Hjemreisedag. Vekking 0530, til forkost 0615. Levere baggasje i bussen, sjekke ut.
På flyplassen må vi ta tog til gaten. Sikkerhetssjekken her ble nå et kapittel for seg. Mareno ble først stoppet. Husker ikke lenger hva de så. Eller trodde at de så. Det ble iallfall oppakking og gjennomgåing og på nytt gjennom scanneren og ny sjekk.. men så fikk han nå gå videre. Med meg ble det enda verre. Hadde mye rart i sekken (bla håndveska) , så de hadde et svare styr. Tilsammen ble sekken og håndveska sendt gjennom gjennomlysninga 5 (FEM) ganger!!!! Tilslutt fikk jeg gå, med kommentaren "Hello! Sorry, it's OK"! mens de slengte sekken til meg.. Tonefallet og kroppsspråket viste ingen forståelse, det var en ren "lirum-larum"-frase. Uttalt idet de snudde ryggen til! :( Det føltes definitivt ikke som noen beklagelse, langt mindre ei unnskyldning!
Anette glemte mobilen i bussen.. Den var ikke blitt funnet selv om både sjåfør og guiden hadde lett gjennom hele bussen da vi var gått av, for å sjekke om noe var gjenglemt. Bussen er nå for lengst kjørt, ikke mulig å få tak i mobilen lenger nå. Men noen telefon(-samtal)er og mer leting, så ble den funnet. I bussen. Mellom setet og veggen tror jeg det var..
Iallfall. Hun skal få den tilbake, men det vil ta tid. Den kan nemlig ikke sendes i posten (pga batteriet?). Så hun må vente til Mitt Kina har neste tur hit, å så få noen da til å ta den med til Norge, og så sende henne den når de ankommer Norge. Håper hun har fått den nå da!
Jaja. Flyturen til Helsinki skal ta 8,5 timer. Skulle ta av 1055, men ble 20 minutter forsinket. Da vi gikk inn i flyet gikk Line til sides og kikket inn på 1. class. Jeg kommer bak henne og sier at hun skal bare slå seg ned på ledig plass, - "ingen som ser deg, du blir usynlig" :) Hun tok ikke i på den! :)Men jeg tviler vel og på at vi hadde fått sitte like i god fred og ro, som vi gjorde på den forestillingen ved elven :)
Da det underveis kommer et par flyvertinner forbi som selger bla sjokolade, "hamstrer" Line. Må ha sånn og sånn, en av den. osv.. "Men nå må dere gå, ellers kjøper jeg mye mer", sier Line med fanget fullt av sjokolade! Flyvertinnene som snakket svensk (Finnair) lo høyt!
Må ellers ha vært en nokså kjedelig hjemtur, eller at gikk glatt, for jeg har ikke skrevet noe som helst mer... Vi hadde et raskt flybytte i Danmark, da var vi plutselig på "normal" tid igjen og måtte stille klokka 6 timer tilbake igjen. Så var vi fremme på Gardermoen til oridnær tid. Dvs på ettermiddagen i halv femtiden.
Vi tok tog til Kolbotn ilage Hanne og Harald, det er jo kjekt for oss "bønder på bytur" å ha noen medreisende som forstår litt mer av disse tavlene med stoppesteder og ruter og rutetider. Vi kom på rett tog på Oslo S, og fant fram. Hos tante og onkel er det søskenbarnet mitt Marianne, som venter på oss. Tante og onkel kommer nemlig ikke fra Nord-Norge (de har hus/hytte i hjemkommunen vår Bø), før sein kveld, så Marianne er og låser opp til oss. Hun blir en halvtimes tid så vi får prata litt før hun drar.
Vi går oss en tur på Kolbotnsenteret for å få tida til å gå, så tilbake og slapper av, koker kaffen til de kommer. Så blir det litt prat, før vi tar kveld. Nokså slitne alle mann.
Og nå er vel de fleste andre i gruppa kommet seg vel hjem tenker jeg. Jeg må ta med stoppen i Kolbotn også, før siste biten hjem og avslutning av Kinabloggen. De av dere som ikke finner det interessant hva vi opplever sør i Norge, får bare bla forbi det som er uinteressant, og ta med slutten kanskje?! Vi tar nemlig et par dager til her sør.
Fredag 21/4
På formiddagen tar vi oss en liten spasertur ilage tante og onkel.
På tilbaketuren går vi innom Kolbotnsenteret igjen, og jeg ender opp med å kjøpe meg ny dunjakke. Litt tynn type, akkurat en sånn jeg savnet i Kina...
På kvelden ble det grillmiddag med tante, onkel, to av mine søskenbarn og to av barna deres. Veldig trivelig. Ja, det ble det visst både litt vin og Cognac også etterhvert.... :)
Men vi var i seng klokka 2355! Ikke verst!
Lørdag 22/4
I dag har vi avtalt å møtes med flere av mine søskenbarn og gå tur i hovedstaden. Tante som har ordnet med det, slik at jeg skal få treffe flest mulig av slekta/familien mens jeg er her sør. Vi ble elleve stykker. Etterpå skal vi spise lunch hos søskenbarnet mitt Lena (og Knut) i deres nye leilighet i Sørenga nede ved havet.
Vi møtes i byen og går ilag til Telthusbakken, som noen har foreslått er en fin tur å gå..
Ja, det var ypperlig for oss, nye "gamle stier" vi ikke har gått før.
Fine gamle hus i området her.
Vi rusler videre. Litt kunst i gata!
Og litt mer kunst...
Og litt morsom pynt i elva!
Vi fikk lunch ja. Og hvilken lunch! Det var spekemat, eggerøre, rømme, ostefat, druer, jordbær, deilig nybakt brød.. mm. Og hvitvin, rødvin, øl, brus, kaffe, hva man måtte ønske. Ikke akkurat vanlig for oss hjemme med vin til lunch da, men vi er jo fremdeles på ferie nå, så da er jo helt perfekt! :)
Lena hadde liggende ei bok som så interessant ut. Jeg skulle bare ta den, hun hadde lest den, syntes den var bra. Supert!
Vi dro ikke derfra før laangt ut på ettermiddagen. Tusen takk til alle for en kjempetrivelig dag.
Søndag 23/4
Hjem idag. Opp kl 07. Kom på da vi var tilbake på Kolbotn i går, at jeg hadde glemt boka hos Lena.. Jaja, skitt!
Landet på Evenes kl 1310 i pluss 3 grader, men sol. Ganske fint
Tjeldsundbrua!
Ja, da var også denne turen over. Vi har hatt noen flotte turer de siste årene. Denne føyer seg fint inn i rekken av store opplevelser. Men skal glatt innrømme at det også har vært slitsomt. En 16 dagers tur (totalt 20 dager på reisefot for oss to) med mye reising og lite søvn kan vel være slitsomt nok for de fleste. Jeg har slitt med utmattelse i tre år og selv om jeg nok er noe bedre, så merkes det godt. Det sliter å skulle forholde seg til så mange ukjente på en gang i tillegg til alt annet hodet skal holde styr på og fylles med underveis... Veldig bra at jeg kjente så mange av gruppa fra før, så fikk jeg slappe litt mer av enn om alle hadde vært ukjente. Slitasjegikta gav meg heldigvis lite problemer, selv med over 1000 trappetrinn. Kjente den selvfølgelig, men har mye mindre stivhet etter ro og mindre vondt nå etter at jeg endret medisinbruken. Ble heller ikke vesentlig plaget av allergien, det ble jeg derimot ei stund etter hjemkomst da vi plutselig fikk full sommervarme i ei hel uka. Alt av vekster "eksploderte", da nyttet ikke allergimedisinen heller..
Det tok sin tid å ta seg igjen etter hjemkomst. Men det å skrive blogg er medisin. Da slapper jeg av. Klarer koble ut alt annet. Kjenner på gleden av hva jeg har opplevd. Men uten alle mine og Gubbens bilder, og mine hyppige notater underveis som hjelper meg å huske, så ville det nok ikke blitt noen blogg i det hele tatt. Husk og konsentrasjon, er på lavmål..
Men uansett: Sitter igjen med masse gode minner. Flotte opplevelser og nye vennskap. Gleder meg til at fotoboka Per Arild lager blir ferdig. Da blir det nok litt mimring igjen! Håper noen av dere får til litt mimring av bloggen min også, selv om den nok inneholder mye som sikkert er uinteressant.
Er så takknemlig for at jeg får oppleve alt dette! Tusen takk for turen alle sammen! :)
Og tusen ekstra takk til dere som IKKE var med på turen, men som likevel gidder lese bloggen min! :) Og jeg blir jo superglad for alle tilbakemeldinger! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar