Årets sydentur ble bestilt allerede i januar. Fire uker på Gran Kanaria i november. Så får vi se om jeg husker ta med modem (og ikke minst simkortet!) denne gangen, slik at jeg kanskje kan få skrevet/kladdet/notert/stikkord til litt blogg underveis... Ja, må selvfølgelig også huske den lille bærbare pc-en, ledninger, lader osv..
Skal bo på samme hotell som sist, Villa Del Mar, i Patalavaca, i utkanten av Arguineguin. Rett under fjellturterreng, og passe trim ned til sentrum i Arguineguin. Eller veien langs havet til Puerto Rico. Veldig bra leilighetshotell, men leilighet uten fritt utsyn. De beste koster nok flesk!
Tirsdag 13. november
Torsdagsmorran i svinotta reiser vi. Da blir det pakking i dag. Og siste "finpuss" på pakkinga i morra, onsdag. Mareno starter også pakkinga. Leter fram div klær, så senga er full. Men han tar heldigvis ikke alt i kofferten. Og så forsvinner han ut...litt som må gjøres ute også før avreise.
Mens jeg fortsetter å pakke. Her er det mye å huske på. Klær er vel nesten det minst viktige. Der er jo klesbutikker i Argueineguin! :)
Men: ladere, ledninger, minnekort, ekstra batterier til kamera, powerbank, euro, selfiestang?, reise-pc m tilbehør, kortleser, tur-saker, solbriller, solkremer, (gnagsår-) plaster, medisin, bekreftelse på medisinbruk (apotek/lege), billetter, briller, brilleseddel, linser, vaksinedokumentasjon, ja, listen er visst uendelig!
Går i kjelleren for å hente Eurobeholdninga som er igjen fra sist, i safen, og passene. Finner Eurobeholdninga. Har antakelig det vi trenger av kontanter. Resten får gå på kort. Men finner kun Marenos pass. Hallo!? Hvor er MITT pass da? Hjertet hopper i brystet! Krisefølelse! Hvorfor MÅ det alltid være sånn? Alltid skjer det noe helt uforutsett, selv om jeg prøver å være så godt forberedt som overhodet mulig. Har jo laget liste, nettopp for å være sikker på å få med alt som "trengs"....
Og hvorfor pakket jeg ikke tidligere? Når hadde jeg passet sist? Jo, det var da jeg var i Danmark i sommer. Hvor har jeg så gjort av det da jeg kom hjem? Sjekker både kofferten, sekken og håndveska jeg brukte da. Nei, intet pass. Sjekka så skuffen der jeg brukte ha passene før. Der fant jeg kun de gamle makulerte (gjennomhullete) passene våre. Sjekka konvolutten med alle papirene fra Danmarksturen (kart, billetter, reservasjoner, visittkort, mmm... ) Nei, intet pass der heller. Kunne jeg ha mista det på hjemturen..?
Panikken slår inn. Mareno er ute, selvfølgelig, akkurat når jeg trenger han! :( Må jo ha noen å la frustrasjonen gå ut over. Men nei, nå er altså alt utgjort! "Lisbeth-på-tur", atter en gang! Allerede to dager før avreise!
Ok, tar meg litt vin i et glass, her må det "medisin" til! Ser for meg at hele sydenturen går i vasken. Noen (ti-) tusener i dass. Eller... i verste fall så får Mareno reise alene. Da går jo bare halve beløpet i dass... Men da kommer jo jeg til å gå på veggene i ren frustrasjon. Noe jeg allerede gjør uansett, innser jeg... (går iallfall, -bokstavelig talt, i ring på golvet, registrerer jeg).
Sjekker i safen på nytt, endevender skuffen (får hevet en del gamle papirer som ikke har noe der å gjøre lenger), sjekker div vesker igjen, sjekker et par andre skuffer (jada jeg har utrolig mange sånne roteskuffer med papirer og div).
