Dag 6. Vietnam og Kambodsja 2016

Dag 6. Phnom Penh
Blei litt "krøll" til frokost i dag. Siden stort sett alle kom samtidig og vi ikke på forhånd hadde fylt ut skjema over hva vi ville ha til frokost, måtte vi gjøre det der og da, og da fikk hotellet det steike travelt. Alt skulle lages til samtidig mens vi satt og ventet!

KG, fikk ordnet det slik at vi får skjema på rommet i løpet av dagen som vi skal fylle ut og levere (legge utafor romdøra) i kveld, med hva vi skal ha og når vi kommer til frokost i morgen, så er de bedre forberedt.
 
I dag skal vi bla på Dødsmarkene. Gleder og gruer meg. Har sett fram til det på en litt splittet måte. Det er jo ikke noe å glede seg til. Men i blant er det godt å "pine" seg selv med slike opplevelser. Da får man virkelig kjenne på takknemligheten for hvor heldig man er som ble født i gode Norge. Alt som skjedde her, i Kambodsja, skjedde jo i min tid. Tenk om jeg ble født her og hadde bodd her som tenåring. Leste for mange år siden boka "Først drepte de pappa". Sterk lesing. Tror jeg må lese den på ny etter denne turen. Vil kanskje bli enda sterkere.

Phnom Penh som en gang ble betegnet som Asias Perle. Det skal være en litt roligere by enn Ho Chi Minh/Saigon. Et sted mellom en og to millioner innbyggere i dag. 15 millioner totalt i landet. Ung befolkning, de fleste som i dag ville vært gamle ble jo drept under Pol Pot og Røde Khmer-regimet som skulle knuse kapitalismen en gang for alle. Alle intellektuelle, studenter, alle leger, lærere, alle opplyste voksne skulle drepes sist på syttitallet. Kvinnene skulle lage barn. Og barna ble tatt fra mødrene etter ammetiden, for å bli "riktige" borgre.. Utviklinga er ikke kommet langt i dag. Det meste stoppet jo opp i lang, lang tid.

Vi drar avgårde i bussen. Lokalguiden vår i Kambodsja heter Sam, og sjøføren her er Sita.
Til tross for mye fattigdom er det relativt mange nye (-re) biler i gatene. Merker som Toyota, Ford, Honda, Kia går mye igjen. Og Lexus! Ser adskillig flere av de her enn hjemme iallfall! :)

Kombinert verksted og butikk ser det ut for! Finnes mange slike her.

 "Klesbutikk". Foto: Mareno

Først til Kongepalasset og Sølvpagoden. Kambodsja er kongedømme. Kongen velges blant medlemmene i kongefamilien. Kasnkje ikke så dumt system i tilfelle rett nedadarv ville gitt f.eks en psykisk syk eller tilbakestående kongetittelen.. Vel, dette landet har vel verre problem..

Mange flotte bygg og bygninger her. Husker jo ikke hva de forskjellige er..

Sølvpagoden. Her er det selvsagt (!) fotoforbud inne, så ble ingen bilder (var umulig å få tatt noe i skjul). Golvet er av 6 TONN sølv. SØLV. Vet ikke "gehalten", 840, 925 eller.. Men SØLV! Kanskje 1000/1000 for alt jeg vet. Riktignok ikke så lett å se. Det meste av golvet er dekket med tepper, og der hvor sølv-flisene ligger åpen, så er de så anløpet at de er helt mørke og ligner ikke mye på sølv. Men sølv er det! En gang i tiden ble det sikkert pusset! :)

Sarong er klesplagget her. Fargen tilskrives ukedagen. Rød sarong er søndag får vi vite. Iallfall fra gammelt av.

 Dette treet har blomster som hver varer kun èn dag. Fine og spesielle er de. Flere slike trær her.

Kanskje derfor ikke så rart at de brukte blomstene til å "pynte" diverse figurer rundt her. Med hele blomsten, eller kronblader av blomstene.

Så til det The Killing Fields. Sterke inntrykk her. Ut hit ble de "uønskede" innbyggerene i Phnom Penh fraktet for så å bli drept og lagt i massegraver. Her får vi vite mye om hva som skjedde her på slutten av 70-tallet (1975-79).

Denne bygningen er fylt opp med knokler og hodeskaller. Man kan selvfølgelig bare "se" de og konstatere at det er hodeskaller. Men hvis/når man prøver tenke gjennom hvilken historie hver av disse hodeskallene forteller, så blir man satt nokså ut..

Selvfølgelig gjør vi det. Tar av hatt og sko i respekt før man går inn hoveddøra. Går inn og da er det en smal gang, man kan kun gå en og en, i ytterkant rundt hele huset, hvor man får se alle hodeskallene og knoklene som er samlet midt i bygningen. Her er de samlet og sortert i grupperom. Kjeveben med tenner. Hvert rom avdelt og skiltet med hva "slags" hodeskaller som er der.. .. merket med farger..

 Evidence of... Huff! :( 

Nesten enda verre å se disse bildene nå enn da jeg var der.. Nå har jeg virkelig tid til å tenke gjennom... Der og da var det som det jo ofte er på sånne steder, litt hektisk, det er turistattraksjoner, det kommer folk bak hele tiden, man kan liksom ikke stoppe opp.. Bare å haste videre for å få med seg alt. Sterkt å være der, men som sagt, nesten enda verre i ettertid...

Her ville vel "skallen" min ligget... (hvis jeg hadde levd der på sist syttitall, altså).

Og tar for gitt at Gubben (journalist) ville havnet her i dag... Ikke for å mene noe.. Bare fordi journalister (og andre opplyste) skulle "bort"...

Knoklene her er jo bare et lite utvalg for å visualisere noen av de som døde.. Ca 1,7 millioner døde på markene her....

Mer enn en femtedel av landets befolkning døde de ca tre årene Pol Pot styrte landet. Ufattelig å tenke på. Hvis dette hadde vært i Norge som er et land på vel 5 millioner innbyggere, så ville det tilsvart at mer enn èn million av innbyggerene ble drept! Sånt klarer man bare ikke å forestille seg. Og ikke minst så var dette èn manns verk, egentlig. Hadde det vært pest/sykdom som tok så mange liv, så ville det tross alt vært noe annet. Dette er bare makabert. Ikke ulikt Holocost. Bare at det var en annen gruppe enn jøder som var utsett som mål.. Drapene, ekspermenteringen, torturen, var minst like bestialsk.

Dette treet ble brukt til å ta livet av babyer/småbarn, før de ble kastet i massgravene. De ble grepet i en fot eller ei arm og dengt/slått til døde imot dette treet. Det var ikke vits i å sløse bort ammunisjon på de minste....

Og vi får vite at av 129 til nå oppdagede massegraver er det fremdeles 41 som ikke er åpnet. Hvert år i regntiden dukker det opp forskjellige rester av likene som ligger i joden her.. Rester av klær.. sko, bein div... Registrerte brått at jeg gikk og kikket etter sånt, regntiden er jo nettopp avsluttet..

Og hva er så dette? ....... Ja, jeg vet ikke. Lå et stykke unna, så jeg zoomet en del.. Her har det iallfall vært (under) vann i regntiden...

 166 ofre ble funnet her, uten hode! :(

Usikker på om det var lokalguiden som sa det, eller hvem det var. Men jeg har også hørt (eller lest) det tidligere. Og tenkt at så enkelt kan det sies. Men ikke enkelt å utføre. Vi sier: "Rest in peace", hvorfor klarer vi ikke LEVE i fred?

For meg blir "rest in peace" bare en talemåte. Når jeg er død så er jeg død. Hva betyr RIP da?  Det eneste vi VET er livet her og nå. Og at vi er alle mennesker.

Jeg tror vi kan leve i fred og ha et godt liv her på jorden hvis vi alle (iallfall det store flertallet) lever etter akkurat det prinsippet. Og alle kan vel starte med seg selv? Sier meg SÅ enig, hvorfor sier vi "rest in peace" istedenfor å prøve å LEVE i fred?? Hvorfor sier vi ikke "LIVE in peace"? (jada, vet det er 70-tall og Flower-Power, men det er jo PEACE vi mangler). Når du er død kan du ikke lenger gjøre noe for de som fremdeles lever her på jorden. Greier vi leve i fred, så oppfyller vi jo også religionenes formål/hensikt. At alle skal ha det bra og leve i fred og rettferdighet! :) Alt for mange fokuserer på (ekstreme) tolkninger av religiøse skrifter for selv å oppnå et (og dèt er jo ganske så egoistisk!) evig liv! Akkurat dèt er nok neppe religionens hensikt, bare et redskap. Alt for mange som ikke skjønner det...

Vi avslutter formiddagens program på Folkemordmuseet. Toul Sleng. En tidligere skole som ble omgjort til torturkammer og henrettelsessted under Pol Pots Røde Khmer-regime. Her kan man fremdeles se blodspruten på veggene og hodeskaller med bestialske skader. Forferdelig å se "briskene" de farligste fangene lå på. Lenket. Se lenkene. Men viktig at dette blir tatt vare på, til skrekk og advarsel, så ikke slikt skjer igjen..

Vi fikk og innsikt i "reglementet".. Nokså umulig å etterleve... Punkt seks for eksempel...? Å vi vet jo følgene. Ikke bare straffen i punkt ni og ti, men det ble jo (etter masse tortur) til sist døden for de aller, aller fleste.

...enkelte torturmetoder...

 

 

Dette skiltet virket noe malplassert på meg. Burde jo være helt unødvendig! Stod straks vi kom inn døra til selve museet. Men jeg innser at nok ikke alle får samme andektighetsfølelse her inne. 

Vel, jeg så ikke noe skilt om at det var forbudt å ta bilder her. Gubben mente det stod, men jeg så ikke noe. Så da tok jeg noen bilder. Men ingen andre tok bilder som jeg så, så da tok jeg de iallfall liiit i skjul.. i tilfelle Gubben hadde rett..  Og bildet nedenfor beviser jo at han hadde rett. Til høyre i bildet, litt opp, har jeg  jo faktisk fanget fotoforbudsskilt på "tape"! Blir jeg arrestert nu? 

Fangene her ble LÅST sammen på rekker når de skulle "sove". Side ved side, med føttene lenket i disse jernholderene. Tenker de var mer avsvimt om natta, enn at de sov..

Som tyskerene under 2. verdenskrig ble alle fanger registrert etter alle kunstens regler... 

Ved utgangen fra området sitter to menn. To ofre som nesten mirakuløst overlevde. Den ene fordi han kunne reparere skrivemaskinene som Røde Khmer behøvde for å få dokumentert alt og få utskrift fra avhør f.eks.

Ikke så lett å lese teksten på bildet over. Gjengir litt av den : "Chum Mey himself confessed to a wild fantasy of counter-revolutionary work for the CIA, an organization whose name he had never heard before his torture began. Ha was ready to say anything in order to stop the pain. His confession is one of the few that has been translated into English and it is reproduced in his book The first of thousands of Toul Sleng confessions to be published"

Foto: Mareno                    Chum Mey med boken sin.

 Mettet av inntrykk dro vi til Lunch. 

 Vi måtte be om pinner, men fikk det.

Var godt å få litt annet å tenke på. Være litt mer sosial. Snakke med folk. Vitse, spøke, le.

Mareno kjøper seg hengekøye.

Vet ikke hva dette oppsynet er for noe!!? Bare oppgitt eller?

Ettermiddagen til fri disposisjon og tilbud om besøk på The Russian Marked. Aner ikke hvorfor det heter det. Vi hiver oss med dit først. Her kjøper vi litt krydder. Pepper i forskjellige varinater. Noe annet? Nei, tror ikke det,  husker ikke... Men mye å se på! Og egentlig et helt greit marked etter min smak. Ikke noen overivrige selgere som irriterer livet av meg! Fikk stor sett gå helt i fred og det føltes avslappende.

Karl Gunnar hadde sett på noen vesker.. De så vel ok ut, men han så jo også at de var "fake".. og bemerket det. Selgeren bare lo: - Ja det er fake, men det er "good fake"! Ærlige folk iallfall! Artig! :)

Vestlige vaffelkaker! Iallfall tilsynelatende, vi smakte ikke på de! :) :) (bilde i fart, uten fokus)

 Jeg kjøper sjelden klær på steder jeg ikke får prøve i prøverom... Mareno måtte ta en nærmere titt.. :)

Fin, fersk, flott ingefær. 

Tillaging av mat her på markedet var kanskje ikke så imponerende. Vi avholdt oss iallfall fra å kjøpe noe fra disse "kjøkkenene" hvor folk spaserte tvers gjennom hele tiden.. "Gangveiene" gikk jo midt gjennom! :(

Man kan selvfølgelig heller kjøpe ingrediensene og lage maten selv. Men vi får jo alle måltider servert, så det var ikke aktuellt ;)

Egentlig et marked helt etter min smak. Variert. og nokså avslappende. Mye forskjellig å se på. Veldig variert. Jeg hadde selvfølgelig klokka litt i bakhodet, vi skulle alle møtes ved utgangen klokka "ett eller ennet" og jeg turte ikke gå langt, redd for å miste oversikten over hvor jeg var. Gjorde selvfølgelig det tilslutt uansett. Mistet oversikten over hvor jeg var. Og måtte bare stole på Gubbens orienteringsevne, selv om jeg hadde dårlig tro på at han visste hvor vi var da vi kom ut et annet sted, en annen "inngang/utgang", enn der vi ankom.. Heldigvis var det bare rundt "hjørnet" så kjente også jeg meg igjen! :) Vi rakk det! :) Så var det tilbake til hotellet.

Selvfølgelig har vi basseng på hotellet! Waterfall her også! Men av en eller annen grunn fristet det ikke så mye.. Selv om det også hadde "boble"-funksjon. Jacuzzi-funksjon.. Hvis man ønsket. Men det lå liksom midt i inngangen, mellom ytterdøra og resepsjonen. Alle som kom inn eller gikk ut gikk jo rett forbi.. En meter eller to avstand til bassengkanten.. Bassenget til høyre og spisesalen til venstre når man kom inn døra. Resepsjonene rett frem. Vi får se hva det blir tid til og hva vi prioriterer.

I dag tar vi en rask dusj og så tar vi oss en liten spasertur fra hotellet, Gubben og jeg, på egen hånd. Må se litt på omgivelsene, og gatelivet. Går bortover ei gate med folkeliv. Og treffer på "de tre venninnene" (Liv, Ruth, Inger) på en fortauskafè. Tar oss litt leskende ilage de. Sittende på disse bittesmå krakkene/stolene på fortauet. Kult! :)

Joda, Tuborg er å få! :)

 

Ja, måtte jo få tatt bilde av oss selv også. Så gost å sitte ute på kvelden når det er så varmt og deilig! Og trivelig selskap! :) 

Og vi vekker oppsikt hos mange av de som kjører forbi på scootere. Særlig hos barna. Nå er det vel ikke helt uvanlig med turister her, men for de som ikke bor akkurat i sentrum så er det vel ikke så ofte de ser "hvite" folk. I dag er det dessuten søndag, så folk drar kanskje litt lenger enn på en vanlig hverdag... Hva vet jeg? ;)

Unge gutter som snur seg etter MEG! Og vinker! Ikke hver dag jeg opplever det lenger ;)  Jaja, OSS da.

Tilbake til hotellet. Foto: Mareno.

Så kjører vi i bussen til restauranten ved bredden av Mekongelva hvor vi skal spise middag.

Fint å sitte her å se spise middag. Jeg greier altså ikke gjengi presist hele hendelsesforløpet da vi spurte etter "pinner". Det ble etterhvert nesten en  "såpeopera". Skjønner de ikke at vi turister vil spise med pinner? Nei, for alt jeg vet gjør ikke de innfødte det heller. Men så lenge vi ser at pinner blir brukt noen steder, så vil vi ha det! Så da spurte vi etter det. Tidligere har det gått ganske greit, når vi har spurt så har vi fått. SÅ enkelt, liksom ;) Ikke denne gangen. Selv om de tydeligvis HADDE pinner.... Det foregikk omtrent som følger:

Vi spurte etter pinner og viste hvem/hvor mange, som skulle ha. Joda, vi fikk aksept, skulle få, men intet skjedde. Der satt vi. Spurte en gang til, men intet skjedde. Bortsett fra at han vi spurte sprang avgårde fra bestikkseksjonen, MED pinner i hånda. Forsvant. Vi ventet. Og ventet. Spurte en annen. Joda, vi skulle få. Han så i skuffene som antakelig var nesten tomme, for han tok opp ètt sett pinner og sprang motsatt vei av han andre. Og der rant det ut i sand igjen... Der satt vi fremdeles. Etter ei tid fikk èn av oss et sett pinner. Mareno og jeg var fremdeles like fri. Ei kvinnelig servitør ble ble spurt fjerde gangen. Skjedde ikke noe umiddelbart, men da Mareno demonstrerte ved å begynne spise med to av grillspydene ble det litt fart i gutta og JEG fikk pinner! Etter enda ei stund fikk Mareno omsider også pinner. Da var vel de fleste andre nokså ferdigspist... Men maten var god altså! :)

Oppvisning i dans.

 God kontroll på fingrene spesiellt.. Men også føttene og resten av kroppen.

Danserene her starter opplæring så tidlig som i treårsalderen. Da får de et levebrød. Utrolig for en kontroll på fingre og kropp.

Liten snutt.

Dans. Og lyn og torden. Mest lyn, tordenen druknet i musikken. Og vi var blant de første som oppdaget at det lynte. Satt muligens i riktig posisjon.. Jeg satt jo i grunn med ryggen mot danserene og så nok mer ut vinduene enn på de som danset. De andre bordene med "våre", gikk glipp av mye før de oppdaget hva som skjedde ute. Men iallfall, det ble ganske heftig etterhvert. 

Hjem igjen i Tuk-Tuk.

Hver Tuk-Tuk tok fire personer.

Vi delte med disse to. Solfrid og Knut. Siden vi satt fremst (riktignok med ryggen til sjåføren) så var det nok mest bare vi som hørte hva han fortalte underveis..

Sjåføren var nemlig en snakkesalig kar. Forteller om mangt og mye. Om seg selv (og sønnen på 12) om byen og alt mulig. Han var tydelig stolt av kasinoet de har fått i byen. Vi droppet nattmarkedet.

 Nokså kaotisk trafikk .. 

En stk våt sjåfør sier Hadet! :) Vi trodde vi ville rekke tilbake til hotellet før regnet kom, vi så det mørknet til. Men dengang ei, noen dråper først, og plutselig regnet det bøtter! Og selv om vi ble satt av rett ved inngangen så ble vi skikkelig våte på de få meterene inn!

En stk "våt" mann til, her representert ved Karl Gunnar! :) Like blid an og, selvfølgelig, det er jo bare vann, og nokså varmt vann tilogmed! Ikke som vi er vant med når det regner i Vesterålen! :)

Tilbake på hotellet blir det en liten stopp i resepsjonen. Vi er mange, fler enn det er plass til i sofen og de to stolene ved baren. Vi bestemmer oss for ommøblering. Hente sittebenken som står bortved resepsjonsdisken. De ansatte ser hva vi skal til med, og iler til for å flytte sofaer og stoler så alle kan få sitte. Her ble det ommøblering! :)

I dag var baren åpen da vi kom. Da klokka ble stengetid, spurte bartenderen: "Can I close the bar?" Han husket vel dagen før da han måtte åpne igjen etter stengetid :)  Baren (og køen) er innafor døra der bak..

 

Vi blir ikke så lenge her. Har vært en lang dag med mange inntrykk. Og i morgen er det atter en dag. Da skal vi kjøre herfra kl 08 og videre til Siem Reap. Til nye spennende opplevelser! :) Så da tar vi kveld, går på rommet og pakker pikk-pakket igjen, så vi er klar til avgang i morgen.