Arbeidsuke, i allfall for arbeidsfolk. Som de som jobber med å bygge ut hotellet vi bor på. Vi var jo spent på hvordan utbygginga ville "forstyrre" under ferien.. Når TUI på eget initiativ tilbakebetaler oss 2500,- allerede før vi reiser fordi det kan bli "støy" pga bygginga (til tross for at det var opplyst da vi bestilte), fryktet vi jo at det kunne bli ille. Det var ikke jobbing i helga, så vi var spent på i dag mandag.. Kanskje vi ville bli vekket kl 06 av banking og boring og saging og smell.. Men så langt virker det helt fint. Har ikke hørt noe slags bråk som merker seg ut fra det vanlige "bylyder".. Vi bor helt på andre siden hotellet, så er lengst unna.
Planen for denne dagen er å overraske et par andre trøndera, Bjørg og Kjell Arne som bor i Puerto Rico. De kom dagen før oss og skal være i to uker. Litt før ti går vi ned mot bussholdeplassen. De vet ikke at vi er her. Jeg har fått vite navnet på hotellet de bor på, av dattera, så har jo håp om at vi skal klare finne de..
Vi når bussen så akkurat, sånn i ti-tida.
Finner hotellet, men ikke trønderan. De ligger ikke ved bassenget iallfall. Ser de ikke på noe veranda heller.
Vi går ned og går for å inspisere det nye senteret mens jeg lurer på hvordan jeg skal gripe det an... Rusler litt rundt der..
Jeg tenker ut en plan. En plan er alltid god å ha! Sender henne følgende mld: "Dokk leve vel livets glade dager i Syden nu.. Ligg ved bassenget, eller shopping? Eller ei kald ei på uterestaurant?"
Tenkte ho kanskje ville svare med at de var et sted... Men nei, ikke noe svar. Det går en halv time, fremdeles ikke noe svar.. Kanskje er de i Las Palmas i dag? Fullt opptatt.... Eller mobilen hennes ligger i leiligheta eller veska med lyden avslått?
Men plutselig ringer telefonen! Det er fra Bjørg, ser jeg! Oh, schitt! sier jeg til Mareno i panikk; "Det er Bjørg som ring, ka ska æ sei?!"
Men jeg må jo ta telefonen. Bjørg snakker som en foss som vanlig, - hun fikk ikke til å sende svar på meldingen min, plagdes med telefonen, noe måtte være feil, så derfor ringer hun heller nå.
Når jeg kommer til ordet spør jeg hva de gjør på nå da. De ligger på stranden i Puerto Rico, svarer hun. OKI, da har jeg dét klart, og da skal vi kunne finne de. Men jeg kan jo ikke røpe at vi er her på øya, så jeg forteller om både fokk og rokk og uvær når hun spør hvordan det står til i Bø!! At det nå melder mildvær osv..Vi avslutter nå samtalen etter ei stund uten at jeg har røpet meg, tror jeg. Og jeg haster så mot stranda med gubben på slep.
Der er det jo utallige solsenger. På rad og rekke. Heldigvis ikke alle med folk på.. Jeg finner ut at vi må gå systematisk til verks. Starter i nærmeste enden og går ned og bort og opp, nei kan ikke se de. Fortsetter på neste gruppe senger, ned ene siden, bort og opp.. Neste gruppe.. Ned ene siden.... Og der er de plutselig! Midt inni. Jeg sier fra til Mareno og strener inn mellom rekkene. Hei Bjørg!
Det ble overraskelse ja! Store øyne! Gjensynsglede! Veldig moro! :) Måtte jo ha bilde, og vi fikk ei utenlandsk (fransk?) ved siden av til å ta bilde for oss.
I dag har jeg med solbrillene (i fanget da vi tok bildet), men skaden er visst allerede gjort. Svir litt på begge øynene til tider. Jeg har jo vært plaget med "sveiseblink", "solblindhet" eller hva det nå kan kalles, siden den første gangen i Kina jeg ble brent på øynene. Men det er jo så fort å glemme seg bort når man kommer fra mørketid og ned hit... Men ok, venstreøyet som er verst, er likevel ikke så ille at jeg må gå med lapp for å stenge ute lyset denne gangen. Det har jo vært tildels overskyet..
