søndag 5. januar 2020

Gran Canaria 2019. Avreise, ankomst og dag 1.

Gran Canaria Nov. 2019
Ja, GC også i år. Begynner å føle meg skikkelig "oldis". Særlig når vi bor i Arguineguin/Patalavaca, det er jo der "gamlingene" fra Norge ferierer/dominerer. Iallfall er det stort sett pensjonister som bor der 4-5-6 md på vinterstid. Vi skal være tre uker denne gangen. Mareno bruker si vi øver oss på pensjonisttilværelsen. Har jo vært her 4 eller 5 uker hvert år de siste par-tre årene.

Har vært mye reising og div i sommer/høst, så formen har ikke vært på topp kan man si. Kom meg derfor ikke i pakkinga før dagen før avreise. Slikt kompliserer ofte ekstra. Så også denne gangen.

Torsdag. Pakkestart.. 
Det ble som vanlig flere "leteaksjoner". Fotoapparatet. Fant det ikke. Lette overalt. Jeg kan jo ikke reise på ferie uten fotoapparat! Da kan jeg like gjerne være hjemme. Ingen blogg uten fotoapparatet! Ikke lenge siden det forrige døde", så jeg måtte kjøpe nytt. Nå er det borte. Mareno berga meg til slutt: "Du hadde det ikke med på swingen?" -Selvfølgelig, hadde det med på juleavslutningen på mandag og da tok jeg det i skoveska siden jeg ikke tok med håndveska inn.. Sjekket skoveska,- der var det, sammen med swingskoene!

Også leteaksjon etter ei oppblåsbar pute (kom etter hvert på at den nok var kassert, den var jo skikkelig sprukket i saumen, ikke reparerbar), etter klessnora (kom etter hvert på at der er tørkestativ på verandan der vi skal bo, så ikke behøvelig), etter ditt og etter datt!

Pakket en del klær og sko, tar det siste i morgen, vi behøver ikke kjøre før godt ut på dagen.. Goood tid! :)

Fredag, hjemmefra.
Fredag morgen savnet jeg passene! PASSENE! Joda, vet at det ikke egentlig behøves pass for å reise innen Schengen, men må vel ha det for andre ting, f.eks for å leie bil.. Kan iallfall bli problemer om man ikke har det, uansett. Første sted jeg lette var jo i safen. Der det normalt ligger. Fant det ikke. Men var ganske sikker på at jeg hadde lett det fram og lagt det på reolen i stua i "god tid" før avreise.. men mulig jeg hadde ryddet det bort da det kom besøk i løpet av uka.. men HVOR ER DE DA? Lette overalt. OVERALT! Alle skap og skuffer. Niks og nei. Panikken tiltok. Og jeg var jo knapt halvferdig med å pakke, hadde ikke tid til noe leteaksjon nå!

Mareno tok det med (tilsynelatende?) stoisk ro... Han vet jo at jeg (altfor?) fort får panikk. Uten grunn ofte... Må jo innrømme det.. Men nå dukket ikke passene opp i rimelig tid. Jeg ble mer og mer panisk. Til sist tok jeg en dobbeltsjekk i safen. Hadde vel egentlig gitt opp. Sånn siste desperat forsøk. Og fant de! De lå riktignok litt i skjul, tett innafor kanten ved døra. Og til min unnskyldning så var det ganske mørkt i kråa der.. vanskelig å se. Og jeg hadde jo "kjent etter" uten å kjenne de forrige gang..trodde det var bunnplata jeg kjente da..

Jeg har jo ofte sagt at hvis man jeg bare har passene, billettene, bank-/kredittkort og telefonen så er man berget. Så når passene var "borte" var det skikkelig krise i mitt hode. Men også enorm lettelse da jeg fant de!

Så var det litt leting etter ekstra batterier, etter ditt og etter datt...Ting som dukket opp etter litt leiting!

Spent på hva jeg ellers har glemt... det kommer nok helt sikkert til å være mer enn en ting som jeg plutselig savner... Totalt avglemt.. Vel. Det vil vise seg....

Jeg/vi kjørte hjemmefra i tre-tiden. Mareno kjørte på avisbilen som skulle avleveres på Sortland som vanlig. Det var jo meldt dårlig vær og det gikk litt i snøbyger og det føk litt. Lå fra 0 til minus 1,5 mellom Sortland og Bø. Jeg var ganske sliten da jeg kom til Sortland, så lot Mareno kjøre da vi skulle dra videre etter en halvtimes stopp der.. Føret ble ganske ok etter hvert. Framme på Evenes, og da spiste vi middag der.

Spisesalen på hotellet (Sure hotel by Best Western, Harstad/Narvik airport). Litt enkel buffet, viltgryte, bakt laks og aspargessuppe å velge mellom. Pluss grønnsaker, bønnesalat og litt småtterier. Frukt og vaniljesaus til dessert. Og kaffe. 199 kr pr stk. Helt ok mat! :)

Oppe på rommet igjen (nr 338), ble det litt ommøblering i bagasjen. Og jeg finner ikke billetten min. Den må jeg jo ha. Den inneholder jo også hotellreservasjonen på GC! Og jeg er 100% sikker på at jeg ikke har tatt den opp av konvolutten der jeg har viktige reisepapirer. Denne gangen har jeg ikke noe kopi i kofferten heller, slik jeg gjerne bruker og ha.. Men Mareno har heldigvis kontroll på den jeg skrev ut og gav til han før vi dro hjemmefra. Den overlater han meg nå. Berget. Bare å håpe at jeg klarer holde styr på den til vi er framme (og til hjemreisen).

Oppdager også at jeg har glemt reservekredittkortet mitt. LO-favørkortet. Som ble borte etter sist tur, og som dukket opp i leitinga etter passene før vi dro igjen nå. Men det ble altså ikke med likevel..

Og det som irriterte meg enda mer: Jeg har glemt reisemodemet mitt!! Heldigvis har Mareno med sitt, så da får vi dele på hans.

Så spratt knappen i buksa til Mareno av. Stolt som en hane lette jeg fram reise-sysettet mitt. Tråd i alle farger, knappenål, sikkerhetsnål, nålitreder, et par knapper.... MEN INGEN SYNÅL!!! Fikk tørka gliset mitt bort ganske så fort! ;) Ok da får han låne det eneste beltet jeg har med. Til så lenge.. Ellers har vi jo tenkt på det meste. Gubben har ikke mindre enn 3 (TRE!!!) pinsetter med, og jeg har èn!! :)

Så Norske Talenter, og div på TV før vi tok relativt tidlig kveld..

Lørdag 30. nov, avreise og ankomst Gran Canaria
Opp 0330. Frokost kl 04. Så til Flyplassen. Ordne presenning på bilen på parkeringa. Som vanlig rotet jeg litt ved innsjekking... Fikk ikke sjekket inn med referansenummeret. Prøvde iallfall 3 ganger. Mareno prøvde. Niks og nei. Ok, men jeg kan jo sjekke inn med passet! Jippi! Det virket! Takk og pris at jeg fant passene da, før vi dro! :) I stresset nå glemte jeg å få skrevet ut boardingkort, jeg var godt fornøyd med bagasjelappene. Først i køen for å levere bagasjen på båndet kom jeg på boardingkortene. Måtte jo ha de. Sendte Mareno tilbake til maskinen og fikse utskrift. Det gikk heldigvis bra! :)

Vi fikk levert koffertene, og jeg strente mot sikkerhetskontrollen. Vet ikke helt hvordan jeg fikk det til, tror jeg bare gikk for tett i ryggen på vedkommende foran meg, for jeg gikk iallfall gjennom "bommen" på rødt, uten å legge boardingkortet på "leseren". Det gjorde Mareno meg oppmerksom på da han kom gjennom etter meg. Jeg hadde ikke sett leseren, de hadde ikke slik sist jeg reiste fra Evenes. Tror jeg da.. Jaja, jeg ble nå ikke arrestert.

Vel gjennom sikkerhetskontrollen oppdager jeg at nakkeputa i memoryskum som jeg skulle ha på flyet for å få sove litt, den ligger nok fremdeles i kofferten til tross for "ommøbleringen"av bagasjen   på hotellet i går kveld. Den skulle jeg jo ha i håndbagasjen. Skitt. Men kjøper meg ei sånn relativt billig nakkepute med sånn isoporkuler i, på flyplasskiosken. Vet at kulene "krymper" etter ei (nokså kort) tid, og da gir den lite støtte, men vet også at jeg bare MÅ sove på flyet ned. Både for å korte turen, men mest fordi jeg vet jeg trenger søvn.

En "liten hendelse" på flyet...:
Ja, jeg prøvde jo sove litt, duppet litt i ny og ned. Men med bare 3-4 timers søvn to-tre netter på rad, så sovnet jeg godt inn til slutt. Og bråvåknet av et digert HYL! Jeg sperret opp øynene! Hva skjer? Dama i nabosetet ser skrekkslagen på meg, med vilt oppsperrete øyne! Og jeg skjønte i nesten  samme øyeblikk at hylet jeg hørte kom fra meg selv!!! Det var mitt eget hyl! Skikkelig Lisbeth-hyl! Da jeg kikket over til Mareno på andre siden av midtgangen, så holdt han på å le seg i hjel. Hva f... var det som skjedde? Hadde jeg drømt noe? At jeg falt utenfor en fjellskrent? Nei, kunne ikke komme på at jeg hadde drømt noe som helst.

Men jeg hadde altså kommet med et ekte Lisbeth-hyl, helt ut av det blå, både for meg selv og for de rundt. Fikk jo sjokk først, men tanken på hvor hvor absurd det var, hvordan jeg selv ville reagert om noen andre hadde kommet med et slikt hyl helt ut av det blå, fikk meg til å starte å le. Det komiske i situasjonen i kombinasjon med flauhet og litt panikk. Jeg lo jeg så tårene trillet. Mareno sier at uansett hvor han så, så så han mennesker som satt med øyne store som tinntallerkener, som om de trodde flyet holdt på å havarere!

Først da vi var kommet fram på hotellet nevnte Mareno mannen som nøs rett bak oss, og at han trodde det var nyset som skremte meg så jeg hylte, hylet mitt kom jo nokså samtidig. Hviket nys? Jeg hadde ikke hørt noe nys. Men ja, skjønner jo nå i ettertid at det nok var det som hadde skremt meg, bare det at jeg sov, så det nyset må jeg  isåfall ha oppfattet/blitt skremt av, i søvne, og hylt så jeg vekket meg selv. Da skjønner jeg jo også at jeg ikke kunne erindre noe drøm.

Flere timer etterpå startet jeg å le igjen. Ser situasjonen i flyet for meg. Og ser for meg Toya (vår for lenge siden avdøde hund) den gangen hun lå i gangen og sov og så plutselig prompet skikkelig høyt og klart. Tror det måtte være omtrent samme reaksjon. Hun skvatt og våknet til, vill i blikket og kikket med skrekk på bakenden sin, der lyden kom fra; Hva skjer? Eneste forskjell var at hun hylte ikke slik jeg gjorde. Mulig det kom et lite bjeff.....

Flyavgang ble 20-30 minutter sein. Vi (flyet) måtte avises først! :)

Bussavgang også noe forsinket, framme ca 1430. Under bussturen skulle jeg lete fram billetten (som også inneholdt reservasjonen til hotellet). Fant den ikke!!! Tilløp til panikk, men så dro Mareno den fram fra veska si. På et eller annet tidspunkt hadde han tatt vare på den igjen. Eller kanskje jeg hadde gitt han den? Aner ikke.

Heldig med leiligheta. Til tross for at det stod "ikke fritt utsyn" så har vi mer utsyn enn begge gangene vi har vært her tidligere. Fått leilighet i øverste etg (208) i "billigfløya". Har sol fra ca ti om morran og til i femtida på ettermiddagen. Solnedgang i havet er ca kl 18 nå.

Fant "Velkomstgave" på benken. En pose med oppvaskmidddel, skrubb og tue (klut). Da slipper vi kjøpe det i år! :)

Gikk til restaurant Sagitario og spiste middag i halv femtida. Innom Spar på hjemturen og handla inn litt mat og pålegg. Og ei julestjerne til pynt på salongbordet.

Slapper av resten av kvelden der. Ser Farmen og Jakten på kjærligheten på PC. TV-en er bare hakking :(

Søndag 1. desember.
Våkner med en rygg som ikke er helt god. Tar giktmedisin, men den tar nå sin tid før den virker. Et par dager før full virkning. Tenker at fjellet ikke er noe alternativ før den blir god igjen.

Før vi kan gjøre noe som helst, må det til en liten leteaksjon igjen. Hvor er sokkene mine? Hvor har jeg gjort av de?
Haha. Oppdager til sist at jeg har puttet de i lommen på shortsen jeg har på meg! (bildet tatt ovenfra og ned)

Oppdager også at jeg ikke har med resieforsikringskortet mitt. Men har iallfall det europeiske helsetrygdkortet.. Går ei stund før jeg oppdager at jeg har jo en app på telefonen hvor jeg har tilgang til reiseforsikringskortet mitt. Trengte ikke logge inn en en gang! :)

Skal være avocadomesse i dag, 10-14, utenfor den katolske kirken i Arguineguin. Jeg/vi har tenkt ut at kanskje Bjørg og Tormod er innom der en tur... Så da går vi dit. Kom oss ikke av gårde før nesten 12, så jeg tenkte at de kanskje allerede hadde vært der, og er gått igjen.

Innom et telt først. Her er det underholdning. Og folk står rundt småbord med drikkesaker.. Vi stod over det, men bivånet litt musikken og noen som danset litt. Vi stod over dansingen også!

En liten snutt her..

Rusler ut og videre igjen, er en del boder her med ting og tang. Og plutselig oppdager Mareno Tormod. Se der, sier han, og roper på Tormod. Som kommer mot oss med en kilospose avocado i hånda. Det viser seg at Bjørg er like ved. Stor overraskelse og gledelig gjensyn.

Vi overrasket de i fjor også, så de hadde jo hatt oss i tankene, men de ante ikke om vi skulle komme i år og slettes ikke når tid. De hadde sett (på Face) at vi hadde vært både ei helg i Trondheim og ei helg i Oslo, så da trakk de konklusjonen at vi nok neppe kom før etter årsskiftet iallfall. Men så er vi plutselig her! :)
Fikk også så vidt hilst på Torun og Geir som vi traff på golfbanen ilage Bjørg og Tormod i fjor. Jeg kjente ikke henne igjen med det samme, solbriller og hatt gjorde sitt, men husket henne jo da hun fortalte hvem hun var. De skulle videre, så vi skiltes.

Bjørg og Tormod hadde ingen planer, så da gikk de i lage oss en liten runde og var guide på avocadomessen. De har vært her før. Kjekt. Selve avocadomessen er inne i et digert telt/hall. Måtte jo ha bilde av Bjørg og meg :)

 Avocadoer selvfølgelig, i alle varianter, forskjellige størrelser, forskjellige sorter, modenhetsgrader.

En del andre grønnsaker og frukt også da. Tormods kilo med avocado kostet det samme som vi betaler for én avocado i Norge! :)

 Og et langt bord med bakevarer.

Smaksprøver på vin av kaktusfiken ble delt ut velvillig. Jeg takker alltid nei til slikt hvis jeg ikke har tenkt å kjøpe, synes det er så teit å bare smake og gå... Her selges honning også.

Og en del forskjellige oster. Alt er kortreist mat, det er iallfall produsert her på øya :) Når vi har gått gjennom hele teltet snakker vi om å gå å ta en kaffe. Det ender med at Bjørg og Tormod ber oss med til seg.

På tur dit kom jeg forbi denne butikken. Stengt i dag, men jeg ble jo helt fasinert bare av å se i vinduet. Skulle gjerne hatt en slik butikk i nærheten hjemme.

Det ble kaffe og Cognac på takterrassen til Bjørg og Tormod. Flaska ble litt dominerende i bildet, men det får så være, det var jo den vi smakte på! :)

Så en liten spasertur sammen. Til "sementen". Der har vi gått før, men nå er det skjedd litt bortover langs sjøen.
Den flotte rullesteinsstranda er ødelagt. Nå jobbes og bygges det og skal vel lages ny vei/strandpromenade..

Vi går ikke samme vei tilbake. Tar en liten runde. Store flotte trær, men akkurat dette har måttet bøte med livet..

Sementfabrikken til venstre. Bak det grønne gjerdet (ja, det er IKKE havet!) har vi bananplanter. Vet ikke om det kan kalles plantasje, kanskje bananfelt? Flott trillingblomt-tre i forgrunnen.

Innom området der Bjørg trener Pilates. Flott område med vannbasseng, gress og trær og planter, baner og bygning (-er?)

Har glemt solbriller og det merkes.. Trodde først jeg hadde fått solkrem på venstreøyet, men det gikk jo aldri over.. Svir.

Forlater Bjørg og Tormod ved døra til oppgangen deres og vi går videre hjemover.

Må stoppe like bortenfor og ta bilde av et nabohus som er julepyntet. Er egentlig veldig befriende at det ikke er like mye julestyr her som hjemme, men her har iallfall fasaden fått julestemning.

Vi går strandpromenaden tilbake til Patalavaca, og bortover til Restauranten Freya som jeg vet serverer stekt flesk med persillesaus og rødbeter til i dag. Det har jeg lyst på. Vi har ikke bestilt bord, og alt er reservert når vi kommer ser det ut til, men vi får beskjed at klarer vi være ferdig til kl 18 så kan vi få et bord. Da har vi halvannen time på oss, så det takker vi ja til. Men tenker at akkurat det er nå mest opp til de da, om de klarer ta opp bestilling og lage-levere-servere maten sånn passe raskt.

Har fin utsikt ned i "fjærsteinan" fra der vi sitter.

God mat og mye mat! :) Ble god å mett. Forlot ca ti minutter før seks..

Tatt på hjemturen, kokka er 1754!


På tur tilbake kommer vi jo forbi hula hvor det har bodd en mann i mange år. Bor der tydeligvis fremdeles.  Nå har han gjort litt endringer utenfor ser det ut for.

Returnerer til leiligheta mett og god. Slapper av der utover kvelden. Ser Farmen og Jakten på kjærligheten på dataen (TV ble bare hakking). Registrerer et par bitte små vannblemmer etter kilometerne i dag. Da blir det ikke slippersene i morgen iallfall! Heller ikke fjelltur!

Første hele dag her er over. I morgen har vi planer om å overraske et par andre trøndere! :)
Fortsettelse følger..... etter hvert... ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar