Peru 2016, del 2 (hjemmefra og dag 1 av selve Peruturen, 25. og 26. febr)

25. februar, hjemmefra
Absolutt siste innspurt i pakkinga. Vi kjører hjemmefra kl 1550. Dette er hva vi reiser fra...

Har ca 3 timers kjøring til Evenes, men har beregnet tid til stopp for å spise middag på Tjeldsundkroa, 20 min før flyplassen. Ble kjøttkaker igjen. Heilnorsk mat, siden det blir ei stund til neste gang :)

Flyturen gikk greit. Ankom Gardermoen og ventet ved bagasjebåndet. Kom 76 kofferter på båndet (ja, jeg talte, uvisst av hvilken grunn, det er ikke noe jeg bruker) og så ble det stopp. Våre var ikke kommet. Selvfølgelig. Noen av de andre ventet også. Og vi ventet. Og ventet.....

Etter vel en halvtimes tid fikk vi beskjed over anlegget at det var en teknisk feil, de beklaget, men anslo at det ville ordne seg i løpet av en tyve minutters tid.. Mareno ringte hotellet for å si vi kom selv om vi ble sene, og han fikk da beskjed om at vi måtte gå en annen vei til hotellet (Radisson). Da vi endelig, etter mer enn de forventede ekstra 20 min, klokka ble faktisk 23, fikk koffertene, begynte vi på omveien.. Jeg hadde aldri funnet fram alene. Først i motsatt retning av hotellet, videre var det kronglete, mørkt, rundt et gjerde, gangvei som delte seg, over ei bro (togstasjonen under), annen inngang på hotellet.. Kom fram tilslutt. Drasse på sekker og kofferter. Må nok beregne litt bedre tid i morra tidlig enn planlagt..

Sjekket inn, opp på rommet med koffertene, snu seg og ned i baren for ei øl til kvelds. Fy f... den var god! (og dyr, men det er ei annen sak). Overhodet ikke trøtt da jeg la meg, så det ble lesing på senga frem til 0130. "Analfabeten som kunne regne" av Jonas Jonasson. Underholdende! :) Han skriver morsomt. Reiselektyren min er sjeldent noe annet enn krim eller humor. Klokka står på alarm 0345, vi har tidlig fly....

26. februar, avreise fra Norge (dag 1 i programmet)
Opp i svinotta.Vi har jo reist til Schipool med førsteflyet et par ganger før og det var samme gate denne gangen. Sånt liker jeg. Blir ikke problematisk før de plutselig endrer på det...

Men først var det innsjekking. Som en gang tidligere ville ikke maskinen ta refnr, men passet fungerte da jeg kom på å prøve dèt. Tok dette bildet, men registrerte kun at vi hadde seter ilag på siste flyvning (ellers kunne jeg jo prøvd å få byttet).. Eller mulig jeg bare sjekket at setene var ved siden av hverandre (E og F), ikke radnummeret...

Ja, jeg vet ikke om jeg i det hele tatt fikk med meg at begge flyvningene var på samme innsjekking, så jeg kunne glatt hevet ombordstigningskortet på Schipool. Oppdaget da vi kom på flyet at vi jo skulle sitte på hver vår rekke. Heldigvis var det noen andre som og gjorde det. På samme rekkene, og de skulle også til Peru. Samme tur som oss. Utrolig! Det ble bytting av seter og vi fikk alle sitte ilage den vi reiste ilage. OK, alt vel så langt! Nå har vi også "peiling" på hvem to av de vi skal på tur ilage er :)

Som det står her så kan det tolkes som at Schipool-Lima bare er seks og en halv times reise, men siden Lima ligger seks timer BAK oss, så er den reisa på nesten 13 timer. Fra Gardermoen med flybytte blir det seks timer til.. Og vi kom i tillegg helt fra Nordnorge..dagen før.. Litt av ei reise egentlig.. Glad jeg ikke tenkte for mye på akkurat dèt under planlegginga! ;)

Joda, gikk faktisk greit å finne veien på Schipool, selv uten reiseleder. Jeg hadde også fremdeles ombordstigningskortet, så alt vel så langt. Og ved gaten traff vi på det to damene igjen. Kjekt.

Flyr videre til Lima. Jeg HATER jo å måtte på do på fly. Så det lot jeg være. Ble 14-15 timer uten do, da er det greit å ha høvelig selskapsblære. Kan holde hardt i blant likevel, man drikker jo en del på en sånn flytur.. Kaffe, vin, vann, juice, vin, vann.. osv. Var forøvrig ikke opp av setet i annet ærend heller. Men prøvde strekke ut føttene og drive litt "fotgymnastikk" underveis...

Som til USA måtte papirer fylles ut underveis. 

Almost there!

Da landing nærmet seg skulle skoene på igjen. Det viste seg å ikke være så enkelt.. Skoene hadde visst krympet! :) Hadde selvfølgelig ikke husket støttestrømpene (som jeg egentlig bare syntes var noe tull å ha med) og føttene var altså så hovnet at jeg måtte kjempe for å få på skoene. Ok, får prøve huske strømpene neste gang :)

Ankomst Lima. Bare å finne et do nå ja. Bingo! Bildet tatt fra INNSIDEN! :)

Her skulle vår reiseleder Karl Gunnar ta imot oss. Hadde jo sett bilde av han på siden til Norsk Tur, i tillegg hadde jeg lett han opp på Facebook, så var ganske sikker på at jeg skulle kjenne han igjen ut fra bilder. Dessuten regna jeg med at han ville ha skilt med Norsk Tur. Piece of cake regnet jeg med.... men....  Lisbeth på tur selvfølgelig... Det innhenter meg som oftest når jeg minst venter det...

Etter å ha fått begge koffertene, noe som tok sin tid, var det nemlig videre for å finne reiseselskapet vårt og KG. Damene vi visste vi skulle på tur ilage var allerede gått, så vi hadde ingen å følge etter. I ankomsthallen kunne vi ikke finne noen som lignet på Karl Gunnar, ingen med skilt "Norsk Tur" og heller ikke de to damene "våre"...  Andre skilt var det derimot nok av. Både med egenavn og med reiseselskapsnavn.. Vi gikk lenge (iallfall føltes det sånn) rundt der inne, lette etter "våre".. Mareno var utenfor og lette etter bussen, men stod visst ingen i nærheten.. Jeg kjente panikken nærme seg.... Hvor hadde jeg noe nummer vi kunne ringe? Hva het hotellet vi skulle til? Jeg husket ingenting, eller hvor jeg hadde noenting. Mareno er flinkere til å beholde roen, men han blir lett irritert når han merker at jeg har mistet min... (vil han nok neppe innrømme, men sånn er det altså, iallfall i blant :) )

Men SÅ, plutselig! Der kommer Karl Gunnar imot oss med et stort smil! FOR en lettelse!! Alle de andre var forlengst på plass i bussen. Slik jeg forstod det etterpå, så hadde han som skulle telle oss (en annen enn KG) antakelig talt to andre enn oss, og trodde at alle var kommet. Dermed gikk alle de andre til bussen og vi fant ingen som ventet på oss. Men vi ble altså ikke helt akterutseilt denne gangen. KG fant oss og viste vei til bussen mens praten gikk. Vi er 23 stk på turen inklusive KG. Passelig tenker jeg. Og, OK, nå har vi allerede brukt opp "kvota" vår for å komme sist! Bare å passe tiden heretter...


Med (som vanlig) forbehold om faktiske feil, uregelmessigheter, unøyaktigheter, overdrivelser, underdrivelser, dårlig geografi- og historiekunnskap og elendig hukommelse, fortsetter jeg "min versjon" av Peruturen. Håper dog at det blir så nært opp til sannheten som mulig :) Det er lov å gi tilbakemeldinger hvis dere føler for det... enten det er ros eller ris. Eller rettelser :)

Lima, hovedstaden i Peru, 9,7 millioner innbyggere. 37 mill i hele Peru. KG guidet på tur med bussen til hotellet og fortalte at været her hadde vært helt "kokeliko" den siste tiden, pga El Ninjo. Mer enn 30 grader i over to måneder. Og vi er vel ennå i regntiden. Lima ligger i ørkenområde, men det er veldig fuktig luft pga havet. Stillehavet. Det ligger som oftest dis over hele byen, mye av det er forurensning. 70% av Amasonas ligger i Peru.

Trafikken er forferdelig. Peru er ei gullgruve, har all verdens rikdommer, mineraler av alle slag. Men som KG sier (at noen andre har sagt, men hvem har jeg glemt!): De sitter på ei gullkiste og tigger! Tross alt skjer det liiit med trafikken, bla prøver de å få i gang statlig transportnett, busser og sånt... Temperaturen i havet er ikke høy her, 12-13 grader, men i år har den vært oppe i 21, det er unormalt.

Vi skal bo i Miraflores, den mest fornemme bydelen, oppe på klippen. Ankomst hotellet (litt over midt på dagen, Peruansk tid, kveld hjemme) og fikk rom nr 808.

Ikke verst? Er dette representativt for standaren på resten av turen så kan man i all fall ikke klage ;) (Og til Jørgen: Her er det HEL seng, hel madrass, hel dyne, ingen madrasser eller senger som sklir fra hverandre!!! Ingen behov for skistropper nei!)

Utenom bildet er det dobbelt skap, men både stang og skuffer og safe. Og badet har bla badekar med vannmassasje.

Nydelig vær i Lima. Ettermiddagen til fri disposisjon, felles middag på kvelden. KG hadde fortalt masse på bussen. Bla om hvor vi kunne gå på ettermiddagen. Det ble til at Gubben og jeg gikk en tur på egen hånd til et mindre kjøpesenter (Wong) og handlet litt. Fin spasertur, bla over ei fin bro over ei lita elv. Utvalget på denne dagligvarebutikken var det ingenting å si på. Butikken lignet mye på vår Coop OBS. Her er godt utvalg i det meste... bla tannkrem...De andre butikkene i senteret overså vi glatt! Seriøst altså!

Inngangen til hotellet,  Hotel Josè Antonio, Lima

Senere var det felles middag på hotellet, og vi begynner kjenne igjen noen ansikter og et par navn... Virker som et trivelig gjeng! Så tar vi "tidlig" kveld, nokså utslått etter ei kjempelang reise, mye info og vi skal relativt tidlig opp i morgen... Da står bysightseeing i Lima på programmet, både med buss og til fots..

Kveldsstemning sett fra hotellrommet

Flere episoder kommer..... etterhvert.... :)