Avreise mot Fort Worth på morgenkvisten. 3 timer kjøring + pause. Så havnet vi på feil hotell... Kjekt med gps, hvis man husker på at det finnes fler enn bare ett Hyatt-hotell i Fort Worth! :) Sjåføren, Mark, skyldte på Amund... Det ble 20 min kjøring til. Men da var også alle rommene klare da vi kom fram (sist måtte æ å gubben vente i en halvtimes tid iallfall før vi fikk rommet). Igår ble det jo også feil pga GPSen. Da vi skulle og spise middag og danse.. Men da var det veien som var lagt om, eller no sånt. Amund som kjørte i forveien havnet også feil først.. Var ikke så lett å snu med bussen der.., men vi har jo suupersjåfør også!!
Som vanlig var Ledergjengen på plass og hadde ordnet alt før vi kom. Thomas møtte bussen vår, med romnøkler til alle. Innsjekking Ekspress! Og supert hotellrom her og! Digert! Hjørnesofa med bord, digert flat-tv, kunne gjerne bodd her noen dager til.
Kl 15 kjørte vi til Stockyards. Et område som inneholder masse!! Området er et tidligere kvegmarked. Spiste samlet middag på Billy Bobs Texas. Deretter litt rusling i den lille gata med noen få butikker (men fant meg kjole/tunika til Capteins Dinner på båten), så var det Rodeo kl 20.
Rodeoen starta på Amerikansk vis. Amerikanerne fornekter seg ikke. Først ei lang bønn på ekte amerikansk vis, om å ta vare på de som kjemper for USA og de som rir rodeoen, pluss, pluss, pluss, amen.. Så nasjonalsangen for Texas og så USAs nasjonalsang. Jaja. SÅ startet programmet...
Moro å se "in real", men Bullriding er vel ikke det jeg synes er mest interessant eller moro. Men som med opera, så blir det litt annet på "ordentlig" (har jeg hørt!). Gøy å ha fått det med seg. Syntes det ble litt langtekkelig (for mye prat, men de trengte vel tiden til å gjøre seg klar) til tider, men kunne vel også ha litt med at vi var ganske trøtte, å gjøre... ;)
Moro da de fikk alle ungene fra 7 -12 år ut på golvet, og så slapp ut en kalv som de skulle jage tilbake ut inngangen. Hele ungeflokken etter kalven, og så prøvde de å avskjære den hver gang den endret retning fra der den skulle ut.
Senere ble det de under sju, som fikk en sau de skulle jage ut. Moro for ungene og publikum, kanskje ikke så moro for dyrene.
De helt unge Cowboyene imponerte også. Ikke bare på bullriding, men også når de skulle fange oksekalver med lasso. En hev lassoen over hornene, og en annen rundt bakføttene. Kalven ble stoppet uten at de slet hode og føtter av den. Ganske effektivt.
De viste også hvordan en mann alene fanget kalven med lasso, hoppet av hesten og bort til kalven, og "surret" føttene på den, så den ikke kom no vei.
Okseridninga gikk ut på å holde seg på oksen i 8 sek, og det greide noen, andre ikke. Men alle ramlet av tilslutt, og iblant så det litt skummelt ut. Noen haltet og en annen hadde bandasje om arma, så det blir nok en og annen skade ja. Men alle drømmer vel om rikdom og berømmelse ikke minst, akkurat som alle fotballspirene!
Etterpå var det tilbake til Billy Bobs Texas. Josh Turner hadde konsert. Vi hadde billigste billetter som ikke gav adgang til der selve konserten var, men bygningen er et virvar av ganger, gjerder, trapper, rom, kriker og kroker, og de viste på TV-skjermer stort sett overalt hele konserten. Der vi stod først så vi tre skjermer samtidig, men etterhvert ble det helt sild i tønne, så vi gikk på en kafe i bygningen og fikk sitte litt. Var spiseplikt, så etter litt mat på enkelte, så fortrakk vi videre.
Utrolig hvor mange av "damene" som hadde boots. Ja, gutter og, men jentene gikk i boots til skjørt, kjole, bukser og mange i shorts! :) Tror ikke det var mange "innfødte" Texanere uten boots!
Tilbake til da vi spiste middag på Riverwalk i San Antonio.. Kom jo sånne musikere bort til bordet og ville spille for oss. Ville vite hvilken sang vi ville høre. Kan du "Rompa mi" kom det kontant fra Ove! Akkurat som en dag tidligere da ei servitrise ville vite hvor han kom fra. I'm Greek, kom svaret... Og han ser alltid like alvorlig å seriøs ut. Å vi andre brøler av latter.
Ja, Elisabeth, som er bussansvarlig på Buss 1 (oss, vi er 2 busser), fikk en kommentar fra sjåføren forleden på latteren han hørte. Ja, hun er ei venninne av meg, svarte hun. Han syntes visst synd på henne... ;) Dagen etter da jeg satt rett bak ham, fortalte hun ham at det var meg... Ble en latter til, på oss alle tre ;) Han er forresten en likendes kar, kan spøke han og. Og han har oppfattet vår shoppetilbøyelighet.. Så alle kjøpesenter vi kjører forbi blir kommentert. I tillegg kjører han godt og fint. Ikke i rykk og napp som hun som kjørte oss hjem i natt. Tror hun var litt opphengt i pumpebremsing. Mareno sier man aldri skal kritisere en kvinnelig sjåfør, men det er jo helt ok hvis det er berettiget, mener nå jeg! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar