Kina 2017, dag 9

Dag 9
Vekking 0700.  I dag skal vi gå i trapper! Virkelig gå i trapper. Godt over tusen trappetrinn sies det. Opp på en av de kule toppene vi så i går. Ganske vanlig i Kina med trapper når man går i fjellet. Sukkertopper kalles disse toppene her gjerne. Topper som står nokså rett opp fra det ellers flate landskapet. Fasinerende!

Vi kjører fra hotellet 0830.

Foto: Mareno. Underveis gir Mi oss litt "undervisning i kinesisk.. F.eks hvordan samme ord kan uttales på fire forskjellige måter, og ha fire forskjellige betydninger. Her er det bare å holde tunga rett i munnen! :)

Litt av hva vi ser gjennom et skittent bussvindu...

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno.  Det lokale fellesvaskeriet! :) :) :)

Så er bussen framme, vi går et lite stykke til båten/ferga som skal ta oss den korte biten over til andre siden.

Legg merke til dama med paraply til venstre. Den er nok til beskyttelse mot sola, ikke regnet. Kineserene synes det er pent med blekest mulig hud, så de prøver ofte å beskytte seg mot solen. Foto: Mareno

Klar for å gå om bord! Vi skal bare rett over her. Tror til og med jeg kunne klart å svømme over her. Hvis det stod om... Men nei, ikke i dag! Det er for lengst booket båt til oss. :) (heldigvis!)

Per Arild blir igjen her. Han har vært på toppen før, og vil heller tilbringe noen avslappende timer i landsbyen mens vi sliter oss opp trappene. Når vi kommer ned igjen skal vi spise lunch på en restaurant her.

Vel over på andre siden har vi ca tre kvarters spasertur for oss, før vi skal begynne på den skikkelige oppstigningen til toppen vi skal på. 

Utrolig mange varianter av kjøretøy å se. Noen mer spesiell enn andre.

Først må denne karen foreviges. En nokså ekte skarvefisker. Helst vil han nok ha  betaling for å la seg avbilde..

Skarvefiske er en over 2000 år gammel tradisjon som foregår om natten fra slike båter som dette. Før i tiden var båtene selvfølgelig av bambus, nå for tiden er mange av de laget av plastrør.. :(   Fisken blir tiltrukket båten ved hjelp av lys. Skarvene blir lært opp i to år før de blir gode skarvefiskere. Vingene blir stekket, så de er dårlige flyvere og stikker ikke av. Så får de et bånd knyttet om halsen, akkurat passe stramt til at når de fanger småfisk så glir det ned og de får mat, større fisk blir stående fast og de svømmer tilbake til båten hvor eieren drar fisken ut igjen.

Ei grav. Alt det røde på bakken er rester etter fyrvekeri. Fyrverkeri brukes både ved fødsel og bryllup og død i Kina. Ja, sikkert andre begivenheter også. Kina fant jo opp kruttet! Vi hørte stadig salutter under oppholdet. Aldri godt å vite om det var på grunn av glede eller sorg. Her er det kanskje brukt i forbindelse med de dødes dag, for bare noen dager siden.

 Lite panoramabilde..

 En topp

Lokalbefolkningen må nok bare la dagene gå som vanlig. De har jo ting som må gjøres. Uavhengig av oss nysgjerrige turister som trasker forbi. Foto: Mareno

 Noen trapper å gå også før vi kommer til verste stigningen.

Liten pause må til. Veldig greit å kamuflere det som en liten stopp for at gubben skal ta bilde av meg! :) Det er faktisk ikke vondføttene mine (grunnleddet i stortærne, verst den høyre) som gjør vondt ved å gå trapper. Det er rett og slett leggmusklene. I og med at jeg prøver å ikke bøye bøye fotbladene (for ikke å få vondt), så får jeg ikke gitt fraspark når jeg skal opp et trinn, og det går ut over leggmusklene som må ta all belastningen alene. Så det blir mange små pauser. Ofte er det nok med 10-15 sekunder, så er jeg helt ok igjen. Tyve-tredve trappetrinn, så skriker musklene igjen! Joda, det går bra. Og gubben haler meg opp når det blir for ille. Foto: Mareno

Foto: Mareno

Ny hurtigpause igjen! Foto: Mareno

 Her kommer vi på rad og rekke... har passert en liten landsby lenger ned..

Vi kommer også forbi en veldig fruktbar liten flekk. Her vokser noe som minner om en slags markbringebær.. Smakte ikke helt som bringebær, men var ikke stygge.

 Her dyrkes det høyt til fjells.. Foto: Mareno

Nå er det trapper og trapper. Og trapper. Noen steder litt lengre trappetrinn, men trappetrinn like fullt.

 Her er en port som jo kan lukkes. Stod nå åpen nå.

 Opp og opp..

Her hadde det tydeligvis ikke gått å lage trapp, så her var det metallstige.. Etpar-tre stiger etter hverandre. Foto: Mareno

 Jeg krøp på alle fire til tider.. Foto: Mareno

Her var det til god hjelp å holde seg i/støtte seg på, steinene/berget på sidene.

Så er vi visst plutselig på toppen! Dvs, vi går faktisk ned noen meter helt til slutt, for å komme på fineste utsiktsplassen. Foto: Mareno

 Toppen og fantastisk utsikt! Har notert meg en høyde på 540 meter, det kan vel stemme..

Ja, dette er vel et sånt typisk sted som krever en selfie! :) Varm og sliten, men SÅ fornyd! :)

 Panoramabilde fra toppen!

 Og vanlig bilde..

 Noen av gjenget! Vi som var der akkurat da.. Foto: Lokalguiden med Marenos kamera

Vi flyttet oss litt. Guiden var litt redd for høyder og ville ikke gå lenger ut mot kanten for å væremed på bildet selv. Foto: Lokalguiden med Marenos kamera

Da vi akkurat er startet på tur ned etter et ganske langt opphold på toppen, så kommer Line. Fantastisk! Hun har gått som et lokomotiv. I sitt eget tempo, men målrettet og besluttsom. Ikke bare jeg som har vond fot og går på viljen! Så flott at hun også kom seg til toppen! All ære! :) Foto: Mareno

Så bærer det nedover igjen. Mye lettere for meg å gå nedover. Blir trinnene for høye, må jeg bruke begge føttene på hvert trinn, men det går greit det og.

I ettertid vil det jo være naturlig å lure på hvor mange trappetrinn det egentlig var. Har ikke sett noe eksakt tall noe sted, men Kirsten som jogget (ja, snakk om sprek dame!) ned, talte trinnene samtidig. Hundre på hver finger, og var kommet til 1300 da hun nådde oss igjen. Senere fikk vi vite at hun talte 15-hundre og noen og førti!

For de som ønsker å gå en enda mer spektakulær tur enn det vi gikk, så kan de ta en titt på linken her: Spektakulær fjellsti! Det er faktisk i nokså samme område!

Etter å ha nådd ned av fjellet er det 40 minutters gange til fergestedet igjen. Tilbake der, så må vi vente til alle er tilbake før vi drar samlet over. Ganske deilig å sette seg ned litt etter en sånn tur. 

 Her har noen samlet seg... Foto: Mareno

 Her noen andre..

 Og disse tre fant seg sin egen plass! :)

 Andre, som er mer lokale, tar livet med ro med litt strikking...

Eller spising....

 Og hønsene tar livet med ro mens klesvasken tørkes...

Så tar vi båten over til andre siden og går for å finne Per Arild og spise lunch! Også her spiser vi ute, så kjempebra med godt vær og litt varme!

Gjett om det smakte med mat nå! :) 

"Her har gribbene vært", sier Arne når han går forbi bordet vårt..

Etter lunch kjører vi tilbake til hotellet. Så skulle vi egentlig i noen grotter på ettermiddagen, men slitne som alle er, så ble det for få som orket (måtte være minimum ti stk) til at det ble noe av..

Det ble en dusj istedet, litt mer kortskriving på rommet, og litt avslapping. Godt. Så var det middag. 

Og etter middag på kvelden er det show ved elven. Også frivillig, og mot tillegg. Vi har meldt oss på. Det er det storslåtte musikk-/lysshowet "Impression Liusanjiae" regissert av den verdensberømte filmregissøren Zhang Yimou. Flere hundre skuespillere deltar, danser og synger på Yulong-elven med fantastisk lysshow og sukkertoppsfjell i bakgrunnen. Verdens største utendørs scene. Hvor elven og fjellene er en del av det. Lyssettingen av 12 fjell, vann og selve forestillingen gjør det hele magisk. Imponerende å få til dette her.

Før showet starter, hadde gubben og jeg satt oss på feil rad. Guiden kom og viste oss at vi skulle sitte på raden bak. Det ble i realiteten et godt stykke lenger bak, fordi det gikk en sånn nokså bred gangvei mellom de to radene. Her fikk jeg mye dårligere utsyn, fikk et stort hode midt i veien, og setene var ikke så gode heller. Skitt!

Men ei liten stund etter at showet startet, kom Line springende. Det viste seg at den raden der vi først hadde satt oss ikke var fylt opp. Flere seter stod tomme. Noen hadde tydeligvis ikke møtt opp. Eller rukket fram...for showet var jo utsolgt. Line grep meg i hånda, "- Kom igjen Lisbeth, ingen som ser oss, vi er usynlige!" og dro meg med til raden foran og satte oss ned der. Du er jo gal, sier jeg! Neida, vi sitter her, ingen som ser oss, svarer Line. Jeg ventet jo lenge at det plutselig skulle dukke opp noen som ville gjøre krav på setene, men nei, vi fikk sitte der i fred og ro under hele forestillingen. Veldig bra, jeg fikk både sett og filmet litt! Takk til Line! :)

Vanskelig å forklare hva vi opplevde. Tale og sang forstod vi jo ingen ting av, alt var på kinesisk. Men det var storslått! 

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Foto: Mareno

Her sitter det meste av gjengen! Bak oss! :)

Setter inn et lite filmklipp nedenfor som kanskje viser litt...  

Når forestillingen er over drar vi tilbake til hotellet og pakker oss ferdig, vi skal sjekke ut igjen i morgen tidlig. Så nå er det kveld og natt! :) I morgen skal vi være opplagt til båttut på Li-elven før vi drar videre.