Skulle det bli bråstopp og koffertene fyker fremover, så er det i allfall våre egne kofferter vi får i hodet!! (den røde og den blå).. 😂
Vi skal først besøke Mongolias viktigste tempelkompleks, Gandan-klosteret. Det ble bygget i 1809 og er et tibetansk buddhistkloster og i dag et aktivt tempel med hundrevis av munker.
I Mongolia er halvparten av befolkningen tilhengere av tibetansk buddhisme, 40 % er uten religion, 4% er muslimer, 3% er sjamanister og 3% er kristne. Buddhisme er vel det opprinnelige, men mye er borte etter ateismen da de var under Sovjet.
Her er den enorme statuen av Avalokiteshvara, den skal vissnok være 26 meter høy. Synes ikke det ser slik ut da, men.. Den er altså det i følge flere sikre kilder.
De troende går (alle i samme retning) og snurrer på disse "hjulene".
Denne stolpen ble funnet nord i Mongolia ved ei utgraving, og flyttet hit. Den er ca 2000 år gammel. Noe mer info fikk jeg ikke med meg. Det er utrolig mange inntrykk og mye info som skal tas inn. Prøver notere stikkord (på mobilen), men det går ofte alt for fort for meg. Og når autokorrekturen tar over så skjønner jeg ofte ikke bæret av notatene mine i ettertid. Og teflonhjernen min husker iallfall ikke mye ørt'n uker etter hjemkomst! Google er god å ha i blant, men da må jeg jo vite hva jeg skal google! :)
Nokså ensartet bekledning på munkene, ja! :)
Også de litt eldre munkener har mobiltelefon nå for tiden. Mer opptatt av mobilen enn av bønnekjedet så det ut for.
Vi kjører videre. Det blir noen timer i bussen før vi er framme i gerleiren. Det er jo kommet beskjed at kofferten til Lisa er ankommet flyplassen. Dit skal jo ikke vi, så den blir derfor sendt i vår retning med annen skyss og skal overleveres på et avtalt sted midt på dagen.
Vi ankommer "koffert"-møtestedet først, og får tid til litt handling på butikken der.
Får litt tid ute i sola også mens vi venter på koffertordonansen. Karl Gunnar nyter ei kald ei. (Foto: Astrid Gilberg)
Så ankommer kofferten. Sjåføren vår får den om bord i bussen. Gjett om ei som er glad. Ja, vi klapper alle sammen! :) Så kjører vi videre..
Asfalten som ble dårligere og dårligere og smalere og smalere tar etter hvert slutt.. Her ser vi en gjeter til hest, innhegninger, en bil og noen kyr og hester..
En lunch av de sjeldne. I all enkelhet, men helt perfekt! Går den beste goutmetrestaurant en høy gang!! :)
Ikke mye som gror her (vi er jo i utkanten av Gobiørkenen), men ved nærmere syn så er det et teppe så langt man kan se, med disse blomstene. En type asters, sier Google.
Ja, det går det jo unna. Mongolske veier... Tror ikke statsbudsjetter her er veldig belastet mtp veibygging/-vedlikehold.. De kunne nok sikkert brukt litt mer på asfalt, men her er ikke mye fjell som krever spregning, bygging, tunneler. Eller brede elver, hav, vann, som krever broer, ferger osv. Man kjører bare der det er kortest eller best å kjøre. Vei eller ikke vei. Så blir det jo vei, av seg selv, sånn etter hvert :)
Her i ødemarken bør man definitivt ha kjent sjåfør. Her går/krysser veier alle veier, og veiskilt bruker de i hvert fall ikke penger på! :) Og standaren er, ja, så som så.. Er vel regn i ny og ne' som ødelegger...
Og gjeting av dyrene foregår tydeligvis både fra hesteryggen, med hund, fra moped og fra bil..
Bagasjen leveres igjen ut bussvinduet...
Her har de kameler. Disse har to pukler, ikke noe dromedarer her! :) Har jo ridd på dromedar i WadiRom-ørkenen i Jordan, da satt man i en slags stol, surret fast på dyret. Flott tur, en stor opplevelse. Det gikk til tider fort og humpete når den måtte løpe ned små bakker, utfordrende å holde seg fast samtidig som man skulle ta bilder med mobil i hånden... En helt utrolig følelse å ri gjennom sanddynene i en slik ørken!
Men hadde jo ønsket å få ri på kamel med to pukler også. Dét skal det vissnok bli mulighet til her! For her er det "skikkelige" kameler med to pukler! Gleder meg!
For de som lurer på en enkel beskrivelse av forskjellene på de med én og de med to pukler så er den største forskjellen mellom en dromedar og en kamel (som ofte refereres til som baktriakamel) at dromedaren har én pukkel, mens kamelen har to. Så har dromedaren kortere, tynnere pels og lengre ben, tilpasset varme ørkenområder, mens baktriakamelen har tykkere pels og er tilpasset kalde områder. Den røyter for sommeren.
Så her ser det ut som vi har en som er nokså "slank" 😄
Kamel finnes faktisk i vill tilstand også. Enn så lenge. Det er om lag 950 ville kameler igjen, og antallet synker. De fordeler seg på fire bestander i Kina og Mongolia. Den meste kjente lever i Gobiørkenen (som vi nå bor i utkanten av). Arten er regnet som kritisk truet av verdens naturvernunion, IUCN. (Kilde: SNL)
Forventet levealder på en kamel er ca 30 år. Funfact som kan nevnes er at kamelen har doble øyenvipper. Dette for å holde sand og støv borte. Den kan også lukke neseborene av samme grunn. I tillegg til de to øyelokkene med øyevipper så har den et tredje øyelokk. Som den kan se gjennom. Det kan lukkes fra side til side som en vindusvisker og børste sand bort om der skulle komme noe inn. Og i sandstorm kan kamelen se (skimte) gjennom det øyelokket, slik at den kan fortsette å gå selv om det stormer.. Kamelens tre øyelokk
Vi får omvisning av sjefen sjøl på sanitæranlegget. Han er ganske så stolt av det. Det er ganske nytt, fra 2023.
Ja, vi har jo vært litt spent på sanitærforholdene bla. Selv om vi har opplevd litt av hvert på tidligere reiser (bla i Kina), men dette er bedre enn vi turte håpe på.
(Screenshot fra Facebooksiden til Arburd Sands Camp) Her er det flotte "japanske" toalett. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at det også var spyleknapp som vanlig i toppen av sisterna, fjernkontroll er litt vel avansert! ;) Ganske så eksklusivt her ute i villmarken! Hakket opp fra hva vi har hjemme! :)
Her er det rent og pent, fire dusjer. Hver med egen inngang og et bittelite "for-rom" til avkledning og så en like stor dusj i bakkant.
Vi oppdaget etter hvert at de nærmest "stod vakt" og var utrulig raskt inne og tørket og ordnet når noen hadde benyttet dusjen.
Teltene blir fordelt. To rekker med "bibliotek" og restauranttelt i midten. Vår rekke. Noen reiser alene og skal bo alene, parene får et telt hver. Vi får teltet (til venstre i bildet) nærmest restaurantteltet og toalettene noe jeg setter stor pris på. Hadde sikkert ellers garantert klart å gå inn i feil telt etter do-besøk i mørket (hvis jeg først hadde funnet doen!). Selv om jeg har med hodelykt. Min ikke-tilstedeværende orienteringsevne, selv i dagslys, er jo etter hvert velkjent :)
Strøm i ødemarken? Det får de fra solcellepanelene på taket her. Lys i taket på teltet vårt, og lys og ladeuttak (USB-C) på nattbordene ved senga. Får ladet mobilen på natta da.
Internett? Ok på hotellet i Ulan Bator, men har jo vært uten nett i hele dag, på tur. Ikke dekning for å ringe en gang. Bare å slå på flymodus hvis man ikke skulle tappe batteriet på søking etter nett hele tiden. Uten strøm blir det jo ikke mulig å ta bilder! Og heller ingen blogg da! 😀
Men den 26. juni 2024 annonserte Arburd Sands Ger camp på Facebooksiden sin at: "We are happy to announce that we have officially connected to the “Starlink” network, which provides average speed of 38mbps." Tenker det var et stort framskritt! Så her får man jo oppdatert seg litt på hva som skjer hjemme også.
Tid for litt avslapping før middag. Mareno tar en liten prat med våre nærmeste naboer her, Linda og Ståle.
Som alltid er reise-kikkerten med. Hadde nok vært ganske krise om den ble glemt igjen hjemme..
Her er ordnet til for å sitte og kose seg.
Så er det tid for middag i restaurantteltet. Nasjonalretten, får vi opplyst. Buuz - noe slags dumplings med kjøttfyll. Helt grei mat! :) 
