Tirsdag 17. Juli. Dag 4 på Ærø

Tirsdag 17. Juli. Dag 4 på Ærø
I dag var det damene som var først oppe. Vet ikke hvorfor, kanskje det ikke ble noen cowboystrekk på gutta i går? Jeg begynner så smått å synes at de kirkeklokkene er ok. Man trenger iallfall ikke ha noe vekkerklokke på ramling. Og kl 08 er jo et ok tidspunkt å våkne på. Vi har nemlig laaaang morgen her i huset, tar noen timer å ordne seg og våkne skikkelig så vi er ikke klar for å gå ut før i elleve- tolvtiden på dagen. Ingen som orker kurs. Jo, Trude dro på kurs en morgen, tango (eller var det salsa?) tror jeg, men det var vel det eneste...

Vi tar livet med ro utover formiddagen.. Sitter med mobilene våre.. noen av oss.. Johan sitter med  iPaden.

Ja, mobilen hans er jo straks for antikvitet å regne (men han har flere lik ens hjemme, i tilfelle denne skulle si Godnatt!). Johan kommenterer at Trude har et litt  mer avslappet forhold til mobilen.. Karsten slår fort fast at: "Det har Lisbeth også, ho glemmer den jo igjen overalt! :)

Ja, vi har jo flott utsikt fra både stuevindu og fra soverommet vårt. Rett ned på uterestauranten På Torvet. Det er jo swingfolk som spiser frokost der hver eneste dag. Eller som dropper innom for noe leskende eller "vomfyll" i løpet av dagen. Kunne godt tenke meg å bo her flere ganger, men det blir nok ikke...

Da vi gikk ut (bare ned i utekafeèn), måtte jeg inn igjen to ganger. Glemte kamera først. Husker ikke hva jeg hadde glemt andre gangen... :(

Da ble det ei lita kosestund På Torvet i formiddag også. Her har vi selskap av Per.

En som er og henter seg litt vann i ene pumpa på brønnen På Torvet. Husker ikke lenger historia, men tror brønnen ble laget ettter en brann for noen hundre år siden.. Rett meg de som vet! :)

Det er jo gått noen dager siden vi kom og jeg sier til Trude at jeg må vel se etter noe å kjøpe til gubben..  Han kommer garantert til å spørre når jeg kommer hjem: "Ka du har kjøpt te mæ?" Ja, ikke hårstrikk, sier Trude! Jeg har jo fortalt at han har klippet bort hestehalen, og blitt helt kort. -Men kanskje gelè til panneluggen, fortsetter Trude.. Hehe, kanskje jeg skulle benytte meg av den ideen?

Vi jentene går på butikkrunde... Kikker gjennom utestativ med klær og innom butikker..

Glassbutikken har litt forskjellig glasskunst... Skal det være et speilegg, kanskje? :)

Har vært innom et par-tre butikker når telefonen min ringer. Normalt sett, så svarer jeg aldri ukjente nummer. Ikke før jeg har søkt de opp og sjekket om det er noen jeg bør ringe tilbake eventuellt... Men nå er vi jo i Danmark.. Kanskje det er noen dansevenner som vil ha tak i meg? Kan jo være Tony eller noen andre jeg ikke har tlfnr i kontaktlista mi fra før... Og jeg ser at det er et norskt nr.. +47.

Så jeg svarer. - Ja, det er Lisbeth! - Hei, det er Ida, sies det i andre enden. Har du glemt igjen en sekk? På Torvet? Åhhhh, selvfølgelig har jeg det! Midjeveska, med mobilen har jeg med, og kamera rundt halsen, men sekken? Hadde helt glemt at jeg tok med sekken i dag. Ja, den står... sier hun og så blir det brutt. Jaja, bare å springe tilbake. Sier til Trude at jeg straks er tilbake, så legger jeg på sprang. Etter noen timeter hører jeg plutselig en (urovekkende) lyd... Noe som falt.. på brosteinen..

Snur meg, og der ligger kortholderen min. Jeg hadde jo ikke lukket glidelåsen på midjeveska da jeg tok opp mobilen for å svare da den ringte.. Hadde mobilen fremdeles i hånda, så da var det jo ikke naturlig å lukke glidelåsen.. Når jeg sprang hoppet alt innholdet opp og ned, ikke rart denne "hoppet" ut! Men, takk og pris at jeg hørte at den falt i brosteinen!! Det var mange kort og en god del penger i denne.. Puttet kortholderen i veska igjen og LUKKET glidelåsen.

Framme På Torvet var både Johan, Karsten og Per forsvunnet fra bordet de satt igjen ved da Trude og jeg gikk. Ingen sekk i sikte. Gikk inn i kafeen, men så fremdeles ingen sekk. Tenkte spørre etter den, men hun som ringte snakket jo norsk og ringte fra et norskt nr..var neppe noen av de ansatte...

Gikk ut igjen og ringte opp nummeret igjen. Joda, hun hadde levert sekken inn på kafeen, jeg skulle bare spørre der.. Jeg inn igjen, spurte etter den, og FIKK den! De hadde den bak disken! Takk og pris. Da jeg kom ut igjen kom det ei jente og lurte på om det var jeg som var Lisbeth. Ja, det var jo Ida. Veldig kjekt, så fikk jeg takket!

Og spurte henne om å få ta bilde, og det fikk jeg. Skulle gjerne visst  mer enn bare at hun heter Ida, er norsk og berget sekken min! Hun er jo helt sikkert danser! Hvis du ser dette Ida, eller noen som kjenner henne, gi meg et hint!  :)

At det i det hele tatt lot seg gjøre at jeg fikk sekken tilbake, kom av at at jeg etter å ha reist i årevis med samme sekken, i inn- og utland, uten navn på, omsider hadde satt på lapp med navn, adr, tlfnr... Jeg har jo alltid tenkt at håndbagasjen har jeg jo alltid med meg, den kommer jo ikke bort på samme måte som innsjekket bagasje... ikke så nøye med navnelapp da.. På en eller annen innskytelse skrev jeg på en lapp, klart og tydelig med vannfast tusj, i siste liten før jeg reiste hjemmefra denne gangen.. Takk og lov, sier jeg nå! Lurte jo på hvordan Ida kunne vite at sekken var min, og hvordan hun visste tlf-nummeret mitt, da hun ringte. Tenkte på hva (om noe) som kunne være i sekken som hadde navn og tlfnr på...

Først da jeg fikk sekken igjen så jeg jo lappen jeg satte på rett før avreise (det hadde jeg jo glemt), og skjønte hvordan.

Må bare si at det er utrolig slitsomt å skulle holde rede på alle ting til en hver tid. De fleste har vel erfart litt av det.. Særlig når man er sliten/redusert i forkant. Med min "cemo-brain" er det antakelig 100 ganger verre enn for folk flest. Men gjør så godt jeg kan, og det blir jo mye moro av det.. Har jo på forskjellig vis løst seg uansett hva som har skjedd til nå, så satser på at det fortsetter slik. Og heldigvis klarer jeg ta slikt humoristisk. Det hjelper utrolig mye på, å ha evnen til å kunne le av seg selv, ikke være selvhøytidelig, men se det komiske i situasjonene. Hadde nok ikke overlevd ellers.. Selvironi er også et godt hjelpemiddel. Og det blir jo blogg av sånt! :)

Så har jeg ti-elleve stykker jeg må kjøpe kort (og frimerker) til. I dag er det så sjeldent det er personlig post i kassen, så er det jo ekstra hyggelig å få kort tenker jeg. Så jeg prøver alltid huske sende når vi er på tur, iallfall når vi er utenlands.. Så jeg kjøpte først 11 kort. 2 Dkr pr stk, det var jo billig, synte jeg. Frimerker hadde de på butikken like ved. Til 27 Dkr pr stk! Det vil i norske kroner si 30,10 pr stk! Ja det ble jo noen hundre kroner for å sende de kortene da.. Jaja, kort skal jeg sende uansett.

Butikk med mye "rart".. Men det meste av det som står her på trappa er nok laget av slikt materiale som ikke liker seg i vårt fuktige og omskiftende klima.. Tenker det vil ruste fortere enn svint. Jeg vil ikke ha noe som helst til pynt i hagen, som må hentes inn og settes ut etter som været skifter..det går ikke i Nord-Norge, men mange av disse figurene er kule! :) 

Disse er nok for innebruk, men mange fine her.

Oversiktlige skilt er jo det jeg vanligvis leter etter.. Dette ser jo ved første øyekast greit ut.. Men hvor er det? Hvor står det? Kan ikke huske... :(

I følge bildene jeg har på kamera, er bildet over tatt like før vi går inn på denne alt-mulig-butikken.. Masse fin kunst her. Utrulig variert. Men så er det et godt utvalg forskjellig kunstnere. Ikke bare herfra, fra hele Danmark.. En butikk som overrasker. Rom på rom innover... Elsker butikkene på Ærø. Men har utrolig nok, ikke brukt mye penger til nå... Bare rekognoserer.. ) Hehe! :) Har flere dager å shoppe på, det kommer nok! :)

Det endte med at jeg kjøpte meg/oss en liten figur (10 cm høy)en av de siste dagene.. Og en liten frosk til gubben, "prinsen" min! ;) :)

Pause må jo til i shoppinga. Litt usikker på hvor dette er.... Må vel være Aroma igjen? Formiddagsølet var nok uansett godt, skal man tro bildet! :)

Kafedans igjen. Den må jeg ha med meg hver dag, har jeg funnet ut. Artig å danse og sosialt. Johan skal "på golvet" og spør: "Lisbeth, kan du passe på klokka mi?" Ja, selvfølgelig, svarer jeg. Og Johan holder på å le seg i hjel! Jeg er nok den siste han ville betro klokka si til. Jeg som ikke klarer ha kontroll på noe som helst av mine egne ting en gang :)

 Dansere som har barn tar de med fra de er små. Og det er tydelig at ungene koser seg! :)

Bildene er brukt med tillatelse, takk Mette! :)

 God tid etter kafèdansen i dag, tid til å gjøre "ingenting" (les:strikking) i bakgården.

Strikking og kaffe. Livet er ikke så verst, i Danmark! :) 

Innom hjemme før kveldsdansen. Karsten er på kjøkkenet. Jeg ser (fra stua) at han åpner døra til kjøleskapet (tror jeg) og hører at han sier noe jeg ikke oppfatter..øl... Jeg spør Hva sa du?.. Husker ikke helt hva han sa, men iallfall så hadde han åpnet døra UNDER kjøleskapet (fryseskapet).. Og fant en frossen halvliter øl! Lurte på om det var noen av våres... Og det gikk plutselig opp for meg at den var jo MIN! Det var den jeg gikk rundt med i plastpose nesten en hel dag for noen dager siden. Da vi kom hjem satte jeg den i fryseskapet (under kjøleskapet) så den kunne kjøle seg ned til vi kom hjem etter kveldsdansen.. Og så har jeg glemt fullstendig av den.

Nå var den ølboksen ganske så sprekkferdig iallfall, men heldigvis ikke sprengt! :) Ikke så rart jeg hadde glemt den, har jo nok med å ta vare på meg selv. Hodet jobber på høygir hele tiden, så det kobler bare ut innimellom, må vel ha litt pauser.. Ja, jeg forklarer og sier at den har jeg glemt helt av. Er dèt noe nytt? spør Johan.. :)

Kjørte opp til hallen for kveldsdansen, Karsten har jo bil her.

Smart måte å få alle ut på golvet på. Jeg stod over, og filmet istedet :) La ut denne filmen på Facebook med det samme. Første kommentaren kom fra Sølvi (som er hjemme i Vesterålen): Kem stakk dæ i sia? Og jeg som ikke trodde det ville høres over musikken. Det var Per Tore som benyttet anledninga da jeg stod på en stol med kamera hevet over hodet og filmet. Jeg så han kom mot meg med hendene klare, skjønte hva han tenkte på, men så ingen mulighet for  komme unna (uten å ødelegge opptaket), så da kom det uunngåelige hylet.. :) 

Nattrock langt ute i "bushen" fra kl 12. Hans (Lau Borch) var sjåfør for Karsten. Hans bor litt ut i "bushen" og skal låne bilen.. Vi dro hjem halv to. Helt greit, golvet var trått, mye folk og veldig varmt, så ble veldig fuktig luft. Varte visst til halv fire sa de...

Det ble lite dansebilder/film i dag, jeg danset vel mer da :) Fikk iallfall noen "kongedanser" i kveld også. Hver dag så langt igrunn, men sånn er det jo i Paradis! :)

Vi så jo pinnsvin her i fjor. Ja, i Vesterålen har vi jo ikke pinnsvin, så det er jo moro. Nå oppdaget vi et pinnsvin like før vi kom til inngangen der vi bor. Men det forsvant under en bil. Ikke så lett å finne det igjen i mørket.

Men med blits så ble det jo synlig. Skremte vel vettet av det, så jeg tok bare et par bilder, dette ble det likeste. Duger iallfall som bevis! :)

I seng rundt tre, som vanlig. Natta! :)

PS. Tar med Ærøsangen på tampen her:

Denne sang vi da polonesen stoppet i går, så skulle jo vært med da. Bedre sent enn aldri :)