Danmark 2017. Dag 7 og 8.

Dag 7. Tirsdag 11. juli.
Stod opp 0830. Bare Mareno og jeg. De andre sov. Mareno forsvant plutselig. Mens jeg var på badet antakelig. Hvor i alle dager var han? Hadde han tatt seg en morgentur? Han er jo ikke typen som tar en joggetur på morran, men kanskje en spasertur for å se seg litt rundt?

Men hvordan hadde han kommet seg ut uten at noen av oss andre hørte det? Aha, kanskje han hadde brukt metoden min fra igår, da jeg hjalp Yvonne og Jørgen som manglet nøkler. Den episoden var jo blitt behørig omtalt resten av dagen. Han hadde nok hørt om den. Hadde han sneket seg ut gjennom soveromsvinduet? Jo, det står jo åpent. Kunne jo tenkt meg å gå ut jeg også, sette meg på platten foran huset med boka mi. Ikke så mye jeg kan gjøre inne uten å vekke de andre og det er jo litt tidlig.. ble jo seint i går, de vil nok sove litt lenger..

Ja, jeg regnet jo med at hvis jeg gikk ut verandadøren eller ytterdøren så ville de som sov merke det. Men ok, kan han klatre ut vindu, så kan jo jeg og. Jeg vet jo at jeg kan! :) Så jeg listet meg inn på soverommet, og klartret ut vindu.

Gikk rundt huset (rekkehus, vi er nest øverst, så ble et hus til), sneik meg inn hekken foran huset vårt, ....... og der sitter Mareno. Han virket veldig overrasket da jeg kom... Helt tydelig ekte overrasket? Hvor kom jeg i fra? I samme øyeblikk ser jeg at verandadøren står litt på gløtt! Altså har han kommet ut den veien likevel. Rett fra stua. Og jeg hadde ikke hørt det. Var bare gardinen på innsiden som dekket over glippen i døra.

Og Mareno satt i en høyrygget stol med ryggen mot stuevindu, så hadde ikke sett han heller fra innsiden. Følte meg noe teit da, og fortalte selvfølgelig ikke at jeg hadde klatret ut vinduet, det virket noe dumt nå da... Han fikk tro jeg hadde gått ut den vanlige ytterdøra og rusla rundt huset. Men NÅ kan jeg altså fortelle det! :) Så har jeg altså også klatret UT vindu! Men det funka fint, Sølvi (og Ove) fikk sove litt til!. 

Mareno mekker frokost, egg og bacon!

Ved frokosten fortalte Ove om ei dame i går som hadde spurt han hva han het? Æ heite Ove, svarte Ove. Åja, du e dansk! sa hun. Hehe, ja mulig Ove er et vanlig dansk navn (også), men hun burde vel hørt på språket at han ikke er dansk. Eller mulig det var en spøk... Eller at hun var forutinntatt, slik jeg var med han trønderen jeg trodde snakka dansk..

Etter frokost, noe ut på dagen, tar vi fire oss en spasertur i Ærøskøbing sentrum.

Ja, sånn kan det også sies: Skulle der mod forventning falde noget af din hund.... Må vel sies å være å si fra på en "pen" måte... :) Etter hvert begynner det å regne. Jeg tok likevel litt bilder.

Finnes mange rette linjer som ikke er helt rette her i Ærøskjøbing. Særlig på husene. De er jo gamle. Visitdenmark.no sier: Ærøskøbing er uden sammenligning en af Danmarks mest idylliske byer. Den ligger på nordkysten af Ærø, en god times sejlads fra Svendborg. Byen stammer fra tidlig middelalder og har for ikke mange år siden kunnet fejre sit 750 års jubilæum. I dag er den en af Danmarks bedst bevarede 1700-tals byer. På byens museer kan du få histiorien om en by, hvor søfart og handel i århundrede var det, man primært levede af. Med sine toppede brosten, stokroser og små, velholdte huse med håndblæste glasruder og udsmykkede gadedøre fremstår byen som den rene idyl, og ikke uden grund bliver den også ofte kaldt for "Eventyrbyen".

Stokkroser vokser nesten overalt langs veggene. Kjempehøye blir de. Og flotte er de jo.

Mye fint å ta bilder av i Ærøskjøbing. Som disse blomstene (både de innenfor og den utenfor gjerdet!) :)
 
Jeg Mareno om å ta bilde av meg da jeg fant ei dør som var så lav at selv jeg (nesten) kunne risikere å stange hodet.

Foto: Mareno. Han knipset to bilder, så litt på de, og uttalte: Du e tilnærma skarp, så skarp du kan bli! Ja, ja, jeg kan vel ikke vente det bedre!?!

Etterhvert såpass regn at vi finner oss en kafè. Og setter oss inne. Der sitter også Julianne og Helene. Og Jørgen og Yvonne kommer også etterhvert.Og ja, flere kjente.

Foto: Mareno. Jeg nøyer meg med en enkel kaffe. OG en liten "smak" hos Sølvi! :)

Når vi går ut igjen er det delvis sol og nokså fint. Ærøskøbings handelsstandsforening setter også pris på at vi er her... Vi legger nok etter oss noen kroner..

 Ærøskøbings minste hus, har Jørgen fortalt meg.

Ja, ikke store bredden her. Men siden disse husene er fredet, får de ikke gjøre noe med de heller, f.eks bygge ut eller slå ihop med nabohus.

Morsomme blikkfang finner man overalt.

 Merkelig kledning dette her... Kan jo nesten se ut som om det har vært brann her..

Men det er nok som det skal være. Bortsett fra at det er noe råtnet/slitt i nedkant...

Så er det ettermiddagsdans på platten. Har vært noe regn i dag.. blitt vått her og der... For trått på platten til at jeg tør ofte føttene i dag.

Mareno tar seg en swingom med Sølvi i stedet.

Foto: Mareno. Disse to kjekke ungdommene tok også en dans (eller fler). Julianne og Helene! :)

Sølvi og Mareno var innom Hotell Ærøhus og "sjekket" klagen..  Beskjeden er at A-hus skal ha komfyr/stekeovn (vår har kun koketopp), brannvarsler er ikke påbudt. Dama viste visst litt overraskelse over at vi ikke hadde stekeovn, bare koketopp... Og Sølvi konstaterer at Mareno liker ikke å klage... (noe jeg jo vet, men jeg er jo også sånn, derfor jeg sendte Sølvi ilage han!). Tror nok det blir en (forsiktig?) mail til hotellet etter vi er kommet hjem..

Middag spiser vi på kafe i dag. "Britta's Diner på Landbogården"

 Morsom kafe med noe gammelt og noe nytt (malerier og sånt til salgs).

Valgte den ene av "Dagens rett", der var to forskjellige. Jeg spiste det de kalte frikadeller. Fikk to store kaker og de var deilige, samme var sausen og kålen. Skikkelig husmannskost! :) Den andre "Dagens" var Bøf med byggrynssalat. Mareno sa den var god den og, men jeg syntes den så noe tørr ut...

Kidsa valgte litt mer "Ung" mat :) Jørgen dukka ikke opp, så Det blir Take-away til han og til Ove, som hviler hjemme.

Mareno, Sølvi og jeg tar en tur innom butikken igjen. Han skal lage middag en dag eller to er planen og trenger noe ingredienser. Vi har oppdaget at danskene ikke har samme utvalg i butikkene som hjemme. Posesuppe vet de visst ikke hva er. Heller ikke fiskebuljong (han skal lage fiskesuppe), kålrabi, selleri- og pepperrot, fiberhusk, mmm. Og ingen grønnsaker (nesten) selges løst, det er poser eller bunter.. Mye mer enn vi trenger...

 Utenfor sentrum kan det se ut slik som dette. Og mange flotte hager.

Jepp, straks hjemme (men mulig jeg tok bildet allerede da vi gikk hjemmefra) :)

Vi kommer hjem til leiligheten, hvem har nøkkelen, ikke JEG! spør jeg? Det er ingen som har nøkkel, svarer Sølvi, og jeg ser øyeblikkelig for meg enda en "vindu-operasjon". Men Sølvi ler godt, Ove er jo hjemme! :)

Vel hjemme forteller Sølvi fra turen. Hun sier det er artig å se når Lisbeth har kontroll (nårtid var det?), og Ove kommenterer at: "Dèt må være et artig syn! :)

Dans i kveld igjen. Ja, det er jo 15-årsjubileum i år, så da blir det litt ekstra stas i kveld. Vi åpner kvelden med polonese. Ingen av oss tok bilder da, vi gikk heller med i polonesen.

 Etterpå er det dans, og både store og små koser seg! :) 

Mange kjekke danseopplevelser i kveld også. Og svett ble jeg. Måtte kjøpe meg et par sånne her vifter. Kan brettes og legges i den lille posen nærmest kamera. Kjekt! 20DK (25nkr).

Og også i kveld klarte jeg målet mitt om minst å selv be opp èn pr kveld.. Velger jo selvsagt på høy hylle da, og bare fått ja til nå! Og noen ber opp meg, og så er det de man får danse med når det spilles Paul Jones (marsj)! Man trenger ikke være veggpryd her hvis man ikke absolutt vil!

Film: Mareno. Ble ikke så mange av mine danse-hyl på Ærø. Kom et lite et i denne dansen da..

Film: Meg selv. Her danser danske Djan. Fasinerende å se på, han er rå! :)

Martin har jo oppdaga at jeg er lettskremt...! Festen var slutt ved midnatt, så da rusla vi hjem. Hjemturene fra hallen på kveldene ble derfor ofte noe "høylytte". Martin kommer seg ubemerket opp bak meg og roper ett eller annet tett opp i øret på meg. Skvetter jeg? Ja. Roper jeg? JA!! Veldig moro synes han. Det ble etterhvert så ille at Yvonne inngikk avtale med han at han kun fikk lov til å skremme meg èn gang pr hjemtur (eller var det pr dag?). Det fikk jeg rede på da han skremte meg gang nr to på tur hjem i kveld og Yvonne utbrøt: Martin, var vi ikke enige om bare èn gang pr kveld? Jo, sier Martin, men æ sa jo bare "ett eller annet"! Vel, han sa det litt vel høyt, for å si det sånn. Og jeg ropte jo selvsagt.

Etter hvert prøvde jeg jo å holde kontroll på hvor han var, holde meg på siden eller bak, men han har altså en fantastisk evne til å lure meg, benytte situasjoner hvor jeg var opptatt av andre ting, ble distrahert olign.. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal ta hevn.... Har iallfall registrert at han er kilen, så mulig dèt kan utnyttes... ;)

Jaja, la oss i ett-tida. Jeg leste til kl 02. Før det spiste vi knekkebrød til "kvelds".. Først dagen etter skjønte vi at det ikke var akkurat hva Ove (som var dratt hjem tidligere og alt var lagt seg) ønsket seg på den tiden av døgnet..  Det hadde visst hørtes ut som et helt knuseverk i hans ører der han lå og bare ville sove..

Dag 8. Onsdag 12. juli.
Opp igjen 0830. Er visst blitt rutine her. Da Sølvi står opp i ti-tida har hun muligens ligget ei tid og tenkt ut "jævelskap"... -Det skulle vært artig å skremme Jørgen og Yvonne..sier hun. Ja, sier jeg, det skulle det.. Jeg sjekker "utsikten" fra verandan vår og ser at soveromsvinduet deres står oppe. JA!!! Skal vi gjøre det? spør jeg. Vet ikke om hun helt trodde jeg var med på det med det samme, men når jeg gjentar at: "Vi gjør det!", så ja, da er vi i gang! Bare å håpe på at de ligger og sover fremdeles... Mareno ser litt skeptisk på meg, ikke alltid han er like begeistret for hva jeg foretar meg... Hva er det nå hun gir seg ut på? Er det gjennomtenkt? ser det ut som han spør seg/meg....

Vi lister oss ut og ned til leiligheta deres. Joda, vinduet står ca 10 cm på gløtt, ikke sikret. Rullegardinen er nedtrukket. Kikker inn og konstaterer at de ligger og sover. Vi stiller oss på hver vår side av vinduet, åpner det mer opp, tar tak i rullegardinen, klar til å løfte den opp, og avtaler at vi teller til tre, og så slipper vi den opp samtidig som vi roper høyt.

Ja, her var det bare å ta fram "urskriket". De som kjenner meg vet at det høres. Sølvi tok også fram sine innerste "rope-krefter"... Vi lyktes 100% for å si det sånn. Dèt synet kommer jeg ALDRI til å glemme. Ja, Yvonne skvatt ganske så godt, men reaksjonen til Jørgen var ubetalelig! Han er jo militær, så mulig han trodde det var et angrep, at det var krig. Iallfall reagerte han som om det var ei atombombe som hadde gått av. Han slo ut med armene så teppet fløy opp i luften, kroppen var stiv som en stokk, og ansiktet viste kun absolutt total, ren skjær skrekk!!!! Det gikk utrolig fort, men ansiktsuttrykket hans står spikret i minnet mitt. Øynene var som tinntallerkener! Snakk om å bli stiv av skrekk! Mareno uttalte etterpå at det ikke var bare Jørgen; - de ligg stiv i 7 leiligheter her! :) Han bivånet det hele fra platten vår..

Film: Mareno. Mareno var nok ikke forberedt i tide (merkelig at ikke jeg tenkte blogg i forkant, men det gikk så fort fra ideen om å skremme, kom), så selve "aksjonen" fikk han ikke filmet.. Men her er litt av situasjonen like etterpå, filmet fra platten vår, så man ser hvor leiligheta deres ligger i forhold til vår.. Ha på høy lyd for å høre latteren, mikrofonen på telefonen var tross alt et stykke unna..

I ettertid kan jeg jo innse at det kanskje var et risikabelt prosjekt vi hadde gitt oss ut på. Hva om han virkelig trodde noen angrep han, og at han tok til forsvar og i halvsøvne angrep Yvonne? Huff, kanskje Mareno har et poeng, det var kanskje ikke heeeelt gjennomtenkt...

Men det gikk iallfall helt greit, Yvonne var raskt tilstede etter det første overaskede uttrykket, og hun la hånda på dyna til Jørgen og holdt både den og Jørgen på plass. Sølvi og jeg holdt på å le oss i hjel.

Etter ei stund kommer ei søvndrukken Julianne i døra til soverommet: Ka som skjer her? :) Ja, kidsa på hemsen fikk nok litt "sjokk" de og vil jeg tro. (lurer på om Martin skvatt.. at jeg kanskje fikk litt "hevn"). Om ikke annet så våkna de nok av all latter og fliring etterpå.

Film: Mæ sjøl. Her har Sølvi latterkrampe, aner ikke av hva, mulig det var "skremmeepisoden" hun gjennopplevde her... Ove syntes visst det ble litt i meste laget... Voldsomt, sa han :) Ja, latteren sitter løst i Danmark. Vel, latteren sitter jo løst uansett hvor vi er når vi er ilage "beste folkan"! :)


Etter frokost tar Mareno og jeg bussen til Marstal. Alene denne gangen. De andre skulle slappe av tror jeg. Kan vel trenges etter å ha hatt "Lisbeth på tur" rundt seg i dagesvis.

Jeg skulle jo å kjøpe souvernir.. kunst... På Ærø er det gratis busser. Fantastisk tilbud. Når bussen vi var gått om bord i var full, gav sjåføren beskjed til de neste som kom i døra at de måtte gå i neste buss. Den kom og stilte seg opp bak oss. Her får alle som vil gratis buss-skyss!

Flott tur til Marstal. I bussen sitter vi jo mye høyere opp enn i privatbil, så nå fikk vi se litt mer enn bare det meterhøye kornet ved siden av veien!

 Dette er vel nokså typisk Danmark? Foto: Mareno

Og dette? Foto: Mareno.  

Foto: Mareno

Foto: Mæ. Solcelleanlegg igjen. usikker på om det er det samme som jeg tok bilde av forrige gang.. Her er det sett forfra i alle fall, ikke fra siden som sist.

I Marstal ble det shopping på oss begge. Fant en flott butikk hvor jeg endte opp med denne turens håndveskekjøp. Ekte skinn (selvfølgelig), passe stor til hva jeg hadde behov for akkurat nå!

Butikken hadde utrolig mye kult. Støvler, vesker, klær, figurer, siruper, te, div sauser på flaske, mmm.. Dette er "bakrommet, der vi fikk servert te med vin i.

 

Ute i det største rommet hadde de stående dette bordet med "vand" til Albertes kunder. Selvforsyning, og boks til brukte glass. :)

Prøverommene hadde knagger nok til å henge på, men viktigst siden de bare hadde et stort speil på veggen, var at de hadde sånn speil som frisørene bruker, som man kan holde opp for å få se seg selv bakfra når man prøver klær (henger nede til høyre her). Mange prøverom i Norge hvor man ikke får se seg bakfra, det irriterer meg alltid grenseløst!

Noe jeg aldri har sett før: Pose (med pustehull) til å tre over hodet, slik at man ikke skal få sminke på klærne man prøver. Har ofte oppdaget sminke på klær jeg prøver, som andre har satt av der, jeg bruker jo knapt sånt, så har nok ikke skitnet noe..

Et annet bord var pyntet med disse flotte rosene. De har virkelig lagt sin sjel i å gjøre butikken spesiell og flott! Her føler man seg velkommen! Det øker vel kjøpelysten, eller hva? ;) :)

Denne butikken har forberedt seg på slike kunder som meg...Sier Mareno. Skal godt gjøres å gå i glasset her, ja.. Både fra ut- og innsiden!

Og så fant vi en butikk som hadde 50% avslag på alt! På absolutt alt! Her ble det kjøpt klær. Til oss begge. Merker vi ikke har hjemme. Ble bukse/vest-sett på meg, en langermet topp og en tynn innejakke. To ytterjakker på Mareno.

Var en liten tur innom en kafe også før vi dro tilbake til Ærøskøbing igjen. 

Og var innom den der stengte kunstbutikken. Eller... ikke innom da. Bare forbi. Den var fremdeles stengt. Ok, da driter jeg i noe derfra! Synd for de! :)

Fin blomstereng. Sånn skulle jeg gjerne hatt istedet for plenen vår som mer er som et moseteppe.. Her kan man tydeligvis plukke blomster hvis man vil, bare man ikke skader røttene! :)

Været ble jo bra etter hvert og i kveldinga blir det grilling hos Yvonne og gjenget!

Jørgen er Grillsjef og Mareno holder strengt oppsyn.

 Straks klart!

Foto: Yvonne

Bittelitt kjølig (sola er på andre siden av huset), men god mat, trivelig selskap og humor varmer! :)

På kvelden er det fest igjen. Fra 2130-2230. Så er det fyrverkeri i havna i anledning jubileet kl 2245. Ærø Kommune som spanderer på oss. Deretter er det sen-fest fra 2300-0130 i Hallen.

Etter 1. timen fest går vi innom leiligheta før vi skal ned å se på fyrverkeriet. Er litt kald vind, så vi må nok kle oss litt.. Har jo ikke lang vei ned, men går allerede halv elleve. Da har vi et kvarter på oss. Tror vi. Men vi er så vidt begynt å gå, når vi registerer full gang på fyrverkeriet.

 Det flotte røde hjertet er nok gått i oppløsning her, det var virkelig flott da det "eksploderte"!

Motivet, fyrverkeri med båthavna og alle seilskutemastene i forgrunnen kunne jo blitt bra. Men det måtte jo bli dårlige bilder når det kom så plumps på. Ikke tid til å stille inn verken mobil eller kamera (jeg må jo alltid tenke og forske litt for å finne ut av disse innstillingene, husker aldri fra gang til gng).

Joda, var jo fint å se fra der vi stod også, men det var jo liksom meininga at alle skulle være der nede og ha det sosialt samtidig. Da det tok slutt, gidda vi ikke å gå ned for så å gå opp igjen. Var jo egentlig meininga alle skulle gå i tog opp til hallen igjen, aner ikke om de gjorde det, vi orka ikke iallfall!

Senere på kvelden fikk vi forklaringa fra Sidsel. Det skulle vissnok være skjøvet fram et kvarter, fordi varselet sa at vinden skulle øke, og isåfall kunne de ikke sende opp.. Ja, det var jo mye vind, men...

Filming: Mareno? Her ser det ut til at det må være nokså seint på kvelden, ser dødssliten ut. Jeg danser som flatt hav! :( Men måtte bare ta den med siden Martin tok med den flotte avslutninga! Han er blitt ekspert på å "time" den slik at den kommer akkurat når låta er ferdig! :)

Mulig det var fordi vi feiret jubileum at Mareno spanderte en liten Underberger før vi tok kveld i tre-tida..