Dag 4 og 5

20. November. Dag 4: Robben Island
Jeg våkna halv fem. Ikke mange timers søvn.. Bussavgang 0815. Cape Doctor gjør at sjøen går kvit. Jeg blir heldigvis aldri sjøsyk. Men de som er mest plaget likte nok ikke rullinga. Vel en halvtimes båttur. Her nærmer vi oss.

Trodde det var navnet på båten som stod under vinduene... Ved nærmere kikk, var det ikke det. "No smoking, safety first" :)

Forresten lite røyking å se i Sør-Afrika. Ikke inne noen steder, men nesten ikke noe å se utendørs heller. Verken på uterestauranter eller ellers. Tenkte ikke over det egentlig, før noen bemerket det. Kunne ikke være mange i gruppa vår som røykte heller. En som røykte sigar, men ellers kunne det ikke være mange.. Et par stk kankje.

Robben Island. Vel 5 kvkm stor. Har vært både asyl og tuberkolosesanatorium her tidligere. Et sted man isolerte de uønskede. Øya er nok mest kjent for fenglset som var både for kriminelle og politiske fanger. Nelson Mandela satt her i 18 av de 27 år han tilbrakte i fengsel. Er nok han som har gjort fengselet/øya mest kjent. Nå er øya museum og minnesmerke, og står på Unescos liste over verdensarven.

Utenfor fengselet ble vi møtt av Tullani og Christo Brand.  En tidligere ANC-fange og en tidligere fangevokter. Anne vår norske guide kjente begge fra før. Og vi fikk overvære første møte i ettertid mellom de to. Nesten så man føler man er med på noe historisk. Det var sterkt. Antakelig enda sterkere for Anne..

Hun fortalte senere (på bussen) Tullani, fangens historie. Utrolig historie. Tårene rant på meg. Idag gleder han seg over dattera på 6 år, født mot alle odds (på farens dødsdato tror jeg det var), selv om fortiden plager ham fortsatt.

Fange (Tullani) og fangevokter (Christo Brand)

Fikk høre hvordan fengselsdørene ble slamret. De ble aldri lukket, kun slamret, og det smalt som tordenskrall i rommet! Vi fikk se cella til Mandela. Mattene de lå på golvet på. Også Mandela. Fikk se steinbruddet hvor de ble satt til å arbeide. Uten noe mening. De skulle bare jobbe.Det var ikke bruk for arbeidskraften eller produktet. En form for straff det og, å måtte jobbe formålsløst. Eller, formålet var vel straff.

Mandelas celle

Her skulle jeg gjerne vært på skjellplukking. Skjell på 10-15 cm. Sånne "reder" som kunne brukes som skål, med de flotte marmoreringene. Men var ikke lov å ta med noe fra øya, og vi stoppet ikke ved havkanten heller.. Men den sorte afrikanske tjelden trives her.  African Black Oystercatcher . Arten er truet, finnes langs Sør-Afrikakysten. Bare noen få tusen av de nå, og en stor del av de på Robben Island.

Båten tilbake til fastlandet igjen. Annen båt, som gikk litt fortere. Tror jeg.

Lunch på egen hånd i Waterfront. Vi fant en restaurant ilage Kirsten, Erling og Marion, Arne, Lidvor, Bjørnar mfl.. Veldig greit å forstå menyen der. Jeg nøyde meg med en salat. Men lunch ble visst middag for de fleste.

Sånn skulle alle vinglass vært merket

Dette juleteet skal vissnok være helt fantastisk på kveldstid når lysene blir tent!

 

Mye fin kunst i Waterfront (og ellers i Cape Town og Sør-Afrika)

Skulle gjerne danset litt her, jeg og, men gubben forsvant... Like greit, så fikk jeg filmet istedenfor. Jeg skulle nok taklet 6-7 ganger rundt, men 15 som jeg talte her blir nok i meste laget. Imponerende! Ikke minst at hun danser videre etterpå :) 

De fire Sør-Afrikanske Fredsprisvinnerene, Albert Lutuli (1961), Desmond Tutu (1984)  Fredrik Willem de Klerk (1961) og Nelson Mandela

Tilbake på hotellet skulle vi få overraskelse. Skulle møtes i lobbyen kl 18. Der hadde Sparebank 1 Nord-Norge (det var reklamen!) ordnet så vi ble servert champagne og fikk høre Fangevokterens historie, fortalt av han selv. Christo Brand ble fangevokter fordi han ikke ville i det militære. Han var av de snille fangevokterene og ble venn (i det skjulte) med Mandela i fengselet. Vennskapet fortsatte også etter at Mandela ble løslatt og Mandela oppfordret senere Chisto til å skrive boken om forholdet mellom dem. "Doing life with Mandela, my prisoner, my friend". Boken kommer på norsk til neste år er planen. Vi har nå den engelske utgaven. Signert. Skrevet på et ikke for vanskelig engelsk, tror jeg skal klare komme meg gjennom den etterhvert. 

Foto: Mareno

Buss til middag på restaurant Gold. Ekte afrikansk stemning. Ansiktsmaling igjen.

Menyen var litt av hvert. Bokstavelig talt. Kjempegodt. Sånn her kan man også bake/servere kuvertbrødene. Bare å lete opp gamle krukker.

Å være i Sør-Afrika er omtrent som julen hjemme. Man greier ikke bli sulten mellom måltidene. Hørte en samtale ved middagsbordet en av dagene her. Var snakk om akkurat det. Mat. Noen som fortalte om når de hadde spisetider når de var hjemme. Og på hytta. Frokost mellom 6 og 7 på hytta! Skulle vel være en vits ;) Men Mareno tok det som den største selvfølge, "Ja, sånn har vi det også, hjemme hos oss, sa han, frokost mellom seks på morran og sju på kvelden! :)  Og ja, - det stemmer jo. :)

Underholdning til middagen 

 Denne dansen skal jeg IKKE PRØVE på å lære meg! 

 Ble en GT i baren før vi tok kveld 

Det tar på å feriere! Han ble lurt av Jon Blund FØR Facebook og div var blitt sjekket og oppdatert! :) Bildet er lagt ut med "godkjennelse" fra vedkommende ;) (hvilket egentlig betyr at jeg ikke fikk noe bombastisk forbud da jeg viste han bildet...) .. :)

21. November. Dag 5: Kapp det gode håp
Frokost. "More coffee?" spør servitrisa..  Just bittelitt! svarte Mareno. Som jeg skulle sagt det selv. Vi er igrunn god på sånn The-Julekalender-engelsk, begge to! :)


Selsafari i dag. Brua (trafikkmaskin) i Cape Town som ender i løse lufta, i begge ender! - Midtstykket ble aldri bygd! Under ene enden av brua er det bygget parkeringshus.

Ved å zoome inn litt er det visst noen som har brukt enden her til noe.....

Og to dager etterpå (21/11) ser det ut til at politiet tar ei "opprydding"...

Så oppdaget vi brann nr tre i ei åsside.. Ikke så stor og den så kontrollert ut. Skal ut i båt for å se øre-sel. Først butikk og marked på kaia. Ble kort tid, så angra litt etterpå at vi ikke kjøpte strutseegg.. De naturfarga ville vært fin med telys inni. Utrolig variert utvalg i allslags "lokale" produkter. Antakelig beste markedet hittil. Skulle hatt en time ekstra..

På kaia ved landgangen til båten var det fin musikk da vi ventet på å komme ombord, så vi tok oss like godt en swing, gubben og jeg. Fikk jo ikke filmet det da, men mulig noen andre tok bilde. Har iallfall selv kun bilde av de som spilte. Mareno mente de måtte ha noe forbindelser til det norske curliglandslaget... ;)

Fantastiks filming! ;) Men dette er musikken vi danset til!

Ombord i båten oppdaget vi et par sel i havnebassenget. Nesten ikke vits med selsafari da, tenkte jeg. Kunne jo se sel fra land. På tur ut fra kai oppdaget vi selen som hoppa opp på land via bildekket som hang på kaisiden. Den var tydeligvis vant med å bli matet der...Mareno fikk tatt bilde

Så til Duiker Island der selene ventet på oss. Var ikke som hvalsafari hjemme, her var det tusenvis! På et lite område. Et par-tre "skjær/svaberg" som stakk såvidt opp av havet. Ikke langt fra land, men på land var det ingen sel. Vi kom ganske nært på de. Fasinerende! :)

Min video av selene:

 

Foto: Mareno

Tilbake til landjorda igjen. Let's rock'n roll! Oppdager en ny gressbrann i en ås. Mye røyk. Men ser kontrollert ut...

Denne skulpturen er laget til minne om den siste leoparden som ble observert her, i 1937. De finnes fremdeles i Kruger nasjonalpark, nord i landet. Denne figuren er stor, veier 295 kg.

Besøker så en pingvinkoloni. Måtte gå en og en gjennom en sånn "teller" med sånne bøyler på, som gikk rundt.. når vi skulle inn (Anne hadde betalt for alle oss)  til pingvinene. Be careful.. sa Dion,. (with) anything.... ...You gonna use in the future! :) Disse traff jo sånn ca midt på kroppen ;)

Foto: Mareno

 
Vi kjøpte strutseegg på tilbaketuren til bussen. 120 rand, kostet 150...Mareno prutet litt ned. Kunne sikkert fått det enda litt billigere, men vi har jo råd til det og de trenger pengene. Slike egg kostet mye mer i butikkene her. Kjempeflott til å ha telys i..

Kristin (bankens representant), Freddy (sjåfør) og Anne (reiseleder)

Bomstasjon. "Twentytwo hamburgers" sier guiden til sjåføren som skal betale. Sjåføren betaler og ber om mat med chips. "It Will be served at the top", svarer dama i billettluka! :) "We love our jobs" sier guiden. Og ler. Da sjåføren gikk av bussen på neste stopp, sier han "One hamburger" :)

Denne veien er kun lovlig kjørbar for busser og store lastebiler èn vei. Må kjøre en annen vei tilbake. Personbiler kan kjøre begge veier. Artig hvordan oppmerkingen er gjort. Er jo venstrekjøring i Sør-Afrika og her er merkinga lagt opp for at bussene skal ha plass i svingene. Bare små biler som kommer motsatt vei.

Fantastisk vei.

Mareno filmet litt mens vi kjørte.

Eukalyptustrær. De trives godt. Men er ikke naturlige her.. Så nå tar myndighetene tak. Rensker ut store områder. Målet er at alt skal bort, bortsett fra noen steder de får vokse kontrollert.. 

Lunch på Seafort Restaurant. Fiskemåltid selvfølgelig. En dypvannsfisk som heter Kingklip. Det var kjempegodt! Surret i bacon og panert.

Og Dion gjør litt ablegøyer igjen :)

Foto: Mareno

Sola går FEIL vei her! Riktig nok ei sannhet med modifikasjoner. Den står opp i øst og går ned i vest i Sør-Afrika og. Men sør for Ekvator går den ANDRE veien. BAK oss. Hvis vi står vendt mot sør altså. Hjemme bygger vi jo husene med utsikten mot sør vanligvis. Slik at vi ser mot sola i sør midt på dagen. Her er sola derimot i NORD midt på dagen. Det betyr at hvis du står vendt MOT sola (nord) her midt på dagen, så ser man at den går mot venstre, ikke høyre som hjemme. Rart. Artig :)

Disse mennene som sitter eller står ved veien, har som jobb å jage bavianene. De kan nemlig være aggressive. Bavianene altså. Legg merke til pisken han holder på ryggen.  

 

Forskjellig å se langs veien..

Struts

Bavianer

Kapp det gode håp, nasjonalpark.  Her møtes havstrømmene fra Atlanterhavet og det Indiske hav. Det sydligste punktet på Kapphalvøya.

Vi gikk først ned til skiltet hvor alle vil ta bilde.. På tur fra bussen og ned møtte vi et gjeng ungdommer. Jenter. Mareno reagerte bla på dialekten og snudde seg etter de: Var det Nathalie? spurte han. Jeg snudde meg, så ryggen og håret hennes og sa JA, det er det!!! -Skynd deg og spring etter. Han så gjorde! Det ble et kort møte og en kort klem på oss begge. Og jeg glemte å ta bilde!!!! :(  De var på tur videre, og vi måtte holde følge med resten av troppen vår, men SÅ moro å treffes så helt tilfeldig på Kapp det gode håp! Nathalie er dattera til Marenos niese. Vi visste jo at hun var i Cape Town (3 md studie der), men hadde avskrevet noe treff, da vi anså det umulig å få til å passe inn i alles program... Og så treffes helt tilfeldig, og ikke i Cape Town en gang, der vi alle bodde disse dagene. Hadde vi kommet ett minutt eller to senere hadde vi ikke treftes! Helt utrolig! :)

Så ble det b(e)rusende dråper! En milepæl som Kapp det gode håp, må selvsagt feires med sprudlevann! Dion i skjenkinga! :)

Bilder ble det. Afrikas sør-vestligste punkt. 

Gruppebilde også

Foto: Dion

Så var det til Cape point. Skulle gjerne hatt mer tid, men det er ulempen med sånne gruppereiser. Fordelen er all info man får med guide, og at man får med seg de viktigste turistmålene og severdighetene uten å måtte legge opp reiserute og innhente info selv. All sånn planlegging i forkant tar utrolig mye tid har vi tidligere erfart. Veldig greit å bare være MED, og la andre gjøre jobben. :)

Så til Cape Point. Tok banen opp, og gikk siste biten opp til det gamle fyret.

Syntes jeg var litt heldig med denne som går inn for langing (utsnitt av forrige bilde)

Utsikt andre veien. Ned igjen til parkeringsplassen tok vi gangveien som man ser slynger seg nedover i venstre bildekant. Flott å gå ned.


Let's rock'n roll again, og en liten stopp på en "Farm" som Dion hadde anbefalt oss. En mer lokal plass hvor ikke turistbussene stopper, kun de "innfødte. Så gikk jo strømmen akkurat da, så kaffe fikk vi ikke.. ble ei øl i stedet :)  Men Kristin kjøpte lokalt potetgull med rosmarinsmak, og vi fikk smake, kjempegodt! Flere småbutikker/utsalg på Farmen, både kunst- sjokolade- og vinbutikk. Men vi kjøpte ingenting.

 Denne karen gikk selv opp på bordet og poserte

Strømbruddet kom muligens pga brann nr fire.. Vi så ikke selve brannen, bare litt røyk i det fjerne, men helikopteret kjørte i skytteltrafikk.



Før turen tilbake sang sjåfør Freddy til oss. På Xhosaspråket, språket med de karakteristiske klikkelydene i begynnelsen av mange ord. Det er ett av de største av de elleve offisielle språkene i Sør-Afrika. Kanskje ikke den store sangprestasjonen, men artig.

Pga strømbruddet var trafikklysene ute av drift da vi kjørte videre, så det var manuell dirigering i lyskryssene. Egentlig morsomt på sånne skikkelige veier, med opptil flere filer og digre kryss.

Middag på hotellet. Buffèt. Smakte på springbukk! :)

Baren, Cognac. Fikk endelig skrevet på noen kort. Tok kveld litt over 02..