Dag 5 Mongolia

Dag 5. Tirsdag  19. august 

Ny dag, opp og hopp! Trenger ikke vekkerklokke, taket blir åpnet!  

Er jo alle bekvemmeligheter i servicehuset, men vi kan jo ta litt stell i teltet vårt også om vi vil. Tannpussen f.eks. Speil, vann og "avløp", mer behøves ikke. Håndduker er også på plass. Før servicehuset kom i 2023 var vel dette eneste "fasilitet" i tillegg til utedoen. 

Litt "oppmykning" på morrakvisten i dag også.  

Så frokost. "Sjefen sjøl" er visst kommet seg etter sjokket jeg gav han i går, da han uten å vite det skremte fram ur-hylet i meg... Nå hilser han meg med et "Uhhææææ!" og et stort glis. Heldigvis ikke samme volum som mitt hyl i går da :) 

Etter frokost får vi innsikt i hvordan sette opp ger-telt. Her ligger "byggesettet" klart. Ca 30 % av befolkningen i Mongolia er i dag nomader og halvnomader (Kilde: SNL). Da tar de "husene" med seg når de forflytter seg, så teltene må være enkle og raske både å sette opp og å ta ned, og enkle å frakte. Men samtidig være stabile og praktiske i bruk. 

Dette er et lite telt, men prinsippet er jo som på de store. Bare at de store også får golv og ovn mm. 

Sjefen fester godt. 

Elementene settes i hop. (Foto: Mareno)

Og vi får også være delaktig i oppsettingen. Det er vel slik det fungerer for nomadene også, at alle bidrar. (Foto: Mareno)

Sånn høvelig ferdig. Straks bare å plukke fra hverandre igjen!!!! 😂😂😂

Etterpå kjøres alt bort igjen og lagres til neste gang. (Foto: Mareno)

Jaja, Mareno synes jo det er veldig morsomt når jeg atter en gang omtaler leiren her som Absurd Sands! Joda, skal innrømme, det høres nok litt "absurd" ut! Lover: Skal prøve å si Arburd Sands i framtiden! 😃😃😃

Nå skal vi på hjemmebesøk til en famile som bor i gertelt. 

Jeg tenker at det sikkert er noen unger i familien, så tar med meg noen av disse "lommevennene" som jeg har strikket og har med i kofferten. I syden legger jeg slike ut på forskjellige steder, i vanntett pose med engelsk tekst om at det er en gave til glede og trøst. Men siden jeg ikke regner med at ungene her kan veldig mye engelsk, så tar jeg de bare med og overrekker de selv. 

Egentlig skulle vi først til et annet sted, hvor familiene i distriktet har folkemøte med div aktiviteter etterpå. Bryting, bueskyting mm som vi skal få overvære. Men vi fikk beskjed at møtet ikke er kommet i gang ennå så vi får dra dit litt senere.. 

Ja, TID er jo et tøyelig begrep her ute i ødemarken. Lokalguiden gav tidlig beskjed til Karl Gunnar at man ikke måtte spørre om eksakt tid. Da han igjen spurte dagen etter fikk han streng beskjed: "I told you yesterday!!" De er ikke vant til å gå etter klokka. Samme med avstand. Spørsmål om hvor langt det er før vi er framme besvares med "Not far". How far? - Not far!  Så får man tolke det selv.... 

Vi er framme og Synne hilser på "gårdskatta". Hun har visst katt selv, savner den sikkert, så da er det vel ekstra kjekt med denne. 

Eierene her driver med hesteoppdrett. Har fått pris for det. Vi skal se på hestene litt senere. Eieren er visst slekt av "sjefen sjøl", en bror eller no sånt, hvis jeg ikke har misforstått.. 

Her bor det en bestemor og bestefar. Tror det ble sagt at bestemor hadde 6 (eller var det åtte?) barn selv. De fleste har flyttet til byen pga skolegang for barna. Men nå er det sommerferie og noen barn/sviger-/ barnebarn er på sommerferie her. 

Vi får servert gjæret hoppemelk som "velkomstdrink".

Hoppemelk regnes som Mongolias nasjonaldriknk. Den serveres naturlig gjæret/syrnet og var overraskende god! Smaker litt som yoghurt, bare tynn som melk. Kalles for airag eller kumys. Må jo si jeg har vært litt skeptisk til hva vi kunne få servert her... Men enn så lenge har vi ikke fått noe jeg ikke har klart spise/drikke. 

Første "lommevenn"-dukke er delt ut. (Foto: Mareno)

 

De tre jentene med sine lommevenner. Gutten fikk også, men var ikke like klar for å stille opp på bilder :) 

Ja, Mongolerene er et gjestfritt folk!! Bestemor byr på mer... Fikk ikke med meg hva dette var, så jeg takket (pent?) neitakk, og tror kanskje ikke jeg angrer på det... I ettertid viser det seg at det var aaruul. AI sier: "Mongolsk aarul er et tradisjonelt mongolsk meieriprodukt laget av hard, tørket yoghurt (curds), som kan lages av melk fra ku, geit, sau eller kamel." Jeg var vel litt pysete... 

 

Gubben sier at det var tørt, først og fremst. Ja, det ser ikke akkurat ut som det er "godsaker" de har i munnen! :) 

Meg selv midt mellom "sjefen sjøl" og Altansukh,bussjåføren vår. (Foto: Mareno)

 

Så skal vi lære destillering. Det blir til hjemmelaget vodka, framstillet av melk. Først må gamlemor hive innpå litt mer brensel i ovnen. Usikker på brenselet i boksen her.... tørket hestemøkk? Veden de bruker må iallfall hentes 50 mil herfra, får vi opplyst. Må vel være 50 km, tenker jeg... Men, jo, vi er jo i utkanten av Godbiørkenen, vokser ikke akkurat særlig skog her... De må nok et stykke vei, ja. 

Dette er nok ikke helt som "heimbrenten" gammelkaran lagde hjemme i bygda vår på syttitallet. Slikt forekom ikke i vårt hus, men vi ungdommene var jo på besøk både her og der... Husker gjærsmak/lukt... :( Så drakk heller ekte vare.  

  Den fermenterte melken i et fat nederst..... Så settes den høye ringen oppå.

 En kasserolle henges på innsiden av ringen... 

 

Så et fat på toppen med kaldt vann i. Melken/yoghurten skal "koke"/dampe i to-tre timer... Alkoholen i den syrnete melken går opp i damp, og faller ned i den lille kasserollen som vodka. Så mens dette destillerer og vi må vente, skal vi se på hestene og melking av hoppene.  

Vi rusler ned til hestene som står i innhgning et stykke unna. 

 

(Foto: Mareno)

Først skal føllene skilles fra mor... de blir bundet rundt innhegningen. 

 

 Ikke alle føllene er like enkle å få på plass, noen av de er jo nokså "halvville"... 

Etter at føllene er tatt fra dem og bundet rundt innhegningen, så melkes hoppene. Etter melkingen går vi tilbake til gerleiren igjen, hvor livet går sin vante gang.... 

Vi får litt tid på egenhånd og får rusle litt rundt. Her vaskes det klær. Og hår. 

Klessnor/tørkestativ har de ikke. Behøver ikke. Disse plantene fungerer ypperlig for tørking!  

Jeg tok bilde av denne kurven som lå på bakken ved teltveggen. Slikt de bruker i hverdagen, kjekt å få dokumentert. Mareno var heldigere, her får han demonstrert av bussjåføren hvordan de brukte den.  (Foto: Mareno)

Lokalguiden med minstemann (-jenta) i leiren 

 

Tilbake i teltet "vårt" er "godsakene" nå er ferdig. En bra "slump" nedi der! :) 

 

 

Og vi får smake. Ingenting vondt med denne. Mild og god! Takket ja til påfyll! :) Var nok ikke så veeeeldig sterk da, men..? Karl Gunnar i midten, husker dessverre ikke hvem som knipset med min mobil..  

 

 

Sangen til Ståle kom brått på meg så rakk ikke å filme. Da jeg ba han om å ta den én gang til så jeg kunne filme, så startet han opp igjen så fort at jeg gikk glipp av starten.. Kunne ikke be han ta den for tredje gang, så da ble det med dette. Men synes den var flott da! :)  

 

Denne sjarmøren ble visst veldig takknemlig for lommevenndukken. Hun søkte til meg stadig vekk, og kom og gav meg et bittelite hårstrikk med en blomst på. 

 

Det tok jeg på fingeren som en ring. 

 

Så kom hun og tok meg i hånda og dro meg med til et (vanlig) telt som var satt opp, ville vise meg det.  

Det var tydeligvis ungene sitt telt. Ikke mye innhold, tenker at leker ikke er det de har mest av her. Hva de har i byen vet jeg jo ikke. De var nøye og tok av seg på føttene før de gikk inn i teltet. 

 

Da vi skulle dra fra leiren kom hun med enda en gave til meg. En bitteliten plastpose med div saker.  Her var det litt av hvert. Lapp med Thank you og hjerte, sikkert skrevet av søster eller mor da. Mini tannkrem, klistremerker og armbånd, jeg velger å lese det som WOW og ikke MOM 😀 Fluen (angelen vises dårlig på bildet) som er hjemmelaget (-bundet) tenker Mareno at han sikkert kan prøve, det spørs om den funker på norsk fisk!!! 😄

Vi får med melk herfra når vi drar, den blir yoghurt til frokost i morgen, får vi vite.  

Tilbake i Arburd  (ikke ABSURD!!😊) Sands. Lunch kl 13. Salat, gresskarsuppe, spaghetti m kjøttdeig. Disse som driver med turisme på "høyt plan" er litt mer orientert på klokkeslett enn "folk flest". Men de tar alt piano, no stress. Ikke noe problem om det blir endring i planer iallefall.  

Synne har funnet nett for å ringe hjem. Man blir litt liten under himmelen her. Ja, enten man er liten fra før eller ei 😉  (Foto: Rune Sigurd Bjørnevik)

Nå snakkes det om "mini festival" kl 15... aktivitetene som skal være etter møtet som skulle startet kl 09.. Med bueskyting, bryting og div.. Disse møtene avholdes to ganger i året av lokale myndigheter. Diskusjonene går ofte også i forkant på lokale Facebookgrupper. 

Vi kjører dit. Og møtet varer fortsatt. Nomadefamiliene sitter samlet, en familie her og en annen der.. En av sakene er visst en familie som har for mange og store geiter, det ødelegger for de andre.. Noen mener at de må flytte.. Masse prat på mongolsk. Mest kvinner faktisk som holder mikrofonen. Det drar ut og drar ut... Vi blir sittende og kikke på folk (og fe). Antrekkene varierer fra skikkelige tradisjonelle klær og sko.

Denne karen i tradisjonell (regner jeg med) omslagsskjorte. 

Både klær og fremkomstmidler varierer mye. Ofte blanding av gammelt og nytt. Tradisjonell overdel og adiddas bukser, haha. Mye japanske biler som tidligere nevnt, så er det mopeder, motorsykler, scootere, hester og kameler. 

 

Ja, så sitter vi her da... Venter på at de skal bli ferdige..  (Foto: Rune Sigurd Bjørnevik)

 

Vi blir tilbudt litt mat..... Mulig de syntes synd på oss stakkarer... Nasjonalmat. Kjøtt som er (langtids-) kokt sammen med stein på bålet. Fatet ble sendt rundt.. folk plukket av biter de ville ha... 

 

Ble servert potet og råkost (gulrot/kål) til for de som ønsket.. (og som hadde fått tallerken). Jeg stod over hele måltidet. Det var sikkert godt, men et fat med som ble sendt rundt og man måtte plukke biter av med fingrene, fristet ikke meg (måtte ha vært føstemann da!). Og jeg har jo spist lunch for ikke lenge siden ;) 

 

Går meg en liten runde og ser at at et titalls unger har funnet seg lekeplass i ørkensanden bak teltbodene. 

Nei, nå gidder vi ikke vente lenger beslutter Karl Gunnar, vi har ventet her i godt og vel et par timer. De får nå bare "krangle" fortsatt. Vi drar hjem! Blir verken bueskyting eller bryting på oss. Litt dumt da, men.. 

Vel "hjemme" skal vi hoppe slengtau! Karl Gunnar skulle kjøpe noe for å ha med til ungene her og trodde han kjøpte vanlig hoppetau. Det viste seg å være slengtau 😀 De må testes først, mente han, så det blir hopping for de som har lyst, klokken seks.

Her er Astrid i aksjon! :)

Ja, her er det flere som får kjørt seg... Mareno må nå bare "slenge" seg med... 

Jeg kan ikke være dårligere... 

Karl Gunnar selv, må jo også prøve.. Ja, det var flere som prøvde seg, men dette var snuttene som ble noenlunde ok..

Så blir det litt sosialt i lysthuset. Utrulig masse opplevelser her, så gjør godt med litt ren avslappingstid også. Det er jo igrunn den balansegangen vi er ute etter, den perfekte kombinasjonen av opplevelser, sosialt og avslapping med egentid også. Sikkert en vanskelig mix for reiseselskapene som skal sette sammen slike reiser. 

 

Britt og Rune ikledd mongolsk antrekk. Flott par! 

 

Etter middagen blir det "farvel" med Kjøkkengjenget. Vi skal jo reise videre til neste camp i morgen tidlig. Vi gjør også opp for det vi har tatt ut av drikkevarer. Penger og gaver skal alltid overrekes med begge hender, og tas i mot med begge hender. 

Etter middag er det pakking og ordning, så vi er klar til i morgen tidlig. Vi skal kjøre ganske langt, dagen går vel med.. Spent på hvordan den nye leiren er...