Nei, bare å innse at løpet er kjørt, aner ikke flere steder å lete.. :(
Hvordan var det der med nødpass? Vet at man kan få det på Gardermoen (når det ikke er kø iallfall), men vi reiser jo direkte fra Evenes.. Bare en dag igjen til avreise..
Inn på nettet, googler "Nødpass"! - Ok, kaaaaanskje ei mulighet for å få nødpass på Sortland.. Må ringe i morra tidlig da, og kjøre til Sortland hvis de gir meg time. Da går det jo minst tre timer bort, men ok, må man så må man, bare jeg får pass, så får det meste stå sin prøve... Bare å håpe at de kan ta i mot meg i morgen da... Men da kan jeg jo ikke drikke (mer) vin heller nå da.. :( Må være "kjørbar" på tidlig morra da..
Starter skrive mld til Sølvi for å fortelle.. Det er jo bare å innse nederlaget.. Og jeg må bare "få det ut"!! "Lisbeth-på-tur!"
Så tenker jeg at jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det må jo uansett bli ei historie i bloggen av dette. Da er det bare å hente kamera og ta bilde av meldingen jeg er klar til å sende Sølvi.. Kameraet ja, hvor har jeg det? Jo, det har jeg allerede lagt i vesken som jeg skal ha reise-pc-en i når vi reiser... Den står i stolen ved stuedøra... Jeg går bort dit...
I det samme som jeg tar kamera opp fra hovedrommet i vesken, ser jeg noe i den ene av de to små lommene på fronten. Den til høyre. Hva stikker opp der?
Passet ja! Skjønner virkelig ingenting! Når har jeg lagt det der? Jo, må jo ha tatt det fra skuffen i stua og lagt det der. Tenkt at når jeg har DEN vesken, hvor lommene er lett tilgjengelig, trenger jeg ikke ha passet i passholderen jeg ellers bruker ha rundt halsen (dèt futterealet lå i skuffen i stua, men tomt). Jaja, skitt!, driter i hvordan det havnet der, vet jo at når jeg er stresset (reisenerver er vel stress?) lever hjernen sitt eget liv, og alt går på "autopilot". Jeg hadde tydeligvis sikret meg at passet skulle jeg i hvertfall ikke glemme!! Haha!
Iallfall: Krise over! Nå er jeg litt "ajour" igjen! Og meldingen til Sølvi ble ikke sendt! :) Kan fortsette pakking, med sydentur å glede meg til!
Da Mareno kom inn igjen var jo krisen avverget. Han fikk fortsette sin pakking uten å måtte hanskes med ei hysterisk kjerring! :) Da han var sånn noenlunde ferdigpakket prøveveide han. 19,2 kg. Akkurat under de 20 kg han kan ha. Vel, vi kan jo ha to stk gratis innsjekket bagasje hver. Frynsegode når man reiser charter som benytter Norwegian og er borte tre uker eller mer! Men gubben nekter å ha mer enn en koffert. Så da er jeg spent på hjemreisa, det bruker jo bli en del ekstra da.. :)
Onsdag 14. november
Siste innspurt. I morgen er avreise. Jeg veier kofferten min. 17,5 kg. Da kan jeg jo ta med litt til! :) Tar med en liten koffert med ryggsekken nedi. Den kan jeg sjekke inn på hjemturen og ha sekken som håndbagasje.
I halv sjutida blir det ny leteaksjon. Sjekker at jeg har alle kortene jeg skal ha med, i kortmappa mi. Det har jeg jo IKKE oppdager jeg. Europeisk Helsetrygdkort skal være der. - Er ikke der. Åh, ny endevendelse av skuffer, safen, vesker og alle tenkelige steder. Mareno har sitt helsetrygdkort, det gav jeg ham her om dagen. Jeg finner det gamle mitt, men det gikk ut i juni i år.. Ikke gagnbart altså. Vet jo at jeg har et nytt, det bestilte og fikk jeg jo før jeg reiste til Danmark i juli. Nei, jeg gir rett og slett opp til slutt. Må vel slippe å havne på sykehus den måneden vi er der... Isåfall får jeg nå bare ta det som det blir. Har iallfall reiseforsikringskortet i kortholderen! :) Og dette er jo uansett bare "barnemat" i forhold til hvis passet ikke hadde dukket opp.
Går istedet i badekaret og roer ned i halvannen time! :) Nokså "skrukkete" etterpå, men ganske så avslappet. Tror jeg iallfall...
Torsdag 15. november... Avreisedag
Opp klokka 0255. Jeg har sovet i underkant av tre timer, Mareno en halv times tid mer. Kjører hjemmefra på hver vår bil kl 0334. Jeg plukker opp Mareno på Sortland etter en time, når han har satt fra seg avisbilen på jobben der. Klarer holde meg våken helt fram til Evenes, framme 0625. Finner parkering på den private parkeringa, da sparer vi ca 600 kr i forhold til den billigste til Avinor. Mareno forhåndsbetaler og vi går for å sjekke inn på flyplassen.
To trøtte tryner. Men så forventningsfulle. Da blir ventetiden bare kosetid! :) Kjøper et par ukeblader, og ikke minst; hver vår "feriestart-øl"! Må nok innom wc før avgang, men slikt hører med!
Lander straks.... Flyturen gikk helt greit. Men var ikke Wi-Fi på flyet. Men Norwegian da! :( Som himmelen viser her, litt blå himmel, litt lette skyer, og noen mørke skyer som ser litt skumle ut...
Måtte vente ganske lenge på bagasjen.. Det ble nemlig stopp da de fleste hadde fått sitt, da stod vi der og noen til og ventet og ventet..
Den kom omsider, men vi ble selvfølgelig sist i bussen vi skulle med..
Liten buss, med enkeltseter på høyre side og doble på venstre.
Sjekker inn på hotellet, finner leiligheta, sjekker bad, soverom, utsikten fra balkongen.. Har fått rom en etg. lenger opp og litt lenger fram enn i fjor, så litt bedre utsikt og mer sol.
Det er nok ikke gått mer enn 5-10 minutter... Så banker det på døra...
Snakk om surprise! Så artig! Det hadde vi ikke ventet altså. Vet jo at de skal til Gran Kanaria i februar, en hel måned. Hadde det ikke vært for det så hadde vi vel prøvd å overtale de til å reise hit slik at vi fikk litt tid samtidig her. Men nå er de altså her, de kom i går og skal være i ei uke. Før de går igjen, avtaler vi spasertur i lag i morra. Gleder oss! :)
Sjekk av sengene, vil IKKE ha noe veggdyr med oss hjem. Ingenting å se i sømmene her. Madrassene ser helt nye og rene og fine ut. Slikt liker vi! :) Det lå litt tykkere beskyttelseslaken under det vanlige lakenet. Oppå der igjen det lakenet som skal være teppe, og i tillegg er det også tynne sommerdyner her. Fritt valg hva man vil bruke, laken eller dyne. Kan jo være kjølig her på nettene på denne tiden.
Ikke dekning med Telia på rommet, så liten vits i modemet jeg har med da (det er vel typisk når jeg faktisk har husket å ta det med!), så må bruke hotellets nett. Går forsåvidt greit det, men er jo ikke like sikkert da..
Så ble det en liten tur på butikken, den lokale Spar-butikken. Som har masse norsk mat også. Noe dyrere enn i Norge selvfølgelig, men da vet man iallfall hva man kjøper.
Ellers er det jo moro når jeg f.eks kjøper det jeg tror er ferdig saus i en pakke og så viser det seg å være aspargessuppe... (det oppdaget vi noen dager senere). Mareno lurte på om det var oppvaskmiddel og oppvaskbørste på hotellet...? Ingen av oss husket (eller hadde sjekket). Ok vi kjøpte ei lita flaske oppvaskmiddel, og ei mikrofibertue. Lot oppvaskkost vente, kan jo bruke tua inntil videre hvis kost mangler...
