Nå var gode råd dyre! Bokstavelig talt! Siste timer i Houston før vi reiser hjem. Siste sjanse til skikkelgi shopping! Drosje til det STORE, SKIKKELIGE shoppingsenteret 7 min unna. Hadde bare en times tid på oss, før bussen skulle gå til flyplassen. Jeg som var så stolt over ikke å ha handlet håndvesker i løpet av to ukers ferie, måtte gi tapt! Håndtaket på den ene av de to jeg hadde med hjemmefra, var gått i stykker, så jeg havnet på veskebutikk. DEN butikken. Største veskeutvalg JEG har sett, det sier vel ikke så lite. Endte opp med tre vesker! Ikke helt billige, men ekte skinn og skikkelig kvalitet, koster nok flesk i Norge! På tur ut av senteret i full fart for å rekke utsjekking fra hotellet og bussen, så mistet jeg låsen på den andre veska jeg hadde med hjemmefra. Så alt i alt, sitter jeg bare igjen med EI veska mer enn før ;)
Nå resier vi fra sola. Noen kropper har nok godt av det. Ove har flassa i flere dager, Mareno flasser, Sølvi flasser, og jeg flasser og har fått kraftig soleksem igjen for føste gang på masse år. Flasse i digre flak. Blemmer og åpne sår.. Eneste som har berget seg høvelig bra er Elisabeth, men hun har stort sett holdt seg unna sola. Flere burde nok vært så fornuftig. Ikke er vi blitt særlig brune heller.
På flyplassen i Houston ble det mistet ei pengebok. Gjett hvem sin? NEI, IKKE MIN!!! ;) Sølvi mistet "Elvis-pungen" sin. Heldigvis inneholdt den ikke mer enn Visakortet og litt småtteri. Kortet fikk vi sperret, kontoen sjekket, og alt er ok.
Jeg har selvfølgelig som alltid hatt flere "panikktilfeller". Hvor er kamera, hvor er billettene, har jeg kortet, hvor er jeg...osv, osv.. Skulle på en utflukt en dag, husker ikke hvor, men ble helt fortvilt da jeg satt i bussen og konstaterte at jeg hadde glemt kamera på hotellet. Hadde jo forsåvidt mobilen, men 12 MP hjelper ikke så mye på innebilder, selv med Xenonblits, og hastigheten og optisk Zoom er jo fraværende. Etter et kvarters tid, fant jeg plutselig fotoapparatet i setet mellom lårene mine! :o
Orienteringssansen min er overhodet ikke-eksisterende. Det vet alle som kjenner meg. Går meg vill overalt. Bare å finne tilbake fra do på båten, eller tilbake fra kakebordet eller lunchbufeen på båten. Da jeg og Sølvi var i bufeèn etter mat en dag, måtte hun "hanke" meg inn to ganger på tilbaketuren, for jeg tok helt feil retning. Må nevnes at der er flere buffeèr i samme restautant, så det er lett å forveksle... Jeg greide etterhvert å finne ut av dekkene, hvilket jeg var på og hva som var ned og opp. Foran og akter var verre. Ble mye løping og prøving. Mye bortkasta tid.
På kjøpesenter MÅ jeg alltid ha noen ilage til å vite hvor vi er. Blir jeg alene, tør jeg ikke gå mer enn til nærmeste butikk på hver side. Blir uansett alltid mye moro ut av det, enten der og da, eller i ettertid! :)
Såfremst jeg ikke blir helt "lost"...... :(
Fløy til Shiphol, videre til Gardermoen og til Evenes, til Sortland med den Kvite Bussen, og en times kjøring til. Hjemme i halv ellevetida.
På Gardermoen hadde vi flere timers venting. Skulle ha oss mat, og Sølvi gikk og spurte etter menyen. På ENGELSK! Tenk at vi er på hjemtur akkurat når vi begynner bli akklimatisert!! ;)
Og jeg har visst fremdeles Amerikansk tid i kroppen...kl er 0534 norsk tid...bør vel legge meg... jobb om bare et døgns tid....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar