Dag 15... GC 2018

Dag 15. Torsdag 29. november
Må bare først og fremst ta forbehold om rekkefølgen på bildene..  Har ikke hode for å kryss-sjekke alle veier.. og skriver etter innfallsmetoden.. så mulig ting kan bli feil. Gi beskjed hvis noe er feil, jeg tar imot rettelser med takknemlighet og retter gjerne opp! :)

I dag skal vi til Roque Nublo. Ninni og Tore, som har leiebil her, kommer og henter oss kl 10.

Mareno er klar!

En liten todørs bil. Skoda, tror jeg.. Jeg går inn i baksetet bak sjåførplassen, og tar på beltet. Klikker det i låsen.

Men det kjennes ikke helt riktig....Tar tak for å stramme det...og oppdager at jeg har tatt beltet som hører til framme hos sjåføren. Men i og med at forsetet var skjøvet helt fram for at jeg skulle komme meg inn i baksetet, så fikk jeg jo sjåførbeltet bare litt foran meg på siden.. og sjåførens sete stod lenger fram enn beltefestet på siden.

Godt vi har sjåfør som er litt kjent her på øya. Som kan stoppe på fine utsiktspunkt. Flott å se litt mer enn bare den sørvestlige delen av øya. Eller bare langs kysten til Las Palmas.. Roque Nublo ligger nokså midt på øya. Det er en stor steinblokk eller hva jeg skal kalle det, 80 meter høy, og ligger på ca 1800 moh. Må vel være perfekt for meg som er "steinfrelst"! :)

Vi kjører sørover til San Augustin før vi tar retning nordover og mot midten av øya.

Ett (kort) av stoppene på veien er denne "leiren" hvor man kan se forskjellig fra livet til de "innfødte" fra gammelt av. Er kafè her og noen salgsboder. Man kan betale inngang og gå ei slik "løype" hvor man får se forskjellig. Vi gjorde ikke det, bare kikket oss litt rundt utenfor selve løypa. Bare en kort stopp før vi fortsatte kjøreturen.

"Gutta boys" utenfor kafèen! :)

Neste stopp. Utsiktspunkt. Salg av smykker og div.. mm.. Fin papegøye. Bilde tatt i smug... Poenget er, som vi jo opplevde både på Cuba og flere andre steder, at man får ta bilde mot betaling. Slikt byr meg imot, det blir litt prinsipp, - jeg betaler ikke for å få ta (oppstilte) bilder. Jeg gir gjerne til veldedig formål, men det blir på egent initiativ.

Vel, går man ikke med på slike "krav" kan man heller ikke vente å få stille opp og komponere bildene selv, de må tas i skjul... Da blir det slik som dette... (jupp, tatt helt i skjul, det forble uoppdaget!) Mannen til høyre betalte nok for "seansen" og en annen tok bilde... (pluss meg!)

 Bitteliten stopp på et annet utsiktspunkt..

Og en liten stopp til, litt utsikt og kiosk hvor vi unner oss is.

Og Ninni får prøvesmake et eller annet, husker ikke hva... Det ble dog ikke noe kjøp av "flytende" :)

Vi finner ledig plass på parkeringsplassen der hvor stien til Roque Nublo starter. Hadde flaks, for mange, mange, mange biler, står allerede parkert langs veien. Både nedenfor parkeringsplassen og ovenfor.. Herfra og opp til Roque Nublo er det ca halvannen kilometer å gå. Passe liten gåtur.

Heretter blir det mest bilder, ...var så mye å ta bilde av, det ble tilsammen over 200 totalt på dagen i dag... Jeg får vel kutte ut noen ;) :) Mareno tok også bilder.. Han som omtrent ikke har tatt et eneste bilde (mulig noen få med mobilen) til nå på ferien.

Dette er nok ikke stedet man går til hvis man vil være alene i naturen. Men i blant er det kjekt å være mange påtur også! :) Man veksler noen ord, også med andre utlendinger.. Trivelig, hvis man ikke dyrker eremittlivet :)

Mareno er klar til avgang, tar selfie med lommekamera. (Foto: Mareno)

Fantastisk vær for en slik tur. Humøret er på topp! :) (Foto: Mareno)

 Vi nærmer oss... Ikke en sky på himmelen! ) (Foto: Mareno)

Her ser vi jo allerede målet vårt! Blir bare så fasinert av slik natur. Og tenker på hvordan det ville sett ut om dette var hjemme.. hvor skogen vokser opp overalt og gjemmer det meste.. Her ville vi vel bare sett det tre steinformasjonene, og ellers bare skog.. Kjedelig spør du meg, selv om de tre steinformasjonene er kule som bare det!

Dette er slikt jeg liker: Kule klipper/steinformasjoner. Som merker seg ut. Sjekk den tøffe der i bakgrunnen med hull i! :) (Foto: Mareno)

Det er så godt i ettertid å se på sånne bilder! Når formen ikke er på topp eller livet butter. Mimre, kjenne på gleden, opplevelsene. Tusen takk Ninni og Tore for at dere tok oss med! :) (Foto: Mareno)

Vi nærmer oss målet! :) Kan jo tenke på hvordan slike formasjoner kan oppstå.. Dette er jo ganske fantastisk! Og jeg innser at jeg nok var alt for lite til stede i geologitimene på skolen.. Særlig på videregående.. :(  I dag er det adskillig mer interessant! .. Men nå er jo hodet mitt "borte"! Lar meg uansett fasinere! :)

Ja, vi er ikke alene her. Men det er helt greit. Alternativet er vel å ikke få oppleve dette stedet :)

Her fikk Mareno ei fransk (tror jeg) jente til å ta bilde av oss fire sammen. Det er jo veldig greit da vi ellers ikke blir fler enn tre på bildet..


Ninni og Tore.

Ikke noe å si på utsikten.. 

Ser man nærmere etter ser man de som er på tur opp til topps her. Har tau og sikring heldigvis. De var fire stykker som nådde toppen! (den ene er i skjul i det store skyggepartiet)

 
Her er vi kommet nesten helt opp til målet. Og vi ser Teide i det fjerne! Kunne vel ikke vært heldigere med været og sikten! Det må selvfølgelig foreviges! :)

 Og så er det jo tøft med hull i fjellet! Jeg liker slikt! Tore og Ninni tar bilde av Mareno. (Foto: Mareno) 

Og Mareno tar av meg. Her har jeg klatret opp! (var i utgangspunktet for liten til å nå skikkelig opp i åpningen.. Ble bare nesen...  (Foto: Mareno)

 Tore og Mareno tar bilde av hverandre... Jeg tar bilde av dem.. :)

Her tar jeg bilde av Mareno gjennom hullet. Fotoapparatet "låste" seg på turen, og blitsen funker ikke... Men jeg synes nå at det også kan bli litt kult bilde, uten blits.. (flere andre motlysbilder fra turen måtte kasseres for det var umulig å se det som var i skygge).

Her kan man går RUNDT selve Rocke Nublo... Ei strekning på ca 150 meter hvis jeg husker det jeg hat lest riktig... Ikke lange turen, men skummel... Som jeg jo likevel hadde veldig lyst til. Men jeg meldte pass. Selv om det føltes som et nederlag. Men ingen av de andre turte heller. Selv ikke mannfolka. Man måtte rundt den "nubben" og mot høyre. Og stien var smal, antakelig maks 30-40 cm og siden det var overheng så måtte man nok krype forbi..kunne ikke "lene" seg mot fjellveggen. Nei, jeg avlyste. Glad ingen av mannfolka gikk ;) Det veide opp for nederlaget ;)

Hadde Gubben og jeg vært alene (TOTALT alene, ingen andre i mils omkrets) så hadde jeg kanskje kunne klart "manne meg opp" og prøvd. Men innser at det like gjerne kunne endt katastrofalt i så tilfelle. Når høydeangsten/panikken tar meg, blir jeg jo totalt urasjonell, og bare det å legge seg ned (urinnstinktet) kan også bli feil.. Resultatet kan bli at jeg enten faller i dypet, eller blir liggende til redningsmannskaper må hente meg.. Føler meg ikke komfortabel med noen av delene ;) :) Så nei, jeg snudde.

På tur ned igjen..

Skikkelig kult med det hullet i formasjonen midt i bildet.. 

På nærmere hold.... Litt ala Torghatten, men her kan man nok neppe GÅ gjennom hullet..

Noen er på tur ned fra toppen her, denne lå litt for langt fra "løypa vår" til at det fristet å gå via den... 

Har du sett? Jammen er det ikke HULL i denne også! Ikke nøye hvor mange andre turister det er her (det er uansett ikke SÅ mange!). Jeg får se slike tinge jeg ønsker å se. Og får god-følelsen! Minner jeg tar med hjem! :) :)

Så er vi nede på parkeringsplassen og kjører igjen. Vi tar sikte på å kjøre videre over øya til østkysten og langs kysten hjemover.

En ny stopp. Og her ser vi Roque Nublo på litt avstand. Fasinerende formasjon. Og Teide (Spanisas høyeste fjell, inkludert fastlandet) på Tenerife lengst i bakgrunnen.

 Vi klatrer litt høyere opp enn parkeringsplassen her..

"Fotograf" fotograferer fotograf som fotograferer fotograf som ikke fotograferer.. Sistnevnte kan benevnes fotomodell, objekt, journalist... eller bare Mareno :) Førstnevnte er meg selv (derav gåseøynene på fotograf). Så har vi Tore i midten som vi ser fotograferer.. Henger dere med? :) :) :)

Snur vi oss her, har vi utsikten andre veien! Aner ikke hva disse installasjonene er for noe.. Master i søkk og kav, med div utstyr. Men det står altså ikke noe fotoforbudt-skilt, så da er det vel greit at jeg tok bilde. Vi kjører litt videre..

Og tar en liten stopp ved dette vulkankrateret.

Slik ser naturreservatet ut i virkeligheten. "Caldera de los Marteles er et spektakulært freatomagmatisk krater     som oppsto i øyens siste eruptive syklus, i en svært eksplosiv fase. Faktisk skyldes formasjonen magmaens kontakt med grunnvannet. Det er spesielt den flate bunnen som vekker oppmerksomhet. Caldera de los Marteles har historisk vært utnyttet til jordbruk, noe som skaper en eiendommelig kontrast mellom veggene og den dyrkede marken i bunnen". Kilde/sitat: https://www.heikanarioyene.com/turstier/gran-canaria/tenteniguada-caldera-de-los-marteles/

Vi finner fram til en liten lokal restaurant/taverna. Lunchtid, så her vil vi ha oss mat! :) Tydelig en familierestaurant, med gamle familiebilder  på veggene. Jeg tenkte spørre om han var et av de to barna som var avbildet med foreldrene på et skikkelig gammelt sort/hvitt-bilde før vi gikk, men da kom han ikke tilbake mer... Tror han stod på kjøkkenet og tok oppvasken! :)

Ja, han kunne ikke mye (om noe) engelsk gamlegubben her (far i huset), men han greide iallfall å få forklart at dette brødet er bakt av mais. Ninni var i himmelen; hun tåler jo ikke gluten, dette kan hun spise! Og det var kjempegodt (på Lavkarbo er jo heller ikke maismel "innafor", men nå er jeg på ferie og spiser akkurat hva jeg vil!). Ninni prøvde å be om oppskrifta: Recipe? Pleace? Nei, han skjønte nok ikke den. Uansett er vel oppskrifta ei familieoppskrift som er hemmelig :) Jeg prøvde google etter oppskrift på maisbrød senere og fant mange oppskrifter, men ingen som var helt fri for hvetemel....

Bestilte bare litt tapasretter, jeg fikk skikkelig god grillet choritzo, med frisk og god "sauerkraut" (fermentert kål, i dette tilfellet iblandet gulrot) til.

Fin gammel dør inn til neste rom. Dårlig fotograf da, som ikke klarte få med hele døra! :) Men poenget var at den jo går helt inn i kråa. Ikke med hengslene, men man må åpne den fra kråsiden.. Virket veldig rart på meg.. Mulig det bare er meg... :)

Mett og god kjører vi hjemover. Tror det var fler enn meg som duppa av på hjemturen. Heldigvis hadde vi stødig sjåfør som holdt seg våken, takk Tore! :)

Hjemme litt før halv seks. Alt mørkt.

Avslapping i leiligheta til vi gikk ned i restauranten, nokså sent. Hamburgermiddag (på oss begge) og èn dans i restauranten på hotellet vårt, før vi roer ned i leiligheta (jaja, litt klesvask igjen da) og etterhvert tar kveld. Har ingen planer for morradagen.... :)

Fikk resatt kameraet, så nå funker blitsen igjen. Sånn låsing av blitsen har skjedd før også, og det måtte reset til for å rette det. Det dumme er jo at så lenge blitsen spretter opp så tror jeg jo at den også går av. Må visst venne meg til å spørre når jeg tar bilder i motlys om den gikk av, for i sterk sol så ser jeg det jo ikke selv..

At jeg på slutten av kvelden lurer på hvor mobilen er, etter å ha sett meg grundig rundt...  Vel, ikke så rart kanskje når jeg også har lagt fra meg brillene... da ser jeg jo ikke særlig godt..? Likevel litt teit når jeg står rett ved bordet hvor begge deler ligger, samtidig som jeg spør... På tide å ta kveld? Natti-natt! :)