Dag 4. Vietnam og Kambodsja 2016

Dag 4. "Fridag"

Flott plantevegg i midten av hotellet vårt. Plantekledd vegg på motsatt side også. Her er også fint å sitte med et lite glass på kvelden. 

Frokost først, og så møttes vi et gjeng i resepsjonen kl 10 for å gå til museet. Her er det varmt og godt hele døgnet, så trengs ikke noe ekstra klær. Shorts og topp er (evig) nok.

På tur til museet går jeg som vanlig uten helt å følge med hvor jeg går/trør. Og sparker borti et stort plastglass som står med noe øl eller brus i.. Merker det ved at jeg hører en lyd og så kjenner noe varmt på foten og oppover leggen min. Innholdet i glasset som da hadde stått på asfalten midt i sola, var altså mye varmere enn kroppen min. Og den var jo ca 37 grader vil jeg tro. Innholdet var omtrent som badevannet jeg bruker i badekaret! :)

Hadde jo slippersene på meg. De som er av sånn crocks-materiale. Da jeg fikk dette våte over foten ble det veldig glatt inni skoen... Det gikk bra noen meter, så gikk jeg skoen av meg! Var jo i godt driv, så gikk et par meter før det gikk opp for meg hva som skjedde, Jeg bare hoppet/hinket videre framover på èn fot (asfalten var alt for varm for den foten som ikke hadde sko) og jeg måtte snu og gå tilbake og hente skoen. Typisk meg!


Jeg stopper jo stadig vekk opp for å ta bilder eller notere noe, og Mareno prøver ha ett blikk bak, i tilfelle jeg stopper opp litt for lenge.. Det har jo skjedd før at jeg har mistet de andre av syne og ikke ant hvor jeg skulle gå...

KG viser vei helt fram, forklarer hvor litt andre ting ligger også, og hvilken vei som er enklest tilbake. Så tar han farvel ved inngangen, han har vært her flere ganger tidligere. Nok mange ganger skjønner vi. Og han skal jo også ha "fridag", har andre planer enn oss iallfall.

Museet ligger i ei bygning ført opp av amerikanerene på 60-tallet.

 Foto: Mareno. Her pågår litt vedlikehold av bygningen. 

Foto: Mareno. Vi var her i ca halvannen time. Da hadde jeg igrunnen fått nok. Det var flere andre også som fort fikk nok. Ei av våre måtte bare gå ut etter kort tid.

Og denne dama satt her og tok seg igjen. 

Vi hørte jo mye på syttitallet om hva som skjedde i Vietnam.

Om giften amerikanerene sprøytet ut og om alle abortene og ikke minst alle de barna som ble født med misdannelser i årene etterpå. Det gjorde inntrykk da, men gjorde nok enda mer inntrykk nå, når man ser at det fremdeles over 40 år senere fødes barn med misdannelser.

Antallet er kanskje ikke like stort som myndighetene påstår. Det blir iallfall påstått av enkelte i den vestlige verden at her har de tatt med både de som har downs syndrom og de som har fødselsskader av annen grunn (kompliserte fødsler). Uansett forferdelig de det gjelder. Skal vel sies at amerikanerene på det tidspunktet ikke visste langtidsvirkningene av stoffet de brukte. På samme måte som vi ikke visste hvor farlig asbest (som vi brukte på samme tiden) er. Men lærer vi? Hvilke stoffer bruker vi i dag, som vi må deale med konsekvensene av om noen år? Parabener og div .. Som med medisin så burde nye stoffer testes grundig, over tid, før de blir lov å ta i bruk...

Ja, vi hørte jo mye om demonstrasjoner og økende motstand mot krigen først på syttitallet. Slik som dette avisoppslaget.
 

Jeg ser bilder her av barn med store skader/misdannelser, født samme år som dattera vår... Mange lenge etter det også. Fremdeles. Klart tankene spinner.  Og vi ser bilder av barn født i USA ti-tyve år etter krigen, fordi faren deltok i den krigen og ble utsatt for giftene.. Dette nedarves..  Folk som bor her utsettes vel fremdeles for stoffer som er i grunnen og grunnvannet..

Og så er folk likevel så blide og smilende her! Det har nok mye med innlært høflighet å gjøre, de er opplært til at sånn oppfører man seg. Men som  KG sier, folk her er buddister. De tror på tilgivelse. De har ikke glemt, men har tilgitt. Har igrunnen sansen for buddismen, ingen gud, bare en vilje til å gjøre gode gjerninger, leve etter å gjøre godt. Er på mange måter mer et livssyn enn en religion. Det liker jeg! Guder kompliserer bare. Men kanskje å dra det litt langt når de ikke kan ta livet av dyr som lider, fordi man skal ikke ta liv. Uansett. Men jeg dreper jo heller ikke fluer eller trår på maur hvis jeg kan unngå det. Så er det vel med buddismen som med andre religioner, man kan være ekstrem (gå i kloster for resten av livet) eller være helt liberal og tilpasset tiden vi lever i.

På tilbaketuren stoppet vi først og tok ei lita øl. 3-3-3. Ba-Ba-Ba. På en resturant som hadde regn/yr-fall over inngangen. Uvisst av hvilken grunn.

Så tusla vi videre. Ved parken oppdager vi et av "våre" medreisende par. De sitter på en benk og prater med noen ungdommer.

Vi går bort og blir med i samtalen. Det er noen ungdommer som har i skoleoppgave og intervjue utlendinger for å få praktisert sin engelsk. Noen prater/intervjuer, andre dokumenterer innsatsen med å filme med mobil. Det ble jo en interessant samtale. Det jeg husker best er han som gav så klart uttrykk for at han hadde så lyst til å reise og se verden. Se Norge bla (som han neppe visste hvor er). Være med å styre og stelle landet, ville han ikke. Han ville heller reise ut i verden..

Morsom fyr han her! Det ble dessverre ikke noe salg til oss av drikkevarene hans, men han var relativt god i engelsk og hadde masse humor! :)

Her var butikken hvor man kunne få sydd div i silke for en rimelig penge. KG hadde anslått sånn ca 60 dollar for ei skjorte, 150 for dress og ca 140 for selskapskjole. Ikke langt unna hotellet vårt, men det sier de jo "alltid", så jeg hadde antatt at det nok var vanskeligere å finne og avfunnet meg med det... Vi hadde jo heller ikke tatt med noe "yndlingsklær", eller visste hva vi ville ha, og nå er det iallfall for seint, vi reiser jo i morgen tidlig herfra.

Vi fant veien tilbake til hotellet helt alene. Innom og skifta og henta solbrillene.

Så gikk vi og fant oss ei "sjappe" å spise lunch. Bestilte nudelsuppe, det er jo et must her i Vietnam. Fikk nudelsuppe med kanelsmak. Høres rart ut, men den var god! :) På tur ut derfra gikk jeg side om side med Gubben. Der var svingdører i glass. Da aner dere kanskje fortsettelsen? Gjett hva som hendte? Gubben var selvsagt klar over det, så han skjøv opp sin dør mens han gikk gjennom. Jeg gjorde som vanlig: Gikk rett i døra! Smack! Var panna som traff denne gangen, ble en liten kul som var øm i flere dager, men fikk heldigvis ikke blåflekk. Men jeg var snar å komme meg unna åsynet til de inne i butikken, mens jeg lo og gråt om hverandre. Jaja, alt som normalt da! Jeg bemerket etterpå til Gubben at jeg fikk jo aldri actionbilde når jeg gjorde sånt... "Kan du ikke gjøre det på nytt", spør han...

Rusla litt rundt og tok "desserten" da vi fant oss en fin utsiktsplass oppe i 2. etg over gata. På tur opp dit så jeg ei rotte!!!

Den sprang rett over her fremfor  porten og forsvant inn under veggen. For rask til at jeg rakk å få opp kamera og ta bilde av den. Jaja. Plassen vi fant var ei trapp opp på siden her. Det var ikke av de billigste stedene, men vi skulle nå bare ha ei øl hver. Den kostet 60 000 pr stk. Før vi fikk ølet fikk vi servert iste på huset. Den var god. Et av de andre parene vi reiser sammen med, kom forbi mens vi satt der. Ble en liten "prat" (mer som roping, var langt ned) fra gata, de var på tur tilbake til hotellet mener jeg å huske. Men de hadde vært i tårnet med den flotte utsikten fra 52 etg, fortalte de..

Så fant vi ut at vi også skulle gå en tur til tårnet, som KG hadde nevnt tidligere. Måtte spørre om veien (turistinformasjonen) og hvor langt det var, og fant ut at det rekker vi fint.

Kjøpesenter! Kanskje ikke akkurat som vi ser de i Norge, verken på Sortland eller i Oslo! :)

Da nærmer vi oss målet:
Bitexco Financial Tower & Sky Deck. Bygget er 262 meter høyt i sentrum av byens forretningsstrøk , og tilbyr besøkende en enestående utsikt over byen fra sin Sky Deck. Det er 68-etasjer og designet av den berømte amerikanske arkitekten Carlos Zapata. Bygget huser kontorer, butikker, restauranter og en helipad. CNNGo har rangert bygningen på femte plass i sin liste over verdens 20 mest ikoniske skyskrapere. 

Den offentlige utsikten er i 49. etasje og nås ved hjelp av en av tårnets 16 heiser som kan nå alle gulv uansett nivå innen 35 sekunder. Flott utsikt kan også nytes fra restaurantene i 50. og 51. etasje, særlig om natten når storbyen under glitrer over. Kilde: Vietnam-guide.com.

Bilde "lånt" fra vietnam-guide.com

Siden det kostet penger å komme opp til utsikten i 49. etg. og det var gratis å dra opp i baren, to etg over "utsiktspunktet" så brukte vi heller pengene på noe å drikke der. Det ble heis opp i et par etapper...

Her ved helikopterdekket, på tur til baren.

 Fikk oss flott vindusbord for to! :) God utsikt ja! :)

 Er nok helt sikkert flott på natta og, ja.


Panoramabilde. Før vi tok turen ned igjen, gikk vi rundt hele og fikk utsikten alle veier. Artig.

Her er vi nede igjen. Nå er det bare å komme seg til hotellet og ordne seg for middag. Den skal spises på Ancient Town restaurant.

Vi tok jo ut noen Dong i minibank da vi kom. Tok ut 5 millioner! Det ble 1934 kr i norske kroner! Kurs: 0,0004. Før middagen i kveld har Mareno 1,8 millioner dong igjen, og jeg har en halv million. Reiser videre til Kambodsja i  morgen, så nå er det bare å bruke alt man kan! Er definitivt ikke  millionærer når vi har passert grensa :)

De fleste hadde jo vært ute å gått i dag. I den kaotiske trafikken her. Det er ofte med livet som innsats. Ene paret fortalte etterpå om ho dama på moped som stoppet opp, pekte bak seg, at de skulle følge etter henne over gata. Hun hadde nok lagt merke til at de var tilbakeholdne og litt skeptisk til å krysse gata. Sånn omtanke som gjør godt og som man ikke glemmer.

Samme mannen, Svein Arild, som ved middagen svarte servitrisa, at "We are not Finnish (-ed), we are Norwegians"!. Skulle nesten tro han var i slekt med Ove ;) :) Servitrisa svarte med å ønske han: "I wish you a lucky night!" :)

Mikkel som reiste alene, fortalte at kona ville ikke være med til Vietnam.. "Hvordan har du fått til det?", spurte en av de andre mennene. Husker ikke hvem, men troooor ikke det var min.. Hehe..

En av de andre (Ragnar?) mente at kvinnene her var akkurat likeens som hjemme, bare "bla-bla-bla-bla-"osv..

Så tok vi oss et lite bad på kvelden. Det øverste av bassengene fikk vi helt for oss selv. Fantastisk å bade i mørtna, varmt og godt, og flott med opplyste bygninger og ikke minst måne og stjerner på himmelen over! :)

Her ser vi i bakgrunnen høyhuset vi var i, opplyst i mørket.

Så gikk vi i baren på taket. Der fant vi en del av "gjengen". Og det var levende musikk. Spilte vestlige kjente sanger/melodier. Gikk faktisk an å danse til, så da var det bare å hive seg ut i det. Ingen skikkelig vellykket reise uten dans. Det ble både swing, rock, jump og tango/slow... Til stor glede for det asiatiske publikum. Fikk skikkelig klapping også, da Mareno slo til med et par av sine mer avanserte turer! :) Flere filmet oss, så ser ikke bort fra at vi nå ligger på sosiale medier der borte! :) Men alle "våre" satt innerst i lokalet og la knapt nok merke til at vi kom og heiv oss i dansinga. Tror iallfall ikke noen av de verken tok bilder eller film, så jeg har dessverre ingen dokumentasjon på "seansen" :(

Fikk skrevet på alle kortene og satt på frimerker før jeg la meg til å sove. Kl 0300. Puttet de i den ytre lommen på sekken, så får jeg huske på å poste de i resepsjonen før vi drar i morra tidlig..Koffertene er pakket og klare, vi forlater hotellet i morgen tidlig!

Noen "hverdagsbilder til slutt:

4-5 stk på en slik en er ikke uvanlig. Men som oftest er det familie med to-tre barn. Og kanskje en hund. Her har vi fire voksne!

Vet ikke hva hun selger, men antakelig fisk eller ål eller noe annet levende i de posene... Og mobilen er med! :) (riktignok ikke noe smart-telefon ser det ut for)

 Banandame! :) 

Foto: Mareno. "Fortausrestaurant"!

 Foto: Mareno. Gateliv..  

Foto: Mareno. Mange slags fremkomstmidler og "Lastebiler" :) 

 Foto: Mareno. Han her har visst med hele flyttelasset kan det se ut for. Eller hele butikken mest sannsynlig.

Ja, ikke bare i Kina vi ser at de sitter på huk overalt. Hva skal de med stoler? Og hvis de har stoler, så er det ofte sånne små barnekrakker. De liker tydeligvis å sitte lavt. Men som min farmor sa da jeg var lita (altså enda mindre enn i dag): "Lite skal lågt sitt"! :)

Foto: Mareno. Strømnettet er som i flere andre land vi har vært i... Ikke helt osm i NOrden, Europa... Men det funker tydeligvis :)

Da fortsetter jeg med ny dag i morgen. Avreise fra hotellet med kurs mot grensen og Kambodsja!