Vakeup-call 0700. Ikke sovet mye de tre timene i den steinharde senga. Og Facebook hilser meg "God morgen Lisbeth! I dag må du finne fram paraplyen her i Zhangjiajie".. Hmm, lover ikke godt. Vi skal jo opp i høyden i nasjonalparken for å få flott utsikt.. Hva vil vi få se? Bare tåke og regn? Temperaturen i dag beregnes til maks 19 grader..
I programmet står det om Tianzishan (Himmelsønnens fjell) som vi skal på, at: "På grunn av sitt over tusen meters høyde henger skyene ofte under toppene, spesiellt om våren. Over for skyene ser man da kun topper av fjellsøylene, og det skaper fantasibilder av en himmelsk sfære".
Ja, tviler ikke på at det blir skyer i dag. Ikke bare spredte skyer. Eller spredte tåkeskyer. Det er og blir èn hel sky. Det kalles tåke. Punktum. Og det blir regn. Værmeldingen sier det, himmelen sier det, og ja, tilogmed Facebook sier det! :( Får vi i det hele tatt se noe annet enn hvit tåke? Ett kritthvitt tåkehav. Bare "ull"? Hvor våt blir vi? Hvor kald blir vi? Skeptisk....
Men ok, ikke noe skal få legge demper på denne reisen! Vi nyter det som nytes kan, og ett eller annet lyspunkt må det vel bli uansett regn, kulde og tåke? Det er iallfall varmere her enn hjemme!!! :)
Først frokost. Her får vi null kaffe, men både melk og juice har KAFFETEMPERATUR! Varm melk har jeg smakt, varm juice kan vel umulig være godt? Får svelget medisinene mine ned med VARM melk og tenker at det kanskje gir et "burst" i virkningen! :) Uansett godt man var forutseende og tok med pulverkaffe. Opp til rommet etterpå for å "koke" kaffe. Men fikk ikke åpnet døra til rommet.. Mareno ned i resepsjonen. Opp igjen, nytt forsøk, fremdeles ikke. Mareno ned igjen. Husker ikke om det var resepsjonsdama som kom ilage ham opp og låste opp til oss, eller om det var han selv som oppdaget fadesen...
Oki, kort får være kort. Vi skal opp i høyden i dag. Spektakulær utsikt var reklamen! Iallfall i godt vær... Noe vi jo ikke har så veldig gode utsikter for å få i dag.. Tankene mine går til turen vår til Meteora i Hellas i september i fjor sammen med Sølvi og Ove. Litt lignende fjellformasjoner, høye topper som står rett opp (men på langt nær SÅ høye som disse). Og vi hadde samme været. Regn og tåke. Men den gangen letta det etterhvert. Vi får satse på det samme i dag...
Og verdens høyeste heis ble det sagt. Muligens da den ble bygget, neppe i dag. Ble bygget 2000-2002. Men den er iallfall 356 meter. Hvorav de første 174 er inne i fjellet, de siste 152 er ute av fjellet. Heisen bruker ett minutt og 58 sekunder på den turen. Vi kjører buss og tar shuttlebuss siste stykket opp til heisen. Sikkerhetssjekk før heisen. Litt uvant med sikkerhetssjekk utenom flyplassene. Men det er bare å venne seg til her i Kina. Når man skal inn på museum, på show, you name it. Men mulig det er slik i Norge også, jeg er ikke ofte på slikt hjemme...
Hehe, det er vel slike bilder som dette har tar når han sitter slik.. (Foto: Mareno)
Her ser vi de øverste 152 meter av heisen. De går på utsida av fjellet. Wulingyuan er et vakkert og historisk interessant område i provinsen Hunan, berømt for sine cirka 3100 store sandsteinspillarer i kvartsitt, noen av dem mer enn 200 meter høye.
Det går vel greit med hull i buksefronten/baken for denne lille karen, han har fått på bleie under :)
Så blir det en liten spasertur, så shuttlebuss igjen... Så spaserer vi. Flott gangvei som vi kan følge, og hvor vi også kan ta små avstikkere til utsiktspunkt det er fint å ta bilder fra. Hvis toppene hadde vært over skydekket iallfall. Det meste er hvitt i dag..
Vi hører et hyl (omtrent som meg på dansekveldene når fingrene mine glipper taket, eller når Gubben/andre skremmer meg), og Mareno sier at "det var (bare?) en som ikke hadde betalt, de heiv han utfor...".. Da neste hyl kom, så kom detfra Mareno: -Der for nummer to!". Hva kaller de slikt? Svart humor? Makaber humor, kanskje.. ;)
Foto: Mareno Marenos versjon av samme motivet.
