Dag 7, mandag 29. August. Eco-busstur

Gangsperre i dag. Rart? ;) Men foten med hevelsen er nokså normal igjen nå, kan ane litt hevelse, men ikke mye. Det verste i dag er å gå NED trapper. Men det er likevel ikke ille, dette er jo bare muskler, og det går seg til når jeg har beveget meg litt.. Selv om det kommer igjen så fort jeg har sittet i ro litt, da er det som ei 90 års gammel kjerring som reiser seg! ;) Mareno har mye moro med å herme mine bevegelser... ;) 


Var vel på tide å sjekke ut shoppingsenteret rett bak hotellet. Et av de større i egnen. I dag våknet vi til sol, har vært mye skyer de siste dagene. Brukte formiddagen der, uten å bruke for mye penger, bare rekognoserte(!), så spiste vi lunch der før Mareno kjøpte ei T-shirt og vi gikk tilbake til hotellet. Så en tur på byen på rekognosering.

"Pianospilling" på Kjøpesenteret. Kaffebar på baksiden av pianoet! :)

Tok Ecobussen en tur, den er helt gratis, man bare gir tegn når den kommer forbi, hopper på, og hopper av der man vil. Vi tenkte ta runden (skal gå to forskjellige runder, og man kan hoppe over fra ene til den andre ett eller annet sted), den ene iallfall, men plutselig langt oppi høyden sa sjåføren at det var ”the End”!!! Klokka var da halv fem… mulig det var siste tur. Ikke vet vi, hadde vel sjekket et eller annet for dårlig før vi dro.. Vi ble iallfall satt av, og gikk en runde i området.. Det begynte regne litt, så vi tok en stopp i en bar (haha). Da det gav seg, gikk vi ei gate ned, og ventet på den vanlige bussen og tok den tilbake til sentrum. Litt mer gåing, innom noen butikker..

….Bla Benetton… som hadde et utall drittkule kofferter! Tror jeg har litt koffertdilla… Jeg ble iallfall fasinert! Den der og der…og der, den farga var kul, den kofferten var enda kulere! Koffertene var plassert hist og pist mellom klær og hyller og vesker og div. Der borte er enda flere sa Mareno. Jeg hørte han sa det, men var for opptatt med klær akkurat da. Jeg gikk litt videre, oppdaget så at der var ei åpning inn til enda et rom med flere kofferter! Var på tur inn der da jeg i siste liten oppdaget at jeg bokstavelig talt møtte meg selv i døra!! Atter en gang. Skal ikke rippe opp i div tidligere episoder, som de to på Gran Kanaria, og div i Norge… har iallfall unngått hjerneblødning så langt.. Gikk bra i dag og, men følte meg litt dum da jeg skjønte, - først at det var et speil, - og så at det var akkurat dèt Mareno prøvde å legge opp til med kommentaren sin litt tidligere. Han hadde selvfølgelig fulgt ekstra godt med på hvor jeg beveget meg… så fikk med seg episoden.  Han minte meg om Ove som gikk bak reolene i Stavanger og kikket og lo av alle som snublet i skiltet han hadde plassert ut. Nå lo vi begge etter hvert så tårene rant!

Jaja. Tilbake til hotellet. 24 grader kl 1830 (ikke så mange temperaturmål å se i byen).  Der ventet det fax fra Anniken hos Solia som skrev at betalinga for katamaranturen vi var på på torsdag, ikke var gått gjennom. Ved nærmere ettertanke skjønte jeg at feilen nok lå i den tresifra sikkerhetskoden på kredittkortet til Mareno, det var nesten ikke mulig å se hva mellomste tallet var, men Mareno mente det var fem, så ho hadde skrevet det. Selvfølgelig var tallet SEKS! Jeg syntes det så ut som seks, men gav meg, da han sa så sikkert at det var fem. Trodde han visste det. Med å bruke supermakro på fotoapparatet nå, fikk jeg konstatert at det var 6. Ikke vår skyld at de ikke er online, og hun tydet også kortet og var enig i at det så ut som der stod 5! Vel, må vel gå an å få rettet opp den uka som er igjen.

Skifte, ut og spise. Rett ved hotellet. Gikk ovenfor parken i dag. Ok mat, ok priser, pannekake med stekte epler og is til dessert (Mareno Irish Coffie), Ikke mange meterne tilbake til hotellet, men vi fikk oss en stopp i parken (rett over veien fra der vi spiste), og fikk med oss noe Litauisk folkedans. Så var det for så vidt kveld!

Disse Bergenserene… En mann med bromlestemme. Høyttaler. Kona hadde nok mange mandager mente Mareno. De var alltid til frokost når vi var. Ilage et par fra Nordland de nok hadde truffet her. Nordlandsparet reiser hjem i morgen. Jeg hadde registrert at gubben var på altanen rett under oss. Men i kveld mente Mareno at kona var på balkongen ved siden av… Hmmm… Ok vi fant ut at kanskje de to damene var på ene rommet og gubbene på det andre.. Etter hvert registrerte vi at det kun var de to… jaja, Om de er et par eller ikke vites ikke… Mareno mente at det kanskje var en ide for han og.. - med to rom.. Da blir det ikke no på dæ…repliserte jeg (uten å tenke) E du sikker på det? var svaret ;)

Så mista jeg den bittelille penna mi, som var den eneste som var lita nok til min mini veske! Kom etter hvert på at sist jeg hadde og brukte den var ved dataen på hotellet. Forklarte for Mareno at jeg skrev ned en adresse og så jobba jeg videre med maskinen, hadde ant glemt penna da jeg var ferdig. “Jobba”, sier Mareno og spenner musklene! Jaja...

Kveld nu..