensen 18 år i Norge.
Litt opplysende fra HelseNorge her: https://www.helsenorge.no/snus-og-roykeslutt/pipe-og-vannpipe/
Vi skal nemlig videre. Husk å ta med alt! Ryggsekken (Marenos) er grei, lett å se at den står der... Kanskje verre med kortholderen min... (til venstre i bildet). Lurer på hvorfor/hvordan jeg har funnet på å legge den der. Helt utrulig at jeg oppdaget det, og fikk den med meg! Takk og lov, enda en gang! Jeg som ikke trodde jeg har flaks!!!! :D
Jeg har sett verre forhold, for å si det slik.. (ingenting slår de verste (vei-) toalettene i Kina!)
Før vi kjører videre får vi ei lita omvisning i dette overnattingstilbudet. Ikke riktig så primitivt som det kan se ut, i hvert fall ikke dette her.. Mye plysj! :D Jeg kunne glatt overnattet her! :)
Det ligger mange slike leirer hvor man kan overnatte her i utkanten av ørkenen. Litt forskjellig utseende på "hyttene". Spisse tak, igloolignende, firkantete kasser med flate tak osv..
Så er vi framme ved hotellet vi skal bo på resten av tiden. Sol og varme! Avslapping. Vi må ta farvel med Hindi (guide).. (Foto: Mareno)
Båtturen i yacht med bading, snorkling og lunch blir det dessverre ikke noe av, får vi vite. Den krevde et visst antall påmeldte og vi var ikke mange nok som ville bli med på det... Første gang reiseleder har opplevd akkurat dét. Noen foreslo å prøve få tak i en mindre båt og Tone prøvde, men det viste seg umulig. Synd, men litt penger spart da, det var nemlig ikke inklusiv i reisen.
Ramadan starter i dag. Men på vårt hotell har de alle rettigheter og holder åpent som ellers. Man kan bare ikke gå på byen/fortauskafe/annen restaurant og ta ei kald ei, eller alkoholholdig drikke til maten. Men her kan vi kose oss de siste dagene.. Kan vel bli noen opplevelser også hvis man er heldig ;)