Vi kommer ned til et lite "marked".. iallfall en del boder. Og toalett. Får beskjed om at vi skal møtes her om så og så lang tid.. Gå på do, handle, gjør hva du vil til så lenge..
Så til Lunch.
Så var det påmelding til showet i kveld. Det er en frivillig "utflukt", man kan slappe av på hotellet hvis man heller vil eller finne på noe helt annet på egen hånd. Men det virket som "alle" andre skal på showet, så vi gir etter og melder oss på. Mareno skriver oss opp, med klamme bak, og tilslutt et hjerte!
Etter lunch er det nye opplevelser oppe i høyden.. Først i buss i 25 minutter. Så ble vi blir fordelt i div personbiler med hver vår sjåfør. Så bærer det avgårde på akkurat slike veier som vi hadde hjemme før i tiden. Sånn ca 40 år siden. (ja, ser bort fra Nyjordveien da, for de som er kjent i Bø, men nå er jo den og blitt bra). Men bilene her er mye verre. Tror ikke det kan eksistere en eneste støtdemper.. de er nok avgått ved døden for flere hundretalls turer siden.. ;) :)
Men for oss nå er jo slikt gøy! Ikke hverdags å humpe på dette viset. Og uten sikkerhetsseler. Noe som resulterte i at Astrid dunket hodet i taket på de verste humpene. Der har jo jeg en super fordel, mye lenger til taket, haha! :)
Et digert hull i veien og det ble kommentert at "faller du ned der så ødelegger du understellet..... -på bilen altså!... :) Denne veien er stengt på vinteren, det sier seg vel selv igrunnen :)
Så ble vi satt av og fikk muligheten til å gå ned en til tider nokså bratt gangvei med mye trapper, til et utsiktspunkt lenger ned.. Jeg la trøstig i vei, Mareno fulgte på. Mareno som vet at jeg sliter med føttene og at det er mye lettere for meg å nedover enn oppover, tenkte tydeligvis etter ei stund at vi må jo gå samme vei tilbake, opp igjen... Han spurte om jeg hadde tenkt på at jeg skulle OPP igjen..? Ja, jeg hadde jo det, men jeg er jo så nyskjerrig på hva som er å se både på turen ned og på utsiktspunktet aller nederst.. Mareno kommenterte da bare tørt at: "Æ trur tåka ser akkurat likeens ut fra undersiden!"... Ja, korr tar han det fra? (ref: Roger) ;)
 |
| Foto: Mareno |
Shuttlebuss, liten gårtur og så ny shuttlebuss til gondolbanen vi skal ta ned fra fjellområdet. Den er to kilometer lang. Egentlig ganske greit det, heis opp og gondol ned, så får vi testet begge deler.
Så er vi straks nede... De er høye enkelte av de mastene som bærer godolene....
Ny shuttlebuss (eller var det to) før vi er tilbake i vår egen buss. Phu, mye bussbytter, men må man så må man!
Vått og rått ja..
Så tilbake til byen og middag. Ettter midddagen er vel de fleste egentlig moden for å slappe av etter en lang dag i tåka, men da er det avgårde for å overvære showet vi har meldt oss på.
Vel, så startet showet. Som vanlig vet man jo ikke hva som kommer, og nårtid, så det å skulle filme i rette øyeblikk er vanskelig. Kan jo ikke filme uhemmet heller, er jo begrenset hvor myelagringskapasitet man har.
Men her kommer noen klipp jeg tok, som kanskje kan gi et lite bilde. For de som gidder se gjennom, og ikke minst for de som ikke var der (Line!) Ganske flott lysshow i tillegg til mye flott og også tildels spektakulær "gymnastikk.
Men så var det over, tilbake til hotellet for å pakke (videre i morgen) og ta kveld.
Nevnte vel at sengene, eller madrassene, var så harde. Teppet i gangen på hotellet var antakelig mykere enn sengene. Det føltes iallfall slik når man gikk på det. Skikkelig tykt altså! Senga derimot gav meg vondt overalt sist natt. Men det var jo to senger. Ganske så mye bredere enn ei vanlig enkeltseng. Og to nokså brede dyner. Jeg tok ene dyna, bretta den i to på langs, la den på "mi side" av den senga som gubben allerede lå og snorka i, la meg selv oppå og så delte vi den andre dyna. Det ble ikke perfekt, men adskillig bedre enn forrige natt. Så da satser jeg på litt søvn i natt. Natta! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar