Dag 8, 9 og 10. GC 2018

Dag 8. Torsdag 22. november

Stod opp kl 08 (før Mareno) og da hadde æ ligget våken i over en time etter å ikke lagt meg før kl 03. :)  Går fort ut over søvnen når jeg blir mentalt sliten.

Regn fram til i ett-tia. Bare slappa av, leste bok, var på nett. Mareno lagde lunch. Da sola kom fram ble det steikvarmt med en gang. Til bassenget et par timer.

"Pass dæ for trinnet!" Ja, Mareno har jo ikke glemt den blå stortåa mi i fjor, da jeg ramla i trappa her.. Han sier det hver eneste gang vi går ned den trappa! Men den har et sånt "halvtrinn" som ikke burde vært der, så ikke rart om man ramler..

Ja, jeg skled jo og ramlet på ræv i ene bakken på snarveien/stien til Arguineguin for et par dager siden også. Fikk litt blåflekk.. Men skal ikke mye til før jeg får blåflekker, så det var ikke så ille akkurat. Svei litt der der jeg ble litt oppskrapt, ellers kjente jeg ikke noe. Men går litt mer forsiktig heretter.

Lagde lunch i leiligheta (Mareno).

Så går vi oss en liten ettermiddagstur til korset. Se oppå fjellet der! E det en okse? Mareno synes det er veldig moro å "mobbe" meg etter den hest/okse-historia..

 Fler enn oss som har tatt turen. Her er nesten alltid folk, sånn passe kort tur med trim :)

Når vi kommer halvveis ned, og skal krysse veien som går på langs og ned på andre siden, mot Amfi, så får vi en innskytelse og bestemmer oss for å gå ned den veien. Ikke kommet lange stykket før jeg fikk øye på dette nøkkelknippet. De har nok ligget ei stund, siden det er litt rust på, men det har jo regnet, så det trenger ikke være SÅ lenge heller.. Jeg lar de ligge, men tenker at det mest sannsynlig er noen norske som har mistet de, det er jo nesten bare nordmenn som går her (iallfall som skriver seg i boka på toppen). Kanskje etterlyse eier på Facebook? Så tar bilde..

 Her er vi på tur ned..

 En sort katt! Får håpe den ikke krysser veien...

 Hmmmm, hvor skal du?

Bare sjekke hva Mareno er slags kar... Så stakk den av.

Og så gikk vi langs stranda tilbake. Her ligger hotellene på rekke og rad.

Ruta vi gikk, jeg starta vel klokka utenfor hotellet og avsluttet tilbake på rommet.

I kveldinga gikk vi til Los Canarios 1 og spiste middag. Mange år siden vi var der sist, men stedet er ikke mye forandret. Om noe. De serverte visst bakt potet til alt som en selvfølge, men maten var god!

 Og noen fikk spesialbehandlet dessert..

De er jo kjent for sin Mexikanske kaffe... Flambering er jo alltid et sikkert stikk! :)

Mareno nøyde seg med papayadessert (med jordbær). Jeg stod over dessert og smakte bare så vidt på hans.

Rusla hjem. Jobb på verandaen, bilder og sånn.. Nyheter. Litt chatting..


Dag 9. Fredag 23. november

Sola oss ved bassenget igjen et par timer. Ikke så verst å ligge her. Men bittelitt kjølig hver gang sola forsvinner bak skyene. Går ned etter et par timer og lager lunch i leiligheta.

Litt sol på verandaen og ei bok. Tur i butikken. Kjøper inn ei julestjerne for å pynte litt i leiligheta og hårbøyler med julepynt for å kunne ta julehilsenbilde senere...

Men må vel ha en liten trimtur i fjellet i dag og... Da må jeg skifte først.. Går på soverommet, finner truse og shorts jeg skal ta på. Drar trusa ned på knærne og setter meg på enden av senga i bare bikinioverdelen, for å dra bikinitrusa helt av og så dra på den nye trusa.

Ser til sides der vaskedama har trukket fra gardinene og ser en mann som akkurat kommer ned trappa og forbi. Og han har helt tydelig sett meg da jeg satte meg i bare "stumpen", det ser jeg på "gliset" i ansiktet hans! Ropte jeg? Mulig det, husker ikke, bare at jeg SPRATT opp igjen i ei faderlig fart og kom meg i skjul inntil veggen og dro opp trusa... Mareno som akkurat kom inn like før synes det var veldig moro! :) Han hadde et par kommentarer jeg dessverre ikke husker lenger. At det ikke følger med noe bilde av selve hendelsen håper jeg det er forståelse for! ;) (men Sylvi klarer nok se hendelsen for seg!). Jaja, det blir nok litt flaut når jeg treffer mannen igjen, han er en av de som jobber her på hotellet! :)

Vi kommer oss avgårde. Går til korset og beslutter å ta en liten omvei hjem igjen. Men korteste vei vi kan ta hvis vi ikke går samme vei tilbake som opp..

 Her kan vi gå enten over eller under veien for å krysse den. I dag går vi under..

 Andre siden. Flott mur.

 Straks nede. Her har det vært mye vann ei tid tilbake. Ikke nå lenger..

Dagens runde. Totalt 4 km. Hadde vi gått ned samme rute som opp, ville det kun blitt 1,6 km..

Laga middag i leiligheta i dag. Stekte snitzel. "Ferdig-sausen" jeg hadde kjøpt for å ha til, viste seg å være aspargessuppe. Ikke god en gang! :(

Dusj og Idol. Ser jo ikke på TV i feriene normalt, men Idol ville jeg ha med meg. Starta og se det på Tv-en, men måtte gå over til mobil, da lyden og bildet viste seg å være helt fullstendig usynkron på TV. Bildet hakket stadig vekk også.

Seinere gikk vi opp på taket for å se på månen. På tur ut gir Mareno meg nøkkelkortet som står i holderen innafor døra. Og jeg som tror jeg har mitt kort i veska, spør om det er mitt kort? Ja, trur du æ finn det lurt å gi DÆ mitt kort? svarer han. Forståelig nok. Han ville nok ikke funnet dèt lurt nei. ;)

Så prøver jeg ta bilde av månen. Plages, får ikke noe bra bilde. Uklar alle. - Ikke rart at det er uklart, sier Mareno, -du har jo tatt av dæ brillan. Ja, hadde jo det, men de var nå like uklare når jeg tok på brillene igjen også da! :)

Mer nett før jeg tar kveld. Etterlyser eier til nøklene jeg fant i Facebookgruppa "Vi som trives på Gran Canaria".

Og poster bilde av steinene jeg fant tidligere, i gruppa til Shropshire Rocks. La meg i halv to-tida.


Dag 10. Lørdag 24. november
Frokost og så soling ved bassenget. Kjempeflott dag, varmt og godt.

Så fikk jeg mld på Facebook. Ei (norsk) dame, Hulda, som savner nøklene sine! Det går vel ikke an? At jeg får "napp" så fort? Det hadde jeg jo aldri trodd, selv om jeg tenkte det kunne være et forsøk verdt. Men hun bor her, har mistet sine (uten å ane hvor) med "dame-viking" for ei tid tilbake, hun har gått mange ganger til korset, så det høres ikke usannsynlig ut. Var ei venninne av henne som hadde sett etterlysningen min.

Hun skjønner ikke helt når jeg prøver forklare hvor de ligger, så jeg finner ut at jeg (og gubben) kan jo gå og hente de. Bør jo ta en liten trimtur uansett.

Så da går vi til korset igjen. Nøklene ligger der fremdeles, denne gangen tar vi de med oss. Går samme runden som i går, 4 kilometer. Sender henne mld at vi har hentet nøklene og får mld tilbake at de vil gjerne spandere et glas vin på oss. Og forklarer hvor de bor. Egentlig rett bort i "høgget" her!

Her ser man den lille solcellepanelboksen som gir strøm til led-lyslenka som gjør at vi ser korset i mørket på kveldene.

 Mareno har det morsomt igjen! :)

På nedtur.

Laga salat på rommet til lunch. Senere går vi for å avlevere nøklene. Ja, vi er allerede blitt invitert på et glass vin for hjelpen.

Da går vi for å avlevere nøklene før vi går til middag. Blir overstrømmende tatt i mot! Vi er jo alle like overrasket og overgitt over at vi hadde funnet nøklene, at det ble oppdaget da jeg postet det i den Facebookgruppen. Facebook ble redningen atter en gang! Har fått mye hjelp der.  :) Og så heldig at vi bodde så nært. Blir stående litt i døra og prate.

Så sier plutselig Inge (som mannen heter), at hun kan jo prøve nøkkelen i døra for sikkerhets skyld.. Hun så gjør. Og så passer den...IKKE!!!! Enda mer overrasket blir vi jo. Det blir på en måte enda mer utrolig! Men Inge sier nå at han hadde en liten mistanke, for han syntes "tennene" på nøkkelen så litt annerledes ut på bildet enn hans, men det var jo en for utrolig tanke at noen andre også hadde mistet sånn nøkkel med akkurat samme anheng. Enda et sammentreff altså, denne gangen ikke like positivt..


Ja, passer ikke nøklene så har vi jo ikke fortjent noe vin heller...  Joda, vin har vi fortjent uansett blir vi forsikret, og vi får ei veldig trivelig ettermiddagsstund. Vi måtte jo bare ta bilde også!

Det viser seg at Hulda har opprinnelse i Vesterålen, født her og tilbrakte barn- og tidlig ungdom i Sortland kommune. Vi har iallfall felles bekjente. Ikke før vi var på tur å gå nevnte hun søstra som bor på Stokmarknes. Lillian, gift med Håkon.  HALLO! SURPRISE igjen! De kjenner vi jo godt! Var tilogmed i sølvbryllupet deres! Og nå SER jeg jo det. De er jo så like, nesten som  tvillinger! Kjempemoro! :) 

Etter ei fin stund der, så går vi igjen, med sikte på å spise middag. Var innom Green Beach etter middagen for å se om der var dans og liv, men gikk igjen.

Og da gikk jeg FEIL vei når jeg skulle ut. Selvfølgelig :) Mareno lo.  -Kan du slutt å flir av mæ?, spør jeg... -Æ kan nu PRØV, va svaret! :)

Hjemme igjen halv elleve, da er det 18 grader.. Ja, så oppdager jeg at jeg har mistet ene ørepynten min... Jaja, den er vel forsvunnet i dusjen da, der er ganske store hull i nedløpet. Evig stort nok for ørepynten min.. Skitt!

Men tenker det blir en fin dag i morra og! :)