Da vi kom til leiligheta igjen, var der både oppvaskmiddel og -kost! Så nå har vi to flasker oppvaskmiddel! :)
Vi (iallfall jeg) er slitne etter turen så vi spiser middag på hotellet, gidda ikke gå ut igjen. Ble en mangosorbèt til dessert. Jeg "smakte" bare noen skjeer, den er jo ikke særlig Lavkarbovennlig :) :) :)
Ja, med fatique er det å reise veldig belastende.. Koster så mye energi. Stadige (små) episoder som koster enormt mye energi. Som å føle at man er "dødsens" stadig vekk.. hele tiden.. Hjerte og hjerne i høygir konstant. "Autopilot". Resultatet viser seg ofte ikke skikkelig før etterpå, når jeg skal prøve å roe ned igjen.... Foreløpig "står jeg han av", det betyr nok at jeg går på "autopilot". Til et visst punkt. Smartklokka som også viser stress sier:
Synes nu egentlig det gikk nokså greit. Ca to timer med skikkelig høyt stress i dag (fra kl 04-23) er jo "akseptabelt". Har opplevd det adskillig verre. Konstant stress. Dag etter dag over tid.. Nå er jo reise av de ting som sliter meg ut.. men det er jo ei begrensa belastning.. ;)
Litt data på verandaen/rommet før vi tar kveld, så er vi klar til å starte ferien for fullt i morgen tidlig! :)
Tirsdag 13. november
Torsdagsmorran i svinotta reiser vi. Da blir det pakking i dag. Og siste "finpuss" på pakkinga i morra, onsdag. Mareno starter også pakkinga. Leter fram div klær, så senga er full. Men han tar heldigvis ikke alt i kofferten. Og så forsvinner han ut...litt som må gjøres ute også før avreise.
Mens jeg fortsetter å pakke. Her er det mye å huske på. Klær er vel nesten det minst viktige. Der er jo klesbutikker i Argueineguin! :)
Men: ladere, ledninger, minnekort, ekstra batterier til kamera, powerbank, euro, selfiestang?, reise-pc m tilbehør, kortleser, tur-saker, solbriller, solkremer, (gnagsår-) plaster, medisin, bekreftelse på medisinbruk (apotek/lege), billetter, briller, brilleseddel, linser, vaksinedokumentasjon, ja, listen er visst uendelig!
Går i kjelleren for å hente Eurobeholdninga som er igjen fra sist, i safen, og passene. Finner Eurobeholdninga. Har antakelig det vi trenger av kontanter. Resten får gå på kort. Men finner kun Marenos pass. Hallo!? Hvor er MITT pass da? Hjertet hopper i brystet! Krisefølelse! Hvorfor MÅ det alltid være sånn? Alltid skjer det noe helt uforutsett, selv om jeg prøver å være så godt forberedt som overhodet mulig. Har jo laget liste, nettopp for å være sikker på å få med alt som "trengs"....
Og hvorfor pakket jeg ikke tidligere? Når hadde jeg passet sist? Jo, det var da jeg var i Danmark i sommer. Hvor har jeg så gjort av det da jeg kom hjem? Sjekker både kofferten, sekken og håndveska jeg brukte da. Nei, intet pass. Sjekka så skuffen der jeg brukte ha passene før. Der fant jeg kun de gamle makulerte (gjennomhullete) passene våre. Sjekka konvolutten med alle papirene fra Danmarksturen (kart, billetter, reservasjoner, visittkort, mmm... ) Nei, intet pass der heller. Kunne jeg ha mista det på hjemturen..?
Panikken slår inn. Mareno er ute, selvfølgelig, akkurat når jeg trenger han! :( Må jo ha noen å la frustrasjonen gå ut over. Men nei, nå er altså alt utgjort! "Lisbeth-på-tur", atter en gang! Allerede to dager før avreise!
Ok, tar meg litt vin i et glass, her må det "medisin" til! Ser for meg at hele sydenturen går i vasken. Noen (ti-) tusener i dass. Eller... i verste fall så får Mareno reise alene. Da går jo bare halve beløpet i dass... Men da kommer jo jeg til å gå på veggene i ren frustrasjon. Noe jeg allerede gjør uansett, innser jeg... (går iallfall, -bokstavelig talt, i ring på golvet, registrerer jeg).
Sjekker i safen på nytt, endevender skuffen (får hevet en del gamle papirer som ikke har noe der å gjøre lenger), sjekker div vesker igjen, sjekker et par andre skuffer (jada jeg har utrolig mange sånne roteskuffer med papirer og div).
Nei, bare å innse at løpet er kjørt, aner ikke flere steder å lete.. :(
Hvordan var det der med nødpass? Vet at man kan få det på Gardermoen (når det ikke er kø iallfall), men vi reiser jo direkte fra Evenes.. Bare en dag igjen til avreise..
Starter skrive mld til Sølvi for å fortelle.. Det er jo bare å innse nederlaget.. Og jeg må bare "få det ut"!! "Lisbeth-på-tur!"
Så tenker jeg at jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det må jo uansett bli ei historie i bloggen av dette. Da er det bare å hente kamera og ta bilde av meldingen jeg er klar til å sende Sølvi.. Kameraet ja, hvor har jeg det? Jo, det har jeg allerede lagt i vesken som jeg skal ha reise-pc-en i når vi reiser... Den står i stolen ved stuedøra... Jeg går bort dit...
I det samme som jeg tar kamera opp fra hovedrommet i vesken, ser jeg noe i den ene av de to små lommene på fronten. Den til høyre. Hva stikker opp der?
PASSET!
Iallfall: Krise over! Nå er jeg litt "ajour" igjen! Og meldingen til Sølvi ble ikke sendt! :) Kan fortsette pakking, med sydentur å glede meg til!
Da Mareno kom inn igjen var jo krisen avverget. Han fikk fortsette sin pakking uten å måtte hanskes med ei hysterisk kjerring! :) Da han var sånn noenlunde ferdigpakket prøveveide han. 19,2 kg. Akkurat under de 20 kg han kan ha. Vel, vi kan jo ha to stk gratis innsjekket bagasje hver. Frynsegode når man reiser charter som benytter Norwegian og er borte tre uker eller mer! Men gubben nekter å ha mer enn en koffert. Så da er jeg spent på hjemreisa, det bruker jo bli en del ekstra da.. :)
Onsdag 14. november
Siste innspurt. I morgen er avreise. Jeg veier kofferten min. 17,5 kg. Da kan jeg jo ta med litt til! :) Tar med en liten koffert med ryggsekken nedi. Den kan jeg sjekke inn på hjemturen og ha sekken som håndbagasje.
I halv sjutida blir det ny leteaksjon. Sjekker at jeg har alle kortene jeg skal ha med, i kortmappa mi. Det har jeg jo IKKE oppdager jeg. Europeisk Helsetrygdkort skal være der. - Er ikke der. Åh, ny endevendelse av skuffer, safen, vesker og alle tenkelige steder. Mareno har sitt helsetrygdkort, det gav jeg ham her om dagen. Jeg finner det gamle mitt, men det gikk ut i juni i år.. Ikke gagnbart altså. Vet jo at jeg har et nytt, det bestilte og fikk jeg jo før jeg reiste til Danmark i juli. Nei, jeg gir rett og slett opp til slutt. Må vel slippe å havne på sykehus den måneden vi er der... Isåfall får jeg nå bare ta det som det blir. Har iallfall reiseforsikringskortet i kortholderen! :) Og dette er jo uansett bare "barnemat" i forhold til hvis passet ikke hadde dukket opp.
Går istedet i badekaret og roer ned i halvannen time! :) Nokså "skrukkete" etterpå, men ganske så avslappet. Tror jeg iallfall...
Torsdag 15. november... Avreisedag
Opp klokka 0255. Jeg har sovet i underkant av tre timer, Mareno en halv times tid mer. Kjører hjemmefra på hver vår bil kl 0334. Jeg plukker opp Mareno på Sortland etter en time, når han har satt fra seg avisbilen på jobben der. Klarer holde meg våken helt fram til Evenes, framme 0625. Finner parkering på den private parkeringa, da sparer vi ca 600 kr i forhold til den billigste til Avinor. Mareno forhåndsbetaler og vi går for å sjekke inn på flyplassen.
To trøtte tryner. Men så forventningsfulle. Da blir ventetiden bare kosetid! :) Kjøper et par ukeblader, og ikke minst; hver vår "feriestart-øl"! Må nok innom wc før avgang, men slikt hører med!
Sjekker inn på hotellet, finner leiligheta, sjekker bad, soverom, utsikten fra balkongen.. Har fått rom en etg. lenger opp og litt lenger fram enn i fjor, så litt bedre utsikt og mer sol.
Det er nok ikke gått mer enn 5-10 minutter... Så banker det på døra...
Mareno åpner og der står Tante Synnøve og onkel Terje!
Ikke dekning med Telia på rommet, så liten vits i modemet jeg har med da (det er vel typisk når jeg faktisk har husket å ta det med!), så må bruke hotellets nett. Går forsåvidt greit det, men er jo ikke like sikkert da..
Så ble det en liten tur på butikken, den lokale Spar-butikken. Som har masse norsk mat også. Noe dyrere enn i Norge selvfølgelig, men da vet man iallfall hva man kjøper.
Ellers er det jo moro når jeg f.eks kjøper det jeg tror er ferdig saus i en pakke og så viser det seg å være aspargessuppe... (det oppdaget vi noen dager senere). Mareno lurte på om det var oppvaskmiddel og oppvaskbørste på hotellet...? Ingen av oss husket (eller hadde sjekket). Ok vi kjøpte ei lita flaske oppvaskmiddel, og ei mikrofibertue. Lot oppvaskkost vente, kan jo bruke tua inntil videre hvis kost mangler...
Vi (iallfall jeg) er slitne etter turen så vi spiser middag på hotellet, gidda ikke gå ut igjen. Ble en mangosorbèt til dessert. Jeg "smakte" bare noen skjeer, den er jo ikke særlig Lavkarbovennlig :) :) :)
Ja, med fatique er det å reise veldig belastende.. Koster så mye energi. Stadige (små) episoder som koster enormt mye energi. Som å føle at man er "dødsens" stadig vekk.. hele tiden.. Hjerte og hjerne i høygir konstant. "Autopilot". Resultatet viser seg ofte ikke skikkelig før etterpå, når jeg skal prøve å roe ned igjen.... Foreløpig "står jeg han av", det betyr nok at jeg går på "autopilot". Til et visst punkt. Smartklokka som også viser stress sier:
Litt data på verandaen/rommet før vi tar kveld, så er vi klar til å starte ferien for fullt i morgen tidlig! :)
Hei. Jeg leser reisebrevene dine med interesse, men hvorfor skriver du konsekvent navnet på denne øya feil, du som har vært der flere ganger? ;-) Den heter Gran Canaria. Med C. :-)
SvarSlettJepp, klar over det egentlig! Synes vel kanskje det virker mer "norskt".. Hvis du har lest mer av bloggen min, så ser du at jeg ofte veksler med dialekt (mulig det er gått mer og mer over til bokmål etterhvert, men forkuserer ikke på rettskriving iallfall). Dette er reisebrev jeg først og fremst skriver for meg selv,ikke noe offentlig brev, så jeg har ikke tatt det så nøye. Må kanskje prøve å skjerpe meg! ;) Men jeg skriver ikke anonymt iallfall! ;) :)
Slett