15. mars. Dag 2. Fredag.

Opp kl 08. Etter ei litt kald natt. Lå jo i bare laknene. Fant heldigvis pledd i skapet, så neste natt er berga. Så frokost i en KALD frokostsal i 23. etg.. Vi var jo kledd for sommer nå! Opp i 25. for å se bassenget og utsikten.. Heisen gikk til 23, de siste to etasjene var det kun trapper. God trim. Fant solsenger, så jeg og Sølvi skulle ned å hente sakene vi trengte, mens mennene holdt av sengene. 

Kom ned. Så virket ikke nøkkelkortet mitt. Niks nei. Ikke f...! Hadde antakelig fått det avmagnetisert da jeg hadde det liggende ilage mbilen.. Ok, opp igjen. Da jeg kom ut av heisen fant jeg ikke trappa! Ikke ene veien, ikke andre veien. Var høvelig forvirret da jeg endelig oppdaget at heisen hadde stoppet i 15. etg, ikke 23 som jeg trodde. Ok, vente på heis igjen. Den ytterst til høyre denne gang. Heisen gikk to etg opp, åpnet og lukket dørene (det viste segt at den fremdeles stod i 15., hadde ikke rørt seg, bare displayet som viste at den "gikk"), ned igjen 2 etg (samme saken), og opp og att med dørene, gjentok det hele en gang til, før den omsider gikk opp til 23. Jeg var jo redd at Sølvi skulle ha kommet opp før meg, og lure på hvor jeg var blitt av.

Ble en ganske overskyet dag ved bassenget, litt kjølig når skyene var på det mørkeste. Men ingen fare, Mareno bedyret ovenfor Sølvi at "han blir å skin han a!"

Ikke så verst, altså! Noen som ser helikopteret?

Mareno er jo god med sånne verandadører (jmf da han låste seg ute på verandan i Argeuniguin for mange år siden), denne gangen greide han å låse den slik at vi måtte ha hjelp fra resepsjonen for å låse opp igjen... Iallfall var vi begge på innsiden denne gangen :)

Gikk til strandpromenaden for en liten lunch. Kelneren benevnte Mareno som Mick Jagger. Ja, den har vi jo hørt noen ganger før. Hele tiden da vi bodde i ALmyrida på Kreta kalte bartenderen der ham for Mick Jagger. 

 

Rusla litt langs strandpromenaden for å gjøre oss kjent. Bortestt fra hotellet vårt er der ei bygning til som vises godt fra stranda. Den til venstre. Selv om det kan se ut som den er like høy som hotellet vårt (den runde bygningen til høyre i bildet) så er den ikke det. Mareno mente øverste delen ble bygd den dagen det var austavind. Mens Ove mente det måtte være bygd den morran etter julebordet! :) Var nok et forretningsbygg dette, det var ikke noe hotell iallfall.

Hotellet vårt til høyre i bildet, den runde bygningen

Så var det et par karer som satt og spilte, ikke så verst musikk. Mareno ville danse.. For èn gang skyld ville ikke jeg. Hadde slippersan på føttene, asfalt, og det var midt foran alle folka. Så nei. Men da vi var kommet noen meter bort (hvor ikke så mange fulgte med), tenkte jeg at vi kunne jo prøve... Gud, kor spontan du e, sa Mareno. Bruker nå være andre veien da..

Så tur til Katalinparken som ligger rett ved hotellet, og tilslutt en sjekk innom kjøpesenteret El muelle, som og ligger rett ved hotellet. Vi bor jo midt i smørøyet. Tilogmed jeg kan finne "lett" tilbake til hotellet, det er jo så høyt at det er hølvelig lett å få øye på. 

Tilbake og dusje, middag (treretters) på hotellet. Ok, men ikke så mye mer. 

Internett kunne vi få på rommene mot betaling, men vi tok heller ei kveldsøkt på "nett(brett)møte" i resepsjonen hver kveld. Der var gratis wi-fi, og kjekkere å møtes der enn å sitte på hvert vårt rom før leggetid. Nå var vi bare tre stk med nettbrett da, stakkars Mareno hadde bare mobilen... ;( (men for å ha det sagt  så er det en Sony Experia V) Jeg for min del ble jo "mobbet" av Ove for mitt Samsungbrett... Jeg er allergisk for epler! I dobbelt forstand, hehe! :) ;)

Da vi kom opp og skulle ta kveld, virket ikke nøkkelkortet mitt igjen (Mareno hadde vært og fått nye tidligere), jeg prøvde en og to og tre ganger. Joda, sa Mareno, tok kortet mitt, satte det i låsen, og ÅPNET! Sølvi lo.