Dag 16 og 17.. GC 2018

Fredag 30. nov.
Vi tenker gå i fjellet i dag. Litt lenger enn til korset... Ok, tror likevel jeg bare tar midjeveska hvis Mareno tar sekken sin. Men div som jeg behøver ligger i sekken min, solkrem mm.. Så jeg går og finner sekken i skapet på soverommet for å hente det jeg trenger... Åpner sekken.. (litt usikker på om glidelåsen var lukket eller ikke..) og HYLER!!!!! (skikkelig Lisbeth-hyl, ja!) Det er noe beveger seg nedi der!!! Noe STORT!  7-8 cm langt!

Der hadde denne skapningen tatt tilhold! Neida, en fredelig type skjønte vi etter hvert. Rolig og ikke redd oss.

 Han hadde funnet sitt "drømmehjem" tydeligvis, ville overhodet ikke ut av sekken.

Mareno bar sekken ut på verandaen, holdt den opp/ned, og banket på den. Dyret klamret seg fast: her ville den bo!

Langt om lenge, etter mange forskjellige forsøk på "overtalelse", -kan du PLEASE fly eller GÅ ut av sekken og over på noe annet? så fikk han den til slutt over på rekkverket på verandaen. Der holdt den seg helt fremdeles da vi forlot og gikk på tur.. Litt senere enn først planlagt, men denne hendelsen gav jo litt tidheft. Jeg måtte jo google for å finne ut hva slags skapning dette var. Og svaret fant jeg jo.

Det var en kneler. Overhodet ikke farlig. Fant bla denne artikkelen.. Kneler på besøk. Morsomt. Og den er iallfall ikke farlig, stikker ikke en gang! :) Det finnes 2300-2400 forskjellige arter knelere i verden, men ingen i Norge. Denne her må være en av de fineste! Og  virker den jo nesten menneskelig, når den snur hodet og "kikker" på deg! :) Ser ut som den ser deg (meg) rett i øynene! Eller kanskje den minner meg litt om E.T. :)

I ellevetida kom vi oss omsider av gårde. Jeg har med meg de to dekorerte steinene jeg fant i fjellet her tidligere, har planlagt å plassere de ut igjen i dag. Har "frisket opp" den hvite "skremmesteinen" som var ganske så solbleket. Nå ser den nymalt ut igjen!

Plasserer marihønesteinen i den lille varden på den lille toppen rett nedenfor Sukkertoppen. Ja, da blir det spennende om noen finner den...

På vår tur videre oppover til Sukkertoppen ser vi at det kommer noen ungdommer etter oss. Jeg prøver følge med om de oppdager marihønesteinen som jeg la der.. Zoomer inn og det virker ikke som de oppdager den, selv om de tar en pause der, setter seg ned og nyter utsikten. Den vises nok ikke uten at de går en meter eller mer på nedsiden av varden og ser oppover..

Sukkertoppen (Foto: Mareno)

Vi går videre. (Foto: Mareno)

Til "Våres" plass. Der kikker vi litt i boken, før vi selv skriver oss inn.. Så ingen kjente.. men nok av nordmenn! :)

Der plasserer jeg ut den andre steinen. Skremmesteinen! BØØØØØ (som vi sier på norsk,- og i BØ)!!! :)

Denne må vel bli oppdaget. Har plassert den på baksiden (motsatt side av hullet der boksen med boka har fast plass), så går man ikke rundt varden, så ser man den nok ikke.

Her tar vi oss også en liten pause. Og Mareno overrasker med alkoholfritt øl. Smaker utmerket! :)

Kunne nå gått samme løypa tilbake hjem igjen, da ville det bli 14 km totalt. Men vi setter kursen for Karpedammen, da blir det ei lita sløyfe i tillegg før vi er inne på stien tilbake igjen.

Ser dere insektet midt i bildet ca? Det var massevis av disse oppi fjellet. Veldig kamuflasjefarget. De aller fleste hadde akkurat samme fargen også når de hoppet eller fløy... Men oppdaget et par som så hvite ut mens de fløy og gikk i ett med stein fort de landet.. Og så oppdaget jeg ei som så RØD ut når den fløy. Eller når den stod i ro, men plutselig laget lyd/slo ut med vingene. Var ikke bare-bare å prøve få tatt bilde i rette øyeblikk. ....

Tok 30 bilder, fikk dette ene hvor fargen vises! :) (burde vel brukt noe seriebildemodus, det har jeg sikkert! ;) )

Flotte kaktuser. Kaktuser er vel stort sett grønne hele året, men vegetasjonen ellers var mye grønnere her i år enn det var i fjor. Det slo vi ganske fort fast da vi kom hit i år.

Jeg fant denne vaskekluten eller lille håndduken i microfiber. Noen har nok mistet den, så la den oppå her med en stein på, så kanskje rette vedkommende finner den igjen :)

 Mye fisk i Karpedammen.

Måtte bare gå bortom den lille toppen på tilbaketuren også, for å se om none hadde funnet (og tatt med) marihønesteinen. Den lå fint på plass fremdeles.

 Mareno måtte hilse på geitekillingene denne gangen også. De er nå bra søte da :)

Påfyll av væske kreves når man går langt og lengre enn langt i såpass varme som nå. Men nå er vi snart hjemme.

Kneleren var fremdeles på verandaen da vi kom hjem, det hadde jeg ikke trodd. Hei kompis! :)

Det ble altså langtur i dag. 16 kilometer. Tre vannblemmer!!! Ikke verst at jeg har klart meg halve ferien før jeg fikk første vannblemme.

Mareno lagde lunch i leiligheta.

Så hadde vi jo avtalt besøk hos (Marenos) tante Hjørdis og onkel Asle i dag. Tror vi hadde sagt at vi skulle komme i fem-seks-tida, så når vi kommer dit kl 18 er bordet dekket, klar til (noe sein) ettermiddagskaffe. Det ble ei trivelig stund, som alltid når vi treffes.

Etter besøket blir det rolig resten av kvelden. Kneleren var borte når vi nå kom hjem igjen. Nesten litt lei meg.. :'(

Middag i grotta (Cueva Pirata). Ingen planer for morradagen. Vi tar kveld etter hvert..


1. desember lørdag
Slapp og kjedelig dag i dag. Deilig det også. Det ble iallfall bassenget fra kl 10 til ca 14. Gikk til på Sparbutikken en tur først, hjemom og så til Arguineguin. Gikk snarveien og på tur ned bakkene går jeg først.. Plutselig sklir Mareno på grusen bak meg. Neida, han roper ikke, husker ikke om han falt en gang. Jeg ser det jo ikke, det er bak ryggen min, men hører jo lyden, og roper himmelhøyt! Nytt Lisbeth-vræl! Tror Mareno skjemmes i blant.. Men jeg kan jo ikke for det. Det bare kommer fra det dypeste indre. Sånn skikkelig primalbrøl! Ja, det gikk bare godt med gubben, om noen lurer. Mulig det var jeg som fikk største støkken.

Jada, traver avgårde videre, fremst. Som alltid ikke helt sikker på hvor jeg skal når jeg kommer i veikryss f.eks.. Mareno, kor du går nu? Og jeg innser at han går jo bak meg (igjen.). Sier det til han at jeg akkurat innså det når jeg spurte. Et sjeldent tilfelle av selvransakelse, mener han :)

Litt rusling i et par butikker før vi går til SolYMar og spiser ribbe. Det er jo 1. desember. Advent. Ribbe, potet, surkål, brun saus og tyttebær. Vi ble mett og det smakte godt.

Måtte jo ta bilde med "Rudolf" som står på SolYMar. Når vi skal betale drar Mareno fram kredittkortet. Unnskyld, vi har ikke terminal, sier dama.. Inga problem, sier Mareno, og dama nærmest jubler, bryter ut: Du har masse penga! (ja, de snakker litt norsk her):)

Innom Kinabutikk på tilbaketuren. Mareno har det moro... (han er jo glad i frosker...)

Man KAN jo finne nyttige ting her også.. men handleveske har jeg med i håndveska, trenger ikke! Mareno så veldig mye han lurte på om jeg ikke trenger... det gjør jeg ikke... Men jeg fikk iallfall kjøpt sånne kliper for å holde hånddukene fast på solsengene. Kjekke greier! :)

 Ja, shopping tok vel på... ;) :)

En liten hvil så er formen på topp igjen. Men nå er det hjem..

Vi (jeg) har jo tatt med adventskalender... Vi har hver vår til støtte for Røde Kors. Men ingen gevinst i dag iallfall :(

Etter å ha kjøpt inn litt julepynt måtte vi jo ta julebilde.. Ble ikke rare greiene, men ok, det er nå et bilde, om ikke et GODT bilde. Så det hjelper vel på minnet i ettertid i det minste. Men blir neppe julekort som tanken var..