Dag 8, fredag 22. aug
Dama tenner i ovnen igjen. Litt sein i dag, halv sju ca.. Ok, opp og hopp! Ingen nettverk kl 07 i dag heller.
På "badet" har vi fått både kaldt og varmt vann.
Men aller først på programmet: Tur på do. Utedoen ligg litt unna oss. Må gå forbi 6-7 telt og så følge stien nedover. Må ikke være
for mye tissetrengt! 😃Men fin morgen og kjekt med frisk luft. Litt kaldt dog. En litt sånn uvirkelig følelse. Tenk at vi opplever slikt som dette! I 2025! Bare å suge til seg inntrykkene. Så takknemlig for å få disse opplevelsene. Men redd for at jeg ikke rekker alt annet jeg vil se og oppleve av steder og folk i livet... Har så mange reiser jeg gjerne skulle gjort. Også tilbake til enkelte steder jeg har vært før. Livet føles plutselig så kort.... Må nok hard prioritering til.. ;)
Teltleiren sett fra doen! Følelsen i kroppen her kan ikke beskrives. For meg som lever med en kropp i konstant beredskap, sansene i akuttberedskap, så er jo dette "himmelen".. En sånn total ro og avslapping. Nedepuls, lave skuldre.. Bare nytelse. En følelse av å være i en drøm... Og ja! Det ER jo akkurat dét det er!!! Varer bare i øyeblikket, men SÅ godt leve
Hele Jalman Meadows-leiren. (Foto: Britt Enoksen. Beskåret i nedkant)
0730. Pilates igjen. Ble visst "avglemt" i går. Muligens været sin skyld.... ;) Leirhunden vil også være med!
Frokost kl 08. Både grovt og fint brød.
Ingenting å klage på! Fikk ikke alt med på bildene.
Det er jo en gutt også blant barna som bor fast i leiren. Etter frokost fikk jeg gitt han også en liten lommevenn. En pingvin..... Aner ikke om han vet hva det er, han har nok neppe sett en slik her i innlandet. Men han ble synlig glad, har nok neppe en slik fra før! :) (Foto: Mareno)
De fire barna i leiren. Moro å se kombinasjonene av klær og fottøy. Nyere og tradisjonelle klær og sko i god blanding. Utrulig søte er de. Bildet antakelig tatt i går. (Foto: Astrid Gilberg)
Men vi skal reise i dag. Avgang buss 0930.
Bagasjen hentes ved teltene.... Flere av mannfolka hjelper til å lempe på vogna.
Han bryr seg visst "katta" om at jeg skal forlate ham... 😄(Foto: Mareno)
Bagasjen lastes igjen inn gjennom vinduet og plasseres på og bak siste seteraden. Mareno ba om stropper/tau for å sikre bagasjen da vi dro fra forrige leir, han fikk noen korte tau/bånd som ble brukt på beste vis. De blir brukt igjen nå, så vi føler oss bittelitt tryggere enn uten. Slipper iallfall å sitte å holde på koffertene når det humper, men ved bråstopp eller velt er vi nok like utsatt fremdeles.
Ungene har vært med på dette før. De vet at de får "haik" tilbake igjen. Bortsett fra gutten som kom på sykkel like før vi dro, han sykler nok tilbake også.
Så er vi på kjøring igjen. Ikke så altfor lang kjøretur i dag. Skal til Ulan Bator, men blir et par-tre stopp underveis.
Her er det bare å stoppe og slippe hesteflokken forbi.
De mongolske stepper.....
Her kommer "Ridende rytter (-e) til hest"! Sitat min gamle folkeskolelærer Paulsen!
Fremdeles gjørmete veier..
Så møter vi på en kuflokk..
Den tar visst aldri slutt, men her går de nå bare på veiskuldra ..
Ei av mange små"grender"..
Truende skyer og litt utfordrende "vei"..
Dette er vel en sort geiter.... Trodde først det var kyr 😄
Finnes i "alle varianter"
Lysere himmel, her har det nok regnet ferdig 😄
Så var det kyr igjen. Har ellers sett både ørn og andre rovfugler og div uidentifiserte fugler, men de er jo utrolig vanskelig å få bilde av når man sitter i buss.
En annen litt påtakelig ting her er at det ligger bildeler over alt langs veiene. Dekk, skjermer, mye rart. Div havarier skjer nokså ofte ser det ut for.. Kanskje ikke så rart, - veiene, bilparken og økonomien tatt i betrakning. Og så er det nok ikke vanlig å bry seg om slikt søppel som blir liggende. Her i "periferien" er det nok omtrent som i Norge for 100 år siden. Ikke så nøye i "ødemarken" 😄Ikke mye "resirkulering"...
De fleste bra bildene ble tatt når det var opphold og jeg (som hadde vindusplass på bakerste rad) kunne ha vinduet nok oppe til at jeg fikk kameraet (mobilen) på utsiden av bussen.
Etter godt og vel to timers kjøring kommer vi endelig på asfalt igjen. DA tar bussjåføren på seg beltet!!! 😅
I tolvtia er vi ved Djenghis-statuen. Den ligger 54 km fra Ulan Bator, er 40 meter høy og står på et ti meter høy bygning/sokkel. Det tok 250 tonn rustfritt stål for å lage den. Den stod ferdig i 2008, for å markere 800-årsjubiléet for Mongolriket.
Den er verdens høyeste rytterstatue, og besøkende kan gå opp i hestens hode for utsikt over området.
Vi fikk ikke gå opp i hodet til hesten, da måtte man ha spesielle billetter. Men det ser ut til at kanten rundt er så høy at jeg antakelig ikke kunne rekke opp for å se utover likevel! 😄Det ble bare et 15-20 min stopp her så drar vi videre.
Nærmer oss byen. Flere driver utsalg i veikanten. Her er det grønnsaker for salg.
Trafikken går litt tregt inn til byen... Dette ser vi mye av. Oppmerksomheten er på mobilen, ikke noe bilbelte på...
Så blir det god lunch på Asiana Restaurant kl 14. Etter lunch bærer det videre til neste stopp som er
kashmirfabrikken i firetiden. Omvisning i selve fabrikken først.
Ganske så stor fabrikk. Mye fuktighet i luften, da garnet blir sprayet med damp underveis i prossessen. Neppe det beste miljøet å arbeide i. Bråker også i meste laget i enkelte av lokalene. (Foto: Mareno)
Mange forskjellige prossesser fra opprinnelig ull til garn og videre til produkter. Mange forskjellige jobber som krever faglærte arbeidere. (Foto: Mareno)
Ei som har jobbet her i mange tiår... "Piltarbeid" sa vi om slikt før i tia :)
Kunne tenkt meg de spolene på veggen der bak... Maskin fra Brother. Ja, bortsett fra Babylock så er det vel av de beste maskinene. Iallfall for privatbruk, vet egentlig ikke med industrimaskiner... (Foto: Mareno)
Hadde jo håpet at man kunne fått kjøpe kashmirgarn til å stikke av her... Men nei, det har de ikke. Alt garnet her er kun til fabrikkens bruk. Må vel bestille kashmirgarn fra Temu hvis man ikke skal gjøre seg til helt fattigmann hjemme...
Gutten med strykejernet :)
Dobbeltvevde tepper, da blir fargene omvendt på andre siden. Usikker på om disse er kashmir eller ull/merinoull...
En ferdig genser vises fram. Dette er kashmir (Foto: Mareno)
Så skal vi på utsalget. Nå skal det shoppes, tenker jeg!!! :) Ble litt skuffet over utvalget. Ikke minst i størrelser.. Hva hjelper det når jeg finner noe jeg liker kjempegodt og så har de ikke i min størrelse? Men kvaliteten virket topp.
Kashmir er jo bare helt nydelig mykt og deilig! Men ok, jeg finner visst nok!
Ja, jeg fant jo ett og annet... Lite skjerf, noen par sokker, en topp, et pledd, ulllongs. Og Gubben fant genser. Så nærmet det seg avreise... Bare å komme seg til kassen og få betalt. Vi var blant de siste i køen..som vanlig. Jeg trodde vi var sist, så litt panikk...som vanlig. Hater jo hvis andre må vente på oss! :(
Men lettere sagt enn gjort å få betalt. Gubben som stod i kø med varene våre. Hans tur så ble det stopp. Betaling ikke godkjent!!! Hallo! Visste jo at kredittkortet hans hadde kreditt nok i massevis, hadde bare blitt brukt på småtterier til nå. Men nei, ikke godkjent. Kanskje beløpet var for stort som engangsbeløp? De deler opp summen og han betaler første del. Jippi!!! Det gikk bra!!! Betaler siste del..... Det gikk IKKE bra. IKKE GODKJENT!! Ok, prøve debetkortet da, skulle være nok der også... Men nei. IKKE godkjent. Jeg kjente panikken tok meg. Men var samtidig litt "ovenpå", det er jo JEG som bruker oppleve sånne helt uforutsette, idiotiske, syke ting på tur! Men hva var problemet? Hadde vi handlet for altfor for stort beløp? Ja, hadde jo kjøpt litt mye... Men ok, kanskje JEG kan redde situasjonen da, med mitt kort! - Dream on!!! Same shit! Ikke godkjent betaling! Jeg skal iallfall ha nok på kortet, har ikke brukt det til nå!
Mareno (vi) blir satt på vent (ikke annet å gjøre, kanskje vi bare må etterlate varene), så neste i køen får betale.. Rune, som jo er en av gruppa vår, er nemlig kommet til som sistemann. Og det samme skjer! Han får heller ikke betalt/godkjent!! Bør vel ikke si heldigvis, men jeg kjenner på litt lettelse... Vi er ikke alene. Felles skjebne, felles trøst! Da tror kanskje ikke alle de andre at det er vi som ikke har dekning på kortet/kontoen.
Men det ble altså mye styr.... Ny dame ble tilkalt, kunne engelsk litt bedre.. (sjefen, mente Mareno) det ble tatt telefoner til banken, mye fram og tilbake, dette og hint.
Vel, det viste seg til slutt at det var det totale beløpet de (utsalget) hadde solgt for gjennom hele den dagen som oversteg hva de hadde "lov" til (av banken)... Ikke vanlig å ta imot buss med godt bemidlede og kjøpeglade turister fra Norge antakelig.. Vi overskred alle tidligere shoppinghendelser antakelig!
Løsningen etter mye att og fram mellom banken og butikken, ble å hente og ta i bruk en ny/annen betalingsterminal (takk og pris at de hadde en til), så ordnet det seg omsider. Begrensningen lå nok i terminalen. Da kan vi endelig dra, skal nå til hotellet og sjekke inn.
På turen inn til byen ble det etter hvert køkjøring.. Veinettet er ikke oppgradert i samme tempo som byen har vokst. Vi nordlenninger
er jo ikke vant til slikt. Fergekøer og ei og anna sjelden lysregulering er eneste køene vi
har å forholde oss til. (Foto: Mareno)
Jeg blir obs på noe rett ved siden av bussen der vi står i kø. En ung gutt som ligger i
stabilt sideleie på gata. To tre stk står ved siden av. En med en mobil. En moped/scooter ligger
der. Hjelmen ligger på sykkelen. Noe har tydeligvis skjedd. Vedkommende som ligger der ligger
urørlig. Hva som har skjedd vites ikke, men det kan se alvorlig ut.
Håper de har ringt sykebil... Men hvordan skal en sykebil komme seg fram
i denne trafikken som jo stort sett står i ro?
Hadde nok ikke lagt ut bildet om dette var i Norge. Selv om vedkommende er uidentifiserbar. Men tenker her at dette gir et bilde av Mongolia, uten å identifisere vedkommende...
Vel,
vi beveger oss sakte videre framover. Etter ca 10 minutter kommer en sykebil
med blålys og sirene. Men ser ut til at den også bare må følge køen....
Og når den kommer fram så blir vel ungdommen fraktet til sykehus (som
sikkert tar ei evighet, det også) og hjelpen der kan nok ikke ventes å
være tipp-topp. Helsevesenet her har dårlig utstyr og ligger nok langt
tilbake for hva vi er vant til. Kan bare håpe at det ikke er for store skader og at det går bra med
gutten.
Vi er framme ved hotellet litt før kl 19, og får sjekket inn. Endelig full tilgang til nett igjen! Går i samlet flokk til middag kl åtte.
Salat til forrett, - som vanlig
Ved middagen er det flere som vil ha rødvin til maten. Virker ikke som
det er helt vanlig å drikke rødvin der... KG oppdaget at de tok fram coctailglass istedenfor vinglass, så han spratt opp og rettledet de.
Karl Gunnar og Peter skulle dele ei flaske og det blir overlatt til KG å åpne den.. Servitøren kunne visst ikke dét..😂Det gikk rett vest
for å si det slik. Eller rett i vinen. Korka altså. Den smuldret tilslutt helt opp og
endte i tusen biter i flasken.. Deretter i glassene 😀
Det ble åpnet to flasker til. Mareno trodde jo også han kunne dette med å åpne vinflasker.... 😄Han satte flasken vår på golvet for å sikre seg bedre, men kan nok ikke si han var 100 prosent heldig han heller 😂Heller ikke tredje og siste flasken gikk å åpne helt uten korkbiter i.. det ble en del... 😂
Vel, maten var god og i Mongolia er vi nok litt mindre nøye på det enn om det hadde vært hjemme i Norge så vinen ble drukket! Bare å sile ut korkebitene mellom tennene!!! 😄Karl Gunnar hadde observert at flaskene ble hentet fra hylla over ovnen og mente at de nok hadde stått der i varmen i årevis 😄 Mongolerene selv drikker visst stort sett vodka og øl. Begge deler av god kvalitet.
Ja, som sagt, - vinen gikk ned, måtte bare "sile" ut korken! :D
Her er både forrett, hovedrett og dessert fortært... OG innholdet i div flasker... ;)
Tilbake på hotellet tar det ikke lang tid før gubben sover i stolen... Bare å få han til sengs :) I morgen er siste hele dag her i byen...