Prater ei stund og ser etter hvert at klokken er nesten 13, tid for lunch kanskje? Joda, vi finner oss bord på en av strandbarene, og det blir en vel to timers lunch. Kjempetrivelig. Men så tar vi farvel så de kan få finne tilbake til solsengene sine. Vi var ment å gå rett til bussen og dra "hjem", men finner ut at vi skal ta en snartur innom "gammelsenteret" først. Vi så gjør. Lite folk der i dag, rolig og fint å gå å rusle.
Mareno er innom en butikk hvor han finner silikonreim til iWatchen sin. Om det er kinavare, hva så? Billig og helt grei. Varer så lenge den varer, og han har jo den originale reima som fulgte med klokka uansett. Men kjekt å kunne variere og kjekt å ha noe i reserve.
Jeg ser på selfistang..... har tidligere kjøpt to stk, som begge funket dårlig med min mobil. Den ene var blåtann, måtte alltid koble og styre masse før jeg fikk tatt et eneste bilde. HVIS jeg fikk tatt et eneste bilde. Måtte ofte pare mellom hvert bilde. Og i sterkt sollys ser jeg jo lite og ingenting av hva som står på skjermen (fullt skjermlys sluker strøm). I tillegg måtte stangen slås av etter bruk, ellers gikk den fri for strøm og måtte lades..
Den andre jeg kjøpte måtte tilkobles mobilen med ledning (for tungvint), og "fjernkontrollen" med utløser som skulle klipses fast på stanga, falt til stadighet av. Bare herk!! Eneste grunnen til at jeg ikke mistet utløseren var nok at den uansett ikke virket! :( Måtte også slås både på og av med bryter..
Begge var ustabile når stanga var dratt ut. Og begge var uansett for store i sammenslått tilstand til å ta med i håndveska...
Men her var ei selfiestang med blåtann, som gikk på sånne flatcellebatteri som tar null plass, den slår seg av av seg selv etter ei passe stund og stanga kunne "minimeres" til bare en liten dings. Selve holderen for mobiltelefonen gikk også inn i håndtaket. Den virket også mer stabil enn noen av de andre. Den bare MÅTTE jeg ha! Giddet ikke prute en gang (Mareno ble visst litt frustrert over det), prisen var helt ok. Får ikke så billig og bra stang i Norge uansett tenkte jeg..
Ikke at bildet ble så bra (og han passet på at han selv ikke ble med på bildet), men det ble bilde og da var jeg fornøyd, det var jo det jeg slet mest med på de to andre selfiestengene. Hadde vel konkludert med at akkurat dét problemet kanskje lå i mobilen min..
Kommer hjem litt utpå ettermiddagen, og roer ned i leiligheta før vi spiser middag på hotellet her vi bor. Føttene mine trenger hvile. Pådro meg et par ørsmå vannblemmer i går, og selv om jeg byttet slippersene i andre sko i dag, så ble fikk jeg i stedet tilløp til blemme på ene hælen. Må vel bli et tredje par sko i morgen da..
Kom opp etter middagen og skulle inn på rommet, Mareno som gikk først fikk ikke låst opp døra... Jeg ser plutselig at det står 210. Og vi har leilighet 208. Jaja, det var ikke JEG som gikk feil denne gangen, jeg fulgte bare på! :)
Litt mer data, og ny episode av Jakten på kjærligheten.
Tirsdag 3. desember
Vant ikke på adventskalenderen i dag heller. Har hver vår kalender fra Røde Kors. Nordland. Støtter ei god sak, og den er helt uten slikkerier! :)
Men hva gjør vi i dag? Kommer på at det er jo tirsdag, markedsdag, i dag. Er nok det jeg har mest lyst til.. Da blir det det. Mareno somler og somler. Jeg strekker tålmodigheta til det ytterste. Sier ingenting. Men iallfall, til sist sier han at jeg skal bare gå så kommer han etter, så da går jeg! :)
Får meg en runde på markedet, bare går og ser, men finner ingenting å handle og ser ikke noen kjente. Går så til sportsbutikken, og videre til Chantal (den 50%-butikken oppi bakken). Akkurat utenfor der så ringer Mareno. Han kommer straks. Det blir til at jeg kjøper ei bukse der, og en billig kjole.
Jeg har bare så akkurat spurt Mareno om "Er det ikke i ei av disse leilighetene Hulda og Inge bor?", når vi hører noen som roper på oss. Hulda og Inge står på balkongen. Om vi ikke vil komme opp en tur? Det blir til at vi takker ja, og får oss nok en gang ei hyggelig stund med dem. De er også glad i å gå i fjellet, så vi får et par tips. Usikker på om det blir noe langtur på oss denne gangen, men vi får se.
Hjem og hvile og skifte litt før vi går for å finne middag. Det ble på SolYMar. Det blir noen kilometer gåing i løpet av dagen, fram og tilbake, fram og tilbake... På SolYMar kom vi i snakk med Reidar. Og far til svigersønnen til Reidar! Trivelig det :)
De gikk før oss, skulle til et "utested" like ved.. Noe senere gikk vi bare etter lyden, og havnet på samme sted..
Det var "levende musikk" (det meste av instrumenter var på boks) og det ble et par danser på gubben og meg. Ingen ferie uten litt dans! :) En fyr kom og prikket meg på skuldra etterpå og sa at han så meg danse, og skrøt av dansen! Jaja, jeg smilte nå bare og sa ikke så mye..
Fikk skryt for "kofta" mi.. Først ei dame som sa det var den fineste kofta hun hadde sett! Hun var nok flink strikker selv, for hun slo fast at den var strikket på tynne pinner, nr 3,5? (som stemte). Og lurte på hva mønsteret het. For en gangs skyld husket jeg det og kunne fortelle at det var Flamingo! Hun virket veldig takknemlig for det, så jeg lurer nå på om hun er i gang med egen jakke nå.. :)
Senere var det en gammel gubbe som fikk sitte ved bordet vårt, som skrøt av den. "Så fin jakke, har du kjøpt den her nede? Nei, sa jeg. Nei, er den norsk? Ja, sa jeg. Ja, du har ikke strikka den selv? Jo, sa jeg! :)
Det ble jo en trivelig kveld. Vi fikk også hilse på Ove som driver Biffhuset (også i Ancorasenteret) som jeg har sett mange anbefalinger på. Vi lovte å komme innom og spise der (jada, lar oss villig "lure"), Biffhuset har jeg jo hatt i tankene da jeg har sett mange gode anbefalinger..
Onsdag 4. des.
Fremdeles hoven på øynene, men bittelitt bedre. Tror jeg. Liten fjelltur. Får teste føttene opp til korset. Går avgårde i halv ellevetida.
Og vi ser at hotellet oppafor Villa del Mar antakelig også skal bygges ut. Det er iallfall gravd og dosert og planert der oppe..
Det gikk høvelig greit til toppen, så da tar vi en liten omvei hjem. Bare en liten altså. Da ble det 4 kilometer totalt (i stedet for 2).
http://www.trainatrailgrancanaria.com
Så ble det litt avslapping i leiligheta før vi går ut for middag i kveldinga. Til Arguineguin og Biffhuset. Hilser på Ove og Ronny som også er der. Sprøstekte tunger måtte forhåndsbestilles, så det ble det ikke på Mareno i dag. Biffen var stor og tykk så jeg syntes min ble akkurat bittelitt for rød i midten. Men spiste den, selv om Ove tilbød seg å steke den litt til. Litt tynnere så hadde den vært perfekt! :)
Dansing i morra kl 15, spør Ronny? Vi lover ingenting, men jeg avtaler etter hvert med Bjørg (og Kjell Arne) at de kommer hit og vi går på dans i lag i morra. Bjørg har alltid vært glad i å danse. Får se om vi finner fram, husker ikke hva det heter der det skulle være, men er på samme senteret.
Vi går innom Green Beach på hjemveien, samme gamle trubadur med sin elendige engelskuttale (verre enn min, det sier sitt!). Det blir bare én dans der før vi går hjem.
Torsdag 5. desember
Opp i halv nitida. Til butikken utpå formiddagen. Bjørg ringte, de gikk av bussen akkurat, så da var det bare å gå de få meterene fra butikken til rudkjøringa og møte de. Gikk til leiligheta vår (vi måtte jo hjem med varene) og det ble litt vin på verandan, så spasertur til Arguineguin. Jeg gikk i slippersene oppdaget jeg ute på gata (så rart!) så måtte inn igjen og bytte til sko jeg kunne danse i. Vi skal jo å danse kl 15! :)
Innom Sjømannskirka en liten tur. Mye folk i dag, og de klarte ikke holde vaffelpressa i hardt nok driv til at det var vafler klare. Tror de var sluppet opp for røre også, for det kom ikke mer...
Vi gikk oss ut på moloen..
Måtte google litt for å finne ut hva dette egentlig er. Finner litt forskjellig info. Men det meste går ut på at det er til minne om fiskere som er omkommet på havet. De som ikke har ei grav å gå til kan sette blomster og pynt her. Men også at fiskerne går hit og ber til fiskernes skytsengel Carmen før de skal ut på havet, og når de kommer hjem igjen, takker de for at de er kommet vel hjem. Det er iallfall et sted som brukes flittig, det ser vi.
Gikk så til Ancorasenteret og stedet hvor Ronny hadde fortalt at det skulle være dans i dag. Bar Binish, var det det? Fant nå fram og Ronny kom og hilste på oss. Fikk oss bord med et nødskrik (i lage en svenske og en godt rusa nordmann), det meste var allerede opptatt. Svensken overlot ordet til nordmannen; "Odd, du kan snakke med de, du er norsk!". Æ kan snakk med de så mye æ vil, sa norsken.
Så spurte svensken mæ om en dans. Det bare ploppet ut av meg: Nei, æ danse ikke med svenska!". Ble igrunnen livredd med det samme, ante jo ikke hvordan han ville ta det, kunne jo blitt rasende, men det ble heldigvis bare latter. Og ingen dans
Jeg skrøt jo da vi satt der, av at de ikke tok inngang der, det gjorde de jo nemlig på Busters Bar, da de dreiv. Skulle nok ikke sagt det. Like etter kom de og samlet inn 5€ pr stk. Egentlig samme sak som på Busters Bar. Jaja, det er jo ikke dyrt da..
Spise sein lunch der. Lenge å vente på maten, men god mat! Og vi satt jo der uansett
Dette er et av de stedene som ikke tar kort oppdaget vi når vi skulle betale og gå. Liker ikke sånt. Skjønner at det koster litt å bruke kortløsning (Mastercard iallfall), men tenker jo ofte at det kan være en annen grunn... Da vil jeg helst ikke bidra.. Men tenker det er OK så lenge man får kvittering. Det gjør vi iallfall på SolYMar.. (ja, tror vi fikk her også). Vi hadde nå heldigvis kontanter, men B og KA måtte i minibanken og ta ut.
Da Mareno hadde betalt kom det ei dama bort og skrøt av dansinga vår. Vel, det viste seg at ho var syngedame og skulle synge litt på Bora Bora i Puerto Rico i morgen, vi var (selvfølgelig) hjertelig velkommen. Ho vil nok ha mest mulig publikummere! Vi lovte å tenke på det :)
Hjemover i sekstida. På hjemturen var det en motorsykkel eller no sånt, på andre siden av gata som plutselig fikk et sånt "skudd". Jeg skvatt til, hoppet høyt og utstøtte et skikkelig Lisbeth-hyl. Ikke noe B og KA er vant med, så de skvatt vel like mye av hylet mitt som av "skuddet" like i forkant.
Bjørg og Kjell Arne tok bussen tilbake til Puerto Rico fra busstoppen i Patalavaca. Vi ruslet opp bakken hjem. Droppet middag i dag, det ble avslapping i leiligheta. Skikkelig regnskyll i 10- halv ellevetida! Data, bok, kos på verandan. Så var også denne dagen gått.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar